Høringsutkast - forslag til planprogram

Transkript

1 Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 1

2 INNHOLD Del 1 Innledning 1.1. Bakgrunn fr planen 1.2. Frmål med planen Del 2 Rammer g føringer fr planarbeidet Samfunnsendringer g trender 2.2. Planer g føringer fr planarbeidet 2.3. Erfaringer med gjeldende sektrplan Del 3 Tema fr planarbeidet 3.1. Utfrdringer 3.2. Valg av tema fr samarbeid g utvikling Del 4 Utredningsbehv Del 5 Planprsess 4.1. Plitisk behandling, medvirkning kmmunikasjn 4.2. Organisering av planarbeidet 4.3 Framdrift Del 6 Planens hvedstruktur g gjennmføring Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 2

3 Del 1 Innledning 1.1. Bakgrunn fr planen Reginal planstrategi Behvet fr en reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet fr Akershus ble priritert da Akershus fylkesting behandlet Reginal planstrategi fr Akershus Dette km fram etter en bred medvirkningsprsess sm satte fkus på hva de viktigste utfrdringene er framver g hvilke planer vi trenger i Akershus fr å møte utfrdringene. Den nye reginale planen skal erstatte gjeldende Sektrplan m anlegg fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet Sektrplanens måldel er vedtatt frlenget inntil den reginale planen fr fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv er vedtatt. Når det gjelder sektrplanens handlingsprgram er denne rullert fr periden Planprgram g reginal plan Arbeidet med den reginale planen vil fregå i flere faser. Innledningsvis utarbeides planprgram fr planarbeidet g deretter den reginale planen med et handlingsprgram: Den reginale planen er en plan fr Akershus-samfunnet. Planarbeidet skal være en bred samarbeidsprsess. Fylkeskmmunen er reginal planmyndighet g har ansvaret fr ledelsen av arbeidet. Fylkeskmmunen skal samarbeide med berørte ffentlige myndigheter i utarbeidelsen. Organisasjner g institusjner med interesser i planarbeidet skal trekkes med. Dette dkumentet er et (utkast til) planprgram med andre rd en plan fr planprsessen sm skal sikre en versiktlig g frutsigbar prsess fr alle berørte parter. Et planprgram skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, prsessen med frister g deltakere, pplegget fr medvirkning, hvilke tema sm vil bli vurdert g behvet fr utredninger. Arbeidet med planprgrammet har tre faser: Utarbeidelse av frslag til planprgram Vår 2014 Høring av frslag til planprgram Smmer 2014 Fastsettelse av planprgram Høst 2014 I fasen fr utarbeidelse av frslag til planprgram våren 2014 har fylkeskmmunen valgt å invitere representanter fr aktuelle frvaltningsmyndigheter reginalt g lkalt, g interesserganisasjner til møter fr innspill g dialg. Møter har vært gjennmført med kmmuner/reginråd på administrativt nivå, g med ledelse i friluftsrådene, Akershus idrettskrets g Frum fr natur g friluftsliv. Fkus i møtene har vært avgrenset til valg av plantema, framdrift g medvirkning. Hensikten har vært å starte samspillet mellm aktørene g sikre en gd planprsess fr alle parter. Og ikke minst et planprgram sm sikrer en reginal plan sm bidrar til utvikling g nytteverdi reginalt. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 3

4 I høringen av planprgrammet er det ønskelig med innspill til m: planen vil gjøre en frskjell, gi effekt, g ikke blir løst av andre pågående planer g prsesser. pririteringene g avgrensningene i planprgrammet er de mest relevante fr din kmmune / rganisasjn. det er andre utfrdringer g prblemstillinger sm er viktige / viktigere g bør tas med, g sm vil gi en merverdi utver kmmunenes egne planer. det er relevant å dele den reginale planen i fire deler, en fr hver delregin i fylket. det er lagt gdt nk til rette fr gde prsesser, at medvirkning g tilgang på infrmasjn er tydelig beskrevet. eventuelt andre metder fr invlvering g utredning kan benyttes. høringspartenes interesser er tilstrekkelig representert /ivaretatt i arbeidet Frmål med planen Utvikle Akershus fylke g kmmunene her til et gdt g bærekraftig sted å leve. Planen skal innvirke på all reginal planlegging g tilrettelegging i Akershus fr å ppnå et trendskifte fr økt fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv i hverdagen fr alle nåværende g framtidige innbyggere mt Planen skal være basert på samarbeid g partnerskap g skal gi tydelige, mål g strategier fr pririterte tema fr utvikling etter behv gjelde fr hele fylket (reginalt nivå) eller delreginalt nivå (flere kmmuner) gi styringskraft g merverdi utver kmmunenes egne planer gi best mulig bruk g nytte av tilgjengelige virkemidler Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 4

5 Del 2 Rammer g føringer fr planarbeidet 2.1. Trender, samfunnsendringer g behv Fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv er sentrale aktiviteter g viktig fr livskvaliteten til en str del av fylkets innbyggere. Akershus fylke har svært gde naturgitte, tilrettelagte g rganisatriske frutsetninger fr å utvikle dette videre. Samtidig står Akershus sm del av hvedstadsmrådet verfr stre utfrdringer g utviklingsbehv knyttet til disse plitikkmrådene framver. Utfrdringene er knyttet både til bærekraftig utvikling i et langsiktig g glbalt perspektiv g til levekår g livskvalitet i et lkalt perspektiv, her g nå. Utfrdringene krever utvikling sm ivaretar begge perspektivene på et reginalt g lkalt nivå Trender Innbyggernes adferd g behv endres g påvirker trender i et større tidsperspektiv. Både på individ, gruppe g samfunnsnivå. Med et tilbakeblikk til årtusenskiftet, sm er rundt 15 år g tilsvarer freslått planhrisnt, har stre ssiøknmiske endringer ført til velferdsøkning. Velferdsøkningen har både ført til økt teknlgi- g individbasert utvikling, g til større ulikhet sm gir utslag i frhld til fysisk aktivitet g helse. Trender framver peker i retning av økt urbanisering g mangfld. Hvrdan nåværende g framtidige innbyggerne vil ppleve endringene g perere i frhld til dette, samt hvilke utslag dette vil få fr fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv er usikkert Beflkningsendringer Fram mt 2030 frventes det nye akershusinnbyggere, g ttalt nye innbyggere i Akershus g Osl 1. Beflkningsøkningen vil legge et strt press på eksisterende anlegg g bidra til behv fr anleggsutvikling i fylket g de felles friluftsmrådene Akershus g Osl deler med flere fylker. Asker g Bærum er i dag den mest flkerike g tettbygde reginen i Akershus, men Nedre Rmerike har hatt en sterk beflkningsøkning de siste år g har snart en like str beflkning sm Asker g Bærum til sammen. Kmmunene på Nedre Rmerike har hatt en sterk vekst i barne- g ungdmskullene de siste årene, g frventes gså å få den sterkeste økningen i antall innvandrere g nrskfødte med innvandrer-freldre framver mt I de tre kmmunene (Lørenskg, Skedsm g Rælingen) sm i dag har flest innvandrere har SSB beregnet en innvandrerandel i beflkningen på 36 prsent i I snitt fr alle aldersgrupper har SSB beregnet en beflkningsøkning i Akershus på 27 prsent fram mt 2030, dvs. en frventet beflkning på ca persner 3. 1 Hvrdan Akershus g Osl må endre seg fr å kunne ta i mt så mange nye mennesker avklares i Reginal plan fr areal g transprt fr Osl g Akershus. 2 SSB rapprt 11/2012: Reginal framskrivning av antall innvandrere SSB, tabell Basert på SSBs siste framskrivning med utgangspunkt i flketall per Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 5

6 Det sm kjennetegner beflkningsveksten i Akershus er høy innenlands innflytting g høy innvandring fra utlandet. I 2013 var nettinnflyttingen til Akershus i underkant av persner. Av disse km nesten alle fra enten Osl eller utlandet. De sm flytter til Akershus fra utlandet kmmer i størst grad fra EU-land. Det kmmer flest fra Plen, dernest Sverige g Litauen. I tillegg til at Akershus frventer en sterk beflkningsvekst g et større mangfld i beflkningen fram mt 2030, vil aldersstrukturen i beflkningen endre seg markert. Andelen eldre (ver 67 år) i beflkningen vil øke 3 4 ganger mer enn andre aldersgrupper fram mt Fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv Fysisk aktivitet er en av de faktrene sm i størst grad ppretthlder gd helse g gir økt helsegevinst. Persner sm er fysisk aktive vinner i gjennmsnitt åtte kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv sammenlignet med persner sm er inaktive. Økt aktivitet gir ytterligere gevinst, pp mt 16 kvalitetsjusterte leveår (Helsedirektratet 2013). 6 Hverdagsaktiviteten knyttet til daglige rutiner er gått betydelig ned. Nen grupper i beflkningen trener mer enn før, men fr de fleste i disse gruppene kmpenserer ikke det fr tapet av hverdagsaktiviteten. Kun en av fem vksne g eldre i Nrge tilfredsstiller de nrske anbefalingene til fysisk aktivitet, mtrent halvparten av ungdmmene ppfyller anbefalingene, mens de fleste 6 åringene er tilfredsstillende fysisk aktive. Stillesittingen har økt blant 9- g 15-åringer i periden Det er ssiale frskjeller i aktivitetsnivå når det gjelder vksne g eldre, mens det er mer sammensatt fr barn g unge. Stillesitting er jevnere frdelt g i enkelte grupper er andelen høyest blant dem sm kmmer fra grupper med høyere utdanning (Helsedirektratet 2013). Fr å øke hverdagsaktiviteten er krte avstander g trygg tilgjengelighet av str betydning fr m en velger å gå eller sykle. SSB definerer trygg tilgjengelighet sm ferdsel på gang- eller sykkelveier, eller kmmunale veier med øvre fartsgrense på 40 km/t. I Akershus er variasjnene stre når det gjelder trygg tilgjengelighet. Nasjnal reisevaneundersøkelse 2009 viser at vi ftest bruker bilen i frbindelse med gjøremål i nærmiljøet. 31 prsent av alle bilreiser er krtere enn 3 km, g kun 17 prsent er lengre enn 20 km (Transprtøknmisk institutt, RVU 2009). Bilen erstatter således mye av hverdagsaktiviteten sm kunne vært utført til fts eller med sykkel. Det er et tankekrs at akershusinnbyggerne er de i landet sm i størst grad bruker bil i sine gjøremål (RVU 2009) Anlegg g mråder fr friluftsliv g rekreasjn Fram mt 2030 frventes stre endringer i fylket både i beflkningen g i arealbruken. Beflkningsutvikling g -sammensetningen vil være den viktigste utfrdringen fr planarbeidet. I frhld til friluftsliv vil det være viktig å se Osl g Akershus i sammenheng, siden flere mrådene har felles bruk. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 6

7 Akershus g Osl kjennetegnes ved en ulik alderssammensetning. Akershus er familiefylket, mens Osl kjennetegnes av en høy andel unge vksne. Selv m Osl har nen flere innbyggere ttalt er det i aldersgruppene fra 6 år til 19 år flere barn g unge i Akershus enn i Osl. Det er gså flere i Akershus enn i Osl i aldersgruppen år. Frskning viser at ulike aldersgrupper bruker rekreasjnsmråder ulikt, g dermed har ulike behv. Barn g eldre har større behv fr leke- g rekreasjnsareal nær blig. Mens unge vksne med større bevegelsesmulighet kan være mer selektiv i valg av rekreasjnsmråder g turterreng. Familie- g barnefylket Akershus har dermed en større andel brukere enn Osl med interesse fr rekreasjnsareal i nærheten av blig. Utviklingen i Akershus krever dermed et større fkus på nærmiljøet. Barn g unge er i str grad med i den rganiserte idretten. Fram mt 2030 vil det bli et strt press på anlegg fr den rganiserte idretten. Størst behv på Nedre Rmerike. Med flere eldre i beflkningen vil det gså være strt behv fr arenaer g mråder fr selvrganisert / egenrganisert fysisk aktivitet. Fr eldre er viktige g ønskede selvrganiserte / egenrganiserte aktiviteter svømming g ftturer i parker g grøntmråder i nærmiljøet. Det vil i den sammenheng være et større behv fr anlegg tilpasset denne brukergruppen. 7 Evalueringen av Sektrplan m anlegg fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus , viser at anleggsutviklingen i fylket henger etter beflkningsutviklingen, g at anleggsbehvet er strt g variert. Det er behv fr at søknadene framver både speiler mangfldet i beflkningen, g at det bygges flere anlegg fr egenrganisert aktivitet. I et fylke med strt utbyggingspress vil gså knflikter m arealdispnering kunne ppstå ftere. Særlig vil grøntmråder i byer g tettsteder, nærturmråder g kystsnen være under økende press sm følge av beflkningsøkningen. På lengre sikt vil arbeidet med tilrettelegging fr idrett g friluftsliv påvirkes av klimaendringer, blant annet større slitasje sm følge av økt nedbør, g mindre snø g høyere snøgrense sm følge av mildere klima Planer g føringer fr planarbeidet En rekke planer g føringer et aktuelle fr arbeidet med plantemaene fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv. De siste årene er nasjnal plitikk i frm av strtingsmeldinger med føringer fr idrett g flkehelse, nasjnale strategier g handlingsplaner fr friluftsliv samt nytt lvverk gitt nye føringer fr ppfølging reginalt. I 2015 kan det gså frventes nye nasjnale frventninger til planlegging i fylker g kmmuner. Den reginale planstrategien g gjeldende reginale planer g styringsdkumenter legger viktige føringer. Det er behv fr løpende avstemming med reginal plan fr areal g transprt sm er under arbeid g vil freligge i Kmmunenes planer fr Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 7

8 de samme plantema er det behv fr å avgrense i frhld til. Friluftsråds- g Interesserganisasjners plattfrm g strategier gir verdifulle innspill. En mer utfyllende pplisting går fram av vedlegg Erfaringer med gjeldende sektrplan Denne fjerde sektrplanen har fungert best sm et effektivt styringsverktøy fr fylkeskmmunens priritering av spillemidler til anleggsutbygging g da primært til idrettsfrmål. Det er handlingsprgrammet g kriteriene/retningslinjene fr tildeling av spillemidler sm er best kjent i kmmunene (g interesserganisasjner.) Når det gjelder anleggsutvikling i planperiden er resultatene meget gde. Alle de 9 kmmunalt pririterte prsjekter er ferdigstilt (med tidligere deltilsagn). I alt 66 av 89 kmmunalt innmeldte prsjekter ferdigstilt. 8 Friluftsliv g egenrganisert fysisk aktivitet var i større grad vektlagt enn tidligere sektrplaner. Akershus fylkeskmmunes har sm eneste fylke i landet satt av inntil 10 % av den ttale spillemiddelrammen til friluftsliv. Det har gitt resultater. Alle søknader m støtte til friluftslivstiltak er gdkjent. Det vil si 21 søknader av 704 (gdkjente) søknader Planen har både gitt føringer fr kmmunenes arbeid med planer g anleggsutvikling fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet, samt vært et styringsverktøy fr fylkeskmmunens eget arbeid med frdeling av spillemidler til anlegg. Fylkeskmmunen har fulgt pp planens intensjner på en gd måte. Det er et ptensiale fr å gjøre måldelen tydeligere g mer priritert i frhld til plantema. Fylkeskmmunens evaluering av sektrplanen freligger i t rapprter. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 8

9 Del 3 Tema fr planarbeidet 3.1. Utfrdringer Gjennmgående utfrdringer innen idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Fysisk aktivitet utøves fr sjelden g nivået er fr lavt i flere beflkningsgrupper, g er en av de største utfrdringene i frhld til levekår g livskvalitet. Innvandrere tiltrekkes i mindre grad enn beflkningen fr øvrig til tradisjnelle nrske friluftslivsaktiviteter, g har andre behv. Innflyttere g innvandrere er primært familier med barn. Andelen eldre ver 70 år øker i hele beflkningen. Grøntmråder i byer g tettsteder, nærturmråder g kystsnen er under økende press sm følge av arealbruk g utbygging Anlegg g mråder fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet er ikke dimensjnert g tilrettelagt fr beflkningsøkning eller aktivitetsøkningen hs dagens beflkning Sykkelveier er fr få g fragmenterte, både i nærmrådene g fr langpendlere Mangfldet av virkemidler er i endring, g kan frenkles g samrdnes bedre på tvers av frvaltningsnivå Behvet i fr kmpetanse i frvaltningen er kntinuerlig sm følge av samfunnsg strukturendringer, kvalitetskrav g behv Valg av tema fr samarbeid g utvikling Felles fr de tre plantemaene fysisk, aktivitet, idrett g friluftsliv, g på bakgrunn av føringer sm følger av frventede samfunnsendringer g utfrdringer framver, er fire tema fr samarbeid g utvikling priritert. De må løses på tvers av sektrer g det bør avklares m de løses best på reginalt eller delreginalt nivå. De fire temaene er Samarbeid m g utvikling av aktiv i Akershus hele livet varierte anlegg, mråder g ferdselsårer kunnskap, kmpetanse g innvative løsninger prinsipper fr arealbruk, lkaliseringsstyring g øknmisk virkemiddelbruk Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 9

10 PLANTEMA: Fysisk aktivitet Idrett Friluftsliv FØRINGER: Samfunnsendringer Trender Utfrdringer TEMA FOR SAMARBEID OG UTVIKLING: Aktiv i Akershus hele livet Varierte anlegg, mråder g ferdselsårer Kunnskap, kmpetanse g innvative løsninger Prinsipper fr arealbruk, lkaliseringsstyring g virkemiddelbruk 10 Figur 1: Oversikt ver plantema, føringer g tema fr utvikling. De aktuelle tema fr utvikling beskrives nærmere nedenfr. Beskrivelsene er ikke uttømmende g skal være til hjelp fr retningen g nivået i arbeidet med den reginale planen. Det er lagt vekt på å synliggjøre aktuelle prblemstillinger i et reginalt/delreginalt perspektiv, g det er behv fr innspill g klargjøring av disse i den videre planprsessen. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 10

11 Samarbeid m g utvikling av aktiv i Akershus hele livet Beskrivelse av tema fr samarbeid g utvikling Mulige prblemstillinger Vi er skapt fr å være i bevegelse g muligheter fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet er i et samfunnsperspektiv et gde sm bør stimuleres, ppretthldes g utvikles fr hele beflkningen gjennm hele livsløpet Kan mfatte selvrganisert/egenrganisert aktivitet, g aktiviteter, arrangement g tiltak på reginalt nivå sm gir et trendskifte fr økt fysisk aktivitet er lavterskel, breddeidrett g tppidrett, friluftsliv fr alle er inkluderende, fremmer mangfld g integrering er krtreiste, identitetsskapende g gir tilhørighet gir helsegevinst g sparte samfunnskstnader Samarbeid g partnerskap mellm fylkeskmmunen, kmmunene g frivillige- /interesserganisasjner sm bidrar til økt fysisk aktivitet fr flere grupper, g videreutvikling av rammebetingelser. Mtivasjn, rekrutering g stimulering til fysisk aktivitet sm gir størst mulig effekt med minst mulig ressurser. Hvrdan kan barns mulighet fr fysisk aktivitet g naturpplevelse i det 13 års skleløpet stimuleres gjennm kmpetanse g tilrettelegging? («Aktiv sklehverdag»). Hvrdan kan det satses på fysisk aktivitet fr eldre? («Aktiv ver 70»). Økt hverdag fr flere. Vurdere å dra i gang årlige arrangementer, kampanjer, aktiviteter sm målrettet samarbeid mellm fylkeskmmunen, kmmunene g frivillige-/ interesserganisasjner («Aktiv i Akershus») Hva trengs fra det ffentlige fr å sikre gde rammebetingelser fr selvrganisert / egenrganisert fysiske aktivitet, g rganiserte aktiviteter, arrangementer g knkurranser? Samarbeid m g utvikling av varierte anlegg, mråder g ferdselsårer Beskrivelse av tema fr samarbeid g utvikling Mulige prblemstillinger Utvikling av stre anlegg g reginale mråder g ferdselsårer: i utemiljø, bmiljø, naturmråder, ferdselsårer g ved skler med gd tilgjengelighet g sammenhengende «infrastruktur» Behv fr å stimulere til økt reginalt g delreginalt samarbeid m idrettens anleggsbehv g anleggsutvikling fr større anlegg g ved sklebygg Behvsdekning fr varierte reginale mråder g g anlegg, inklusive «universelt» tilgjengelige g tilrettelagt, i hver delregin sm ppfyller g utvikler standarder, nasjnale g internasjnal krav (spesifikasjn) universell utfrming, sertifisering, klima Økt sambruk / flerbruk av anlegg, møteplasser, mråder g destinasjner - delreginalt g i samarbeid med nabfylker Kan mfatte anlegg, mråder, arenaer g ferdselsårer Kan felles gjennmføring av kartlegging g Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 11

12 der behv g variasjn må avklares framver, sm følge av endrede rammebetingelser g beflkningsutvikling der behv fr sikring g tilrettelegging vurderes knyttet til utvikling g bruk av friluftslivsmråder i by g tettstedsutviklingen («Krtreist / urbant friluftsliv») der andre har hvedansvar g det er aktuelt å samarbeide / bidra til utvikling verdsetting av mråder egnet fr friluftsliv i kmmunene være et virkemiddel fr å ivareta varierte natur- g pplevelseskvaliteter samtidig sm byer g tettsteder frtettes? Hvrdan kan stillemråder ppretthldes? Hvr g i hvilket mfang vil det være behv fr sikring av mråder fr friluftsliv med statlig finansiering i nærmiljø, kysten, ferdselsårer eller annet? Behv fr ppdaterte frvaltningsplaner fr skilting g tilrettelegging i alle statlig sikrede friluftslivsmråder Hvrdan kan sammenhengende skiltede reginale ferdselsårer g tilgjengelighet til friluftslivsmråder økes? Er det behv fr en frvaltningsplan fr Marka? Samarbeid /bidra til utvikling av «Gå strategi» g «Sykkelstrategi» i Akershus g kmmunene, fr økt gåing g sykkelbruk i hverdagen. (Følge pp reginal plan fr areal g transprt / nasjnal gå strategi / nasjnal sykkelstrategi / NTP) Samarbeid m g utvikling av kunnskap, kmpetanse g innvative løsninger Beskrivelse av tema fr samarbeid g utvikling Mulige prblemstillinger Ptensiale fr samarbeid g løsninger på tvers av g innen plantemaene idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet, g i frhld til andre samfunnsinteresser. Kunnskap m utfrdringer g trender. Vurdere nye samarbeidsallianser / frmer fr å bidra til a) økt fysisk aktivitet g b) utvikling av anlegg g mråder sm bidrar til sambruk / flerbruk g klimavennlige løsninger g c) økt kstnadseffektivitet Kmpetanse Vurdere nivå g mfang av kunnskapsgrunnlaget Etablere samarbeid med nye g relevante kmpetansemiljøer i universitet / høyskler. Utvikle idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus-samfunnet i tråd med mer kunnskapsbaserte mål g strategier. Utvikle g frmalisere kmpetansenettverk Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 12

13 sm felles læringsarena Samarbeid m g utvikling av prinsipper fr A) arealbruk, lkaliseringsstyring g B) øknmisk virkemiddelbruk 13 Beskrivelse av tema fr samarbeid g utvikling Mulige prblemstillinger A) arealbruk g lkaliseringsstyring Oppfølging av pågående arbeid med reginal plan fr areal g transprt Vurdere lkaliseringsstyring av anlegg, mråder g tiltak fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet Innspill / føringer til andre reginale planer, lkale g statlige tiltak i Akershus med relevans fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet. i g ved knutepunkt / bybånd sm ppretthlder/utvikler reginale ferdselsårer i g ved Marka (tilrettelegging i randsnen g i frvaltningsplan) i g ved kystsnen, vann g vassdrag (tilgjengelighet g anlegg i vann) fr å ppretthlde inngrepsfri naturmråder g «stillemråder» fr å ppretthlde stre sammenhengende naturmråder fr samlkalisering av aktivitetsmråder g -anlegg fr; idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet Beskrivelse av tema fr samarbeid g utvikling Mulige prblemstillinger B) øknmisk virkemiddelbruk Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 13

14 Ressursutnyttelse g samarbeid m frvaltning av øknmiske virkemidler g rammebetingelser sm bidrar til fysisk aktivitet i beflkningen øker. Omfatter: Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv Vurdere når tilskudd, partnerskap g andre finansieringsløsninger er mest hensiktsmessig. Behv fr gjennmgang g frenkling av pririteringskriterier fr øknmiske virkemidler fylkeskmmunen frvalter blant annet fr spillemidler (frdeling til nærmiljøanlegg g rdinære anlegg) Anlegg, arenaer, mråder, ferdselsårer Tilskudd, spillemidler, egenkapital g dugnad på tvers av plantemaene g fr tilgrensende samfunnsmråder. Kriterier fr frdeling av tilskudd g spillemidler (nærmiljø g rdinære anlegg) Frenkle g samrdne øknmiske tilskudds- / utviklingsmidler innenfr ulike sektrer med betydning fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet Samrdning med virkemidler sm har betydning fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet innen andre sektrer Endring i rammebetingelser (tippenøkkel) stipulert økning, men gså økt behv fr støtte til anlegg med økende beflkning 14 Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 14

15 Del 4 Utredningsbehv Kunnskapsgrunnlag er ne man arbeider med i utredningsfasen, g danner grunnlaget fr drøftinger. Kunnskapsgrunnlag kan bestå av både eksisterende g nye statuskartlegginger, g/eller undersøkelser. Dette tar utgangspunkt i kunnskapsbehv, bidrar til økt kmpetanse, mfrent frståelse, g gjør det gså lettere å følge pp planen ver flere år. I planarbeidet vil drøfting g priritering av relevante prblemstillinger fr tema sm skal drøftes være utgangspunkt fr analyser, utredninger g drøftinger. Dette skal bidra til gde pririteringer g deretter starter planarbeidets mål g strategiprsess. Det er aktuelt å ha flere kunnskapsgrunnlag fr denne reginale planen, g sm kan være felles fr parallelle reginale planprsesser. Data m idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet, samt flkehelse, finnes på ulike nivå. Data på nasjnalt g/eller på landsdelsnivå er fte utvalgsundersøkelser fra SSB eller fra ulike barmetre eller gallupundersøkelser. Andre data finnes på kmmunenivå eller fylkesvis. Få data er presentert på delreginnivå i Akershus. Det er behv fr å vurdere alternativer før iverksetting fr - nivåer (fylke / delreginalt / kmmune) fr datakartlegging g tematisk inndeling - mfang, ressursbruk g finansiering - metdikk Dataene vil kunne inngå i et temahefte fr idrett, friluftsliv g flkehelse g presenteres i tematiske kart, g dels i fylkeskmmunens data g statistikkbank. Freløpig har vi ikke avklart alle spørsmål m ressursbruk g finansiering av knkrete ppgaver her Tema fr utredning Idrett Statuskartlegging Analysere dagens situasjn g vurdere behvene fremver: - anleggsdata - virkemidler Utredninger Bruke Idrettsanlegg.n Bestille Idrettsindeks fr Akershus med vekt på: - anleggsdekning/behv - anlegg med ptensial fr delreginalt samarbeid - aktivitet (inngår i samlet aktivitetsutredning) Statuskartlegginger gjøres administrativt av Akershus fylkeskmmune. Analyse eller «Idrettsindeks» fr Akershus eller fr de fire delreginene kan utarbeides av frsker/knsulent etter samme mdell sm fr øvrige fylker i landet. Indeksen vil kunne gi en versikt ver idrettsaktivitet g idrettsanlegg, samlet fr hele fylket g kmmuner, g fr alle idretter. Behv g innhld i en idrettsindeks avklares med flere, g tilbud innhentes. Kstnadene dekkes av Akershus fylkeskmmune. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 15

16 2. Tema fr utredning Friluftsliv - Områder, arealer, ferdselsårer, virkemidler Statuskartlegging Kvalitetssikre eksiterende data - statlig sikring - andre reginale mråder g ferdselsårer Utredninger Friluftslivsutredning, behvs- g kartanalyse: - reginale mråder fr varierte aktiviteter med pplevelseskvaliteter Statuskartlegging gjøres administrativt av Akershus fylkeskmmune Friluftslivsutredning fr Akershus eller fr de fire delreginene vil være et utviklingsarbeid g innhld må avklares med flere i utredningsfasen. Tilbud innhentes g egeninnsats vurderes. Kstnadene må avklares. Det bør vurderes m det kan baseres på partnerskapsfinansiering mellm interessenter Tema fr utredning Statuskartlegging Utredninger Aktivitet: - fysisk aktivitet - Idrettsaktivitet - friluftslivsaktivitet - sykkel - virkemidler Arbeide med datakvalitet g trendutvikling: - Kvalitetssikre KOSTRA-data, data m medlemstall g aktivitet i idrett g friluftslivsrganisasjner - Kunnskapssammensetting g presentasjn av frskning g undersøkelser m fysisk aktivitet - Vurdere å gjennmføre en Questback spørreundersøkelse til elever i videregående skle m deltagelse i rganisert idrett/egenrganisert aktivitet. Mulig spørreundersøkelse blant beflkning generelt i nen kmmuner m aktivitetsnivå Statuskartlegginger gjøres administrativt av Akershus fylkeskmmune. Fysisk aktivitet inngår ikke eksplisitt sm lvpålagt tema i det fire årige versiktsdkumentet fr flkehelse, sm kan starte pp høsten Temaet vurderes innarbeidet g utredet av Akershus fylkeskmmune g i tett samarbeid med kmmunene. Blant annet i dialg med flkehelsepartnerskapet. Vurdere relevans av å gjennmføre en spørreundersøkelse m ulike fysiske aktiviteter i nen pririterte kmmuner i Akershus. Bærum kmmune / Respns analyse (med 1002 respndenter) har i 2013 gjennmført en beflkningsundersøkelse m disse tema. Tilbud innhentes g egeninnsats vurderes. Kstnadene må avklares g det bør vurderes m det kan baseres på partnerskapsfinansiering mellm interessenter. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 16

17 Del 5 Planprsess 5.1. Plitisk behandling, medvirkning g kmmunikasjn Fylkestinget vedtar den endelige reginale planen etter høringsrunden, på bakgrunn av innstilling fra fylkesutvalget. Fylkesutvalget vedtar høringsfrslag til plan. Fylkesutvalget innstiller gså til fylkestinget m vedtak av plan på bakgrunn av behandling i fagutvalg g hvedutvalg g innstilling fra fylkesrådmannen. 17 Eldrerådet, rådet fr mennesker med nedsatt funksjnsevne, hvedutvalg fr kultur, frivillighet g flkehelse, hvedutvalg fr plan, næring g miljø g hvedutvalg fr pplæring g tjenester gir tilråding til fylkesutvalget m høringsfrslag g planvedtak etter behandling av planen. Fylkesrådmannen innstiller til alle plitiske utvalg på bakgrunn av arbeidet i sekretariatet fr planarbeidet. Representasjn fra reginale, statlig g kmmunale virksmheter, er viktige medspillere i planarbeidet, frdi den reginale planen skal legges til grunn fr kmmunal g statlig planlegging g virksmhet i reginen (pbl 8-2). Representasjn fra interesse- g frivillige rganisasjner, institusjner, næringsrepresentanter g andre reginale aktører bidrar til at dette blir en plan fr hele Akershussamfunnet (pbl 8-3). Hvert av utviklingsmrådene innenfr plantema vil bli drøftet bredt, g det bør vurderes m studieturer g befaringer kan være nyttig fr arbeidet. Høring av planen vil fregå i samsvar med plan- g bygningslvens 5-2. Høringen vil være utvidet til 10 ukers høringsfrist, g kunngjrt på fylkeskmmunens nettsider. Det vil bli gjennmført høringsmøte(r) g planfrslaget vil etter behv bli presentert på aktuelle arenaer g samlinger i periden fr høringen. Ved eventuelle innspill m behv fr lengre høringsperide vil dette bli justert inn i framdriftsplanen. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 17

18 5.2. Organisering av planarbeidet Plitisk frankring Det ppnevnes ikke plitisk styringsgruppe fr planarbeidet. Etter behv vil det bli gitt rientering til fylkesplitikere. Styringsgruppe Det løpene arbeidet med den reginale planen ledes av en administrativ styringsgruppe på rådmannsnivå. Styringsgruppen ledes av fylkesrådmannen (eller stedfrtreder), g en representant fr hver av delreginene (frtrinnsvis ppnevnt av reginrådene). Styringsgruppa har ansvar fr at den reginale planens framdrift g gjennmføring er i samsvar med planprgrammet. Styringsgruppen skal gså sikre nødvendig plitisk frankring av planarbeidet. 18 Prsjektgruppe Det faglige planarbeidet krdineres av en administrativ prsjektgruppe, sm bearbeider innspill g utarbeider frslag til reginal plan. Prsjektgruppen består av representanter fr kmmunene, fylkeskmmunen g Fylkesmannen. Referansegrupper Referansegruppene fungerer rådgivende g skal gi tyngde i det faglige arbeidet g økt medvirkning. Referansegruppen bistår prsjektgruppen med faglig kunnskap, innspill, ideer g vurderinger, i dialgmøter g arbeidsgrupper etter behv. Det kan være aktuelt å etablere flere referansegrupper eller tematiske arbeidsgrupper. Gruppene er bredt sammensatt av representanter fr ulike reginale interesser g relevante kunnskapsmiljø, med utgangspunkt i plantemaene. Offentlig frvaltning, relevante virksmheter, interesserganisasjner g frivillige rganisasjner, universitet, høyskler g frskningsmiljøer vil kunne være representerte. Frslag til representanter i referansegruppen er listet i vedlegg 3. Det kan bli aktuelt å utvide gruppene ved behv. Tematiske arbeidsgrupper g reginale dialgmøter Fr å øke medvirkning i det faglige arbeidet kan det bli ppnevnt tematiske arbeidsgrupper g arrangeres reginale dialgmøter i ulike faser av arbeidet. Dette vil bli vurdert underveis i planarbeidet. Arbeidsgruppen(e) skal bistå prsjektgruppen med å utarbeide grunnlag fr g vurdere veivalg innenfr avgrenset tema angitt i planprgrammet. Reginale dialgmøter kan bidra til å øke den delreginale / lkale medvirkningen. Prsjektsekretariat Sekretariat fr planarbeidet er fylkeskmmunens avdeling fr kultur, frivillighet g flkehelse. Se gså vedlegg 2: Figur: Organisering av planarbeidet. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 18

19 5.3. Framdrift Gjennmføring av planarbeidet vil følge plan- g bygningslvens krav til høring g medvirkning (pbl kap 4 g 5). Ved eventuelle innspill m behv fr lengre høringsperide enn 8 uker vil dette bli justert inn i framdriftsplanen. Arbeidet med den reginale planen kan deles inn i følgende faser Utredningsfase Utarbeiding av frslag Vedtak etter bearbeiding av planfrslag etter høring 19 Framdriften er planlagt på følgende måte (revidert august 2014 i samsvar med utvidet høringsfrist fr høring av planprgrammet): Tidsperide Juni 2014: Juni februar 2015: Desember 2014: Januar-februar 2015: Mars-desember 2015: Januar-mars 2016 April-mai 2016: Første halvår 2016: Tentativt juni Aktivitet Oppstart av arbeid med den reginale planen varsles når frslag til planprgram sendes på høring. Utredningsarbeid. Behandling g fastsetting av planprgram fylkesutvalget. Organisering g ppstart Utarbeiding av høringsfrslag Høring (minst 8 uker) Bearbeiding av høringsinnspill g endelig plan Vedtak av reginal plan (fylkestinget) Se gså vedlegg 4: Figur: Framdrift. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 19

20 Del 6 Planarbeidets hvedstruktur g gjennmføring Den reginale planen skal være langsiktig g målrettet med et perspektiv mt Planene skal revideres hvert 4. år g skal ha et handlingsprgram. Hvedstruktur fr den reginale planen Mål g strategier utvikles gjennm samarbeid g er erfarings- g kunnskapsbaserte Tema fr utvikling knkretiseres, ansvar g samarbeid Kartlegging g utredninger (temahefte) Handlingsprgram I arbeidet legges grunnlag fr evaluering av resultatppnåelse g læring. Prinsippene fr revisjn, rapprtering g ppfølging av planen klargjøres. Handlingsprgram Handlingsprgrammet skal rulleres årlig g ha avklart framdrift, ressurser, rller g ansvar. Handlingsprgrammets innhld vil bli avklart i løpet av planprsessen, g vil kunne mfatte 20 Partnerskap, samarbeid g avtaler sm følger pp utviklingsmrådene Oversikt ver planlagte større anlegg g tiltak med spillemiddelfinansiering på delreginalt / reginalt nivå Oversikt ver planlagte reginale friluftslivstiltak g behv fr sikring med statlig finansiering Bruk av fylkeskmmunale midler til nye anlegg, mråder g tiltak Prgram fr kmpetanseutvikling Reginale planbestemmelser g retningslinjer Plan- g bygningslven åpner fr at reginal planmyndighet kan ta i bruk reginal planbestemmelse ( 8-5), til reginale planer sm gir retningslinjer fr arealbruk, fr å sikre at det ikke fretas arealbruksendringer sm er i strid med planens retningslinjer. Det legges til grunn at den reginale planen vil gi prinsipper fr arealbruk g lkaliseringsstyring i frhld til hvrdan arealplanlegging bør følges pp videre i kmmunene. Knsekvenser fr kmmunale planstrategier, kmmuneplaner g reguleringsplaner avklares. Beslutningen m reginal planbestemmelse skal tas i bruk i planen, tas ved innstillingen til selve planfrslaget. Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Akershus Side 20