Hefte 1, revidert Kmmuneplanen fr Vennesla 2015-2026 Samfunnsdel revidert 2015 Vedtatt plan i kmmunestyret 21.05.2015
Kmmuneplanen 2011-2023 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser med retningslinjer til arealdel (Hefte 2B), knsekvensutredning av nye utbyggingsmråder (Hefte 2C) g kmmuneplankart. I tillegg er det utarbeidet et hefte med statistikk/grunnlagsmateriale fr kmmuneplanen (Hefte 3). Kmmuneplanens samfunnsdel (hefte 1) er 21.05.2015 revidert med dette heftet «Kmmuneplanen fr Vennesla 2015 2026, samfunnsdel» (hefte 1, revidert). I tillegg er det utarbeidet et versiktsdkument fr flkehelse, revidert hefte med statistikk/grunnlagsmateriale fr kmmuneplanen 2015 2026 (Vedleggshefte, revidert 2015). INNHOLD 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn fr kmmuneplanen... 3 2.1 Innledning... 3 2.2 Lvverk... 3 2.3 Frmålet med kmmuneplanen... 4 2.4 Planprsess... 4 3 Hvedsatsingsmråder... 5 4 Samfunnsutvikling... 6 4.1 Samfunnsutviklerrllen... 6 4.1.1 Vennesla sin plass i en regin i vekst... 6 4.1.2 Sentrumsutvikling... 7 4.1.3 Næringsutvikling... 7 4.1.4 Bærekraftig utvikling miljø, klima... 8 4.1.5 Frebygging g samfunnssikkerhet... 8 4.1.6 Universell utfrming... 9 4.1.7 Blig-, tmte- g grønnstruktur... 9 4.1.8 Kultur, idrett g friluftsliv... 10 4.2 Oppsummering mål samfunnsutvikling... 11 5 Oppvekst... 12 5.1 Oppvekstrllen... 12 5.1.1 Kmpetanse... 12 5.1.2 Frebygging... 13 5.1.3 Likeverd g muligheter... 13 5.1.4 Barnehage- g sklestruktur... 14 5.2 Oppsummering mål - ppvekst... 14 6 Helse g msrg... 15 6.1 Helse g msrgsrllen... 15 6.1.1 Samhandlingsrefrmen... 15 6.1.2 Helse g msrgstjenestene... 16 6.1.3 Psykisk helse/rus... 16 6.1.4 Flkehelse... 17 6.2 Oppsummering mål helse g msrg... 17 7 Arbeidsgiver... 18 7.1 Arbeidsgiverrllen... 18 7.1.1 Arbeidskraft... 18 7.1.2 Likestilling g mangfld... 19 7.2 Oppsummering mål - arbeidsgiver... 19 8 Kmmunen sm eier g frvalter av fellesskapets verdier... 20 8.1 Eier- g frvalterrllen... 20 8.1.1 Øknmistyring... 20 8.1.2 Kmmunen sm eier... 21 8.2 Oppsummering mål - ressursfrvalter... 21 9 Kmmunen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati... 22 9.1 Rllen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati... 22 9.1.1 Saksbehandling... 22 9.1.2 Lkaldemkrati... 22 9.2 Oppsummering mål frvaltningsrgan g lkaldemkrati... 23 10 Vedlegg... 23 Ft: Ingvald R. Ingebretsen (s. 1, 7, 11), Bjørn O. Isaksen (s. 6), Tr Kvilj (s. 7, 9), Hans P. Furubrg (s. 8) Aina Malmstein (s. 16), Vennesla Tidende (s. 17), Arve T. Berntsen (s. 19), Kristin Øyna (s. 20), Vennesla kmmune. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 2
1 Sammendrag Kmmunens virksmhet er str g mfatter mange sider ved flks hverdag. I kmmuneplanarbeidet er det valgt ikke å si ne m alt men å fkusere på nen frhld sm man mener det er svært viktig at kmmunen arbeider med. Kmmuneplanens samfunnsdel fkuserer på kmmunens hvedutfrdringer. Utfrdringene er i planen knsentrert til t hvedtema: Levekår Utvikling Gjennm plandkumentet er det synliggjrt hvrdan man gjennm kmmunens ulike rller fr samfunnsutvikling, ppvekst, helse g msrg, arbeidsgiver, ressursfrvalter g frvaltningsrgan, gjennm fastsatte mål g strategier fr å nå disse, frhåpentligvis vil gjøre kmmunen enda bedre på satsningsmrådene. Kmmuneplanens samfunnsdel innehlder ikke knkrete tiltak. Dette gjøres gjennm årlig budsjett g øknmiplanbehandling, sm er kmmuneplanens handlingsdel. 2 Bakgrunn fr kmmuneplanen 2.1 Innledning Kmmuneplanen er kmmunens verrdnede styringsdkument. Planen består av en samfunnsdel g en arealdel. Planperiden er 12 år, men perspektivet g knsekvensene er lenger. Kmmuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming, sm knkretiserer plitiske mål, strategier g visjn fr utviklingen av Vennesla kmmune. Planen trekker pp visjn g mål fr kmmunen både sm samfunn, sm myndighet g sm tjenesteyter. Den peker på behv på ulike samfunnsmråder g sier ne m hvrdan behvene kan dekkes, g den legger grunnlag fr viktige pririteringer g bruk av virkemidler. Planen tar utgangspunkt i nen av de viktige utfrdringene vi står verfr. 2.2 Lvverk Plan- g bygningslven pålegger kmmunene å ha en samlet kmmuneplan. Planen skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver i kmmunen. Kmmuneplanen skal ha en handlingsdel sm angir hvrdan planen skal følges pp de fire påfølgende år eller mer, g revideres årlig. Øknmiplanen kan etter kmmunelven 44 inngå i handlingsdelen. Kmmuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den frventede utvikling i kmmunen, g av de øknmiske ressurser sm vil stå til rådighet, slik dette framgår av øknmiplanen, jfr. kmmunelven 5. Øknmiplanen er handlingsdelen til kmmuneplanen, g innehlder knkrete tiltak fr å nå målsetningen i kmmuneplanen. Øknmiplanens driftsrammer g investeringsrammer utarbeides årlig g gjelder fr en fire årsperide, g legges til grunn fr planleggingen av den kmmunale virksmheten. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 3
2.3 Frmålet med kmmuneplanen Kmmuneplanens samfunnsdel skal synliggjøre de langsiktige linjene fr utviklingen av Vennesla kmmune frem mt år 2026. Den innehlder verrdnede mål, strategier g pririterte ppgaver fr kmmunen sm; Samfunnsutvikling Oppvekst Helse g msrg Arbeidsgiver Eier g frvalter av fellesskapets verdier (ressursfrvalter) Frvaltningsrgan g lkaldemkrati Samfunnsdelen skal være retningsgivende fr plitisk g administrativt arbeid g utvikling innen disse feltene i planperiden. 2.4 Planprsess Gjeldende kmmuneplan fr Vennesla ble sist revidert g vedtatt 16. juni 2011. Figur 1: Viser kmmuneplanhefter g kmmuneplankartet sm ble gdkjent i 2011. Med bakgrunn i «Kmmunal planstrategi fr Vennesla 2012-2015» vedtk plan g øknmiutvalget 13. mai 2014 å varsle ppstart fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel 2015 2026, samtidig ble det vedtatt at frslag til planprgram fr revisjnen, datert 28. april 2014, skulle legges ut til ffentlig ettersyn. Planprgrammet sm skal ligge til grunn fr arbeidet med kmmuneplanen, ble gdkjent av kmmunestyret 4. september 2014. Nyrevidert samfunnsdel bygger videre på samme frm g innhld sm ved frrige revisjn. Flere i administrasjnen har vært invlvert i arbeidet med kmmuneplanen. Revisjnsarbeidet har vært tema på en enhetsledersamling g på en samling fr stabsansatte. I tillegg har flere av kmmunens enheter hatt innspill til samfunnsdelen. Barnas kmmunestyre har gså hatt gruppearbeid med tema m samfunnsutvikling. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 4
Rådmannens ledergruppe har vært administrativ styringsgruppe. Prsjektgruppen g sekretariatet har bestått av seksjn fr samfunnsutvikling. Våren 2015 ble det annnsert m muligheten fr å kmme med skriftlig innspill til frslag til revidert kmmuneplan. 3 Hvedsatsingsmråder Vennesla har en sentral psisjn i Kristiansandsreginen med kmmunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne g Sngdalen. Reginen pplever en sterk utvikling g vekst, både innenfr næringsliv g flketall. Det er viktig at Vennesla har en aktiv g bevisst plitikk i frhld til å ta del i g utnytte utviklingen psitivt. Landsdelen sm vi er en del av, har de siste årene kmmet dårlig ut i flere undersøkelser sm tar fr seg frhld knyttet til levekår. Skleresultatene er gjennmgående dårligere enn i landet fr øvrig. Dette har gjrt at hele landsdelen har fått et fkus på disse frhldene. Statistikkene viser at Vennesla kmmune er blant de kmmunene med størst utfrdringer på disse feltene. En har imidlertid sett en bedring de senere år. Kmmunen ønsker derfr gjennm kmmuneplanen å rette et særlig fkus på nen mråder sm man ønsker å gjøre ne med. Disse mrådene er: Levekår: likeverd/likestilling/kmpetanse/utdanning/ppvekstvilkår/ flkehelse Utvikling: beflknings-/næringsutvikling Bakgrunnen fr at vi ønsker å fkusere på disse punktene er at vi mener dette er grunnleggende mråder sm må bedres fr å utvikle Vennesla til et gdt sted fr å b g å skape vekst i. Innenfr disse temaene vil kmpetanse, utdanning g likestilling være viktige satsingsmråder. Hvedutfrdringene vil være retningsgivende fr kmmunens ulike rlle innen samfunnsutvikling, ppvekst, helse g msrg, arbeidsgiver, ressursfrvalter g frvaltningsrgan. Vårt mål er å bedre kmmunen på satsingsmrådene. Ifølge flkehelselven 6 skal kmmunen i sitt arbeid med kmmuneplaner etter plan- g bygningslven kapittel 11 fastsette verrdnede mål g strategier fr flkehelsearbeidet sm er egnet til å møte de utfrdringer kmmunen står verfr med utgangspunkt i versikten etter 5 annet ledd. Dette søkes ivaretatt gjennm vedleggshefte til kmmuneplanens samfunnsdel «Oversiktsdkument flkehelse i Vennesla». Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 5
4 Samfunnsutvikling 4.1 Samfunnsutviklerrllen Kmmunen er en viktig premissleverandør fr utvikling av lkalsamfunnet. Gjennm planarbeid g målrettet priritering kan man legge til rette fr å stimulere til ønsket utbygging, næringsutvikling g beflkningsvekst. Fkusmråder g de viktigste faktrene i kmmuneplanen blir her nærmere beskrevet. 4.1.1 Vennesla sin plass i en regin i vekst Vennesla ønsker å være en pådriver fr psitiv utvikling av næringsliv, bmråder g fritidsaktiviteter i reginen. Vennesla kmmune ligger sentralt i Agder med krt avstand til fly- g ferjetilbud. Til Kvadraturen i Kristiansand er det ca. 15 km fra sentrum av Vennesla. Sørlandsbanen går gjennm Vennesla, med stpp på Vikeland. Det er gd bussfrbindelse mellm Kristiansand g Vennesla. I tillegg går riksvei 9 gjennm sentrum av Øvrebø g Hægeland. Kmmunen er en del av det interkmmunale samarbeidsrganet Knutepunkt Sørlandet sammen med kmmunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne g Sngdalen. Kmmunene utgjør et felles b- g arbeidsmarked fr mer enn 130.000 innbyggerne i reginen. Omtrent halvparten av arbeidstakerne i Vennesla pendler ut til samarbeidskmmunene. Utvikling av reginalt samarbeid er en str utfrdring. Pådriver i arbeidet med å utvikle transprtsystemet i hele reginen. Arbeide fr et gdt utbygd veinett, gang- g sykkelveinett g kllektivtilbud i kmmunen. Fkus på viktige veger sm riksveg 9,fylkesveg 405 (Venneslavegen), fylkesveg 453 (Ålefjærvegen) g fylkesveg 454 (Drivenesvegen), samt styrke kllektivtilbudet langs fylkesveg 1 (Sødalsiden). Etablere kllektivknutepunkt fr lkaltg g buss i Graslia. Delta aktivt i interkmmunalt samarbeid i reginen innen areal- g transprtplanlegging. Bedre krdinering fr kllektivtrafikk fra Hægeland g Øvrebø. Utvikle samarbeidsavtalen med fylkeskmmunen. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 6
4.1.2 Sentrumsutvikling Styrke Vennesla sentrum sm kmmunesenter g mråde fr handel g service, g bidra til frtsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland g Hægeland. Vennesla sentrum har i løpet av de siste årene fått en styrket funksjn sm kmmunesenter, med kmbinasjn av frretninger g bliger/leiligheter. Ved å etablere sentrum kmbinert med bliger, er det ønskelig med aktivitet gså etter frretningstid. Det er blitt attraktivt fr gdt vksne mennesker å flytte til sentrum. Sentrumsutviklingen har vært psitivt fr Vennesla, med økt etablering g økt handel. Sentrum trekker handlende g turister fra et større mland. Skarpengland er sentrumsmrådet i Øvrebø. Fr handels- g servicefunksjner g ffentlig frmål er det muligheter med utvidelse. Hægeland sentrum har gdt med reservearealer til sentrumsfunksjner. Videreutvikle Vennesla sentrum sm et sted fr handel, service g rekreasjn. Fullføre pparbeidelsen av gågata i Vennesla. Legge til rette fr økt aktivitet i sentrum utver butikkenes åpningstid. Gjennm arealplitikk bidra til å styrke sentrene i kmmunen. Bidra til pparbeiding Skarpengland sentrum i tråd med en ny reguleringsplan. Utvikle Hægeland sentrum i samarbeid med Hægeland bygderåd g følge pp lkal utviklingsplan. Utvikle Hunsøya slik at mrådet supplerer dagens sentrum i Vennesla. Bidra til gd trafikkavvikling g funksjnell parkering. 4.1.3 Næringsutvikling Kmmunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling. I likhet med andre kmmuner er det flest sysselsatt innen tjenesteytende næringer g servicenæringer. Det er kun en liten del av næringen sm prduserer råvarer (jrdbruk, skg, fangst g fiske). Sekundærnæringen (bearbeiding av råvarer) er ne høyere representert i Vennesla enn ellers i fylket. Den etablerte tradisjnelle strindustrien har de senere år gjennmgått mfattende rasjnalisering. Antall industriarbeidsplasser er betydelig redusert, g kravet til kmpetanse er økt. Vennesla skal legge til rette fr nyskapning g vekst i nytt g eksisterende næringsliv gjennm prsjektledelse, rådgivning g møteplasser. Tilstrebe et gdt g variert tilbud på klargjrte næringsarealer, inkludert sentrumsnære næringsarealer. Legge til rette fr teknlgibedrifter. Samarbeid med nabkmmunene m bygdeutvikling. Priritere næringssaker i den kmmunale saksbehandlingen. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 7
Legge til rette fr å utvikle Støleheia g Hunsøya sm reginale næringsmråder. Utvikle reiselivsnæringen i samarbeid med Visit Sørlandet. Legge til rette fr næring nær sentrum g kllektivtransprt. Følge pp strategisk næringsplan fr Kristiansandsreginen. 4.1.4 Bærekraftig utvikling miljø, klima Bærekraftig utvikling skal legges til grunn fr utvikling i Vennesla kmmune. Klimaplan fr Knutepunkt Sørlandet ble gdkjent i 2009. I planen er det utarbeidet mål, strategier g handlingsplan. Kmmunen skal gjennm planlegging g øvrig myndighets- g virksmhetsutøvelse stimulere g bidra til g gå fran i arbeidet fr å redusere utslipp av klimagasser, sikre mer effektiv energibruk g miljøvennlig energimlegging. Kmmunen har gså et samfunnsansvar i frhld til å ta bevisste valg i frhld til miljø, etikk g slidaritet, samt å følge pp «Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging» i kmmunale planer. Søke å gjennmføre tiltak innenfr klima g miljø i tråd med vedtatt Klimaplan fr Knutepunkt Sørlandet. Øke lkal avfallsgjenvinning. Legge til rette fr gående g bruk av elbil, elsykkel, sykkel g kllektivtransprt. Legge til rette fr alternative energifrmer. Skal ha fkus på ENØK tiltak i alle kmmunale bygg. Legge til rette fr å kunne gå/sykle til aktivitetstilbud. Nye bligmråder etableres slik at de støtter pp m eksisterende tettbebyggelse g kllektivaksen. 4.1.5 Frebygging g samfunnssikkerhet Vennesla kmmune skal være et trygt lkalsamfunn. Samfunnssikkerhet g beredskap skal inngå i den rdinære kmmunale planlegging g drift. Det er viktig at blig- g ferdselsmråder er trygge fr alle. Utfrdringer rundt infrastruktur, trafikksikkerhet, flm g ras etc. er svært sentrale mråder sm må tas hensyn til i arealplanlegging g drift av kmmunal virksmhet. Kmmunen skal til enhver tid ha en ppdatert kriseplan. Det skal arbeides bevisst fr å redusere sårbarheten fr mennesker, miljø, øknmi g samfunnsviktige funksjner. Kmmunen skal til enhver tid har en ppdatert kriseplan, hvr beredskapsplanene g kvalitetssikringen rulleres årlig. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 8
Overrdnet risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) g handlingsplan rulleres hvert fjerde år. Beredskapsrådet samles årlig fr å ppdatere medlemmene på lkalt samarbeid. Kmmunen øver årlig på praktiske ferdigheter i krisehåndtering. Sørge fr sikring g frebygging mt ersjn-, flm- g skredfare gjennm arealplanlegging. Ha fkus på trafikksikkerhet g trygge blig- g ferdselsmråder gjennm arealplanlegging g drift av kmmunale tjenester. Sørge fr sikker vannfrsyning gjennm arealplanlegging g drift. 4.1.6 Universell utfrming Universell utfrming skal inngå i kmmunal planlegging. Prinsippet m tilgjengelighet fr alle tas inn sm et verrdnet kriterium i planlegging på kmmuneplannivå, slik at etterfølgende planer i størst mulig grad sikrer universell utfrming. Knkret planlegging med tanke på tilrettelegging fr tilgjengelighet vil i hvedsak skje i frbindelse med mråderegulering eller detaljregulering. Universell utfrming g tilgjengelighet fr alle skal vektlegges i all planlegging. 4.1.7 Blig-, tmte- g grønnstruktur Kmmunen skal ha et differensiert blig- g tmtetilbud. Kmmunen har de senere årene pplevd en stadig økende tilflytting. I kmmuneplanen legges det pp til en beflkningsvekst på 1,5 %, ne sm samsvarer med den veksten kmmunen har pplevd de siste år. Det er viktig at denne veksten blir balansert i hele kmmunen, g på en slik måte at det støtter pp m eksisterende tettsteder. En frutsetning fr dette er at man til enhver tid har et variert tilbud av tmter g bliger i alle deler av kmmunen. Det er viktig gså å kunne tilby tmtemråder med høy kvalitet g attraktiv beliggenhet, fr å ppnå mål m bedring i levekår g utvikling. Fkus på høy kvalitet ved utvikling av nye bligmråder. Tilpasse bmråder etter terreng g bevare vegetasjn. Bevare grøntmråder g grønnkrridrer. Nye bligmråder etableres slik at de støtter pp m eksisterende tettbebyggelse g kllektivaksen. Legge til rette fr begrenset spredt bligbygging i utvalgte deler av kmmunen, jfr. arealdelen. Tmtemråder tilpasset bkllektiv. Utarbeide verrdnet strategi/plan fr frtetting/bevaring. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 9
4.1.8 Kultur, idrett g friluftsliv Kmmunen skal ha et bredt kulturg fritidstilbud. Et bredt g differensiert kultur- g fritidstilbud er en viktig del av det sm gjør et sted til et gdt sted å b. Skal Vennesla kmmune i årene sm kmmer framstå sm et attraktivt sted å b g flytte til, er det viktig at dette stadig videreutvikles. Kultur- g fritidstilbud er gså et viktig mråde fr å bedre levekår g utvikling. Samarbeid mellm prfesjnelle kunstnere/instruktører g amatører i det frivillige kultur-, frilufts- g idrettsliv gir gde resultater. En gd del av kultur-, frilufts- g idrettslivet kmmunen drives i dag av frivillige, g dette bidrar til at kmmunen har et kultur-, frilufts- g idrettsliv sm invlverer mange av innbyggerne. Den kulturelle sklesekken er viktig i arbeidet med å gjøre kmmende generasjner kjent med kulturen. Likeledes har kultursklen vist seg å være en viktig aktør i tilretteleggingen av kultur fr barn g unge. Vennesla kmmune har en viktig reginal histrie knyttet til industrivirksmhet g tømmerfløting. Kjennskap til denne histrien er viktig å sikre fr ettertiden, det være seg immaterielt g materielt. Setesdalsbanen g bedrifter er en viktig aktør i frhld til dette. Utvikle kultursklen med et bredt tilbud. Videreføre g videreutvikle samarbeidet med frivillige rganisasjner. Legge til rette fr et aktivt g variert idretts- g friluftsliv, blant annet gjennm realisering av kmmunedelplan fr idrett g friluftsliv. Videreutvikle Sandripheia fritidspark, idrettsplassen på Mseidmen g skiløypene. Videreutvikle Mnlight sm kulturarena fr ungdm. Legge til rette fr aktiv bruk av kulturhuset sm frmidlingsarena. Dkumentere g frmidle kmmunens industrihistrie. Sammen med andre aktører bidra til å videreutvikle Setesdalsbanen sm frmidlingsarena fr industrihistrie, blant annet gjennm frlenging av banen til Nmeland kraftstasjn. I samarbeid med eieren utvikle Vigeland hvedgård g mgivelsene sm kulturell arena g fr laksefiskere g turisme. Videreutvikle tilbudet ved Øvrebø Prestegård. Videreutvikle driften ved museene. Videreutvikle tilbudet på Venneslastua. Arbeide fr å etablere sammenhengende strandsti rundt hele Venneslafjrden. Videreutvikle kulturminner i g langs elva, med fkus på histrien m tømmerfløtingen. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 10
4.2 Oppsummering mål samfunnsutvikling Vennesla ønsker å være en pådriver fr psitiv utvikling av næringsliv, bmråder g fritidsaktiviteter i reginen. Styrke Vennesla sentrum sm kmmunesenter g mråde fr handel g service, g bidra til frtsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland g Hægeland. Kmmunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling. Bærekraftig utvikling skal legges til grunn fr utvikling i Vennesla kmmune. Vennesla kmmune skal være et trygt lkalsamfunn. Samfunnssikkerhet g beredskap skal inngå i den rdinære kmmunale planleggingen. Universell utfrming skal inngå i kmmunal planlegging. Kmmunen skal ha et differensiert blig- g tmtetilbud. Kmmunen skal ha et bredt kultur- g fritidstilbud. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 11
5 Oppvekst 5.1 Oppvekstrllen En av hvedppgavene til kmmunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennm lver g frskrifter sm er sentralt fastsatt. Vi skal skape best mulig frhld fr en trygg ppvekst fr alle barn g unge. Dette frdrer langsiktig g helhetlig planlegging av pririterte mråder fra 0-18 år. 5.1.1 Kmpetanse Økt utdanningsnivå i beflkningen. I Vennesla kmmune har vi et ønske m at hvert barn skal kunne utvikle sine unike egenskaper ptimalt. Både i barnehage g skle jbber vi mt samme mål; å fremme barns utvikling faglig g menneskelig gjennm msrg, lek g læring. Vi ønsker å skape et helhetlig pplæringstilbud. Et av hvedmålene i kmmuneplanen er å bedre levekårene i Vennesla. Det er sammenheng mellm lav utdanning g levekårsutfrdringer. Dette gjelder fr unge så vel sm fr alle aldersgrupper. Videre viser frskningen at dersm en av freldrene er ufør, dbles risiken fr egen uførepensjnering. Økt fkus på utdanningsnivå i beflkning blir derfr et viktig satsningsmråde fr å nå hvedmålet m bedre levekår. Det å være inkludert er viktig fr livskvalitet. Utenfrskap fører til tap fr enkeltmennesket g samfunnet, ne sm frringer levekårene. Det er viktig å stille krav g frventninger til enkeltindividet, samtidig sm man blir sett, hørt g ivaretatt. Alle må ha pplevelse av å være viktig sm en del av Venneslasamfunnet g bli regnet med. Systematisk g kntinuerlig samarbeid med Knutepunktkmmunene i nettverk på arbeidsmråder sm angår ppvekst. Fkus på et gdt samarbeid mellm barnehage/skle g hjem, bl.a. gjennm å styrke freldrerllen fr å fremme barns utvikling g læringsmiljø. Sikre høy kmpetanse hs alle ansatte. Gd rådgivnings- g veiledningskmpetanse. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 12
Vennesla kmmune skal være en aktiv pådriver fr utvikling av Vennesla videregående skle, bl.a. ved å ppretthlde dagens inntaksstruktur g et bredt skletilbud, med fkus på studiespesialisering. Gdt utbygd vksenpplæringstilbud. Implementering av satsingen Inkluderende læringsmiljø i alle barnehager g skler. - Et prfesjnelt lærende fellesskap med fkus på inkludering. - Ledelse av endring. - Relasjn g kmmunikasjn. - System fr pedaggisk refleksjn. Fkus på alle frmer fr mbbing g utestengning både i barnehage g skle. 5.1.2 Frebygging Vennesla kmmune har samrdnende tjenester internt med tidlig krdinert innsats. Fr å sikre barn g unge en best mulig ppvekst g utvikling, er det viktig at kmmunale instanser har et krdinert g kvalitetsmessig gdt tilbud på tjenestene. I alt frebyggende arbeid er tidlig innsats avgjørende fr å sikre en gd utvikling, hvr tiltak settes inn med en gang prblem ppdages. Det er derfr viktig å ha gde g samrdnede rutiner sm ivaretar barns ppvekstsvilkår fra fødselen av. System g rutiner fr krdinert internt samarbeid må stadig videreutvikles. Ta i bruk verktøy sm skal brukes til kartlegging g bservasjn utført av ulike instanser, eks: jrdmr, helsestasjn, barnehage g skle. Sikre gde system g rutiner fr ppfølging g tiltak. SLT-strukturen (Samrdning m Lkale Kriminalitetsfrebyggende Tiltak) med kjernegrupper blir innarbeidet i alle alderstrinn. Bruke kjernegrupper sm i dag, utvides til å gså mfatte unge med psykiske prblem. 5.1.3 Likeverd g muligheter Læringsmiljøet i barnehage g skle skal fremme likeverd, g gi samme muligheter fr alle. Hvrdan en lykkes med likeverds-arbeid er en viktig faktr fr å sikre gde levekår. Barnehagene g skle skal fremme demkrati g likeverd g mtarbeide alle frmer fr diskriminering g mbbing. De synlig g usynlige barrierene sm hindrer barn g unge i å ta utradisjnelle valg, må brytes ned. Likestilling g likeverd er like viktig fr begge kjønn, g tiltak må rettes inn mt alle. Alle ansatte har høy bevissthet g kmpetanse rundt likestilling g likeverd. Likestilling skal ligge til grunn fr alle tjenester. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 13
Ansatte i barnehager g skler veileder g støtter barn g unge til å ta frie, bevisste g klke valg til beste fr seg selv g fellesskapet. La persner med funksjnsnedsettelse få mulighet til persnlig utvikling, bli respektert fr den de er g bli integrert i samfunnet. 5.1.4 Barnehage- g sklestruktur En mest mulig hensiktsmessig g effektiv barnehage- g sklestruktur. Kmmunen har i dag en desentral sklestruktur, med unntak av ungdmsskle i nedre Vennesla. De plitiske avveininger vil være i skjæringspunktet mellm øknmi g nærhet til sklen. Vennesla kmmune etablerer nk barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til frtløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året. Etableringen skjer i kmmunal regi inntil privat/kmmunal andel barnehageplasser er utjevnet. Prgnser fr barnetallsutviklingen vedr. barnehage g elevtallsutvikling i sklen må følges nøye, g kmmunens utbyggingstiltak må tilpasses denne utviklingen. Dagens sklestruktur må til enhver tid være gjenstand fr vurdering ut fra de øknmiske, miljømessige g pedaggiske utfrdringer kmmunen står verfr. 5.2 Oppsummering mål - ppvekst Økt utdanningsnivå i beflkningen. Vennesla kmmune har samrdnende tjenester internt med tidlig krdinert innsats. Læringsmiljøet i barnehage g skle skal fremme likeverd g gi samme muligheter fr alle. En mest mulig hensiktsmessig g effektiv barnehage- g sklestruktur. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 14
6 Helse g msrg 6.1 Helse g msrgsrllen «Mrgendagens helse g msrgstjeneste» skal skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle tettere med pårørende, ta i bruk velferdsteknlgi g mbilisere lkalsamfunnet på nye måter. Nytenking g innvasjn må føre til utvikling av nye mdeller, metder g rganisering av tjenestene. Samfunnet er i endring. Framskrivning av beflkningsutviklingen viser en str økning i andelen eldre i slutten av planperiden, mer kmplekse sykdmstilstander blant de eldste g svekket aldersbæreevne. Vennesla kmmune er i en utvikling hvr ressurskrevende tjenestene til unge brukere krever stadig mer innsats g priritet. Det samme gjelder mfattende g kmplekse tjenester innenfr smatisk rehabilitering g tjenester til innbyggere med alvrlige psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet g atferdsprblematikk. Utfrdring med å finansiere tjenester g skaffe tilstrekkelig persnell vil gi pririteringsutfrdringer innen helsevesenet g på tvers av samfunnssektrer. Dette er det verrdnede bilde fr planlegging av fremtidens helse g msrgstjenester i kmmunene. 6.1.1 Samhandlingsrefrmen Redusert press på helsetjenesten gjennm satsing på helsefremmende g frebyggende arbeid. Samhandlingsrefrmen sm startet pp i 2012, med ny Flkehelselv g ny Lv m helse g msrgstjenester stiller større krav til kmmunen. Den innebærer et tydelig ansvar hs kmmunene til å sikre mer «sammenhengende tjenester» g brukermedvirkning, samt verføring av flere helsetjenester fra sykehus til i kmmunene. «Øyeblikkelig hjelp døgnpphld» er et eksempel på dette, et nytt lvpålagt helsetilbud i kmmunen. Tett samhandling med Sørlandet sykehus HF g Knutepunktkmmunene. Videreutvikling g implementering av gjeldende samarbeidsavtaler mellm kmmunen g Sørlandet sykehus. Utvikling av langsiktige g kunnskapsbaserte strategier fr helsefremming g frebygging på pririterte mråder. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 15
6.1.2 Helse g msrgstjenestene Helhetlige, krdinerte g effektive helse- g msrgstjenester. Vi må frvente stre mstillinger innen helse g msrgstjenestene g det må frventes strammere pririteringer enn det sm følger av den demgrafiske utviklingen i planperiden. Vi må sørge fr å ha et særlig fkus på tidlig g krdinert innsats innen rus- g psykisk helsefeltet. Vi må ha et sterkt fkus på å utvikle effektive g kunnskapsbasert helse g msrgstjenester fr å sikre best effekt av innsatsen. Fkus på å kvalitetssikre barselmsrgen g helsesøstertilbudet. Helse g msrgstjenestene skal gis på et faglig frsvarlig nivå, i samarbeid med den enkelte bruker. Sikre ppdatert g tverrfaglig kmpetanse hs ansatte. Hjemmetjenesten skal pririteres. Det skal legges til rette slik at den enkelte kan være mest mulig selvhjulpen g skal kunne b lengst mulig i eget hjem. Tidlig tilrettelegging i hjemmet vil være viktig. Teknlgi tas i bruk g utnyttes der det gis en psitiv effekt (kst/nytte). Tjenestene rganiseres slik at brukere - g pårørende kan delta i størst mulig grad med egne ressurser. Frsterke samarbeidet med frivillige; familie, lkalsamfunn, rganisasjner. Innrette tjenestetilbudet tilpasset den demgrafiske utvikling. Øke heldøgns msrgstilbud tilpasset den demgrafiske utviklingen i beflkningen. Utrede mulighetene fr å utvikle mer interkmmunalt samarbeid innenfr de mest spesialiserte kmmunale helsetjenestene. Hverdagsrehabilitering skal utvikles til en gjennmgående metdikk i alle deler av helse g msrgstjenestene der det kan gi ønsket effekt. 6.1.3 Psykisk helse/rus Effektiv frebygging av psykiske vansker g rusutfrdringer hs barn, ungdm g vksne. Psykiske- g ssiale prblemer er en str utfrdring i kmmunen. Dette fører lett til frafall fra videregående skle g ekskludering fra arbeidslivet. Det kreves frebyggende g tidlig innsats fr å unngå at antall unge uføre frsetter å øke. System g rutiner fr tverrfaglige samarbeidet mellm kmmunale tjenester videreutvikles. Legge til rette fr at barn kan delta i rganisert aktivitet. Følge pp rusplitisks handlingsplan. Utvikle et frutsigbart tilbud fr brukere med akutte psykiske prblemer Sikre nødvendig ppfølging av de med mer langvarige g sammensatte prblem. Utvikle egnede bfelleskap g ppfølging i blig fr de sm trenger det. Bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet g styrke evnen til å mestre eget liv. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 16
6.1.4 Flkehelse Vennesla kmmune har stadig fkus på flkehelse i alle enheter g seksjner. Vennesla kmmune har tradisjnelt skåret dårligere enn gjennmsnittet på levekårsundersøkelser g helsestatistikk. Levekår, trivsel g flkehelse henger uløselig sammen. Flkehelselven fra 1. januar 2012 vil være styrende fr flkehelsearbeidet fremver. Dette innebærer blant annet at kmmunestyret skal ta stilling til flkehelseutfrdringer g iverksette tiltak fr disse. Dette vil kreve samarbeid mellm mange fagmråder i kmmunen g mellm flere frvaltningsnivåer. Gjennm arealplanlegging skal det tilrettelegges fr mulighet fr fysisk aktivitet. Det bør være umiddelbar nærhet til turløyper smmer g vinter fra hvert bligmråde. Det tilrettelegges fr bruk av sykkel sm transprtmiddel til jbb, blig, skle g fritid. Ha løpende versikt ver flkehelseutfrdringer g flkehelseprfilen. Være tidlig ute med å implementere nasjnalt anbefalte tiltak/prgrammer på mråder der Vennesla har utfrdringer. Spesielt skal tiltak sm er dkumentert virksmme g kstnadseffektive pririteres. Evaluere tiltak g utfrdringsbildet jevnlig. 6.2 Oppsummering mål helse g msrg Redusert press på helsetjenesten gjennm satsing på helsefremmende g frebyggende arbeid. Helhetlige, krdinerte g effektive helse- g msrgstjenester. Effektiv frebygging av psykiske vansker g rusutfrdringer hs barn, ungdm g vksne. Vennesla kmmune har stadig fkus på flkehelse i alle enheter g seksjner. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 17
7 Arbeidsgiver 7.1 Arbeidsgiverrllen Det er kmmunestyret sm har det verrdnede arbeidsgiveransvaret. Den daglige frvaltningen av dette ansvaret er delegert til rådmannen. 7.1.1 Arbeidskraft Være en attraktiv arbeidsgiver sm klarer å rekruttere nk arbeidskraft. Ha kvalifiserte g mtiverte ansatte. Vennesla kmmune har ca. 1100 ansatte. De ansatte er kmmunens viktigste ressurs i frhld til å levere gde tjenester til kmmunens innbyggere. En av de viktigste utfrdringene fremver vil være å rekruttere g behlde dyktige g mtiverte medarbeidere. Kmmunens arbeidsgiverplitikk skal bidra til at vi lykkes med denne viktige ppgaven. Fr å kunne yte gde tjenester er det svært viktig til en hver tid å kunne rekruttere riktig kmpetanse, riktig persn på rett plass. I den sammenheng er kvaliteten på ansettelsesprsessen avgjørende. Organisasjnen må inneha høy kmpetanse på hvrdan dette kan kvalitetssikres på en gd måte. Kmpetanseutvikling blant ansatte vil være av str betydning fr å kunne yte tidsriktige g gde tjenester. Seniransatte er en viktig ressurs. Både i frhld til arbeidskraftbehvet g i frhld til den erfaringskmpetansen sm de besitter. Tydelig ledelse g gd rganisasjnskultur. Målrettede strategier fr pplæring g avlønning av ansatte. Skape større fagmiljø gjennm interkmmunalt samarbeid. Velferdstiltak sm bidrag til psitivt arbeidsmiljø. Fleksible arbeidstidsrdninger. Prfilering g mdømmebygging. Ta i bruk ny teknlgi fr å møte behvet fr økt arbeidskraft. Sikre riktig g nødvendig kmpetanse gjennm gde prsesser i ansettelser. Behlde kmpetente g dyktige ansatte. Lederutviklingsprgram g mentrrdning. Arbeide aktivt fr å øke stillingsbrøken. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 18
De digitale løsningene skal understøtte Vennesla kmmune sm en attraktiv arbeidsgiver. Fkus på bruk av lærlinger. 7.1.2 Likestilling g mangfld Vennesla kmmune ønsker at kmmunens ansatte skal gjenspeile beflkningens sammensetning. Det er viktig at kmmunen sm kmmunens største arbeidsgiver gjenspeiler beflkningens sammensetning. Dersm det til en ledig stilling er søkere med ikke-vestlig bakgrunn sm fyller de frmelle kvalifikasjnskrav, skal minst en av disse innkalles til intervju. Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn blant de ansatte, ttalt g frdelt på yrkesgrupper. Sm IA-bedrift ønsker vi å legge til rette fr ansatte med funksjnsnedsettelse. Tilstrebe økte stillingshjemler, g arbeide fr en heltidskultur 7.2 Oppsummering mål - arbeidsgiver Være en attraktiv arbeidsgiver sm klarer å rekruttere nk arbeidskraft. Ha kvalifiserte g mtiverte ansatte. Vennesla kmmune ønsker at kmmunens ansatte skal gjenspeile beflkningens sammensetning. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 19
8 Kmmunen sm eier g frvalter av fellesskapets verdier 8.1 Eier- g frvalterrllen Kmmunen har et etisk g mralsk ansvar fr å drive en virksmhet sm sikrer bærekraftig utvikling av fellesskapets verdier g en gd øknmistyring. 8.1.1 Øknmistyring Vennesla kmmune skal preges av gd øknmistyring g ha øknmisk handlefrihet. Øknmisk handlefrihet er en frutsetning fr å være en kmmune i utvikling. Fr å måle kmmunens øknmiske handlefrihet brukes en del nøkkeltall. Nett driftsresultat er et begrep i regnskapet sm sier hvr str del av årets verskudd kmmunen kan investere fr eller spare til senere bruk. Det er viktig at kmmunen har nen ppsparte midler fr å ta høyde fr svingninger i øknmien, g fr å møte tider med stramme øknmiske rammer. Kmmunens gjeldsbelastning påvirker den øknmiske handlefriheten, g det er derfr hensiktsmessig å ha sm mål å redusere kmmunens lånegjeld. Dette gjøres ved å ha et mål fr hvr str andel av kmmunens investeringer sm skal finansieres ved egenkapital eller tilskudd. Fr at kmmunen skal kunne betale de løpende frpliktelsene er det viktig å ha en gd likviditet. Et vanlig mål på likviditeten er at kmmunens mest likvide midler (mløpsmidler, dvs. kasse, bankinnskudd, krtsiktige frdringer) er dbbelt så stre sm kmmunens krtsiktige gjeld. Tilstrebe et psitivt nett driftsresultat. Gd egenfinansiering på investeringer. Ha en lånegjeld sm kmmunen kan håndtere. Tilfredsstillende nivå på dispsisjnsfnd fr å sikre investeringer g drift. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 20
8.1.2 Kmmunen sm eier Vennesla kmmune skal sikre en bærekraftig frvaltning av fellesskapets verdier. Kmmunen har eiendmmer, eiendeler, eierandeler mv. sm skal frvaltes til beste fr fellesskapet g hldes i hevd til senere generasjner. Kmmunen har en vedtatt eiendmsstrategi sm bygger på målet m å ivareta verdiene (bærekraftig frvaltning). Ivareta bygg, anlegg g eiendeler på en gd måte, i tråd med vedtatt eiendmsstrategi. Frvalte finanskapitalen slik at kmmunen ppnår en knkurransedyktig avkastning innenfr definerte krav til likviditet g risik. Ha en klar eierstrategi fr hver eierpsisjn kmmunen har. 8.2 Oppsummering mål - ressursfrvalter Vennesla kmmune skal preges av gd øknmistyring g øknmisk handlefrihet. Vennesla kmmune skal sikre en bærekraftig frvaltning av fellesskapets verdier. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 21
9 Kmmunen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati 9.1 Rllen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati Kmmunen er ansvarlig fr frvaltning av en rekke lver g frskrifter. Disse frvaltes i samspill mellm plitikk g administrasjn. 9.1.1 Saksbehandling Krrekt g effektiv saksbehandling i henhld til frvaltningslvens bestemmelser g øvrig lvverk. Riktig saksbehandling er en frutsetning fr at innbyggerne skal ha tillit til kmmunen sm frvaltningsrgan. Det er derfr viktig at man har et bevisst frhld til dette. Gjennm gde rutiner sikre rettssikkerhet g likebehandling. Sørge fr at man har ppdatert g gd kmpetanse innen saksbehandling. Opptre med respekt g imøtekmmenhet. 9.1.2 Lkaldemkrati Vennesla kmmune skal ha et aktivt lkaldemkrati. Et aktivt lkaldemkrati er viktig fr utviklingen av kmmunen. Invlvering av innbyggerne er nødvendig fr å sikre trverdighet g tillit til den kmmunale frvaltningen. Det er gså viktig at innbyggerne er med på å stake ut kursen fr kmmunens utvikling. Det er derfr ønskelig med bred deltakelse i de lkaldemkratiske prsessene. Øke interessen fr g deltakelsen i kmmuneplitikk. Legge til rette fr lkalt engasjement g invlvering. Følge pp resultater fra lkaldemkratiundersøkelse. Legge til rette fr barn g unges deltakelse. Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 22
9.2 Oppsummering mål frvaltningsrgan g lkaldemkrati Krrekt g effektiv saksbehandling i henhld til frvaltningslvens bestemmelser g øvrig lvverk. Vennesla kmmune skal ha et aktivt lkaldemkrati. 10 Vedlegg Diverse statistikk/versiktsdkument flkehelse (Vedleggshefte, revidert 2015) Hefte 1. Kmmuneplanens samfunnsdel, revidert 2015 Vedtatt 21.05.2015 23