Samskapt Læring: Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen? Erlend Dehlin

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samskapt Læring: Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen? Erlend Dehlin"

Sofie Bjørnstad
6 år siden
Visninger:

1 Samskapt Læring: Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen? Erlend Dehlin

4 Agendarium Sentrale spørsmål Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen når lærere er kunnskapsarbeidere (som vet «mer» enn lederen? nøkkelpersonell byttes ut? nye utfordringer, satsinger, modeller stadig dukker opp? et kollegium er blitt seg selv nok? Mulige svar «Samskapt læring» Organisasjonslæring gjennom medvirkning, mening og anerkjennelse Verktøy for kunnskaping (og ikke for dumskaping) En klok og tydelig ledelse

6 Vet du hvem din leder er?

7 Regjeringen i Sveits kalles Forbundsrådet, har syv medlemmer, og velges av underhuset for en periode på fire år. Alle større politiske partier deltar i regjeringen. Presidenten og visepresidenten for Forbundsrådet velges hvert år av nasjonalrådet. Fast praksis at dette vervet går på rundgang, slik at alle forbundsrådets medlemmer får ett av vervene i løpet av en periode. Presidenten er landets høyeste embetsperson, men har faktisk ikke status som statsoverhode, da alle medlemmer av Forbundsrådet er likeverdige. Presidenten - en slags primus inter pares, og tar seg av representasjonsoppgaver utenlands.

8 Er lærere her et sted, sånn circa? ENDRING I ARBEIDSFORMER Hvordan lede eksperter (som vet mer enn deg) i utvikling? De arbeidsformene som stadig vokser: - Komplekse: som krever mønstergjenkjenning i nye situasjoner. - Empatiske: som krever relasjonell kompetanse.

9 Kunnskapsarbeidere - hvem? Egenrådige genier Tenk: Katt, ikke hund Komplekse oppgaver Kan ikke eies av foretaket Håndverk, men hodet likevel «større» rolle enn hendene Hodeverk?! Skreddersøm, ikke samlebånd Nytenkning og erfaringsdeling

10 Vi reflekterer Tenk på din Komplekse eller kompliserte oppgaver? organisasjon, hvem har full oversikt & kontroll? Hvem har kontroll i kunnskapsorganisasjoner?

11 Hvorfor bidra til kollektivet? Medvirkning skaper praksisfellesskap fordi: Hvis organisasjonen visste det organisasjonen vet ville organisasjonen vite mer!

12 Uten samskaping og erfaringsdeling forsvinner all kunnskap når medarbeideren forsvinner Samskaping er et kollektivt og individuelt gode

13 «Gjøre sjøl!», krever kunnskapsmedarbeideren Svar: Ja, men i relasjon til/med andre Utvikle kunnskap kollektivt og systematisk det gjennom er å lage anerkjennende noe samspill («praksisfellesskap») Rutiner for organisasjonslæring hvor ansatte må «virke med» og «virke sammen» Ikke overdriv rene info-møter, la fellestid bli samvirkearenaer Vi må øve, prøve og feile! Samvirkelag? Samskaping er mer enn «samarbeid»; sammen

14 Plan Struktur Kollegaveiledning Prosedyre System Målsetning Rutine Kollegaobservasjon SOP Et Regel utvalg Modell verktøy Organisasjonskart Mal Plan IKT Verdi Visjon Regnskap Arkitektur Teori Oppskrift Veiledningsmetode

15 Verdien til hammeren ligger i hamring Martin Heidegger

16 Når verktøyet «tar» styring «Frisørmaskin» Verktøyet bli tvangstrøye Husk: Bruk, ikke følg I alle fall ikke følg blindt! Blindhet kommer fra manglende mestring og fremmedgjøring

17 Litt metafôr «gir du mannen en fisk, så har han mat for dagen. Lærer du ham å fiske, så har han mat for livet» (fra rapporten, kap 4) Verktøy + Læring/mestring Noen konsekvenser: «Mannen» bør være sulten, og det er ikke en ulempe at han liker fisk (hvis ikke bør han introduseres til fisk på en tålmodig, utforskende, prøvende måte) Det bør sjekkes ut om «mannen» allerede holder på med noe, har ferdigheter innen noe, som er direkte relevant for fiske Opplæringen må foregå systematisk og dialogisk

18 På vei mot kunnskapsledelse? Hvis ansatte ikke deler erfaringer med verktøy, skapes ikke en felles erfaring, og man får ikke fram: Hvordan de funker Hvordan de IKKE funker Ikke å møtes i lærende dialog er med andre ord å motvirke at organisasjoner lærer

19 Sammenheng og kontinuitet Betydningen av En god oppstart Kontekst: lokalt basert utvikling Relevans «Matnytte»!!! Utdanningsdirektoratet endret våren 2015 sin benevnelse fra «tilbyder» til «utviklingspartner» underveis i UiU, og understreket samtidig at lærerutdannerne skulle være prosesshjelpere for skolene, og ikke foredragsholdere Konsekvens: Møt energien der den allerede er!

20 Samskaping er anerkjennelse «Ikke sjelden opplever en forbryter på tiltalebenken Anerkjennelse for aller i første gang en bekreftelse på ekte interesse for sosialt seg fellesskap; og sitt forkvaklede liv. Noen blir så påvirket at de tilstår mer ikke et enn nødvendig i ren fryd over å bli lyttet til. Kanskje lederansvar ville slike alene folk aldri blitt forbrytere Men hvis det man er hadde et latt dem få smake anerkjennelsens dyre lederansvar eliksir litt å tidligere.» - Sacha Arango legge til rette for kollektive prosesser

21 «Anerkjennelse er mer viktig enn kampen for tilværelsen» (Aksel Honeth)

Ledelse for vellykket omstilling Ledere må selv delta i lærende forandringer (Quinn, 1995) Unngå uforpliktende snakk og tomme løfter Alle må være ledere, ikke

22 Ledelse for vellykket omstilling Ledere må selv delta i lærende forandringer (Quinn, 1995) Unngå uforpliktende snakk og tomme løfter Alle må være ledere, ikke bare en sterk leder «på toppen» F eks «Forbundsrådet» (Mintzberg, 1999) Innenfra-og-ut, ikke skyv! F eks «Democratic leadership» (Lewin, 1950) «Sola og vinden»

23 Motstand? «Mennesker er ikke i stand til å tenke rasjonelt når de føler seg truet, dette innebærer at motivasjon for endring må ivareta emosjonelle aspekter. Trussel aktiverer flukt-kamp responsen.» (Argyris, 1990) «Folk har sjeldent noe i mot endring; de har noe imot å bli endret» (Roger Klev)

24 Konstruktiv motstand? Mobilisering av motstand, en nødvendig betingelse for suksessfylt forandring? Forandring uten motstand, en umoden endringsprosess som ikke gir vedvarende endringer? Motstand er et signal om at vi må ta en dobbelkrets og forsøke å lære av det som skjer

25 Bruk motstand til læring!? Handling - Hva vi (tror vi) gjør Konsekvens (Opplevd) «Dobbelkretslæring»

26 5 argumenter for medvirkning Jus: Kultur: Mening: Sosialitet: Pragmatikk: Det er lovbestemt! Det er en demokratisk grunnverdi Det lar medarbeidere utvikle egen identitet Det skaper tilhørighet, trygghet og fellesskap Det funker! Erlend Dehlin

27 Logikk bak samskapt læring Bygge selvgående medarbeidere (ledere: gjøre seg selv unnværlig) Invitasjon og tillit MIA: Medvirkning = involvering + ansvarliggjøring Fokusér på læring, så kommer prestasjon og resultat i kjømda Pass på overdreven/misforstått medvirkning

28 Sammen skal vi få båten til å gå rundt... A healthy organization does not have to leap from one hero to another; it is a collective social system that naturally survives changes in leadership. Henry Mintzberg

29 Hva enn du gjør: Ikke gjør autonomi til din motstander

Like dokumenter

Samskapt Læring: Hvordan lede utviklingsprosesser gjennom medvirkning. Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Samskapt Læring: Hvordan lede utviklingsprosesser gjennom medvirkning Erlend Dehlin Førsteamanuensis Vet du hvem din leder er? Regjeringen i Sveits kalles Forbundsrådet, har syv medlemmer, og velges av