KOMMUNEPLAN FOR VENNESLA

Transkript

1 Vennesla kmmune Kmmuneplanhefte 1 KOMMUNEPLAN FOR VENNESLA SAMFUNNSDEL Vedtak m ffentlig høring i plan- g øknmiutvalget Høringsperide Vedtatt av kmmunestyret Sist revidert frslag til høring: XX.XX.2018 Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

2 Kmmuneplanen består av en samfunnsdel (Kmmuneplanhefte 1), beskrivelse av arealdel (Kmmuneplanhefte 2A), planbestemmelser med retningslinjer til arealdel (Kmmuneplanhefte 2B), knsekvensutredning fr kmmuneplanens arealdel (Kmmuneplanhefte 2C) g kmmuneplankart. I tillegg er det utarbeidet versiktsdkument fr flkehelse fra 2015 (vedleggshefte). Innhld Innhld Sammendrag Bakgrunn fr kmmuneplanen Innledning Lvverk Frmålet med kmmuneplanen Planprsess Hvedsatsingsmråder Samfunnsutvikling Samfunnsutviklerrllen Vennesla sin plass i en regin i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling miljø, klima Frebygging g samfunnssikkerhet Universell utfrming Blig-, tmte- g grønnstruktur Digitalisering Kultur, idrett g friluftsliv Oppsummering mål samfunnsutvikling Oppvekst Oppvekstrllen Tidlig innsats Likeverd, likestilling g inkludering Kunnskapssamfunnet Barnehage- g sklestruktur Oppsummering mål - ppvekst Helse g msrg Helse g msrgsrllen Samhandling Helse g msrgstjenestene Psykisk helse/rus Flkehelse Oppsummering mål helse g msrg Arbeidsgiver Arbeidsgiverrllen Arbeidskraft Likestilling g mangfld Oppsummering mål - arbeidsgiver Kmmunen - eier g frvalter av fellesskapets verdier Eier- g frvalterrllen Øknmistyring Kmmunen sm eier Oppsummering mål - ressursfrvalter Kmmunen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati Rllen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati Saksbehandling Lkaldemkrati Oppsummering mål frvaltningsrgan g lkaldemkrati Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

3 1 Sammendrag Kmmunens virksmhet er str g mfatter mange sider ved flks hverdag. I kmmuneplanarbeidet er det valgt ikke å si ne m alt men å fkusere på nen frhld sm man mener det er svært viktig at kmmunen arbeider med. Kmmuneplanens samfunnsdel fkuserer på kmmunens hvedutfrdringer. Utfrdringene er i planen knsentrert til t hvedtema: Levekår Utvikling Gjennm plandkumentet er det synliggjrt hvrdan man gjennm kmmunens ulike rller fr samfunnsutvikling, ppvekst, helse g msrg, arbeidsgiver, ressursfrvalter g frvaltningsrgan, gjennm fastsatte mål g strategier fr å nå disse, frhåpentligvis vil gjøre kmmunen enda bedre på satsningsmrådene. Kmmuneplanens samfunnsdel innehlder ikke knkrete tiltak. Dette gjøres gjennm årlig budsjett g øknmiplanbehandling, sm er kmmuneplanens handlingsdel. 2 Bakgrunn fr kmmuneplanen 2.1 Innledning Kmmuneplanen er kmmunens verrdnede styringsdkument. Planen består av en samfunnsdel g en arealdel. Planperiden er 12 år, men perspektivet g knsekvensene er lengre. Kmmuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming, sm knkretiserer plitiske mål, strategier g visjn fr utviklingen av Vennesla kmmune. Planen trekker pp visjn g mål fr kmmunen både sm samfunn, sm myndighet, frvalter g sm tjenesteyter. Den peker på behv på ulike samfunnsmråder g sier ne m hvrdan behvene kan dekkes, g den legger grunnlag fr viktige pririteringer g bruk av virkemidler. Planen tar utgangspunkt i nen av de viktige utfrdringene vi står verfr. 2.2 Lvverk Plan- g bygningslven pålegger kmmunene å ha en samlet kmmuneplan. Planen skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver i kmmunen. Kmmuneplanen skal ha en handlingsdel sm angir hvrdan planen skal følges pp de fire påfølgende år eller mer, g revideres årlig. Øknmiplanen kan etter kmmunelven 44 inngå i handlingsdelen. Kmmuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den frventede utvikling i kmmunen, g av de øknmiske ressurser sm vil stå til rådighet, slik dette framgår av øknmiplanen, jfr. kmmunelven 5. Øknmiplanen er handlingsdelen til kmmuneplanen, g innehlder knkrete tiltak fr å nå målsetningen i kmmuneplanen. Øknmiplanens driftsrammer g investeringsrammer utarbeides årlig g gjelder fr en fire årsperide, g legges til grunn fr planleggingen av den kmmunale virksmheten. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

4 2.3 Frmålet med kmmuneplanen Kmmuneplanens samfunnsdel skal synliggjøre de langsiktige linjene fr utviklingen av Vennesla kmmune frem mt år Den innehlder verrdnede mål, strategier g pririterte ppgaver fr kmmunen sm; Samfunnsutvikling Oppvekst Helse g msrg Arbeidsgiver Eier g frvalter av fellesskapets verdier (ressursfrvalter) Frvaltningsrgan g lkaldemkrati Samfunnsdelen skal være retningsgivende fr plitisk g administrativt arbeid g utvikling innen disse feltene i planperiden. 2.4 Planprsess Kmmunestyret vedtk i møte 16. juni 2011 ny kmmuneplan fr Vennesla Kmmuneplanen ble vedtatt samlet med en samfunnsdel, beskrivelse til arealdel, planbestemmelser med retningslinjer til arealdel, knsekvensutredning av nye utbyggingsmråder g kmmuneplankart. I tillegg ble det utarbeidet et hefte med statistikk/grunnlagsmateriale fr kmmuneplanen. Kmmuneplanens samfunnsdel ble revidert g vedtatt av kmmunestyret 21. mai I tillegg ble det utarbeidet et vedleggshefte «Oversiktsdkument flkehelse i Vennesla» med statistikk/grunnlagsmateriale fr kmmuneplanen. Vedleggshefte medfølger ny plan. Kmmuneplanen Samfunnsdel 2015 Arealdel 2011 Figur 1: Viser kmmuneplanhefter g kmmuneplankartet gdkjent i 2011 g Kmmunestyret vedtk i møte 16. juni 2016 kmmunal planstrategi fr Vennesla , i henhld til plan- g bygningslvens Frmålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planppgaver kmmunen bør starte pp eller videreføre fr å legge til rette fr en ønsket utvikling i kmmunen. Gjennm vedtaket av den kmmunale planstrategien skal det nye kmmunestyret ta stilling til m kmmuneplanen helt eller delvis skal revideres. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

5 Kmmunestyret vedtk at arealdelen ppdateres g revideres, med ppstart høsten En så det gså sm mest tjenlig at hele kmmuneplanen revideres samlet med arealdel g samfunnsdel. Det vil da bli en helhetlig g ppdatert kmmuneplan. Plan- g øknmiutvalget vedtk 29. nvember 2016 å varsle ppstart fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel fr periden Samtidig ble det vedtatt at frslag til planprgram fr revisjnen, datert 7. nvember 2016, skulle legges ut til ffentlig ettersyn. Det ble varslet ppstart av planarbeidet g ffentlig ettersyn av planprgrammet i lkalt leste aviser g på hjemmesiden til kmmunen. I tillegg var varsel m ppstart av planarbeidet g ffentlig ettersyn av planprgrammet sendt til alle ffentlige myndigheter, rganisasjner g andre med interesser i planarbeidet. Frist fr merknader var satt til 8. februar Planprgrammet fastsetter rammer g premisser g klargjøre frmålet med planarbeidet. Det beskriver hvilke utbyggingsstrategier g alternativer sm vil bli vurdert, g antatte prblemstillinger sm vil bli belyst, slik sm utredninger sm skal utarbeides. Planprgrammet avklarer hva sm er målsettingen med planarbeidet, herunder utfrdringer g ppgaver sm skal løses, m det er spesielle satsingsmråder i kmmunen, m det er spesielle gegrafiske mråder sm skal vektlegges, m viktige miljø- g samfunnshensyn, hvrdan mulighetene fr medvirkning ivaretas i prsessen. Opplegg fr infrmasjn g medvirkning er gså beskrevet. Planprgrammet ble gdkjent av kmmunestyret 23. mars Nyrevidert samfunnsdel bygger videre på samme frm g innhld sm ved de t siste revisjnene. Flere i administrasjnen har vært invlvert i arbeidet med kmmuneplanen. Revisjnsarbeidet har vært tema på en enhetsledersamling g på en samling fr stabsansatte. I tillegg har flere av kmmunens enheter hatt innspill til samfunnsdelen. Barnas kmmunestyre har gså hatt gruppearbeid med tema m arealutvikling. Plan- g øknmiutvalget har gjennmført heldagsmøte med tema m kmmuneplanens samfunnsdel. Rådmannens ledergruppe har vært administrativ styringsgruppe. Prsjektgruppen g sekretariatet har bestått av seksjn fr samfunnsutvikling. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

6 3 Hvedsatsingsmråder Vennesla har en sentral psisjn i Kristiansandsreginen med kmmunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne g Sngdalen. Reginen pplever en sterk utvikling g vekst, både innenfr næringsliv g flketall. Det er viktig at Vennesla har en aktiv g bevisst plitikk i frhld til å ta del i g utnytte utviklingen psitivt. Landsdelen sm vi er en del av, har de siste årene kmmet dårlig ut i flere undersøkelser sm tar fr seg frhld knyttet til levekår. Skleresultatene er gjennmgående dårligere enn i landet fr øvrig. Dette har gjrt at hele landsdelen har fått et fkus på disse frhldene. Statistikkene viser at Vennesla kmmune er blant de kmmunene med størst utfrdringer på disse feltene. En har imidlertid sett en bedring de senere år. Kmmunen ønsker derfr gjennm kmmuneplanen å rette et særlig fkus på nen mråder sm man ønsker å gjøre ne med. Disse mrådene er: Levekår: likeverd/likestilling/kmpetanse/utdanning/ppvekstvilkår/flkehelse Utvikling: beflknings-/næringsutvikling Bakgrunnen fr at vi ønsker å fkusere på disse punktene, er at vi mener dette er grunnleggende mråder sm må bedres fr å utvikle Vennesla til et gdt sted fr å b g å skape vekst i. Innenfr disse temaene vil kmpetanse, utdanning g likestilling være viktige satsingsmråder. Det er i dag en str del av den vksne beflkningen sm står utenfr arbeidslivet. Dette bør det gjøres ne med. I dette ligger gså fkus på «det grønne skiftet» g den digitale mstillingen sm skjer i samfunnet. Det er da viktig å ha en langsiktig tilnærming til hvrdan kmmunen skal håndtere dette. Utvikling av Støleheia, g bruk av energiressursene er således viktige utviklingstema. Hvedutfrdringene vil være retningsgivende fr kmmunens ulike rlle innen samfunnsutvikling, ppvekst, helse g msrg, arbeidsgiver, ressursfrvalter g frvaltningsrgan. Vårt mål er å bedre kmmunen på satsingsmrådene. Ifølge flkehelselven 6 skal kmmunen i sitt arbeid med kmmuneplaner etter plan- g bygningslven kapittel 11 fastsette verrdnede mål g strategier fr flkehelsearbeidet sm er egnet til å møte de utfrdringer kmmunen står verfr med utgangspunkt i versikten etter 5 annet ledd. Dette søkes ivaretatt gjennm vedleggshefte til kmmuneplanens samfunnsdel «Oversiktsdkument flkehelse i Vennesla». Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

7 4 Samfunnsutvikling 4.1 Samfunnsutviklerrllen Kmmunen er en viktig premissleverandør fr utvikling av lkalsamfunnet. Gjennm planarbeid g målrettet priritering kan man legge til rette fr å stimulere til ønsket utbygging, næringsutvikling g beflkningsvekst. Fkusmråder g de viktigste faktrene i kmmuneplanen blir her nærmere beskrevet Vennesla sin plass i en regin i vekst Vennesla kmmune ligger sentralt i Agder med krt avstand til fly- g ferjetilbud. Til Kvadraturen i Kristiansand er det ca. 15 km fra sentrum av Vennesla. Sørlandsbanen går gjennm Vennesla, med stpp på Vikeland. Det er gd bussfrbindelse mellm Kristiansand g Vennesla. I tillegg går riksvei 9 gjennm sentrum av Øvrebø g Hægeland. Kmmunen er en del av det interkmmunale samarbeidet sammen med kmmunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne g Sngdalen. Kmmunene utgjør et felles b- g arbeidsmarked fr mer enn innbyggerne i reginen. Omtrent halvparten av arbeidstakerne i Vennesla pendler ut til samarbeidskmmunene. Utvikling av reginalt samarbeid er en str utfrdring, g det vil være spesielt viktig når nye Kristiansand (Kristiansand, Søgne g Sngdalen) skal etableres fra Være en pådriver fr psitiv utvikling av næringsliv, bmråder g fritidsaktiviteter i reginen Strategier fr å nå målet Pådriver i arbeidet med å utvikle transprtsystemet i hele reginen. Arbeide fr et gdt utbygd veinett, gang- g sykkelveinett g kllektivtilbud i kmmunen. Pririterte veier: rv. 9, fv. 405 (Venneslavn). Styrke kllektivtilbudet langs fv. 1 (Sødalsiden). Etablere kllektivknutepunkt fr lkaltg g buss i Graslia. Bedre krdinering fr kllektivtrafikk mellm Hægeland, Øvrebø g Vennesla, samt lkalbuss i nedre Vennesla. Utnytte mulighet sm ligger i førerløse busser. Samarbeidsavtalen med fylkeskmmunen. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

8 4.1.2 Sentrumsutvikling Vennesla sentrum har i løpet av de siste årene fått en styrket funksjn sm kmmunesenter, med kmbinasjn av frretninger g bliger/leiligheter. Med flere bliger i sentrum er det ønskelig med aktivitet gså etter frretningstid. Kmmunen har i de senere år lagt ned betydelige ressurser i gågata i sentrum, med blant annet etablering av lekeplasser g benker. Styrke Vennesla sentrum sm kmmunesenter g mråde fr handel g service, g bidra til frtsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland g Hægeland Strategier fr å nå målet Gjennm arealplitikk bidra til å styrke sentrene i kmmunen. Videreutvikle Vennesla sentrum sm et sted fr handel, service g rekreasjn. Knytte sammen Hunsøya g dagens gågate sm ett sentrum. Legge til rette fr økt aktivitet i sentrum utver butikkenes åpningstid. Bidra til gd trafikkavvikling g funksjnell parkering. Bidra til pparbeiding Skarpengland sentrum i tråd med en ny reguleringsplan. Utvikle Hægeland sentrum i tråd med tidligere prsesser Næringsutvikling I likhet med andre kmmuner er det flest sysselsatt innen tjenesteytende næringer g servicenæringer. Det er kun en liten del av næringen sm prduserer råvarer (jrdbruk, skg, fangst g fiske). Sekundærnæringen (bearbeiding av råvarer) er ne høyere representert i Vennesla enn ellers i fylket. Den etablerte tradisjnelle strindustrien har de senere år gjennmgått mfattende rasjnalisering. Kravet til kmpetanse i industrien er blitt betydelig økt. Kmmunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Strategier fr å nå målet Legge til rette fr nyskapning g vekst i nytt g eksisterende næringsliv gjennm: Tilstrebe et gdt g variert tilbud på klargjrte næringsarealer, inkludert sentrumsnære næringsarealer. Tilrettelegge fr teknlgibedrifter f.eks. kbling mt datasenter på Støleheia. Utnytte energiverskudd til «Det grønne skiftet». Priritere næringssaker i den kmmunale saksbehandlingen. Videreutvikle Støleheia g Hunsøya. Næringsutvikling nær sentrum g kllektivtransprt. Følge pp strategisk næringsplan fr Kristiansandsreginen. Tett samarbeid med næringsfreningene i kmmunen. Økt satsing på turisme med utgangspunkt i kmmunens naturgitte frutsetninger sm f.eks. Setesdalsbanen, Tømmerrenna, Kulturhuset, Vigeland Hvedgård g aktiviteter i tilknytning til Otra. Videreutvikle primærnæringene i kmmunen. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

9 4.1.4 Bærekraftig utvikling miljø, klima Klimaplan fr Knutepunkt Sørlandet ble gdkjent i Den er evaluert i 2017 med tanke på revisjn. I planen er det utarbeidet mål, strategier g handlingsplan. Kmmunen skal gjennm planlegging g øvrig myndighets- g virksmhetsutøvelse stimulere g bidra til g gå fran i arbeidet fr å redusere utslipp av klimagasser, sikre mer effektiv energibruk g miljøvennlig energimlegging. Kmmunen har gså et samfunnsansvar i frhld til å ta bevisste valg i frhld til miljø, etikk g slidaritet, samt å følge pp «Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging» g «Statlig planretningslinje fr klima- g energiplanlegging i kmmunene» i kmmunale planer. Bærekraftig utvikling skal legges til grunn fr utvikling i Vennesla kmmune Strategier fr å nå målet Søke å gjennmføre tiltak innenfr klima g miljø i tråd med Klimaveikart Agder fr Regin Kristiansand. Øke lkal avfallsgjenvinning. Etablere flere ladepunkter fr elbil. Legge til rette fr alternative energifrmer. Skal ha fkus på ENØK tiltak i alle kmmunale bygg. Legge til rette fr å kunne gå/sykle til jbb, skle g aktivitetstilbud. Nye bligmråder etableres slik at de bygger pp m eksisterende bebyggelse g kllektivaksen. Tre sm byggemateriale skal tilstrebes ved fremtidige kmmunale bygg der dette er hensiktsmessig Frebygging g samfunnssikkerhet Det er viktig at blig- g ferdselsmråder er trygge fr alle. Utfrdringer rundt infrastruktur, trafikksikkerhet, flm g ras etc. er svært sentrale mråder sm må tas hensyn til i arealplanlegging g drift av kmmunal virksmhet. Kmmunen skal til enhver tid ha en ppdatert kriseplan. Samfunnssikkerhet g beredskap skal inngå i den rdinære kmmunale planlegging g drift. Vennesla kmmune skal være et trygt lkalsamfunn. Strategier fr å nå målet Det skal arbeides bevisst fr å redusere sårbarheten fr mennesker, miljø, øknmi g samfunnsviktige funksjner ved: Kmmunen skal til enhver tid har en ppdatert kriseplan, hvr beredskapsplanene g kvalitetssikringen rulleres årlig. Overrdnet risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) g handlingsplan rulleres hvert fjerde år. Sørge fr sikring g frebygging mt ersjn-, flm- g skredfare gjennm arealplanlegging. Ha fkus på trafikksikkerhet g trygge blig- g ferdselsmråder gjennm arealplanlegging g drift av kmmunale tjenester. Sørge fr sikker vannfrsyning gjennm arealplanlegging g drift. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

10 4.1.6 Universell utfrming Prinsippet m tilgjengelighet fr alle tas inn sm et verrdnet kriterium i planlegging på kmmuneplannivå, slik at etterfølgende planer i størst mulig grad sikrer universell utfrming. Knkret planlegging med tanke på tilrettelegging fr tilgjengelighet vil i hvedsak skje i frbindelse med mråderegulering eller detaljregulering. Universell utfrming skal inngå i kmmunal planlegging Strategier fr å nå målet Universell utfrming g tilgjengelighet fr alle skal vektlegges i all planlegging Blig-, tmte- g grønnstruktur Kmmunen har de senere årene pplevd en betydelig flketallsøkning. I kmmuneplanen legges det pp til en beflkningsvekst på 1-1,5 %, ne sm samsvarer med den veksten kmmunen har pplevd de siste år. Det er viktig at denne veksten blir balansert i hele kmmunen, g på en slik måte at det støtter pp m eksisterende tettsteder. En frutsetning fr dette er at man til enhver tid har et variert tilbud av tmter g bliger i alle deler av kmmunen. Det er viktig gså å kunne tilby tmtemråder med høy kvalitet g attraktiv beliggenhet, fr å ppnå mål m bedring i levekår g utvikling. Kmmunen skal ha et differensiert blig- g tmtetilbud. Strategier fr å nå målet Fkus på høy kvalitet ved utvikling av bligmråder. Tilpasse bmråder etter terreng g bevare vegetasjn. Bevare grøntmråder g grønnkrridrer. Nye bligmråder etableres slik at de støtter pp m eksisterende tettbebyggelse g kllektivaksen. Begrenset spredt bligbygging til utvalgte deler av kmmunen, jfr. arealdelen. Regulere inn areal til ffentlig frmål/behv ved planlegging av nye utbyggingsmråder Digitalisering Digitalisering skal skape gevinster, g kmmunens digitaliseringsstrategi er en felles ramme fr hvrdan disse gevinstene skal skapes. Gevinster ppnås ikke gjennm investeringer i digitale løsninger alene, men i hvedsak gjennm endringer i arbeidsprsesser. De fleste arbeidsprsesser sm utføres i en kmmune er ledd i et tjenestetilbud til enten innbyggere, rganisasjner g næringsliv, eller ansatte. et er at prsessene i så str grad sm mulig skal autmatiseres der det gir en gevinst. Vennesla kmmune skal ut ifra en kst/nytte vurdering bruke digitale løsninger der publikum, samarbeidspartnere g/eller ansatte er tjent med det. Strategier fr å nå målet Satsing på digitalisering i tråd med mål g tiltak i kmmunens egen digitaliseringsstrategi. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

11 4.1.9 Kultur, idrett g friluftsliv Et bredt g differensiert kultur- g fritidstilbud er en viktig del av det sm gjør et sted til et gdt sted å b. Skal Vennesla kmmune i årene sm kmmer framstå sm et attraktivt sted å b g flytte til, er det viktig at dette stadig videreutvikles. Kultur- g fritidstilbud er gså et viktig mråde fr å bedre levekår g utvikling. Vennesla kmmune har en viktig reginal histrie knyttet til industrivirksmhet g tømmerfløting. Kjennskap til denne histrien er viktig å sikre fr ettertiden, det være seg immaterielt g materielt. Setesdalsbanen g bedrifter er en viktig aktør i frhld til dette. Kmmunen skal ha et bredt kulturtilbud Kmmunen skal ha et bredt idrett- g fritidstilbud Strategier fr å nå målet Styrke samarbeidet med frivillige rganisasjner. Bredt tilbud i kultursklen. Videreutvikle Mnlight sm et frebyggende tiltak med bl.a. kultur sm arena. Aktiv bruk av kulturhuset sm frmidlingsarena. Videreutvikle Setesdalsbanen, Steinsfss tømmerrenne g Grvanemrådet sm besøksmål g frmidlingsarena fr industrihistrie. Satsing på kulturminner i tråd med pririteringer i kulturminneplanen. Bidra til et aktivt g variert idretts- g friluftsliv, blant annet gjennm realisering av kmmunedelplan fr idrett g friluftsliv. Videreutvikle Sandripheia fritidspark, idrettsplassen på Mseidmen g skiløypene. Etablere sammenhengende strandsti rundt hele Venneslafjrden. 4.2 Oppsummering mål samfunnsutvikling Styrke Vennesla sentrum sm kmmunesenter g mråde fr handel g service, g bidra til frtsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland g Hægeland. Kmmunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling. Bærekraftig utvikling skal legges til grunn fr utvikling i Vennesla kmmune. Vennesla kmmune skal være et trygt lkalsamfunn. Samfunnssikkerhet g beredskap skal inngå i den rdinære kmmunale planleggingen. Universell utfrming skal inngå i kmmunal planlegging. Kmmunen skal ha et differensiert blig- g tmtetilbud. Vennesla kmmune skal ut ifra en kst/nytte vurdering bruke digitale løsninger der publikum, samarbeidspartnere g/eller ansatte er tjent med det. Kmmunen skal ha et bredt kultur-, idrett- g fritidstilbud. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

12 5 Oppvekst 5.1 Oppvekstrllen Gjennm fkus på økt utdannings nivå, tidlig innsats g inkludering i et trygt miljø vil vi skape best mulige frhld fr en gd ppvekst fr alle barn g unge. Dette frdrer et tett tverrfaglig samarbeid g langsiktig planlegging av pririterte mråder fra 0 18 år. Vi vil ligge i frnt i arbeidet med å utvikle barnehagene g sklene i tråd med nyere frskning. Det betyr blant annet å priritere samarbeid med prfesjnelle fagmiljøer Tidlig innsats Fr å sikre barn g unge en best mulig ppvekst g utvikling, er det avgjørende at kmmunale instanser har gd krdinering g høy kvalitet på tjenestene. I alt frebyggende arbeid er tidlig innsats avgjørende fr å sikre en gd utvikling, tiltak skal settes inn med en gang prblem avdekkes. Det er derfr viktig å etablere tverrfaglige rutiner sm ivaretar gde ppvekstsvilkår fra et barn blir født. Vennesla kmmune har bredt tverrfaglig samarbeid med fkus på tidlig krdinert innsats. Strategier fr å nå målet Tverrfaglig samarbeid er etablert g følges pp. Tidlig krdinert innsats, hvr frivillighet inkluderes SLT arbeid (Samrdning av lkale tiltak). Kjernegrupper. System fr identifisering g inkludering av persner sm trenger ekstra ppfølging. Sikre gde system g rutiner fr ppfølging g tiltak. Brukerne blir tatt med, invlvert g spurt m sin pplevelse av drift g utvikling av tjenestene. Vurdere kmpenserende tiltak fr barn g unge i lavinntektsfamilier. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

13 5.1.2 Likeverd, likestilling g inkludering Likestilling g likeverd er viktig fr alle mennesker. Ansatte i Vennesla kmmune skal fremme demkrati g likeverd, g mtarbeide alle frmer fr diskriminering, mbbing g utenfrskap. Fremme likeverd g likestilling i et inkluderende felleskap fr alle barn g unge. Strategier fr å nå målet Alle ansatte har høy bevissthet g kmpetanse m likestilling, likeverd g inkludering. Likestilling skal ligge til grunn fr alle tjenester. Inkludering sm ideal g grunnlag fr praksis. Inkludering av persner sm trenger ekstra ppfølging Kunnskapssamfunnet I Vennesla kmmune har vi et ønske m at hvert barn skal kunne utvikle sine evner g unike egenskaper ptimalt. Vi ønsker å skape et helhetlig pplæringstilbud med fkus på å fremme barns utvikling faglig, ssialt g menneskelig gjennm msrg, lek g læring. Et av hvedmålene i kmmuneplanen er å bedre levekårene i Vennesla. Det er sammenheng mellm lav utdanning g levekårsutfrdringer. Dette gjelder fr barn g unge så vel sm alle andre aldersgrupper. Videre viser frskning at dersm en av freldrene er ufør, dbles risiken fr egen uførepensjnering. Økt utdanning i beflkningen er derfr et viktig satsningsmråde fr å nå hvedmålet m bedre levekår. Det å være inkludert er viktig fr livskvaliteten. Utenfrskap fører til tap fr enkeltmennesket g samfunnet, ne sm frringer levekårene. Det er viktig å stille krav g frventninger til enkeltindividet, samtidig sm man blir sett, hørt g ivaretatt. Alle skal ha pplevelse av å være en viktig del av Venneslasamfunnet g bli regnet med. Økt utdanningsnivå i beflkningen. Øke grunnsklepeng - landsgjennmsnitt. Øke utdanningsnivå - landsgjennmsnitt Strategier fr å nå målet Satsing på inkluderende læringsmiljøer. Tverrfaglig samarbeid m tidlig innsats. «Å lære å lære» i et digitalt samfunn. Sikre høy g relevant kmpetanse hs alle ansatte. System fr håndtering av utestenging g mbbing. Utvikle våre videregående skler med spesielt fkus på å sikre studiespesialisering ved Vennesla videregående skle. Sikre system/rutiner/verganger. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

14 5.1.4 Barnehage- g sklestruktur Kmmunen har i dag en desentralisert sklestruktur, med unntak av ungdmsskle i nedre Vennesla. De plitiske avveininger vil være i skjæringspunktet mellm øknmi g nærhet til sklen. Vennesla kmmune etablerer nk barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til frtløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året. Barnehageplass er en tjeneste kmmunen plikter å tilby. Av denne g øknmiske grunner er det hensiktsmessig at kmmunen eier en vervekt av plassene. Nyetableringer vil derfr fregå i kmmunal regi frem til dette er ppnådd. Det må reguleres g erverves tmter til kmmunalt barnehagefrmål. En mest mulig hensiktsmessig g effektiv barnehage- g sklestruktur Strategier fr å nå målet Prgnser fr barnetallsutviklingen vedrørende barnehage g elevtallsutvikling i sklen må følges nøye, g kmmunens utbyggingstiltak må tilpasses denne utviklingen. Dagens sklestruktur må til enhver tid være gjenstand fr vurdering ut fra de øknmiske, miljømessige g pedaggiske utfrdringer kmmunen står verfr. 5.2 Oppsummering mål - ppvekst Vennesla kmmune har bredt tverrfaglige samarbeid med fkus på tidlig krdinert innsats. Fremme likeverd g likestilling i et inkluderende felleskap fr alle barn g unge. Økt utdanningsnivå i beflkningen. Øke grunnsklepeng - landsgjennmsnitt. Øke utdanningsnivå landsgjennmsnitt. En mest mulig hensiktsmessig g effektiv barnehage- g sklestruktur. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

15 6 Helse g msrg 6.1 Helse g msrgsrllen Framskriving av beflkningsutviklingen viser en str økning i andelen eldre i kmmende peride, mer sammensatte sykdmstilstander blant de eldste g færre unge til å ta seg av de eldre. Vennesla kmmune er i en utvikling hvr tjenester til unge brukere blir stadig mer ressurskrevende. Det samme gjelder mfattende tjenester innen smatisk rehabilitering g tjenester til innbyggere med alvrlig psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet g atferdsprblematikk. Utfrdring med å finansiere tjenester g skaffe tilstrekkelig persnell vil føre til behv fr priritering innen helsevesenet g på tvers av sektrene. Det vil kreve nytenking g utvikling av hjelpemidler g arbeidsmetder i frhld til hver enkelt funksjn g på tvers av sektrer. et skal være at brukere g pasientenes behv blir best mulig ivaretatt Samhandling Kmmunene har ansvar fr å tilby et faglig frsvarlig tjenestetilbud til de sm er avhengig av hjelp. Kmmunen må sikre at de sm har behv fr tverrfaglige tjenester får et sammenhengende tjenestetilbud med rett kmpetanse til rett tid. Dette krever tett samhandling både internt g eksternt. Vi er avhengig av et tett samarbeid med nabkmmuner g spesialisthelsetjenesten fr å ppfylle lvens krav. Kmmunerefrmen g vedtatt sammenslåing av flere av våre nabkmmuner frdrer et mer frmelt frpliktende samarbeid med andre nabkmmuner. Gd tverrfaglig samhandling internt, interkmmunalt g på tvers av tjenestenivå Strategier fr å nå målet Psykisk helse/rus, rehabilitering g velferdsteknlgi er hvedsatsingsmrådene fr interkmmunalt samarbeid (jfr. felles Strategidkument, ). Tjenestetilbudene skal utvikles i tett samarbeid med andre, herunder bruker- g pårørenderganisasjner, frivilligsentralene, tverrfaglig internt i kmmunen, sammen med nabkmmuner g spesialisthelsetjenesten. Frebyggende g tidlig innsats skal pririteres. Tjenesten til den enkelte skal gis ut fra et helhetlig perspektiv. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

16 6.1.2 Helse g msrgstjenestene Vi må frvente stre mstillinger innen helse g msrgstjenestene g det må frventes strammere pririteringer enn det sm følger av den demgrafiske utviklingen i planperiden. Vi må ha et sterkt fkus på å utvikle effektive g kunnskapsbasert helse g msrgstjenester fr å sikre best effekt av innsatsen. Helhetlige g tverrfaglige helse- g msrgstjenester. Strategier fr å nå målet Følge pp tiltak i vedtatt msrgsplan «Plan fr utvikling av helse- g msrgstjenestene i Vennesla kmmune mt 2030». Bruker- g pårørendefkus skal være gjennmgående i alle deler av tjenestene. Samarbeid med frivillig sektr skal vurderes inn i all tjenesteutvikling. Økt bruk av velferdsteknlgi: Ta i bruk teknlgiske hjelpemidler i rdinær drift, sm bidrar til rbuste g fremtidsrettede tjenester. Bidra til videreutvikling innen teknlgiske løsninger. Sikre ppdatert g tverrfaglig kmpetanse hs ansatte. Hjemmetjenesten skal pririteres. Det skal legges til rette slik at den enkelte kan være mest mulig selvhjulpen g skal kunne b lengst mulig i eget hjem. Øke heldøgns msrgstilbud tilpasset den demgrafiske utviklingen i beflkningen. Tverrsektrielt samarbeid bl.a. fr utvikling av livsløpsbliger Hverdagsrehabilitering utvikles til en gjennmgående metdikk i alle deler av helse g msrgstjenestene der det kan gi ønsket effekt Psykisk helse/rus Psykiske helseprblemer g rusmiddelprblemer frekmmer i alle aldersgrupper g i alle deler av beflkningen. Verdens helserganisasjn frventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdmsbelastning i vestlige land i Frebygging, behandling, msrg g rehabilitering er sentrale ppgaver i den kmmunale helse- g msrgstjenesten. Opptrapping av helse- g msrgstjenester fr mennesker med rus- g psykiske lidelser med mål m å redusere frekmsten av angst, depresjn g rusmiddelprblemer. Strategier fr å nå målet Tjenestene rganiseres g utfrmes i et bruker- g mestringsperspektiv. Psykisk helse g rus ses i sammenheng. Tjenestene g tjenestenivåene samarbeider fr å sikre helhetlige g krdinerte tjenester. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

17 6.1.4 Flkehelse Vennesla kmmune har tradisjnelt skåret dårligere enn gjennmsnittet på levekårsundersøkelser g helsestatistikk. Levekår, trivsel g flkehelse henger uløselig sammen. Flkehelselven fra 1. januar 2012 vil være styrende fr flkehelsearbeidet fremver. Dette innebærer blant annet at kmmunestyret skal ta stilling til flkehelseutfrdringer g iverksette tiltak fr disse. Dette vil kreve samarbeid mellm mange fagmråder i kmmunen g mellm flere frvaltningsnivåer. Tidlig innsats g stadig fkus på flkehelse i alle enheter g seksjner. Strategier fr å nå målet Følge pp vedtatte strategier under hvert tjenestemråde med fkus på frebygging/flkehelse/tidlig innsats. Det skal tilrettelegges fr aktivitet g «grønne lunger» i alle nyetablerte bmråder. Det tilrettelegges fr bruk av sykkel sm transprtmiddel til jbb, blig, skle g fritid. Tilbud m hverdagsrehabilitering med fkus på egenmestring g fysisk aktivitet. Samarbeide med Frivilligsentralen g andre frivillige rganisasjner, slik at persner sm står i fare fr å bli islert får tilbud m deltagelse. Være tidlig ute med å implementere nasjnalt anbefalte tiltak/prgrammer på mråder der Vennesla har utfrdringer. Spesielt skal tiltak sm er dkumentert virksmme g kstnadseffektive pririteres. Ha løpende versikt ver flkehelseutfrdringer g flkehelseprfilen. Evaluere tiltak g utfrdringsbildet jevnlig. 6.2 Oppsummering mål helse g msrg Gd tverrfaglig samhandling internt, interkmmunalt g på tvers av tjenestenivå Helhetlige g tverrfaglige helse- g msrgstjenester. Opptrapping av helse- g msrgstjenester fr mennesker med rus- g psykiske lidelser med mål m å redusere frekmsten av angst, depresjn g rusmiddelprblemer. Tidlig innsats g stadig fkus på flkehelse i alle enheter g seksjner. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

18 7 Arbeidsgiver 7.1 Arbeidsgiverrllen Det er kmmunestyret sm har det verrdnede arbeidsgiveransvaret. Den daglige frvaltningen av dette ansvaret er delegert til rådmannen Arbeidskraft Vennesla kmmune har ca ansatte. De ansatte er kmmunens viktigste ressurs i frhld til å levere gde tjenester til kmmunens innbyggere. En av de viktigste arbeidsgiverutfrdringene vil være å kunne rekruttere g behlde dyktige g mtiverte ansatte. De demgrafiske endringene tilsier at vi vil ha et betydelig større behv fr arbeidskraft i fremtiden. Økt fkus på digitalisering g det å tenke nye løsninger vil kunne hjelpe ss å møte dette behvet på en gd måte. Være en attraktiv arbeidsgiver sm klarer å rekruttere g behlde dyktige g mtiverte ansatte. Det nrmale skal være fulle stillinger g ingen skal jbbe ufrivillig deltid. Vi ønsker en gjennmsnittlig stillingsstørrelse på minst 80 % fr kmmunen samlet. Ha et sykefravær på max. 6%. Strategier fr å nå målet Hele stillinger skal være det nrmale. Tydelig ledelse g gd rganisasjnskultur. Fkus på digital kmpetanse g ta i bruk nye teknlgiske løsninger. Knkurransedyktig lønn. Fkus på mdømmebygging. Fleksible arbeidstidsrdninger. Gdt arbeidsmiljø. Mulighet fr videreutdanning g kmpetansebygging. Gde rutiner g hldninger fr å redusere sykefravær. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

19 7.1.2 Likestilling g mangfld Det er ønskelig at Vennesla kmmune sm kmmunens største arbeidsgiver gjenspeiler beflkningens sammensetning. Det er en utfrdring er at det arbeider fr få menn i de kvinnedminerte yrkene. Vi ønsker gså flere ansatte med ikke-vestlig bakgrunn. Vennesla kmmune ønsker at kmmunens ansatte skal gjenspeile beflkningens sammensetning. Strategier fr å nå målet Dersm det til en ledig stilling er søkere med ikke-vestlig bakgrunn sm fyller de frmelle kvalifikasjnskrav, skal minst en av disse innkalles til intervju. Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn blant de ansatte, ttalt g frdelt på yrkesgrupper. 7.2 Oppsummering mål - arbeidsgiver Være en attraktiv arbeidsgiver sm klarer å rekruttere nk arbeidskraft. Ha kvalifiserte g mtiverte ansatte. Det nrmale skal være fulle stillinger g ingen skal jbbe ufrivillig deltid. Ha en gjennmsnittlig stillingsprsent på minst 80 % fr kmmunen samlet. Ha et sykefravær på max. 6 %. Vennesla kmmune ønsker at kmmunens ansatte skal gjenspeile beflkningens sammensetning. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

20 8 Kmmunen - eier g frvalter av fellesskapets verdier 8.1 Eier- g frvalterrllen Kmmunen har et etisk g mralsk ansvar fr å drive en virksmhet sm sikrer bærekraftig utvikling av fellesskapets verdier g en gd øknmistyring Øknmistyring Øknmisk handlefrihet er en frutsetning fr å være en kmmune i utvikling. Fr å måle kmmunens øknmiske handlefrihet brukes en del nøkkeltall. Nett driftsresultat er et begrep i regnskapet sm sier hvr str del av årets verskudd kmmunen kan investere fr eller spare til senere bruk. Det er viktig at kmmunen har nen ppsparte midler fr å ta høyde fr svingninger i øknmien, g fr å møte tider med stramme øknmiske rammer. Kmmunens gjeldsbelastning påvirker den øknmiske handlefriheten, g det er derfr hensiktsmessig å ha sm mål å redusere kmmunens lånegjeld. Dette gjøres ved å ha et mål fr hvr str andel av kmmunens investeringer sm skal finansieres ved egenkapital eller tilskudd. Fr at kmmunen skal kunne betale de løpende frpliktelsene er det viktig å ha en gd likviditet. Et vanlig mål på likviditeten er at kmmunens mest likvide midler (mløpsmidler, dvs. kasse, bankinnskudd, krtsiktige frdringer) er dbbelt så stre sm kmmunens krtsiktige gjeld. Vennesla kmmune skal preges av gd øknmistyring g ha øknmisk handlefrihet. Strategier fr å nå målet Tilstrebe et psitivt nett driftsresultat. Gd egenfinansiering på investeringer. Ha en lånegjeld sm kmmunen kan håndtere. Tilfredsstillende nivå på dispsisjnsfnd fr å sikre investeringer g drift. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

21 8.1.2 Kmmunen sm eier Kmmunen har eiendmmer, eiendeler, eierandeler mv. sm skal frvaltes til beste fr fellesskapet g hldes i hevd til senere generasjner. Kmmunen har en vedtatt eiendmsstrategi sm bygger på målet m å ivareta verdiene (bærekraftig frvaltning). Vennesla kmmune skal sikre en bærekraftig frvaltning av fellesskapets verdier. Strategier fr å nå målet Ivareta bygg, anlegg g eiendeler på en gd måte, i tråd med vedtatt eiendmsstrategi. Frvalte finanskapitalen slik at kmmunen ppnår en knkurransedyktig avkastning innenfr definerte krav til likviditet g risik. Ha en klar eierstrategi fr hver eierpsisjn kmmunen har. 8.2 Oppsummering mål - ressursfrvalter Vennesla kmmune skal preges av gd øknmistyring g øknmisk handlefrihet. Vennesla kmmune skal sikre en bærekraftig frvaltning av fellesskapets verdier. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel

22 9 Kmmunen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati 9.1 Rllen sm frvaltningsrgan g lkaldemkrati Kmmunen er ansvarlig fr frvaltning av en rekke lver g frskrifter. Disse frvaltes i samspill mellm plitikk g administrasjn Saksbehandling Riktig saksbehandling er en frutsetning fr at innbyggerne skal ha tillit til kmmunen sm frvaltningsrgan. Det er derfr viktig at man har et bevisst frhld til dette. Krrekt g effektiv saksbehandling i henhld til frvaltningslvens bestemmelser g øvrig lvverk. Strategier fr å nå målet Gjennm gde rutiner sikre rettssikkerhet g likebehandling. Sørge fr at man har ppdatert g gd kmpetanse innen saksbehandling. Opptre med respekt g imøtekmmenhet Lkaldemkrati Et aktivt lkaldemkrati er viktig fr utviklingen av kmmunen. Invlvering av innbyggerne er nødvendig fr å sikre trverdighet g tillit til den kmmunale frvaltningen. Det er gså viktig at innbyggerne er med på å stake ut kursen fr kmmunens utvikling. Det er derfr ønskelig med bred deltakelse i de lkaldemkratiske prsessene. Vennesla kmmune skal ha et aktivt lkaldemkrati. Strategier fr å nå målet Øke interessen fr g deltakelsen i kmmuneplitikk. Legge til rette fr lkalt engasjement g invlvering. Legge til rette fr barn g unges deltakelse. 9.2 Oppsummering mål frvaltningsrgan g lkaldemkrati Krrekt g effektiv saksbehandling i henhld til frvaltningslvens bestemmelser g øvrig lvverk. Vennesla kmmune skal ha et aktivt lkaldemkrati. Hefte 1 Kmmuneplanens samfunnsdel