Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-191 9.6.2009 If Skadeforsikring AS Bilansvar Årsakssammenheng brosymptomer annen årsak til uførhet. Forsikrede (konsulent, f. 1968) var utsatt for en bilulykke 27.3.98 hvor hun ble påkjørt bakfra når hun sto stille. Hun var forberedt på sammenstøtet, og holdt seg derfor fast i rattet. Farten til bilen bak anslo hun til å ha vært ca 50 km/t. Hun ble dyttet fremover slik at to biler foran fikk skade. Det ble flere rykk i hodet, både bakover og fremover. Hun oppsøkte legevakten samme dag med ømhet i nakke og nedover i ryggen. Det var uenighet om kravet til brosymptomer var oppfylt. Det forelå to spesialsterklæringer, med ulik vurdering av årsaksspørsmålet. Selskapet viste dessuten til at nåværende uførhet skyldtes andre plager. Tvist om årsakssammenheng. Forsikringsklagenemnda Person bemerker: Flertallet, varaleder, Lange og Sørensen bemerker: Spørsmålet er om forsikrede er påført varig personskade som følge av den bilulykke hun var involvert i 27.3.1998. Selskapet har bestridt at det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken og de helsemessige plager forsikrede i dag har. Det er særlig vist til at forsikrede ikke sammenhengende har hatt plager etter ulykken, og at kravet om brosymptomer derfor ikke er oppfylt. Det er anført at forsikredes uførhet skyldes andre forhold. Det rettslige utgangspunkt er at det er forsikrede som må sannsynliggjøre at hun er påført varige skader som gir grunnlag for erstatning. Bevisbyrden for at forsikrede uavhengig av ulykken ville hatt de plager hun har, påhviler selskapet, jf Rt-1999-1473 (Stokkedommen). Hvorvidt det ut fra et omforent faktum foreligger årsakssammenheng er et medisinskfaglig spørsmål. Dersom det faktiske grunnlag for vurderingen er omstridt, er dette bevisspørsmål nemnda må ta stilling til. I dette tilfellet er det slik saken er fremlagt for nemnda ikke uenighet om at påkjørselen skjedde med en slik kraft at den hadde skadeevne, og at det oppstod akuttsymptomer i form av hode- og nakkesmerter. Spørsmålet om det fra akuttfasen foreligger brosymptomer frem til kronisk tilstand, er vurdert forskjellig i de to spesialisterklæringer som er innhentet. Selskapets rådgivende lege har i det notat hvor han vurderer saken i lys av de to spesialisterklæringene uttrykt tvil om dette spørsmålet. Flertallet har etter en samlet vurdering funnet det sannsynliggjort at kravet til brosymptomer er oppfylt. Det vises til de vurderinger som er gjort i spesialisterklæringen fra dr. med., spesialist i nevrokirurgi OJK, som flertallet i det alt vesentligste tiltrer. Det bemerkes at det i den andre spesialisterklæringen er uttrykt tvil om dette, selv om det er konkludert motsatt. Flertallet kan ikke ut fra de opplysninger som foreligger se at forsikrede har hatt symptomfrie perioder av et slikt omfang at den skade hun initialt ble påført må anses som tilhelet. Slik flertallet forstår det, er det ikke uenighet om at forsikrede har plager som er forenelig med en kronisk følgetilstand etter en nakkeskade, selv om dette ikke gjelder hele symptombildet. Ved den samlede vurdering av årsaksspørsmålet har flertallet ikke funnet tilstrekkelige holdepunkter for at forsikredes nåværende helseplager kan forklares med forhold som forelå før ulykken, eller som senere ville ha inntrådt uavhengig av denne. Flertallet konkluderer etter dette med at årsakssammenheng finnes sannsynliggjort. Det forhold at forsikredes symptombilde er mer omfattende enn det som er vanlig etter skader av denne art, og eventuelt har sammenheng med individuelle forhold, kan ikke medføre at selskapets ansvar faller bort eller Side 1 av 10

begrenses. Ulykken vurderes som en nødvendig betingelse for forsikredes uførhet, og kan ikke anses som så uvesentlig at det ikke kan knyttes ansvar til den. Flertallet kan heller ikke se at sykdomsbildet fremstår som upåregnelig. Flertallet finner ikke grunnlag for å ta stilling til hvilket erstatningsbeløp forsikrede er berettiget til. Det krav som er fremlagt er ikke kommentert av selskapet, og den konkrete erstatningsutmåling vil bero på vurderinger som ikke egner seg for skriftlig behandling. Det forutsettes at flertallets uttalelse angående årsaksspørsmålet gir grunnlag for forhandlinger om erstatningsutmålingen. Mindretallet, Raanes og de Jonge, bemerker: Mindretallet er kommet til et annet resultat. Det sentrale spørsmål er hvorvidt det foreligger årsakssammenheng mellom trafikkulykken 27.3.98 og hele eller deler av det samlede sykdomsbildet som forsikrede presenterer. Dette består i nakkeplager, hodepine, korsryggplager og generell utmattelse i en rekke muskelgrupper i nakke, rygg, sete, armer og underekstremiteter/lår. Det vises i denne forbindelsen til erklæring fra S Legekontor datert 21.8.08 (tilknyttet uførepensjon), samt tilsvarende beskrivelse i erklæring fra dr. HH av 30.6.00. Det rettslige utgangspunkt er at forsikrede har bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken og de påberopte medisinske følgeskader. Først når dette er sannsynliggjort, snus bevisbyrden dersom selskapet anfører at sykdomsbildet/ervervsuførheten ville inntruffet uavhengig av skaden. Dette følger av Rt. 1999 s. 1473. Det er i saken innhentet to spesialisterklæringer fra hhv. spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering EW og spesialist i nevrokirurgi OJK. Begge de sakkyndige forholder seg til de kriterier som ble nedfelt i Rt. 1998 s. 1565 (Lie-dommen) ved sine medisinskfaglige vurderinger. Mindretallet er enig med flertallet i at de sakkyndige er samstemte i at kreftene ved sammenstøtet tilsier at det forelå skadeevne for varig bløtdelsskade, samt at det foreligger akuttsymptomer relatert til nakkeplager. Mindretallet vil imidlertid bemerke at sammenstøtet ligger i nedre del av det som normalt aksepteres som tilstrekkelig skadeevne, jf. Lie dommen, noe som må hensyn tas ved den samlede bevisvurdering. Spørsmålet blir videre hvorvidt den potensielle skadeevnen har realisert seg i varige plager, noe som vurderes i lys av akuttsymptomer, brosymptomer og om skaden er forenelig med det man kjenner til ved nakkesleng. Sistnevnte vurdering tar også hensyn til eventuelle andre mer sannsynlige årsaker til det aktuelle sykdomsbildet. De sakkyndige er ved denne vurderingen uenige, særlig hva gjelder brosymptomer og skadeutviklingen/andre årsaker. Dr. OJK er av den oppfatning at det foreligger direkte årsakssammenheng mellom ulykken og senere kroniske nakkeplagene og hodepine. Dette grunnet dokumenterte vedvarende plager fra nakkeregionen, samt manglende tilsvarende plager før skaden. Videre legger han til grunn at korsryggsmertene må anses som en følge av muskelspenninger med utgangspunkt i nakkeskaden, samt at plagene er forenelig med en nakkeskade. Dr. OJK drøfter imidlertid ikke den omfattende endring av tilstanden fra 2000 og utover, hvoretter plagene forverres og sprer seg til ulike deler av kroppen. Også angst og utmattelse blir framtredende. Manglende drøfting av disse forhold svekker erklæringens bevisverdi. Dr. EW stiller tvil rundt spørsmålet om brosymptomer relatert til nakkeplagene. Dette blant annet med bakgrunn i manglende legekontakt i fem uker etter ulykken, noe som synes unaturlig all den tid forsikrede kontaktet legevakt umiddelbart etter ulykken til tross for beskjedne akutte symptomer. Videre er han av den oppfatning at skadeutviklingen, fra beskjedne nakkeplager til omfattende nakke- og andre muskelplager etter vel to år, ikke er forenelig med det man ser ved denne type skader. Det sykdomsbildet som presenteres er mer sannsynlig et resultat av fibromyalgi, enn utvikling av en lettere nakkeskade. Dr. EW drøfter også hvorvidt fibromyalgitilstanden anses utløst ved skaden, men faller ned på at dette anses mindre sannsynlig. Med bakgrunn i en samlet vurdering finner han årsakssammenheng mindre sannsynlig. Mindretallet finner å kunne tiltre dr. EW sin konklusjon om at det anses mindre sannsynlig at trafikkuhellet er årsak til dagens omfattende sykdomsbilde. Ved vurderingen vektlegger mindretallet at trafikkuhellet var av relativt beskjeden karakter. Forsikrede oppsøkte riktignok lege, men hadde bare mindre symptomer. Hun oppsøker verken lege eller annen behandler Side 2 av 10

de første fem ukene, noe som tilsier at tilstanden neppe ble opplevd som veldig alvorlig hos skadelidte. Fra medio mai 1998 og utover synes nakkeplager å vedvare, dog slik at forsikrede holder seg i arbeid og i lengre perioder ikke benytter behandling. Fra 2000 og utover utvikler smertebildet seg til utmattelse, spredning av muskelsmerter, brystsmerter og panikkanfall. Ryggplager øker på og forsikrede er sykemeldt store deler av 2000 og varig sykemeldt fra medio 2001. Det synes også klart at arbeidskonflikt er framtredende for situasjonen. Samlet sett er mindretallet enig med dr. EW at det synes mindre sannsynlig at trafikkskaden er årsak til den omfattende helsemessige svikten. Hvorvidt ulykken kan ha gitt en varig skade av mindre omfang, kan ikke utelukkes. Denne må imidlertid anses uvesentlig i det totale sykdomsbildet. KONKLUSJON: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Bjørn Lillebergen (varaleder), Monica de Jonge, Leif Raanes, Jon- Andreas Lange og Terje Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20090237 HH(HM) av 30.1.2009. Saken gjelder If`s anvendelse av årsakslæren, herunder spørsmålet om det er årsakssammenheng mellom ulykken og forsikredes plager. Forsikrede (reklamekonsulent, f. 1968) var utsatt for en bilulykke 27.3.98 hvor hun ble påkjørt bakfra når hun sto stille. Hun meldte skaden til selskapet 25.5.98. Det første journalnotatet etter ulykken var datert 14.5.98 og her fremkom at hun ble påkjørt bakfra, relativt høy hastighet og pas. angir ca. 50 km/t. Biler ble dyttet i hverandre og hun utviklet bakhodesmerter. Det fremgikk av fysioterapinotat av 4.9.98: Pas. opplyser om at hun har vært utsatt for en trafikkulykke i mars 98, påkjørt bakfra. Hun sier at hun siden dette hatt smerter i nakke og interscapulærregion, spesielt ved statiske arbeidstillinger og under bilkjøring. Vurdering. Lite kliniske funn i cerv. columna, lett tensjonsøkning i nakkerosettm. I th. columna artikulære funn i segmentene th4 og th 7 smerteprovokasjon og leddmekanisk dysfunksjon. Ingen funn ved nevr. orienterende undersøkelser i over -eller underekstremiteter. Sammenfatning av behandlingsserier fom 27 11 98 tom 08 02 99 tils. 12 behandlinger og fom 2.9.99 tom 18.11.99. Pasienten hadde tilbakevendende problemer i disse to periodene og oppsøkte meg for behandling. Symptomene var de samme som tidligere, funnene ved undersøkelsene bar mer preg av generelle muskelspenninger og ikke i den grad stivhet i leddfunksjon. Behandlingen kombinert med øvelser gav god effekt i begge perioder. Jeg har ikke funnet tegn til skjellettskade, leddbånd- eller nerveskade/nakke, og dermed ingen funn som direkte kan skrives til biluhellet i noen av disse beh. periodene. Selskapet svarte at det foreløpig ville dekke utgifter til behandling, men ville innhente mer medisinsk dokumentasjon for å vurdere eventuelt ytterligere erstatning. Selskapet innhentet legeerklæring fra primærlege datert 30.6.00 og fra denne hitsettes: Side 3 av 10

Hun var på legevakten i L samme kveld. Skaden ble der registrert. Hun angir at hun ikke hadde symptomer på den tiden, men gjorde dette av formelle grunner. Skaden skjedde en fredag og førstkommende mandag etter ca. 3 dager hadde hun utvikling av hodepine og stivhet i nakken. Hun følte seg noe mørbanket flere steder i kroppen, og da disse tingene ikke gikk over etter 6 uker, ringte hun lege og fikk time 14.5. Senere fikk hun akupunktur og hodepinen gikk over i løpet av sommeren -98. Hun følte seg fortsatt stiv i nakken, og prøvde manuell terapi, med gradvis bedring. Imidlertid har hun stadig følt seg noe stiv. Etter hvert stiv i skuldre og mellom skulderbladene, samt ned brystdelen av ryggen og ned korsrygg. Også smerter ned mot høyre seteparti. Hun har nå smerteplager med lokalisering på smertefigur tilsvarende til nedre del av nakke, skulderparti og mellom skulderbladene, samt ned langs ryggen til korsrygg, og ut mot høyre hofteregion. Også noe i underarmene og ut mot samtlige fingre på begge sider. Dette er mest uttalt venstre side. Visuell analog skala av smerter: Hun angir at hun den første tiden hadde smerter opp mot 80 % av maksimalt tenkelig smerte, men dette har rettet seg, slik at hun nå stort sett har ca. 20 % av maksimalt tenkelig smerte, og at dette nå har stabilisert seg. Hun har en følelse av at det går fremover. Hun har dog hatt et noe negativt forhold til forsikringsselskap som ikke umiddelbart har betalt terapi regioner. Jeg råder til at hun konkret gjør avtale om å begynne i arbeid 50 % fra medio august og at dette tas opp videre med egen lege når det gjelder videre økning mot full arbeidsinnsats utover høsten. Det virker til at hun selv er oppmerksom på at det er flere forhold som spiller inn her, og hun kan nok trenge en del råd av egen lege vedrørende mestring av situasjonen. Fra erklæring fra manuell terapeut og idrettsfysiolog av 19.4.01 hitsettes: Nakkeslengskade 27. mars 1998. Omfattende sykehistorie etter dette. Manuell terapi og akupunktur i perioder for nakke og ryggsmerter de to første årene etter skaden. Ble gradvis bedre, men aldri helt bra. Sykemeldt mer eller mindre gjennom hele fjoråret p.g.a utbrenthet. Også en del internkonflikter på jobb. Jobber som konsulent i reklamebyrå her i T Friskmeldt fra 1. jan. i år. Rtg. cervical uten anm. Undersøkt av spesialist i fysikalsk med. uten spesielle funn som kan forklare det relativt omfattende symptombildet. Han anbefalte daglig trening som behandlingsalternativ. Ønsker en mere aktiv tilværelse, men har ikke orket tanken på trening og mosjon siste par årene. Plages nå av nakkesmerter, samt smerter i korsrygg som tidvis stråler ned i sete. Forteller om verking i fingre og hender. Økede fysiologiske krumninger, dog ikke uttalt. God generell funksjon i både nakke og rygg. Ved spesifikke mob.tester får jeg inntrykk av dårlig funksjon i segmentene C2/C3 og L5/S1. Utover dette har hun normal segmental funksjon. Hun har rett nok noe stivhet i midtre thoracal, men jeg tror dette har sammenheng med muskulær stivhet. Ømme muskelfester langs occiput, interscapulært og i LS-overgang. Spesielt øm inn mot bueleddene C2 og C3, samt interspinalt i de to nederste lumbale segmentene. Spring test av L5 gir stikkende smerter, men ingen stråling til underex. Enkel nevrologisk orientering i over,- og underex. uten anmerkning. Ingen instabilitet i midtre cervical, men noe øm rundt facettleddene. Konklusjon: Vanskelig kasus med usikker årsakssammenheng. Vanskelig for å tro at det er nakkeslengskaden i seg selv som er hovedproblemet, men den kan ha trigget symptomutviklingen (dråpen som fikk begeret til å flyte over). Er hun utredet i forhold til rheumatologi? Jeg forholder meg gjerne til de funn som er gjort, altså noe dårlig funksjon i øvre cervical og nedre lumbal, og kan godt forsøke manuell terapi kombinert med annen behandling. Jeg synes imidlertid vi skulle diskutere saken hvis ingen merkbar bedring etter 4-6 behandlinger. Selskapet viste, i brev til forsikredes advokat av 13.12.01, til foreliggende legeerklæringen hvor det fremgikk at det var en usikker årsakssammenheng mellom ulykken og dagens plager. Selskapet ønsker derfor å innhente spesialisterklæring. Det ble innhentet spesialisterklæring fra dr. W, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering som konkluderte med usikkerhet vedrørende brosymptomer og mindre grad av sannsynlighet for at ulykken hadde ført til varig skade. Fra spesialisterklæringen hitsettes: Side 4 av 10

1. Årsakssammenheng mellom aktuelle hendelse og nåværende tilstand Spesielt om skadelidte 1.1 Kravet til sammenfall i tid til symptomdebut og skade Dokumentasjon av symptomene skadedagen foreligger fra legevakten. Hun anga da ømhet i nakken og nedover ryggen, det var normal bevegelighet med lett palpasjonsøm muskulatur og litt smerte ved rotasjon mot høyre. Klinikken er derfor som ved en meget lett nakkedistorsjonsskade, en WAD-klasse l skade. Det er ikke dokumentert noen andre initiale symptomer eller påvist annen skade fra legevakten. Det er spesielt ikke dokumentert initiale symptomer på en posttraumatisk hodepine. 1.2 Brosymptomer Skadelidte har angitt at hun hadde bakhodepine og nakkesmerter i det videre forløpet. Det er ingen dokumentasjon av plagene de første 6 ukene fra hendelsen den 27.03.98, men den 14.05.98 fremgår det av journalen fra dr S. at hun da hadde bakhodepine. Det var fortsatt normal bevegelighet i nakken. Legen behandlet henne med smertestillende, NSAID og akupunktur. Pr primo september var hodepinen borte, mens hun fremdeles hadde nakkesmerter med forverring ved bilkjøring. Hun fikk på ny nakkesmerter i desember 1998, mens det i 1999 bare er dokumentert nakkeplager i legejournalen en gang i april og en gang i oktober. Fra 2000 synes nakkeplagene å ha vært mer kontinuerlig tilstede. Det tilkom parestesier og smerter i venstre arm i januar 2000, det var ømme nakkemuskler i februar, og redusert almenntilstand ned tretthet og matthet fra april dette året. Etter dette viser dokumentasjonen temmelig vedvarende plager med tendens til symptomspredning. Det er dermed noe usikkert om skadelidte har hatt vedvarende symptomer på en nakkedistorsjon, eller om det har vært gjentatte episoder med nakkesmerter det første året etter hendelsen. Hodepinen synes å ha vært fraværende i alle fall sommeren 1998. Årsakssammenheng - sammenfatning Skadelidte kan ha pådratt seg en meget lett nakkedistorsjon ved hendelsen den 27.03.98, med lette symptomer og funn fra bløtdelene i nakken. I det videre forløpet synes denne nakkeskaden å ha tilhelet. Symptomspredning og økning i plagene fra om lag 2000 skyldes etter min oppfatning at skadelidte fra da av har utviklet fibromyalgi, og som kan forklare hennes nåværende symptomer og plager. Samlet finner jeg det mindre sannsynlig at hendelsen den 27.03.98 har medført varig skade hos skadelidte. Forsikredes advokat var av den oppfatning at bilen bak måtte ha hatt større fart enn lagt til grunn i spesialisterklæringen. Han tilbakeviste selskapets standpunkt om at det ikke var brosymptomer mellom ulykken og de oppståtte plagene og at forsikredes nåværende tilstand hadde andre årsaker enn ulykke. Fra brev til Spes. dr. W fra advokaten hitsettes: 4. Helsetilstand og funksjon fra og med aktuelle hendelse Som kommentar til Deres faktumbeskrivelse av selve ulykken ønsker (forsikrede) å påpeke at umiddelbart før ulykken så hun bilen i bakspeilet komme i høy hastighet som om føreren over hodet ikke hadde registrert at bilene foran hadde stanset. Hun registrerte ingen minking av hastigheten hos det påkjørende kjøretøyet før ulykken inntraff. Hun anslår hastigheten til å ligge rundt fartsgrensen på stedet, ca. 50 km/t. I selve kollisjonsøyeblikket opplevde hun seg selv som vektløs, men ble holdt tilbake av sikkerhetselen. Hun mistet samtidig kontroll med bena og pedalene, slik at bilen kvelte seg. I perioden 14. mai 1998 til 13. august 1998 hadde (forsikrede) 15 behandlinger med akupunktur. Likeså hadde hun 21 behandlinger med manuell terapi fra 4. september 1998 til 8. februar 1999. Storebrand dekket disse behandlingene. Behandlingene var en forutsetning for å overhodet kunne klare jobben. På fritiden i denne perioden var hun nærmest utslått. På side åtte annet avsnitt fremkommer det at det ikke var ryggproblemer etter konsultasjonen 9. desember 1998 før en ny konsultasjon 13. oktober 1999 og (forsikrede) hadde da kontakt med lege i dette tidsrommet av andre årsaker. Den 21. april 1999 ble vår klient henvist til fysioterapeut med diagnose L 83, nakkesyndrom inkludert servical columna, nakke sleng. Hun forsøkte i det lengste å vente med fysioterapi, da fravær til behandling medførte problemer på jobben. Høsten 1999 fikk hun 12 behandlinger som følge av whiplash-skade. Det kan neppe være tvil om hvorfor hun oppsøkte lege på dette tidspunktet. Side 5 av 10

Det blir i erklæringen hevdet på side åtte, tredje avsnitt at det ikke er konkret angivelse av nakke/ryggplager frå 28. januar 2000 til 1. oktober 2001. Vår klient byttet lege til N.P.F. i februar 2000. Den 16. februar 2000 gir han diagnosen nakke myose/myalgi den samme diagnosen fremkommer 1. mars, 30. mars, 31. mars, 30. mai og 14. juni 2000. Det er den 23. november og 31. november 2000 fremkommer diagnoser som myalgi IKA/INA, lumbago og kronisk muskelsmertesyndrom. Det vises til journalen. 5. Skadelidtes medisinske tilstand Vår klient ønsker her å anføre til at etter undersøkelsen som beskrevet på side ti hadde hun redusert bevegelighet i nakke og klarte ikke å snu hodet til høyre. For øvrig ble hun verre med smerter og bevegelighet dagen etter undersøkelsen den 27. februar 2003. Ved den nevrologiske undersøkelsen hevdes det at hun har betydelig kunnskap om følgen av trafikkulykker. Hun opplever selv ikke at dette er riktig. Det som har vært nødvendig for henne er å skaffe seg kunnskap om hvordan hennes kropp fungerer etter trafikkulykken. Kunnskap utover dette er begrenset. 5.3. Oppsummering av skadelidtes medisinske tilstand nå (Forsikrede) har ikke fått diagnosen fibromyalgi tidligere. Hun reiser spørsmålstegn ved om dette kan være riktig. Hun mener at det må en mer omfattende undersøkelse til før en slik diagnose kan stilles. Det må i tillegg utelukkes andre eventuelle årsaker, slik som nakkeslengskade. Side 12. Kvaliteten på bakgrunnsinformasjon. Til disse punkter ønsker vår klient å anføre følgende: Hun har aldri vært hos lege på grunn av spiseproblemer. De var aldri verre enn det som mange ungdommer har og som de selv klarer å løse. Migrenespørsmål tok hun opp med doktor Bi. Hun har ellers ikke hatt problemer av en slik karakter som har gitt grunnlag for å oppsøke lege. Mageproblemene er godt dokumentert i forbindelse med undersøkelse fra sykehus jf. dok. 1 til dette brev. Når det gjelder sukker intoleransen vises det til vedlagt brev fra 1993. Ellers har vår klient fremlagt all dokumentasjon If har bedt om og spesialisten har fått fullmakt til å innhente de dokumenter som han ellers måtte mangle. 1. Årsakssammenheng mellom den aktuelle hendelsen og nåværende tilstand - Som det fremkommer av det som er anført ovenfor har nakke- og ryggplagene vært vedvarende med unntak frå en 14 dagers periode sommeren 2001 hvor smertene var betydelig mindre. - Når det gjelder hastigheten på det kjøretøyet som forårsaket ulykken har dette vært betydelig over det som skadevolder opplyste i sin skademelding. Vår klient opplevde at hastigheten var rundt lovelig hastighet og at han ikke så at forstående bil var stanset før han kjørte inn i denne. Denne ulykken utløste nok energi til at de fire påfølgende bilene ble dyttet inn i hverandre. - (Forsikrede) opplever selv ikke at hun har lav terskel for å oppsøke lege. Hun har for eksempel aldri oppsøkt lege for migrene eller spiseproblemer. Migrene er kun nevnt i journal i forbindelse med ett legebesøk for annen plage. Smertene beskrevet i spesialisterklæringen er ikke overensstemmende med angivelsen av smertene i smerteskjema som er levert Dem. - Fibromyalgi har ellers ikke vært diagnostisert i forbindelse med (forsikrede) plager verken før eller etter ulykken. Selskapet fastholdt i brev til advokaten av 6.11.03 at det ikke var årsakssammenheng mellom ulykken og dagens plager og at det var andre årsaker til nåværende plager. Selskapet viste til spesialisterklæringen hvor det fremgikk at forsikrede på bakgrunn av farten på bilen bak, oppgitt i skademeldingen til 9 km/t, og det forhold at forsikrede ikke hadde plager umiddelbart etter ulykken, tilsa at hun var utsatt for et lavenergitraume. Selskapet mente at spesialisterklæringen holdt god kvalitet og fant ikke å ville innhente en ny erklæring. Forsikredes advokat tok saken opp med FKK og viste til at det var uenighet om bilens fart i kollisjonsøyeblikket. Han fastholdt at farten måtte ha vært større enn 9 km/t og at forsikrede ikke Side 6 av 10

var utsatt for et lavenergitraume. Han foreslo at selskapet innhentet en hastighetsberegning. Fra brevet til FKK av 25.11.03 hitsettes: Det foreligger relativt store uenigheter om hvilke krefter som var inne i bildet i forbindelse med trafikkulykken. Skadevolder gir uttrykk for at hastigheten var 9 km i timen. Min klient (forsikrede) oppfattet situasjonen som om han hadde en hastighet i nærheten av hastighetsgrensen på veien, og ikke så at køen sto stille før kollisjonen. Min klients bil ble dyttet inn i foranstående bil som igjen ble dyttet inn i bilen foran og som igjen ble dyttet inn i foranstående bil. Til sammen ble det kontakt mellom fem biler med materielle skader på fire av bilene. (Forsikrede) var fører av den første bilen som ble truffet av skadevolder. Min klient opplyser at hun hadde hengefeste som opptok det vesentligste av kollisjons-kreftene, slik at de materielle skadene ble mindre enn det de ellers ville ha vært. Hun opplyser videre at det skadevoldende kjøretøy traff hennes hengefeste på den del av støtfangeren som sannsynligvis hviler mot rammevangen. FKK anmodet selskapet om å belyse saken ved å innhente en hastighetsberegning. Selskapet viste til at det var forsikrede som hadde bevisbyrden for at det forelå et erstatningsmessig tilfelle, dessuten mente selskapet at forsikrede var ufør uavhengig av ulykken og at det dermed ikke var hensiktsmessig å innhente noen hastighetsmåling. Forsikrede innhentet hastighetsmåling fra Recon og fra denne hitsettes: 6. Konklusjon. Sierraens hastighetsendring i den første kollisjonen ble beregnet til å ligge mellom 12,2 km/h og 18,5 km/h. Kreftene i kollisjonen medførte at føreren av bilen beveget seg bakover i forhold til bilens lengdeakse. Med en kollisjonstid på 0,12 sekunder tilsvarer denne hastighetsendringen en akselerasjon for Sierraen på mellom 2,9 g og 4,4 g. Chrysleren hadde en beregnet hastighet inn i kollisjonen på mellom 17,0 km/h og 26,0 km/h. Sierraens hastighetsendring i den andre kollisjonen ble beregnet til å ligge mellom 7,2 km/h og 9,2 km/h. Kreftene i kollisjonen medførte at føreren av bilen beveget seg forover i forhold til bilens lengdeakse. Med en kollisjonstid på 0,12 sekunder tilsvarer denne hastighetsendringen en retardasjon for Sierraen på mellom 1,7 g og 2,2 g. Belastningene i de øvrige kollisjonene var bagatellmessige og kan ses bort fra. På bakgrunn av Recons rapport ba advokaten selskapet ta saken opp igjen ved å innhente ny spesialisterklæring hvor de riktige forutsetningene ble lagt til grunn. Fra brevet til selskapet av 10.5.05 hitsettes: Konklusjonen i hastighetsberegningen er at bilen (forsikrede) var fører av, Sierraen, hadde en hastighetsendring i den første kollisjonen til å ligge mellom 12,2 og 18,5 km i timen. Dette er klart en hastighet som man i rettspraksis har funnet kan utløse skader av den type som (forsikrede) i dag har. Slik jeg forstår (utreder Recon) innebærer dette en hastighetsendring for (forsikrede) hode på mellom 8 og 9 G. Hastighetsendringen på person i bilen vil alltid være større enn hastighetsendringen på bilen i seg selv. På bakgrunn av dette finner jeg det uforståelig at If Skadeforsikring ikke vil dekke kostnadene til ny spesialisterklæring hvor det blir lagt riktige faktiske forutsetninger til grunn. Dette gjelder ikke bare hastighetsendringer, men også en rekke andre uriktigheter som fremkom av spesialisterklæringen. Dette er tidligere dokumentert overfor Forsikringsklagekontoret og overfor If Skadeforsikring. Selskapet sa seg villig til, i samarbeid med selskapet som hadde rettshjelpssaken, å innhente en ny spesialisterklæring på bakgrunn av Røsægutvalgets mandat. I den forbindelse hadde forsikrede noen kommentarer til den første spesialisterklæringen som hun mente bygget på en del uriktige forutsetninger som ble forelagt spes. i nevrokirurgi dr. K som skulle Side 7 av 10

skrive den nye spesialisterklæringen. Hun vedla samtidig resultatet fra røntgenundersøkelsene. Fra forsikredes brev til dr. K hitsettes: Jeg har noen kommentarer til skrivet fra Fysioterapi da det er et par ting jeg reagerer kraftig på. A. påstår at jeg var relativt smertefri etter 9 behandlinger høsten 1998. Jeg gav ham tilsvarende tilbakemeldinger som jeg ga skriftlig til Storebrand/If i den aktuelle perioden, dvs. at jeg merket en positiv effekt i perioden med behandling. I min verden er det stor forskjell på å ha en positiv effekt av behandlingene (d.v.s. å merke en liten forbedring) og å være relativt smertefri. Han påstår tilsvarende at jeg hadde tilbakevendende problemer i periodene 22.11.1998-08.02.99 og 02.09.1999-18.11.1999, og indikerer dermed at jeg har vært smertefri i mellomtiden. Andre behandlingperiode følger ganske tett på første, ca. 7 ukers opphold, og jeg var i tillegg 50 % sykemeldt i 3 uker p.g.a. plagene etter ulykken i denne tiden. Henvisningen til den tredje perioden fikk jeg av min lege 21.04.1999, drøye 10 uker etter at andre behandlingperiode var avsluttet. Selv om behovet for hjelp var til stede, valgte jeg å utsette behandlingene så lenge jeg overhode maktet p.g.a. av at fravær til behandlingene medførte problemer med arbeidsgiver. Samtlige behandlinger var for både nakke og rygg, dette fremgår ikke av A s skriv. Det fremgår imidlertid at jeg har problemer med bilkjøring. De problemer jeg har hatt siden ulykken med bilkjøring (og sitting som sådan), opplever jeg at stammer like mye fra ryggen som fra nakken. Forøvrig var det A. klare beskjed da jeg begynte hos ham, at jeg kom til å bli bra i løpet av meget kort tid. I andre og tredje behandlingsperiode gav ham meg det inntrykk at han mente at mine smerteopplevelser ikke lenger var reelle - d.v.s. at det bare var å slutte å tulle så ville smertene forsvinne av seg selv (tror det er det han mener med "avdramatisering"). A. påstander om mine smerteopplevelser må derfor fullt og helt stå for hans egen regning. Turen til O den 20. august satt for øvrig en stopper for den gode perioden jeg har hatt i sommer (spesielt fra ca. siste uke av juli). Korsryggen sa klart ifra ved på togturen tilbake til, og nakke-skuldre-armer har vært verre igjen fra den 21. august. Jeg har også vært konstant gynge-svimmel etter turen. Vanligvis er jeg svimmel i omtrent tre uker av gangen. Jeg har selvfølgelig forsøkt å holde meg i aktivitet med hagearbeid, og har gjort en god del bevegelighets- og tøyeøvelser. Spesialisterklæringen som forelå 28.9.07 konkluderte med at det var årsakssammenheng mellom dagens plager og ulykken og at reduksjon i ervervsevnen sannsynligvis var forårsaket av ulykken. Fra erklæringen hitsettes: Årsakssammenheng Ulykkens skadeevne Ved den aktuelle ulykken var skadelidte fører en personbil som ble påkjørt bakfra av en tyngre bil. Hastigheten er ikke kjent, men det var en god del materielle skader på bilen, og den påkjørende bilen skadet i alt tre andre biler, hvorav skadelidtes var den bakerste. Det er sannsynlig at ulykken utløste potensielt skadevoldende krefter, og hendelsen kan godtas som mulig utløsende årsak hvis det for øvrig foreligger sikker, dokumentert, tidsmessig sammenheng mellom skaden og plagene. Man kan ikke utelukke at den aktuelle ulykken hadde en potensiell skadeevne som eventuelt kunne påføre skadelidte varige nakkeplager. Oppsto adekvate og forklarlige symptomer og funn innen allment aksepterte tidsrom etter skadehendelsen? På ulykkesdagen anførte legevaktslege at skadelidte kort tid etter ulykken hadde merket litt ømhet i nakken og nedover ryggen. Den kliniske undersøkelsen viste lett ømhet i musklene langs virvelsøylen i nakken og brystryggen. Rotasjon av hodet til høyre fremkalte litt smerte. To måneder etter ulykken skrev skadelidte til forsikringsselskapet at hun fikk hode- og nakkesmerter, innen tre dager etter ulykken. Det er sannsynlig at det oppsto symptomer og funn fra hodet og nakken i forbindelse med skadehendelsen. Det er usikkert om det har foreligget akuttsymptomer som kunne tyde på skade i korsryggen. Foreligger brosymptomer fra symptomdebut til kronisk senfase? Side 8 av 10

Den samlede medisinske dokumentasjon er forenlig med at skadelidte har hatt plager sammenhengende fra ulykken og fram til nå. Det er mest sannsynlig at det foreligger brosymptomer i form av nakkeplager og hodepine frem til en kronisk senfase. Utbredte smerteplager fra hele ryggsøylen (nakke, brystrygg og korsrygg) ble beskrevet (inntegnet på smertefigur) allerede to måneder etter ulykken, men korsryggsplager er ikke spesifikt nevnt før i 1999. Andre faktorer enn ulykken som kan bidra til det aktuelle sykdomsbildet Skadelidte har både før og etter ulykken hatt uspesifikke symptomer som svette, uvelhet, tretthet og mageplager som har vært tilskrevet blodsukkerendringer eller matintoleranse. Noen sikre sårbarhetsfaktorer for å utvikle kroniske smerteplager fra virvelsøylen forelå imidlertid ikke. Årsakssammenheng mellom ulykken og tilstanden nå Det foreligger flere faktorer som taler for å knytte skadelidtes nakkeplager til ulykken. Ulykken hadde mulig skadepotensial. Skadelidte fikk akuttsymptomer i forbindelse med ulykken. Skadelidte har sannsynligvis ikke på noe tidspunkt etter ulykken vært uten symptomer. Skadelidtes plager er forenlige med kronisk følgetilstand etter nakkeskade. Det er ikke dokumentert nakkeplager før ulykken. Det er således nær sammenheng i tid mellom skadelidtes symptomdebut og ulykken. Ved en samlet vurdering av alle årsaksforhold finner undertegnede at det er medisinsk grunn til å anse at det er sannsynlighetsovervekt (med mer enn 50 prosent) for at skadelidtes hodepine og nakkeplager har sammenheng med den aktuelle trafikkskaden. Det er sannsynlig at korsryggsplagene har utviklet seg mer gradvis etter julykken. Det er ikke sannsynlig at det har foreligget direkte korsryggsskade, men at plagene er en del av utbredte muskelspenninger langs ryggsøylen med utgangspunkt i nakkeplagene. Konklusjon l. Det er sannsynlig årsakssammenheng mellom den aktuelle ulykken og de plagene som har utviklet seg i etterkant (mer enn 50 % sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng). 2. Jeg vil skjønnsmessig fastsette den totale medisinske invaliditet til 15 %. Denne vurdering er gjort med støtte i "Forskrift om menerstatning ved yrkesskade" (Sosial- og helsedepartementet den 21. april 1997) punkt 2.1.2. Ulykken kan antas å være ansvarlig for hele den medisinske invaliditeten. 3. Reduksjonen i ervervsevne er sannsynligvis forårsaket av den aktuelle ulykken. Selskapet fremla saken for rådgivende lege og fastholdt deretter sitt standpunkt om at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon for brosymptomer. Fra rådgivende leges uttalelse av 11.3.08 hitsettes: Begge erklæringer holder god faglig standard. Beskrivelsen av de faktiske forhold i saken er temmelig sammenfallende. Dr. K. har hatt tilgang på noe mer bakgrunnsdokumentasjon, men dette ser ikke ut til å være av vesentlig betydning for vurderingen av saken. Til syvende og sist blir det nok et juridisk spørsmål om hvordan man vektlegger dokumentasjonen av brosymptomer (som er forholdsvis svak) i forhold til skadelidtes egne utsagn om varighet og det inntrykk man kan få av kronisitet når man leser "mellom linjene". Dr. W. har nok et noe mer "kompleks" tilnærming til saken enn det Dr. K. har, men slik jeg ser det er det umulig å tilkjenne den ene rett og den andre ikke. De fremlegger hver for seg to rimelig godt begrunnede synspunkter i en vanskelig sak. Dersom man skulle ende med å akseptere årsakssammenheng er Dr. K. fastsettelse av medisinsk invaliditet etter mitt syn passende og korrekt fastsatt som følge av nakkeinvaliditet. Hennes øvrige symptomer kan medisinsk sett vanskelig forklares som en følge av nakkeskaden. Alle opplysninger om kollisjonskrefter og symptomer de første ukene etter kollisjonen tilsier at vevsskaden i nakken har vært beskjeden. Dersom man ønsker å utrede årsaksspørsmålet ytterligere, bør følgende dokumentasjon innhentes (hvis den foreligger): - Alle journaler fra behandlinger hos fysioterapeut eller andre typer behandlere. Side 9 av 10

- Det er særlig av interesse om det har pågått noen form for behandling i 1999. - Journalopplysninger som ser ut til å mangle fra 1994/95 som omhandler hennes mulige spiseforstyrrelse. Forsikredes advokat svarte i brev av 6.8.08 til FKK: Når det gjelder Anne Lene Lie-dommen er denne spesiell på mange måter. Den omhandler en kvinne som har blitt påkjørt i tre trafikkulykker som alle er av den type som man vet kan utløse nakkesleng-problemer. Den omhandler en kvinne som hadde symptomer som la nært opptil det som nakkeslengskader kan gi forut for ulykkene, l vår sak foreligger ikke et slikt symptombilde. (forsikrede) har ingen symptomer forut for ulykken lik de som debuterte etter ulykken. I dr W. spesialisterklæring og i notatet fra selskapets lege blir det reist spørsmål om vår klient hadde spiseforstyrrelser i 1994-1995. Dette er ikke opplyst fra (forsikrede) side. De riktige faktiske opplysningene er at (forsikrede) i forbindelse med konsultasjon på Røde Kors-klinikken i 1995 opplyste at hun hadde et noe problematisk forhold til mat i ungdomstiden, 1985-1986. Dette var imidlertid aldersbetinget og forsvant etter 1986 av seg selv. Det var ikke nødvendig med medisinske eller andre behandlinger for dette. Det ble derfor aldri skrevet noe i medisinske journaler den gang eller senere med unntak av Rklinikkens notater. Det var heller ingen diskusjon om dette på R klinikken. Årsaken til at hun opplyste dette var at hun var til undersøkelsen i forbindelse med mat og fysiologiske reaksjoner. Forsikrede ble innvilget varig uførepensjon fra det danske trygdekontoret. Nemnda bes etter sette ta stilling til årsaksspørsmålet. Tidligere uttalelser: uenige leger 6235 ikke sannsynliggjort 5680 6075 6089 6583 6941 7052 7375 sannsynliggjort 6249 6272 avvist av nemnda 3295 5677 7419 ikke sannsynliggjort 5680 6075 6089 6583 6941 7052 7375 sannsynliggjort 6249 6272 avvist av nemnda 3295 5677 7419 forsikredes bevisbyrde 6089 6182 7331 rygg/nakke 4189 4933 5695 6161 6558 7095 7245 7256 rygg, bevisbyrde 6162 6252 6360 6361 7316 kroniske lidelser 6203 6988 nærmere om årsakskravet 4770 5236 ikke oppsøkt lege 4858 opp til 6 mnd fra ulykke til skadefølge 5294 6469 Side 10 av 10