Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en privatskole Utvelgelse Grunnskole og videregående Spesialiseringsområder: Realfag Norsk, med særlig vekt på lese- og skriveopplæring
Modellene Modell 1: Lønnstillegg på 48 000 kr årlig. Lærerne bruker den tiden de allerede har til disposisjon til å utføre oppgavene i funksjonen. Modell 2: Kombinerer lønn og redusert undervisningstid. Inntil halvparten av lønnstillegget brukes til reduksjon av undervisningstid.
Intensjon med satsingen Alternativ karrierevei for dyktige lærere Lærerspesialisten skal bidra til å utvikle skolen som en kollektiv lærende organisasjon, knyttet til elevenes læring og til hva lærerne bidrar med i klasserommet Solig fagkunnskap Bred pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse(inkludert digital kompetanse) Tydelig klasseleder, en god veileder og tilrettelegger Vurdering og tilbakemeldinger Lærerløftet På lag for kunnskapsskolen Hva fremmer læring? Aktive læringsformer Kommunikasjon og samarbeid Dybdelæring Elevene får utfordringer Elevenes forkunnskaper og erfaringer Mål og progresjon i læringen Læringsmiljøet: relasjoner, mot motivasjon og følelser (Ludvigsenutvalget, OECD 2013)
Gode enkeltlærere er en nødvendig, men ikkje tilstrekkelig forutsetning for å skape god skole. Høyt presterende skoler og skolesystem er kjennetegnet av at profesjonsgruppa som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Å skape en enda bedre skole er et spørsmål om å utvikle lærerne sin profesjonelle kapital med utgangspunkt i skolen som organisasjon. (Hargreaves og Fullan, Professional Capital 2012).
Konklusjoner fra kartlegging av prosjektet «Bedre læringsmiljø» Skolene som har arbeidet mest systematisk med utviklingsarbeidet skårer best på både læringsmiljø og elevenes læringsutbytte. Resultatene tyder på at disse skolene har utviklet et profesjonelt læringsfellesskap gjennom kollektiv kompetanseutvikling. Systematisk arbeid over tid der alle lærerne handler og arbeider ut fra de samme målene gir resultater både for elever og lærere.
«Det er mulig å utvikle profesjonelle læringsfelleskap mellom lærere i skolen [] Det er imidlertid helt avgjørende å anvende de rette tilnærmingsmåtene fra både skoleeier og skoleledere. Det som har vært avgjørende ut fra dataene er at alle lærere involveres aktivt, at lærerne samarbeider om egen praksis, at de setter seg inn i fagkunnskap, har tilgang til eksternt miljø og prøver ut nye strategier og tilnærminger i egen undervisning» Fra kartlegging av Bedre læringsmiljø, 2015
Seks faktorer med positiv innvirkning på læreres profesjonelle utvikling : Utvikling over en lengre tidsperiode Støtte av eksterne eksperter Sterkt involverte/engasjerte lærere Utfordre læreres forestilling om læring Deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk Støtte fra skoleledelsen (Timperley, H. mfl, 2007, Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet)
Viktige spørsmål å stille seg som skoleeier og skoleleder Hvordan kan skoleleder legge til rette for læring i kollegiet, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen? Hvordan kan skoleeier gi retning til utviklingsarbeidet og bidra til godt samarbeid mellom skoleledere og lærere? Hvordan kan skoleeier støtte, veilede og legge til rette for gode arbeidsbetingelser for sine ansatte?
Pilot for å høste erfaringer Lokale variasjoner Ekstern evaluering som grunnlag for videreføring Ta med innspill dere får i dag
Prosess Skoleeier drøfter problemstillingene og velger ut en konkret utfordring dere vil ha innspill på fra andre bord (30 min) Alle skoleeierne/gruppene velger ut to personer som skal på idéjakt (en som snakker og en som skriver) Idéjegerne går forflytter seg to bord til venstre og får innspill fra bordet på sin utfordring (10 minutt) Idéjegerne forflytter seg to bord til venstre og får nye innspill (10 min) Idéjegerne går tilbake til eget bord og planlegger sammen med gruppen, med utgangspunkt i innspillene hvordan løse utfordringen (20 min)
Problemstillinger Hva vil skoleeier og skoleleder oppnå med lærerspesialistfunksjonen? Hvordan kan skoleeier og skoleleder legge til rette for god bruk av lærerspesialistfunksjonen? Hvilke oppgaver tilfaller lærerspesialisten og hva må være skoleleders rolle? Hvordan kan skoleleder bidra til gi lærerspesialisten legitimitet? Hvilke organisatoriske grep kan gjøres for at lærerspesialisten skal kunne fylle rollen? Gi konkrete eksempler på hvordan lærerspesialisten kan bidra til å utvikle skolen som kollektivt lærende organisasjon innenfor spesialiseringsområdet
Nyttige ressurser Praksisfortelling god bruk av ressurslærer: http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/erfaringsutveksling /Praksiseksempel---god-bruk-av-ressurslarer/ Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med organisasjonslæring: Tina Svendsen http://www.udir.no/upload/ungdomstrinnet/rammeverk/ungdo mstrinnet_bakgrunnsdokument_organisasjonslaring_vedlegg_6.p df Ny modul om realfag i Ståstedsanalysen
Evaluering pilotering av funksjon som lærerspesialist Hvorfor skal piloteringen evalueres? Bidra til et kunnskapsgrunnlag for å vurdere videreføring Når skal evalueringen gjennomføres? august 2015 desember 2017 Hva betyr dette for deltakerne i pilotene? Kan forvente å bli involvert på ulike måter Bidra med nødvendig dokumentasjon og informasjon
Praktiske opplysninger Reiseutgifter: Skoleeierne sender samlet krav om refusjon av reiseutgifter som elektronisk faktura i etterkant av samlingen. Alle kvitteringer for utlegg må skannes og følge som vedlegg for at de skal refunderes. Utbetaling av midler til skoleeierne tilsagnsbrev kommer