Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30.

Transkript

1 NVE Detaljregulering - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. mars 2016 Region nord Vadsø kontorsted Dato:

2

3 Innhold Innhold INNLEDNING HVA ER ET PLANPROGRAM BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Planområdet Bakgrunn for planarbeidet Målsetting for planarbeidet Valg av vegstandard RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Handlingsplan for fylkesveger Planstatus for området Andre rammer og føringer UTREDNINGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER Alternativer som foreslås utredet Metode Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Tema som skal behandles i planbeskrivelsen PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

4 1 INNLEDNING Statens vegvesen har med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-7 startet arbeidet med å utarbeide en detaljregulering for ny Leirpollskogen bru i Tana kommune. Planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredning. Forslag til planprogram sendes derfor på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av ny Leirpollskogen bru samt riving av eksisterende bru. Ny Leirpollskogen bru foreslås plassert oppstrøms dagens bru, men så nær at tilstøtende veger berøres minst mulig. Statens vegvesen mener at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er utilstrekkelig, og vil derfor igangsette kartlegginger/utredninger innenfor dette fagfeltet. Forslag til planprogram er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn fra 15. februar til 30. mars Dokumentene er tilgjengelig på vår nettside Vegprosjekter - vegvesen.no og på kommunens nettside Onsdag 9. mars 2016 kl 17:00 er det informasjonsmøte om planarbeidet. Møtet skal være på Ildtoppen i Austertana. Innspill til planprogrammet dvs. formål, alternativer, behov for utredninger eller opplegget for medvirkning sendes innen 30. mars 2016 til: Statens vegvesen Region nord, vegavdeling Finnmark Postboks Bodø eller på e-post til: firmapost-nord@vegvesen.no 2

5 2 HVA ER ET PLANPROGRAM Et planprogram er egentlig en plan for prosessen og planleggingen. Planprogrammet utgjør første steg i arbeidet med detaljregulering for Leirpollskogen bru. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen. I dette høringsutkastet til planprogram foreslås det hvilke tema og problemstillinger som bør løses i planarbeidet, opplegg for informasjon og medvirkning, og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Regionale og statlige myndigheter skal så langt det er mulig ta stilling til om planforslag bør fremmes, hva som i tilfelle bør utredes og hvilke avbøtende tiltak som bør vurderes (jf. lovkommentaren til 4.1 i plan og bygningsloven). 3 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 3.1 Planområdet Plan- og influensområdet består av et elvedelta hvor elvene Julelva og Hanaelva renner ut. Østsiden av Julelva er i sin helhet deltaområde med svært små høydeforskjeller. Dagens bru ligger inntil 1 meter over tilgrensende areal på østsiden. 3

6 Fv. 282 krysser deltaområdet. Julelva er varig vernet vassdrag etter verneplan 3 samisk jakt og fangstkultur samt naturvitenskapelige verdier. Elva renner ut i Tanafjorden som er nasjonal laksefjord. Deltaet nær sjø er et aktivt marint delta som er kategorisert som en truet naturtype i norsk rødliste for naturtyper 2011, og er verdisatt med verdi 4 svært viktig verdi. Julelva har mange forbygginger fra utløpet og langs hele landbruksområdet. Tana kommune og NVE samarbeider nå om å fjerne forbyggingene, og åpne opp bekker som har vært stengt. Dette vil bidra til lavere vannhastighet i flomperioder, og skal gi bedre forhold for fiskebestanden i elva. 3.2 Bakgrunn for planarbeidet Fv. 282 Leirpollskogen bru - Geresgohppi er 3,5 km lang. Vegbredden er 4,5 m bred og 4,8 m bred. Vegbredden på brua er 4,65 m. Den har årsdøgntrafikk (ÅDT) på 265. Det er ikke registrert ulykker med personskade på fv 282. Leirpollskogen bru er en 41,5 m lang bjelkebru i 2 spenn bygd i Brua har flere kraftige skader forårsaket av belastninger fra jordtrykk og trafikklast. Det er store sprekker i begge landkar og i midtpilaren som reduserer bruas bæreevne. Med den reduserte bæreevnen brua har er det viktig å få på plass en ny bru som tåler at det kjøres mye tungtransport over. I tillegg er rekkverkene så dårlige at de mest sannsynlig ikke vil funger som hinder for utforkjøring om det skulle skje en ulykke på brua. Det er også avskaling av betong og armeringskorrosjon i brudekket som også svekker bæreevnen til brua. 4

7 Brua ligger umiddelbart etter avkjøringa fra fv 890 Tana bru- Berlevåg. Den skarpe 90-graders svingen inn på brua skaper problemer for store kjøretøy. Rekkverket i avkjøringa er flere ganger blitt skadet på grunn av dette. 3.2 Målsetting for planarbeidet Målsettingen for prosjektet er å lage en bruløsning som gir god framkommelighet og trafikksikkerhet. Formålet med reguleringsplanen er å gi et plangrunnlag for bygging av ny bru over Julelva, og gi en bedre avkjørsel fra fv Valg av vegstandard Det er ikke lagt opp til endring av vegstandard for fv I henhold til Statens vegvesens håndbok N100 skal bruer på énfelts veger ha en minimumsbredde på 6,5 meter mellom rekkverk. Ny bru blir dimensjonert etter dette. Det er behov for å tilpasse fv. 890 til ny bru. Der det planlegges ny fv. 890 skal det brukes utbedringsstandard U-Hø1 med vegbredde på 6,5 meter, se illustrasjon nedenfor. Figur 1 Vegstandard fv. 890 Valg av vegstandard danner grunnlaget for beregninger og analyser som gjøres i planen. Transportanalyse/trafikkutvikling: Trafikkmengden på dagens fv. 282 er 265 kjøretøyer pr døgn. Tungbilandelen er på 20 %. For fv. 890 er trafikkmengden 400 kjøretøyer pr døgn. 5

8 4 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET I dette kapittelet gis det en oversikt over relevante planer, retningslinjer etc. som inneholder arealpolitiske føringer som vil stå sentralt i utarbeidelsen av detaljreguleringen av fv. 282 Leirpollskogen bru. 4.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringen vektlegger raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel, samtidig som det lokale selvstyret i planleggingen styrkes. Planer og beslutninger skal baseres på et godt og oppdatert beslutningsgrunnlag, og skal ivareta nasjonale og viktige regionale interesser. Tidlig og forpliktende involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner er viktig for å redusere konfliktnivået, tidsbruken og å bedre kvaliteten på planene. Planleggingen skal videre legge vekt på effektiv arealbruk, ta høyde for klimaendringer og forvalte natur- og kulturminneverdier på en god måte. 4.2 Handlingsplan for fylkesveger Prosjektet er forankret i Handlingsplan for fylkesveger med en kostnadsramme på kr. 35 mill. i Planstatus for området Planområdet er i dag LNFR-område (landbruk, natur og friluftsformål samt reindrift). 4.4 Andre rammer og føringer Det er ingen tilgrensende arealplaner som gir føringer for planarbeidet. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Forskrifter knyttet til nasjonale laksefjorder og vernede vassdrag Disse rammene vil kunne ha betydning for vurdering av naturmangfold, og blir ivaretatt i konsekvensutredningen. Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark 6

9 Retningslinjenes formål er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv før det treffes avgjørelse i saker om endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark fylke. 5 UTREDNINGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER Figur 2 Julelva og Leirpollskogen. Foto: NVE Konsekvensutredningen inneholder en vurdering av behovet for, og eventuelle forslag til: Nærmere undersøkelser før gjennomføring av planene Undersøkelser og tiltak med sikte på å klargjøre de faktiske virkninger av gjennomføringen Det er kun tema som antas å ha beslutningsrelevans som utredes i planarbeidet. Det skilles mellom tema som skal utredes særskilt gjennom planbeskrivelsens kapittel «Konsekvensutredningen», og tema som skal behandles gjennom planbeskrivelsens kapittel «Virkninger av planforslaget». 7

10 5.1 Alternativer som foreslås utredet Konsekvensene ved et tiltak framkommer ved å måle/sammenligne forventet tilstand etter at tiltaket er gjennomført, mot forventet tilstand uten at tiltaket realiseres. 0-alternativet: Alternativet som representerer videreføring av dagens status. Her skal man vurdere konsekvensene av at planlagt tiltak ikke blir gjennomført. Alternativ 1 Alternativ 1 er ny bru like oppstrøms dagens bru, og er det tiltaket som planlegges gjennomført. 5.2 Metode Utredningen utføres med utgangspunkt i Forskrift for konsekvensutredning og Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Som utgangspunkt benyttes standard metode for konsekvensanalyse definert i håndbok V712. De aktuelle KU-tema utredes etter følgende struktur: Områdets verdi: Vurderes på en tredelt skala; liten-middels-stor Tiltakets omfang: Vurderes på en femdelt skala fra «Meget stort negativt» til «Meget stort positivt» Tiltakets konsekvens: For hvert utredningstema sammenholdes områdets verdi og tiltakets omfang, jf. «Konsekvensvifta» i håndbok V712. 8

11 Samlet vurdering: Sammenstilling. Til slutt sammenstilles alle konsekvenser i en samlet vurdering. Her vil også tema som bearbeides i «Virkninger av planforslaget» inngå i helhetsvurderingen. Eventuelle avbøtende tiltak vurderes og foreslås. Figuren viser konsekvensvifta (kilde: Statens Vegvesen. Håndbok V712) Anleggsperioden skal også omtales. 5.3 Prissatte konsekvenser På grunn av tiltakets omfang gjøres det ikke utredning av prissatte konsekvenser. 5.4 Ikke-prissatte konsekvenser Tana kommune krever at ikke-prissatte konsekvenser utredes for temaet naturmangfold. Kommunen krever ikke KU for andre tema. Andre virkninger av planforslaget blir omtalt i planbeskrivelsen. Definisjon av temaet naturmangfold Naturmangfold defineres i henhold til naturmangfoldloven som biologisk mangfold, landskapsmessing mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Antatte/mulige konsekvenser av tiltaket Tiltaket kan få konsekvenser for Julelva som vernet vassdrag. Det kan påvirke bestanden av anadrom sjørøye i elva, og forholdene for fugl langs elvebreddene. Forholdene for vegetasjonen 9

12 langs breddene og på elveører, inkludert den rødlista arten polarvalmue (VU), kan også påvirkes. Datagrunnlag og kilder Datagrunnlaget for området er godt, da det finnes en del registreringer i Naturbase (Miljødirektoratet) og Artskart (Artsdatabanken). I Naturbase er det registrert flere arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse, og i Artskart er den rødlista arten polarvalmue registrert. Andre kilder som kan nevnes er NGU sitt berggrunnskart, Kilden skogoglandskap.no, Lakseregisteret (Miljødirektoratet), Vannportalen og NVE Atlas. Forslag til kartlegging og metode Konsekvensutredning skal gjøres etter Statens vegvesens håndbok V712. Det skal gjennomføres en supplerende kartlegging av naturtyper, flora og fauna innenfor influensområdet. Følgende forhold skal utredes: - Påvirkning på Julelva som vernet vassdrag, herunder naturvitenskaplige verdier. - Påvirkning på sjørøyebestanden i Julelva - Konsekvenser for deltaområdet, der elvene Julelva og Hanaelva renner ut. Deltaet nær sjø er et aktivt marint delta som er kategorisert som en truet naturtype i norsk rødliste for naturtyper 2011, og er verdisatt med verdi 4 svært viktig. - Påvirkning på forhold for fugleliv langs elvebreddene. - Påvirkning på ferskvannsfaunaen - Påvirkning av forhold for planter langs elvebreddene og elveører. - Arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse fra Naturbase. Dette er artene: fjæresøte, nemoura arctica, hvitmjølke, fjellmarinøkkel, nyserotdvergmåler (NT), tuesilde, bekkesildre, hengefrytle, taigastarr og blankbakkestjerne. - Konsekvenser for forekomst av den rødlista plantearten polarvalmue (VU). - Se utbyggingstiltaket i sammenheng med NVEs og Tana kommunes planer for å fjerne elveforbygninger og åpne bekker som har vært stengt. 5.5 Tema som skal behandles i planbeskrivelsen I tillegg til de særskilte utredningstemaer som er beskrevet i 5.4 (ikke-prissatte konsekvenser) er det behov for en nærmere vurdering og beskrivelse av en rekke andre problemstillinger. Disse temaene vil ikke bli underlagt en konsekvensutredning, men drøftet og ivaretatt gjennom utarbeidelse av planbeskrivelsen. Aktuelle temaer er blant annet følgende: Nærmiljø og friluftsliv 10

13 Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Naturressurser forholdet til reindrift og landbruk Risiko og sårbarhet, med særlig vekt på trafikksikkerhet, grunnforhold, flom/skred, forurensing og støy, og samfunnssikkerhet/beredskap. Samfunnsmessige forhold 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess: Planforslaget fremmes som en detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. Forslag til planprogram skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres samtidig som det varsles planoppstart. Frist for å uttale seg til planprogrammet skal være minst 6 uker. Kommunestyret i Tana fastsetter planprogrammet for planarbeidet. Statens vegvesen utarbeider konsekvensutredning i tråd med fastsatt planprogram. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive virkninger av tiltaket for miljøet og samfunnet. Virkninger av planen som helhet skal også inngå i vurdering av konsekvensene. Etter hvert skal detaljregulering med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse minimum i 6 uker. Planforslaget vedtas av kommunestyret. Medvirkning: Planprogrammet og regelverket for konsekvensutredninger sikrer at man i plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet er det anledning til å påvirke både hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes. Det endelige forslag til reguleringsplan blir også sendt på høring og offentlig ettersyn, med mulighet for medvirkning og påvirkning. Det er lagt opp til et åpent møte i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. Det blir også holdt et møte under høringen av planforslaget. Det åpne møtet blir holdt på Ildtoppen i Austertana onsdag 9. mars kl

14 Statens vegvesen og planmyndighetene har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i planprosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Informasjon om prosjektet og aktuelle dokumenter legges fortløpende ut på vår nettside Informasjon om prosjektet ligger også på kommunen sine nettsider og på kommunens servicekontor. Statens vegvesen har som tiltakshaver hovedansvaret for utarbeidelsen av reguleringsplanen og vil sammen med kommunen stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet. Gjennom informasjonsarbeidet ønsker man å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet. 12