PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ

Transkript

1 Radøy kmmune PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ Innleiing Visjn Visjnen til Radøy kmmune er: Radøy den grøne øya tryggleik, trivsel g livskvalitet fr alle Radøy kmmune vil vera ein aktiv flkehelsekmmune. Kmmunen vil fremja flkehelse g ser planen inn i ein visjn: Alle i aktivitet. 1.1 Bakgrunn fr planen Radøy kmmune har pp gjennm åra utarbeidd fleire planar fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø. Den siste var Kmmunedelplan fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø sm vart vedtatt i kmmunestyret Planen skal vera ein styringsreiskap fr å nå kmmunen sine mål g skal vedtakast av kmmunestyret. Planen skal vera realistisk med msyn til øknmi g ressursbruk g skal gjera greie fr behv ut frå frventa aktivitetsutvikling g etterspurnad i kmmunen. I samband med denne rulleringa av planen vert det gså i større grad sett fkus på flkehelse g aktivitetstiltak fr brn g unge. 1.2 Frankring i lkal planstrategi Kmmunedelplan fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø er ein av Radøy kmmune sin planar. Arbeidet med planen inngår i kmmunen sin planstrategi sm vart vedtatt hausten 2012 (KS-079/12), der det vart vedtatt at eksisterande plan vart vidareført til ny plan er ferdig. 1.3 Krav m planprgram Det skal utarbeidast eit planprgram sm skal liggja til grunn fr planarbeidet, jf. pbl Føremålet med planprgrammet er å planleggja planlegginga fr å gjera arbeidet med planen meir versiktleg. Planprgrammet vart kunngjrt g lagt ut til ffentleg ettersyn i 6 veker. Planprgrammet gjer greie fr føremålet med planen - aktuelle føringar g premissar - behv fr mglege utgreiingar - framdrift g pplegg fr infrmasjn g medverknad Verknadene fr miljø g samfunn skal gså vurderast. Pst Kntakt pstmtak@rady.kmmune.n Telefn Knt Radøyvegen 1690, 5936 Manger Telefaks Org.nr

2 T høyringsinstansar km med innspel til planprgrammet, g relevante innspel er teke msyn til i endeleg planprgram. 1.4 Lvgrunnlag g føremål Revisjn av Kmmunedelplan fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø skal gjennmførast etter plan- g bygningslva sine retningslinjer fr kmmunale delplanar, jf. pbl Dette fr å sikra at kmmunen si sektrplanlegging vert frankra i kmmuneplanen sin samfunnsdel, g at satsingar på kulturmrådet er i samsvar med dei verrdna strategiar fr Radøy kmmune. Staten krev at kmmunen utarbeider ein eigen plan fr å få rett til statlege spelemidlar. Det er innført minstekrav til innhald i planen. Kmmunedelplanen skal gje uttrykk fr visjnar, mål g pririteringar fr anleggsutbygginga fram mt 2020, g ha ein tiltaksdel med fireårig perspektiv. Det er viktig at ein gjennmarbeidd plan fr dette fagmrådet er frankra i lag, freiningar g andre kulturaktørar. Føremålet med eigen kmmunedelplan fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø er at kmmunen skal ha eit ppdatert styringsverktøy sm skal vera retningsgjevande fr kmmunen sitt engasjement på mrådet. Planen skal bidra til å sikra g leggje til rette areal fr fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv g samrdna behva fr desse. sikra at flkehelse med blant anna fysisk aktivitet er sentralt spørsmål i utøving av arealplitikken i kmmunen. gjennmføra ei plan- g målstyrt utbygging av anlegg, g tilrettelegging av mråde fr fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv. utvikla gde pplegg fr drift g vedlikehald av ulike anlegg. sikra høvet til finansieringsstøtte ved utbygging av anlegg. avklara kmmunen g rganisasjnane sine ppgåver, ansvar g øknmiske plikter ved utbygging g drift av anlegg g mråde fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø. I samsvar med fylkesdelplanen vil vidare samarbeid med fylket m partnarskap fr flkehelse vera eit priritert satsingsmråde. Viktige føresetnader i arbeidet med planen: Plitisk medverknad i sakshandsamingsprsessen Frankring hjå lag, freiningar g andre kulturaktørar 2

3 Føringar i andre plandkument sm det må takast msyn til 1.5 Klargjering av mgrep Det er naturleg å nytta dei same mgrepa sm det dei sentrale styringsmaktene nyttar. Idrett med idrett meiner ein aktivitet i frm av knkurranse eller trening i den rganiserte idretten. Fysisk aktivitet er ein eigenrganisert trenings- g msjnsaktivitet, gså friluftsliv g leik. Friluftsliv vert definert sm pphald g fysisk aktivitet i friluft i fritida, med sikte på miljøendringar g naturpplevingar (t.d. ftturar, skiturar, jakt, fiske, riding, bading, båtturar, bærturar. Friluftsmråde er stre, fte uregulerte mråde sm i hvudsak er i privat eige g sm vert mfatta av allemannsretten. Områda vert gjerne nytta til turliv, jakt, fiske, riding, trim g aktiv trening. I kmmuneplansamanheng er mråda vist sm Landbruks-, Natur- g Friluftsmråde (LNF-mråde). Sikra friluftsmråde er tilrettelagde mråde fr ålmenn bruk. Områda er gjerne sikra ved ffentleg erverv, bruksrett eller ved langsiktig avtale. Frimråde er avgrensa mråde med spesiell tilrettelegging g pparbeiding fr ålmenta si uhindra rekreasjn g pphald. I kmmuneplanen sin arealdel er frimråde sm ftast vist sm byggjemråde på kartet, då det vert sett på sm ein del av dette føremålet. I reguleringssamanheng er frimråde ein eigen kategri. Idrettsanlegg Kulturdepartementet har følgjande inndeling av hvudkategriar av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg er anlegg eller mråde tilrettelagt fr eigenrganisert fysisk aktivitet, i hvudsak i tilknyting til bu- g/eller pphaldsmråde. Områda skal vere fritt tilgjengeleg fr alle, særleg barn g unge. Nærmiljøanlegg kan lkaliserast i tilknyting til skuleanlegg eller idrettsanlegg. Nærmiljøanlegg skal ikkje dekke behva fr anlegg til rganisert idrettsleg aktivitet eller vanleg knkurranseidrett. Ordinære anlegg er anlegg med rett til tilskt i samsvar med Bestemmelser m tilskudd til anlegg fr idrett g fysisk aktivitet. I hvudsak er desse anlegga nært knytta til knkurranse g treningar fr den rganiserte idretten. Nasjnalanlegg er idrettsanlegg fr internasjnale idrettsarrangement. Andre vanleg nytta mgrep: Sentralidrettsanlegg er gjerne kmmunalt hvudanlegg med ftballbane, løpefelt, ballbaner m.m. sm skal dekkje behv fr fleire idrettsgreiner i kmmunen. Rehabilitering er utbetring av idrettsanlegg fr å gi vesentleg funksjnell g bruksmessig standardheving i høve til nverande funksjn. Rehabilitering kan gså gå på tilpassing til ny funksjn g/eller bruksmråde. 3

4 Reginale anlegg er idrettsanlegg fr t eller fleire kmmunar. Føresetnaden er at vertskmmunen engasjerer seg øknmisk. Fylkesanlegg er anlegg der det er høve til å arrangere nregsmeisterskap. 2. Utgreiingsbehv g knsekvensar Kmmunedelplanen fr fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv skal avdekke m det er udekka behv, klargjera m desse kan stettast g utarbeida strategiar fr krleis dette kan gjerast. Bygging g tilrettelegging av anlegg g mråde står sentralt. Rehabilitering, vedlikehald g betre utnytting av eksisterande anlegg vert vektlagt. Fysisk aktivitet har str eigenverdi i frm av psitive pplevingar fr den enkelte g grupper i frm av meistring, samkjensle g eigenutvikling. Fysisk aktivitet har førebyggjande effekt i høve til både fysisk g psykisk helse, g vert rekna å ha psitiv innverknad på en enkelte sin livskvalitet. Arbeidet med kmmunedelplanen bør avklara m, g i tilfelle krleis, kmmunen kan nytta tilrettelegging fr fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv til å betre innbyggjarane si helse g livskvalitet i eit flkehelseperspektiv. Kmmunedelplanen fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø skal innehalde ein ppdatert versikt ver anlegg g mråde sm er i kmmunen, tilstand g status på desse g m det eventuelt er planar m vidare utbygging/ppgradering/-rehabilitering. Planen skal innehalde priritert handlingsprgram fr bygging g tilrettelegging av anlegg g mråde fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø fr kmande fireårsperide g eit langtidsprgram fr dei neste 12 åra. Planen skal gså innehalde prgnsar fr framtidige utgifter til drift av anlegg g mråde, g ein versikt ver kmmunale tilsktsrdningar g utviklinga av desse. 3. Overrdna føringar fr planarbeidet 3.1 Statleg idretts- g friluftsplitikk Grunngjevinga fr ein statleg medverknad g støtterdningar/spelemidlar til idrettsføremål er knytt til eigen- g nytteverdien av idrett g fysisk aktivitet, der nytteverdien særleg er knytt til førebyggjande helsearbeid. Overrdna føringar fr planarbeidet er å finne i: Ny lv m flkehelsearbeid Flkehelselven trådte i kraft Lven skal bidra til å fremma ei samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse g utjamnar ssiale helsefrskjellar, g det skal satsast på langsiktig g systematisk arbeid. 4

5 St.meld. 26 ( ) Den nrske idrettsmdellen Meldinga tek til rde fr meir anleggsbygging g tilrettelegging fr at alle sm ønskjer det kan delta i fysisk aktivitet. Satsing på å byggja idrettsanlegg vert vurdert sm det viktigaste tiltaket fr å stimulere til auka aktivitet i beflkninga. Barn g unge er hvudmålgruppe fr idrettsplitikken, samstundes sm det er ønskje m å styrka satsinga på idrett fr menneske med nedsett funksjnsevne, g inaktive vert inkludert sm ei viktig målgruppe. Nasjnal strategi fr et aktivt friluftsliv. En satsing på friluftsliv i hverdagen ( ) Friluftsliv er løfta fram sm ei viktig kjelde til gd helse g livskvalitet, g dermed sentral i arbeidet med flkehelse. Hvudmålet i strategien er å auka talet på aktive i friluftsliv i g ved byar g tettsteder. Dei viktigaste målgruppene er barn g unge, persner med innvandrarbakgrunn, persner med nedsett funksjnsevne g persner sm er lite fysisk aktive. St.meld. 26 ( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand Meldinga tek pp viktige punkt sm arealplitikk, barn g unges ppvekstmiljø g frhld knytt til friluftsliv. Relevant fr planen er strategi fr å sikre areal fr friluftsutøving g sikre vilkår fr utøving av allemannsretten. St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet Meldinga understrekar at alle i deira kvardag skal ha gde høve til å drive friluftsliv sm helse- g trivselsskapande naturvenleg aktivitet. Friluftsliv vert framheva sm verkemiddel i helsefremmande g førebyggjande arbeid. Hvudutfrdringer fr friluftslivet er m.a. å sikre allemannsretten, gi barn g unge mulighet til naturpplevingar g til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. St.meld. nr 14 ( ) Idrettslivet i endring I meldinga vert idrett g fysisk aktivitet fr alle utheva sm den verrdna visjnen fr statleg idrettsplitikk. Det vert signalisert at ikkje berre rganisert idrett har rett til ffentleg støtte, men at alle skal få høve til å drive idrett g fysisk aktivitet tilpassa lkale tilhøve. Barn g unge er primære målgrupper. Handlingsplan fr fysisk aktivitet , Saman fr fysisk aktivitet Handlingsplanen legg vekt på kr viktig fysisk aktivitet er fr flk si helse g trivsel. Auka fysisk aktivitet skal verta ppnådd gjennm ein samla strategi sm femnar m tiltak på fleire samfunnsmråde g arena i barnehage, skule, arbeidsplass, transprt, nærmiljø g fritid. Handlingsprgram fr flkehelse ( ) set flkehelsa sm eit satsingsmråde med verrdna mål sm a) Fleire leveår med gd helse i beflkninga sm heilskap b) Redusere helseskilnader mellm ssiale lag, etniske grupper, kvinner g menn Kultur- g kyrkje departementet sin rettleiar «Kmmunal planlegging fr idrett g fysisk aktivitet»(2007). Kulturdepartementet sin rettleiar fr Universell utfrming av idretts- g nærmiljøanlegg (2008) 5

6 Helse- g msrgsdepartementet har ansvar fr utfrming av plitikk fr helsefremjande g førebyggjande arbeid. Flkehelsearbeidet er sett i fkus g det er eit nasjnalt, reginalt g kmmunalt satsingsmråde. Dei verrdna måla er at fleire leveår med gd helse i beflkninga sm heilskap. Eit særleg ansvar er å redusere ssiale skilnader i helse. 3.2 Hrdaland fylke Fylkesdelplanen Fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv, Aktiv kvardag Hrdaland er retningsgjevande fr utarbeidinga av den tilsvarande kmmunale planen. 3.3 Radøy kmmune Kmmuneplanen sin samfunnsdel legg føringar til grunn fr utarbeidinga av kmmunedelplanen fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø. Kmmunen har ein eigen helseversikt fr Radøy kmmune (2013) «Kartlegging av flkehelsa» 4. Planprsess g rganisering 4.1 Plangruppe Rådmannen har fagansvaret fr planprsessen, g set ned ein tverrfagleg plangruppe sm består av aktuelle persnar i administrasjnen samt eit medlem ppnemnd av Radøy idrettsråd. 4.2 Styringsgruppe Frmannskapet er styringsgruppe fr planarbeidet. 4.2 Referansegruppe Eldrerådet, råd fr menneske med nedsett funksjnsevne g ungdmsrådet er referansegruppe fr plangruppa. 4.3 Høyringsgruppe Høyringsgruppe er alle lag g rganisasjnar, kmmunale einingar/avdelingar, g andre sm har interesse av å uttale seg i høve til framlegg til kmmunedelplan fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø i Radøy kmmune. 4.4 Medverknad Det vert lagt pp til medverknad i planprsessen frå lag g rganisasjnar g andre partar det er naturleg å samarbeida med. Fylkeskmmunen har eit rettleiingsansvar i utarbeidinga av planen g er ein naturleg samarbeidspartnar. Høg grad av invlvering må til fr å få ein gd planprsess, g det er viktig at alle interesserte grupper får innverknad på prsessen g utfrminga av planen. Krav m medverknad er heimla i pbl

7 Alle vert invitert til å kme med innspel til planen gjennm høyringar g pne møte. Plangruppa ser det sm særs viktig at alle partar får høve til å fremja innspel til planen slik at dei får eit eigartilhøve til planen. Målet er å få fram idear, behv g muligheter fr utvikling av idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet i Radøy kmmune. Det er viktig å legge pp til at hvudtyngda i pplegget fr medverknad i skjer tidleg i planprsessen, g det er viktig at planansvarlege viser at innspel g synspunkt vert vurdert g teke på alvr. Det kan leggast til rette fr deltaking i planprsessen gjennm: infrmasjn m planarbeidet i lkalaviser g ssiale medier. å ppretta møteplassar fr meiningsutveksling g samarbeid. Arrangere ppstartssamling pe fr alle, der det vert infrmert m planprgrammet g det vidare arbeidet med kmmunedelplanen fr anlegg fr idrett, friluftsliv g nærmiljø. Dialgmøter med ulike brukargrupper, både yngre g eldre, kan t.d. leggast til skular, Frivillegsentralen eller liknande. Her er det viktig at ein gså kjem i kntakt med grupper/rganisasjnar sm ikkje er tilknytta idretten eller friluftsliv. Invitere freldreutval g elevråd til å kma med innspel til ppgradering/utbygging av nærmiljøanlegg ved skular. Vurdere pen dag på planavdelinga. Arrangere temamøter sm samlar engasjerte innbyggjarar, idrettsråd g frivillige lag. Engasjere Ungdmsrådet. Engasjera barn g unge i samarbeid med skulane, t.d. gjennm barnetråkkregistrering. Barnetråkk er ein metde fr å dkumentere barna sin arealbruk, der barn i alderen 8-13 viser sin bruk av kmmunen sine areal ved å teikne dei på kart. 7

8 5. Framdriftsplan Plan- g bygningslva set krav til planprsess g medverknad. Ein ser det sm føremålstenleg å dele arbeidet fram mt den ferdige planen pp i tre fasar. Utarbeide framlegg til planprgram Mars 2012 OPPSTARTSFASE Plitisk handsaming, ppnemning av plangruppe, styringsgruppe g referansegruppe. Mars 2012 Plitisk handsaming av framlegg til planprgram. Framlegg til planprgram kunngjrt g lagt ut til høyring 30. mars 2012, med høyringsfrist 15. mai 2012 Vedtak m planprgram i frmannskapet Februar 2014 Knstituere plangruppe g starte arbeidet med planen Mars 2014 UTARBEIDINGSFASE Framskaffe statistikk g datagrunnlag Ulike tiltak fr å tilrettelegge fr brukarmedverknad April 2014-August 2014 Arbeid med planutkast i samsvar med planprgrammet 8

9 VEDTAKSFASE Plitisk gdkjenning av planutkast Høyring (6 veker) September 2014 Høyringsfrist ca. 15. ktber 2014 Plitisk handsaming av endeleg plan Nvember/desember