Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Transkript

1 Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planprogram for Hias.docx Arkiv ID Oppdrag: Hias VBA Regulering Oppdragsleder: Per Helge Tomren Avdeling: Plan og urbanisme Fag Arealplanlegging Skrevet av: Geir Egilsson Kvalitetskontroll: Ida Mjøs

3 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av for å lage reguleringsplan for Hias ved Nordsveodden i Sandvika i Stange kommune. Planen skal legge til rette for utvidelse med nytt vannbehandlingsanlegg på området mellom dagens avløpsrenseanlegg og Sandvikavegen, samt et nytt pumpehus mellom dagens avløpsrenseanlegg og Mjøsa. Ola Brandvold har vært kontaktperson for oppdraget. Ida Mjøs har også deltatt i arbeidet. Geir Egilsson er kontaktperson for planarbeidet og kan kontaktes å e-post: [email protected] eller på telefon: Hamar,

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Vurdering av behov for konsekvensutredning... 4 Planprogram for konsekvensutredning... 4 Formålet med planarbeidet... 4 Planavgrensning... 5 Overordnede rammer og premisser... 6 Kommunale føringer... 6 Regionale føringer... 6 Statlige føringer... 7 Temaer for konsekvensutredning... 8 Naturmangfold... 8 Kulturminner og kulturmiljø... 8 Naturressurser... 9 Nærmiljø og friluftsliv... 9 Landskap... 9 Andre aktuelle utredninger ROS-Analyse Trafikk Estetikk og byggeskikk Organisering og medvirkning Framdrift... 11

5 4 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING Ved oppstart av regulering skal planer vurderes i forhold til forskrift om konsekvensutredning i forhold til plan- og bygningsloven. I forbindelse med igangsetting av planarbeid for Hias Nordsveodden i Sandvika i Stange kommune er det gjort en slik vurdering som har ført til at Stange kommune stiller krav om at detaljreguleringsplanen skal konsekvensutredes. VURDERINGENE I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER I FORHOLD TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: Planen vurderes å falle inn under forskriften om konsekvensutrednings kriterier for planer som alltid skal behandles etter forskriften, jf. forskriftens 2 pkt. d): Områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Planen berører også et særlig verdifullt landskap, kulturlandskap Stange vestbygd, og skal etter forskriftens 3 vurderes av kommunen om den medfører vesentlige virkninger eller kommer i konflikt med hensynet til kulturlandskapet. PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, beskrive det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Det skal også gjøres rede for planprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt. Det skal foreligge kart over planområdet. Forslaget til planprogram skal, med utgangspunkt i relevante rammer og krav gitt i 7 og vedlegg IV, redegjøre for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen. Det skal beskrives hvilke fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes i utredningene for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Planprogrammet skal utformes slik at det kan tas stilling til om planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Planen skal legge til rette for etablering av ny pumpestasjon for råvann og nytt vannbehandlingsanlegg. Anleggene skal sikre rent drikkevann til befolkningen i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Tiltakene planlegges i tilknytning til eksisterende anlegg. Pumpestasjonen planlegges innenfor areal regulert til friluftsformål/anlegg for lek mellom dagens avløpsrenseanlegg og Mjøsa på Hias sin eiendom. Vannbehandlingsanlegget planlegges på areal regulert til offentlig bebyggelse/kommunalteknisk virksomhet mellom dagens avløpsrenseanlegg og Sandvikavegen. Det planlegges for utvidelse av dette arealet som innebærer endring av et område fra LNF til kommunalteknisk virksomhet. Landskapet som berøres er vist som hensynssone kulturlandskap Stange vestbygd i KDP for Ottestad. I tillegg til ny pumpestasjon og nytt vannbehandlingsanlegg skal planen sikre rigg- og anleggssoner, mulighet for framtidige utvidelser og midlertidige løsninger for parkering og adkomst. Det skal også vurderes om det skal reguleres hensynssoner på land og i sjø for å sikre infrastrukturen.

6 5 PLANAVGRENSNING Figur 1 Planområdet med planavgrensning. Planavgrensningen er ved varsel om oppstart satt til et større område enn det som planlegges berørt av tiltaket. Dette er gjort for å ta høyde for justeringer underveis i planprosessen. I kartet i Figur 2 vises aktuelle tiltak innenfor området. Merk at dette ikke er de endelige løsningene, men en grov skisse med plassering av de ulike funksjonene. Figur 2 Skisse av områder som kan bli berørt på ulike måter i forbindelse med gjennomføring av planen

7 6 OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER KOMMUNALE FØRINGER KOMMUNEPLAN FOR STANGE Kommuneplanen for Stange ble vedtatt Se omtale av KDP for Ottestad i neste avsnitt for gjeldende arealformål. KOMMUNEDELPLAN FOR OTTESTAD: BEKKELAGET BYDEL I STANGE! Kommunedelplan for Ottestad ble vedtatt , og innenfor det foreslåtte planområdet er det vist følgende arealformål: Friområder LNF-område Kommunalteknisk virksomhet Framtidig kommunalteknisk virksomhet Nåværende lokalturveg. Kartet viser også verdifullt kulturlandskap Stange vestbygd, Pilgrimsleden og grense for 200-års flom. Planarbeider vil delvis samsvare med overordnet plan, men det planlegges for en utvidelse av planlagt kommunalteknisk i område avsatt til LNF. Figur 3 Utsnitt kommuneplan for Stange Figur 4 Utsnitt kommunedelplan for Ottestad REGIONALE FØRINGER Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal-, og transportutvikling (SMAT-planen): Planområdet ligger like utenfor planområdet for delområdet Hamar. I konsekvensutredningen skal det likevel beskrives hvordan planen forholder seg til prinsippene i SMAT-planen, i forhold til trafikk, arealbruk og forholdet mellom landskap og tettsted.

8 7 STATLIGE FØRINGER Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer med relevans for planarbeidet: Barn og unge i planlegging, T-1513 Universell utforming og tilgjengelighet Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442/2012 Naturmangfoldloven Kulturminner og annet Det er også vedtatt en Nasjonal jordvernstrategi av Stortinget som kan påvirke planen.

9 8 TEMAER FOR KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Naturmangfold defineres i henhold til Naturmangfoldloven som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i hovedsak er et resultat av menneskers påvirkning. Virkninger for landskapsmangfold i en konsekvensanalyse behandles under landskapstemaet, for øvrig dekker naturmangfoldtemaet lovens begreper. UTREDNINGSBEHOV OG METODE Planområdet omfatter eller ligger nær flere lokaliteter for viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse. I tillegg grenser området til strandsona ved Mjøsa. Planområdet er preget av bygninger, veier, og andre opparbeidete arealer som idrettsplass og annen tilrettelegging for friluftsaktiviteter. Arealene innenfor planområdet har mindre naturpregede arealer, og kan ha potensial som leveområder/lokaliteter for flere arter av forvaltningsinteresse. Utredningen skal vise hvordan tiltaket påvirker viktige naturtyper og arter, samt sammenhengen mellom slike forekomster innenfor planområdet og i influensområdet. Konsekvensene og omfanget av tiltaket skal belyses i forhold til arealbeslag og fragmentering av området og terrengendringer. Forholdene i anleggsperioden skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak foreslås, samt eventuelle behov for ytterligere undersøkelser. KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (Lov om kulturminner, kap.1, 2). Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng (Lov om Kulturminner, kap.1, 2). Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av det berørte området, og vurderer om tiltaket vil styrke eller redusere verdien av disse. UTREDNINGSBEHOV OG METODE Ut over kulturlandskapskvaliteter (nasjonalt og regionalt viktig kulturlandskap) og Pilegrimsleden er det ikke kjente kulturminneverdier i det aktuelle planområdet. I influensområdet er det kjente kulturminneverdier, både fredete lokaliteter og bygningsmiljøer fra nyere tid. Tiltakets påvirkning på kulturmiljø og kulturlandskap blir utredet i forhold til direkte inngrep og indirekte (visuelle) virkninger, endring av lesbarheten av kulturmiljøet og barrierevirkning i forhold til ferdsel og opplevelse mellom viktige sammenhenger. De kulturminnefaglige vurderingene skal danne et faglig godt grunnlag for prioritering, valg av løsninger/alternativ og plantilpasninger. Forholdene i anleggsperioden vurderes også. Mulige avbøtende tiltak foreslås. Arealene innenfor planområdet kan ha potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Dersom Hedmark fylkeskommune gjennomfører kulturminneregistreringer i planområdet, vil datagrunnlaget for konsekvensutredningen suppleres med eventuelle nye kulturminnelokaliteter, samt oppfølging av avklaringer/innspill fra regional kulturminneforvaltning, jfr. kulturminneloven 9.

10 9 NATURRESSURSER Planen skal legge til rette for bebyggelse og anlegg (Kommunalteknisk anlegg) på dyrka mark i område avsatt til LNF. UTREDNINGSBEHOV Konsekvensutredningen skal vise hvor mye dyrka mark som berøres av planen, og den skal synliggjøre hvilke alternative løsninger som er vurdert. Det skal også beskrives hvilke tiltak som kan gjøres for å sikre matjord. NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Planen berører et viktig friluftsområde ved Nordsveodden i Ottestad, med badeplass, fotballbane, Ottestadstien og Pilgrimsleden. Deler av området er et statlig sikra friluftsområde. UTREDNINGSBEHOV Det skal vises hvordan planen påvirker friluftsområdet i anleggsfasen og etter gjennomføring. Det skal vises hvordan alternative løsninger er vurdert og hvilke tiltak som gjøres for å redusere eventuelle ulemper påført av planen. Figur 5 Skravur viser statlig sikra friluftsområde Nordsveodden LANDSKAP Planen berører nasjonalt viktig kulturlandskap Stange vestbygd. UTREDNINGSBEHOV Det skal gjøres vurderinger av hvordan landskapsbildet påvirkes, alternative plasseringer og aktuelle tiltak som forbedrer situasjonen. Se også avsnittet om Kulturminner og kulturmiljø.

11 10 ANDRE AKTUELLE UTREDNINGER ROS-ANALYSE Det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planen som skal ligge til grunn for både forebygging av uønskede hendelser og forberedelser for håndtering av uønskede hendelser. ROS-analysen skal bygge på Asplan Viaks mal for slike analyser. TRAFIKK Planen medfører noe mer trafikk av større biler til anlegget til Hias, samtidig som adkomsten til friområdet berøres for både biltrafikk og myke trafikanter. UTREDNINGSBEHOV Det skal beskrives midlertidige løsninger for alle trafikantgrupper under anleggsperioden, og det skal vises hvordan området planlegges utformet med hensyn til intern logistikk, trafikksikre løsninger og vurderinger av en egen løsning for adkomst for gående og syklende. ESTETIKK OG BYGGESKIKK Utvidelsen av Hias-anlegget med nytt vannbehandlingsanlegg mot Sandvikavegen i øst og med et nytt pumpehus i friområdet vil påvirke områdets estetikk. UTREDNINGSBEHOV Det skal gjøres vurderinger av bygningers nærvirkning og fjernvirkning på omgivelsene, bebyggelsesstruktur og planlagt arkitektur. Konsekvenser skal vises i et enkelt volumstudie som viser nye bygningselementer i helheten.

12 11 ORGANISERING OG MEDVIRKNING ORGANISERING AV PLANARBEIDET Tiltakshaver for reguleringsplanen er. er forslagsstiller og plankonsulent. MEDVIRKNING Det vil bli avholdt et åpent informasjonsmøte, samt egne møter med berørte grunneiere. Idrettslag, velforening og andre berørte parter vil bli involvert i arbeidet. Hias har også utarbeidet en egen kommunikasjonsplan som skal ligge til grunn for arbeidet. FRAMDRIFT Forventet framdrift for planarbeidet er vist under: Mai 2016 Mai 2016 Juli 2016 September 2016 Oktober 2016 Oktober 2016 November/desember 2016 Januar/februar 2017 Februar/mars 2017 Utarbeidelse av planprogram Varsling av planoppstart med høring av planprogram (6 uker) Frist for innspill til planoppstart og planprogram Fastsetting av planprogram Levering av planforslag med KU til offentlig ettersyn 1. gangs behandling av planforslag Offentlig ettersyn (6 uker) Frist for innspill Justeringer av planforslag og KU 2. gangs behandling og vedtak av planen Klagefrist 3 uker