01.10.2009. Malvik Kommune. Pia Skog rådgiver Ester Sandtrø rektor Ingrid Nord Krogstad - rektor. Lærende skole/skolelederkonferanse Bergen 30.09.



Like dokumenter
VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Virksomhetspla n

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Kompetanse for kvalitet

Strategisk plan for Ellingsrud skole

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Kom i gang med skoleutvikling

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

GLEDEN VED Å MESTRE!

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Vurdering for læring

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

1. studieår vår mellomtrinn

Tveita skole. Strategisk plan 2015

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015

Spredning av VFL i Troms fylkeskommune. Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tonsenhagen skole

INDERØY KOMMUNE KUNNSKAPSLØFTET - FRA ORD TIL HANDLING AKTIVITETER : Sakshaug skole Vennav INDERØY

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Ungdomstrinn i utvikling

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Vurdering for læring i Rennesøy kommune pulje 5

SMIODDEN SKOLE «ALLE KAN» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Plan for prosjektdeltakelse

Forskerspiren i ungdomsskolen

Virksomhetsplan august 2008 juni 2009

Strategisk plan Garnes skule

Helgelandsprosjektene

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Skolebilde for Solvang skole skoleåret

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

Realfagsstrategi Trones skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Fra individuell til organisatorisk læring. Innledning til gruppearbeid Årsmøte Orkdal/Øy-regionen

Mal for vurderingsbidrag

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Trivsel + læring = sant

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Singsaker Skole. Plan mot mobbing

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Skoleledersamling Nea mars Nye valgfag. Malvik kommune

Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Evaluering av egen skole som kristen skole PÅ SKOLEN MED JESUS, ELLER?

»Liv og røre i kragerøskolene»

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

SAUPSTADMODELLEN. TRØNDSK Utdanningspolitisk konferanse

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Ansvarlige internt/eksternt Alle ansatte. Rektor. Barneveiledere (assistenter) Avdelingsledere

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting. Vurdering for læring

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Skolebasert kompetanseutvikling

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Skolebilde skoleåret

Mattelyst Oppdatert sept -13

Transkript:

Malvik Kommune Pia Skog rådgiver Ester Sandtrø rektor Ingrid Nord Krogstad - rektor Lærende skole/skolelederkonferanse Bergen 30.09.2009

Skoleledersamling Bergen kommune 30.09.2009 Hva skal til for å sikre god forankring og gjennomføring av utviklingsprosjekt i skolen? Nasjonale føringer + lokale føringer = Rammer og vilkår Stortingsmeldinger rundskriv veiledere.læreplaner.nou..opplæringslov forskrift osv. Skoleeiers utviklings- og resultatmål Nedfelt i årlig statusrapport etter opplæringsloven 13-10 Skolelederes utviklings- og resultatmål Budsjett, Statusrapport og virksomhetsplan + underliggende planer og dokumenter Ansattes utviklingsmål- og resultatmål Statusrapport og virksomhetsplan + underliggende planer og dokumenter

Skoleledersamling Bergen kommune 30.09.2009 Skoleeiers ansvar i utviklingsprosjekt: Ha god kjennskap til den enkelte skoles styrke- og forbedringsområde Legge til rette for og inspirere til utvikling i tråd med lovpålagte og vedtatte satsingsområder - eks. Fra ord til handling Berede grunnen for godt samarbeidsmiljø m ulike kompetansemiljø Ha realistiske forventninger et prosjekt er ikke løsningen, men kan sette i gang prosesser som fører til uvikling! Prioritere, motivere, etterspørre og følge opp. Positivt press Distribuert lederskap Gulrot skolers spesialkompetanse

Skoleledersamling Bergen kommune 30.09.2009 Kvalitetsvurderingssystem Nettbasert Statusrapport Nettbasert Skoleeierprisen Nettbasert www.malvik.kommune.no

Skoleledersamling Bergen kommune 30.09.2009 Ufravikelig suksessfaktor: Utviklingsarbeid må være godt forankret fra skoleeier- til elevnivå! Unngå topptunge prosjekter med ovenfra og ned - holdning

Vikhammer ungdomsskole 326 elever 34 lærere, 5 assistenter Klasseromskole Ledelse: rektor og 3 inspektører Teamorganisert på trinn Felles samarbeidstid: 3,5 t/uke Partnerskap med Program for Lærerutdanning NTNU

Vikhammer ungdomsskole 2006 MUN 2004-2006 (Matematikkutvikling i Nettverk) Kunnskapsløftet Malvik-prosjektet Gjennom å arbeide med egen oppgavekultur skal Vikhammer ungdomsskole øke elevenes læringsutbytte. Undervisningen skal tilpasses den enkelte elev gjennom utvikling av en oppgavekultur preget av elevaktive, undersøkende og utforskende oppgaver. Glansbilder i fagene Eksempel: *Bevisstgjøre lærere og elever på ulike læringsstiler og læringsstrategier som gir best læringsutbytte for hver enkelt (samfunnsfag, norsk, KRL) *Strukturere emnene i faget slik at elevene får jobbe på sitt eget nivå, og oppleve mestring. (matematikk)

Hvis man i sannhet skal lykkes i å hjelpe et annet menneske, må man først og fremst finne han der han er og begynne der. Hvis vi skal kunne hjelpe en annen må vi først og fremst forstå det den andre forstår. 01.10.2009

Resultat Utviklingsarbeid Initiering Implementering Blitt en naturlig del av org. Tid 1,5 år 3 år 5 år

Vikhammer ungdomsskole 2007 Laget framtidsbilder i personalet *Vikhammer ungdomsskole for 10 år siden *Vikhammer ungdomsskole om 10 år Engelskseksjon og norskseksjon fikk veiledere fra HIST Matematikkseksjon fikk veiledning fra Matematikksenteret Samfunnsfagseksjon noe veiledning fra NTNU

Oppmerksomhetsstadier (Tore Skansen IMTEK- fritt etter Gene Hall) Hvordan forholder lærere seg til noe som er nytt? Stadium 0: Uforbindtlighet (liten interesse) Stadium 1: Oppmerksomhet (ønsker å lære mer om) Stadium 2: Personlig (hvordan vil dette virke inn på min arb.sit, tidsbruk o.l) Stadium 3: Gjennomføring (effektivitet, organisering, ledelse, tidsbruk) Stadium 4: Konsekvens (for elevene, relevans, evaluering, behov for endringer) Stadium 5: Samarbeid (opptatt av å få til samarbeid med andre lærere) Stadium 6: Refokusering (mer avslappet, oppmerksom på svakheter, kommer med forslag til endringer, vil gjerne fortsette)

Seks tenkehatter Følelser, magefølelse Fakta Fordeler, det positive Svakheter, ulemper Nye ideer og forslag Tydeliggjøre oppgaven

Metode og læringsstrategi som styrker kritisk tenking og refleksjon Bruk ulike kombinasjoner av hatter etter behov. Eks: Forbedre et forslag som er kommet:

Vikhammer ungdomsskole 2008 Ny virksomhetsplan Fanesaker Målsettinger for elevene, ansatte og foresatte Styringsdialog Fagseksjonene holder fast på målsettinger fra 2006, med justeringer av tiltak. Utfordring og mestring for alle En åpen og samhandlende skole Sunn og trygg skolehverdag

Se muligheter der de finnes Ja til Kursdag brukes til å produsere konkretiserings- materiell Tonje og Ragnhild på temamøte for foreldre

Ja til Forskerspiren Ja til forsøk med nivådeling i naturfag på 10.trinn med veiledning av Bård Knudsen, (doktorgradsstudium med fokus på spesielt begavede elever). Våren 2009: Nivådelt undervisning i 10 uker i naturfag og matematikk på 10. trinn. Skoleovertakelse PLU = personalseminar

Høst 2009 og hva med 2010? Nivådeling i matematikk på 10. trinn hele året Kurs i engelsk og norsk Flere praktiske tilbud for elever som trenger det Hvordan utnytte Blanke Ark- effekten? Nye lærere er kommet noen kulturbærere har sluttet. Skolevandring rektor og inspektør Styringsdialog Virksomhetsplan: Hva gjør vi i 2010?

Hva betyr skoleledelsen? Lærerne sier: Må ha oversikt og være i forkant, lojal og etterrettelig, kommunisere godt, gi støtte i vanskelige elevsaker, trekke i tråder og styre, legge føringer, bestemme, være pådriver for fornyelse, ta tak i saker og følge opp Om kompetanseheving: vi har mye å lære av hverandre, må reflektere mer, hele fagseksjoner på kurs, må snakke mer om elevsyn/ grunnverdier

Resultat Utviklingsarbeid Initiering Implementering Blitt en naturlig del av org. Tid 1,5 år 3 år 5 år

Saksvik skole i Malvik kommune Barneskole med 362 elever 30 lærere og 18 assistenter Administrasjon: rektor 100%, inspektør 25%+20%, inspektør 25%, skolesekretær 75% Lærere inndelt i to team: 1. 4.trinn og 5. 7.trinn med hver sin inspektør Fellestid hver tirsdag fra kl.13.00 16.00 Trinntid til planlegging 1.5 time pr uke

Virksomhetsplan Felles mal for hele kommunen med et forståelig språk Felles møte med ansatte og klassekontakter - Dette ønsker Saksvik skole å være kjent for Fanesaker lages av ansatte her må utviklingsprosjekt være med. Hvert trinn lager sin virksomhetsplan som foreldrene får. Her brytes fanesakene ned dette vil vi jobbe med. Ingen prosjekt blir startet uten at de er med i Virksomhetsplanen.

Hvordan motivere for utvikling Planlegging i ledelsen Så et lite frø Leie inn lærere fra andre skoler i fellestid som forteller hva de gjør Her leter jeg på hjemmesider og lignende. Noen i personalet blir tent og tar tak i dette, Prøver ut på eget trinn Disponering av personalet - kollegaveiledning Viktig at det også tenkes på assistenter når prosjekt planlegges

Gi en gulrot Kompetanseheving Studietur på trinn, team Personalseminar viktig at flere lærer er sammen Sosialt

Bruk av fellestid (hver tirsdag fra 13.00 16.00): fast møteplan for halvåret hvor tid til prosjekt legges inn Bruk av trinn/teamtid: Møteplan Øke kompetanse på at en selv får ut å fortelle hva en gjør skolebesøk, konferanser

Rektor Gi ressurser kompetansemidler tid Rektor må engasjere seg i planleggingen stille spørsmål gi tilbakemeldinger Skolen må ikke delta i for mange prosjekt ikke så mange baller i lufta Gå ut i foreldregruppa og legge føringer slik gjør vi det på vår skole

Prosjektleder Prosjektleder plukkes ut Avsett tid til prosjektleder Det må lages arbeidsbeskrivelse Forventninger må avklares Viktig at det ikke blir prosjektleders prosjekt

"Felles løft - felles retning - økt læringsutbytte" Hver skole fikk velge sitt tema Saksvik skole valgte matematikk To team: 1. 4.trinn, 5. 7.trinn En prosjektansvarlig + inspektør på hvert team og rektor Felles møter i gruppa Disponering av personalet: Observerer hverandres undervisning Viktig at ledelsen går inn og observerer og gir tilbakemeldinger

DELMÅL Utvikle elevenes matematiske språk, benytte en praktisk tilnærming til lærestoffet, og stimulere elevenes energi i egen læreprosess ved å gi åpne oppgaver. Gi foreldre info og medansvar i barnas opplæring i matematikk. Videreutvikle Saksvik skole som en lærende organisasjon. Videreutvikle samarbeidet med HiST og etablere et system for kunnskapsdeling, både internt og eksternt.

Utvikle elevenes matematiske språk, stimulere elevenes energi i egen læreprosess ved å gi åpne oppgaver, og benytte en praktisk tilnærming til lærestoffet "Felles løft - felles retning - økt læringsutbytte" Arbeid med/utvikle/organisere konkretiseringsmateriell Utarbeide åpne oppgaver Elevmedvirkning Uteskole som læringsarena Samarbeidsoppgaver språk utvikling Tilpasset undervisning

Eksterne kompetansemiljø Saksvik er praksisskole for HiST Kompetanse fra Høgskolen Matematikklærer som hospiterte hos oss I matematikkprosjektet ble vi fulgt opp jevnlig Noen å diskutere fag med Deltok og var med på planlegging av undervisningsopplegg Filmet undervisning, dette ble diskutert på team i fellestid

Slik jobbet vi: Valgte felles tema i teamet Utarbeidet en konkret plan Lærerne planla undervisningen på trinn Gjennomførte oppgavene Diskuterte i ettertid på trinn Hva fungerte hva fungerte ikke Jobbet i fellestid: viste opptak fra undervisning Undervisningen ble diskutert Hva har vi lært?

PLANLEGGING AV PRAKTISK MATTEPROSJEKT Trinn: Dato: Ansvarlige lærere: Innhold/tema: Mål for elevene: Forutsetninger: Rammefaktorer: Læringsprosess/arbeidsoppgaver: Mål på lærernivå:

VIDEOANALYSE AV UNDERVISNING Video fra undervisning Video fra samtaler om problemløsning. Se video og reflektere i etterkant.

Foreldreinvolvering: Grunnskoleuka Foreldre i matematisk aktivitet.

Hva har vi lært? Læreboka kan ikke styre undervisningen Flere innfallsvinkler Mer bevisstgjøring i forhold til faget matematikk Flere diskusjoner i forhold til faget og undervisningen Stasjonsundervisning Nivådelte grupper Tryggere på hverandre i forhold til undervisningen Mye kollegaveiledning