Hp 16 Skibotn - Manndalen Nordnesfjellet vest - Manndalen

REGULERINGSPLAN E6: Parsell: Hp 16 Skibotn - Manndalen Nordnesfjellet vest - Manndalen Kåfjord kommune Planhefte 3 Planbeskrivelse Nr. 2011070610-134 Region nord Tromsø sentrum, ktr Dato: Juni 2012

Forside: Bilde av Nordnesfjellets skredutsatte nordside Kvitura. Bildet er tatt fra Olderdalen. Foto: Ole Andrè Helgaas

Forord Hva er en reguleringsplan Formålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde ett eller flere hoved og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen ofte en tekstlig planbeskrivelse. I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget. Reguleringsplanen består av ett hefte med reguleringsplankartene, reguleringsbestemmelsene, planhefte og ett illustrasjonshefte med supplerende tegninger. Behandling av reguleringsplan Normalt planlegger Statens vegvesen etter Plan og bygningsloven 3 7. Dette gir Statens vegvesen mulighet til å gjennomføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandling i kommunestyret. Ved oppstart av planarbeidet skal det varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere, og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et planforslag som legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling. Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Kommunen kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter plan og bygningsloven 12 12 jf. 1 9. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til fylkesmannen. 1

Innhold Forord... 1 Figurliste... 4 Tabelloversikt... 4 Sammendrag... 5 1 Innledning... 7 2 Bakgrunn for planforslaget... 9 2.1 Planområdet... 10 2.2 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt... 11 2.3 Tiltakets forhold til KU forskriften... 12 2.4 Planstatus for området... 12 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 13 3.1 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk... 13 3.2 Trafikkforhold... 13 3.3 Landskapsbilde... 14 3.4 Nærmiljø/friluftsliv... 15 3.5 Naturmangfold... 15 3.6 Kulturmiljø... 16 3.7 Naturressurser... 17 3.8 Grunnforhold... 17 3.9 Geologi... 17 3.10 Fjellskredscenarioer... 20 4 Beskrivelse av planforslagene... 22 4.1 Forkastede løsninger... 22 4.2 Forutsetninger og standardvalg... 25 4.3 Generelt om planforslaget... 26 4.4 Strekningsvis gjennomgang av alt. 1 Monsastubergan Manndalen... 26 4.5 Planforslag med bru... 28 4.6 Planlagt arealbruk... 30 4.7 Kulturminner... 30 4.8 Navn på tunnel... 30 5 Virkninger av planforslaget... 31 5.1 Framkommelighet... 31 5.2 Trafikksikkerhet... 31 5.3 Samfunnsmessige forhold... 31 5.4 Forslag til omklassifisering... 31 5.5 Eiendommer som blir berørt... 32 5.6 Byggegrenser... 32 2

5.7 Gang og sykkeltrafikk... 32 5.8 Kollektivtrafikk... 32 5.9 Landskapsbilde... 33 5.10 Nærmiljø/friluftsliv... 35 5.11 Naturmangfold og vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12... 35 5.11.1 Naturmangfold... 35 5.11.2 Kunnskapsgrunnlaget, 8... 36 5.11.3 Føre var prinsippet, 9... 37 5.11.4 Økosystemtilnærming og samlet belastning, 10... 38 5.11.5 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren, 11... 38 5.11.6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 12... 38 5.12 Kulturmiljø... 39 5.13 Naturressurser... 39 5.14 Grunnforhold... 39 5.15 Støy... 40 5.16 Rystelser ved sprengning... 41 5.17 Massehåndtering... 42 5.18 Materialvalg landskapsforming og visuell kvalitet... 42 6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet, ROS analyse... 45 7 Gjennomføring av forslag til plan... 46 7.1 Framdrift og finansiering... 46 7.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden... 46 7.3 Ytre miljøplan... 46 8 Sammendrag av innspill... 47 9 Oppsummering og anbefaling... 50 10 Adresseliste over berørte grunneiere... 52 11 Vedlegg... 54 3

Figurliste Figur 1 Kart med de mest skredutsatte strekninger rundt Nordnesodden de siste 30 år... 9 Figur 2 Kart over planområdets beliggenhet i Troms. Kilde: Statens kartverk... 10 Figur 3 Kart over planområdet... 11 Figur 4 Naust og gårdsbebyggelse på Indre Nordnes og dyrka mark. Foto: Mari Hagen... 13 Figur 5 Planområdet ligger i landskap av stor skala. Her langs E6 på vestsiden sett mot Lyngen. Foto: Mari Hagen... 14 Figur 6 Typisk natur på vestsiden. Foto: Mari Hagen... 16 Figur 7 Naust fra det samiske kulturmiljøet på Indre Nordnes. Utsikt mot Lyngen. Foto: Mari Hagen 16 Figur 8 Kart med mulige ustabile fjellsider i Troms... 18 Figur 9 Kart over ustabile fjellområder i planområdet. Kilde: Åknes/Tafjord Beredskap og NGU.... 19 Figur 10 Kart over Storfjorden og Lyngenfjorden. Kilde: Norges Kartverk... 20 Figur 11 Kart med reguleringsplanforslaget... 22 Figur 12 Kart med inntegnet forkastede løsninger... 23 Figur 13 Tverrprofil S3 veg. Kilde: Statens vegvesen Håndbok 017 Veg og gateutforming... 25 Figur 14 Tverrsnitt tunnel. Kilde: Statens vegvesen Håndbok 021 Vegtunneler... 26 Figur 15 Skisse av veg og tunnelpåhugg på Monsastubergan... 27 Figur 16 Tverrsnitt bru. Tegning: Linda Hansen... 28 Figur 17 Skisse av bru og tunnelportal. Skisse: Mari Hagen... 29 Figur 18 Bilde er tatt fra Huppasbergan mot Indre Nordnes. Foto: Erik Axel Haagensen... 33 Figur 19 Manndalselva, til høyre ser man utfyllingsområde. Foto: Anne Mette Bjertnæs... 34 Figur 20 Sammendrag av konsekvensvurdering for tema landskapsbilde... 35 Figur 21 Skisse av ny bru og gangsti. Skisse: Mari Hagen... 43 Figur 22 Eksempel på belysning fra Lærdalstunnelen E16. Foto: Kjell Wold. Statens vegvesen.... 44 Tabelloversikt Tabell 1 Oversikt over støyberegning og resultat... 41 Tabell 2 Oversikt over alternativene med fagområder på vestsiden... 50 4

Sammendrag Det ble lagt fram forslag til reguleringsplan for ny tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Manndalen. Hensikt Hensikten med tiltaket er å få en skredsikker veg forbi Nordnesodden. Det går i dag flere skred hver vinter som gir dårlig regularitet for trafikken langs E6 gjennom Troms. Et viktig moment for etablering av tunnelen er å eliminere utryggheten for å kjøre, og skulle planlegge å kjøre på den skredutsatte strekningen. Reguleringsplanprosessen Det ble lagt fram to forslag til tunneltrasèer til offentlig høring. Det er for å gi tunnelalternativene en bred vurdering av samfunnssikkerhet. Etter endt høring skal Statens vegvesen ta en avgjørelse på et alternativ og legge fram reguleringsplanen for politisk behandling. Planprosessen har vært i henhold til plan og bygningsloven. Det har vært samarbeid med Kåfjord kommune og medvirkning fra interessenter og berørte myndigheter. Alle forslag er vurdert. De fleste innspill er med i planforslaget, men det har ikke vært mulig å etterkomme alle ønsker og forslag. Det er vurdert flere løsninger som er forkastet, disse er beskrevet i planbeskrivelsen. Innhold i reguleringsplanene Reguleringsplanen la fram to alternativ til offentlig høring: - Alternativ 1 Monsastubergan Manndalen - Alternativ 3 Huppasbergan Manndalen Begge alternativene har samme løsning for østsiden av Nordnesfjellet. Løsningen innebærer tunnelpåhugg på Bergli, ny bru over Manndalselva og utbedring av vegen og kryss i Manndalen. Manndalselva er fredet. Ny bru over Manndalselva er lagt i et område hvor elva er preget av menneskelig aktivitet. Ny bru vil ha liten til middels negativ konsekvens for landskapet, vannmiljø og vassdragsprosessene. Det er i denne saken vektlagt samfunnsmessige forhold som trafikksikkerhet for valg av løsningen i Manndalen. De to alternativene på vestsiden er forskjellige. Alternativ 1 med tunnelpåhugg på Monsastubergan gir en tunnellengde på 5810 meter, og alternativ 3 med tunnelpåhugg Huppasbergan gir tunnellengde på 6780 meter. Et tunnelpåhugg på Monsastubergan ligger godt til rette topografisk og har de mest gunstige geotekniske og geologiske forholdene. Tunnelpåhugget på Huppasbergan ligger ikke så godt i landskapet med at det blir en stor fylling i sjøen for å få lagt E6 inn i fjellet. Alternativ 3 vil bli vesentlig dyrere enn alternativ 1. Alternativene i forhold til ustabile fjellparti Begge alternativene ligger med en avstand fra de ustabile fjellområder på Jettan og Indre Nordnes, som gjør at begge alternativer kan anbefales. Det er en entydig konklusjon fra Norges geotekniske institutt (NGI) og Åknes/Tafjord beredskap/norges geologiske undersøkelse (NGU) at ingen av alternativene for tunneler vil kunne utløse skred fra de ustabile fjellområder når det skal sprenges for etablering av tunnelen. Det som skiller de to tunnelalternativene er at masser som følge av et skred fra det ustabile fjellpartiet på Indre Nordnes vil dekke vegen forbi Indre Nordnes. Men det vil ha liten betydning, fordi skred fra ett av de to ustabile fjellområder uansett vil skape katastrofale flodbølger for bebygde områder og infrastruktur. Store deler av E6 langs Lyngenfjorden vil sannsynligvis bli ødelagt og hindre 5

kommunikasjon i lang tid. Kostnadene ved reetablering av infrastruktur langs Lyngenfjorden vil bli betydelig. Åknes/Tafjord Beredskap skal i løpet av vinteren 2012 revidere skredscenariene, etter en sammenstilling av alle nye data. NGU jobber nå med et fareklassesystem, som vil gi en klassifisering av de ustabile fjellpartiene. Dette systemet er planlagt å være ferdig i løpet av 2012. Det er også registrert andre ustabile fjellparti langs vestsiden av Lyngenfjorden. Av disse er det Jettan og Indre Nordnes som er under kontinuerlig overvåking. Anbefaling Statens vegvesen har valgt alternativ 1 Monsastubergan Manndalen på bakgrunn av kostnader og landskapstilpasning. Alternativ 3 Huppasbergan Manndalen er uaktuelt og fremmes ikke for behandling. Alternativet ville uansett utløst en innsigelse fra Statens vegvesen pga. høye kostnader. Statens vegvesen anbefaler Kåfjord kommune å vedta reguleringsplanen alternativ 1 Monsastubergan Manndalen jamfør plan og bygningsloven 12 12. 6

1 Innledning Med dette legges det fram reguleringsplan for ny tunnel gjennom Nordnesfjellet og utbedring av vegen gjennom Manndalen. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region nord med hjemmel i plan og bygningslovens 3 7 og etter avtale med Kåfjord kommune. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen av planforslaget fram til oversendelse til Kåfjord kommune for vedtak. Planen er utarbeidet som reguleringsplan, detaljregulering, i samsvar med plan og bygningslovens 12 3. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til plan og bygningslovens 12 8 kunngjort i avisene Nordlys og Framtid i nord i 3. okt. 2011. Registrerte grunneiere og naboer på strekningen ble orientert om planarbeidet gjennom egne brev 3. okt. 2011. Offentlige instanser er orientert om planarbeidet gjennom egne brev. Det ble avholdt åpent møte på Ája Senter for Nordlige folk den 10. okt. 2011. Planområdet ble utvidet og dette ble annonsert 9. des. 2011. Registrerte grunneiere og offentlige instanser ble varslet i brevs form 9. des. 2012. Offentlig høring I medhold av plan og bygningsloven 3 7, 5 2 og 12 10 sender Statens vegvesen i samarbeid med Kåfjord kommune ut reguleringsplan til offentlig ettersyn i perioden 30. mars til 11. mai 2012. Reguleringsplanen planlegges vedtatt i juni 2012. Utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn blir kunngjort i avisene Nordlys, Framtid i nord og Ávvir. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt på høring til offentlige instanser. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Rådhuset i Kåfjord kommune, Olderdalen Ája Senter for Nordlige folk, Manndalen Coop i Birtavarre Coop i Manndalen Joker i Manndalen Statens vegvesen Region nord, Mellomvegen 40, Tromsø www.vegvesen.no Eventuelle innspill og merknader som gjelder hele eller deler av planen sendes til: Statens vegvesen Region nord Postboks 1403 8002 Bodø eller firmapost@vegvesen.no Frist for å sende merknader til planen er satt 11. mai 2012. Spørsmål om planforslaget kan rettes til: Statens vegvesen Region nord, tlf. 06640: Anne Mette Bjertnæs Kaj Helge Helgesen Stein Johnny Johansen Kåfjord kommune, tlf. 77 77 90 10: Kurt Harry Johnsen 7

Planarbeidet har blitt utført av en prosjektgruppe som har bestått av følgende personer fra Statens vegvesen: Anne Mette Bjertnæs, planleggingsleder Kaj Helge Helgesen, vegplanlegger Mari Hagen, landskapsarkitekt Øyvind Hellum, geoteknikk og skred Elisabeth Rasmussen, geolog Lill Synnøve Larsen, ingeniørgeolog Linda Hansen, bruplanlegger Therese Sigurdsen, økolog Frode Valnes, grunnerverv og eiendom Kjell Vang, vegavdeling Troms Reguleringsplanens innhold Reguleringsplanforslaget, datert 30.03.2012, består av følgende deler: Reguleringsplan og reguleringsbestemmelse. Nr. 2011070610 89. Planbeskrivelse. Nr. 2011070610 76. Illustrasjonshefte med plan og profiltegninger, tverrprofil og støysonekart. Nr. 2011070610 84. Følgende grunnlagsmateriale er tilgjengelig på: http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e6nordnesfjellet: Utredning Indre Nordnes Skardalen. Rassikring E6. Utredninger av alternativer og anbefaling, 10.06.2011. Vedtak i Kåfjord kommune om avslutning av kommunedelplanen Indre Nordnes Skardalen, juni 2011. Planprogram for Ny E6 gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring av Løkvoll, datert 4.10.2011. Vedtak i Kåfjord kommune for avtale om reguleringsplan og godkjenning av planprogram, jan. 2012. Vedlegg til planbeskrivelsen: Geologi Tunnel gjennom Nordnesfjellet i Kåfjord, Troms: Oversikt over nærliggende ustabile fjellparti og påvirkning på stabilitet. Utført av Åknes/NGU/UNIS, datert 21.12.2011. Nr. 2011070610 82. Geologi Teknisk notat om estimering av sprengningsinduserte vibrasjoner ved potensielle fjellskredlokaliteter. Utført av NGI, datert 23.01.2011. Nr. 2011070610 83. Konsekvensutredning, deltema naturmiljø for tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Manndalen, Kåfjord kommune. Utført av NINA, 22.03 2012, Nr. 2011070610 80. Notat om marin biologisk mangfold og mulig effekter av ny bru over Manndalselva, Akvaplan niva AS, mars 2012, Nr. 2011070610 81. Alle rapporter nedenfor er utført av Statens vegvesen og datert 30.03. 2012 Geologi E6 16 Nordnesfjellet vest Manndalen i Kåfjord kommune. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Nr. 2011070610 72. Geoteknikk E6 16 Nordnesfjellet vest Manndalen i Kåfjord kommune. Alternativ 1 Monsastubergan. Reguleringsplanundersøkelser. Nr. 2011070610 59. Geoteknikk E6 16 Nordnesfjellet vest Manndalen i Kåfjord kommune. Alternativ 3 Huppasbergan. Reguleringsplanundersøkelser. Nr. 2011070610 60. Geoteknikk E6 16 Nordnesfjellet vest Manndalen i Kåfjord kommune. Alternativ 1 og 3 Bergli. Reguleringsplanundersøkelser. Nr. 2011070610 61. Temarapport Landskapsbilde, Nr. 2011070610 77. Temarapport Kulturmiljø og kulturminner. Nr. 2011070610 78. Temarapport Nærmiljø og friluftsliv. Nr. 2011070610 79. Rapport Risikoanalyse for tunnel gjennom Nordnesfjellet i Kåfjord kommune. Nr. 2011070610 88. 8

2 Bakgrunn for planforslaget Skredutsatt område E6 er hovedvegforbindelsen gjennom Troms fylke i nord sør retning. Dagens vegstandard på E6 er bra i området. Men vegen rundt Nordnesodden er utsatt for skred, se figur 1. Det er flere strekninger som er utsatt for snøskred, steinsprang og isnedfall. Det er spesielt strekningen forbi Kvitura på nordøst side av Nordnesodden som skaper problemer for framkommeligheten. Der går det snøskred flere ganger hver vinter. Skredene går over hele vegen, og vegen blir stengt i flere timer. Som følge av skredsituasjonen er det et problem med regulariteten på strekningen og spesielt for transportnæringen. Et annet viktig forhold som ikke kan måles er den utrygghet og frykten som det er å kjøre eller planlegge å kjøre på strekningen i perioden hvor det går skred. TEGNFORKLARING Figur 1 Kart med de mest skredutsatte strekninger rundt Nordnesodden de siste 30 år Omkjøringsmulighetene på strekningen er Fv. 868 fra Oteren til Lyngseidet med ferge til Olderdalen, alternativt via E8 gjennom Finland. Dette gir en betydelig lengre reisetid. 9

Gjennom Manndalen er trafikkbildet uoversiktlig og det er flere avkjørsler fra boliger direkte fra E6. Det er naturlig å ta med opprusting av trafikkforholdene gjennom Manndalen når trafikksituasjonen i Manndalen endres pga. tunnelen. Kommunedelplanen Indre Nordnes Skardalen I juni 2011 vedtok Kåfjord kommune å avslutte kommunedelplanen Indre Nordnes Skardalen, med at videre planlegging skulle baseres på alternativ 2 i kommunedelplanen. Reguleringsplanen har tatt utgangspunkt i alternativ 2 som var tunnel fra Indre Nordnes til Bergli i Manndalen. Delstrekningen Manndalen Skardalen er tatt ut av denne reguleringsplanen. Reguleringsplanarbeidet har blitt forsert i forhold til planprogrammet som ble sendt ut ved igangsetting av denne reguleringsplanen 4. okt. 2011. Opprinnelig var framdriftsplanen at reguleringsplanen skulle fremmes for vedtak høsten 2012. Det er gitt ny framdriftsplan med planlagt vedtak før sommerferien 2012. 2.1 Planområdet Planområdet ligger i Troms fylke i Kåfjord kommune. Tettstedet Manndalen ligger i planområdet. Planområdet er som vist på figur 1 og 2. Det er fra Sandnes til Monsastubergan på vestsiden av Nordnesfjellet. På østsiden av Nordnesfjellet er planområdet fra Bergli og over til Manndalen sentrum og ca. 250 meter forbi fylkesveg (fv.) 331 og bensinstasjonen i Manndalen. Figur 2 Kart over planområdets beliggenhet i Troms. Kilde: Statens kartverk 10

Figur 3 Kart over planområdet Planen omfatter også sjødeponi. 2.2 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Formålet med planen er å legge til rette for bygging av ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og utbedring av trafikksystemet i Manndalen. Planen skal vise alle arealinngrep som vil være nødvendig i forbindelse med bygging av vegen. Planen skal avklare arealbruk i planområdet. Målsetting for planforslaget er å få en skredsikker veg utenom Nordnesodden. Samfunnsmål: Sikker framkommelighet på E6 gjennom Nord Norge. Effektmål: Skredsikker E6 fra vestsiden av Nordnesfjellet til Manndalen. Kortere reisetid på strekningen. Prosjektmål: Ny tunnel gjennom Nordnesfjellet og ny bru over Manndalselva. Utbedring av E6 gjennom Manndalen med to T kryss og undergang. E6 vil bli kortere forbi Nordnesfjellet: Alternativ 1 vil bli 7,9 km kortere. Alternativ 3 vil bli 9,2 km kortere. 11

2.3 Tiltakets forhold til KU forskriften Det er ikke krav om konsekvensutredning på strekningen. Men det er utarbeidet konsekvensvurdering for naturmiljø. Det er laget temarapporter for viktige temaer som landskap, friluftsliv, kulturminner, naturmiljø på land og sjø, vassdragsprosesser og vannmiljø for Manndalselva, se vedlegg. Rapportene tar for seg eksisterende situasjon, vurdering av alternativer og konsekvens for utbygging. 2.4 Planstatus for området Statlige planer Rassikring av strekningen E6 Indre Nordnes Skardalen er omtalt i Nasjonal Transportplan (NTP) 2010 2019 som et aktuelt prosjekt i 6 årsperioden 2014 2019. I transportetatenes forslag til NTP for perioden 2014 2023 er prosjektet foreslått startet opp i den første fireårsperioden (2014 2017). Kommunale planer Det finnes fire reguleringsplaner i planområdet: Reguleringsplan av bolig og serviceområdet på Løvoll, datert 1974. Løkvoll II, stadfestet 1981. Løkvoll III, udatert. Løkvoll nord, datert 1993. Reguleringsplanforslaget kommer ikke i konflikt med reguleringsplanene for bolig og serviceområdet på Løkvoll og Løkvoll II. Reguleringsplanforslaget er i tråd med regulert adkomstveg på østsiden av fv. 331 til boligene i reguleringsplan Løkvoll III. Men den kommer i konflikt med reguleringsplan Løkvoll nord på regulert område for bo og serviceområde B3 på østsiden av dagens veg ned til kaia. Området er i dag ikke bebygd slik som det er regulert inn i 1993. 12

3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Dette kapitlet beskriver de eksisterende forholdene i planområdet. Beskrivelse av planforslaget og virkningen av planforslaget blir gjort i kapittel 5 og 6. E6 er hovedvegforbindelsen gjennom Troms fylke i nord sør retning. E6 går fra Oteren i Storfjord gjennom Kåfjord. Langs sjøen går E6 uten særlige stigninger. 3.1 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Eksisterende veg er dominerende i dagens arealbruk innenfor planområdet på vestsiden av Nordnesfjellet. Der er to hytter ved Sandnes, et hyttefelt i Huppaskogen og både helårs og fritidsboliger på Indre Nordnes. På Indre Nordnes er det også dyrka mark. I fjæra ved Sandnes og Indre Nordnes ligger det enkelte naust. På østsiden av Nordnesfjellet, i Manndalen, er arealbruken i planområdet preget av blandet tettstedsbebyggelse: eneboliger, butikker, bensinstasjon, campingplass og annen næringsvirksomhet. Det er også noe dyrket mark i området. Eksisterende E6 går gjennom tettstedet. Figur 4 Naust og gårdsbebyggelse på Indre Nordnes og dyrka mark. Foto: Mari Hagen 3.2 Trafikkforhold Det er i 2011 registrert en årsdøgntrafikk (gjennomsnitt biler pr. døgn, ÅDT) på 764. Trafikken er noe høyere på sommerstid. Trafikkforholdene i Manndalen er noe uoversiktlig med flere avkjørsler direkte inn på E6. 13

3.3 Landskapsbilde Nordnesfjellet vest Planområdet ligger i et iøynefallende landskap av stor skala bestående av brede og lange fjorder, og høyreiste fjell. Under tregrensa er fjellsidene kledt med bjørkeskog. På vestsiden av Nordnesfjellet er naturlandskapet dominerende i planområdet, men med bygda Indre Nordnes som et samisk kulturmiljø som visuelt skiller seg ut fra resten av planområdet. Fra vestsiden har man utsikt over mot det alpine landskapet på Lyngenhalvøya. Jiehtankallen (Jettan) på Nordnesfjellet, som i dag overvåkes, er et viktig landemerke i området. Dagens veg er tilpasset terrenget, og underordnet i landskapet. Landskapet her har middels til stor verdi, og er representativt innenfor sin landskapsregion, fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion Lyngen. Nordnesfjellet øst Manndalen Østsiden av Nordnesfjellet, inkludert Manndalen, har også et landskap i stor skala. Manndalen har form som en U dal. Bygda og planområdet omkranses av høye fjell og store fjorder. Her er kombinasjonen av natur og kulturpåvirket landskap påfallende. Spor etter hvordan menneskene i bygda har livnært seg, påvirket og brukt landskapet og naturen er godt synlig. Sammenhengen mellom menneskenes spor etter aktivitet i landskapet og naturen kan sammenlignes med mosaikk. Denne mosaikken i Manndalens landskapsbilde er rik på variasjon og store kontraster. Den vernede Manndalselva er et svært viktig visuelt element i dallandskapet. Nedre deler av elva, ved eksiterende bru, omfattes av planene. Videre ligger bebyggelsen i Manndalen sentrum i tilknytningen til planområdet. Landskapet i og rundt Manndalen har stor til middels verdi, og er svært representativt for sin landskapsregion, Indre bygder i Troms. For ytterligere informasjon vises det til temarapport "E6 Nordnesfjellet. Temarapport landskapsbilde". Figur 5 Planområdet ligger i landskap av stor skala. Her langs E6 på vestsiden sett mot Lyngen. Foto: Mari Hagen 14

3.4 Nærmiljø/friluftsliv Områdene på vestsiden av Nordnesfjellet har ikke tilrettelagt tilbud for friluftsliv innenfor planområdet, heller ingen tilrettelagte parkeringsplasser langs vegen. Bruken av området er i stor grad knyttet til hyttebebyggelsen på Huppasskogen og Indre Nordnes, samt innbyggerne på Indre Nordnes. Aktiviteten er i hovedsak knyttet til fjæra og fjorden, samt bærplukking og jakt på småvilt og elg. I kartleggingen av friluftsliv i Kåfjord kommune, har ikke området fått noen verdi (utført av Kåfjord kommune). Når det gjelder nærmiljø har bebyggelsen på Indre Nordnes en intern veg med avkjøring fra E6. Manndalen har et rikt tilbud når det gjelder det tilrettelagt nærturterreng. Her er blant annet flere tilrettelagte stier, fiske i Manndalselva og på fjorden, samt flere kilometer med skiløyper. I berøring med planområdet er det turstier langs Manndalselva og områder for fiske. I følge friluftslivkartleggingen i Kåfjord er nærturterrenget i Manndalen svært viktig. Fv. 332 som tar av fra Samuelsberg, er adkomst til blant annet Aja Senter for nordlige folk og Manndalen skole. For ytterligere informasjon vises det til temarapport «E6 Nordnesfjellet. Temarapport nærmiljø og friluftsliv». 3.5 Naturmangfold Vegetasjonen på vestsiden av Nordnesfjellet preges av beitepåvirket bjørkeskog med innslag av rogn og selje på oversiden av E6. På nedsiden av E6 domineres strandsonen av hardbunnsfjære, som også preger det marine biologiske mangfoldet. På østsiden av Nordnesfjellet omfatter planområdet utløpet av Manndalselva, som er et varig verna vassdrag siden 1973. Det planlagte tunnelpåhugget på Bergli ved Manndalen er i dag kulturmark, og det er et belte med skog nederst mot Manndalselva. Registrerte naturtyper med rødlistestatus innen planområder er brakkvannsdelta ( nær truet) og strandeng ( nær truet) (Akvaplan niva, 2012). Det er registrert 46 fuglearter og syv pattedyrarter i planområdet, hvorav syv av disse er rødlistearter (Norsk institutt for naturforskning 2012). Vestsiden av Nordnesfjellet inngår i landskapsregion «32 Fjordbygdene i Nordland og Troms», som utgjør 33,8 % av arealet i Troms og 45,7 % av landet. Østsiden av Nordnesfjellet inngår i landskapsregion «34 Indre bygder i Troms» som utgjør 12 % av Troms fylke, hvor 100 % av landskapsregionen finnes i Troms fylke. Berggrunnskart fra NGU viser berggrunn av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, med noen forekomster av dolomitt og kalkspatmarmor i området. I kapittel 5.11 følger en nærmere beskrivelse av eksisterende naturmangfold, og virkninger av planforslaget. 15

Figur 6 Typisk natur på vestsiden. Foto: Mari Hagen 3.6 Kulturmiljø Vestsiden av Nordnesfjellet har vært betydningsfull for samisk aktivitet. Bygda Indre Nordnes er et automatisk fredet samisk kulturmiljø, blant annet med bygninger som ikke ble brent under 2. verdenskrig. Nord for planområdet finnes flere kjente samiske kulturminner, blant annet Jiehtankallen, den tydelige fjellformasjonen oppe på Nordnesfjellet. Det finnes også eldre kulturminner innenfor planområdet, som er automatisk fredet. Blant annet en steinsetting på Gatteln, like ved Monsastubergan (alt. 1), nord for Indre Nordnes. De eldste bosetningene i Manndalen er fra yngre steinalder, hvor aktiviteten var preget av havets ressurser, jakt og sanking. Primærnæringene er de viktigste leveveiene for bygda også i dag. Bosetningen videre har vært i hovedsak samisk og kvensk. Under 2. verdenskrig ble det meste av den samiske bebyggelsen brent ned i Manndalen, og vi har få spor igjen i dag. Innenfor planområdet har vi to kjente automatisk fredede kulturminner i tilknytning til Manndalselva. For ytterligere informasjon vises det til temarapport «E6 Nordnesfjellet. Temarapport Kulturmiljø og kulturminner.» Figur 7 Naust fra det samiske kulturmiljøet på Indre Nordnes. Utsikt mot Lyngen. Foto: Mari Hagen 16

3.7 Naturressurser På vestsiden er det noe dyrket mark innenfor planområdet på Indre Nordnes. Manndalen er et område hvor primærnæringene er bygdas viktigste livsgrunnlag. Det drives aktiv reindrift innenfor planområdet. 3.8 Grunnforhold Det er gjennomført grunnundersøkelser langs traséen på land og i sjø. Videre følger en kortfattet gjennomgang av resultat fra dette. For ytterligere beskrivelse vises til rapporter for geoteknikk. Det er blitt grunnboret i sjøen fra båt. I tillegg er det boret med landrigg langs fjæra samt over tunnelpåhugg. Monsastubergan Sjøbunnen utenfor Monsastubergan har helning ca. 1:8. Marbakken ligger ca. 60m ut fra den eksisterende fjæra på deler av strekningen. Over et mindre parti på ca. 100m er sjøbunnen noe brattere. I fjæra er det i all hovedsak relativt grunt til fjell med dybder 1,7 5m. I noen få punkter er det registrert dybder 5 6,5m. Løsmassetype varierer litt langs strekningen. I hovedsak tyder sonderingene på sand. Noen sonderinger viser ur, blokk og steinfylling. Imidlertid er det også innslag av bløte lag i enkelte sonderinger. Dette kan være leire eller siltig leire. Bergli påhugg og bru over Manndalselva I påhuggsområdet er det grunnboret for å finne fjellflate. Dybder til fjell varierer i de undersøkte punktene fra 5,5 16,5m. Fjellflata er relativt uryddig. Løsmassene består hovedsakelig av fast morene med noe steininnhold. Noen sonderinger viser et sandlag i toppen. Noen av grunnboringene er også boret i ganske langt ned i fjell. En boring som ligger i nærheten av overgangen mellom betong og fjelltunnelen tyder på at det der er dårlig fjellkvalitet. Det er undersøkt på begge sider av Manndalselva ved brustedet. På vestsiden er dybde til fjell ca 8m. Løsmassene er fast morene med høyt innhold av stein. På østsiden er grunnen lik resten av sletta i Manndalen: siltig sand, sand og sandig silt med vanninnhold 20 35 %. Dybde til berg ved østre landkar er ca. 27m. Huppasbergan Eksisterende vegfylling ligger med svært bratt helning ned i fjæra. Deler av vegen ligger på en berghylle. Sjøbunnen har helning ca. 1:3,8 1:4,5. Flere bergknatter stikker ut av løsmassene på strekningen. Tykkelsen av løsmasselaget varierer ned til fjell. Sjøboringene viser at den er 1,5 9,5 m i de undersøkte punktene. Ved fyllingsfoten er det noe grunnere, der varierer dybden fra 1,5 4,9 m. 3.9 Geologi Fjellskredlokaliteter i Troms NGU har til nå registrert til sammen 103 potensielt ustabile fjellparti i Troms. En stor andel av disse ligger i Kåfjord og Storfjord kommune. Ikke alle potensielt ustabile fjellparti er antatt å utgjøre en risiko. Langs E6 fra Oteren og nordover til Nordnesodden er fjellpartiene Horsnesfjellet (1 2), Falsnesfjellet (1 3), Revdalsfjellet (1 5), Hengfjellet, Indre Nordnes og Jettan klassifisert som potensielt ustabile (se figur 7). Satelittbasert InSAR data og GPS punkter har påvist bevegelse ved Revdalsfjellet (1 og2), 17

Indre Nordnes og Jettan 1. Størst bevegelse er til nå målt ved Jettan. Et kontinuerlig måleprogram i form av bakkebasert radar og overvåkningssystemer i overflaten er igangsatt ved Jettan og Indre Nordnes. Overvåkningen tas hånd om av Nordnorsk fjellovervåkning IKS. Åknes/Tafjord beredskap IKS bistår prosjektet med geofagelig kompetanse. Revdalsfjellet (1 5) ligger ca. 6 km sør for Indre Nordnes. Ved Revdalsfjellet 1 og 2 er det installert GPS punkter og registrert bevegelse fra 2009 2010. GPS punktene skal følges opp i årene fremover. Det er ikke mulig å si noe konkret om tidsforløpet for noen av de eventuelle fjellskredene og heller ikke om sannsynlighet. Til det vet man ennå for lite om selve mekanismen som forårsaker bevegelsen. Sommeren 2012 er det planlagt kjerneboringer ved Jettan, om mulig også Indre Nordnes. Kjerneprøver vil kunne gi mer informasjon om glideplan, og forhåpentligvis mer bakgrunnsgrunnlag for å vurdere sannsynligheten for fjellskred. NGU jobber nå med et fareklassesystem for de ustabile fjellpartiene i Troms. Systemet vil være ferdig i løpet av 2012. Figur 8 Kart med mulige ustabile fjellsider i Troms De overvåkede ustabile fjell på Jettan og Indre Nordnes I de potensielt ustabile fjellpartiene ved Indre Nordnes og Jettan er det bare deler av disse partiene hvor det er påvist områder med aktiv bevegelse. I de potensielt ustabile fjellpartier er det ikke registrert bevegelse av betydning i dag. Ved Jettan ser man tydelige tegn til at partier oppe i fjellsiden har vært i bevegelse i tidligere tider, men de er ikke i bevegelse idag. Eksisterende kunnskap indikerer at et volum på 10 12 millioner m 3 er i aktiv bevegelse ved Jettan og et volum på 3 6 millioner m 3 er i 1 Norges geologiske undersøkelse, rapport 2010.021 ROS Fjellskred i Troms: status og planer 2010. Finnes på www.ngu.no. 18

aktiv bevegelse ved Indre Nordnes. Arealett på området i bevegelse ved Indre Nordnes err antatt å være ca. 120 000m 3, og det strekke seg ned til 350 450m.o.h. Ved et eventuelt fjellskred vil alle områderr som ligger i det estimerte utløpsområdet for fjellskredene fra Indre Nordnes eller Jettan J bli totalødelagt, og det vil ligge igjen store skredmasser på land. Påhuggene ved Monsastubergan og Huppasbergan er lagt utenfor det estimerte utløpsområdet for fjellskredmassene. Selve tunneltraseen vil ikke gå gjennom områdene med aktiv bevegelse og dee potensielt ustabile fjellpartiene verken ved Indre Nordnes ogg Jettan. For mer detaljer henvises til vedlegg Tunnel gjennom Nordnesfjellet i Kåfjord, Troms: Oversikt over nærliggendee ustabile fjellparti og påvirkning på stabilitet. Utført av Åknes/NGU/UNIS, datert 21.12.2011. Figur 9 Kart over ustabile fjellområder i planområdet.. Kilde: Åknes/Tafjord Beredskap og NGU. Berggrunnen i trasèene Tunneltraseen fra Monsastubergan Bergli vill krysse tilsammen to lineamenter ogg potensielle svakhetssoner i berggrunnen. Tunneltraseenn fra Huppasbergan Bergli vil krysse til sammen tre lineamenter og potensielle svakhetssoner i berggrunnen. En av disse er sannsynligvis er svært markant forkastning som krysserr Nordnesfjellet, og er antatt å gå helt ned til tunnelnivå. Krysning av svakhetssoner vil medføre ekstra sikringstiltak, som igjen øker kostnadene. Berggrunnen og eventuelle svakhetssoner langs den traseen som vil bli vedtatt regulert vil bli ytterligere kartlagt i neste planfase. Monsastubergan Berggrunnen i påhuggsområdet ved Monsastubergan består av granatglimmergneis, som er en lagdelt bergart. Berggrunnen i dagfjellsonen er moderat oppsprukket. Påhugget er lagt inn i en knaus i terrenget. Det er planlagt en portal for å sikre mot nedfall fra påhuggsflaten og forskjæringer. Huppasbergan 19

3.10 Fjellskredscenarioer Berggrunnen i påhuggsområdet ved Huppasbergan består av granatglimmergneiss og lag av granatglimmerskifer, som er en svært s skifrig bergart. Berggrunnen i dagfjellsonend n er genereltt mer oppsprukket enn ved Monsastubergan. Dettee kan gi mer omfattendee og kostbar sikring i påhugget ved Huppasbergan enn ved Monsastubergan. Påhugget er lagt inn i en e ca. 20 m høy bergskjæring. Dette gir høyere forskjæring og påhuggsflate e enn ved Monsastubergan, som medfører en lengre portal. I denne bergskjæringen er det problemer med isnedfall. Velges alternativet Monsastubergan Bergli må det gjøres tiltak for å utbedre denne. Figur 10 Kart over Storfjorden og Lyngenfjorden. Kilde: Norges Kartverk NGI har ut fra eksisterende data i 2007, utført flodbølgeanalyser for et scenario med skredmasser på 7 11 millioner m 3 fra Jettan. Scenariene som antyder volumet på skredmassene vil bli revidert i løpet av vinteren/vår 2012, etter en sammenstilling av nye data. 20

Scenarioet for Jettan gir en oppskyllingshøyden på land estimert til 25 45 ved Lyngseidet og Råttenvik på vestsiden av Lyngenfjorden. Det er ikke gjort analyser av oppskyllingshøyder på land langs Nordnesfjellet, men derimot maksimale overflatehevinger på dypere vann i fjorden. På bakgrunn av dette kan man ved Indre Nordnes regne med oppskyllingshøyde på land på over 15 m fra et skred fra Jettan. Bølgehøyden vil bli enda større her ved et skred fra Indre Nordnes, hvor hele det aktive området løsner. I Skibotn er oppskyllingshøyden estimert til maksimum 3 5 m, og innerst i Storfjorden 2 3 m. En flodbølge vil også ha en utbredelse nordover, men det er pr. i dag ikke angitt oppskyllingshøyder for dette. På bakgrunn av dette vil sannsynligvis vannmasser som følge av et fjellskred fra Indre Nordnes eller Jettan trenge inn i tunnelen, uavhengig av om påhugget er ved Monsastubergan eller Huppasbergan. Skader i påhuggsområder og tunnel er midlertidig små sett i forhold til at bølgen vil gjøre store skader på infrastruktur og bebyggelse både på andre siden av Lyngenfjorden hvor bølgehøyden er størst, og så langt sør som til Skibotn. Skader vil også kunne gjelde områder sør for Skibotn, selv om bølgehøyden er betraktelig mindre. 21

4 Beskrivelse av planforslagene Dette kapitel inneholder en beskrivelse av planforslagene i kap. 4.2 4.7. Det gis en oversikt over løsninger som det er jobbet med og som er forkastet i kap. 4.1. Det fremmes et planforslag: Alternativ 1 Monsastubergan Manndalen. Figur 11 Kart med reguleringsplanforslaget 4.1 Forkastede løsninger For å få et bedre innblikk i reguleringsplanprosessen er det i dette kapitlet beskrevet de løsningene som det har vært jobbet med og som er som er forkastet. Det er jobbet bredt for å finne løsninger for alle deler av prosjektet. Det gjelder tunnelpåhugg på vest og østsiden, kryssløsninger i Manndalen og mulighet kryssing av Manndalselva. Det ble lagt fram to forslag til tunnelatlernativ til offentlig høring. Det var alt. 1 Monsastubergan Manndalen og alt. 3 Huppasbergan Manndalen. Planforslaget beskrev at Statens vegvesen skulle velge alternativ etter endt høringsperiode. Statens vegvesen har valgt alternativ 1 Monsastubergan Manndalen på bakgrunn av kostnader og landskapstilpasning. Alternativ 3 Huppasbergan Manndalen er forkastet og fremmes ikke for behandling. 22

Det gis en kort beskrivelse av de andre alternativene og hvorfor de er forkastet: Figur 12 Kart med inntegnet forkastede løsninger Alternativ 3 Huppasbergan Manndalen Eksisterende E6 går langs sjøen syd fra Skibotn til Sandnes. For å få en tilfredsstillende kurvatur på E6, må E6 legges ut på en sjøfylling nord for Sandnes og komme inn i fjellet på Huppasbergan. Tunnelpåhugget på Huppasbergan legges i høyde med eksisterende veg. Lokalvegen føres over ny E6 og legges noe inn i fjellet på østsiden av vegen. Selve kryssingen over ny E6 vil foregå over portalen. Det vil bli en kombinert tunnelportal og bru for lokalvegen. Denne spesialkonstruksjonen vil bli detaljert i neste planfase. Linjeføringen i tunnelen vil gå østover, før det svinger nordover til Bergli. Dette gjøres for å komme mest mulig rett på en svakhetssone inne i fjellet. Krysning av svakhetssone vi medføre større sikringsomfang. Tunnelen vil komme ut på Bergli i samme trasè som alternativ 1. Tunnelen vil bli 6780 meter. Det er 970 meter lenger enn alternativ 1. Statens vegvesen har forkastet dette alternativet pga. av høye kostnader og landskapstilpasning. Tunnelpåhugg på Indre Nordnes, Sandnes og Garnskjæran Tunnelpåhugg på Indre Nordnes er vurdert. Tunnelpåhugget er det såkalte alt. 2 Indre Nordnes Manndalen som er beskrevet i kommunedelplanen. Bygda på Indre Nordnes er en samisk bygd. Det er flere bygninger og kulturminner som er over 100 år og bygda Indre Nordnes er et helhetlig samisk kulturmiljø. Bygningene er dermed automatisk fredet. For å få til en løsning med lokalveg på Indre Nordnes, må det fylles i fjæra. Dette er ikke mulig fordi det er dårlige grunnforhold i sjøen. En utfylling i fjæra vil komme i konflikt med kulturminneloven som sier at automatisk fredede kulturminner ikke skal berøres eller skjemmes, noe som ville bli tilfelle på Indre Nordnes. 23

Det er vurdert tunnelpåhugg på Sandnes. Et tunnelpåhugg på Sandnes vil kreve en utfylling i sjøen for å få en tilfredsstillende kurvatur på E6 inn i tunnelen. Dette er forkastet fordi det ikke er mulig å fylle i sjøen fordi det er for brådjupt. Det er også et område som er værutsatt. Det er vurdert tunnelpåhugg ved Garnskjæran. Det er forkastet pga. skredfare fra fjellet nord for vegen. Rundkjøring og kryss i Manndalen Det er vurdert flere rundkjøringer og kryssløsninger i Manndalen. For å anlegge en rundkjøring på europavegen, må diameteren være på 40 meter for at de store vogntogene skal ha en akseptabel svingebevegelse. Dette vil ta stort areal i Manndalen. Det er sett på to løsninger for rundkjøring. Det er en rundkjøring som legges midt på eksisterende E6 i området med vegen ned til kaia. Det vil gi en veg til fv. 331 inn i boligområdet på sydsiden av E6. Dette vi føre til trafikk og støy i boligområdet. Det er ikke en god løsning for boligområdet. Den andre løsningen er en rundkjøring som legges på vestsiden av eksisterende kommunaltekniske anlegg ved E6. Den rundkjøringen vil medføre at trafikken på E6 vil få unaturlige svinger, og E6 vil få en dårlig linjeføring. Begge løsninger med rundkjøringer er forkastet. Det er sett på å ha ett fullkanalisert T kryss på vestsiden av bensinstasjonen med fv. 331. Dette er forkastet fordi at trafikken på fylkesvegen måtte gå bak bensinstasjonen og nærmere boliger i området. Samuelsberg Det er sett på løsning med tunnelpåhugg på Samuelsberg. Denne løsningen tar utgangspunkt i at det skal være kun ei bru over Manndalselva. Det står en bom på Samuelsberg som stenges når det er skredfare på vegen. Det er registrert snøskred på vegen i nyere tid syd for elva Duvdnejohkka på Samuelsberg. Det er registrert også jord og leirskred i området ved krysset til Samuelsberg. Skredet gikk over vegen og nedover jordet på nedsiden av E6. Skredet tok ett hus på nedsiden av vegen. Det er jobbet mye med å finne et egnet tunnelpåhugg på Samuelsberg. Det er registrert snøskred syd for Duvdenejohkka. Tunnelpåhugget må være utenfor registrert skredområde for snø og være i tilstrekkelig avstand fra eksisterende bru. Det skyldes at det må avstand for at vegen skal skifte fra høyresving, sett fra Manndalen, og over i venstresving inn i fjellet. Krav til kurvatur på vegen er i hht. Statens vegvesen Håndbok 017 Veg og gateutforming. Løsningen som er vurdert på Samuelsberg har tunnelpåhugg på sydsiden av elva Duvdejohka. Problemet med denne løsningen er at det må være et kryss med fv. 332 i området. Det er mulig å plassere et fullkanalisert T kryss litt nord for dagens kryss med fv. 332. Da må fv. 332 til Kjerringdalen går over ny E6 i bru. Avstand fra tunnelpåhugg til T krysset er kortere enn hva som er lagt opp med avstand til avkjørsler på vestre siden av Nordnesfjellet. Det holder ikke standard for en S3 veg med en dimensjonerende hastighet på 90 km/t. Avstanden er 230m. Det reduserte avstand mellom tunnel og kryss, vil kreve at hastigheten i tunnelen må settes ned til 70 km/t. Trafikksikkerheten på Samuelsberg vil ikke være tilfredsstillende. Løsningen på Samuelsberg vil ta mye landbruksjord. Det er i dag en gård som har våningshus på oversiden og fjøset på nedsiden av E6. Intern trafikk mellom våningshus og fjøs/landbruksjord vil måtte gå via ny bru. Adkomstvegen på nedsiden vil ta ytterligere landbruksjord. Gang sykkeltrafikk fra Samuelsberg til Manndalen vil måtte gå langs E6. E6, med det fullkanaliserte krysset, vil bli en fysisk barriere på Samuelsberg og være meget negativ for nærmiljøet. Trafikkanlegg på Samuelsberg vil bli stort. Det vil inneholde: tunnelportal, fullkanalisert T kryss med arm for fv. 332 og lokalveg innover på Samuelsberg, bru over E6 for fv. 332, adkomstveg til eiendommene og mur for bolighus 24

på oversiden. Det nye veganlegget vil bli visuelt uheldig i landskapet. T krysset ligger om lag 160 meter fra tunnelportal. Det er ikke 2x stoppsikt som er kravet i Statens vegvesen Håndbok 017 Vegog gateutforming. Det er ikke varslet oppstart av reguleringsplanarbeid i området på Samuelsberg. Forslag med tunnelpåhugg på Samuelsberg ble sett på etter ønske fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Det ble satt i gang for å se på muligheten av og bare ha ei bru over Manndalselva. Det ble ikke varslet planlegging i området fordi det ble forkastet før det ble aktuelt. Løsningen på Samuelsberg er forkastet på grunn av: dårlig trafikksikkerhet på E6, dårlig trafikksikkerhet for lokaltrafikk, dårlig trafikksikkerhet for gang og sykkeltrafikk, negativt for nærmiljøet, tar mye landbruksareal, vil visuelt være et meget stort inngrep, dårligere forhold for gang og sykkeltrafikk. Skredtiltak Solberg Sommarlia Det er vurdert skredtiltak på østsiden av fylkesveg 331 i området Solberg Sommarlia. Det er bygget ledevoller på Solberg og raskjegler på Sommarlia på 1980 tallet. Etter dette er det ikke registrert skred på fylkesvegen som skal tilsi at det er behov for ytterligere tiltak. Skredtiltak langs fv. 331 er forkastet. 4.2 Forutsetninger og standardvalg Statens vegvesen bygger veger for 20 år fram i tid regnet fra åpningsåret, det såkalte prognoseåret. Åpningsåret antas i år 2018 og prognoseåret 2038. Det legges til grunn en økning i trafikken på 16,4 % i perioden 2011 2038. Prognosen er utarbeidet av Transportøkonomisk institutt, og er en gjennomsnittlig trafikkvekst for Troms fylke. ÅDT i prognoseåret vil være 900. Det planlegges ut i fra Statens vegvesen Håndbok 017 Veger og gateutforming. Ny veg og tunnel gjennom Nordnesfjellet Manndalen ligger innenfor stamveger, ÅDT 0 4000 og dimensjonerende hastighet er 90 km/t, en såkalt S3 standard. Vegbredden vil være 8,5 m, se figur nedenfor. Stamvegen gjennom Manndalen er dimensjonert for S2 med ÅDT 0 4000. Vegen kan skiltes opp til 80 km/t. Fartsgrensen i Manndalen er i dag skiltet 70 km/t, og vil sannsynligvis bli skiltet for 70 km/t. Figur 13 Tverrprofil S3 veg. Kilde: Statens vegvesen Håndbok 017 Veg og gateutforming Tunnelen dimensjoneres etter Statens vegvesen Håndbok 021 Vegtunneler. Det er valgt tunnelprofil 9,5. Tunnelen skal ha samme standard som Skardalstunellen og Isbergtunnelen samt planlagt tunnel E6 Reisafjellet. Tunnelen er dimensjonert for ÅDT 1500 4000. Bredden i tunnelen er 9,5m, se figur 13. Sikkerheten i tunnelen vil bli ivaretatt og bygget etter Håndbok 021. 25

Figur 14 Tverrsnitt tunnel. Kilde: Statens vegvesen Håndbok 021 Vegtunneler 4.3 Generelt om planforslaget Der fremmes et alternativ og det er: Alternativ 1 Monsestubergan Manndalen. 4.4 Strekningsvis gjennomgang av alt. 1 Monsastubergan Manndalen Eksisterende E6 går langs sjøen forbi Indre Nordnes. Den nye vegtrasèen vil føres ut på høyre side av eksisterende E6 på et åpent areal i dag. Tunnelpåhugget kommer 40 m inn fra eksisterende E6. Lokalvegen til Nordnesodden tilknyttes E6 før tunnelportalen. Avstand til tunnelportalen vil bli 350 m. Det er 2*stoppsikt for S3 veg med dimensjonerende hastighet 90 km/t. Lokalvegen anlegges på en fylling i sjøen. Linjeføring i tunnelen vil gå tilnærmet rett fram til utgangen på Bergli. Det vil bli bygget en tunnelportal ved inngangen til tunnelen. Lengde på denne vil bli planlagt i neste planfase. Hensikten med tunnelportalen er å sikre inngangen til tunnelen for nedfall av stein. Området på Monsastubergan ligger godt topografisk til rette for et tunnelpåhugg med tilknytning til lokalveg. Ved valg av alternativ 1, er det planlagt en utbedring av problemet med isnedfall fra skjæringen på Huppasbergan. 26

Figur 15 Skisse av veg og tunnelpåhugg på Monsastubergan Bergli Manndalen Tunnelen kommer ut på Bergli under fv. 332. Lengden på tunnelen vil bli 5810 meter. Det vil bli bygget en tunnelportal i utgangen av tunnelen. Dette gjøres fordi det ikke er fjell i dagen og portalen vil gå igjennom et område med løsmasser før det treffer fjell. Detaljeringen av portalen vil komme i neste planfase. Ny E6 vil gå over Manndalselva i ny bru og komme inn på eksisterende E6 i Manndalen ca. 150m øst for dagens bru over Manndalselva. Figur 15 viser en perspektivskisse over området. Fylkesveg 332 til Kjerringdalen vil gå i dagens trasè. Det vil si at fv. 332 vil gå over portalen. Kryss i Manndalen Det er planlagt to fullkanaliserte T kryss i Manndalen. Fullkanalisert kryss betyr at trafikken som skal kjøre av E6 får eget kjørefelt til å svinge av på, og den øvrige trafikken på E6 vil kunne kjøre uhindret videre forbi krysset. Det første T krysset vil bli på nordsiden av E6 i området mellom industriområdet og kommunalteknisk anlegg ved vegen til kaia. Krysset skal brukes av de som skal på nordsiden av E6 og til Samuelsberg. På sydsiden av E6 vil dagens kryss med fv. 331, bli bygget om til et fullkanalisert T kryss. Det vil bli bygget en adkomstveg langs E6 for boligene på øst for bensinstasjonen. Avkjørslene som er direkte knyttet til dagens E6 vil bli stengt. Trafikkløsningen for tunnelen og kryssløsningene i Manndalen kan ta trafikk for mangedobbelt av prognoseåret. Gang og sykkelveger og lokaltrafikk Gang og sykkeltrafikk i Manndalen vil foregå på lokalvegene på begge sider av E6. Det vil bli bygget en gang sykkelvegundergang under E6 i tilknytning til dagens veg til kaia. For å få akseptabel stigning på rampene og at ikke undergangen skal bli for mørk er E6 hevet med 0,5 meter i forhold til dagens E6. Rampene vil få en universell utforming. Det vil si at rampene ikke vil overstige 5 % stigning. Gang og sykkeltrafikk til og fra Samuelsberg vil gå på lokalvegsystemet fra Samuelsberg til Manndalen, bak industribyggene og benytte den nye undergangen under E6. Det vil si at det legges opp til at man skal kunne gå og sykle fra Samuelsberg til butikkene i Manndalen uten å krysse E6 i plan. Planforslaget innebærer også at lokaltrafikken fra Samuelsberg vil følge samme trasè, men kjøre ut på E6 i T krysset på nordsiden. Dette vil bli et separat lokalvegsysteme, som vil være skjermet fra trafikken på E6. Kollektivanlegg Lokalvegsystemet vil være intakt for å avvikle lokalbusser. Ekspressbussen vil kunne kjøre inn på bensinstasjonen som før. Ekspressbussen må kunne benytte det fullkanaliserte T krysset ved bensinstasjonen. 27

4.5 Planforslag med bru Det er utarbeidet et forprosjekt for ny bru over Manndalselva, brua bygges oppstrøms eksisterende bru. Eksisterende bru beholdes. Brua er planlagt med en total lengde på ca. 100 meter, og en planlagt totalbredde på 10 meter. Forprosjektet viser en teknisk løsning med massiv betongbjelke/platebru i tre spenn. Endelig valg av løsning vil bli gjort i detaljeringen i neste planfase. Det er gjort en detaljert vurdering av ny bru i forhold til landskap, vannmiljø og vassdragsprosesser, se kap. 5.9 Landskap og kap. 5.11 Naturmangfold. Figur 16 Tverrsnitt bru. Tegning: Linda Hansen 28