Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Like dokumenter
Samskapt Læring: Hvordan lede utviklingsprosesser gjennom medvirkning. Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Samskapt Læring: Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen? Erlend Dehlin

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede kunnskapsarbeidere i utvikling? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hva betyr medvirkning for ledelse av kunnskapsarbeidere? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Samskapt læring. - et verktøy for å lede utvikling. Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede kunnskapsarbeidere i endringsarbeid: Et forskerblikk.

«Å stå i det» Om improvisasjon i spennet mellom styring og ledelse. Erlend Dehlin Professor

Erfaringsbasert ledelse. Olav Johansen

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Mer mening i jobblivet? Mer mening i livet? Oppsøk SMIA!

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

TTT Tålmodig Trykk over Tid. -erfaringer og noen råd fra utviklingsarbeidet i Bodø

På tvers av det meste sammen med de fleste

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Fladbyseter barnehage 2015

De yngste barna i barnehagen

Innhold. Oppsummering... 43

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Mulighetsskapernes. ledetråd. Kulturetaten i Porsgrunn

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal onsdag 11. september 13

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Ledelse forankret i verdier

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Studieplan 2004/2005

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

Sortland ungdomsskole

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Plan for arbeid med førskolegruppa 2018 og 2019

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Lederskap eller tjenerskap? Endringsledelse i motvind

Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU

Verdier og organisasjonskultur - kan det måles?

HJELP ENDA FLERE PROSJEKTER

FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen


FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Sammenligningsrapport

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015

Handlingsplan for grunnskolen

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Plan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Vurdering for læring i organisasjonen

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Transkript:

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Agendarium Sentrale spørsmål Hvordan lede utviklingsarbeid når de ansatte er kunnskapsarbeidere (som vet «mer» enn deg)? sentrale medarbeidere (stadig) byttes ut? nye utfordringer, satsinger, modeller stadig dukker opp? Mulige svar «Samskapt læring» Organisasjonslæring gjennom medvirkning, mening og anerkjennelse Verktøy for kunnskaping En klok og tydelig ledelse

Vet du hvem din leder er?

Regjeringen i Sveits kalles Forbundsrådet, har syv medlemmer, og velges av underhuset for en periode på fire år. Alle større politiske partier deltar i regjeringen. Presidenten og visepresidenten for Forbundsrådet velges hvert år av nasjonalrådet. Fast praksis at dette vervet går på rundgang, slik at alle forbundsrådets medlemmer får ett av vervene i løpet av en periode. Presidenten er landets høyeste embetsperson, men har faktisk ikke status som statsoverhode, da alle medlemmer av Forbundsrådet er likeverdige. Presidenten - en slags primus inter pares, og tar seg av representasjonsoppgaver utenlands.

Er lærere her et sted, sånn circa? ENDRING I ARBEIDSFORMER Hvordan lede eksperter (som vet mer enn deg) i utvikling? De arbeidsformene som stadig vokser: - Komplekse: som krever mønstergjenkjenning i nye situasjoner. - Empatiske: som krever relasjonell kompetanse.

Kunnskapsarbeidere - hvem? Egenrådige genier Tenk: Katt, ikke hund Komplekse oppgaver Kan ikke eies av foretaket Håndverk, men hodet likevel «større» rolle enn hendene Hodeverk?! Skreddersøm, ikke samlebånd Nytenkning og erfaringsdeling

Vi reflekterer Tenk på din Komplekse eller kompliserte oppgaver? organisasjon, hvem har full oversikt & kontroll? Hvem har kontroll i kunnskapsorganisasjoner?

Uten samskaping og erfaringsdeling forsvinner all kunnskap når medarbeideren forsvinner Samskaping er et kollektivt og individuelt gode

Dybdelæring fra samskaping? Lærere er ofte gode på samsnakking og samarbeid, men hvor gode er de på å lage noe sammen? Hjernen aktiveres best i samskaping, den er en aktiv skapende kraft, og på et teoretisk nivå blir læringen overflatisk og feilaktig (skifte av fil med bil). Kanskje er samskaping «mer» dybdelæring enn teoretisk innlæring?

«Gjøre sjøl!», krever kunnskapsmedarbeideren Svar: Ja, men i relasjon til/med andre Utvikle kunnskap kollektivt og systematiskdet gjennom er å lage anerkjennende noe samspill («praksisfellesskap») Rutiner for organisasjonslæring hvor ansatte må «virke med» og «virke sammen» Ikke overdriv rene info-møter, la fellestid bli samvirkearenaer Vi må øve, prøve og feile! Samvirkelag? Samskaping er mer enn «samarbeid»; sammen

Plan Struktur Kollegaveiledning Prosedyre System Målsetning Rutine Kollegaobservasjon SOP Et Regel utvalg Modell verktøy Organisasjonskart Mal Plan IKT Verdi Visjon Regnskap Arkitektur Teori Oppskrift Veiledningsmetode

Verdien til hammeren ligger i hamring Martin Heidegger

Når verktøyet «tar» styring «Frisørmaskin» Verktøyet bli tvangstrøye Husk: Bruk, ikke følg I alle fall ikke følg blindt! Blindhet kommer fra manglende mestring og fremmedgjøring

Litt metafôr «gir du mannen en fisk, så har han mat for dagen. Lærer du ham å fiske, så har han mat for livet» (fra rapporten, kap 4) Verktøy + Læring/mestring Noen konsekvenser: «Mannen» bør være sulten, og det er ikke en ulempe at han liker fisk (hvis ikke bør han introduseres til fisk på en tålmodig, utforskende, prøvende måte) Det bør sjekkes ut om «mannen» allerede holder på med noe, har ferdigheter innen noe, som er direkte relevant for fiske Opplæringen må foregå systematisk og dialogisk

På vei mot kunnskapsledelse? Hvis ansatte ikke deler erfaringer med verktøy, skapes ikke en felles erfaring, og man får ikke fram: Hvordan de funker Hvordan de IKKE funker Ikke å møtes i lærende dialog er med andre ord å motvirke at organisasjoner lærer

Sammenheng og kontinuitet Betydningen av En god oppstart Kontekst: lokalt basert utvikling Relevans «Matnytte»!!! Utdanningsdirektoratet endret våren 2015 sin benevnelse fra «tilbyder» til «utviklingspartner» underveis i UiU, og understreket samtidig at lærer-utdannerne skulle være prosesshjelpere for skolene, og ikke foredragsholdere Konsekvens: Møt energien der den allerede er!

Samskaping er anerkjennelse «Ikke sjelden opplever en forbryter på tiltalebenken Anerkjennelse for aller i første gang en bekreftelse på ekte interesse for sosialt seg fellesskap; og sitt forkvaklede liv. Noen blir så påvirket at de tilstår mer ikke et enn nødvendig i ren fryd over å bli lyttet til. Kanskje lederansvar ville slike alene folk aldri blitt forbrytere Men hvis det man erhadde et latt dem få smake anerkjennelsens dyre lederansvar eliksir litt å tidligere.» - Sacha Arango legge til rette for kollektive prosesser

«Anerkjennelse er mer viktig enn kampen for tilværelsen» (Aksel Honeth)

Ledelse for vellykket omstilling Ledere må selv delta i lærende forandringer (Quinn, 1995) Unngå uforpliktende snakk og tomme løfter Gjør folk i stand til å lede sine prosesser e.g. «Tjenende ledelse» (Irgens, 2016) Alle må være ledere, ikke bare en sterk leder «på toppen» F eks «Forbundsrådet» (Mintzberg, 1999) «Sola og vinden»

Motstand? «Mennesker er ikke i stand til å tenke rasjonelt når de føler seg truet, dette innebærer at motivasjon for endring må ivareta emosjonelle aspekter. Trussel aktiverer flukt-kamp responsen.» (Argyris, 1990) Hva ville Kurt Lewin sagt? «Folk har sjeldent noe i mot endring; de har noe imot å bli endret» (Roger Klev)

Konstruktiv motstand? Mobilisering av motstand, en nødvendig betingelse for suksessfylt forandring? Forandring uten motstand, en umoden endringsprosess som ikke gir vedvarende endringer? Motstand er et signal om at vi må ta en dobbelkrets og forsøke å lære av det som skjer

Bruk motstand til læring!? Handling - Hva vi (tror vi) gjør Konsekvens (Opplevd) «Dobbelkretslæring»

5 argumenter for medvirkning Jus: Kultur: Mening: Sosialitet: Pragmatikk: Det er lovbestemt! Det er en demokratisk grunnverdi Det lar medarbeidere utvikle egen identitet Det skaper tilhørighet, trygghet og fellesskap Det funker! Erlend Dehlin

Logikk bak samskapt læring Bygge selvgående medarbeidere (ledere: gjøre seg selv unnværlig) Invitasjon og tillit MIA: Medvirkning = involvering + ansvarliggjøring Fokusér på læring, så kommer prestasjon og resultat i kjømda Pass på overdreven/misforstått medvirkning

Sammen skal vi få båten til å gå rundt... A healthy organization does not have to leap from one hero to another; it is a collective social system that naturally survives changes in leadership. Henry Mintzberg

Hva enn du gjør: Ikke gjør autonomi til din motstander