[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011
Innhold 1. Innledning... 2 1.1. Innhold planen... 2 1.2. Læringsmiljø... 2 1.3. Planens funksjoner... 3 1.4. Planens oppbygning... 3 2. Klasseledelse... 4 3. Relasjoner... 5 4. Vurdering for læring... 7 5. Læringstrykk... 8 6. Arbeidet med utviklingsområdene... 9 7. Kilder... 0 1. Innledning 1.1. Innhold planen Planen er en del av arbeidet med en videre utvikling av Ringeriksskolen og beskriver fokusområder for skolene de neste to årene. Den er ikke noen uttømmende beskrivelse av praksis og kvalitet på et bredt felt. Planen viser en videreføring av arbeidet med vurdering og grunnleggende ferdigheter, og nye fokusområder innenfor klasseledelse, relasjoner og foreldresamarbeid. Handlingsplanen inngår i ei styringslinje med nasjonale mål og føringer via kommunale mål og vedtak til arbeidet ved den enkelte skole og i det enkelte klasserom. Den enkelte skole vil kunne tilpasse arbeidet med planen ut fra en analyse av egen status på områdene. De nye fokusområdene, som dreier seg om elevens læringsmiljø, er basert på signaler fra skoler, skoleledere og PPT, og fra sentral satsing i Utdanningsdirektorat på læringsmiljø. God praksis og score på elevundersøkelsen i Ringerike er et godt grunnlag for å definere kvalitet og for å dele og videreutvikle god praksis. Planen er omfattende. Den blir rullert i 2013. En tar da sikte på å videreføre innsatsområdene læringsmiljø, vurdering og læringstrykk også i perioden 2013-2015. Oppvekstsektoren vil hvert år kunne gi føringer om spesielle fokusområder innenfor planen. Skoleåret 2011-2012 er klasseledelse og relasjoner mellom lærer og elev et prioritert område for alle skolene. 1.2. Læringsmiljø Læringsmiljø blir definert som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Utdanningsdirektoratet oppsummerer forskning på området og sier at de viktigste faktorene for et godt læringsmiljø 2
er god klasse- og skoleledelse, et godt samarbeid mellom skole og hjem og positive relasjoner mellom lærere og elever. Disse miljømessige faktorene har innvirkning på elevens sosiale og faglige læring og generelle situasjon i skolehverdagen. Dette kan relateres til opplæringslovens kapittel 9a, alle elevar i grunnskolen har rett til eit godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring. I læreplanverket heter det at skolen skal utvikle selvstendige personligheter som gjør dem i stand til å delta i sosiale fellesskap. For å lykkes med dette må eleven møte et læringsmiljø som bidrar til positiv og personlig læring, aktiv deltagelse og anerkjennelse i et nært forhold til medelever og lærere. Og i skolens formålsparagraf står det at elevene skal settes i stand til å utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistra liva sine og delta i arbeid og i fellesskapet i samfunnet. John Hattie oppsummerer de miljømessige rammefaktorer som har mest innvirkning på elevens læring med at forhold som skolestørrelsen, skolebygninger og økonomi betyr alene lite for elevenes læringsutbytte. Den avgjørende forskjellen er læreren og i hans oppsummering understrekes forhold som Relasjonen mellom elev og lærer Forventinger og støtte til elevene Lærerens evne til å lede klasser og håndhevelse av regler Relasjoner mellom elevene Foreldres støtte og forventinger til egne barns skolegang Godt læringsmiljø fremmer helse, sosial utvikling og faglig læring. God faglig og sosial utvikling er i stor grad avhengig av et godt læringsmiljø på skolen. 1.3. Planens funksjoner Planen er ment å være et et styringsredskap for administrasjon, rektorer og tilsatte grunnlag for utviklingsarbeid og handlingsplan på den enkelte skole grunnlag for kompetanseutvikling hos ansatte grunnlag for vurdering av kvalitet 1.4. Planens oppbygning Planen er bygd opp med en beskrivelse av hvert utviklingsområde, der det blir vist til oppvekstsektoren sin visjon: Alle skal kunne ha minst en opplevelse av mestring hver dag og overordnede mål i Økonomiplanen 2011-2015 om at barnehagene og skolene skal gi et omsorgsfullt og utfordrende tilbud til hvert enkelt barn skal reflektere aktivt over egen praksis og bruke erfaringer, forskning og brukermedvirkning i alt utviklingsarbeid Ut fra dette er det satt opp delmål, beskrivelse og kjennetegn for god praksis på utviklingsområdene. Listen over kjennetegn er ikke uttømmende. Den kan suppleres og konkretiseres underveis i utviklingsarbeidet, sentralt i kommunen og lokalt på den enkelte skole. Til slutt gir planen innspill til det videre arbeidet med utviklingsområdene. 3
2. Klasseledelse Visjon: Alle skal kunne ha minst en opplevelse av mestring hver dag Mål Barnehagene og skolene skal gi et omsorgsfullt og utfordrende tilbud til hvert enkelt barn skal reflektere aktivt over egen praksis og bruke erfaringer, forskning og brukermedvirkning i alt utviklingsarbeid Delmål Skolene skal ha lærere som behersker god og tydelig klasseledelse skaper et inkluderende miljø og læringsfellesskap motiverer elevene til innsats Utdyping: Klasseledelse dreier seg om lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Forskning viser at dette er den faktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og elevenes læring. Klasseledelse handler blant annet om å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere for innsats. Lærerens evne til å gi emosjonell støtte, læringsstøtte og evne til å organisere læringsarbeidet er avgjørende for å lykkes i arbeidet. I planperioden setter skolene fokus på området og vurderer, definerer, klargjør og prøver ut for å sikre kvalitet og en praksis i tråd med kjennetegnene nedenfor. Elevundersøkelsens spørsmål bl.a. om arbeidsmiljø brukes i vurdering av måloppnåing Kjennetegn for god klasseledelse: Læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med markert start og avslutning gir tydelige beskjeder og instruksjoner formulerer klare mål for elevenes læring og læringsmiljø har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger gir konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning 4
3. Relasjoner Visjon: Alle skal kunne ha minst en opplevelse av mestring hver dag Mål Barnehagene og skolene skal gi et omsorgsfullt og utfordrende tilbud til hvert enkelt barn skal reflektere aktivt over egen praksis og bruke erfaringer, forskning og brukermedvirkning i alt utviklingsarbeid Delmål Skolene skal utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gir støttende gode relasjoner mellom elever og mellom elever og tilsatte Utdyping: Relasjoner i skolen bygger på likeverd og respekt for den enkelte. Relasjonen mellom elever og lærere har betydning for elevenes læring, atferd og opplevelse av skolesituasjonen Relasjonskompetanse kan defineres som "Ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler og vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker". (Spurkeland 2005:) Dette innebærer at lærere kan arbeide systematisk med å vedlikeholde og øke sin egen relasjonskompetanse. I en god relasjon har elever og lærere tillit til hverandre. Lærerne har interesse for elevene, og elevene opplever å bli sett, verdsatt og anerkjent Alle elever har rett til et inkluderende læringsmiljø. Ingen skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger. På skolen lærer elever sosial samhandling og å utvikle positive og gode relasjoner til medelever. Samspillet med andre gir opplevelse av samhørighet, trygghet og trivsel, og er viktig for elevene og påvirker motivasjonen til læring Relasjonskvalitet har et personlig preg, men dreier seg også om skolens kultur. Skolene skal sette fokus på og sikre god kvalitet på dette feltet. Skolene arbeider med relasjoner mellom elever og mellom elever og tilsatte og har oppdaterte planer for elevsamtaler, og for trivselsskapende arbeid som forebygger mobbing, avdekker og håndterer mobbing.(jf. Udir: Veileder mot mobbing) Elevundersøkelsens spørsmål bl.a. om trivsel og motivasjon brukes i vurdering av måloppnåing. Programmer som Dette er mitt valg og PALS kan være nyttige verktøy i arbeidet. Kjennetegn på positive relasjoner Elev og lærer: læreren har evne til å inngå i en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev eleven opplever trygghet og tillit, og å bli sett av læreren læreren har tro på at elevene kan lære og nå målene for opplæringen læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene lærer og elev har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt Elevene har en kultur for læring aksepterer ulikheter og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt samarbeider og har felles opplevelser opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger 5
Skole- hjem samarbeid Visjon: Alle skal kunne ha minst en opplevelse av mestring hver dag Mål Barnehagene og skolene skal gi et omsorgsfullt og utfordrende tilbud til hvert enkelt barn skal reflektere aktivt over egen praksis og bruke erfaringer, forskning og brukermedvirkning i alt utviklingsarbeid Delmål Skolene skal legge til rette for et godt samarbeid med hjemmet bidra til at samarbeidet er preget av dialog og medbestemmelse og oppleves meningsfullt for begge parter Utdyping: Skolen skal ta initiativ og legge til rette for et godt samarbeid med foreldre. De foresatte og skolen har sammen fått et ansvar for å utvikle kompetente barn og unge. Det er viktig at skole og hjem spiller på lag og derfor hviler det et spesielt ansvar på skolen for å bygge gode relasjoner til foreldre slik at dette samarbeidet oppleves likeverdig og meningsfullt. Positive relasjoner mellom foreldre og lærere bygges gjennom oppmuntring og støtte til foreldrenes oppdragerarbeid, slik at de får tro på at de kan bety noe for egne barns skolegang. Det er viktig at foreldre får tillit til at lærere vil deres barn vel. Ved å bruke foreldre som en kilde til kjennskap og forståelse av det enkelte barn vil tillitsforholdet mellom foreldre og skole økes. Et godt samarbeid mellom skole og hjem øker elevenes motivasjon og opplevelse av trygghet og tilhørighet. Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklingen av gode læringsmiljø og læringsresultat. Skolene har gode opplegg for samarbeidet med foreldre både på individplan, klasse- og skolenivå (Forskrift til Opplæringslova, Kapittel 20) Dette viser seg i praksis ved at foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger hjem og skole snakker samme språk. lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter foreldrene har reell medvirkning 6
4. Vurdering for læring Visjon: Alle skal kunne ha minst en opplevelse av mestring hver dag Mål Barnehagene og skolene skal gi et omsorgsfullt og utfordrende tilbud til hvert enkelt barn skal reflektere aktivt over egen praksis og bruke erfaringer, forskning og brukermedvirkning i alt utviklingsarbeid Delmål I skolene skal vurderinga fremme læring underveis ved tilbakemelding og veiledning av elevene gi informasjon om elevenes kompetanse Utdyping: I vurderingsarbeidet vil tydelige mål og kriterier, faglig relevante tilbakemeldinger og elevinvolvering være viktige for å fremme elevenes læring. Dette kan bidra til at både lærer og elever får mulighet til å påvirke undervisningen ved hjelp av kommunikasjon og dialog. Vurdering for læring er all vurdering som gis til eleven underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om elevenes kompetanse på en gitt tidspunkt. Underveisvurdering skal fremme læring, og gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring. Sluttvurdering gir informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i fag. Standpunktkarakteren skal baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget I utviklingsarbeidet i perioden 2009-2011 har skolene hatt fokus på å gi eleven informasjon om kompetanse med sikte på faglig utvikling gjennomføre minst en samtale med kontaktlærer/faglærer om utvikling i forhold til kompetansemåla i faget (Forskrift til opplæringslova 3-11) få eleven aktivt med i vurderinga ( 3-12) Skolene skal i perioden fortsatt holde fokus på vurdering. Arbeidet oppsummeres og kjennetegn på kvalitet på området utarbeides. Elevundersøkelsens spørsmål om læring og veiledning brukes i vurdering av måloppnåing. For at vurdering skal fremme læring er det viktig at elever forstår og vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem vet hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 7
5. Læringstrykk Visjon: Alle skal kunne ha minst en opplevelse av mestring hver dag Mål Barnehagene og skolene skal gi et omsorgsfullt og utfordrende tilbud til hvert enkelt barn skal reflektere aktivt over egen praksis og bruke erfaringer, forskning og brukermedvirkning i alt utviklingsarbeid Delmål Skolene skal arbeide strukturert og systematisk med grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk for fortsatt reduksjon i andel av elever som presterer på laveste nivå i nasjonale prøver tilpasset opplæring variasjon i arbeidsmåter Utdyping: Skolen sitt fokus på elevenes sine faglige prestasjoner de siste årene fortsetter. Skolene gjennomfører obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver for å fremme læring og tilrettelegge opplæringen for den enkelte. Elevene i Ringeriksskolen har hatt klar framgang på de nasjonale prøvene de siste åra. Skolene fortsetter det systematiske arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Skolene har i år hatt en vurdering av resultater etter 4 år med nasjonale prøver. Ut fra dette har rapportert status og tiltak for videre utvikling på området. Ungdomstrinnet får nå et øket fokus etter innføringen av nasjonale prøver på 9. trinn i tillegg til 8.trinn. Dette utfordrer ungdomstrinnet til å følge den enkelte elev og kull sin utvikling. I den tilpassede opplæringen skal skolene ha fokus på individtilpasset opplæring i fellesskapet, ikke individualisert undervisning. Det er viktig at varierte arbeidsmåter og allsidige læringsstrategier legges til grunn i valg av læringsaktiviteter. Elevundersøkelsens spørsmål om læring (bl.a. T6) brukes i vurdering av måloppnåing. Dette viser seg i praksis ved at skolen gjennomfører nasjonale prøver og kartleggingsprøver i tråd med nasjonale føringer holder oppe læringstrykket ved å videreføre god praksis i arbeid med grunnleggende ferdigheter ha et øket fokus på fagområder der det trengs forbedring ha fokus på prøvesituasjonen, motivere og sikre god gjennomføring bruke resultatet til oppfølging av den enkelte, og ha dialog med foreldre for å fremme læring og utvikling ha fokus på tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåter vurdere skolens resultater og treffe tiltak for elever, klasser eller hele skolen om nødvendig 8
6. Arbeidet med utviklingsområdene Arbeid med læringsmiljøet berører alle skolene i planperioden, og skal komme den enkelte skole, ansatte og elev til gode. Utviklingsarbeidet skal ta utgangspunkt i skolens behov, sett i sammenheng med nasjonale og lokale føringer og kjennetegn på god praksis og kvalitet på de ulike områdene. Hver skole lager sin egen utviklingsplan, som beskriver fokusområder og planlagt arbeid på områdene. Ved behov for endringer er det utfordrende å initiere, implementere og videreføre arbeid på innsatsområdene. Det er avgjørende med en ledelse som inspirerer og påvirker i retning av kollektive mål. Arbeid med læringsmiljøet er et praksisnært utviklingsarbeid som berører den enkelte lærers møte med elever og foresatte. Det må derfor innbefatte praktisk utprøving og refleksjon individuelt og i grupper i et godt samarbeidsklima. Kompetanse kan tilføres på ulike måter: Interne og eksterne ressurspersoner, PPT s rådgivere, kurs, litteraturstudier, drøftinger, utprøving og refleksjon. Årssyklus for arbeidet i perioden: Mars: Utkast handlingsplan drøftes på rektormøtet (2011) April: Plangruppesamling med fokus på utviklingsarbeidet (årlig) Mai : Handlingsplan i Hovedkomiteen (2011) September: Lokal handlingsplan for den enkelte skole er utarbeidet (årlig) Mars: Brukerundersøkelser som delgrunnlag for evaluering (årlig) Mai: Evaluering av arbeidet på skolen opp mot mål og plan (årlig) Juni: Årsrapport med oppsummering av utviklingsarbeidet (årlig) Ringerikes fokus på Langtidsfrisk kan gi bidrag til utviklingsarbeidet. Langtidsfrisk inneholder grunnbegrepene meningsfullhet, motivasjon, kommunikasjon, kompetanse og ressurser, som er vesentlige i forhold til møtet med elever og medarbeidere i skolene. Begrepene kan brukes som innfallsport til refleksjon over og vurdering av utviklingsområdene. 9
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] 7. Kilder Kunnskapsdepartementet: Opplæringslova Kunnskapsdepartementet: Forskrift til opplæringslova Utdanningsdirektoratet: Læreplanverket 2006 Utdanningsdirektoratet: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet 2009 Utdanningsdirektoratet: Hva kjennetegner et godt læringsmiljø 2011 Utdanningsdirektoratet 1-2010: Individuell vurdering i grunnskolen 2010 Utdanningsdirektoratet: Veileder mot mobbing 2011 Utdanningsdirektoratet: Elevundersøkelsen Ringerike kommune: Handlingsplan for grunnskolen 2010-2011 Ringerike kommune: Økonomiplan 2011-2015 Lillegården kompetansesenter Hvordan jobbe med læringsmiljøet