Energibruk i bygninger i et bærekraftig perspektiv - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 2011-2017
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene FORORD Denne kmpetanseplanen er utarbeidet av Lavenergiprgrammet (LEP), Nrske Arkitekters Landsfrbund (NAL), Tekna/NITO - Faggruppe Bygg g Anlegg (FBA) g Arkitektbedriftene i Nrge (AIN). Arbeidet er gjennmført i periden mellm januar g juli 2011 g kmpetanseplanen er frfattet av Veslemøy Nestvld (LEP) Tr Inge Hjemdal (NAL) Tr Børre Msland (FBA) Trnd Kanstad & Margrethe Maisey (AIN) Anders-Jhan Almås - Prsjektkrdinatr (PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggfrsk/Multicnsult) Kmpetanseplanen vil bli ppdatert årlig frem mt 2017. Vi vil rette en str takk til referansegruppen g høringsgruppen sm har gitt gde innspill underveis i prsessen. Osl, 12. august 2011 Anders-Jhan Almås Prsjektkrdinatr Side 2 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Sammendrag Vi står fran stre utfrdringer når det gjelder å energieffektivisere eksisterende g ny bygningsmasse i Nrge. I tillegg stilles det strenge krav til en rekke andre frhld, blant annet universell utfrming, inneklima, sikkerhet g øknmi. Fr at tiltakene rundt energieffektivisering skal bli bærekraftige må kmpetansen m energibruk i bygninger settes i relasjn til bærekraftig bygging. Denne kmpetanseplanen beskriver hvilken kmpetanse prsjekteringsfagene bør besitte innen energieffektivt byggeri, g legger til rette fr en målrettet kunnskapsppbygging innen sektren. Dette slik at prsjekteringsfagene er i stand til å levere i henhld til dagens g fremtidens strenge energikrav til både nye g eksisterende bygninger, fr eksempel i henhld til lavenergistandard g passivhusnivå. Kmpetansebehvet vil variere avhengig av prsjektkrav g eksisterende kmpetanse hs prsjekterende. Derfr er de ulike fagtemaene ikke spisset mt fagmråder. Kmpetanseplanen er derimt laget sm en plukkliste der relevante tema kan velges basert på behvet fr kmpetanseheving. Kmpetanseplanen har spesiell fkus på tverrfaglighet g tidligfaserådgivning. Kmpetansekrav beskrives fr følgende fagtema: 1. Energi i relasjn til bærekraftig bygging 2. Energikrav i lver, frskrifter, standarder g veiledere 3. Energi i prsess (tverrfaglig prsjektering, bygging, drift g bruk) 4. Bygningsutfrming g plassering 5. Bygningsfysikk, bygningskrpp g materialer 6. Energisystem, energikilder g energifredling (prduksjn) 7. Tekniske systemer g teknisk utstyr 8. Energibruk fr ulike bygningstyper 9. Spesielt fr eksisterende bygninger 10. Spesielt fr bevaringsverdige bygninger Det er en rekke aktører på markedet sm tilbyr kurs g annen kmpetanseheving innen energieffektivt byggeri. Fr frtløpende kurstilbud, se ppdatert versikt g kalender på www.lavenergiprgrammet.n Kmpetansehevingen kan gjennmføres på ulike måter. Eksempler på mdeller kan være: Kurs med studiepeng (eksamen) Kurs uten studiepeng Kurs med wrkshp Knferanser Seminar Nettbasert studie Selvstudie Studietur Prsjektdeltakelse Frbilde/piltprsjekter Side 3 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn, målgruppe g målsetning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Målgrupper... 5 1.3 Målsetting... 6 2. Definisjner... 6 3. Utfrdringer fr byggenæringen frem mt 2017... 7 4. Kmpetansekrav... 8 4.1 Oppbygning... 8 4.2 Spesifikke kmpetansekrav... 10 4.2.1 Energi i relasjn til bærekraftig bygging... 10 4.2.2 Energikrav i lver g frskrifter med relevante veiledninger g standarder... 14 4.2.3 Energi i prsess... 15 4.2.4 Bygningsutfrming g plassering... 19 4.2.5 Bygningsfysikk, bygningskrpp g materialer... 20 4.2.6 Energisystemet, energikilder g energiprduksjn (fredling)... 23 4.2.7 Tekniske systemer g teknisk utstyr... 24 4.2.8 Energibruk fr ulike bygningstyper... 25 4.2.9 Spesielt fr eksisterende bygninger... 25 4.2.10 Spesielt fr bevaringsverdige bygninger... 26 5. Kanaler g mdeller fr kmpetanseheving... 27 6. Oppfølging g evaluering... 28 Vedlegg 1 Eksisterende tilbud fr kmpetanseheving... 29 Vedlegg 2 Kartlegging av dagens kmpetanse hs prsjekterende... 30 Vedlegg 3 Referansegruppe g høringsgruppe... 33 Side 4 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 1. Bakgrunn, målgruppe g målsetning 1.1 Bakgrunn Det er bred plitisk enighet m at energibruk knyttet til prduksjn g bruk av bygninger må reduseres sterkt. Dette er fulgt pp ved skjerpede energikrav i de statlige byggereglene. En arbeidsgruppe nedsatt av Kmmunal- g reginaldepartementet har freslått at frskriftskravene fr energibruk i bygninger skal legges på passivhusnivå fra 2015. EUs bygningsdirektiv vil kreve "nesten nullenergibygg" i 2020. Både i nrske g internasjnale fagmiljøer fremheves kmpetanseppbygging i bygge- g eiendmssektren sm en kritisk faktr fr å nå disse målene. Prsjekteringsfagenes rganisasjner har i flere år arbeidet fr at byggenæringen i Nrge skal være ppdatert på energi g miljøfag knyttet til byggenæringen. Nrske Arkitekters Landsfrbund, Faggruppen fr bygg g anlegg (Tekna/NITO), Arkitektbedriftene, Lavenergiprgrammet g myndighetene har felles mål fr energieffektivisering g energimlegging i bygningsmassen. Rapprten Kunnskapsbehv fr å innføre passivhus sm standard (Lavenergiprgrammet, Enva & SINTEF Byggfrsk) knkluderer med følgende: Det er avgjørende at det er en gd krdinering av kunnskapsutviklingen fremver slik at de ressursene sm finnes til dette benyttes best mulig. En av de stre utfrdringene, i tillegg til finansiering, er mangelen på persner sm kan gjennmføre arbeidet. En kmpetanseheving fr prsjekteringsfagene er derfr en frutsetning, fr eksempel fr å nå målene m passivhusnivå sm myndighetskrav innen 2017/2020. I tillegg er utvikling av kunnskap rundt ppgraderingstiltak fr eksisterende bygningsmasse meget viktig fr å nå de høye klima- g energimålene myndighetene har satt. Med dette sm utgangspunkt har NAL, FBA, AiN g LEP satt ned en styringsgruppe sm har utarbeidet denne kmpetanseplanen fr prsjekteringsfagene innen energibruk i bygninger. 1.2 Målgrupper Kmpetanseplanen skal være et verktøy fr prsjekteringsfagene til å heve kmpetansen innen energibruk i bygninger. Kmpetanseplanen kan gså benyttes av aktører sm utøver kunnskapsfrmidling fr prsjekteringsfagene innen byggenæringen g vil være et ffentlig åpent dkument. Kmpetanseplanen gjelder primært fr aktører sm har prsjekteringskmpetanse i utgangspunktet g sm bekler ulike rller i prsjekterings- g byggeprsessen. Dette mfatter både de tradisjnelle prsjekteringsfagene, samt alle fag sm utfrmer g beskriver byggeprsjekt, herunder: - Arkitekter (ARK) - Rådgivende ingeniører bygg (RIB) - Rådgivende ingeniører bygningsfysikk (RIBFYS) - Rådgivende ingeniører ventilasjn, varme g sanitær (RIV) - Rådgivende ingeniører elektr (RIE) - Rådgivende ingeniører energi (RIEN) - Miljørådgivere (MR/RIM) I tillegg vil kmpetanseplanen være nyttig fr prsjekteringsledere, byggherrer, entreprenører, driftsledere g brukere. Side 5 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 1.3 Målsetting Kmpetanseplanen skal beskrive hvilken kmpetanse prsjekteringsfagene bør besitte innen energieffektivt byggeri, g legge til rette fr en målrettet kunnskapsppbygging innen sektren. Dette slik at prsjekteringsfagene er i stand til å levere i henhld til dagens g fremtidens strenge energikrav til både nye g eksisterende bygninger, fr eksempel i henhld til lavenergistandard g passivhusnivå. Kmpetanseplanen skal ha fkus på tverrfaglighet g tidligfaserådgivning. Kmpetansebehvet vil variere avhengig av prsjektkrav g eksisterende kmpetanse hs prsjekterende. Derfr er de ulike fagtemaene ikke spisset mt fagmråder. Kmpetanseplanen er derimt laget sm en plukkliste der relevante tema kan velges basert på behvet fr kmpetanseheving. Det gis verrdnede krav, g det er pp til kurshlder å spesifisere innhldet i samarbeid med aktøren sm ønsker kmpetanseheving. 2. Definisjner Balansert ventilasjn er et mekanisk styrt ventilasjnssystem med tur- g returkanaler sm trekker ut brukt luft g tilfører frisk uteluft. Gjennm en varmegjenvinner blir 60-90 % av varmen sm trekkes ut verført til luften sm tilføres Bærekraftige byggverk er byggverk sm fungerer fr sitt frmål ver tid til lavest mulig ressursbruk CO 2 -avtrykk fr bygninger er summen av alle utslipp, mregnet til CO 2 (karbndiksid), sm er frårsaket av bygningens aktiviteter i en gitt tidsramme Dagslysfaktr er definert sm belysningen på et hrisntalt arbeidsplan inne i et rm i prsent av den samtidige belysningen på en hrisntal flate utendørs ved uskjermet hrisnt Energimerking av bygninger g bliger er en lvpålagt rdning fr å synliggjøre byggets energikvalitet Infiltrasjnsvarmetap er mengden varme sm går tapt gjennm en bygnings utettheter Klimagassregnskap er et regnskap ver alle utslipp knyttet til et bygg (inkludert alle faser) Lavenergihus klasse 1 g 2 er bygninger med lavt energibehv til ppvarming i henhld til kriterier gitt i NS 3700 Levert energi er ttal energi sm leveres til bygningens energisystem ( kjøpt energi ) Naturlig ventilasjn i en bygning skjer ved hjelp av naturlige ppdriftskrefter (inkl vind) gjennm avtrekksventiler i vegg, vindu, bad g kjøkken i tillegg til utettheter i bygningen Nett energibehv er en standardisert metde fr å beregne en bygnings energibehv. Metden benytter standardiserte inndata g gir ikke et reelt tall fr energibehvet Nullenergibygg har flere ulike definisjner, men prinsippet er at bygningen leverer like mye energi sm det bruker ver et typisk år Passivhus er en bygning sm er bygd fr et vesentlig lavere energibehv til ppvarming enn tradisjnelle bygninger. Begrepet er standardisert i NS 3700 Plusshus er et hus sm leverer mer energi enn det bruker i løpet av et år Primærenergi er energi i sin pprinnelige frm før den har blitt mdannet Transmisjnsvarmetap er mengden varme sm går tapt gjennm en bygnings ytterknstruksjner Vektet levert energi er en mregning av levert energi basert på vektingsfaktrer sm avhenger av valgt energikilde Side 6 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 3. Utfrdringer fr byggenæringen frem mt 2017 Nrge frvalter i dag mtrent 4 milliner bygninger frdelt på ca 380 milliner kvadratmeter. I tillegg bygges det et strt antall nye bygninger hvert år fr å dekke behvene generert av beflkningsvekst g velstandsøkning. Det er med andre rd stre verdier g bygningsvlumer å frvalte fr fremtiden. En av byggenæringens hvedutfrdringer er å redusere bygningenes klimagassutslipp. Dette gjelder både fr prduksjn g drift. Et av de viktigste tiltakene fr klimagassreduksjn i byggenæringen er å redusere energibehvet til både nye g eksisterende bygninger, samt å tilrettelegge fr bruk av klimavennlige energikilder. Men fr at energieffektiviseringstiltakene skal kunne tjene sitt frmål, må tiltakene sees i sammenheng med bærekraftige prinsipper sm øknmi, miljø g ssiale parametere. I tillegg må de settes i sammenheng med andre viktige pririteringer fr byggenæringen g samtidig fange pp eventuelle knflikter g løse disse på best mulig måte. Mulige knflikter kan være energieffektiviseringstiltak kmbinert med universell utfrming, brann, akustikk, inneklima eller bygningsvern. Sm i samfunnet fr øvrig, pplever byggenæringen en rivende utvikling innen teknlgi g materialbruk. Utviklingen gir nye muligheter, men stiller gså krav til kunnskap m å ta teknlgien i bruk på riktig måte. I tillegg stilles det stadig strengere krav til energieffektive bygg. Nye EU-direktiver, frskriftskrav g standarder gjør det utfrdrende å hlde seg ppdatert. Plitiske føringer gjør seg gså gjeldende, blant annet når det gjelder vektingsfaktrer sm synliggjør hvilken energibærer sm til en hver tid sees på sm mest grønn. En meget sentral fase fr energieffektivt byggeri er planleggingsfasen. Arkitekter, ingeniører (de prsjekterende) g byggherrer har meget str innflytelse på hvr energieffektiv en bygning blir. Valgene sm tas i prsjekteringsfasen er helt avgjørende fr energibehvet gjennm hele bygningens levetid. Endringer i ettertid har vist seg å være svært kstnadsdrivende g ressurskrevende. Derfr er det viktig at de prsjekterende har tilstrekkelige kunnskaper m energieffektiv planlegging av bygninger. Enkelte prsjekteringsmiljøer besitter høy kmpetanse innen energieffektivt byggeri i dag, blant annet gjennm erfaringer fra flere piltprsjekter. Målet må være å spre denne kmpetansen til hele prsjekteringsbransjen. Det er kun gjennm en slik kmpetansedeling vi kan klare å nå målene fr klimagassreduksjn i bygningsmassen gjennm energieffektivisering. Side 7 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4. Kmpetansekrav 4.1 Oppbygning Kmpetansekravene er delt i hvedfagtemaer sm vist i tabell 1. De spesifikke kravene er utdypet i kapittel 4.2. Kravene er ikke spisset mt fagmråder (ARK, RIV etc.), da kmpetansebehvet vil variere fr ulike fag g prsjekter. Kmpetansekravene er derfr utfrmet sm en plukkliste/sjekkliste fr å vise nødvendigheten av å tenke helhet g tverrfaglig samarbeid. Tabell 1: Overrdnet inndeling av fagtema fr kmpetanseplanen 4.2.1 Energi i relasjn til bærekraftig bygging - 4.2.1.1 Bærekraftsbegrepet - 4.2.1.2 Klimasystemet g energimål - 4.2.1.3 Energibegreper - 4.2.1.4 Klimatilpasning - 4.2.1.5 Samfunnsøknmi 4.2.2 Energikrav i lver g frskrifter med relevante veiledninger g standarder - Plan g bygningslven - Energilven - Byggteknisk frskrift - Frskrift m energimerking av bygninger - Standarder - Veiledninger - Mulige knfliktmråder Brann Akustikk Universell utfrming Bygningsvern - Prduktdkumentasjn/merking 4.2.3 Energi i Prsess - 4.2.3.1 Tverrfaglig samarbeid / samarbeidsmdeller Byggherre, prsjektleder, arkitekt, prsjekteringsgruppe, utbygger, fagarbeider, driftspersnell, bruker - 4.2.3.2 Prgrammering/tidligfase Visuell utfrming Miljøklassifiseringssystemer BIM Kravspesifikasjn/Bestillerkmpetanse/Anbudsdkument/Beskrivelse Måling, kntrll, evaluering g justering Tilpasningsdyktighet (fleksibilitet, generalitet, elastisitet) Sette energimål LCC byggherreøknmi Risikstrategi fr byggherre (energikstnader, renter etc.) Beregningsverktøy - 4.2.3.3 Byggefase - 4.2.3.4 Overtakelse - 4.2.3.5 Drift - 4.2.3.6 Bruk Side 8 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.4 Bygningsutfrming g plassering - Energiressurser; sl, vind, temperatur - Klimatilpasning, skjerming, mkringliggende bebyggelse 4.2.5 Bygningsfysikk, bygningskrpp g materialer - 4.2.5.1 Bygningskrppen g bygningsfysikk - Innemiljø - Bygningsdeler - Fukt - Kuldebrer - Måling g kntrll - 4.2.5.2 Materialbruk 4.2.6 Energisystemet, energikilder g energiprduksjn (fredling) - 4.2.6.1 Energisystemet - 4.2.6.2 Energikilder - 4.2.6.3 Energiprduksjn (fredling) 4.2.7 Tekniske systemer g teknisk utstyr - Ventilasjn - Belysning - Teknisk utstyr - Varmtvann 4.2.8 Energibruk fr ulike bygningstyper 4.2.9 Spesielt fr eksisterende bygninger 4.2.10 Spesielt fr bevaringsverdige bygninger Side 9 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2 Spesifikke kmpetansekrav 4.2.1 Energi i relasjn til bærekraftig bygging 4.2.1.1 Bærekraftsbegrepet Kmpetansekrav: Ha kunnskap m de ulike begrepene av bærekraft g vite hva de innebærer Vite hvilke parametere sm er spesielt viktige når det gjelder byggverk Ha kunnskap m bærekraft gjennm Ytre miljø Energi Levert energi Primærenergi Energikilder Materialer Levetid Prduktdkumentasjn Avfallshåndtering Kretsløptankegang Øknmi Samfunnsøknmi Livssykluskstnader Tilbakebetalingstid Årskstnader Renteberegninger Energipriser Verdi Ptensial på g rundt tmt Oppfyllelse av eiers/leietakers strategi Merkevare, sertifisering etc. Teknisk tilstand (eksisterende bygg) Ssialt Innemiljø Rmtemperatur CO 2 -innhld i luften (ppm) Lufthastighet Akustikk/støy Frmaldehydknsentrasjn Dagslys Termisk kmfrt Side 10 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Radn Emisjner Renhet i ventilasjnskmpnenter Tilpasningsdyktighet Fleksibilitet Generalitet Elastisitet Klimaendringer Sikkerhet g tilgjengelighet Antall ulykker Strukturell sikkerhet Brannsikkerhet Universell utfrming Sikkerhet i bruk Følt sikkerhet Kmfrt Utsikt Arkitektnisk design Supprtarealer Visuell stimulering Brukbarhet Funksjner (cre activity) Kapasitet Lgistikk Supprtfunksjner Vernehensyn Grad av vernestatus Kulturarv Grad av aksept fr endringer i samfunnet Medvirkningsprsesser Side 11 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.1.2 Klimasystemet g energimål Kmpetansekrav: Ha kunnskap m verrdnede klima g energimål fr Nrge (generelt g fr bygninger spesielt) Ha kunnskap m hvrdan klimasystemet fungerer g hvilke parametere sm er avgjørende fr klimagassutslipp i byggenæringen g hvrdan dette kan relateres til energibruk Ha kunnskap m 4.2.1.3 Energibegreper Kmpetansekrav: Drivhuseffekten Drivhusgasser g deres effekter på drivhuseffekten Terier g mdeller fr klima g klimaendringer Hvilke dminerende utslippskilder vi finner i byggenæringen Energiprduksjn Energidistribusjn Energikilder Energisystemer (i bygget) Materialer Transprt Hva sm kan gjøres fr å redusere utslippene fra byggenæringen g hvilke effekter tiltakene har (når det gjelder tiltak fr å energieffektivisere) Ha kunnskap m de viktigste energibegrepene innen byggenæringen g vite frskjellen mellm begrepene. Vite hvilke begreper sm er relevante fr frskriftskrav, energimerking, standarder, veiledere etc. Ha kunnskap m g kunne skille mellm begrepene Nett energibehv Levert energi Primærenergi Vektet levert energi Infiltrasjnstap Ventilasjnstap Transmisjnstap Utslippsfaktrer Side 12 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.1.4 Klimatilpasning (se gså kapittel m bygningsfysikk) Kmpetansekrav: Ha kunnskap m hvilke klimaendringer sm vil bli gjeldende fr aktuell lkalitet hvr det skal bygges/ppgraderes, blant annet Årsmiddeltemperatur - klimasner (energibehv til ppvarming g kjøling) Nedbør Slagregn Havnivå Skredrisik Flmrisik Energisikkerhet Plassering på tmt Ha kunnskap m hvilke knsekvenser klimaendringene vil få på bygningsmassen, herunder energibehv g energieffektivisering Ha kunnskap m hvilke byggdetaljer sm både ivaretar rbusthet mt klimaendringene samtidig med energieffektiv bygging Ha kunnskap m g bruke lkal byggeskikk g gjøre denne mer rbust g mer energieffektiv. 4.2.1.5 Samfunnsøknmi Kmpetansekrav: Ha kunnskap m hvilke effekter energieffektivisering har på samfunnsøknmien Ha kunnskap m hvilke tiltak sm vil være til det beste fr samfunnsøknmien, herunder Helseøknmi Miljøøknmi Offentlig øknmi Finansiell øknmi Internasjnal øknmi Side 13 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.2 Energikrav i lver g frskrifter med relevante veiledninger g standarder Kmpetansekrav: Ha kunnskap m hvilke lver g frskrifter sm gjelder fr energibruk i bygninger, herunder Plan g bygningslven - PBL Teknisk frskrift til plan g bygningslven - TEK Energilven Frskrift m energimerking av bygninger g energivurdering av tekniske anlegg Kjenne innhldet i lver g frskrifter vedrørende energibruk i bygninger Ha kunnskap m hvilke standarder g veiledninger sm finnes innen energibruk i bygninger, samt å kunne bruke disse NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metde g data Veiledning til teknisk frskrift til plan- g bygningslven Passivhusstandarder (nasjnale g internasjnale) BREEAM miljøklassifisering Ha kunnskap m hvilke knflikter energieffektivisering kan støte på når det gjelder krav til Brann Kmfrt/luftkvalitet/luftmengder Arbeidstilsynets veileder 444 Akustikk Universell utfrming Ha kunnskap m hvilke krav sm gjelder fr prduktdkumentasjn/merking Side 14 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.3 Energi i prsess 4.2.3.1 Tverrfaglig samarbeid /samarbeidsmdeller Kmpetansekrav: Kjenne gdt til hva sm menes med tverrfaglig samarbeid Inneha erfaring med hvrdan det er å jbbe tverrfaglig Ha evne til å definere mål fr en knkret ppgave Ha kunnskaper m Integrert Energidesign (IED) Kunne inspirere til psitive relasjner Kunne se verdien av samhandling med andre aktører 4.2.3.2 Prgrammering/tidligfase Kmpetansekrav: Sette energimål Ha kunnskaper m hvilke energimål sm er realistiske å sette fr byggeprsjektet Ha kunnskaper m ulike energibegreper (se eget kapittel) g være tydelige på hvilket energibegrep sm benyttes i energimålet fr prsjektet Ha kunnskaper m hvilke merkerdninger g klassifiseringer sm finnes, g hva de ulike klassifiseringene innebærer av tiltak LCC Livssykluskstnader g LCA - Livssyklusanalyser Ha kjennskap til NS 3454 Livssykluskstnader fr byggverk Kjenne til ulike veiledere fr LCC-beregninger Kunne gjøre g presentere LCC-beregninger fr tiltak g investeringer Kjenne gdt til hvilke krav sm stilles i Lv m ffentlige anskaffelser Kjenne til metdikk fr LCA NB: Ved utvikling av byggeprsjekter er det, i tillegg til investeringskstnader, krav m framlegging av beregnede livssykluskstnader, gså kalt LCC eller årskstnader. Kravet er nedfelt i 6 i Lv m ffentlige anskaffelser g utføres etter nrsk standard NS3454 Livssykluskstnader fr byggverk. Prinsipper g struktur. Risikstyring i bygg g anleggsprsjekter Ha kunnskaper m Investeringskstnader fr energitiltak Tilbakebetalingstid fr energitiltak Renter Energipris Usikkerheter Beregningsverktøy Kjenne til beregningsverktøy sm finnes på markedet fr å beregne energiytelsene til en bygning Kjenne til hvilke beregningsmetdikk sm egner seg til hvilke beregninger Side 15 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Dagslys Energiytelser Kmfrt Ha inngående kunnskaper m bruk av minst et beregningsprgram g vite hvrdan inputparameterne skal legges inn g hva sm ligger til grunn fr Startbetingelser (klima, plassering etc) Arealer g vlum Bygningsdelers ppbygning U-verdier / kuldebrer / tetthet Vindusplassering / slavskjerming Ventilasjn (varmegjenvinning, luftmengder, kjøling etc) vinduslufting / hybrid ventilasjn / frtrengnings-ventilasjn / nattkjøling / bruk av termisk masse Internlaster (Teknisk utstyr, persner, belysning) Varmtvann Energikilder g distribusjnssystem Miljøklassifisering/Energimerking Kjenne til hvilke systemer fr miljøklassifisering g energimerking av bygninger sm finnes (g benyttes) i Nrge Ha inngående kunnskaper m minst et miljøklassifiseringssystem g/eller energimerkesystem både når det gjelder bruk g implementering i prsjekter herunder Skaffe dkumentasjn fr riktig input Utfrdre byggherre g prsjekteringsgruppe til å strekke seg langt innen energieffektive tiltak Være en pådriver fr at klassifiseringssystemet g/eller energimerkingen blir brukt riktig g at så mange sm mulig i prsjekteringsgruppen er infrmert m hva sm kreves fr å få bygningen sertifisert/merket. Tilpasningsdyktighet Kjenne til knstruksjnsløsninger sm gir rm fr fleksibilitet Endret bruk av arealer Flyttbare bygningselementer Planlegging fr endret teknlgi Flerbruk/sambruk Samlkalisering i planlegging Kjenne til løsninger sm er elastiske Endret bruk Mulighet fr utvidelse uten å rive/bygge nytt Kjenne til løsninger med høy grad av generalitet Visuell utfrming Finne gde estetiske løsninger innenfr gitte energikrav Side 16 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Kunne være løsningsrientert innenfr sitt fagfelt g søke gde g hldbare estetiske løsninger. BIM Ha grunnleggende kunnskaper m Hvrdan verktøyet gjør energisimuleringer i en 3D BIM-mdell IFC Brukergrensesnittet Dagslysberegning Slbelastning Materialvlum, masseberegning Luftvlum Ha kjennskap til Tverrfaglig kntrll i BIM Oppbygging av BIM-biblitek Universell utfrming Kjenne hvilke krav til universell utfrming sm kan kmme i knflikt med energieffektivisering Kjenne hvilke veiledere g standarder sm kan brukes Finne løsninger sm er enkle g intuitive i bruk Ha evne til å frme mgivelser på en frståelig måte Gi plasser g rm like muligheter fr alle Være i dialg med brukerne i prsjekteringsfasen Bestillerkmpetanse (byggherre g entreprenør) Kjenne til hvilke lver, frskrifter g kntraktsstandarder sm kan benyttes ved bestilling av energieffektive tjenester g/eller varer Ha kjennskap til ulike kntraktsfrmer, entreprisefrmer g anbudsfrmer/dkumenter sm er gunstige når det gjelder å ppnå energieffektive prsjekter Kunne utarbeide gde prsjektdkumenter i henhld til NS 3450 med hensyn til energieffektive tiltak Kjenne innhldet i NS 8401, NS 8402, NS 8403, Lv m ffentlige anskaffelser, NS 3450 Prsjektdkumenter fr bygg g anlegg - Redigering g innhld av knkurransegrunnlag, Statens standardkntrakt varekjøp, NS 3409 Kjøp av byggevarer g Veileder i kntrahering av byggeledere. Side 17 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.3.3 Byggefase Kmpetansekrav: De invlverte må: Ha kunnskap m hvilke prsesser sm krever energi i byggefase Kunne energiptimalisere byggeprsessen mht blant annet Transprt Lgistikk Energikilde Tørking av bygg / bygging i telt Mntering Brakkerigg Maskiner g utstyr CO2-utslipp fra transprt Ha kunnskap m hvilke energipster sm skal/bør kntrlleres g måles i byggefase, fr eksempel Termgrafering Tetthetsmåling Utførelse av ulike bygningsdeler Mntering g utførelse av tekniske systemer Samkjøring av tekniske systemer Innkjøring g testing av tekniske systemer før vertakelse 4.2.3.4 Overtakelse Kmpetansekrav: Ha kunnskap m, eller sette krav m, hvilke energipster sm skal kntrlleres g/eller måles ved vertakelse Vite hvilken FDV-dkumentasjn sm er relevant fr energiptimal drift, g etterspørre dette Kntrllere at byggets energikvaliteter er riktig utført iht kravspesifikasjnen Kntrllere at det freligger en plan fr pplæring, drift g bruk av bygningen, samt nødvendig dkumentasjn fr dette NS 8430 Standard fr vertakelse Opplæring av driftsansvarlige Side 18 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.3.5 Drift Kmpetansekrav: 4.2.3.6 Bruksfase Ha kunnskap m hvilke pster sm er spesielt energikrevende under drift av et bygg Kjenne driftsrutiner til ulike bygningstyper herunder Tekniske anlegg Teknisk utstyr Sentral driftskntrll Kjenne driftsinstruksen til en bygning g kntrllere driften pp mt kravspesifikasjnene til bygget Vite hvrdan driften kan endres fr å energieffektivisere bygningen Opprette dialg med brukerne av bygget g vite hvrdan riktig bruk skal kmmuniseres ut til brukerne Ha kunnskap m g kunne bruke EOS Energippfølgingssystem Kunne freta enkle målinger g kntrll av energifrbruk i driftsfasen Ha teknisk kmpetanse til å gi pplæring til driftspersnell g brukere av tekniske installasjner g teknisk utstyr Kmpetansekrav: Legge til rette fr g utarbeide brukerinstruks fr bygget når det gjelder energibruk herunder Ventilasjn/varme Varmtvannsfrbruk Teknisk utstyr Belysning Oppnå dialg med brukerne under prsjektering Oppfølging g kntrll de første årene etter ferdigstilling 4.2.4 Bygningsutfrming g plassering Kmpetansekrav: Ha kunnskap m hvrdan bygningsutfrming (prinsipper) påvirker energifrbruk, herunder Frm / kmpakthet Planløsning Vindusplassering Orientering Plassering Brukerbehv Plassering av slfangeranlegg mfl. Optimal plassering av ventilasjnssystem i bygget Plassering av varme/kalde sner i bygget Plassering av fellesanlegg Side 19 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Kjenne gdt til hvilke parametre sm skal legges til grunn fr utfrming av en bygning i frhld til målsetning m energieffektive bygg. Tpgrafi g gegrafi Ha kunnskap m tmtas ptensial Energikilde (varmepumpe, sl, vind, bienergi ifm stedlige energiressurser) Skjerming Ha kunnskap m hvilke tpgrafiske hensyn en skal ta ved plassering av prsjekt/bygg Ha kunnskap m hvilke gegrafiske hensyn sm skal legges til grunn Ha kunnskap m hvilke prinsippløsninger g materialer sm er best egnet i frhld til utfrming g plassering i gitt klima Ha kunnskap m hvilke fremtidige klimaendringer sm har påvirkning på energibehvet til bygget 4.2.5 Bygningsfysikk, bygningskrpp g materialer 4.2.5.1 Bygningskrppen g bygningsfysikk Kmpetansekrav: Vite hvilke bygningsdeler sm er relevante fr et byggs energibehv Ha kunnskap m hvilke bygningsfysiske prinsipper sm gjelder fr de ulike bygningsdelene Ha kunnskap m hvrdan inneklimaet påvirkes av ulike energieffektiviseringstiltak Vite hvilke krav til linneklima sm gjelder. Ha kunnskap m energiegenskaper, muligheter g begrensninger fr Vinduer / dører Yttervegger Tak Gulv Knstruksjner mt terreng (kjeller etc) Ha kunnskap m bygningsfysiske prinsipper vedrørende Vinduer / dører Ulike typer, egenskaper g materialbruk Dagslysfaktr Slfaktr Slavskjerming Kaldras Kndensering Ising utvendig Tetting rundt vinduer Lufttetthet Regntetthet (entrinns g ttrinns tetting) Føring av vindsperrer g dampsperrer (fr eksempel klemming) Plassering av vindu Side 20 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Overganger mt andre bygningsdeler Brann g akustikk Yttervegger Ulike typer g materialbruk Riktig plassering av dampsperre g islasjn Perfrering; rørføringer g andre gjennmføringer Byggfukt Tettetiltak fr damp- g vindsperre Entrinns g ttrinns regntetting Riktig bruk av damp- g vindsperre Kuldebrer Overganger mt andre bygningsdeler Brannkrav Tak Ulike typer g materialbruk Frskjeller mellm flate tak g skrå tak Plassering av islasjn Bæreevne g snølast Plassering g bruk av dampsperre Plassering g bruk av islasjn Lufting Taktekking Brannkrav Gulv Gulv på grunn Ringmursløsninger Plassering av islasjn, dampsperre g radnsperre Kuldebrer U-verdiberegninger Knstruksjner under terreng Fuktsikring Bruk av dampsperre Materialbruk Ventilering av kjellere Plassering av islasjn Innerknstruksjner (vegger, etasjeskiller) Varmekapasitet g varmelagring Lavemitterende materialer Gjennmføringer Lyd, brann, ventilasjn Side 21 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.5.2 Materialbruk Kmpetansekrav: Ha kunnskap m materialets vedlikehld (deriblant rengjøring) Ha kunnskap m materialets miljøbelastninger: Råmaterialer Utslipp (prduksjn g bruk) Avfall Transprt Ha kunnskap m materialenes egnethet fr gjenvinning Ha kunnskap m materialets påvirkning på arbeidsmiljø g inneklima Ha kunnskap m materialenes varmekapasitet g varmeknduktivitet Ha kunnskap m de tekniske (fysiske g mekaniske) egenskapene til materialet Ha kunnskap m materialets levetid g rbusthet Ha kunnskap mkring materialdkumentasjn g annen merking. Ha kunnskap m materialets bruksmråder Ha kunnskap m g sett krav til bruk at resirkulerte materialer Side 22 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.6 Energisystemet, energikilder g energiprduksjn (fredling) 4.2.6.1 Energisystemet Kmpetansekrav: 4.2.6.2 Energikilder Ha kunnskap m energiprduksjnssystemet (lkalt / reginalt) Ha kunnskap m energidistribusjnssystemet (lkalt / reginalt) Ha kunnskap m energianvendingssystemet (lkalt /reginalt) Ha kunnskap m hva primærenergi er Ha kunnskap m hva vektet levert energi er Ha kunnskap m hva levert energi er Ha kunnskap m hva nett energibehv er Ha kunnskap m hva varmetap er Kmpetansekrav: Ha kunnskap m ikke-frnybar energi (lje, kull, gass, atmenergi) Ha kunnskap m frnybare energikilder (sl, vind, bi, vann, hav (bølger g tidevann), hydrgen, getermisk, smse (saltkraft), bigass. Ha kunnskap m grunnlast spisslast dimensjnerende effektbehv Ha kunnskap m ppvarmingsløsninger Punktppvarming Luftbåren varmedistr Vannbåren varmedistr Ha kunnskap m rammebetingelsene (frskrifter etc) fr valg av energikilder Ha kunnskap m hvilke energikilder sm er best egnet i frhld til prsjekt g lkalitet. Ha kunnskap m ulike typer varmepumper g deres frdeler/ulemper Ha kunnskap m spesielle teknlgier: CO2 varmepumpe (g hvilke energikilder sm kan benyttes g teknlgien) Slvarme Kgenerering 4.2.6.3 Energiprduksjn (fredling) Kmpetansekrav: Hvilken energiprduksjn er frnybar g ikke-frnybar Ha kunnskap m ulike frmer fr energiprduksjn Energi fra vindkraft Energi fra slkraft Energi fra vannkraft Side 23 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Energi fra gasskraft Energi fra lje Energi fra bimasse Energi fra flis g briketter Ha kunnskap til hvilke spesielle tilpasninger / hensyn en må ta i frbindelse med prsjektutfrming ved valg av type energiprduksjn Ha kunnskap m energimiks, pålagt varedeklarasjn fra leverandør Ha kunnskap m kraftutveksling Ha kunnskap m hvrdan spillvarme kan benyttes Ha kunnskap m rammebetingelsene (frskrifter etc) fr valg av energikilder g dermed hvilken energiprduksjn sm er relevant Ha kunnskap m hvrdan prdusert energi kan leveres på nettet g/eller benyttes mest mulig effektivt internt i bygningen Energisikkerhet Kstnader, investering g drift CO2-effekter 4.2.7 Tekniske systemer g teknisk utstyr Kmpetansekrav: Kunne prsjektere g dimensjnere ventilasjnsanlegg g ppvarmingsanlegg fr passivhus, nullenergihus g plusshus. Ha kunnskap m hvilke tekniske systemer/installasjner sm er relevant (varmepumpe, fjernvarme, ventilasjn, vannbåren varme g luftbåren varme g evt andre) i frhld til energieffektivisering. Ha kunnskap m hvilke energikilder sm krever hvilke system g utstyr Ha kunnskap m hvilke systemer g utstyr sm egner seg til hvilke bygningstyper Ventilasjnssystemer, varmegjenvinnere etc. Ha kunnskap m knsekvensene (bygningsmessige eller andre) ved valg av type teknisk system g utstyr Ha kunnskap m energieffektiv varmtvannsfrsyning Ha kunnskap m energifleksibilitet g energilagring Ha kunnskap m bygningsautmatisering Ha kunnskap m valgt utstyr g systems: Styring, regulering g vervåkning Frvaltning, drift g vedlikehld Kntinuerlig funksjnskntrll Side 24 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.8 Energibruk fr ulike bygningstyper Kmpetansekrav: Ha kunnskap m ulike bygningstyper g hva sm er typisk fr de ulike kategriene Ha kunnskap m hvrdan rammebetingelsene / krav (TEK 10) skiller på bygningstyper Ha kunnskap m energitiltaksmetden (sm er egnet fr småhus, bligblkker, barnehage g mindre sklebygg) g dkumentasjn Lekkasjetall Varmegjenvinning Vifteeffekt Omfrdeling Ha kunnskap mkring energirammemetden g dkumentasjn (denne skiller på bygningstype) Ha kunnskap m ulike energiberegninger g bygningstyper Ha kunnskap m energibudsjett g bygningstype Ha kunnskap m hvilke bygningstyper sm er unntatt lvverket 4.2.9 Spesielt fr eksisterende bygninger Kmpetansekrav: Ha kunnskap m hvilke energiparametere sm er spesielt viktig å ta hensyn til fr eksisterende bygninger Ha kunnskap m andre bærekraftige aspekter ved ppgradering av bygninger (se eget fagtema) Ha kunnskap m hvilke utfrdringer sm er spesielt sentrale fr energieffektiv ppgradering av eksisterende bygninger herunder Bruksendring Bygningsfysikk (knsekvenser av endringer i ppbygning av ulike bygningsdeler, samt endringer i inneklima) Bygningsvern Brann Akustikk Inneklima Tilpasningsdyktighet Universell utfrming Side 25 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 4.2.10 Spesielt fr bevaringsverdige bygninger Kmpetansekrav: Ha kunnskap m ulike grader av vernestatus g hva de innebærer Autmatisk fredet Fjernet Uavklart Frskriftsfredet Vedtaksfredet Ikke fredet Fredningssak pågår Midlertidig fredet Listeførte kirker Opphevet fredning Verdensarv Inngår i kulturmiljø Gule lister Ha kunnskap m hvilke utfrdringer g muligheter det er fr energieffektivisering av Yttervegger/fasader Vinduer Tak Ventilasjn (innvendige høyder g gjennmføringer i bygningsdeler) Gulv Ha kunnskap m hvilke muligheter det er til å redusere levert energi gjennm tiltak fr tekniske systemer, energikilder g bruks/driftsmønster. Kunne utfrdre g samtidig spille på lag med vernemyndigheter når det gjelder energieffektivisering g bærekraftig ppgradering av bygninger Side 26 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 5. Kanaler g mdeller fr kmpetanseheving Det er en rekke aktører på markedet sm tilbyr kurs g annen kmpetanseheving innen energieffektivt byggeri. Eksempler på dette er: - Nrges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) - Universitetet i Agder - Enva - Husbanken - Sintef Byggfrsk - VVS-freningen - Grønn Byggallianse - Skarland Press - Svensk Slenergifrening - Nrsk Varmepumpefrening (NOVAP) - Senter fr Eiendmsfag - Byggmesterfrbundet - FutureBuilt - NAL v/ Ecbx g Akademiet - NITO/Tekna - AiN Samt en rekke andre. Fr frtløpende kurstilbud, se ppdatert versikt g kalender på www.lavenergiprgrammet.n Kmpetansehevingen kan gjennmføres på ulike måter. Eksempler på mdeller kan være: Kurs med studiepeng (eksamen) Kurs uten studiepeng Kurs med wrkshp Knferanser Seminar Nettbasert studie Selvstudie Studietur Prsjektdeltakelse Frbilde/piltprsjekter Fr mer utfyllende liste ver kurs g verktøy, se www.lavenergiprgrammet.n Side 27 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene 6. Oppfølging g evaluering Kmpetanseplanen vil bli evaluert g ppdatert av AiN, FBA, NAL g LEP t ganger årlig, hhv. juni g desember. Alle brukere av kmpetanseplanen ppfrdres til å gi innspill fr ytterligere å spisse innhldet i fremtidige versjner. Innspill kan sendes til FBA v/ Tr Børre Msland tr.msland@tekna.n Side 28 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Vedlegg 1 Eksisterende tilbud fr kmpetanseheving Faggruppen fr Bygg g Anlegg (FBA Tekna/NITO) arrangerer ca 35 kurs årlig, med ca 1800 deltakere, der energi g miljø er tema i flere av kursene. Flere av kursene gjennmføres i samarbeid med NAL g andre aktører. Eksempelvis: - Ny Plan g bygningslv med fkus på TEK - Ec/BIM - Gd prsjekteringsledelse et viktig kmpetansemråde - Byggeledelse NS 8403 - Energimerking g energieffektivisering - yrkesbygg - Fremtidens bygninger arkitektur, energi g miljø - Passivhus knsekvenser fr prsjekterende - Diverse befaringer lavenergibygg Nrske Arkitekters Landsfrbund (NAL) arrangerer mkring 50 kurs i året g når ut til ca 1800 2000 persner. Energi har vært et satsningsmråde ver lenger tid, blant annet gjennm lavenergiserien med fkus på blig, skle, kntrbygg g ffentlige bygg. Samtidig har det vært fkusert på materialer, blant annet bruken av tre. NAL har gså gjennmført ppdateringskurs på hvilke krav sm stilles til arkitektur i ny PBL g TEK. I tillegg kan nevnes: - Ecbx Startpakkekurs m energieffektiv prsjekterinjg. - Energi g arkitektur med definisjner, energimerking, BREEAM, LEED, integrert energidesign, materialer g løsningsprinsipper. - Bygningsfysikk g energi, ppgradering av eksisterende bygg NAL har 4-6 kurs i året sm spesielt fkuserer på energi, men temaet er inkludert i mtrent 14-16 kurs i snitt i året. Dette er i tråd med NAL g Akademiets verrdnede kmpetanseplan. Arkitektbedriftene i Nrge (AiN) tilbyr sine bedrifter sjekklister gjennm kvalitetssikringssystemet MAKS. Sjekklistene innhlder punkter fr miljørettede kntrller i prsjektering. AiNs hvedfkus er å utvikle g tilrettelegge fr driftsrutiner g systemer innenfr kntrene. Det er en målsetning at disse har fkus på miljø- g energiriktig prsjektering. Den faglige ppbygging til medlemsbedriftene skjer via samarbeidet med å arrangere felles kurs med NAL Akademiet g Ecbx. Lavenergiprgrammet (LEP) har sm mål å sørge fr at byggenæringen er i stand til å bygge energiriktige g framtidsrettede bygg før frskriftskravene iverksettes. Lavenergiprgrammet er et samarbeid mellm statlige etater g byggenæringens egne rganisasjner fr å øke kmpetansen innen energieffektivisering. Gjennm både kunnskapsutvikling g kmpetansespredning jbber LEP systematisk fr å bedre kvaliteten g sørge fr at ny kunnskap spres ut. LEP samarbeider både med frmelle g ufrmelle utdanningsaktører g tilbudene mfatter alt fra frkstmøter, frmidling av frbildeprsjekter, utarbeiding av planer fr systematisk kmpetanseheving samt utvikling av kurs g faglig grunnlag. Side 29 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Vedlegg 2 Kartlegging av dagens kmpetanse hs prsjekterende Det følgende er basert på spørreundersøkelser hs FBA, LEP, AiN g NAL FBA I en spørreundersøkelse gjennmført av FBA ble 628 persner innen bygg- g anleggsbransjen blant annet spurt m Innen hvilke fagmråder har du behv fr kurs/ppdatering? Velg 3 alternativer, rangert fra 1-3, der 1 er mest aktuelt. Figuren/tabellen under viser resultatene fra det ene av de tre alternativene: Sm vi ser av tabellen er det fagtemaene Lver g frskrifter, Prsjektledelse g planlegging, Byggeledelse/prsjektledelse, Energi- g miljøteknikk g Bygningsfysikk sm er mest etterspurt. Undersøkelsen viser at behvet fr kmpetanse innen energi er str. I tillegg kmmer bygningsfysikk høyt pp på listen, ne sm underbygger viktigheten av å kble bygningsfysikk g energi i pplæringen. AiN AiN gjennmførte en elektrnisk spørreundersøkelse i august 2010. 166 av 450 inviterte medlemsbedrifter respnderte. Knklusjnen fra undersøkelsen er at det er behv fr kmpetansespredning g kmpetanseheving hs arkitektbedriftene her i landet. De største behvene ser ut til å være knyttet til nye myndighetskrav- spesielt energi- g miljøløsninger. Knkret innføring i det nye regelverket (TEK10 g PBL), hvilke krav sm gjelder g knsekvenser er ne av det arkitektene ønsker mer kunnskap m. De ønsker gså kurstilbud i nærheten av kntrene, samt verktøy g dkumentasjnsmetder mht kvalitetssikring g Side 30 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene kntrll. Figuren under viser et eksempel fra spørreundersøkelsen. NAL NAL gjennmførte i 2010 en spørreundersøkelse blant alle sine 3500 medlemmer. Det ble gitt tilbakemelding fra 811 medlemmer. De ble blant annet frespurt Tenk på NAL-akademiets etter- g videreutdanningstilbud. Hva er det viktigste mrådet NAL-Akademiet kan satse på fr deg?. Sm figuren under viser svarte hele 60 % at kurs g seminarer mkring Energi g miljø var meget interessant g 30 % at det var ganske interessant. Kmpetanseheving innen energi g miljø kan derfr sies å være svært viktig g etterspurt av NAL sine medlemmer. Side 31 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene LEP I januar 2010 gjennmførte Respns Analyse en undersøkelse på ppdrag fr Lavenergiprgrammet fr å få en kvantifisert versikt ver kmpetansen i byggenæringen. 400 utførende g 400 prsjekterende (arkitekter g rådgivende ingeniører) ble spurt m sitt kunnskapsnivå g kmpetansebehv innen energieffektivisering. I undersøkelsen ble det stilt 3 spørsmål m kjennskap til ulike regler, krav g standarder innen energieffektivisering. Generelt viste resultatene at arkitektene/ingeniørene i byggenæringen har ne høyere kjennskap til disse frhldene enn de sm bygger byggene (entreprenørene). Høyest kjennskap finner vi når vi spør m de nye reglene m energikrav i teknisk frskrift, mens kjennskapen er litt lavere når vi spør m passivhus. Det er imidlertid flertall i begge gruppene sm har svært eller ganske gd kjennskap til begge disse temaene. Kjennskapen til hva den nye energimerkingen av bygg går ut på er ne lavere. Her er det under halvparten i begge gruppene sm har svært eller ganske gd kjennskap. Flertallet av bedriftene både innen bygg g blant arkitektene/ingeniørene finner det relativt lett å gjennmføre nødvendig kmpetanseheving. Fr de sm finner det ne prblematisk er det først g fremst mangel på tid sm er den viktigste barrieren. Eksterne kurs utenfr bedriften g nettbasert byggfrskserie (SINTEF Byggfrsk sine byggdetaljblader på nett) er de mest fretrukne måtene å gjennmføre slik kmepanseheving på. Dette gjelder fr begge gruppene. Innen bygg benytter man i dag først g fremst leverandører/byggevarekjeder når de skal sende ansatte på kurs, mens arkitektene/ingeniørene i første rekke bruker bransjefreninger. Et klart flertall i begge gruppene er svært eller ganske pptatt av energieffektivisering i byggene de prsjekterer/bygger (se figur under). Side 32 av 33
Energibruk i bygninger - Kmpetanseplan fr prsjekteringsfagene Vedlegg 3 Referansegruppe g høringsgruppe Referansegruppe Pål Kjetil Eian Nrcnsult Stein Stknes Future Built Fred Jhansen Høgsklen i Gjøvik Inger Andresen LINK Arkitektur Lars Bugge Asplan Viak/Kan Energi Kirsti Gimnes Are Rambøll Høringsinnspill Jan Vilhelm Bakke Arbeidstilsynet Brita Dagestad Statens Bygningstekniske Etat - BE Gunnar Grini Statens Bygningstekniske Etat - BE Bente Haukland Næss Asplan Viak/Kan Energi Svein Bjørberg Multicnsult Trine Presterud Universell Utfrming Jan Myhre, Zdena Cervenka & Jørgen Kjetil Knudsen - Statsbygg Kjetil Gulbrandsen - Hjellnescnsult Niels Lassen Multicnsult Michael Lmmertz NAL Ecbx Kjell Sma Kruse Smith Leif Amdahl Systemair Andrew Hlt - Architectpia Side 33 av 33