RAPPORT. Trondheim Fagskole, Byåsen VGS Oppdragsnummer: S weco N org e AS. Region Trondheim. F redrik Dran g sh olt ENERGIKONSEPT

Transkript

1 Trndheim Fagskle, Byåsen VGS Oppdragsnummer: ENERGIKONSEPT Status: Enerlig Trndheim Swec Nrge AS Regin Trndheim Fredrik Drangshlt 1 (5) S w ec Prfessr Brchs gate 2 NO-7030 Trndheim, Nrge Telefnnummer Faks S wec N rg e AS Org.nr: Hvedkntr: Lysaker F redrik Dran g sh lt Ingeniør VVS-teknikk Tekniske installasjner Mbil p:\166\ trndheim fagskle\08 rapprter\rapprter\energiknsept.dcx

2 Sammendrag Denne rapprten har sm hensikt å beskrive energiknseptet fr det nye tilbygget på Trndheim fagskle. Sør-Trøndelag fylkeskmmune, ved bygge- g eiendmstjenesten, har besluttet at det skal bygges et nytt tilbygg sm innehlder klasserm, lærerrm, støttearealer, taletter mm. I tillegg skal eksisterende verkstedsareal utvides. I den sammenhengen ønsker byggherre å bygge slik at den nye bygningsmassen blir frbedret utver krav i TEK 10. Denne rapprten tar fr seg krav g frutsetninger sm det må prsjekteres etter fr å tilfredsstille byggherrens ønske. Fr at en bygningsmassen skal tilfredsstille kriteriene stilles det krav til varmetapstall, nett ppvarmingsbehv, dekningsprsent fr energileveranse samt at det freligger minstekrav til enkeltkmpnenters egenskaper. Alt dette iht TEK 10 kap. 14. Det skal lages beregninger sm etter NS 3031 dkumenterer at bygningsmassen blir sm byggherrens ønske. Beregningene kan utføres i SIMIEN, et validert beregningsprgram fr energi i bygninger. Det skal utføres evaluering mt TEK, klimasimulering fr å dkumentere innetemperatur g en simulering sm benytter «reelle» verdier fr å estimere årlig energifrbruk. Om byggherre ønsker å løse inn psjn fr på passivhus/lavenergi, skal NS 3701 legges til grunn. 2 (5)

3 1 Krav til prsjekterende g utførende Målsetningen m «bedre en TEK 10» medfører at man gjennm prsjekterings-, byggeg driftsfase har fkus på energieffektivisering g miljø. I tillegg til lvpålagte kvaliteter fra TEK 10 må det skjerpes på flere punkter fr en tilfredstillende kvalitet på prsjektering g utførelse. Ansvarlig prsjekterende skal benytte gdkjent energisimuleringsverktøy til å dkumentere at bygget tilfredsstiller nødvendige krav. (SIMIEN eller lignende, sm beregner etter nødvendige standarder). Beregningene skal gså mfatte en inneklimasimulering g en simulering fr virkelig drift (årssimulering). Alle prsjekterende skal prsjektere slik at energieffektive løsninger etterstrebes men at dette ikke går på bekstning av innemiljø. Sm en del av byggets frvaltnings-, drift- g vedlikehldsinstruks (FDV) skal det freligge en ppdatert energimdell sm bygger på valgte løsninger. Denne skal ligge til grunn fr en energikarakter etter energimerkefrskriften. Ansvarlig fr utførelse skal dkumentere byggets tetthet før veggene lukkes etter NS-EN g eventuelt termftgrafering etter NS Følger av å bygge ut ver TEK 10. Fr å ppnå ønsket klassifisering må det fkuseres på følgende punkter: Krav til islasjn i bygningskrppen. Tak, vegger g gulv blir nrmalt tykkere, da man må islere disse fr å begrense varmetap fra bygningen. Varmetap vil virke direkte inn på ppvarmingsbehvet fr bygget fr å ppretthlde akseptable temperaturer i pphldssner. Vinduer g dører er stre bidragsytere fr varmetap. Det er derfr av interesse å benytte superislerende glass, samt å hlde vindus- g dørarealet så lavt sm mulig fr å begrense ppvarmingsbehvet. Superislerte glass er nrmalt mer kstnadsdrivende enn nrmalt brukte vinduer g dører. En må prsjektere bygningen slik at kuldebrer hldes på et minimum. Kuldebrer frårsaker varmetap gjennm bygningsdetaljer sm har vesentlig dårligere varmemtstand enn knstruksjnen fr øvrig, eksempelvis dekkefrkanter, utkragninger g verganger mellm gulv, vegg g tak. Bygninger må bygges tettere slik at uønskede luftlekkasjer mellm fr eksempel vegger g dører/vinduer hldes nede. Slavskjerming på vinduer må nrmalt benyttes fr å hlde nede temperaturen i bygninger. 3 (5)

4 Nrmalt må man inn med høyeffektive varmegjenvinnere fr ventilasjnsluft. Å gjenvinne varme fra inneluften ved utskifting med friskluft utenfra er an av de største bidragsyterne fr å hlde ppvarmingsbehvet nede. Det stilles gså krav til at anlegg dimensjneres med lave hastigheter i kanalnettet fr å unngå ugunstige trykkfall. Strt trykkfall i kanalnettet resulterer i høyt strømfrbruk på viftene i ventilasjnsaggregatet fr å distribuere luft til rmmene i bygget. Dette refereres fte til sm SFP-faktr. (Spesific fan pwer.) 3 Evaluering mt TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller mfrdeling energitiltak (varmetapstall) ihht (3) Energiramme Bygningen tilfredsstiller energirammen ihht Minstekrav Bygningen tilfredstiller minstekravene i 14-5 Luftmengder ventilasjn Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3031:2010 (tabell A.6) Energifrsyning Bygningen tilfredsstiller krav til energifrsyning i 14-7 Samlet evaluering Bygningen tilfredsstiller byggefrskriftenes energikrav Det skal utføres simuleringer sm entydig viser at bygningsmassen tilfredsstiller TEK (5)

5 4 Beregnet energimerke Energikarakter ENERGIMERKE A <= 90 kwh/m² B <= 135 kwh/m² B C <= 180 kwh/m² D <= 228 kwh/m² E <= 276 kwh/m² F <= 414 kwh/m² G > 414 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fssil/el. ppvarming Beregnet levert energi nrmalisert klima: 95 kwh/m² Sum andel el/lje/gass av nett ppvarmingsbehv: 36.1 % (Eksempel på energimerke) Bygget skal energimerkes iht gjeldende regelverk. 5 Termisk inneklima Utsatte rm/sner må simuleres fr å dkumentere at temperaturen hldes på et akseptabelt nivå under nrmal drift, smmer sm vinter. 5 (5)