Høringsforslag til fylkesplan for Østfold. Indre Østfold regionråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prosjektleder, ØFK

Transkript

1 Høringsfrslag til fylkesplan fr Østfld Indre Østfld reginråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prsjektleder, ØFK

2 Rammer fr fylkesplanprsessen Rulleringen frankres i Reginal planstrategi g fylkestingets målsetninger Øke antallet arbeidsplasser mer enn beflkningsveksten Samrdne innsatsen fr utviklingen av framtidens kmpetanse Parisavtalen

3 Bakgrunn g prsess Rullering av fylkesplanen «Østfld mt 2050» fra år 2009 Tidshrisnten til 2050, behldes Planen innehlder både en samfunnsdel g en arealstrategi fr hele fylket Fylkestinget bestilte en «lett rullering» Hvedgrepene ligger fast Likevel betydelige tidsmessig tilpasninger Oppstart av planprsess høsten 2016 g planlagt stadfesting i FT i juni 2018 Omfattende medvirkningsprsess i østfldsamfunnet Digital tilrettelagt kun interaktive, digitale kart

4 Innhld i fylkesplanen Innledning Samfunnsdelen g arealstrategien Samfunnsdelen g samfunnsmålene ble utarbeidet g frankret før arbeidet med arealstrategien startet Frtsatt reginale strategier fr delreginene i fylket Indre Østfld Nedre Glmma Msse-reginen Halden/Aremark Retningslinjer g planbestemmelser

5 Innledning - Hvrfr rullere fylkesplanen? Evaluering av gjeldende fylkesplan: Det er en plan sm brukes av kmmunene Planen har bidratt til frutsigbarhet Vi har sett et trendskifte i planleggingen i Østfld fylkesplanen har medvirket til dette Arealøknmisering g frtetting Endring i by- g stedsplanlegging Fkus på gange, sykkel g kllektivtransprt Endringene er ennå ikke tydelige i terrenget Rulleringen skal ta utviklingen videre Tydeliggjør kritiske suksessfaktrer fr å nå samfunnsmålene Oppdatert målstruktur Oppdatert strategisk grunnlag fr etablering av Viken

6 Innledning - Østflds muligheter Høringsutkastet beskriver Østflds muligheter g hva østfldsamfunnet må gjøre fr å nå sine mål Det frventes frtsatt høy beflkningsvekst (354 i 2040) Østfld er det fylket i landet med høyest bstedsattraktivitet (Telemarksfrsking) Østflds næringsliv har vært gjennm en kraftig mstilling g har nå en differensiert nærings- g bransjestruktur sm i større grad er rettet mt vekst Østfld har de 2-3 siste årene brutt ut av en mangeårig negativ trend, g har sterkere vekst i verdiskaping g sysselsetting en landet fr øvrig. Hva kan gjøres fr å videreføre dette på lang sikt?

7 Innledning - suksesskriterier Samhandling g samarbeid Mellm næringslivet g det ffentlige Langsiktighet klima, flkehelse, næringsutvikling Sterkere reginalt samarbeid m næringsutvikling Infrastruktur g mbilitet Framdrift i statlige prsjekter Bypakker/byvekstavtaler Sykkel, gange g kllektivtransprt Integrering g inkludering Viktig fr dem det gjelder Lavere prduktivitet, men str samfunnsgevinst Høyere sysselsettingsandel - «Eldrebølgen» Klima g miljø Samrdnet blig-, areal g transprtplanlegging Arealstrategien Helhetlig by- g stedsplanlegging Gde g kmpakte byer g tettsteder Byene sm mtrer fr reginal utvikling urbane miljøer

8 Viken Fylkesplanen er Østflds samfunnskntrakt inn i frhandlingene m Viken Viken betyr ikke at Østfld frsvinner Viken fylkeskmmune str øknmi g sterke fagmiljøer Østfld må bidra aktivt g ffensivt i etableringen Mange felles prinsipper fr areal- g transprtplanlegging Østlandssamarbeidet Oslreginene flerkjernet struktur rundt Oslfjrden

9 Innhld i samfunnsdelen Tre hvedtemaer i samfunnsdelen: Levekår g flkehelse Verdiskaping g kmpetanse Klima g miljø Frivillighet, integrering g barn g unge sm tverrgående temaer Frsterket i freliggende høringsfrslag Høringsinstansene Fr mange mål uversiktlig Redaksjnelle grep: «Hva må vi gjøre?»

10 Grunnmdell fr arealstrategien Transprteffektivitetsmdellens prinsipper fr bærekraftig utvikling: Utbyggingsmønsteret skal basere seg på eksisterende sentra g infrastruktur i kmmunene Byene skal styrkes ytterligere sm naturlige sentra g knutepunkt Frtetting, transfrmasjn g arealøknmisering framfr å ta i bruk urørte naturmråder eller dyrket mark Tilrettelegging fr miljøvennlige transprtløsninger g redusert bilbruk Samle g minimalisere naturinngrep, samlkalisering

11 Innhld i arealstrategien Samrdnet arealplanlegging Langsiktig grense fr tettbebyggelse Rekkefølgebestemmelser Arealptter fr framtidig utbygging - knstant Definert senterstruktur fr fylket Reginale næringsmråder g avlastningsmråder fr handel Nytt reginalt næringsmråde på Tfteberg mt innveksling (LNF) av andre mråder Reginale strategier Egne dialgmøter mellm fylkeskmmunen g reginrådene i fylket Hver enkelt delregin har selv definert 5-8 hvedstrategier

12 Retningslinjer fr areal- g energibruk Eget kapittel med retningslinjer fr areal- g energibruk Skal sikre at arealene i fylket utnyttes i tråd med intensjnene i fylkesplanen Særlig viktig at retningslinjene samsvarer med kravene fr byvekstavtale i Nedre Glmma Retningslinjer på følgende mråder: Samrdnet areal- g transprtplanlegging Massefrvaltning Vernehensyn Kystsne g vassdragsnære mråder Energibruk Beredskap g samfunnssikkerhet

13 Reginale planbestemmelser - 1. Reginal planbestemmelse fr lkalisering av handel 2. Reginal planbestemmelse fr lkalisering av arbeids- g/eller besøksintensive virksmheter

14 Alle kart er digitale g interaktive kartløsningen vår.

15

16 Framdrift Behandling i fylkestinget 15. februar 2018 Høring fram til 23. april 2018 Endelig stadfesting i fylkestinget 20. juni 2018