Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Transkript

1 Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

2 Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt Samisk Dagens situasjon ETS Perspektiv i Intensjonsavtalen Lokaldemokrati i ETS ETS Strategisk fortrinn ETS Utviklingskraft Skånland og sentralisering Eldreomsorg økning i antall eldre/»eldrebølge» Økonomi i Skånland Økonomi i ETS Framtidig interkommunalt samarbeid/nye oppgaver ETS Kommunenavn Spørsmål???

3 Kommunereformen i Skånland Skånland kommunestyre gjorde sitt retningsvalg i juni ETS det foretrukne alternativet. Dersom ikke ETS går så er det Harstad m/flere alternativet som gjelder. Innbyggerundersøkelsen i februar befestet dette 79% ETS. Skånland kommunestyre har ikke egen kommune som alternativ. Ikke levedyktig med alenegang i et kommunereformperspektiv, og vil trolig bli straffet økonomisk. Vi er i dag avhengig av ETS samarbeid på en rekke områder. Dersom Evenes eller Tjeldsund velger sammenslåing med andre kommuner er dette usikkert. Dersom det ikke blir ETS så kan det være et signal på at dagens ETS samarbeid ikke oppleves som bæredyktig i framtiden uansett. Dersom begge alternativene faller enten i folkeavstemming eller ved at noen partnere trekker seg så vil jo resultatet være fortsatt egen kommune - ut i fra kommunestyrets vedtak ikke et ønskelig utfall for Skånland.

4 Skånland som storebror eller storesøster Skånland er ikke noen storebror eller storesøster som kan overta Evenes og gi tilbud til alle innbyggerne i Evenes I ETS er vi tre likeverdige kommuner, og framtidens ETS må bygge på dagens tjenester i både Evenes, Tjeldsund og Skånland. Fellesnemnda, som får ansvar for å sette intensjonsavtalen ut i livet designe den nye kommunen, ansette rådmann, bygge organisasjon og vedta første års budsjett i ny kommunen skal alle tre kommunene være likeverdige og ha like mange representanter. Inndelingslova s bestemmelse om at nemda skal speile folketall fravikes i intensjonsavtalen.

5 Intensjonsavtalen Først ble det laget et fakta og intensjonsgrunnlag. Kom signaler på behov for forenkling og konkretisering derfor en Intensjonsavtale. Intensjonsavtalen har først og fremst funksjon i forhold til fellesnemdas arbeid og etableringen av den nye kommunen. Etter at kommunen er etablert er det framtidens velgere og demokratiske prosesser som skal bestemme hvordan kommunen skal se ut. Vi mener at intensjonsavtalen er realistisk og legger noen viktige prinsipper for hvordan ETS-kommunen skal være.

6 Befolkning ETS Myte at siden dagens Skånland er dobbelt så stor som Evenes derfor vil være dominerende i den nye kommunen. Fakta er at det befolkningsmessige tyngdepunkt i ETS finnes i en radius av ca 15km fra Evenes flyplass og inkluderer områder i alle tre kommunene. Her er finner man ca av 5700 innbyggere. Til dels godt integrerte samfunn (Evenskjer, Fjelldal, Ramsund, Tårstad, Liland, Bogen, Markebygdene) Mange flere barn fra Evenes/Tjeldsund deltar på kultur og idrettsaktiviteter på Evenskjer enn for eksempel fra Grovfjord. Bare Markebygdene, Evenesmark til Nipen er ca. 600 innbyggere. Dette er større en både Bogen, Grovfjord og Kongsvik for eksempel. Evenes vil ikke på noen måte være en utkant i ETS.

7

8 Befolkningsmessig tyngdepunkt Befolkningsmessige tyngdepunkt danner en god motor for den nye kommunen. Tyngdepunktet danner grunnlag for å få til en effektiv organisering, uavhengig av hvor ting plasseres innenfor sirkelen. Felles servicetilbud/-tjenester vil i hovedsak ha sin naturlige plassering innenfor «sirkelen» Det vil tilrettelegge for, og danne grunnlag for servicetilbudet overfor områdene utenfor sirkelen

9 Samisk Evenes og Skånland har en gjennomgående samisk befolkning i markebygdene. Dette er et svært integrert område som i dag er skilt med et kommune og fylkesgrense midt gjennom bygdene her. Stort kultur og språkengasjement Vardobaiki Markomeaunnu Markomanak samisk barnehage Samisk undervisning i skolene En ETS-kommune vil bedre kunne utvikle samisk identitet, kultur og næring/sysselsetting innen for det samiske.

10 Dagens situasjon I dag består ETS av tre kommuner og tre kommunestyrer som prøver å gjøre det beste for hver sine innbyggere. Til dels konkurranse mellom kommunene om etableringer og rivalisering. I en ETS kommune vil man få et helhetsperspektiv for hele området, og kunne velge løsninger som gagner ETS best mulig. En kjent sak og et sår som lever er saken om videreføring av ETS videregående skole, hvor et flertall i Skånland sa nei. I en ETS kommune ville det sannsynligvis vært flertall for videreføring. Innbyggerne i Evenes, Tjeldsund og Skånland får alle være med på lik linje å påvirke og utforme det felles lokale samfunnet.

11 ETS perspektiv i Intensjonsavtalen I Skånland mener vi at vi sett ting i et helhetlig ETS perspektiv. Noen eksempler: Næringsområde rundt flyplassen prioriteres. Våre planer for Hålogalandsparken v/elvemokrysset skal vike. Skånlands standpunkt om prioritering av Tjeldsundbrua er satt til side da ny kryssing av Tjeldsundet er noe som er ønsket av Evenes og Tjeldsund. Ta i bruk rehabiliteringsavdeling ved ESB Framtidig polititilstedeværelse knyttet til Evenes flyplass. Oppvekstsenter i Evenes har vi sagt at ETS skal dekke dette, uten at Evenes trenger å finansiere dette i egen kommune først.

12 Lokaldemokrati i ETS Innenfor lokaldemokrati og innbyggernes innflytelse vil ETS ha større nærhet og bedre mulighet for påvirkning fra innbyggerne enn i bykommunene. Det skal utvikles organ for nærdemokrati. I prosessene rundt intensjonsavtalen var dette et punkt Skånland var usikker på. Vi var redde for at slike organ kunne hindre helhetstenking og være med på å befeste gamle kommunegrenser. Vi ser imidlertid at slike organer kan skape engasjement og påvirkning i bygdene, og at de positive effektene vil være større slik at det er fornuftig å få på plass slike organ. Bør kanskje være en inndeling som er litt på tvers av gamle kommunegrenser.

13 ETS Strategiske fortrinn ETS har en sentral strategisk plassering. Særlig flyplassen er viktig. Flyplassen, Ramsund, Brannskolen vil etter alle solemerker ha vekst i sysselsetting. Aktivitet avler aktivitet, og en vekst i folketallet på 600 er realistisk. Vår holdning og framtidstro er at det er så bra her at folk vil ønske å bosette seg i ETS. Hvordan skal man møte veksten? Vi skal ta hele ETS i bruk. Jfr. Intensjonsavtalen Utnyttelse av eksisterende kompetanse og kapasitet Utnyttelse av eksisterende bygninger Utnyttelse av eksisterende infrastruktur Livskraftige lokalsamfunn er grunnlaget i denne strategien. Hvis man bare skal satse på vekst på Evenskjer så sliter vi. Viktig å opprettholde dagens kommunale sysselsetting. ETS må utnytte kapasitet i hele kommunen. Eks. Vekst på 100 elever på en skole er vanskelig. Fordelt på 6 skoler er dette en overkommelig vekst.

14 ETS - Utviklingskraft For å få vekst fordelt i hele kommunen må det legges til rette for tilflytting. Dette skal blant annet skje med Generelt gode tjenester og godt omdømme Må ha gode skoler, både innholdsmessig og bygningsmessig Barnehagetilbud nært folk Kommunale tomtefelt. Satsing på nærings og samfunnsutvikling Satsing med ekstra årsverk på næringsutvikling Ved å samle og spisse ressursene bedre mulighet for både samfunns- og næringsutvikling. Kan se områder under ett, uten å måtte slite med kommune og fylkesgrense. Lokal forankring av politisk ledelse

15 Skånland og sentralisering Det er en forståelig frykt blant enkelte at i ETS så vil alt sentraliseres til Evenskjer. Hvis man ser på Skånland i dag, så er det kanskje Skånland som har den mest desentraliserte strukturen av ETS kommunen. 3 skoler, 4 barnehager (inkl. Privat), 2 baser for hjemmetjeneste med heldøgns aktiv vakt, 3 eldre institusjoner Det har vært avisoppslag med nord/sør konflikter i Skånland og at Grovfjord har måttet kjempe for alt. At det er et lokalt engasjement i bygdene er positivt. Grovfjord har skole, barnehage, eldresenter, base for hjemmetjeneste. Andelen kommunal sysselsetting i Grovfjord står derfor ikke tilbake for f.eks Evenskjer som relativ andel av innbyggertall.

16 Eldreomsorg økning i antall eldre/»eldrebølge» En utfordring som vil ramme alle kommuner i tiden framover er økningen i antall eldre. ETS har i dag bedre dekningsgrader enn våre by-naboer innenfor institusjoner og er sånn sett bedre forberedt på økningen. For å opprettholde dekningsgradene må antall plasser utvides. Det må derfor bygges nytt. Samtidig som noen av dagens institusjoner vil kunne nærme seg sin bygningsmessige levetid. I intensjonsavtalen er det tegnet et bilde at kanskje noen av dagens institusjoner må saneres ved bygging av nytt. Dette blant annet på grunnlag av statlige tilskuddsordninger og effektiviseringer som å håndtere dette på en god måte. Dette er noe som framtidige kommunestyrer må ta stilling til.

17 Økonomi Skånland Det er sagt og skrevet mye om økonomi som for eksempel: Skånland høy lånegjeld, lite penger på fond etc. Fakta er at Skånland har ikke hatt underskudd på regnskap siden Vi har investert mye og har fortsatt ambisjoner. Vi har ryddet plass på driften til å kunne gjennomføre investeringene. Hva er best økonomi? Betale 4 mill i avdrag og ha 6 mill på fond. Eller ha en økonomi som gjør at man kan betale mill i årlige avdrag? Vi har store investeringer i økonomiplan fram i mot Vi har ikke vedtatt budsjett for å tekkes eller forberede oss på kommunereformen, men har sett på hvordan vi ønsker å utvikle våre lokalsamfunn. Investeringene er dekket inn i økonomiplanen.

18 Økonomi ETS En kommune er billigere å drifte enn tre kommuner. Dette er et faktum som er beskrevet både av Telemarksforskning og i fakta og intensjonsgrunnlaget for ETS Det er potensiale for å spare omtrent halvparten av nedtrekket etter 20 år innenfor politikk og administrasjon. Vi skal ikke bygge nytt eller utvide rådhus på Evenskjer, men utnytte eksisterende bygningsmasse. Med riktig organisering, gode arbeidsprosesser og rutiner, mener vi at en funksjonsfordelt modell ikke trenger å være kostnadsdrivende. Dimensjoneringen må tilpasses en kommune og ikke tre. Jo tidligere dette potensialet hentes ut, jo større handlingsrom får ETS for å legge til rette for samfunnsutvikling og positiv vekst. Det vil i tillegg være effekter både på tjenestemessig samordning og ikke minst på framtidig vekst som gjør at situasjonen når inndelingstilskuddet forsvinner ikke blir så uoverkommelig som mange mener. Det må selvfølgelig gjøres et godt politisk håndverk underveis.

19 Framtidig interkommunalt samarbeid/nye oppgaver ETS fakta og intensjonsgrunnlag og intensjonsavtalen konstaterer at man vil måtte samarbeidet med andre kommunen for å løse en del oppgaver. De langt fleste oppgavene vil man løse innenfor ETS. Midt mellom to bykommuner er det mulighet til å samarbeide i begge retninger. Vi synes ikke at det at man må samarbeide på noen tjenester, er et godt argument for at man skal kaste kortene for alt.

20 ETS ETS er i dag svært sammenvevd. I tillegg har Evenes og Tjeldsund et utstrakt samarbeid i tillegg til ETS. Innbyggerundersøkelser viser at ETS står sterkt i alle tre kommunene. Vi kan ikke se at det er noe folkekrav i noen av kommunene om å bli del av en stor kommune. Vi kan vanskelig se at man får vekst og livskraftige bygder gjennom at ETS splittes og kompetansearbeidsplasser forsvinner til bysentrene. Det eneste som kan sikre skoler, barnehager og andre tjenester i bygdene er at det bor folk der. En ETS kommune vil sikre et større fokus på våre bygder fra politisk og administrativ ledelse. Når det sies at ETS er for smått, så må man tenke på at ETS er fire ganger så stor som dagens Evenes.

21 Kommunenavn Kommunenavn, Kommunevåpen skal bestemmes i felles kommunestyremøte. Det er bestemt at Evenskjer skal være kommunesenter Skånland har ingen intensjoner om å gjøre krav på kommunenavn.