Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen

Like dokumenter
Velkommen. til folkemøte. Midt i opplevelsen

Kommunereformen i Nordland. Harstad Seniorrådgiver Robert Isaksen

til infomøte om kommunereformen

Kommunereform. Departementsråd Eivind Dale. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform, veien videre

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen kort fortalt

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Oppdrag kommunereform SURNADAL

KOMMUNEREFORMEN sett fra regionalt nivå. Lars Dahlen, KS Dag Petter Sødal, Fylkesmannen i Vest-Agder

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Oppdrag kommunereform RINDAL

Folkemøte på Nøtterøy Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereform. Ope møte i Volda

Oppdrag Kommunereform

Oppdrag kommunereform. Aure

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kommunereforma. IKA MR Kontaktkonferansen 2015

Muligheter og utfordringer

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kriterier for god kommunestruktur

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform utvikling av Oppland

Tjeldsund kommune - kommunereformen

Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver

Narvik kommune og kommunereformen

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereform. Statssekretær Paul Chaffey. KS og Fylkesmannen i Troms, Tromsø, 27. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen

Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Østre Agder Verktøykasse

FYLKESMANNEN I ROGALAND

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Prosjektplan for kommunereformen

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016

Kommunereform nye oppgaver til større kommuner

Kommunereformen. Statssekretær Paul Chaffey. LFH bransjetreff, 12. juni Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunesammenslåing som utvikling

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Styringsgruppe kommunereformen

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Kommunereformen. Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler

prosessveileder Fylkesmannen i Nordland

Kommunereformen - Nordland

Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Framtidens kommunestruktur -

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård

Kommunereform og digitale muligheter

KOMMUNEREFORMEN Fra intensjon til resultat erfaringer fra Vestfold Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Nasjonale reformer med konsekvenser for kommunesektoren

Hva er regjeringens forventninger til en kommunereform i storbyene - og Fylkesmannens rolle og oppgaver fremover

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Innovasjon i offentlig sektor

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

«Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

KOMMUNEREFORM. Kommunestyret 22. juni 2015

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Prosjektplan - kommunereformen

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Styringsgruppe kommunereformen

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

KOMMUNEREFORM OG EMBETSSTRUKTUR

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen

Grunnlag og forventninger til kommunesammenslåinger

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Ørland kommune Arkiv: /2568

Evenes kommune Rådmannen

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

KOMMUNEREFORM grensejusteringer. Lokalutvalgene 21. januar 2016

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Transkript:

Velkommen til folkemøte http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen

Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger. Hva har skjedd siden sist vi møttes? Den videre prosessen, kommune og stat, beslutningsprosess og kriterier. Gjennomgang av alternativer. Kaffeprat Spørsmål og debatt.

Disposisjon Del 1: Presentasjon Fylkesmannen i Nordland v/seniorrådgiver Robert Isaksen Del 2: Presentasjon Evenes kommune v/rådmann Steinar Sørensen

Fylkesmannsrollen Kongens og regjeringens representant i fylket Arbeide for at Stortingets og regjeringens beslutninger, mål og retningslinjer blir fulgt opp Samtidig virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd

Nordland 44 kommuner 242.000 innbyggere Fra nord til sør: 750 km

Hvorfor kommunereform? Mer makt og myndighet til større og sterkere kommuner Likeverdige tjenester innbyggerne i fokus Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver Sterkt lokaldemokrati og mindre statlig detaljstyring Uhensiktsmessige grenser

Kommunene som tjenesteleverandør Dagens oppgaveportefølje Nye oppgaver 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar.

Nye oppgaver til framtidige kommuner Generalistkommune Alle kommuner skal ha samme oppgaveportefølje med små tilpasninger 30 nye oppgaver Tannhelse Barnevern (også statlig) Rehabilitering DPS Tydeligere lokal utviklingsaktør Osv.

Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040

Små kommuner store utfordringer Habilitet tilstrekkelig distanse Kompetanse Fagmiljø Rekruttering Sårbarhet Interkommunale løsninger

Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje om behov for å sjå på kommunesektoren 50 år etter førre store reform. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneprop. 2015 12

Stortinget: - Sett i gang! Fleirtalet understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap Fleirtalet vil understreke at det er eit utredningsansvar for alle kommunane 13

Hva skal utredes og vurderes? Ta stilling til ekspertutvalgets kriterier Klarer vi å løse dagens oppgaver? Hvordan ser det ut om 20 40 år? Nye oppgaver? Kapasitet Kompetanse Økonomisk soliditet

Oppdragsbrev - fylkesmennene Utredningsansvar alle kommuner FM igangsetter, tilrettelegger og koordinator i samarbeid med KS Prosessveileder Fylkesmannens oppsummering og vurdering av prosessene

Organisering Bred enighet om behov i Stortinget Stortingsvedtak Fylkesmannen i samarbeid med KS Prosesshjelp Kommunene

Økonomiske virkemidler i reformperioden Virkemidler: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd Tilskudd innbyggerinvolvering I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet ses i sammenheng med reformen

Høring nytt inntektssystem Høringsfrist 1.mars - virkning fra 2017 Helhetlig gjennomgang Ses i sammenheng med kommunereformen Ikke motvirke endringer i kommunestruktur

Nytt IS - hva så? Er kommunestruktur kun et spørsmål om økonomi? Løser nytt IS noen av utfordringene i kommunene? Mange kommuner i Nordland er svært følsomme for endringer

Tilskudd til innbyggerhøring Utarbeidet faktagrunnlag Kommunestyret: - Faktagrunnlag - Retningsvalg Gjort kjent for innbyggerne Ikke utbetaling til kommuner som fortsatt utreder.

Etter valget... Kommunereformen ikke avblåst - Stø kurs, ingen endring i tidsplan Framdrift i prosessene må gires opp Valget har ikke endret på Stortingets sammensetning Behovet for en reform er det samme som før valget

Fylkesmannens oppsummering og tilrådning Det er varslet en tydelig Fylkesmann i den siste fasen som følge av KMD s tildelingsbrev for 2016 Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en faglig vurdering av helheten i fylket og komme med en tilrådning om framtidig kommunestruktur. Frist for fylkesmannens tilrådning er satt til 1. oktober.

Grunnlag for FM vurdering og tilrådning Kommunenes egne utredninger (interne og eksterne) Kommunens 0-alternativ FM tilsynsrapporter Skjønnsmiddelsøknader FM kjennskap til kommunen

0-alternativet 11 kommuner har ikke vurdert ekspertutvalgets 10 kriterier for en framtidig kommune Analysere styrker, svakheter, muligheter og utfordringer Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena Kriterier for en ny kommune Saksframlegget skal være basert på en objektive og faglige vurdering

Konsistent beskrivelse av utfordringsbilde Kommunereform Skjønnsmidler «Vi er veldig få ansatte og når noen slutter, mister vi kompetanse på områder som inngår i den daglige driften av kommunen. Vi er så få at vi ikke har mulighet til å ha backup-løsninger med ansatte, slik man vil kunne ha i større kommuner» «..vi har mange års mangel på kompetanse/opplæring på de ulike systemene, noe som gjør at vi bruker svært mye tid på feilsøking, venting og crash/restarts, samt endeløse opp-dateringer. Vi mangler også en IKTplan, noe som bør på plass» «Vi er allerede så liten organisasjon at vi nærmer oss en grense for forsvarlighet ved å kutte mer i bemanning uavhengig av barnetall og innbyggertall»

Kommunereformen - avsluttende fase Ikke nok å utrede 0-alternativ, må ta naboprat og involvere innbyggerne 0-alternativ må vise hvordan kommunene bidrar i å løse regionens utfordringer i 2040 Kommunestyret er ansvarlig: Skaffe kunnskap, involvere innbyggerne og peke på realistiske retningsvalg Konsekvensen av å ikke delta er at andre definerer utfordringene og framtidige løsninger

Prosess 2016 Prosessene inn i en forpliktende fase Politisk lederskap og politisk forankring i den enkelte kommune nye kommunestyrer Retningsvalg Vedtak i kommunestyret Avklaring hvordan prosessen føres videre Rolleavklaring mellom aktørene i prosessen Felles prosjekt og framdriftsplan Eierskap Dialog og samtidighet i «naboprosesser»

Tidslinja i reformprosessen Lovproposisjon nye oppgaver St.melding om nye oppgaver - mars Vedtak i kommunestyret tog 2 Stortingsbehandling - nytt kommunekart Nytt inntektssystem Oppstartsfase/ invitasjonsbrev Vedtak i kommunestyret tog 1 Kongelig res. tog 1 Fylkesmannen oppsummerer og melder tilbake til KMD Ny kommune tog 1 Ny kommune tog 2 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Januar 2018 Januar 2020

Fase to Avklaring og beslutning 1 Utredning/ Egenvurdering Høst 2015 Retningsvalg Vedtak 2 3 4 5 6 Intensjonsgrunnlag Vedtak Høring Intensjonsavtale Vedtak i kommunestyret Juni 2016

Skape engasjement og dialog med innbyggere Variasjon og helhetlig plan Menings måling Lokalpresse Folke møter Folke avstemming Websider Nett møte FACE BOOK

Prosess i Evenes Egen styringsgruppe, alle referat ligger ute. Behandles hvert kommunestyremøte (vedtak og video ligg ute). Neste uke: Innbyggerundersøkelse 11.2: Justere prosessplan, vurdere folkeavstemning 16.3: Vurdere å redusere antall alternativer 29.-30.5 (?): Folkeavstemning 30.6: Endelig beslutning

Lokale beslutningskriterier Evenes kommune vil velge det strukturalternativet som etter en samlet vurdering gir best forutsetning for: Utvikling av tjenestetilbud preget av kvalitet og nærhet til brukere. Utvikling av nye arbeidsplasser, lokalsamfunn og nye næringer. Ivareta og utvikle lokaldemokratiet, herunder innbyggerdialog og brukermedvirkning. Mindre avhengighet av interkommunale løsninger.

Selvsagt også andre vurderinger Kommunestruktur handler minst like mye om identitet, tilhørighet og patriotisme. Og også noe faktabasert vurdering, avveining. Gifte seg av kjærlighet eller fornuft? Hva er sterkest? Har en det best alene, gifter en seg sjelden. Grenser skaper identitet. Identitet skaper grenser. Hvilken storebror er mest raus?

Tidsperspektiv Se dette i lang eller kort horisont? I 2020 vil vi ha jobbet med dette i 6 år. Bør vare en stund. Rådmannen: Ser dette i langt perspektiv, endringer må være framtidsrettet.

Ny kommune lages De gamle legges ned, lages en ny fra bunn. (Kan ha samme navn m.m. som en av de gamle, men er en ny kommune) Ny kommune: ingen ansatte, vedtekter, struktur, reglement, planer, etc. En krevende prosess å slå sammen ulike kulturer til én, den største utfordringen! Lang tid før nye grenser lager ny identitet.

Økonomi Gulrot: Sammenslåtte kommuner beholder tilskudd de hadde før sammenslåing i 15 år + 5 med nedtrapping. Nytt inntektssystem fra 2017. Engangspenger Sammenslåtte får et nedtrekk når overgangen er over. Midt i opplevelsen

Økonomi (2) 2035 Nedtrekk etter overgangsordning I mellomtiden kommer og går inntektssystemer? Endringer i folketall? Endringer i folkesammensetning? 2020 Besparelse pol./adm.

Standardisering Av tjenesteinnhold, -tilbud, struktur, ressurser, ex: Skole: Kan ikke ha 10 ulike måter å drive skole på. Vil bli urimelig om en del av ny kommune har svært desentralisert struktur. En norm for å tildele ressurser, noen skoler får +/- enn tidligere.

Egen kommune (1)

Egen kommune (2) Kjent og kjært alternativ Relativ orden i eget bo, og gode tjenester Utstrakt interkommunalt samarbeid Vi vet hva vi har Men ikke hva vi får: Nye oppgaver og ansvar Nytt inntektssystem Midt i opplevelsen

Lykkelig som liten, med utfordringer Evenes og Bergen har de samme pålagte krav til kompetanse, samme lovpålagte krav til planer, systemer og dokumentasjon. HMS-systemet koster det samme Begge driver Liland skole, og Bergen noen flere. Forskjellen er volum. Vår utfordring: For liten kapasitet til næringsutvikling, samfunnsutvikling, og.. Driften vinner, for lite til utvikling

Alle kommuner gjør det samme Skal ha kapasitet og kompetanse til å ta beslutninger på de samme områdene. Barnehage: Også myndighet, ikke bare drift. Kapasitet/kompetanse adskilt fra drift. Skal drive de samme lovpålagte tjenestene. Krever kapasitet og kompetanse Barnehage: Kapasitet/kompetanse også i administrasjonen. Ekspertutvalget: Ikke nok med 1 person på hvert saksområde.

Evenes og expertutvalget (1)

Evenes og expertutvalget (2)

Evenes og expertutvalget (3)

ETS

ETS (2) Alle kommuner arbeider med dette alternativet 5.705 innbyggere. Utredet av Telemarkforskning Foreligger fakta- og intensjonsgrunnlag Forhandler intensjonsavtale, neste møte 29.1.2016

Trenger fortsatt interkommunalt samarbeid PPT KAD (Kommunal Akutt Døgnenhet) DPS (Distriktspsykiatriske sentre) Barnevern Rehabilitering Brann

Nøkkeltall, ETS Besparelse, pol/adm. 2 529 Nedtrekk etter overgangsordn. 6 741 Endring i gjeld +20 016 Kommunale avgifter -1 139 Folketall 2040 + 0,2 %

Harstad m.fl.

Harstad m.fl. (2) Omfatter Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Lødingen, Evenes, Tjeldsund og Skånland. 37.002 innbyggere ETS-kommune ser også på dette alternativet. Foreligger fakta- og intensjonsgrunnlag Foregår f.t. forhandling om intensjonsavtale, neste møte 8.2.2016. Midt i opplevelsen

Nøkkeltall Harstad mfl Besparelse, pol/adm. 1 714 Nedtrekk etter overgangsordn. 2 772 Endring i gjeld +30 289 Kommunale avgifter -3 128 Folketall 2040 + 12,0 %

Ofoten?

Ofoten (2) Omfatter Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes. 24.757 innbyggere Uklart hvem inngår, avventer avklaring fra Ballangen. Utredet av Telemarkforskning Foreligger fakta- og intensjonsgrunnlag.

Nøkkeltall Ofoten Besparelse, pol/adm. 1 270 Nedtrekk etter overgangsordn. 2 214 Endring i gjeld +7 165 Kommunale avgifter -3 787 Folketall 2040 + 6,4 %

Evenes / Narvik

Evenes / Narvik (2) Alternativ i fall Ofoten faller ut. 20.223 innbyggere. Fakta- og intensjoner ligger i Ofotenutredningen Egen intensjonsavtale for å tydeliggjøre alternativet om det blir aktuelt.

Nøkkeltall Evenes/Narvik Besparelse, pol/adm. 389 Nedtrekk etter overgangsordn. 905 Endring i gjeld +2 486 Kommunale avgifter -5 089 Folketall 2040 + 9,3 %

Til drøfting (1) Hvilke forventninger er det til det framtidige tjenestetilbudet? Hvilke forventninger er det til kommunens utvikling? Hva er du mest redd for å miste i evt. ny kommune? Hva kan være positivt med ny kommune? Hvilket sammenslåingsalternativ er best, og hele eller deler av Evenes?

Til drøfting (2) Hvilke kvaliteter bør kommunen ha for at det skal være et attraktivt sted for framtiden? Hva bør til for at demokratiet er best mulig ivaretatt? Hvordan ivareta samisk språk og kultur? Hvilken storebror er mest raus: Skånland, Narvik eller Harstad?

Mer info

Lykke til med debatten NB: Husk innbyggerundersøkelsen neste uke