FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HALDORMARKJA TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HALDORMARKJA TIL OFFENTLIG ETTERSYN DETALJREGULERINGSPLAN FOR HALDORMARKJA EID KOMMUNE Revidert Høringsperiode: 12. februar mars 2019

2 Dokument: Utarbeidet: Desember 2018 Januar 2019 Høringsperiode: Forslagsstiller: Norgeshus Andor Hovden AS Plankonsulent: Norgeshus AS Kontaktperson: Ragnhild Hoff Fagansvarlig: Vidar Julian Grovassbakk

3 Veiledning til planprogrammet Hva er konsekvensutredning og planprogram? Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Behandlingen av saker etter bestemmelsene skal bidra til at virkningene for miljø og samfunn blir tatt hensyn til når et tiltak planlegges og når det tas stilling til om tiltaket skal gjennomføres. Regelverket skal også sikre en åpen prosess slik at alle berørte parter blir hørt. Konsekvensutredningen vil gi en oversikt over hvilke muligheter, utfordringer og konsekvenser ulike løsningsalternativer kan gi, og hvordan disse skal håndteres. Konsekvensutredningen bidrar til at det ovennevnte blir systematisert og blir kjent både under arbeidet med planen og når det fattes vedtak. Kravet om konsekvensutredning innebærer at det skal utarbeides et planprogram. Planprogrammets funksjon er å gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Hva kan du komme med innspill til? Vi ønsker innspill til vurderingen av hvilke temaer og utredninger konsekvensutredningen og undersøkelsene skal inneholde. Et viktig grunnlag for vurderingen av innholdet vil være uttalelser fra berørte myndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere og andre aktører, som belyser hva som er relevante utredningsbehov ut i fra sin kjennskap til området og egne ansvarsområder. Hvis berørte regionale eller statlige myndigheter mener at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor deres ansvarsområde, skal dette fremgå av høringsuttalelsen Hvordan er prosessen? Norgeshus AS utarbeider forslag til planprogram på vegne av forslagsstiller Norgeshus Andor Hovden AS og står for høringen av det. Etter at planprogrammet har vært på høring, skal det bearbeides med relevante innspill fra høringen og sendes til planavdelingen i Eid kommune. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Det fastsatte planprogrammet ligger så til grunn for videre reguleringsplanlegging. Høringsperioden er fra 12. februar 2019 til 26. mars Bemerkninger i høringsperioden sendes til Norgeshus AS ved Ragnhild Hoff på e-post: ragnhild.hoff@norgeshus.no eller post: Norgeshus AS v/ragnhild Hoff, postboks 161, 7223 MELHUS Varsel om oppstart og planprogrammet kan sees på Norgeshus sin hjemmeside, under kunngjøringer: Side 3 av 17

4 INNHOLD Veiledning til planprogrammet Bakgrunn for planarbeidet Planområdet... 6 Beliggenhet og avgrensning... 6 Eierforhold... 7 Dagens situasjon... 9 Grunnforhold Landbruk Kulturminner Naturmangfold Rammebetingelser og overordnede planer Nasjonale og regionale føringer for planarbeid Kommunale arealplaner ALTERNATIVET OG PLANALTERNATIV alternativet Planalternativ Utredningstema Planprosess og fremdrift Informasjon og medvirkning Side 4 av 17

5 1 Bakgrunn for planarbeidet Norgeshus Andor Hovden AS ønsker å legge til rette for boligbygging med tilhørende infrastruktur på Hjelle. Det ble avholdt oppstartsmøte med Eid kommune den Det ble i oppstartsmøte gjort klart at det må utarbeides planprogram og konsekvensutredning (KU) i forbindelse med planarbeidet. Bakgrunnen for kravet om KU er at store deler av planforslaget er i strid med kommuneplanen (området er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde). I henhold til plan- og bygningsloven 4-1, 4-2 og 12-9, samt forskrift om konsekvensutredning 6 1. ledd pkt. b. er det derfor krav om planprogram og konsekvensutredning. Det er etter ønske fra kommunen at det varslede område foreslås som nytt boligområde. Begrunnelsen for dette er at det er mer naturlig å bygge ut boliger som en «fortetting» blant eksisterende boligområder, enn å ta området «B18» i kommuneplanen i bruk. Ved neste kommuneplanrullering er planen å ta boligområdet B18 ut av kommuneplanen og avsette arealene til landbruks-, natur- og friluftsformål. Norgeshus AS er plankonsulent og står for utarbeidingen av planprogrammet. Planprogrammet utarbeides for å fastsette hvilke temaer som skal utredes og konsekvensutredes. Målsettingen er å sikre at det tas et helhetlig hensyn til miljø, naturressurser og samfunn under utarbeiding av planen og når det tas stilling til om (og eventuelt på hvilke vilkår) planen kan gjennomføres. Side 5 av 17

6 2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger i Eid kommune like nord for E39 (Nordfjordvegen) på Mogrenda/Leivdal. Herifra er det ca. 4 km til kommunesentrumet Nordfjordeid. Størrelsen på planområdet er ca. 50 daa. Figur 1. Beliggenhet. Figur 2. Planområdets plassering Side 6 av 17

7 Figur 3. Foreløpig avgrensning av planområdet. Grensene kan endres i løpet av planprosessen. Eierforhold Planavgrensningen berører i hovedsak gnr. 56/6 og 56/157, men den går også inn i eiendom 56/109, 56/67 og 56/46 i tilfelle eksisterende avkjørsel må utbedres for kjørende, gående og syklister. Figur 4. Foreløpig planavgrensning berører 5 grunneiendommer. Side 7 av 17

8 Gårdsnr./Bruksnr. Tabell 1. Oversikt over hjemmelshavere i planområdet. Hjemmelshaver 56/157 Inge Kristian Holmøy 56/6 Arnt Henning Leivdal 56/109 Carl-Magnus Bjørlo 56/67 Eid kommune 56/46 Geir Jakobsen Side 8 av 17

9 Dagens situasjon Planområdet består av dyrket mark som blir brukt til grasproduksjon. Nord i området er det noe myr, blanda skog og et område som brukes til tippområde. Figur 5. Ortofoto over planområdet. Foreløpig plangrense er vist med hvit stiplet linje. Side 9 av 17

10 Grunnforhold Kart fra Norges geologiske undersøkelse viser at bergrunnen i området er gneis. Løsmassekart viser at det er breelvavsetning over berggrunnen. Noe som gjør at grunnforholdene må undersøkes nærmere. Figur 6. Løsmassekart viser at det er breelvavsetning i planområdet. Kilde: NGU Landbruk I planområdet er det fulldyrka jord som benyttes til grasproduksjon. Nord-øst i planområdet er området klassifisert som produktiv skog. Figur 7. Markslagskart AR5. Kilde: NIBIO Side 10 av 17

11 Kulturminner Det foreligger ikke noen registrerte kulturminner innenfor eller like utenfor planområdet. Fylkeskommunen må ta stilling til om det kan være mulighet for kulturminner i planområdet. Naturmangfold I naturbase og artskart foreligger det ingen registreringer av sårbare naturtyper eller enkeltarter i planområdet. Store deler av planområdet er opparbeidet og vi anser det som lite sannsynlig at det kan være naturmangfold i planområdet det må tas særlig hensyn til. 3 Rammebetingelser og overordnede planer Det er en rekke føringer fra statlig, regionalt og kommunalt hold som skal tas hensyn til ved utarbeiding av reguleringsplanen. Viktigst er plan- og bygningsloven som blant annet stiller krav til hvordan planprosessen skal være, hvilke hensyn som skal tas, hvilke utredninger som skal gjøres, og hva planen skal inneholde. 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. I tillegg til plan- og bygningsloven finnes det også andre lover, forskrifter, statlige planretningslinjer, rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer samt regionale- og kommunale planer som legger føringer for planarbeidet. På neste side er det en liste med de viktigste nasjonale og regionale føringene. Side 11 av 17

12 Nasjonale og regionale føringer for planarbeid Det er utarbeidet nasjonale føringer og regionale planer som det skal tas hensyn til ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. De mest relevante for dette planarbeidet vil være: Nasjonale Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven Regionale planer/strategier for Sogn og Fjordane Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Fylkesdelplan for landbruk Kommunale arealplaner Kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Eid er planområdet avsatt til landbruks- natur og friluftsformål. En mindre del av området i nord-øst er avsatt til fremtidig boligområde B18. Området omfattes også av planlagt fremtidig vei (rød strek) og hensynssone støy. Figur 9. Utsnitt av kommuneplanen for Eid Side 12 av 17

13 Eksisterende reguleringsplaner Området som skal reguleres er i hovedsak uregulert med unntak av en liten del nede mot E39 og i nord-vest. Det er 3 reguleringsplaner som grenser til/berøres av ny reguleringsplan. Dette gjelder Mogrenda (1979), Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Rv 15 Mogrenda Nor (2012) og Fossebakken nord (2003). Figur 10. Eksisterende reguleringsplaner (januar 2019). Side 13 av 17

14 4 0-ALTERNATIVET OG PLANALTERNATIV Planalternativer er de alternativene som forslagsstiller eller plan- og bygningsmyndighetene mener det kan være realistisk å fremme som planforslag til offentlig ettersyn. Et planalternativ kan oppstå eller justeres etter innspill i planprosessen. Planalternativene skal vurderes opp mot et 0-alternativ, som er en framskriving av dagens situasjon. 0-alternativet De aktuelle planalternativene (planalternativ 1 og 2) skal vurderes opp mot et 0-alternativ. 0- alternativet vil være å ikke utvikle området, men å la det forbli ubebygget slik dagens situasjon er. Planalternativ 1 Planalternativ 1 går ut på å regulere området til småhusbebyggelse med nødvendig infrastruktur (vei og lekeareal). Planområdet er ca. 50 daa og det er planer om å legge til rette for minimum 50 boliger i form av eneboliger og flermannsboliger. Adkomsten til planområdet er planlagt via Moavegen, som vist i kartet under. Det er etter ønske fra kommunen at det varslede området foreslås som nytt boligområde. Begrunnelsen for dette er at det er mer naturlig å bygge ut boliger som en «fortetting» blant eksisterende boligområder, enn å ta området «B18» i kommuneplanen i bruk. Ved neste kommuneplanrullering er planen å ta boligområdet B18 ut av kommuneplanen og avsette arealene til landbruks-, natur- og friluftsformål. Figur 11. Kart som viser foreløpig avgrensning av planområdet men planlagt adkomst via Moavegen Side 14 av 17

15 5 Utredningstema Formålet med å velge utredningstema er å konsentrere seg om de temaer og problemstillinger som er relevant for planarbeidet. Hensikten er å synliggjøre konsekvensene av planen og gi et sammenligningsgrunnlag for å vurdere konsekvensene ved gjennomføringen av de ulike planalternativene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke temaer som skal konsekvensutredes. Planbeskrivelsen vil beskriver alle nødvendige plantemaer, mens konsekvensutredningen går mer i dybden på aktuelle problemstillinger. Utredningene skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering hvor det trengs. Der hvor det ikke foreligger kunnskap om viktige forhold, skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. I konsekvensutredningen skal konsekvensene av planalternativene belyses og det skal vurderes og presenteres avbøtende tiltak der det er aktuelt. Konsekvensutredningen vil bli presentert i et eget dokument som vedlegg til reguleringsplanen når den blir lagt ut til offentlig ettersyn. Planbeskrivelsen vil inneholde en oppsummering av konsekvensutredningen. Tabellen under gir en oversikt over hvilke tema som skal konsekvensutredes. Tabellen vil kunne endres etter innspill som kommer i høringsperioden. Tabell 2 Utredningstema til konsekvensanalysen Utredningstema Problemstilling Framgangsmåte Grunnforhold Området består av breelvavsetning. Det vil bli gjort en geoteknisk vurdering/utredning. Landbruk Planforslaget består av dyrka mark. Konsekvensene av Alternativ 1 for landbruket vil bli utredet. Muligheten for å benytte matjorda som en ressurs/flyttes på, vil bli Transport Barn og unges oppvekstsvilkår Et nytt boligområde vil generere mer trafikk. Hva er konsekvensene for omkringliggende bebyggelse og miljø? Planområdet kan være benyttet av barn og unge. Etter utbygging skal området være godt tilrettelagt for barn og unge. vurdert. Transportøkning som følge av et nytt boligområde utredes. Kollektivdekning undersøker. Det undersøkes om planområdet blir brukt av barn og unge. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen benyttes i planleggingen. Side 15 av 17

16 6 Planprosess og fremdrift I figuren under er det gjort rede for planprosessen i korte trekk. Rød ring viser hvor i planprosessen vi er nå. Forslag til planprogram er på høring og det er nå mulighet til å komme med innspill som er relevant for planarbeidet før planprogrammet blir fastsatt av kommunen. Figur 12. Tre hovedtrinn i reguleringsplanprosessen. Figuren viser en oversikt over den samlede planprosessen i tre hovedfaser. De formelle prosesskravene ligger i de mørkegrønne boksene. I de lysegrønne boksene ligger arbeidstrinnene i planprosessen. Den gule boksen angir samarbeid, medvirkning og informasjon. KILDE: Reguleringsplanveileder 2017, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oversikt over forventet fremdrift finnes på neste side. Side 16 av 17

17 Tabell 3. Oversikt over forventet fremdrift: Fremdriftsplan Varsel om oppstart og forslag til planprogram på høring/off. ettersyn Planprogram revideres og sendes til Eid kommune Planprogram fastsettes av Eid kommune Planforslag og konsekvensutredning utarbeides og sendes inn til kommunen Kommunen behandler planforslaget. Reguleringsplanen blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring Offentlig ettersyn Merknadshåndtering. Planforslag med konsekvensutredning vedtas Feb 2019 Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan 2020 Informasjon og medvirkning Høring av planprogrammet gir anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige å undersøke i planprosessen og hvilke hensyn som skal tas. Varsel om oppstart og forslag til planprogram blir sendt til grunneiere, naboer, offentlige instanser og berørte parter i uke 7. Planarbeidet vil også bli annonsert i Fjordabladet Samtlige innspill og merknader vil bli behandlet i planprosessen. Planprogrammet vil bli lagt ut på Norgeshus sine nettsider i høringsperioden: Side 17 av 17