Fv Ny Leirpollskogen bru: Oversendelse av planprogram med innkomne merknader

Transkript

1 Statens vegvesen Tana kommune / Deanu Gielda Rådhusveien TANA Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Bjarne Mjelde / / Fv Ny Leirpollskogen bru: Oversendelse av planprogram med innkomne merknader Varsel om oppstart med høring av planprogram ble sendt ut med høringsfrist Ved høringsfristens utløp har vi mottatt innspill og merknader fra følgende: Varanger KraftNett AS Sametinget Finnmarkseiendommen Finnmark fylkeskommune Fylkesmannen i Finnmark Norges vassdrags- og energidirektorat Raymond Hildonen, Tana Asbjørn Larsen, Tana Det ble arrangert åpent møte på Ildtoppen Ni tilhørere var til stede, i tillegg til representanter fra Vegvesenet og Tana kommune. Vi har laget et eget dokument for merknadsbehandlingen. Dette er vedlagt, og viser en oppsummering av innspillene, våre kommentarer, og hvordan innspillene endrer planprogrammet. Selve innspillene er også vedlagt i dokumentet. Våre forslag til endringer i planprogrammet: Kap. 4.4 Andre rammer og føringer for planarbeidet: Nye rammer og føringer: o Vannforskriften og regional plan for norsk-finsk vannregion Finnmark fylkeskommune har ansvaret for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Det er Statens vegvesen som normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Båtsfjordveien 18 Statens vegvesen Region nord firmapost@vegvesen.no 9815 VADSØ Landsdekkende regnskap Postboks BODØ Org.nr: Vadsø

2 2 Kap. 5.4 Ikke-prissatte konsekvenser forslag til kartlegging og metode: o Tillegg til tekst: Den supplerende kartleggingen av naturtyper skal skje etter DN-håndbok 13 og 15. For øvrig kan vi orientere om at grunnundersøkelser i området vil starte når vårflommen er over. Kartleggingen etter naturmangfoldloven vil også skje i sommer. Vegavdeling Finnmark Med hilsen Oddbjørg Mikkelsen seksjonsleder Bjarne Mjelde planleggingsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

3 NVE Detaljregulering med KU - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Planprogram til politisk behandling Region nord Vadsø kontorsted Dato:

4

5 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru Innhold Innhold INNLEDNING HVA ER ET PLANPROGRAM BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Planområdet Bakgrunn for planarbeidet Målsetting for planarbeidet Valg av vegstandard RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Handlingsplan for fylkesveger Planstatus for området Andre rammer og føringer UTREDNINGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER Alternativer som foreslås utredet Metode Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Tema som skal behandles i planbeskrivelsen PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

6 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru 1 INNLEDNING Statens vegvesen har med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-7 startet arbeidet med å utarbeide en detaljregulering for ny Leirpollskogen bru i Tana kommune. Planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredning. Forslag til planprogram sendes derfor på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av ny Leirpollskogen bru samt riving av eksisterende bru. Ny Leirpollskogen bru foreslås plassert oppstrøms dagens bru, men så nær at tilstøtende veger berøres minst mulig. Statens vegvesen mener at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er utilstrekkelig, og vil derfor igangsette kartlegginger/utredninger innenfor dette fagfeltet. Forslag til planprogram ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn fra 15. februar til 30. mars Dokumentene var tilgjengelige på vår nettside Vegprosjekter - vegvesen.no og på kommunens nettside Onsdag 9. mars 2016 kl 17:00 ble det avholdt informasjonsmøte om planarbeidet. Møtet var på Ildtoppen i Austertana. Innkomne innspill og merknader er samlet i dokumentet Planprogram merknadsbehandling som ligger vedlagt. Planprogrammet er justert på følgende punkter: Kap. 4.4 Andre rammer og føringer for planarbeidet: Nye rammer og føringer: o Vannforskriften og regional plan for norsk-finsk vannregion Kap. 5.4 Ikke-prissatte konsekvenser forslag til kartlegging og metode: o Tillegg til tekst: Den supplerende kartleggingen av naturtyper skal skje etter DNhåndbok 13 og 15. 2

7 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru 2 HVA ER ET PLANPROGRAM Et planprogram er egentlig en plan for prosessen og planleggingen. Planprogrammet utgjør første steg i arbeidet med detaljregulering for Leirpollskogen bru. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen. I dette høringsutkastet til planprogram foreslås det hvilke tema og problemstillinger som bør løses i planarbeidet, opplegg for informasjon og medvirkning, og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Regionale og statlige myndigheter skal så langt det er mulig ta stilling til om planforslag bør fremmes, hva som i tilfelle bør utredes og hvilke avbøtende tiltak som bør vurderes (jf. lovkommentaren til 4.1 i plan og bygningsloven). 3 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 3.1 Planområdet Plan- og influensområdet består av et elvedelta hvor elvene Julelva og Hanaelva renner ut. Østsiden av Julelva er i sin helhet deltaområde med svært små høydeforskjeller. Dagens bru ligger inntil 1 meter over tilgrensende areal på østsiden. 3

8 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru Fv. 282 krysser deltaområdet. Julelva er varig vernet vassdrag etter verneplan 3 samisk jakt og fangstkultur samt naturvitenskapelige verdier. Elva renner ut i Tanafjorden som er nasjonal laksefjord. Deltaet nær sjø er et aktivt marint delta som er kategorisert som en truet naturtype i norsk rødliste for naturtyper 2011, og er verdisatt med verdi 4 svært viktig verdi. Julelva har mange forbygginger fra utløpet og langs hele landbruksområdet. Tana kommune og NVE samarbeider nå om å fjerne forbyggingene, og åpne opp bekker som har vært stengt. Dette vil bidra til lavere vannhastighet i flomperioder, og skal gi bedre forhold for fiskebestanden i elva. 3.2 Bakgrunn for planarbeidet Fv. 282 Leirpollskogen bru - Geresgohppi er 3,5 km lang. Vegbredden er 4,5 meter. Vegbredden på brua er 4,65 meter. Fv. 282 har årsdøgntrafikk (ÅDT) på 265. Det er ikke registrert ulykker med personskade på fv 282. Leirpollskogen bru er en 41,5 m lang bjelkebru i to spenn bygd i Brua har flere kraftige skader forårsaket av belastninger fra jordtrykk og trafikklast. Det er store sprekker i begge landkar og i midtpilaren som reduserer bruas bæreevne. Med den reduserte bæreevnen brua har er det viktig å få på plass en ny bru som tåler at det kjøres mye tungtransport over. I tillegg er rekkverkene så dårlige at de mest sannsynlig ikke vil fungere som hinder for utforkjøring om det skulle skje en ulykke på brua. Det er også avskaling av betong og armeringskorrosjon i brudekket som også svekker bæreevnen til brua. Brua ligger umiddelbart etter avkjøringa fra fv. 890 Tana bru- Berlevåg. Den skarpe 90-graders svingen inn på brua skaper problemer for store kjøretøy. Rekkverket i avkjøringa er flere ganger blitt skadet på grunn av dette. 3.3 Målsetting for planarbeidet Målsettingen for prosjektet er å lage en bruløsning som gir god framkommelighet og trafikksikkerhet. Formålet med reguleringsplanen er å gi et plangrunnlag for bygging av ny bru over Julelva, og gi en bedre avkjørsel fra fv Valg av vegstandard Det er ikke lagt opp til endring av vegstandard for fv

9 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru I henhold til Statens vegvesens håndbok N100 skal bruer på énfelts veger ha en minimumsbredde på 6,5 meter mellom rekkverk. Ny bru blir dimensjonert etter dette. Det er behov for å tilpasse fv. 890 til ny bru. Der det planlegges ny fv. 890 skal det brukes utbedringsstandard U-Hø1 med vegbredde på 6,5 meter, se illustrasjon nedenfor. Figur 1 Vegstandard fv. 890 Valg av vegstandard danner grunnlaget for beregninger og analyser som gjøres i planen. Transportanalyse/trafikkutvikling: Trafikkmengden på dagens fv. 282 er 265 kjøretøyer pr døgn. Tungbilandelen er på 20 %. For fv. 890 er trafikkmengden 400 kjøretøyer pr døgn. 4 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET I dette kapittelet gis det en oversikt over relevante planer, retningslinjer etc. som inneholder arealpolitiske føringer som vil stå sentralt i utarbeidelsen av detaljreguleringen av fv. 282 Leirpollskogen bru. 4.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringen vektlegger raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel, samtidig som det lokale selvstyret i planleggingen styrkes. Planer og beslutninger skal baseres på et godt og oppdatert beslutningsgrunnlag, og skal ivareta nasjonale og viktige regionale interesser. Tidlig og forpliktende involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner er viktig for å redusere konfliktnivået, tidsbruken og å bedre kvaliteten på planene. Planleggingen skal videre legge vekt på effektiv arealbruk, ta høyde for klimaendringer og forvalte natur- og kulturminneverdier på en god måte. 5

10 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru 4.2 Handlingsplan for fylkesveger Prosjektet er forankret i Handlingsplan for fylkesveger med en kostnadsramme på kr. 35 mill. i Planstatus for området Planområdet er i dag LNFR-område (landbruk, natur og friluftsformål samt reindrift). 4.4 Andre rammer og føringer Det er ingen tilgrensende arealplaner som gir føringer for planarbeidet. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Forskrifter knyttet til nasjonale laksefjorder og vernede vassdrag Disse rammene vil kunne ha betydning for vurdering av naturmangfold, og blir ivaretatt i konsekvensutredningen. Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Retningslinjenes formål er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv før det treffes avgjørelse i saker om endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark fylke. Vannforskriften og regional plan for norsk-finsk vannregion Planen fastsetter miljømål og miljøoppnåelse for elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann slik at vannmiljøet kan bevares og bedres på en helhetlig måte. Kommuner, regionale organer og statlige etater er gjennom planen forpliktet til å legge miljømålene til grunn for sin planlegging og virksomhet. 6

11 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru 5 UTREDNINGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER Figur 2 Julelva og Leirpollskogen. Foto: NVE Konsekvensutredningen inneholder en vurdering av behovet for, og eventuelle forslag til: Nærmere undersøkelser før gjennomføring av planene Undersøkelser og tiltak med sikte på å klargjøre de faktiske virkninger av gjennomføringen Det er kun tema som antas å ha beslutningsrelevans som utredes i planarbeidet. Det skilles mellom tema som skal utredes særskilt gjennom planbeskrivelsens kapittel «Konsekvensutredningen», og tema som skal behandles gjennom planbeskrivelsens kapittel «Virkninger av planforslaget». 5.1 Alternativer som foreslås utredet Konsekvensene ved et tiltak framkommer ved å måle/sammenligne forventet tilstand etter at tiltaket er gjennomført, mot forventet tilstand uten at tiltaket realiseres. 7

12 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru 0-alternativet: Alternativet som representerer videreføring av dagens status. Her skal man vurdere konsekvensene av at planlagt tiltak ikke blir gjennomført. Alternativ 1: Alternativ 1 er ny bru like oppstrøms dagens bru, og er det tiltaket som planlegges gjennomført. 5.2 Metode Utredningen utføres med utgangspunkt i Forskrift for konsekvensutredning og Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Som utgangspunkt benyttes standard metode for konsekvensanalyse definert i håndbok V712. De aktuelle KU-tema utredes etter følgende struktur: Områdets verdi: Vurderes på en tredelt skala; liten-middels-stor Tiltakets omfang: Vurderes på en femdelt skala fra «Meget stort negativt» til «Meget stort positivt» Tiltakets konsekvens: For hvert utredningstema sammenholdes områdets verdi og tiltakets omfang, jf. «Konsekvensvifta» i håndbok V712. Samlet vurdering: Sammenstilling. Til slutt sammenstilles alle konsekvenser i en samlet vurdering. Her vil også tema som bearbeides i «Virkninger av planforslaget» inngå i helhetsvurderingen. Eventuelle avbøtende tiltak vurderes og foreslås. 8

13 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru Figuren viser konsekvensvifta (kilde: Statens Vegvesen. Håndbok V712) Anleggsperioden skal også omtales. 5.3 Prissatte konsekvenser På grunn av tiltakets omfang gjøres det ikke utredning av prissatte konsekvenser. 5.4 Ikke-prissatte konsekvenser Tana kommune krever at ikke-prissatte konsekvenser utredes for temaet naturmangfold. Kommunen krever ikke KU for andre tema. Andre virkninger av planforslaget blir omtalt i planbeskrivelsen. Definisjon av temaet naturmangfold Naturmangfold defineres i henhold til naturmangfoldloven som biologisk mangfold, landskapsmessing mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Antatte/mulige konsekvenser av tiltaket Tiltaket kan få konsekvenser for Julelva som vernet vassdrag. Det kan påvirke bestanden av anadrom sjørøye i elva, og forholdene for fugl langs elvebreddene. Forholdene for vegetasjonen langs breddene og på elveører, inkludert den rødlista arten polarvalmue (VU), kan også påvirkes. Datagrunnlag og kilder Datagrunnlaget for området er godt, da det finnes en del registreringer i Naturbase (Miljødirektoratet) og Artskart (Artsdatabanken). I Naturbase er det registrert flere arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse, og i Artskart er den rødlista arten polarvalmue registrert. Andre kilder som kan nevnes er NGU sitt berggrunnskart, Kilden skogoglandskap.no, Lakseregisteret (Miljødirektoratet), Vannportalen og NVE Atlas. Forslag til kartlegging og metode Konsekvensutredning skal gjøres etter Statens vegvesens håndbok V712. Det skal gjennomføres en supplerende kartlegging av naturtyper, flora og fauna innenfor influensområdet. Den supplerende kartleggingen av naturtyper skal skje etter DN-håndbok 13 og 15. Følgende forhold skal utredes: - Påvirkning på Julelva som vernet vassdrag, herunder naturvitenskaplige verdier. 9

14 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru - Påvirkning på sjørøyebestanden i Julelva - Konsekvenser for deltaområdet, der elvene Julelva og Hanaelva renner ut. Deltaet nær sjø er et aktivt marint delta som er kategorisert som en truet naturtype i norsk rødliste for naturtyper 2011, og er verdisatt med verdi 4 svært viktig. - Påvirkning på forhold for fugleliv langs elvebreddene. - Påvirkning på ferskvannsfaunaen - Påvirkning av forhold for planter langs elvebreddene og elveører. - Arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse fra Naturbase. Dette er artene: fjæresøte, nemoura arctica, hvitmjølke, fjellmarinøkkel, nyserotdvergmåler (NT), tuesilde, bekkesildre, hengefrytle, taigastarr og blankbakkestjerne. - Konsekvenser for forekomst av den rødlista plantearten polarvalmue (VU). - Se utbyggingstiltaket i sammenheng med NVEs og Tana kommunes planer for å fjerne elveforbygninger og åpne bekker som har vært stengt. 5.5 Tema som skal behandles i planbeskrivelsen I tillegg til de særskilte utredningstemaer som er beskrevet i 5.4 (ikke-prissatte konsekvenser) er det behov for en nærmere vurdering og beskrivelse av en rekke andre problemstillinger. Disse temaene vil ikke bli underlagt en konsekvensutredning, men drøftet og ivaretatt gjennom utarbeidelse av planbeskrivelsen. Aktuelle temaer er blant annet følgende: Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Naturressurser forholdet til reindrift og landbruk Risiko og sårbarhet, med særlig vekt på trafikksikkerhet, grunnforhold, flom/skred, forurensing og støy, og samfunnssikkerhet/beredskap. Samfunnsmessige forhold 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess: Planforslaget fremmes som en detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. Forslag til planprogram skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres samtidig som det varsles planoppstart. Frist for å uttale seg til planprogrammet skal være minst 6 uker. Kommunestyret i Tana fastsetter planprogrammet for planarbeidet. 10

15 Planprogram - Detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru Statens vegvesen utarbeider konsekvensutredning i tråd med fastsatt planprogram. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive virkninger av tiltaket for miljøet og samfunnet. Virkninger av planen som helhet skal også inngå i vurdering av konsekvensene. Etter hvert skal detaljregulering med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse minimum i 6 uker. Planforslaget vedtas av kommunestyret. Medvirkning: Planprogrammet og regelverket for konsekvensutredninger sikrer at man i plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet er det gitt anledning til å påvirke både hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes. Det endelige forslag til reguleringsplan blir også sendt på høring og offentlig ettersyn, med mulighet for medvirkning og påvirkning. Statens vegvesen og planmyndighetene har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i planprosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Informasjon om prosjektet og aktuelle dokumenter legges fortløpende ut på vår nettside Informasjon om prosjektet ligger også på kommunen sine nettsider og på kommunens servicekontor. Statens vegvesen har som tiltakshaver hovedansvaret for utarbeidelsen av reguleringsplanen og vil sammen med kommunen stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet. Gjennom informasjonsarbeidet ønsker man å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet. 11

16 2016 Merknadsbehandling PLANPROGRAM DETALJREGULERING FV. 282 NY LEIRPOLLSKOGEN BRU STATENS VEGVESEN REGION NORD

17 Innhold 1 Sammendrag Høringen Planprosessen Merknadermottatt vedoffentlig ettersyn Merknaderfra offentligeaktører Merknaderfra privateaktører Eventuelleendringeretter offentlig ettersyn

18 1 Sammendrag Innspillene vi har fått peker på viktigheten av å sikre at Julelva og området rundt ikke blir påvirket negativt av utbyggingen. Det pekes også på at området har en flomhistorikk som må tas på alvor i samarbeid med Tana kommune og NVE. Det er ikke kommet krav eller forslag om konsekvensutredning av andre tema enn naturmangfold. 2 Høringen 2.1 Planprosessen Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune ønsker å utarbeide en detaljregulering for bygging av ny Leirpollskogen bru over Julelva. Det er stilt krav om konsekvensutredning av temaet naturmangfold. Oppstartvarsel med planprogram ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn 15. februar Høringsfristen var 30. mars Merknader mottatt ved offentlig ettersyn 3.1 Merknader fra offentlige aktører Fiskeridirektoratet: Ingen merknader. Varanger KraftNett AS: En 22 kv høyspentlinje med tilhørende nettstasjon ligger innenfor planområdet. Videre finnes det lavspentlinje med veglys. Varanger Kraftnett krever at dersom deres anlegg blir berørt må tiltakshaver dekke kostnadene til dette. Kommentar fra Statens vegvesen: Kommentarene tas til etterretning. Den videre planlegging vil vise i hvor stor grad anleggene blir berørt. Sametinget: Sametinget viser til at naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv skal sikres i planleggingen og henviser til egen planveileder. Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i planområdet, men Sametinget minner om aktsomhetsplikten. Kommentar fra Statens vegvesen: Innspillene fra Sametinget blir ivaretatt i planbeskrivelsen. 2

19 Finnmarkseiendommen: Fefo har i utgangspunktet ingen merknader, men legger til grunn at forslagsstiller vurderer planforslaget i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, jf. Finnmarkslovens 4. Fefos interesse vil vesentlig være av økonomisk karakter. Kommentar fra Statens vegvesen: Innspillet tas til etterretning. Finnmark fylkeskommune: Fylkeskommunen har ikke planfaglige merknader, og har ingen særskilte kulturminnefaglige vurderinger til reguleringsplanarbeidet. Fylkeskommunen minner om aktsomhetsplikten. Fylkesmannen i Finnmark: Merknader til planprogrammet: Fylkesmannen mener at planarbeidet kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, jf. at planområdet er potensielt voksested for polarvalmue. Fylkesmannen vil avklare om planten er fredet. Fylkesmannen viser til at veilederen Konsekvensutredninger: Anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data gir en oversikt over hva som er anerkjent metodikk samt hvordan data skal gjøres tilgjengelig. Til kap. 5.4 bør det tas med at den supplerende kartleggingen av naturtyper skal skje etter DNhåndbok 13 og 15. Til kap. 4 bemerker Fylkesmannen at vannforskriften er utelatt. Innspill til reguleringsplanarbeidet: Det vises til Reguleringsplanveilederen som inngår i det samlede veiledningsmateriellet til plan- og bygningsloven. Planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet langs Julelva som varig verna vassdrag, jf. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Trasévalg bør gjøres slik at minst mulig jordbruksareal berøres. Ev. overskuddsmasser bør brukes på jordbruksarealer med skrinn jord. Det er vesentlig at samfunnssikkerheten blir ivaretatt, og det vises til DSBs veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Naturmangfoldlovens 7 pålegger offentlig myndighet å synliggjøre sine vurderinger i henhold til lovens 8-12 i sine besluttende vedtak. Kommentar fra Statens vegvesen Merknadenes kulepunkt 3 og 4 tas til etterretning og planprogrammet justeres tilsvarende. For øvrig blir innspillene ivaretatt i den videre planleggingen. 3

20 Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) NVE er positiv til at det i planprogrammet er vist en bevisst holdning til vassdragsvernet, men ber om at eventuelle midlertidige tiltak i utbyggingsfasen også utredes og kartfestes. NVE kan ikke se at ny bru kommer i konflikt med eksisterende sikringsanlegg eller planlagte miljøtiltak, men det er viktig at vegfyllinga blir erosjonssikret. Det bør også legges ny og større kulvert for Petter Morso-bekken. Da planområdet består av elveavsetninger med mulighet for hav- og fjordavsetninger, forutsetter NVE at grunnforholdene blir tilfredsstillende utredet. Kommentar fra Statens vegvesen: Midlertidige tiltak vil framgå av planbeskrivelse og plankart. Vi vil tilrettelegge for en vesentlig større kulvert for Petter Morso-bekken, og vil i samarbeid med NVE se på erosjonssikringer. Det blir gjennomført grunnundersøkelser sommeren Hvis det blir funn av kvikkleire vil områdestabiliteten bli vurdert. 3.2 Merknader fra private aktører Raymond Hildonen, Tana: Ber om at det tas hensyn til at elva er rekreasjonsområde og fiskeelv. Fisken må kunne vandre like lett som i dag. Legge til rette for raste-/grillplass. Kommentar fra Statens vegvesen Hensynet til Julelva tas med i konsekvensutredningen for naturmangfold. Forslaget om rasteplass tas med i den videre planleggingen. Asbjørn Larsen, Austertana: Viser til at innkjørselen og en skilttavle til sin eiendom 27/6 kan bli berørt. Larsen nevner videre at han har et godt samarbeid med NVE når det gjelder vannveien i Julelva og en sideelv (antakelig Petter Morso-bekken). I normal snøsmelting står hele jordarealet fra brua og 200 meter langs vegen under vann. Kommentar fra Statens vegvesen: Informasjonen tas med i den videre planlegging. Vegvesenet vil samarbeide tett med NVE for å få til en løsning som gir en best mulig situasjon for flomperiodene og vannhastigheten. Åpent møte i Austertana, 9. mars: Ca ni frammøtte. Det ble kommentert at dagens fv. 282 er smal, og ligger lavt i terrenget og dermed er flomutsatt. Det ble også spurt om det var gjort vurderinger om alternative steder å krysse Julelva. Kommentar fra Statens vegvesen: Standarden og traséen til fv. 282 blir ikke endret ut over det som er nødvendig for prosjektet. Vegvesenet vil samarbeide med NVE for å få til løsninger som ivaretar vegen i en flomsituasjon. 4

21 4 Endringer etter offentlig ettersyn Planprogrammet foreslås endret på følgende punkter: Kap. 4.4 Andre rammer og føringer for planarbeidet: Nye rammer og føringer: Vannforskriften og regional plan for norsk-finsk vannregion Kap. 5.4 Ikke-prissatte konsekvenser forslag til kartlegging og metode: Tillegg til tekst: Den supplerende kartleggingen av naturtyper skal skje etter DN-håndbok 13 og 15. 5

22

23

24

25 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj /362 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj / Statens Vegvesen SVAR - VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - FV. 282 NY LEIRPOLLSKOGEN BRU Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) viser til ditt brev av FeFo har i utgangspunktet ingen innspill på dette stadiet i planprosessen. Vi legger til grunn at forslagsstiller vurderer planforslaget i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, jf. Finnmarkslovens 4. Kommunen skal også vurdere dette ved sin behandling av planen. Våre interesser ved utbyggingen vil forøvrig være av økonomisk karakter. Dette vil vi komme nærmere tilbake til i forbindelse med eventuelle forhandlingene om kjøp/feste av berørt areal. FeFo forutsetter at vi som grunneier blir involvert i planprosessen og gis anledning til å påvirke planforslaget før det legges ut til offentlig ettersyn. Med hilsen/dearvvuođaiguin Sverre Pavel leder grunn og rettigheter Erik Bø grunnforvalter Tel: Dette dokumentet er elektronisk signert Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna post@fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSØ NO MVA

26 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Deres ref: 15/ Gradering: Saksbehandler: Hans Anders Theisen Telefon: Statens vegvesen - Region nord Postboks BODØ Innspill til varsel om oppstart av planarbeid - fv. 282 Ny Leirpollskogen bru Tana kommune - Statens vegvesen Finnmark fylkeskommune viser til brev av Plan- og kulturavdelinga koordinerer fylkeskommunens uttalelser i plansaker. Planfaglig innspill: Finnmark fylkeskommune vil bemerke at forslag til planprogram for fv. 282 Ny Leirpollskogen bru virker ryddig og oversiktlig. Fylkeskommunen har ingen planfaglige merknader på nåværende tidspunkt. Kulturminnefaglig innspill arkeologi: Finnmark fylkeskommune kjenner ikke til automatisk freda kulturminner i det aktuelle området. Vi har derfor ingen særskilte kulturminnefaglige merknader til reguleringsplanarbeidet. Vi minner imidlertid om aktsomhetsplikten, som bør tas med i reguleringsbestemmelsene. Vi foreslår følgende formulering: Kulturminner og aktsomhetsplikt: Skulle det under arbeidet i marka komme fram gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune og Sametinget, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8 andre ledd. Denne meldeplikten må formidles videre til de som skal utføre arbeidet. Denne uttalelsen er gitt på vegne av Finnmark fylkeskommune. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at det skal hentes inn en egen uttalelse fra Sametinget, avdeling for miljø, areal og kulturminner Finnmark Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Plan- og kulturavdelinga

27 Med hilsen Tore Gundersen plan- og kultursjef Hans Anders Theisen arealplanveileder Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Fylkesmannen i Finnmark - Miljøvernavdelinga, Statens hus, 9815 VADSØ Sametinget / Sámediggi, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Kárášjohka/Karasjok

28 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Statens Vegvesen, Region nord Postboks Bodø Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 15/ Sak 2016/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Harriet Reiestad Innspill til detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru i Tana kommune Fylkesmannen viser til brev datert 15. februar Statens vegvesen varsler oppstart av detaljregulering for fv. 282 Leirpollskogen bru i Tana kommune. Videre er forslag til planprogram for planen lagt ut til offentlig ettersyn. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for ny Leirpollskogen bru. Dagens bru har omfattende skader. Det skal også lages en ny atkomst til fv. 890 som er trafikksikker og har god framkommelighet. Ny bru er tenkt plassert oppstrøms dagens bru. MERKNADER TIL PLANPROGRAMMET Etter Fylkesmannen sin vurdering vil planarbeidet kunne komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Vi viser her til at planområdet er potensielt voksested for polarvalmue. Metodikk I forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven 7 sjette ledd heter det at konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. I veilederen Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data, gis det en oversikt over hva som anses som anerkjent metodikk. Videre skal de systematiserte dataene gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter slik at dataene kan legges inn i offentlige databaser. Biologisk mangfold I kapittel 5.4 i planprogrammet, under forslag til kartlegging og metode, bør det tas med at den supplerende kartleggingen av naturtyper skal skje etter DN-håndbok 13 og 15. Fylkesmannen vil i løpet av kort tid kontakte NTNU-vitenskapsmuseet for å få avklart om polarvalmue er fredet. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

29 Side 2 av 3 Vannforskriften I punkt 4 for rammer og premisser er vannforskriften utelatt. INNSPILL TIL REGULERINGSPLANARBEIDET Reguleringsplanveileder Reguleringsplanveileder, veilederen om reguleringsplaner, inngår i Miljøverndepartements samlede veiledning til plan- og bygningsloven (2008). Den utdyper lovkommentaren, og vil sammen med veilederen til kart- og planforskriften og den nasjonale produktspesifikasjonen for arealplan og digitalt planregister gi informasjon om hvordan reguleringsplaner kan utarbeides etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Varig verna vassdrag Planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet langs Julelva, som er varig verna vassdrag i verneplan 3. I følge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag er myndighetene på alle nivåer og i alle sektorer forpliktet til å ta hensyn til verdiene i de verna vassdragene. De rikspolitiske retningslinjene gjelder vannstrengen og et belte inntil 100 m langs denne, samt andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Landbruksinteressene Fylkesmannen ber om at trasevalg gjøres slik at minst mulig jordbruksareal berøres og de drifts- og miljømessige ulempene for landbruket minimeres. Det bør og i driftsfasen tas hensyn til landbruksvirksomheten i området. Eventuelle overskuddsmasser bør i samarbeid med planmyndighetene og lokale bønder brukes på jordbruksarealer med skrinn jord Fylkesmannen ber om at arealer som ikke berøres direkte av utbyggingen settes av til rene LNFR områder i reguleringsplanen. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Det er vesentlig at samfunnssikkerheten blir ivaretatt i planprosessen. For ikke å bygge inn en større sårbarhet i lokalsamfunnet er det viktig med en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse etter plan- og bygningslovens 4-3 i alle utbyggingsplaner. Fylkesmannen kan se fra planprogrammet at man allerede nå har identifisert flere potensielle farer som bør utredes nærmere. Vi vil også minne om at alle oppfølgende og avbøtende tiltak som identifiseres i forbindelse med ROS-analysen må inngå som en del av planbestemmelsene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en veileder for kartlegging av risiko og sårbarhet; Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Veilederen ligger på nettsidene til fylkesmannen, og på DSB sine sider. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 7 pålegger offentlig myndighet å synliggjøre sine vurderinger i henhold til lovens 8-12 i sine besluttende vedtak. Se mer informasjon om naturmangfoldloven i Miljøverndepartementets veileder T-1514 Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftlig bruk en praktisk innføring.

30 Side 3 av 3 Med hilsen Margareth W. Sundfør seksjonsleder Harriet Reiestad rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien Tana

31 Statens vegvesen - region nord Postboks BODØ Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 15/ Saksbehandler: Anita Andreassen /anan@nve.no 1 Innspill til varsel om oppstart av planarbeid - Ny Leirpollskogen bru - Fv282 - Tana kommune - Tiltakshaver: Statens vegvesen Vi viser til varsel om planoppstart datert og telefonsamtale med Bjarne Mjelde den NVE er nasjonal forvaltningsmyndighet for forebygging av skredulykker, tiltak som berører vassdrag og vassdragsrelatert fare og elektriske anlegg. Direktoratet er derfor høringspart i plansaker hvor energianlegg, vassdrag og skredutsatte områder berøres. Vassdrag Leirpollskogen bru krysser Julelva som er et varig verna vassdrag. Tiltaket kan påvirke bestanden av anadrom sjøreøye i elva og forholdene for fugl langs elvebredden. Forholdene for vegetasjon langs breddene og elveører, inkludert den rødlista arten polarvalmue, kan også bli påvirket av tiltaket. NVE synes derfor det er positivt at det i planprogrammet er vist en bevisst holdning til vassdragsvernet og at det er beskrevet hvilke forhold som skal utredes. NVE ber om at eventuelle midlertidige tiltak i utbyggingsfasen også skal utredes og kartfestes, for eksempel midlertidige kryssinger av vassdrag og massedeponier. Flom og erosjon Julelva har mange sikringsanlegg fra utløpet og langs hele landbruksområdet. Tana kommune og NVE samarbeider om å fjerne noen av sikringsanleggene, og åpne opp bekker som har vært stengt. Dette vil bidra til lavere vannhastighet i flomperioder, og skal gi bedre forhold for fiskebestanden i elva. NVE kan ikke se at ny bru vil ikke komme i konflikt med eksisterende sikringsanlegg eller planlagte miljøtiltak. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

32 Side2 Utsnitt fra NVE Atla somvisernve sinesikringsanleggi områdetrundtleirpollskogenbru (rosalinjer). NVE er kjent medat detårlig kommervanninn mot veieninn til Leirpollskogen,og vedstorflom kan vanneterodereinn i veifyllingen.det er derforviktig at dennevegfyllingablir erosjonssikret.dersom vegenskalhevesbørdetleggesnykulvertfor PetterMorsobekken.I dennebekkenharnve gjort store omfattendemiljøtiltak. Dagenskulvert undervegener liten og dethartidligereværtvandringshinder vedutløpet.vandringshindereter nåutbedret, mendetanbefalesenny og størrekulvert. Grunnforhold I henholdtil medmulighetfor hav- og fjordavsetningerlengernedi grunnen.vi minnerom at vednybyggingeller utvidelseav veianlegghvor deter påvistkvikkleire, skalkvikkleiresonenavgrensesog områdestabilitetvurderes.dettefor tiltak i tiltakskategorik2 K4. I densammenhengviservi til vår veiledernr. 7/2014«Sikkerhetmot kvikkleireskred».vi forutsetterat grunnforholdeneblir tilfredsstillendeutredet. NVE harikke ytterligereinnspill/merknaderi dennefasenavplanarbeidet.vi beromå få tilsendt planeni forbindelsemedoffentlig ettersyn. Med hilsen Ole-JanHauge regionsjef Anita Andreassen overingeniør Dokumentetsendesutenunderskrift.Deter godkjenti henholdtil internerutiner. Kopi til: Fylkesmanneni Finnmark

33 Side3

34 Fra: på vegne av Raymond Hildonen Sendt: 15. februar :36 Til: Firmapost-nord; Mjelde Bjarne Emne: Til Bjarne Mjelde. Planarbeid Fv.282 Leirpollskogen bru Ønsker å komme med ett innspill i forbindelse med bygging av ny bru. Ta varsomt hensyn til at elva er rekreasjonsområde og yndet fiske elv fra munning og langt forbi ny bru. Derfor bør man ta hensyn til at fisk i framtiden skal forsere dette området like lett som i dag. Kanskje man kan tenke i planarbeidet at man kan gjøre noe slik at man i framtiden kan stå å observere fisk som går opp langs elva på dette området. Legge til rett for raste/grillplass selv om dette er langs fylkesveien.. Tenk nytt, vær kreativ, spill på lag med naturen! -- Mvh Raymond Hildonen TANA

35 Fra: Asbjørn Larsen Sendt: 18. februar :49 Til: Mjelde Bjarne Emne: Re: Varsel om oppstart av planarbeid Leirpollskogen bru Hei igjen, Bjarne Mjelde, Jeg kan nå se at 27/110.er min eiendom. I tillegg har jeg eiendom 27/6 og det er innkjørselen til denne eiendommen som ser ut til å bli berørt. Beklager, men jeg husket ikke at jeg har 2 eiendomsnummer. Vennlig hilsen Asbjørn 18. februar 2016 kl skrev Asbjørn Larsen <nikolainuuk@gmail.com>: Bjarne Mjelde, Vegvesnet, Takk for god informasjon. Det nummeret du nevner tror jeg ikke hører til min eiendom. Det er jeg som har eiendommen langs elva fra brua og ca meter oppstrøms. Jeg kan se at hvis brua flyttes meter oppstrøms så blir det problem med en skilttavle som jeg har inne på eiendommen. Jeg har et godt samarbeid med NVE når det gjelder vannveien i Julaelva og en sideelv (bekk) er under etablering over min eiendom som et tiltak for forbedring av fiskeoppgang. Til orientering kan jeg nevne at under normal snøsmelting står hele jordarealet fra brua og ca 200 meter langs veien under vann. NVE har laget en forbygning som reduserer vannhastigheten inne på jorda mi slik at det ikke skjer utgraving. Det er viktig at mest mulig av kratt og trær får bli stående for å beskytte mot utgraving under snøsmeltingen i begynnelsen av juni. Igjen, takk for hurtig svar og god informasjon. Vennlig hilsen Asbjørn Larsen 17. februar 2016 kl skrev Mjelde Bjarne <bjarne.mjelde@vegvesen.no>: Hei, takk for e-post. Jeg ser at du har eiendommen 27/110. Tanken pr nå er å legge ny bru like oppstrøms dagens. Om det blir 1, 5, 10 eller 20 meter fra dagens bru kan vi ikke si noe om nå, da vi må gjøre grunnundersøkelser på begge sider av elva. NVE er også en viktig part for oss.

36 Men jeg vil tro at et lite areal av eiendommen blir berørt. Den røde planavgrensningen er bare for å vise hvor det skal reguleres. De fysiske tiltakene med veg og bru har veldig liten utstrekning, og Vegvesenet kjøper bare det arealet som er nødvendig for å bygge veg og bru. Vi må justere på veglinja for fv. 282 når vi plasserer ny bru. Dersom dette berører avkjørsler, vil prosjektet sørge for at de blir satt tilbake i minst like god stand (minst like god fordi vi har krav til hvordan avkjørsler skal utformes). Dersom du ønsker det, kan jeg be han som er fagansvarlig for eiendom kontakte deg, så får du vite mer om hvordan vi går fram når det blir snakk om kjøp av eiendom. Fristen den 30. mars er for å gi innspill og forslag til selve planarbeidet. Det skjer ingen vedtak som påvirker rettigheter til eiendommer. Selve planforslaget kommer på høring høsten/vinteren 2016/2017. Da vil det beskrives hvordan våre forslag vil påvirke f.eks. eiendommer. Når planforslaget har vært på høring vil kommunestyret fatte endelig planvedtak, antakelig våren Jeg legger ved planprogrammet som det ble lenket til i oppstartvarselet. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker det, og jeg tar svært gjerne imot innspill. Lokal kunnskap er viktig. Et spørsmål til slutt: Vil du være å treffe på denne e-postadressen, slik at jeg kan legge den inn i adresseregisteret? Hvis du ønsker det selv, kan jeg ordne det slik at det vi sender ut senere i denne saken blir sendt på e-post i stedet for vanlig post. Med hilsen Bjarne Mjelde Seksjon: Plan og forvaltning Postadresse: Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 BODØ Besøksadresse: Båtsfjordveien 18, VADSØ Telefon: Mobil: e-post/lync: bjarne.mjelde@vegvesen.no e-post: firmapost-nord@vegvesen.no Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten?

37 Fra: Asbjørn Larsen Sendt: 17. februar :41 Til: Mjelde Bjarne Emne: Varsel om oppstart av planarbeid Leirpollskogen bru Hei, Jeg fant meldingen på Facebook med et kart som viser en firkant med røde streker. Min eiendom ved brua er inne i firkanten. Såvidt jeg kan se er også innkjørselen til min eiendom med i firkanten. Mitt spørsmål til deg er om det er noe og eventuelt hva jeg bør foreta meg innen fristen den 30. mars Vennlig hilsen Asbjørn Larsen Austertana Telefon