Muligheter og utfordringer



Like dokumenter
Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Østre Agder Verktøykasse

Tjeldsund kommune - kommunereformen

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Velkommen. til folkemøte. Midt i opplevelsen

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Attraktiv hovedstad i Nord

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Agenda møte

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Gruppeoppgave 5 dag 2

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar Petter Schou, ordfører i Spydeberg

STYRINGSGRUPPEMØTE

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Folkemøte i Lardal Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Velkommen. til folkemøte.

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Ørland kommune Arkiv: /2568

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Nytt inntektssystem for kommunene

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Kommunereformen. Kommunestyret

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Kommunereformprosessen Innherred

Kriterier for god kommunestruktur

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Prosjektplan for kommunereformen

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereformen i Andøy

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Kommunereform utvikling av Oppland

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Folkemøte på Nøtterøy Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereformen Veien videre etter 1.februar

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Folkemøte kommunereform

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunesammenslåing og grensejusteringer. Anja Hjelseth, Jevnaker

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Kommunereform - Status

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hvorfor 4 folkemøter?

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

Kriterier for god kommunestruktur

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Skal vi slå oss sammen?

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Transkript:

Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1

: Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger Erfaringer fra andre kommuner Intensjonsavtaler Hvordan lede arbeidet vedr. kommune-reformen slik at Tjeldsunds aktiva synliggjøres og ivaretas når det gjelder kommunens verdier (Internt og eksternt) Sikre levende folkestyre i ulike deler av kommunen - lokaldemokrati Gjennomføring av en god prosess for de ansatte ved innfasing i en ny kommune Samlet vurdering av fremtidig kommunestruktur 2

Hvorfor kommunesammenslåing? Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Sikre større og bedre fagmiljø Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Innsparingspotensial 3

Demografisk utvikling Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på 15-20 000 innbyggere Tjeldsund kommune har lenge slitt med nedgang i befolkningen, samt en stadig eldre befolkning > 1 280 innbyggere i Tjeldsund Det samme gjelder for ETS > 5 653 innbyggere vil ETS kunne ha 4

Befolkningsutvikling 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0

Andel i yrkesaktiv alder I forhold til bærekraft er det interessant å se andelen innbyggere i yrkesaktiv alder i forhold til innbyggere som er mer enn 67 år 2015 2020 2040 Tjeldsund 2,3 2,0 1,3 ETS 2,7 2,4 2,0 Harstad m.fl. 3,5 3,1 2,4 6

2,5 2 Aldersbæreevne Aldersgruppe 20-66 Aldersgruppe 67+ 1,5 1 0,5 0

2040 Tjeldsund kommune Befolkningsutvikling 0-19 år 20-66 år 67-80 år 81- år 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Befolkningsutvikling En stadig eldre befolkning er en av de største utfordringene både for Tjeldsund og ETS. Å snu denne trenden vil kreve betydelig innsats både for å tilrettelegge for bosetting og utvikling av flere arbeidsplasser, og også lokalisering av videregående skole 9

Økonomi - inntektssystemet For å stimulere til frivillig kommunesammenslåinger, er det innført et inndelingstilskudd. Skal kompensere for bortfall av basistilskudd, nedgang i regionalpolitiske tilskudd og småkommunetillegget. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Ufrivillig liten kommune: Gjennom strukturkriteriet, som sier noe om reiseavstander for å nå 5 000 innbyggere, innføres det et gradert basistillegg som kompensasjon for smådriftsulemper på ca 13,2 mill. Tjeldsund er en ufrivillig liten kommune Frivillige små kommuner kan miste opp til 20% av inntektsgrunnlaget sitt dersom de ikke slår seg sammen. 10

Økonomi På lang sikt vil det bli en fremtidig økonomisk reduksjon for kommunene, som må tas inn gjennom reduserte kostnader/økte inntekter, og at tilskudd vil bli gjort mer avhengig av folketall, og ikke tildeling til den enkelte kommune. Dersom en kommune velger å stå alene, velger en samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen 11

Eiendomsskatt En ny, sammenslått kommune må ha felles gebyrnivå, også felles eiendomsskatt Både Harstad m.fl.-alt. og ETS-alt. må regne med eiendomsskatt Også Tjeldsund som egen kommune vil nok måtte utnytte sitt inntektspotensial og innføre eiendomsskatt 12

Økonomi Tjeldsund kommune har i dag ikke spesielt god økonomi Dersom dagens økonomi fremskrives, vil en mest sannsynlig være tvunget til omfattende strukturendringer og endringer i tjenestetilbudet. (Eks. nedleggelse av skoler, barnehager, helsetilbud) Tjeldsund kommunes utfordring er liten kapasitet på nærings- og samfunnsutvikling. Kommunen er heller ikke i stand til å etterleve statlige krav til planverk og styringssystemer. Om utviklingsaspektet skal opp på et ønsket nivå, må adm. kapasitet økes på bekostning av innsats på kommunale tjenester. 13

Reduksjon ved opphør av inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet forutsettes å komme i 20 år med nedtrapping de siste 5 årene: Inndelingstilskudd Folketall Nedtrekk pr. innb. ETS 38 105 000 5 653 6 741 Harstad m.fl. 102 485 000 36 975 2 772 Tjeldsund komm. 12 701 666 1 280 0 Engangsstøtte (Engangspenger) Pr. innb. ETS 35 000 000 6 191 Harstad m.fl. 80 000 000 2 164 Tjeldsund komm. 0 0 14

Ekspertutvalgets kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunns-utviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet 15

Nye oppgaver for kommunene 30 nye oppgaver til kommunene: Innen velferd: Tannhelse, rehabilitering, hjelpemidler, boligtilskudd, statlig barnevern, familievern, finansieringsansvar pasienttransport Innen lokal utvikling: utmarksforvaltning, nærings- og samfunnsutvikling, motorferdsel i utmark, vannscooter, ulike tilskudd til beiteområder, skogbruk, jordbruk, kulturlandskap mm. Andre oppgaver: Vigselsrett, sivile politioppgaver, svømmeanlegg Fortsatt behov for interkommunale løsninger ved fortsatt egen kommune eller ETS-alt. 16

Erfaringer fra andre kommuner Innbyggerundersøkelser viser at folk ønsker å informeres og involveres i beslutningsprosessen Ønsker info. om konsekvenser Få svar på om det er ønskelig at Tjeldsund kommune skal bestå som egen kommune, selv om konsekvensen kan være et redusert tjenestetilbud Innbyggerne generelt er like positive som negative i synet på kommunereformen 17

Erfaringer fra andre kommuner Innbyggerne er i dag stort sett fornøyde med kommunale tjenester Innbyggerne mener at ved større kommuner så blir følgende bedre: Kostnadseffektiv kommunal drift Nærings- og samfunnsutviklingen Kompetanse i kommunale fagmiljøer Tilbud innen kultur, idrett og fritid Forventninger om dårligere forhold for lokaldemokrati og livskraftige lokalsamfunn Har dette som fokusområde 18

Erfaringer fra andre kommuner Sammenslåing av Bodø og Skjerstad (2005): - Informasjons-arbeidet var for dårlig - Prosessen led under overbelastning av nøkkelpersoner - Garantier for at ingen skulle sies opp - Bodø kommune viste raushet Sammenslåingen har totalt bidratt til positive utviklingstiltak som Skjerstad ikke ville ha maktet alene 19

Erfaringer fra andre kommuner Sammenslåing mellom kommuner berører i større grad forholdene for innbyggerne i små kommuner, enn i større Adm. og ledelsesoppg. som blir sentralisert. Skoler, barnehager og sykehjem har samme lokalisering som tidligere Mindre felles identitet i kommuner. Folks identitet er ofte sterkere knyttet til bygdene Kommunevalget er blir mer et partivalg framfor et personvalg Lettere å rekruttere fagfolk 20

Intensjonsavtaler Styrke politisk deltagelse Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass Videreføre det beste i kommunene Ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen Utvikle samferdselstilbudet Ingen oppsigelser Opprettholde desentralisert tilgjengelighet på tjenestetilbudet barnehager, skoler, sykehjem, servicetorg (sosiale tjenester, NAV, Tekn.) Ha med folkehelseperspektivet Navn på ny-kommunen og kommunevåpen 21

Lokaldemokrati I dag: omfattende interkommunalt samarbeid som kan gi redusert politisk styring og kontroll + mye detaljstyring fra staten Over 75 % av befolkningen bor i de 100 største kommunene (over 11 000 innbyggere) Også her er det et godt lokaldemokrati og engasjement 22

Lokaldemokrati Bør opprette lokal/bygde-utvalg for å ivareta utkantene i kommunen Lage en lokalpolitisk organisering det er bred støtte om og arbeide med å skape en felles lokalpolitisk kultur I Finland viser det seg etter kommunesammenslåingen så ble det større konkurranse mellom kandidatene til lokalpolitiske verv 23

God prosess for de ansatte Trygghet for at det ikke blir noen oppsigelser God kommunikasjon, åpenhet og informasjon Fagforeninger og tillitsvalgte involvert Bruke lærdom fra fusjonsprosesser av virksomheter (private/off.) Trygghet for at det gode kommunale velferdstilbudet blir bevart i kommunen slik en fortsatt kan ha arbeidsplasser og et trygt oppvekstmiljø i Tjeldsund 24

God prosess for de ansatte Viktig at alle ansatte er med i prosessen Ha med seg entreprenøriell tenkning: Lete etter muligheter Gripe ideer Få med seg det som er viktig for Tjeldsund kommune inn i forhandlinger, møter og intensjonsplaner Informere innbyggere og alle ansatte Iverksette og gjennomføre 25

Oppsummering av de ulike alternativene: Kriterium: Vurdering Tjeldsund Vurdering ETS Vurdering Harstad m.fl. 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 26

Konklusjon vedr. 0-alt. Betydelige utfordringer i forhold til demografi, økonomi, kapasitet og kompetanse Tjeldsund kommune kan i realiteten havne i en situasjon der man ikke lengre vil være i stand til å opprettholde en forsvarlig drift som selvstendig kommune. Både Tjeldsund og ETS vil ha utfordringer med hensyn til å imøtekomme de fremtidige kravene til en generalist-kommune Pga. svak økonomi er det utfordrende å oppfylle lovpålagte minimumskrav til tjenesteproduksjon. 27

Konklusjon vedr. 0-alt. Dersom Tjeldsund kommune fortsetter som egen kommune, vil ikke dette samsvare med målene i kommunereformen på områder som: større fagmiljø og bredde i kompetanse reduksjon av omfanget av interkommunalt samarbeid overføring av flere oppgaver til kommunene for å styrke lokaldemokratiet funksjonelle samfunnsutviklingsoppgaver robust kommune 28

29

TAKK FOR OPPMERK- SOMHETEN! SPØRSMÅL??? 30