Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

Like dokumenter
Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Mer øving til kapittel 3

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

... ÅRSPRØVE

2 Tallregning og algebra

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

DELPRØVE 2 (35 poeng)

DEL 1 Uten hjelpemidler

1 Tallregning og algebra

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål

Påbygging kapittel 6 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

1T kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka

... JULEPRØVE 9. trinn...

R1 kapittel 7 Sannsynlighet

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

Eksamen våren 2018 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

Mer øving til kapittel 2

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

Eksamen høsten 2015 Løsninger

3.7 Pythagoras på mange måter

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

S2 kapittel 6 Sannsynlighet

Løsninger til oppgaver i boka

Årsprøve trinn Del 2

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

DEL 1 Uten hjelpemidler

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Oppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Brøkregning og likninger med teskje

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

... JULEPRØVE

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

Mer øving til kapittel 1

DEL 1 Uten hjelpemidler

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 5. Bokmål

Oppgaver i matematikk, 9-åringer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

DEL 1 Uten hjelpemidler

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

Basisoppgaver til 2P kap. 1 Tall og algebra

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

Kapittel 3. Potensregning

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

1P kapittel 3 Funksjoner

Løsningsforslag til ukeoppgaver i INF3110/4110

2 Symboler i matematikken

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

Flere utfordringer til kapittel 1

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

DEL 1 Uten hjelpemidler

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1

R2 - Heldagsprøve våren 2013

MATEMATIKKPRØVE 11. FEBRUAR.

Eksamen høsten 2015 Løsninger

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)

Regn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 =

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Kapittel 2 Mer om tall og tallregning Mer øving

Eksamen høsten 2016 Løsninger

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

Sammendrag kapittel 1 - Aritmetikk og algebra

R1 kapittel 1 Algebra

Kom i gang med Perspektiver Smartbok! Vi veileder deg steg for steg!

Oppgaver i matematikk, 13-åringer

YF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

Innledning. Kategori Regnerekkefølge. 1.2 Bokstavregning og parenteser

Eksamen våren 2016 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål

Juleprøve trinn Del 1. Navn: Del 1 Aschehoug JULEPRØVE trinn. Informasjon for del 1

Transkript:

Kpittel 4 Kombintorikk og snnsynlighet Løsninger til oppgver i bok 4.4 Oppgve 4.2 løst ved multipliksjonsprinsippet: multipliksjon v de ulike vlgmulighetene v forretter, hovedretter og desserter gir uttrykket 3 3 2 = 18. Det er ltså 18 ulike kombinsjoner som kn serveres. Oppgve 4.3 løst ved multipliksjonsprinsippet: multipliksjon v de ulike vlgmulighetene i hvert ledd gir uttrykket 4 3 2 = 24. Menypkken kn ltså settes smmen på 24 ulike måter. 4.6 En ntrekksitusjon er en situsjon der det en vil finne ut v er hvor mnge ulike kombinsjoner som kn settes smmen ved et visst ntll lterntiver i et visst ntll vribler. Grunnen til t situsjonen hr fått nvnet ntrekkssitusjon, er t ntrekk er et eksempel på en slik situsjon: du kn h et visst ntll i hver ktegori v klesplgg, slik som sokker, sko, bukser og gensere. For å finne ut hvor mnge unike ntrekk du kn sette smmen, kn du dermed gnge smmen ntllet v hver ktegori v klesplgg, en metode som klles multipliksjonsprinsippet. Et nnet eksempel på en ntrekkssitusjon kn være spillet stein-sks-ppir. Her er det to «vribler», ltså personer som kn velge. Hver «vribel» hr tre lterntiver, stein, sks og ppir. Det er dermed 3 3 = 9 ulike utfll v spillet. 4.9 Forslg: Ol hr fått gvekort til å kjøpe seg ny dtmskin, printer og en stor skjerm. I butikken er det mye å velge mellom: 37 typer dtmskiner, 5 typer printere og 8 typer skjermer. Hvor mnge ulike kombinsjoner kn Ol sette smmen? Løsning For å finne ntllet kombinsjonsmuligheter kn en gnge smmen ntllet i hver ktegori. Her hr Ol ltså 37 5 8 = 1480 kombinsjoner å velge mellom! 4.11 Om rekkefølgen til resulttet v et kst med to mynter ikke spiller noen rolle, vil det være riktig å si t det er tre muligheter, KK, MM og KM/MK, slik som Cmill påstår. Her ser mn ltså på KM og MK som smme utfll én v hver. Om rekkefølgen til resulttet spiller en rolle, vil det derimot være riktigere å si t det er fire utfll, KK, MM, KM og MK. Her betrktes ltså utfllene KM og MK som forskjellige. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1

4.15 Vlgtre som illustrerer utfll ved kst v to terninger Tbell over utfllene ved kst med to firesidete terninger. Hvit Blå 1 2 3 4 1 1 1 2 1 3 1 4 1 2 1 2 2 2 3 2 4 2 3 1 3 2 3 3 3 4 3 4 1 4 2 4 3 4 4 4 4.23 d 4.27 For å finne ut hvor mnge tll vi kn lge v et visst ntll sifre, kn vi multiplisere 1 2 3 n, når n representerer ntllet sifre. Forslg til bordpln i Inges konfirmsjon 4.28 Tbell over utfllene ved trekk v to kort fr en kortstokk Trekk 2 Trekk 1 Ruter Hjerter Spr Kløver Ruter R R H R S R K R Hjerter R H H H S H K H Spr R S H S S S K S Kløver R K H K S K K K H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 2

Tbell over utfllene ved trekk v tre kort fr en kortstokk. Den øverste linj representerer de 16 ulike utfllene en står igjen med etter trekk v de to første kortene. Som vi ser fins det 4 16 = 4 3 = 64 ulike symbolkombinsjoner v tre spillkort. RR RH RS RK HR HH HS HK SR SH SS SK KR KH KS KK Ruter RRR RHR RSR RKR HRR HHR HSR HKR SRR SHR SSR SKR KRR KHR KSR KKR Hjerter RRH RHH RSH RKH HRH HHH HSH HKH SRH SHH SSH SKH KRH KHH KSH KKH Spr RRS RHS RSS RKS HRS HHS HSS HKS SRS SHS SSS SKS KRS KHS KSS KKS Kløver RRK RHK RSK RKK HRK HHK HSK HKK SRK SHK SSK SKK KRK KHK KSK KKK c Du kster to terninger, en blå og en rød. Den blå terningen hr seks sider, mens den røde kun hr fire. Vis de ulike kombinsjonene i en tbell, og finn ut hvor mnge kombinsjoner som smmenlgt blir 7. Løsning Tbell som illustrerer utfllsrommet når en rød, fire-sidet terning og en blå, seks-sidet terning kstes. Som vi ser gir 4 kombinsjoner 7 når de legges smmen. Blå Rød 1 2 3 4 1 1 + 1 = 2 2 + 1 = 3 3 + 1 = 4 4 + 1 = 5 2 1 + 2 = 3 2 + 2 = 4 3 + 2 = 5 4 + 2 = 6 3 1 + 3 = 4 2 + 3 = 5 3 + 3 = 6 4 + 3 = 7 4 1 + 4 = 5 2 + 4 = 6 3 + 4 = 7 4 + 4 = 8 5 1 + 5 = 6 2 + 5 = 7 3 + 5 = 8 4 + 5 = 9 6 1 + 6 = 7 2 + 6 = 8 3 + 6 = 9 4 + 6 = 10 4.34 Det viser seg t snnsynligheten er størst for t spilleren som vlgte oddetll vinner. For hvert trekk er snnsynligheten 2 3 for t summen v tllene blir et oddetll, men snnsynligheten for t summen blir et prtll kun er 1. Dette kn forklres v følgende tbell over utfllsrommet. 3 Trekk 2 Trekk 1 2 3 4 5 2 X 3 + 2 = 5 4 + 2 = 6 5 + 2 = 7 3 2 + 3 = 5 X 4 + 3 = 7 5 + 3 = 8 4 2 + 4 = 6 3 + 4 = 7 X 5 + 4 = 9 5 2 + 5 = 7 3 + 5 = 8 4 + 5 = 9 X Som vi ser i tbellen er ikke mulighetene 2 + 2, 3 + 3 osv. med. Dette skyldes t hvert kort ikke kn trekkes to gnger. 2 v utfllene er dermed oddetll. 3 H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 3

4.35 Snnsynligheten for å vinne (komme frem til osten) og tpe (komme frem til ktten) er like stor, det vil si 1 2 hver. 4.43 En klsse rrngerer et kkelotteri til inntekt for TV-ksjonen. I klssen er det 20 elever som kn bidr med én kke hver. Klssen bestemmer seg for t 5 % v loddene skl være vinnerlodd. Siden 5 % tilsvrer 1, må det være 20 lodd per kke, som betyr t det må være 20 20 lodd 20 kker = 400 lodd. For å gjøre det enkelt bestemmer de seg for t lle tll i 20-gngeren 1 kke (20, 40, 60 osv.) skl være vinnerlodd. Når de lger lodd fr 1 til 400 er det d 20 vinnerlodd, og vinnersjnsen per lodd er 20 = 1 = 5%. 400 20 De bestemmer seg for t hvert lodd skl koste 8 kr. Hver elev bruker 30 kr på ingrediensene til kk, og nettoinntekten for hele klssen kn dermed regnes ut som 400 8 20 30 = 3200 600 = 2600. Til smmen tjener klssen ltså 2600 kr om de følger plnen og får solgt lle loddene. 4.44 Excel-regnerk som simulerer 100 terningkst med én terning. Formelutskrift under. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 4

4.47 Excel-regnerk som simulerer 100 kst v to terninger, summerer tllene i hvert tilfelle og finner ntllet v hver v summene. Til slutt finnes ntllet kst som gir en sum over fire når øynene på terningene dderes. Formelutskrift under. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 5

Å teste ut i prksis er sjelden en god måte å finne snnsynligheten for noe, men det kn gi oss en pekepinn på om vi hr regnet riktig, eller det kn gi oss et hint om vi ikke kn regne ut snnsynligheten på vnlig måte. 4.48 Figur som psser til situsjonen beskrevet i oppgven b Figur som psser til situsjonen beskrevet i oppgven. Dette er én v flere riktige løsninger. c Figur som psser til situsjonen beskrevet i oppgven. Dette er én v flere riktige løsninger. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 6

d Løs oppgvene på smme måte som, b, og c: 1: Totlt 4 brikker, 2 som er røde og runde og 2 som er blå og firkntede. 2: Totlt 7 brikker, 3 runde og 3 som er røde og firkntede. 3: 5 brikker som er røde og runde, 3 brikker som er røde og firkntede og 3 brikker som er blå og firkntede. Løsninger 1: Figur som psser til situsjonen beskrevet i oppgven 2: Figur som psser til situsjonen beskrevet i oppgven. Dette er én v flere riktige løsninger. 3: Figur som psser til situsjonen beskrevet i oppgven. Dette er én v flere riktige løsninger. 4.50 Venndigrm som illustrerer utfllsrommet ved trekk v kort fr en kortstokk, bsert på ktegoriene ruter/hjerter/spr/kløver og billedkort/ikke billedkort H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 7

4.61 Vlgtre som viser utfll ved trekk v to kort i sekvensen 2, 3, 4 og 5, når kortet 2 llerede er trukket. Blå ringer representerer oddetll, røde ringer representerer prtll. b Vlgtre som viser utfllene ved trekk v to kort i sekvensen 2, 3, 4 og 5. Blå ringer representerer oddetll, røde ringer representerer prtll. H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 8