Oppsummering fra innspillseminaret "Økonomiske, naturmessige, kulturelle og sosiale verdiar korleis vil vi bruke desse i kommunane våre?

Transkript

1 Oppsummering fra innspillseminaret "Øknmiske, naturmessige, kulturelle g ssiale verdiar krleis vil vi bruke desse i kmmunane våre?" Tirsdag, 23. ktber 2018, kl. 10 til Revsnes htell, Byglandsfjrd. Fra innleggene Det å tr at utviklingen skjer autmatisk på grunn av gde utviklingsplaner er en blindspr. Disse planene har en betydning, men de frklarer ikke hvrfr nen kmmuner har bedre suksess enn andre. Tillitt mellm næringslivet g kmmunen er veldig viktig g en frklarende faktr fr suksess. Mindre kmmuner kan g bør være en mtvekt til de stre "mtrkmmuner" - ikke på vndt men på gdt fr å få til en balansert utvikling på Agder. Det kreves utvikling av spesielle tiltak fr små kmmuner med "tynn bligmarked": "Bruk småbyfrdeler". Naturvern kan gi grunnlag fr lkal utvikling sm eksempler fra kkrete kmmuner viser. Arbeid med verdiskaping i bred frstand handler m å se sammenhenger mellm øknmisk, miljømessig, kulturell g ssial verdiskaping, g å utnytte dette samspillet til å skape større lkal merverdi. En viktig premiss her er at én frm fr verdiskaping ikke skal ødelegge fr en annen, eller bidra til å svekke den ttale verdiskapingen. Det er viktig at fylkeskmmunen er en gd samarbeidspartner fr kmmunene g reginer. 1

2 Bærekraftig samfunnsutvikling handler ikke bare m øknmisk vekst, men gså m gde levekår, likestilling, inkludering g mangfld. Fra spørsmålsrunden etter lunsjen "Fylkeskmmunen må være tilstede i reginrådene administrativt g plitisk til enhver tid" Prøv å finne en felles identitet i reginen, sånn sm Setesdal har gjrt. Felles identitet er vanskelig å bygge, men vi må ha felles visjn g felles mål. Reginplan Agder 2030 må frankres gdt i kmmunene g reginene. Jbb med å skape eierfrhld ver tid. Det bør jbbes aktivt fr å skape tillitt mellm kmmunen g næringsliv. Vi må ha en "ptimistisk utviklingskultur". Sats på demkratibygging fr ungdm. Fra diskusjnene i gruppene 1. HVA TAR VI MED OSS HER PÅ AGDER AV DET SOM HAR FUNGERT BRA ANDRE STEDER? "Stjele det sm fungerer andre steder, men ikke blåkpi!" Samarbeid mellm fylkeskmmunen, reginene g kmmunene Partnerskapsavtaler mellm fylkeskmmunen g reginene, g mellm fylkeskmmunen g kmmunene. 10 års varighet? Får da tid til å jbbe langsiktig. Klare rller mellm fylkeskmmunen, kmmuner, reginråd Samarbeid m ppfølging av ppgaver. Frutsigbarhet g varighet ver tid i samspillet med fylket g andre aktører: Ikke avhengig av krtvarig prsjektfinansiering. Behv fr virkemidler ut i reginene. Styrke reginene på tvers av grenser, se hverandres ressurser g styrker. Gd kmmunikasjn g psitivitet er viktig. Planlegging g utvikling Ønsker tydelige mål i planene g klare veivalg. Planene må være gdt frankret hvis det skal bli resultater. Kmmunene (både plitisk g administrativt) har ansvar fr å gjøre reginale planer til sin egen. Invlvering er nøkkelen til suksess. Identifisere de stre fellesprsjekter. Tydelige prsjekter sm treffer hele reginen er viktige. Viktig med et gdt kunnskapsgrunnlag. Samarbeid m ppfølging av ppgaver. Skape lkal identitet: merkevarebygging, mdømmebygging Alle kmmuner har sine særstillinger g kjerneverdier Bygge identitet fr de sm br. 2

3 Tidlig innsats fr å bygge identitet. Sentrums- g stedsutvikling Tillit Utvikle urbane kvaliteter. I større byer må det være fkus på hvedsentrum, men gså på å bygge pp bydelssentrene. Differensiert bligstrategi de bligene sm anses sm attraktive fr de fleste er ikke nødvendigvis attraktive fr alle. Se i større grad på flerfunksjnsbygg. Skape eierskap g nærhet i de lkale tilbudene. Ett sentrum, ikke bygge ut periferien. Eksempel Vegårshei ett sentrum. Har bygd m låver til leiligheter. Finne hva sm er unikt, g bygge rundt det. Bkvalitet, bstedsutvikling Fylle sentrene med andre typer innhld g aktiviteter. Bygge kultur g tillitt g starte nedenfra. Kultur g tillitt g gd kmmunikasjn må vi jbbe med på kmmunenivå g sammen med fylkeskmmunen. Kunnskap til hverandre- næringsliv g kmmuner. Enda bedre kntakt mellm næringslivet, plitikere, administrasjnen, frivillige. Optimisme, tr på at dette går er viktig. Verdiskaping g næringsutvikling Tenk verdiskaping i bred frstand. Stedlig kultur: åpenhet fr næringsutvikling, inkludering, kmmunikasjn Beflkningsutvikling Jbbe både fr å behlde flk g å trekke nye flk. Ta imt tilflyttere g betrakte de sm en av ss. Ressursflk sm kmmer må tas vare på g integreres. Fraflytting av kmpetanse hvrdan få de med høyere utdanning tilbake? Ofte gså knyttet til en annen persn med utdanning. Innbyggermedvirkning Invlvere innbyggere i større grad; øke samspill mellm administrasjn, plitikerne g innbyggerne. Finn ut hva brukerne mener m våre tjenester (innbyggerundersøkelser). Samarbeid med sklene. Kunst g kultur: Bygge pp m reginale tilbud innenfr kunst g kultur i samarbeid med kmmunene sm den enkelte kmmune ikke klarer å gi alene. Natur- g kulturpark: felles plattfrm 3

4 2. HVA BETYR DET Å SKAPE ATTRAKTIVE BYER, TETTSTEDER OG DISTRIKTER PÅ AGDER? Utvikle nye hårete mål Vi klarte å få universitet i 2007: Hva er det nye "strekkmålet" fr kunnskap g kmpetanse i Agder? Tydelige prsjekter sm treffer i delreginene g sm betyr ne fr menneskene sm br der. Tenk langsiktig. Vekst i beflkning g arbeidsplasser. Men frnyelse kan være like viktig sm vekst. Det må være et variert tilbud av arbeidsplasser sm sikrer muligheter fr flest mulig. Utvikle arbeidsmarkedet, markedsføring av jbb muligheter, inkl. smmerjbber Frvalte ressurser g skape verdier av de. Utvikle infrastrukturen, spesielt den digitale Hvilke knsekvenser har "den nye digitale hverdagen"? Pendlesituasjnen må være bra: veier g kllektivtransprt. Jbbe enda mer med stre infrastruktur-tiltak Skape ssiale møteplasser Utvikle tilbud g fritidsaktiviteter i nærmiljøet g gjøre dem kjent. Tilgjengelighet. Bruk innvative mdeller fr etablering av møteplasser. Det kulturelle tilbudet. Yngre søker en frm fr urbanitet gså på bygda. Dette handler mye m møteplasser. Gde ssiale arenaer g lavterskel tilbud (flkehelse, inkludering, samhandling g ssial mgang) Identitet g egenart Reginer bør bygges rundt felles identitet. Utvikle stedene i frhld til de kvalitetene de har. Ulike steder gir ulike muligheter. Ta vare på egenart g særtrekk. Bygg attraktivitet på hver sine frtrinn (frskjeller) g utfylle hverandre. Bygge pp m ulike identiteter i større byer. Verne m bygg g industri. Bevare steder med sterke identiteter. Likestilling, inkludering g mangfld Jbbe med utfrdringer sm manglende heltidskultur, kvalitet på SFO, barnehagetilbud. Hvis ikke en gjør det blir stedene mindre attraktive fr kvinner g flk med høyere utdanning. Like muligheter fr alle. Et variert bligtilbud fr alle Tilby ulike bliger til ulike grupper. Utvikle gde steder å b fr alle generasjner. Flk må kunne b lenger i egen blig. 4

5 Bærekraftig sentrums-, steds- g arealutvikling Offentlige investeringer må skje innenfr tettstedene (f. eks. sykehjem). Bærekraftig strategisk lkalisering av ffentlige bygg (f. eks. barnehagen sm "grendehus" i helgene). Identitet g arkitektur er viktig. Sammenheng mellm næringsattraktivitet g bstedsattraktivitet. Bygg bliger med krte avstander til tjenestene. Være åpne fr å fylle sentrum med andre funksjner: kultur g pplevelser Begrense kjøpesentre. Gjør naturen tilgjengelig fr alle. Bygg steder g miljøer sm er attraktive fr flk med høyere utdanning Reginalt samarbeid Kampen fr humankapital utfylle hverandre i reginen så vi ikke spiller hverandre ut. Utnytte de mulighetene sm ligger i alle mrådene i Agder g samarbeid mellm reginene. «Alle er med g drar lasset». Desentralisert utdanning Muligheter innenfr kultur: Plass til kultur/handverk; areal, bygg g mråder; gså med tanke på turisme g næringsliv, klyngetankegang. Utnytte frivilligheten Samarbeid mellm kmmuner, næringsliv g sivilsamfunn m drift g utvikling Samhandling mt Eurpa sm grunnlag fr utvikling av attraktivitet i reginen Praksisplasser g smmerjbber i distriktene fr at unge får tilhørighet til de mindre stedene. 5

6 3. HVORDAN FÅR VI TIL EN BALANSERT UTVIKLING OG VERDISKAPING I HELE AGDER? HVORDAN KAN VI TA HELE AGDER I BRUK? Utvikle reginen basert på kmmunens frtrinn g muligheter: Bygg på g vurdere der sm finnes lkalt. Styrke den lkale kulturen g særegenheter g kvaliteter sm et hvert sted har fkusere på at dem sm bur her er enkeltpersner. Kmplementære steder sm utnytter kmparative frdeler. "Strytelling" m distriktene. Velge et nivå på utviklingen sm passer mrådet. Utnytte arbeidskraften sm finnes i et mråde framfr å flytte arbeidsppgavene fr så å flytte flk. Distriktsutviklingsmidler viktig. Samarbeid: på tvers av kmmunegrenser vesentlig spesielt i innlandet Agder se på likheter g hva man kan jbbe m sammen. Frståelse fr hverandres ståsted g behv. Anerkjenne hverandre, styrker g svakheter. Gjensidig frståelse fr at sammen er vi sterkere. bygge hverandre pp m utvikling av gde næringsarealer m fritids- g kulturtilbud samarbeide der en kan, knkurrere der en må Felles prsjekter / satsinger: f. eks. Electric Regin Agder. Infrastruktur, transprt g mbilitet: raske veier + tgtilbud Digital infrastruktur er helt avgjørende. Grunnbjelke på bredbånd g mbil må på plass - ikke skap "A g B kmmuner". Trenger kartlegging ver dekningsgrad i dag, g deretter frpliktende målsetninger fr å fylle gapet. E helsetjenester/velferdsteknlgi avhengig av dekningsgrad. Grunnlag fr digitalisering g effektivisering av ffentlig sektr, gså i distriktene. Frutsetning fr å ha mulighet til hjemmekntr i distriktene. Kntrfellesskap i utkantene. Utvikle byene/tettstedene sm mtr fr sin regin: Utvikle sterke reginsentre fr å sikre tilstrekkelig rbuste fagmiljø. Ulike nivåer: Kristiansand sm mtr fr hele Agder, mindre byer g tettsteder sm mtrer fr sin regin (f. eks. Evje fr Setesdal). Desentralisere ffentlige arbeidsplasser Ikke nen mråder avflkes til frdel fr andre. Oppretthlde g videreutvikle desentralisert utdanning: Oppretthlde de videregående sklene på Agder g gjerne videreutvikle dem med flere studietilbud. Viktig at de ikke blir sentralisert. Dette er viktig fr å hlde på ungdmmen. Desentralisert høyere utdanning. Gjerne mer studieplasser i distriktene. Utvikle gde møteplasser sm del av en gd stedsutvikling: spesielt viktig på mindre steder. "nøytrale" g "ufrpliktende" møteplasser 6

7 viktig fr innflyttere g fr å unngå ensmhet Bstedsattraktivitet viktig i kmmunene: Utleiebliger viktig så en får prøvd å b på plassen. Må ha attraktive ppvekstfrhld g arbeidsplass fr t. Likestilling kulturen må endres. Jfr. kvinner med høyere utdanning g hvr det er attraktivt å b. Utvikling/satsing basert på naturressursene g naturkvalitetene i distriktene: Må gså være mulig å finne bærekraftige løsninger fr utvikling i tilknytning til vernemråder. Verdiskaping basert på "lykke". Utvikle kulturtilbud g turisme: Mer samlet markedsføring rundt felles interesser? Bredere kulturtilbud, ikke bare sprt g musikk. Identitet: Bygge stlthet av det vi tilbyr på Agder: f. eks. smmerjbb-prgram fr unge i reginene. Invlvering av innbyggerne. Helhetlig planlegging med et visst nivå av regulering (stikkrd kjøpesentre) 7

8 4. HVEM MÅ SAMARBEIDE FOR Å OPPNÅ EN BALANSERT UTVIKLING? HVORDAN SKAPE TILLITSFULL SAMHANDLING MELLOM AKTØRENE? Offentlige etater må samarbeide bedre med hverandre: stat, fylkeskmmuner, kmmuner Plitikere, administrasjnen g næringsliv må samarbeide gdt: Samhandling med næringslivet er spesielt viktig. Skape arenaer fr det. Invlvere næringslivet dypere i lkale g reginale planprsesser. Kan gi verdifull ekstern innsikt g få frem mmenter man ikke ser i «linja». Akademia sammen med fylkeskmmunen g kmmunene. Innbyggerne, sivilsamfunn, lag, freninger Samarbeid mellm flere klynger (næring/industri sv), reginer, næringslivet. Samarbeid næringsapparatet på Agder. Samarbeid ffentlig privat akademia - kapitalen gründeren. Tillitt er viktig: Støtte hverandre g utnytte det hver enkelt er gde på. Vi trenger møteplasser mellm aktører sm vanligvis ikke prater så mye sammen. Unngå knflikter ved tidlig infrmasjn g deltakelse i prsesser. Felles frståelse fr de utfrdringer sm man har i Agder, g fr å utvikle Agder. Når alle kjenner dem vil det bli lettere å utvikle ting. Felles kunnskapsgrunnlag. Strebrødre må være rause, f.eks. Dyreparken i etableringen av USUS-klyngen, eller Kristiansand kmmune sm støttet pp under etablering av Vitensenter Sørlandet i Arendal. Frstå g respektere de ulike rllene sm vi har. Det bygger tillitt. Det ffentlige må frstå næringslivets ståsted, men det gjelder gså mvendt! Åpenhet, redelighet g etterrettelighet. Vi må lære av hverandre. Viktig å støtte lkale ildsjeler (f. eks. etablering av Vitensenter Sørlandet) Dialg gjennm felles plattfrm fr samfunnsutvikling. Hvrdan bryte ned knkurransebarrierer? Åpenhet er en gd løsning. Realitets rientere ss; vi er fr små i mange sammenhenger nødvendig med samarbeid. Felles «øksystem» fr næringsutvikling: felles prtal, felles strategi Partnerskapsavtale mellm fylkeskmmuner g reginene på ulike fagfelt g mråder. Bevisst på veien fra strategisk plan til praktisk gjennmføring. 8

9 Oppsummering Tilbakemelding til seminaret: "Samlingen ga ss nye innsikter". Fin kmbinasjn av innlegg g diskusjn. Bør vurdere egne wrkshps fr å fange pp de stemmene spesielt fra de unge g fra de eldre. 9