Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden. Skovskolen i Hillerød 17. april 2013 Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark, Norge
1. Dilemmaer i en skolepolitisk brytningstid
Testing av elevene Testing av elevene på smale kunnskaps- og ferdighetsområder tillegges stor vekt i dagens skole i Norge og internasjonalt. Bedre resultater på internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSS, PIRLS) de siste årene. Er Læreplanens helhetlige dannelsestenkning i ferd med å bli erstattet av et smalere kunnskapsregime? Ser vi en bevegelse mot en mer teoretisk opplæring teaching to the test? Vegrer rektorer og lærere seg for å bruke «et utvidet læringsrom» som følge av dette? Jfr. Bedre Skole nr. 1/2013.
Utsagn fra to rektorer i Oslo Rektor på skole A (intervju 26.02.13): «Uterommet er det mest fantastiske klasserommet vi har. Men det er ikke plass for det nå. Er absolutt for det, men nå må vi prioritere og legge vekt på grunnleggende ferdigheter. Da kan vi ikke bruke tid på uteskole.»
Utsagn fra to rektorer i Oslo Rektor på skole B kommenterte utsagnet fra A slik (01.03.13): «Da glemmer de jo helheten! Vår skole ligger på gjennomsnitt eller over på nasjonale prøver på barnetrinnet, mens vi ligger høyt over og til dels på topp på ungdomstrinnet, på tross av vår høye andel tospråklige elever. Vi legger vekt på læring utenfor klasserommet for vi mener dette stimulerer elevenes lærelyst. Det må bety at vi gjør noe riktig. Dette viser at fokus på grunnleggende ferdigheter og helhetlig dannelse av elevene kan kombineres.»
2. Udeskole en del av skolens utvidede læringsrom
Udeskole en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet. regelmessig og målrettet aktivitet utenfor klasserommet. gir elevene anledning til å knytte kunnskap til handling. åpner flere dører til kunnskap. Gir flere elever muligheter for å oppleve mestring. Fremmer elevenes faglige og sosiale læring.
Mange uteklasserom i skolens omgivelser i naturen
i kulturlandskapet
og i byen
Kunnskaps- og læringsteoretisk grunnlag: KUNNSKAP er noe mer enn bare ord i bøker. kunnskap finnes også i en ytre virkelighet. LÆRING krever noe mer enn bare å lese, skrive og snakke ut fra tekst. læring krever også praktisk handling i en ytre virkelighet. Den didaktiske utfordring: Å kombinere begge kunnskaps- og læringsformer i alle skolens fag. Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE Kunst & håndverk Musikk Kroppsøving Mat & helse Engelsk Klasserommet Teoretisk kunnskap og teoretisk læring Et utvidet læringsrom Ute Konkret kunnskap og praktisk læring Dette vil gagne alle elever.
Et pedagogisk helhetsperspektiv Læring og dannelse må i langt større grad basere seg på et pedagogisk helhetsperspektiv hvor sanselighet, kroppslighet, kreativitet og følelser får sin naturlige plass i samspill med de kognitive funksjoner. (Jordet 2010:22)
Hvilke didaktiske muligheter åpner bruk av et utvidet læringsrom i skolen? Relasjonsbygging Faglig læring Et utvidet læringsrom Sosial læring Opplevelser Språklig aktivitet Teoretisk og empirisk grunnlag Praktiske tilnærminger Kreativ utfoldelse Fysisk og motorisk aktivitet
2. Skolepolitiske føringer for uteskole i Norge a) Skolens læreplan: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) b) Den Naturlige Skolesekken (www.natursekken.no) c) Stortingsmelding nr. 22 (2010-2011) om ungdomstrinnet
a) Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Prinsipp 1: Den aktive elev Opplæringen må derfor knyttes til egne iakttakelser og opplevelser. Prinsipp 2: Samspill skole - nærmiljø Lokalsamfunnet [ ] er selv en vital del av skolens læringsmiljø [ ] undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.
a) Læreplanens begrunnelser for å bruke et utvidet læringsrom Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. LK06 Prinsipper for opplæringen, 2011:6 (www.udir.no)
a) Kompetansemål i Læreplanen som forutsetter bruk av et utvidet læringsrom NATURFAG Målet for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. (etter 7. trinn) KUNST OG HÅNDVERK Målet. er at eleven skal kunne tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden. (etter 2. trinn) SAMFUNNSFAG Målet. er at eleven skal kunne beskrive landskapsformer og geografiske uttrykk ved å utforske landskapet nær skolen og hjemmet. (etter 4. årstrinn) MATEMATIKK Målet. er at eleven skal kunne velge aktuelle måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. (etter 7. årstrinn)
Mao.: Skolen må ta i bruk ET UTVIDET LÆRINGSROM Lærere og elever trenger flere læringsarenaer enn klasserom og flere kunnskapskilder enn tekst.
b) «Den Naturlige Skolesekken» Et skolepolitisk tiltak i regi av Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. www.natursekken.no 14 mill kr pr. år 250-300 skoler søker hvert år 150 skoler tildeles midler årlig
Undervisningsoppleggene i DNS skal være forankret i Kunnskapsløftets (LK06) tre deler: 1) Generell del 2) Prinsipper for opplæringen 3) Fagenes kompetansemål. Følgende mål og innholdselementer skal ivaretas: UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Stimulere elevenes grunnleggende ferdigheter Styrke elevers og læreres miljøengasjement Den Naturlige Skolesekken Stimulere til bruk av et utvidet læringsrom Fremme faglighet og tverrfaglighet Stimulere samarbeid skole - lokalsamfunn Vurdering av elevene: Stimulere til bruk av utforskende arbeidsmåter Underveisvurdering Sluttvurdering
c) St.meld. nr. 22 (2010-2011): Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Følger opp intensjonene i læreplanen (LK06). Skolepolitisk ønske om å gjøre opplæringen mer praktisk. Hva betyr det?
Hva er praktisk rettet undervisning? Kan defineres ved å ta utgangspunkt i hva eleven gjør: «Gjør eleven tradisjonelt skolearbeid med penn, papir og kalkulator, eller foregår arbeidet som undervisningsformer der eleven får anledning til å knytte kunnskap til handling på andre måter enn vi forbinder med tradisjonell skoleundervisning?» (Caspersen m.fl. (2011:23): Praksisutbytte. NIFU-rapport 6/2011)
Stortingsmeldingens hovedbudskap: Å fornye ungdomstrinnet: gjennom en bred tilnærming til kunnskap og til læring. en mer praktisk, variert og relevant undervisning. alle elever skal kunne oppleve mestring. Dette vil styrke elevenes motivasjon og læringsresultater. Læring foregår på ulike arenaer.
Egen forskning 1. En mer praktisk og variert opplæring. Om forsøket på å fornye norsk ungdomsskole. Intensjoner og praksis i en skolepolitisk brytningstid. Et FoU-prosjekt relatert til St. meld. nr. 22 (2010-2011) om ungdomstrinnet. En strukturell analyse av fasene i et nasjonalt utviklingsarbeid, fra intensjoner til praksis. - Hvilke aktører har vært involvert i utviklingsarbeidet på ulike nivåer, fra det nasjonale nivå (politikere, KD, Udir) til det lokale nivå (skoleeiere, rektorer, lærere og elever)? - Hvilken rolle og funksjon har ulike aktører hatt? - Hvordan har dette påvirket utviklingsarbeidets innhold og retning? - Hvilke erfaringer er høstet i praksisfeltet (rektorer, lærere, elever).
Egen forskning 2. Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Kartlegging av læreres erfaringer med klasseledelse i et utvidet læringsrom. Hvordan kommer prinsippene for god klasseledelse til uttrykk i et utvidet læringsrom? Hva kjennetegner god klasseledelse i et utvidet læringsrom? 3. Utdanning for Bærekraftig utvikling (UBU) som intensjon og praksis i norsk skole. Kartlegging av erfaringer fra skoler som profilerer seg på UBU En casestudie ved 3 skoler. Et dannelsesperspektiv