OB/20.12. Notater fra VGS planleggings arena, Skien 15.12.2011 Momenter fra Hallvards innledning Vi trenger å bli mer presise i hvordan vi tilrettelegger (strategi) for framtida. Det kommer en nedgang i antall elever; utfordringen dette innebærer vil lære oss å finne løsninger. Barna er diamanten som vi skal foredle. Mange parter/aktører har et medansvar i dette. Vi har hatt en prosjektgruppe i gang. Vi har mye bakgrunnsstoff å bygge på. Pluss at vi skal hente inn signaler og synspunkter fra dagens arena. Trenger synspunkter på samfunnsbehov, strukturen i tilbudet,. En viktig premiss i dette: Eleven har rett på å komme inn på ett av sine 3 valg. Vi har 13 videregående skoler i Telemark; 60 prosent av elvene velger yrkesfag; innenfor denne store faggruppen har vi 9 programmer; innen studiespesialisering har vi 3. Innen helse og sosial er det ofte vanlig at elever velger påbygging. Mange klasser med påbygging. Det betyr at det er forskjell på hvor i programstrukturen elevene går inn og hvor de kommer ut. 40 % går inn i studiespesialisering, ca. 60 % kommer ut. Her er en viktig utfordring. Demografi er kjerneproblemet i Telemark; vi må være nøkterne i planleggingen når oppgaven er å mestre nedgang i antall elever. Det finnes mange prosjekter og tiltak for å styrke gjennomføringen. Det må satses videre på disse. gaven i dag: Få tilbakemeldinger om hvordan samfunnsbehovet vil kunne utvikle seg. 1
Ole B- innlegg ref. power point pakke Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Momenter fra Tønnesens innlegg De som ikke fullfører videregående får store problemer i arbeidsmarkedet. Kravene skjerpes til den enkelte. Faglærte konkurrerer også på jobber der det ikke trengs fagutdanning av noe slag. Vi må forberede oss på at kunnskapsterskelen inn i arbeidslivet heves i årene framover. Der det i dag er fullført grunnskole som er et must, er vi på vei mot at fullført VGS er et must; for en gang om noen tiår å oppleve at det er utdanning ut over VGS som er et must; ungdommene må komme ut stadig høyere opp i utdanningstrappen. Det er korrelasjoner til å bli skremt av; ungdom som dropper ut av skoleverket finner vi igjen på ledighetsstatistikken, på uførestatistikken, på statistikken over sosial klienter mv. Telemark ligger dårlig an; fylket er utfordret, og det vil ta lang tid å arbeide seg ut av situasjonen; det må vi bare innse. Det framtidige kompetansebehovet vil dreie seg om de samme samfunnsbehovene, men det er kravet til kompetanse innen yrkene og i arbeidsmarkedet som endres og blir mer krevende for den enkelte. 2
Skal norsk ungdom konkurrere med utlendinger i det norske arbeidsmarkedet må de være gode. Momenter fra Bolstads innlegg Bildene til Ole og Tønnesen stemmer; men vi har også positive trekk i totalbildet. Vi har et kjempeproblem, og det er å skaffe nok folk til jobber som har framtida foran seg, og som er i en positiv utvikling. Det er den andre siden av Telemark. Skole og skolestruktur er viktig, og det er kvalitet som er viktigst. Hva signaliserer vi som arbeidsliv? Når vi informerer om mulighetene må vi også ha i betraktning Norge og det internasjonale arbeidsmarkedet. Vi har arbeidsinnvandring til Telemark, men det er også telemarkinger som kan utdanne seg for interessant arbeid utenfor Telemark. Utfordringen/oppgaven er å få ned søylene i søylediagrammet til Tønnesen. Situasjonen nå: Industrien sliter med sine konjunkturproblemer, eksempel Yara og Eramet. Lønnsutviklingen er en kostnadsutfordring for oss. Hva gjør pengeflommen med oss; jfr. at en arbeider i England har 40-50% lavere lønn enn en norsk industriarbeider. Viktige faktorer har kommet på plass; o industrien har nå gode kraftkontrakter med Statkraft. o Infrastrukturen forbedres; Grenland få bedre er til omverdenen Men vi har utfordringer når det gjelder tilgang på kompetanse, og hva vil kunne skje med prosessindustrien når det gjelder rammebetingelsene mht CO2. Det skjer også ting internasjonalt av betydning for vår industri. Kina jobber for å bli dominant når det gjelder sjeldne jordlagsmetaller; de leverer på visse slike opp mot 90 %. Her vil det måtte komme en motkraft fra USA/Europa og der bør vi kunne delta. Det er ikke riktig å kalle oss en industriregion; poenget er at vi har en industriarena, og at vi opererer på en internasjonal konkurransearena. Enig med Ole; vi sov i timen da den store offshoremuligheten kom til Norge. Telemark har en omsetning på 4 mrd til offshoresektoren, og da er pendlingen til Nordsjøen med i tallet. De to agderfylkene har 40 mrd.. Til sammenlikning har 3
prosessindustrien i Telemark 20 mrd.; så her har det skjedd noe som Telemark ikke hang med på. Det må vi gjøre noe med. CO2 håndtering blir viktig. Serverparker er en annen måte å tenke energi på; der vil det også kunne komme noe for Telemark. Industri vil fortsette å være viktig, men det er og blir en annen type virksomhet. Hver arbeidsplass i industrien lokalt gir ringvirkning i form av tre arbeidsplasser (sjekk dette tallet). Jokersporet til Ole er kjempeviktig. Det vil fortsatt være behov for dyktige medarbeidere som ikke nødvendigvis bør ha så mye faglig utdanning; eksempelvis innen logistikk, forsyning, service; anslagsvis kan det dreie seg om 20 % av de ca. 15 000 arbeidsplassene vi har innenfor industrien. Så har vi oppgaven å kunne tilby jobb til to når vi trenger å tiltrekke oss akademisk arbeidskraft. Denne arbeidskraften flytter på seg i et nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked; den yrkesrettede er mer regionalt orientert. Det betyr at vi kan trekke veksler på utdanningsinstitusjoner nasjonalt og utenlands når det gjelder behovet for akademisk arbeidskraft, mens vi i langt større grad må ta ansvaret for yrkesutdanningen selv. (OB i margen her: NB, NB!) Det har vært en del surr når det gjelder hvordan Høgskolen i Telemark skal posisjonere seg. Nå ser det heldigvis ut til å komme på et riktig spor; samarbeidet med Agder er kjempebra. Vi trenger den koplingen når det gjelder den videre teknologiske utviklingen for den type konkurransenæringsliv vi har vi vårt fylke. Konklusjon: Vi må snakke mer sammen; bli flinkere til å lytte til hverandre; skape arenaer for strategiutvikling og samhandling. Momenter fra Midttun Lie I Vest Telemark er hovedstrategien å vokse med basis i eksisterende bransjer. Vi mangler kompetanse, og ønsker å rekruttere fra regionen. Vi er avhengig av gode lærlingplass ordninger. 4
VGS på Dalen er viktig; satsingen på elektorlinja er del av en regional strategi. Gjennomgikk situasjon og muligheter i: Nissedal, Kviteseid, Vinje, Seljord, Fyresdal, Tokke. I sum: Det er mangel på unge, men overskudd på arbeidsmuligheter. Momenter fra Eirik Johannes Larsen Det bør gis mer rådgivning til elevene om muligheter i og utenfor fylket. Ungdomsskolen har en viktig rolle for hva som videre skjer for elevene i VGS. Vi bør legge inn yrkesfagretta kunnskap tidligere. Helt avgjørende å komme godt ut av jokersporet. Kollektivtransportilbudet er viktig; ikke bare for å få transport til og fra skolen, men også til og fra ungdommens møteplasser i fritiden. Rådgivningen er for dårlig; den når ikke helt fram; her trengs rådgivere fra næringslivet/arbeidslivet. 13 videregående skoler i Telemark kan være i overkant mye; vi trenger noen periferiskoler, men det er også viktig å samle og skape bedre kompetanse på ett sted. Lærerutdanningen må styrkes når det gjelder realfag. Det bør kunne gis mulighet for å ta høyskolefag på VGS. Det bør sees nærmere på undervisningsoppleggene. Legge opp til blokkdager som gir bedre mulighet for å komme i dybden om hva elevene er opptatt av. Norskopplæringen. Slik den nå er, er 6 timer i uka på programmet jeg følger, for mye. 5
VGS PROGRAMSTRUKTUR FRAM MOT 2020 SYNSPUNKTER MOMENTER FRA GRUPPENE SKIEN 15.12.2011 Gruppe nr. 1 porteføljen Utvikle innholdet i samsvar med den teknologiske utviklingen. Nå: 8 % Utvikle innholdet i samsvar med den teknologiske utviklingen. Har karakter av å være en ymse post; skille mellom de som har det kreative elementet og det mer rene smessige. Viktig programområde Gruppen snakket mest om hva Telemark trenger i 2020. Fokus på kunnskap som dannelsesbegrep og om næringsutvikling. Mestringsevne + entreprenørskap blir viktig Mestersporet, behov for dyktige ere blir viktig. Se denne i sammenheng med vekst i små og mellomstore bedrifter Utfordring her: Å få lærlingplasser i denne gruppen bedrifter. Rogalandsmodellen er interessant. Få flere til å fullføre yrkesfag. TAF er bra Trenger mer fleksibilitet for de fra 20 til 24 år. Få mer teknologi inn her. Viktig for å få fram talenter. Hovedinntrykk: Hold på eksisterende fordeling; bruke den som mal for en framover. 6
Gruppe nr. 2 Nå: 8 % porteføljen Hovedinntrykk: Styrke yrkesutdanningen. Flere med fagbrev er bra for samfunnet. Vekte opp yrkesfag, relativt færre til studiespesialisering: Kritisk spørsmål: Hvordan gjøre det? I 2020 vil programutvalget være et annen enn i dag; speile samfunnsutviklingen. Det er politikernes bord å gjøre strukturelle endringer. Styrke entreprenørskapsopplæringen. Rådgivning og karriereveiledning er kritisk faktor. Y-veien er en god løsning. Legge mer vekt på 1.valget; vil gi større sannsynlighet for å få ch med hva eleven har grunnleggende interesse for. Styrke dialogen mellom grunnskolen og VGS. Dialogen med næringsliv, arbeidsliv bør styrkes. Tfk bør inngå i partnerskap med NHO om rådgivning! Skape en arena; samhandling satt i system, en ordning for dette. NHO konferanse 13.1. om flere læreplasser. 7
Gruppe nr. 3 Nå: 8 % porteføljen Kan være behov for nye betegnelser. Fagretningene glir i hverandre. Se dette i sammenheng med utvikling av opplevelsesprodukter; stedsbundne ressurser etc. Svakt opp Styrke forbindelsen til Høgskolen i Telemark Det vil komme nye forretningsområder her, ikke minst innenfor markedet for service til private. Se dette i sammenheng med utvikling av opplevelsesprodukter; stedsbundne ressurser etc. Sy disse mer inn i studiespesialisering Sy disse mer inn i studiespesialisering Hovedinntrykk: Styrke yrkesutdanningen. 8
Gruppe nr. 4 porteføljen Økt behov i samfunnet 2 + 2 modellen Påbygg over på lære. Nå: 8 % Økt behov i samfunnet Elevens 1. valg er viktig for gjennomføring. Svakt opp Vekst her har dels sammenheng med at frisøryrket ligger under dette programmet. Handel opp Ned Ned Kan komme et større behov i samband med økt satsing på folkehelse. Ned Hovedinntrykk: Styrke yrkesutdanningen. 9
Gruppe nr. 5 Nå: 8 %?? porteføljen Se BA og EL i sammenheng; her er ny teknologi viktig; vi vil også få mer spesialisering. Hovedinntrykk: Tendens retning yrkesopplæringen. Elevene bør få tidligere kontakt med arbeidslivet. Trivsel + motivasjon + holdninger = Dannelse Det er umulig nå å si hvordan strukturen vil være i 2020. Få på agendaen hva en gjør med det forhold at samfunnets behov er forskjellig fra de kule yrkene. Styrke rådgivningen Styrke motivasjonen til å velge yrkesfag Skoleeier: Innstille seg på omstilling/fleksibilitet. Styrke VGS fagmiljøene. Sentrere VGS fagmiljøene på noen områder. 10
Gruppe nr. 6 Nå: 8 % porteføljen Guttene tar BA; får jobb lokalt, jentene drar!? Behov for frisører. Svak reduksjon Har for mange som dropper ut av dette fagsporet. Hvordan stiller bransjene seg, for eksempel varehandelen? Tema her: Gjennomføring Hovedinntrykk: Vanskelig å få et inntrykk av hva gruppen mente om vektingen. Det er ikke lett å være søker til VGS; det er fort gjort å bli forvirret. Bør ikke redusere studiespesialisering. NA, MDD, Idrett er kostbare pr. elev; hvor mye som skal dekkes av kule yrker bør settes på agendaen. Kommunene må tenke over hvordan arbeidsgiverpraksisen deres (deltidsjobber etc.) påvirker ungdommens syn på yrker innenfor pleie og omsorg. 11
Gruppe nr. 7 Nå: 8 % porteføljen Behov for å øke yrkesfag. Y-veien er en suksess. Se RM i sammenheng med satsingen på reiseliv Det kan virke som noen velger dette fordi de ikke har noe tydelig alternativ. Kan minne litt om jokersporet. Det kan virke som noen velger dette fordi de ikke har noe tydelig alternativ. Kan minne litt om jokersporet. Hovedinntrykk: Hold på hovedmønsteret; 40 % Studiespesialisering, 60 % yrkesfag. Gruppen mente det burde legges opp en strategi for å øke antallet som søkte til VGS i årene framover. Ikke bare orientere seg mot ungdom fram mot 20; også rette oppmerksomheten mot 20-24-29 år. Det bør også være mulig å mobilisere flere innvandrere. NAV bør samarbeide tettere med VGS. Vi kan trenge flere voksne inn i klasserommene. Det er behov for en fornyelse og økt oppmerksomhet om VGS. VGS er viktig faktor i lokalmiljøet. Benytte opplæringsloven mer offensivt. Mange som burde ha valgt yrkesfag blir påvirket til å velge studiespesialisering. For noen foreldre er det ikke fint nok å ta yrkesvalg. Rådgiverne har ofte en vanskelig jobb. 12