MØTEINNKALLING FOR STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN

Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN TID: 24.08.2015 i etterkant av formannskapsmøte STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt tlf 930 22 112. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 7/15 KOMMUNEREFORMEN - RAPPORT OM KOMMUNALE OPPGAVER 8/15 KOMMUNEREFORMEN - INNBYGGERHØRING 9/15 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Bjørkelangen, 10.08.2015 Jan A. Mærli ordfører

SAK NR.: 7/15 Utvalg: STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN Lnr.: 11916/15 Møtedato: 24.08.2015 Arkivsaksnr.: 14/2478 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 034 &23 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Styringsgruppe for en 24.08.2015 7/15 Kommunestyret / Formannskapet / KOMMUNEREFORMEN RAPPORT OM KOMMUNALE OPPGAVER Vedlegg: 1. Rapport om kommunale oppgaver 2. Vedlegg rapport om kommunale oppgaver Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 66/14 Kommunereformen oppstartsak Kommunestyresak 2/15 Kommunereformen prosess og rammer Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 Kommunereformen (Prop. 95 S) Kommunestyresak 29/15 Kommunereformen Rapport om samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Innst. 333 S Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om en nye oppgaver til større kommuner Saksopplysninger: I Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) redegjør regjeringen for bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for en. Et av regjeringens mål er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Det krever at kommunene må ha kraft til å møte utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. For å styrke kommunene og folkevalgt styring, ønsker regjeringen å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Hovedlinjene i proposisjonen ble støttet av et bredt flertall i Stortinget. Kommunene i Norge er generalistkommuner, dvs. at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, det samme finansieringssystemet gjelder for alle og at lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring av kommunene. Selv om kommunene er

generalistkommuner, har de stor grad av lokalt selvstyre, noe som gir variasjoner i gjennomføring, prioritering og tjenestetilbud. Flere og mer spesialiserte oppgaver kombinert med økt krav om kvalitet i tjenestene og større forventninger fra innbyggerne, krever at kommunene har kompetanse og kapasitet til å gi innbyggerne et godt og likeverdig tilbud uansett hvilken kommune de tilhører. I kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer ble det vedtatt at det skal utarbeides tre rapporter som del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyret om alternativer til framtidig kommunestruktur. De tre rapportene skal omhandle samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot 2050, kommunens oppgaver inkludert eventuelt nye kommunale oppgaver og alternativene for framtidig kommunestruktur for Aurskog-Høland. I saksutredningen skriver rådmannen: «Målet for Aurskog-Høland om å sikre egne innbyggere gode tjenester må ligge til grunn for vurderingen av framtidig kommunestruktur. For å kunne nå dette målet må kommunen gjøre opp status for de fire rollene kommunen skal ivareta (tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena) og se på samfunnsmessige utfordringer mot 2050 og hvordan kommunen står rustet til å møte disse.» Rapporten Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 skisserer hvilke utfordringer kommunen står overfor i framtiden. Det legges størst vekt på utfordringene ved å skape en moderne kommune som tar vare på natur- og kulturarv, bedre folkehelsen i befolkningen, sikre kommunen økte inntekter, øke utdannelsesnivået i kommunen og å drive en aktiv næringspolitikk der redusert antall pendlere, større variasjon av lokale arbeidsplasser, bedret servicetilbud og færre unge sosialhjelpsmottakere står sentralt. Rapporten ble vedtatt av kommunestyret 15. juni 2015. Rapporten Kommunale oppgaver ser på hvordan kommunen er rustet til å møte disse utfordringene. Rapporten tar utgangspunkt i dagens kommunale oppgaver samt juridiske og økonomiske aspekter ved disse, før innholdet i Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner og Stortingets behandling av meldingen gjennomgås. Det gjøres rede for konsekvenser endringene i kommunens oppgaveportefølje kan få for innbyggerne, kommunens organisering og ansatte. Tilslutt vurderes kommunens utfordringer, oppgaver og kommunestørrelse opp mot hverandre. Vurderinger: I forbindelse med en vurderes det å overføre oppgaver fra statlige myndigheter til kommunene. Det redegjøres for hvilke oppgaver regjeringen vurderer å overføre i Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. I tillegg til disse oppgavene, ba Stortinget i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen regjeringen om å vurdere å overføre en rekke andre oppgaver. Rapporten Kommunale oppgaver gir en oversikt over dagens kommunale oppgaver og over oppgavene som vurderes overført til kommunene i forbindelse med en. Det er stor usikkerhet knyttet til de nye oppgavene både fordi mange av oppgavene foreslås utredet for eventuell overføring og fordi en eventuell overføring knyttes til begrepet «større kommuner» uten at det gjøres rede for hva som ligger i dette. Regjeringens endelige forslag om overføring av oppgaver kommer i proposisjonen om kommunestruktur våren 2017. 3

Stortinget skal behandle proposisjonen før sommeren 2017. Dette innebærer at avklaringene rundt kommunens oppgaveportefølje kommer et år etter at kommunestyret skal fatte vedtak om framtidig kommunestruktur. Imidlertid har stortingsmeldingen og Stortingets behandling av denne vist at overføringen av oppgaver i praksis får liten betydning for innbyggerne i Aurskog-Høland. Til stor del er oppgavene som planlegges overført av administrativ art. Tjenestene som vurderes overført forutsetter at brukernes rettssikkerhet ivaretas samt god nok kompetanse i kommunens fagmiljø. Hva som ligger i dette og hvordan dette skal vurderes, vil trolig blir klargjort i den kommende stortingsproposisjonen. Økonomiske vurderinger: Hvilke økonomiske konsekvenser endringene i kommunens oppgaver vil få er vanskelig å forutsi siden det fortsatt er uklart hvilke oppgaver kommunen ender opp med å få og hvordan disse skal finansieres. Alternativer og konsekvenser: Rapporten kan i større grad redegjøre for debatten knyttet til vurdering av de ulike oppgavene. Rådmannen mener at dette er godt dekket i Innst. 333 S og i referatet fra stortingsforhandlingene om innstillingen og henviser derfor til disse dokumentene. Konklusjon: Rapporten tydeliggjør, etter rådmannens mening, hva som er dagens kommunale oppgaver samt juridiske og økonomiske sider ved dette. I tillegg viser rapporten hvilke oppgaver som vurderes overført kommunene inkludert juridiske og økonomiske aspekter ved en eventuell overføring. Rådmannen har lagt vekt på ikke å spekulere i hvilke oppgaver som blir overført kommunene eller hvilke mulige konsekvenser overføringene kan få for innbyggerne, kommunens organisering og ansatte. Etter rådmannens mening viser rapporten at dagens kommunale oppgaveportefølje langt på vei setter Aurskog-Høland i stand til å møte utfordringene kommunen står overfor framover. Imidlertid er det usikkerhet knyttet til hvilke oppgaver kommunen skal ha ansvar for i framtiden. Det gjør det vanskelig å vurdere hvordan endringer i kommunens oppgaver vil påvirke framtidsutviklingen og hvilke konsekvenser endringer i oppgaveporteføljen kan få. Rådmannen mener derfor at vurdering av kommunestørrelse og en eventuell framtidig kommunesammenslåing i stor grad må baseres på dagens kommunale oppgaver. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med en sak om praktiske og økonomiske konsekvenser for kommunen når det er avklart hvilke oppgaver kommunen skal ha i framtiden og hvordan disse skal finansieres. Rådmannen anbefaler kommunestyret å godkjenne rapporten om kommunale oppgaver. Rådmannens innstilling:. Rapporten om kommunale oppgaver godkjennes. 4

SAK NR.: 8/15 Utvalg: STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN Lnr.: 10964/15 Møtedato: 24.08.2015 Arkivsaksnr.: 14/2478 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 034 &23 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Styringsgruppe for en 24.08.2015 8/15 KOMMUNEREFORMEN - INNBYGGERHØRING Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 66/14 Kommunereformen oppstartsak Kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer med vedlegg notat om metoder for innbyggerhøring Sak for politisk styringsgruppe 6/15 Kommunereform høring barn og unge Saksopplysninger: I kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer ble følgende vedtatt: «Aurskog-Høland kommune ønsker en åpen, bred og inkluderende prosess der innbyggere og politikere er aktive deltakere. Disse tiltakene bør være del av prosessen: Åpent folkemøte med workshop om rapporten om utfordringer for Aurskog- Høland fram mot 2050. Fulldistribusjon av informasjonsbrosjyre om framtidig kommunestruktur. Rapport om framtidig kommunestruktur legges ut på høring. Folkemøter i kommunens tettsteder om alternativene til framtidig kommunestruktur. I høringsperioden arrangeres det politikerbenk i kommunens tettsteder. Det gis anledning til å gi innspill via sosiale medier. Barn og unge høres etter opplegg vedtatt av styringsgruppen. Lag og foreninger oppfordres til å ta opp konsekvenser av framtidig kommunestruktur på egne møter og arrangement.» Av disse tiltakene er folkemøtet om rapporten Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog- Høland mot 2050 gjennomført. I sak for politisk styringsgruppe 6/15 Kommunereform høring barn og unge konkretiseres høringen av barn og unge. Det legges opp til gjennomføring av gründercamp i regi av Ungt Entreprenørskap og skolehøring med informasjonsrunde.

De politiske vedtakene om innbyggerhøring er i tråd med Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingslova) der 10 Innbyggjarhøyring sier «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte.» Også i Prop. 95 S legges det vekt på at innbyggerne i kommunene skal informeres og høres i forbindelse med en. Aurskog-Høland kommune har fått 100.000,- kr. fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i tilbakeholdte skjønnsmidler for å sikre en sterk grad av innbyggermedvirkning i arbeidet. Kommunen søkte om midler til gründercamp, skolehøring og kortfilmkonkurranse for barn og unge. Relevante bestemmelser: Lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Vurderinger: Kommunereformen er en politisk styrt prosess. Lokalpolitikerne har et betydelig ansvar for å ta tak i aktuelle problemstillinger, drive prosessen framover samt sørge for at innbyggerne får informasjon om og forståelse for innholdet i prosessen. Aurskog-Hølands ambisjon om å involvere innbyggerne gjennom alle faser i prosessen for å skape dialog, legge til rette for at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt samt gi innbyggerne gode muligheter for tilbakemelding og innspill stiller krav til politisk og administrativ ledelse. Samtidig må det understrekes at politisk og administrativ ledelse i kommunen har ansvar for å legge til rette for innbyggerinvolvering, mens innbyggerne må benytte seg av de medvirkningskanaler som til enhver tid finnes. Bredt lokalt engasjement og sterk grad av innbyggerinvolvering gir kommunestyret innsikt i folkemeningen, noe som gir et godt utgangspunkt for endelige vurderinger og vedtak. Politisk styringsgruppe har tidligere vedtatt kommunikasjonsplan og plan for sosiale medier knyttet til en. Politisk styringsgruppe har signalisert at de ønsker å være aktive deltakere i forbindelse med innbyggerhøringen. Av hensyn til videre planlegging er det nødvendig å avklare på hvilke arenaer og hvordan folkevalgte i Aurskog-Høland kommune skal involveres under innbyggerhøringen. Det skal arrangeres folkemøter, politikerbenker samt skolehøring i perioden januar-mars 2016. Gründercamp avholdes i oktober 2015. Det er forventet at folkevalgte deltar på alle disse arenaene i henhold til oversikten nedenfor. Innspill via sosiale medier, informasjonsrunde til skolene i forbindelse med gründercamp og skolehøring samt offentlig høring av alternativene til framtidig kommunestruktur håndteres administrativt. Deltakelsen på gründercampen består i å være jurymedlem. Politikerbenk gjennomføres ved at to folkevalgte fra hvert sitt parti sitter på sentrale steder i kommunens tettsteder der det er enkelt å komme i dialog med innbyggerne. Innspill vil bli 6

notert ned og tas med i videre arbeid. Det vil også være mulig å levere ferdig utformede skriftlige innspill. Det må gjøres en avveining angående målgruppen for politikerbenkene før tidspunkt for arrangementene settes. Legges politikerbenkene på dagtid, vil elever og yrkesaktive blir avskåret muligheten til å delta, mens gjennomføring av arrangementet på kveldstid kan gjøre at eldre kvier seg for å delta. Det er også mulig å legge politikerbenkene til lørdager. Det blir avholdt fem folkemøter på ulike tettsteder i kommunen. Folkemøtene blir avholdt på kveldstid på hverdager. Folkemøtene kan gjennomføres på ulike måter. De mest vanlige er: Innledning(er) og åpen debatt Paneldebatt med innledninger og spørsmål fra salen Innledning(er) og cafédialog Folkemøte med åpen debatt er det mest tradisjonelle. Imidlertid gjør denne møteformen at mange blir sittende passivt lyttende i stedet for å være aktive deltakere. Ofte er det bare de med erfaring fra å snakke i forsamlinger som tar ordet og debatten kan lett bli dominert av enkeltmennesker og deres agenda. Valg av paneldebatt og spørsmål fra salen gir vanligvis et bredere perspektiv og flere aktive deltakere, men formen gir fortsatt rom for at enkeltpersoner kan dominere møtet. Valg av innledning etterfulgt av cafédialog eller andre former for gruppearbeid sikrer at flere får komme til ordet samtidig som stramme tidsrammer gjør at deltakerne må fatte seg i korthet og blir mer poengterte og tydelige. Det vil bli utformet mal for program og gjennomføring av folkemøtene. Det forutsettes deltakelse fra to folkevalgte fra ulike partier på hvert folkemøte. En av disse skal ha ansvaret for gjennomføring av møtet i samarbeid med for en. Under skolehøringen legges det opp til at et medlem av formannskapet/politisk styringsgruppe deltar på hver skole. Det legges opp til følgende gjennomføring: Tiltak Dato Sted Folkevalgte Administrasjon Gründercamp Uke 43/44 Bjørkelangen sportshall Ordfører, varaordfører, opposisjonsleder Rådmann, kommunalsjef oppvekst og utdanning, veileder ungdomsråd, en Politikerbenk Uke 2 Aurskog Sp og KrF Saksbehandler Uke 3 Setskog H og Ap Saksbehandler Uke 4 Bjørkelangen FrP og Ap Saksbehandler Uke 5 Løken H og Sp Saksbehandler Uke 6 Hemnes FrP og KrF Saksbehandler Folkemøte Uke 3 Aurskog H og Ap Rådmann/kommunalsjef, 7

Uke 4 Setskog Sp og FrP Rådmann/kommunalsjef, Uke 5 Bjørkelangen KrF og H Rådmann/kommunalsjef, Uke 6 Løken FrP og KrF Rådmann/kommunalsjef, Uke 7 Hemnes Ap og Sp Rådmann/kommunalsjef, Skolehøring Uke 7 Aurskog skole Uke 7 Haneborg skole Frp Frp Veileder ungdomsrådet, Veileder ungdomsrådet, Uke 7 Setskog skole Ap Veileder ungdomsrådet, Uke 7 Uke 7 Bjørkelangen skole Bjørkelangen vgs Sp Ordfører Veileder ungdomsrådet, Veileder ungdomsrådet, Uke 7 Kjelle vgs KrF Veileder ungdomsrådet, Uke 7 Løken skole Ap Veileder ungdomsrådet, Uke 7 Bråte skole H Veileder ungdomsrådet, Listen vil bli justert etter valget slik at eventuelt nye partier som kommer inn i formannskapet/kommunestyret også får delta. Endelig sted for politikerbenkene og folkemøtene blir planlagt høsten 2015. Det forutsettes at partiene selv bestemmer hvem som skal representere dem og melder dette inn til administrasjonen. Partiene må gjerne foreta bytter seg i mellom. Dette må meddeles administrasjonen. I tillegg til oppsatte møter, kommer møter i politisk styringsgruppe for en, eventuelt i arbeidsutvalget. Styringsgruppemøtene legges i tilknytning til formannskapsmøtene så langt det er praktisk gjennomførbart. Det må også tas høyde for møter/samlinger i forbindelse med eventuelle utredninger med nabokommuner. 8

Kommunen har fått skjønnsmidler til en bred innbyggerhøring der midlene skal gå til gründercamp, skolehøring og kortfilmkonkurranse. Målet er å engasjere barn og unge i hva slags kommune de ønsker i framtiden knyttet til diskusjonen om kommunestruktur. Kortfilmkonkurransen er for barn og unge under 30 år og det skal lages en kortfilm på maksimalt fem minutter om framtidens kommune. Filmene er tenkt brukt på folkemøter, i forbindelse med skolehøringer, på kommunens nettside og facebook-side. Det vil være anledning til å sende inn flere bidrag. Konkurransen blir premiert. Politisk styringsgruppe vil kåre vinnerne. Informasjon om kortfilmkonkurransen gis via lokalavisen, på kommunens nettside og i sosiale media tidlig høsten 2015 med sikte på at det kåres vinnere på kommunestyremøtet i desember 2015. I tilknytning til informasjonsbrosjyren om alternativer til framtidig kommunestruktur som skal deles ut til alle husstander, foreslås det å gjennomføre en digital innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen gir innbyggerne mulighet til å svare på spørsmål knyttet til en. Kommunen vil utforme spørsmålene i samarbeid med leverandør. Det bør settes opp pc er på servicetorget slik at innbyggere uten pc og internett på mobilen også kan besvare undersøkelsen. Utover møter og høringer i kommunal regi, oppfordres lag og foreninger til å ta opp framtidig kommunestruktur og konsekvenser av reformen som tema. Politisk og administrativ ledelse i kommunen deltar på møter så langt kapasiteten rekker dersom det er ønskelig. Økonomiske vurderinger: Utgiftene til gründercamp, skolehøringer og kortfilmkonkurranse dekkes i sin helhet av skjønnsmidlene fra fylkesmannen. Utgifter til politikerbenk vil i hovedsak dreie seg om dekking av tapt arbeidsfortjeneste for deltakende folkevalgte samt annonsering. I forhold til folkemøtene, vil det være utgifter til leie av lokale, servering og annonsering. I tillegg skal det produseres og trykkes opp informasjonsbrosjyrer til alle husstander i kommunen. Disse utgiftene vil kunne dekkes av de 100.000,- kr. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler hver kommune. En digital innbyggerundersøkelse knyttet til informasjonsbrosjyren vil koste i størrelsesorden 25.000-37.000,- kr eks. mva. Konklusjon: Rådmannen mener at framlagte plan for gjennomføring av innbyggerinvolveringen vil gi innbyggere som ønsker det mulighet til å si sin mening om framtidens kommunestruktur og komme i direkte dialog med de folkevalgte som skal ta endelig beslutning på vegne av kommunen. Det er viktig å understreke at dette er en prosess både for innbyggere, folkevalgte og administrasjon. Det er derfor hensiktsmessig med flere treffpunkter på samme sted. Ved å legge politikerbenkene i forkant av folkemøtene, kan de folkevalgte følge opp tema som blir løftet fram på politikerbenken under folkemøtet. Politikerbenkene og folkemøtene er lagt relativt tidlig i høringsperioden fordi de i tillegg til å være en arena der folk får sagt hva de mener, også vil være sentrale for å gi informasjon om reformen og de ulike alternativene. I etterkant av folkemøtene, vil det være en drøy måned igjen av høringsperioden, noe som gir 9

god anledning til å komme med innspill også etterpå. Gjennom å legge skolehøringen sist, kan elevene få informasjon og delta på folkemøte og/eller oppsøke politikerbenk før de selv må ta standpunkt i saken. Rådmannen understreker at folkevalgte som deltar på de ulike arenaene bør være sentrale politikere i kommunen. Rådmannen anbefaler at politikerbenkene legges i tidsrommet kl. 16-19 på hverdager på steder der innbyggerne i de ulike tettstedene normalt samles, slik at flest mulig får mulighet til å oppsøke arenaen. Når det gjelder folkemøtene, mener rådmannen at målet med folkemøtene er å få så mange innbyggere som mulig i tale slik at kommunestyret får et solid beslutningsgrunnlag. For å sikre dette anbefaler rådmannen valg av møteformen med innledning og cafédialog. Innledningen om alternativene til framtidig kommunestruktur bør skrives av administrasjonen for å sikre at innholdet på de ulike folkemøtene samsvarer. Rådmannen mener at kortfilmkonkurransen vil skape engasjement og kreativitet blant barn og unge knyttet til framtidens kommune. Konkurransen vil kunne bidra til å konkretisere problemstillingene og kan gi verdifulle bidrag til debatten om framtidig kommunestruktur. Rådmannens innstilling:. 1. Innbyggerhøringen i forbindelse med en gjennomføres i henhold til oversikten i saken. 2. Det avholdes fem politikerbenker i kommunens tettsteder på hverdager mellom kl. 16 og kl. 19. 3. Det avholdes fem folkemøter på kveldstid på hverdager. Møteformen er innledning etterfulgt av cafédialog. 4. Kortfilmkonkurransen for barn og unge om framtidens kommune utlyses høsten 2015. Vinnere kåres på kommunestyremøtet i desember 2015. 5. Det gjennomføres en digital innbyggerundersøkelse i forbindelse med informasjonsbrosjyren om alternativer til framtidig kommunestruktur. Midler til dette behandles i egen sak. 10

SAK NR.: 9/15 Utvalg: STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNEREFORMEN Lnr.: 10840/15 Møtedato: 24.08.2015 Arkivsaksnr.: 14/2478 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 034 &23 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Styringsgruppe for en 24.08.2015 9/15 Kommunestyret / KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Vedlegg: 1. Kapittel 4.9 Økonomiske virkemidler fra Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 Kommunereform (Prop. 95 S) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 66/14 Kommunereformen oppstartsak Kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer med vedlegg notat om metoder for innbyggerhøring Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 Kommunereform (Prop. 95 S) Rapport Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 Rapport Kommunale oppgaver Saksopplysninger: Regjeringens mål for en er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått i oppdrag av Storting og regjering å utrede kommunens status og vurdere om større og mer robuste kommuner vil være i bedre stand til å løse framtidens utfordringer basert på regjeringens fire mål for reformen. Det vises til vedlagte kapittel 4.9 Økonomiske konsekvenser fra meldingsdelen i kommuneproposisjonen 2015 Kommunereform (Prop. 95 S). I kommunestyresak 2/15 Kommunereform prosess og rammer vedtok kommunestyret at politisk styringsgruppe for en kan forta sonderingssamtaler om

utredningsbehov og framtidig kommunestruktur med aktuelle kommuner. Arbeidsutvalget til politisk styringsgruppe har gjennomført naboprat med følgende kommuner: Trøgstad, Rømskog, Eidskog, Nes, Sørum og Fet. I tillegg har det vært gjort avklaringer med Marker om at naboprat ikke har vært nødvendig. Referater fra nabopratene er fortløpende forelagt politisk styringsgruppe og ligger på kommunens hjemmeside. Relevante bestemmelser: Lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Vurderinger: 1. Kommunens roller Rådmannen har gjort en vurdering av de fire rollene kommunen skal ivareta samt kriteriene knyttet til rollene. Tjenesteyting Lovverket og kommunale prioriteringer regulerer kravet til kvalitet i tjenestene. For Aurskog- Høland er det et mål å levere gode tjenester og sørge for et bredt tilbud til innbyggerne. Kommunen opplever å levere tjenester av god kvalitet på de fleste områder i dag. Den sterke befolkningsveksten kombinert med økte krav om kvalitet og større rettighetsbevissthet hos brukerne, gjør at det i framtiden må forventes økt etterspørsel etter tjenester. Det krever høy kompetanse og oppdatert kunnskap. Så langt har det ikke vært vanskelig å rekruttere kvalifisert personell med unntak av noen fagområder der det kreves spisskompetanse. Større fagmiljøer vil kunne gjøre det enklere å rekruttere spesialkompetanse og dermed kunne bidra til å gjøre kommunen mer robust. En større kommune vil være bedre rustet til å møte uforutsette hendelser og til å håndtere endringer i innbyggernes behov og ønsker om tjenestetilbud. En eventuell kommunesammenslåing vil kunne gi noen stordriftsfordeler som økt effektivitet, kapasitet og produktivitet. Dette må vurderes opp mot behovet for nærhet og fleksibilitet i tjenestene (smådriftskompetanse). Uavhengig av kommunestørrelse, vil det være nødvendig å beholde infrastrukturen for mange av tjenestene til innbyggerne som derfor i liten grad vil påvirkes av en eventuell endring i kommunestrukturen. Myndighetsutøver Kommunens ansvar som myndighetsutøver stiller krav til faglig innsikt samt etisk og juridisk kompetanse slik at innbyggerne sikres likebehandling og rettsikkerhet. Å sikre tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse i framtiden, særlig med tanke på befolkningsutvikling og endring i kommunens oppgaveportefølje, kan bli en utfordring. Kombinasjonen av at flere tjenester blir lovregulerte og økt ressursbevissthet hos brukerne, krever høyere kompetanse på stadig flere fagområder samt større fagmiljøer med mer vekt på spisskompetanse. 12

En større kommune med større fagmiljøer vil, slik rådmannen vurderer det, ytterligere kunne styrke kommunens kvalitet på myndighetsutøvelse gjennom sikre tilstrekkelig distanse mellom innbyggere, folkevalgte og e i en større kommune. Samfunnsutviklerrollen Kommunens rolle som samfunnsutvikler bærer preg av at samfunnsutviklingen ikke følger kommunegrensene. Utviklingen i Aurskog-Høland er avhengig av hva som skjer ellers i regionen. En funksjonell samfunnsplanlegging krever at det planlegges for større geografiske områder enn en enkelt kommune. Det understrekes av regionale og nasjonale føringer for utviklingen og at utfordringene i stor grad er felles i regionen. Sett i lys av dette, vil en større kommune antakelig ha større påvirkningskraft overfor regionale og nasjonale myndigheter samtidig som den vil ha økt gjennomføringskraft og dermed sannsynligvis framstå som mer attraktiv. I tillegg vil en større kommune føre til at de tidligere kommunene trekker i samme retning i stedet for å konkurrere med hverandre. Samtidig kan en stor kommune der Aurskog- Høland utgjør utkanten føre til sentralisering og gjennom det bremse lokal utvikling. På sikt kan det føre til et dårligere tilbud til Aurskog-Hølands innbyggere. Demokratisk arena Aurskog-Høland framstår som en god demokratisk arena der det er kort avstand mellom innbyggere og folkevalgte. Kommunen legger vekt på innbyggermedvirkning og åpne prosesser. Valgdeltakelsen var på 63,5 % ved kommunevalget i 2011. Det er litt lavere enn landsgjennomsnittet (64,5 %). Noen nabokommuner ligger over og andre under landsgjennomsnittet. Ni partier stiller til valg ved kommunevalget i 2015. Som i andre kommuner er det av og til utfordrende å rekruttere til politisk arbeid. For å ivareta sine oppgaver, deltar Aurskog-Høland i en rekke ulike former for interkommunale samarbeid. Interkommunalt samarbeid gjør at kommunene får utnyttet stordriftsfordeler og ha gode fagmiljøer der de mest spesialiserte tjenester krever et større befolkningsgrunnlag enn den enkelte kommune har. Oppgaveløsning gjennom interkommunalt samarbeid innebærer indirekte demokrati og dermed svekket mulighet for innbyggerne til å utøve innflytelse på oppgaveløsningen gjennom sine valgte representanter. Av den grunn bør det vurderes om en større kommune vil kunne påta seg flere oppgaver som i dag løses gjennom interkommunalt samarbeid. Økt mobilitet fører til at færre bor i samme kommune livet ut samtidig som arbeidspendlingen øker og ungdom i kommunen går på skole i andre kommuner i regionen. Det er derfor rimelig å anta at det er store variasjoner i innbyggernes tilknytning til lokalt tettsted og kommunen. Mange av innbyggernes identitet er i stor grad knyttet til lokalt tettsted, men det har de siste årene vokst fram en sterkere Aurskog-Høland identitet. Trolig vil lokal identitet knyttet til tettsted fortsette å stå sterkt uavhengig av en eventuell kommunesammenslåing. En større kommune kan bidra til å øke avstanden mellom beslutningstakerne og de beslutningene blir fattet på vegne av samtidig som behovet for tiltak som kan styrke lokaldemokratiet og tettstedsutviklingen øker. På den andre siden kan en kommune mer i tråd med innbyggernes bevegelsesmønster (jobb, service-tjenester, fritidstilbud mm.) vil gi aurskog-hølendingene mulighet til å påvirke utviklingen i områder de i dag ikke har beslutningsmulighet over. Det understrekes at alle kommunestrukturer kan, innenfor rammene av kommuneloven, velge styresett som er inkluderende, åpne og som skaper lokalt engasjement og rekruttering til politikken. 13

Rådmannens mener denne vurderingen av kommunens roller sammen med konklusjonene fra rapportene Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 og Kommunale oppgaver gir et godt bilde av status for kommunen. Aurskog-Høland framstår som en robust kommune med god kompetanse på de fleste områder. Det vil være naturlig å ta en gjennomgang av kommunens samarbeid med andre kommuner i kjølvannet av en. 2. Alternativer til ny kommunestruktur Vurderingen av alternativene til framtidig kommunestruktur må knyttes til Aurskog-Hølands mulighet til å fortsette som selvstendig kommune og hva Aurskog-Høland kommune kan oppnå gjennom å bli en del av en større kommune. I tillegg må det vurderes hvilke(n) kommune(r) som framstår som mest aktuelle. Det bør legges vekt på likheter og forskjeller mellom kommunene som vurderes å slå sammen samt hvilke(t) alternativ som vil samsvare best med eksisterende bo- og arbeidsmarked som er et kriterium regjeringen vektlegger sterkt. Det bør vurderes om en felles utredning vil gi svar på om en ny kommune vil nå målene i reformen og hvilke konsekvenser en eventuell sammenslåing vil kunne få. Rådmannen har tatt utgangspunkt i de alternativene som har vært oppe til diskusjon i politisk styringsgruppe for en, både der Aurskog-Høland har tatt initiativ til naboprat og der initiativet har kommet fra andre kommuner. Stortinget har vedtatt at det ikke skal legges hindringer for sammenslåinger på tvers av fylkesgrensene. Det er tatt initiativ til en utredning om sammenslåing av Akershus og Østfold. Dersom kommunestyret ikke ønsker å gå videre med noen av alternativene til ny kommunestruktur, men kun ønsker å opprettholde Aurskog-Høland som egen kommune, må vedtaket gi en begrunnelse for dette. Et eventuelt vedtak om å forbli egen kommune vil bli lagt til grunn for fylkesmannens, departementets, regjeringens og Stortingets behandling om ny kommunestruktur. Et vedtak om videre utredning eller forhandlinger med en eller flere kommuner innebærer ikke automatisk at det blir en kommunesammenslåing. Kommunestyret vil i desember 2015 ta stilling til resultatet av eventuelle utredninger og forhandlinger når de skal vurdere hvilke alternativer til kommunestruktur som skal legges ut på høring. Endelig vedtak om ny kommunestruktur og eventuell framtidig kommunesammenslåing vil bli fattet av kommunestyret i juni 2016. Alternativ 1: Aurskog-Høland Vurderingen av om Aurskog-Høland kan bestå som selvstendig kommune eller ikke, avhenger av ytre faktorer som endringer i kommunestrukturen i regionen for øvrig og hvilke nye oppgaver som tillegges kommunene. Det er knyttet stor usikkerhet rundt utformingen av framtidig inntektssystem. Dersom antall kommuner i Norge reduseres betraktelig, vil det sannsynligvis bli vesentlige endringer i kommunenes inntektssystem. I Stortingets vedtak om en åpnes det for bruk av tvang gjennom at fylkesmennene skal foreta en egen vurdering av kommunenes vedtak i saken sett i lys av regionen og at regjeringen skal se på kommunestrukturen som helhet. Det er blant annet fastsatt at en kommune ikke skal kunne hindre en ønsket sammenslåing av flere kommuner. 14

I utgangspunktet er Aurskog-Høland en kommune som kan håndtere flere oppgaver. Med utgangspunkt i dagens situasjon, de oppgavene som er forespeilet kommunene i framtiden og med forbehold om usikkerheten rundt inntektssystemet, bør kommunen kunne bestå som egen kommune også i tiden framover uten at dette vil medføre et svekket tjenestetilbud til innbyggerne. Alternativ 2: Aurskog-Høland og Rømskog Aurskog-Høland og Rømskog har mange likheter og sammenfallende utfordringer. Nabopratene har vært preget av åpenhet, vilje til å komme hverandre i møte og å finne gode løsninger for begge kommuner. I dag har kommunene et utstrakt samarbeid på flere områder. I tillegg kjøper Rømskog tjenester som legevakt, pedagogisk psykologisk tjeneste, jordmor- og helsesøstertjenester av Aurskog-Høland. Flere frivillige organisasjoner er allerede etablert på tvers av kommunegrensen og det pågår pendling i begge retninger. Kommunene har gjennomført en felles utredning og en felles samling for formannskapene der var tema. Resultatet av utredningen viser at forskjellene mellom kommunene er relativt små. En sammenslåing vil gi større fagmiljøer og mer robuste styringsenheter og føre til bedre tjenester med høyere kvalitet. Kommunenes særavtaler på en rekke områder og rammeavtale for kjøp av tjenester vil falle bort og det blir enklere å behovsregulere tjenestene. Kommunene har sunn økonomi med godt økonomisk handlingsrom som vil kunne forsterkes ved «stordriftsfordeler» for den nye kommunen. Det vil være lite behov for å endre de fleste tjenester som treffer mange brukere, noe som sikrer nærhet til brukerne. Rømskog er en betraktelig mindre kommune enn Aurskog-Høland, noe som kan være en utfordring. Samtidig har Aurskog-Høland lang erfaring med håndtering av flere tettsteder i kommunen. Det bør vurderes om Rømskog skal være en del av eventuelt andre utredninger dersom de selv ønsker det. Det må i så tilfelle komme fram i kommunestyrets vedtak. Rådmannen legger til grunn at Rømskog kan inngå i alle alternativene nedenfor. Alternativ 3: Aurskog-Høland og Trøgstad Trøgstad og Aurskog-Høland har få tradisjoner for samarbeid. Kommunene er relativt like med tanke på befolkningssammensetning, næringssammensetning og utfordringer framover. Begge er land- og skogbrukskommuner med flere tettsteder og relativt stor arbeidspendling ut av kommunen. Innbyggere i Søndre Høland bruker fritids- og servicetilbud i Trøgstad. Trøgstad har hatt en vekst på over 3,5 % de siste årene, men er likevel betraktelig mindre enn Aurskog-Høland. Til sammen har kommunene drøyt 21.000 innbyggere. Trøgstad la under nabopraten vekt på sin tilknytning til Indre Østfold samtidig som det ble understreket at kommunen hadde bånd i begge retninger både i forhold til pendling, tilbud om videregående skole og kulturtilbud. Sammenslåing med Trøgstad vil innebære større fagmiljøer på de fleste tjenesteområdene og en styrket kvalitet på myndighetsutøvelsen. I forhold til samfunnsutvikling, utgjør kommunene deler av en felles bo- og arbeidsregion der også Skedsmo, Oslo og Askim inngår. 15

Så langt ser det ut som Trøgstad ønsker å gå i retning Indre Østfold. Det vil være naturlig å se på en kommunesammenslåing med Trøgstad dersom hele eller deler av Fet vil inngå i alternativet til ny kommune. Alternativ 4: Aurskog-Høland og Indre Østfold En sammenslåing mellom Aurskog-Høland og hele eller deler av Indre Østfold har vært diskutert kort i styringsgruppen. Det har ikke vært tatt initiativ til naboprat eller utredninger om dette alternativet. Det er i dag lite samarbeid med de aktuelle kommunene, noe som gjør at alternativet framstår som lite aktuelt. Dette kan i midlertid endre seg, særlig med tanke på en motvekt til en mulig storkommune på Nedre Romerike. Alternativ 5: Aurskog-Høland og Nes Nes og Aurskog-Høland har felles utfordringer knyttet til arbeidspendling, underskudd på lokale arbeidsplasser, lavt utdannelsesnivå, spredt bosetting, mange tettsteder og sosiale aspekter ved disse faktorene. Kommunene tilhører hver sin Romeriksregion og har lite samarbeid i dag. Det er ikke utstrakt pendling mellom kommunene i dag. Nes inngår i et felles bo- og arbeidsmarked på Øvre Romerike med Gardermoen som akse. Kommunestyret i Nes har vedtatt at de er åpen for utredning med Aurskog-Høland, Sørum og Sør Odal samlet eller enkeltvis. En sammenslåing av Nes og Aurskog-Høland vil gi en svært langstrakt kommune med mange tettsteder. Den nye kommunen utgjør i liten grad et funksjonelt samfunnsutviklingsområde eller «hverdagsregion». Siden samfunnsutviklingen i kommunene i stor grad er den samme, vil omfanget av utfordringer øke samtidig som større fagmiljøer kunne gi forsterket innsats. Alternativ 6: Aurskog-Høland, Fet og Sørum Aurskog-Høland har hatt naboprat med Fet og Sørum hver for seg og samlet. Det er naturlig å se kommunene i en sammenheng selv om et alternativ til ny kommunestruktur kan dreie seg om bare den ene kommunen. Det er mulig å se for seg følgende sammenslåinger for Fet, Sørum og Aurskog-Høland: Fet, Sørum og Aurskog-Høland Hele eller deler av Fet og Aurskog-Høland Hele eller deler av Sørum og Aurskog-Høland Øst-for-Glomma: delene av Fet og Sørum som ligger øst for Glomma og Aurskog- Høland Initiativet til deling av kommunen(e) må eventuelt komme fra kommunen(e) selv. Både Fet og Sørum er kommuner som har mye til felles med Aurskog-Høland. Kommunene har et omfattende velfungerende faglig samarbeid i 3 + 3 om det 13årige skoleløpet, skoletilbudet på Skåningsrud og på barnevernområdet. I tillegg kjøper Fet saksbehandlingstjenester og voksenopplæringstjenester av Aurskog-Høland. Fet og Sørum utreder i samarbeid med Skedsmo og Gjerdrum. Fet har gitt uttrykk for usikkerhet knyttet til bærekraftighet som egen kommune samtidig som de ser at små kommuner kan bli slukt i en storkommune på Nedre Romerike. Både Sørum og Fet vektlegger ønsket om å gi innbyggerne bedre tjenester som motivasjon for en eventuell sammenslåing. En sammenslåing der hele eller deler av Fet, Sørum og Aurskog-Høland inngår, vil utgjøre store deler av et felles bo- og arbeidsmarkedsområde selv om pendlingen til Skedsmo og Oslo 16

også er betydelig. Kommunen vil være stor nok til å utføre de fleste oppgaver i egen regi samtidig som fagmiljøene antakelig vil bli større og mer attraktive slik at rekrutteringen vil bedres. En slik kommune vil framstå som et grønt og landlig alternativ til mer urbane kommuner på Romerike. Arealmessig blir kommunen stor, men basert på at tjenestene til innbyggerne i hovedsak blir liggende der de er i dag, vil dette påvirke innbyggerne i liten grad. Alternativ 7: Nedre Romerike Det har vært tatt initiativ fra Skedsmo til naboprat med kommunene på Nedre Romerike. Aurskog-Høland har ikke vært invitert til disse samtalene eller tatt initiativ overfor andre Nedre Romerike kommuner til en større samling. Styringsgruppen har gitt uttrykk for at dette alternativet i stor grad avhenger av hva Fet og Sørum velger å gjøre. Alternativ 8: Aurskog-Høland og Eidskog Eidskog og Aurskog-Høland har felles identitet som store land- og skogbrukskommuner. Kommunene har en rekke felles utfordringer der nærheten til svenskegrensen står i særklasse. Generelt vektlegges utvikling i innlandet og langs kysten, mens potensialet i grensekommunene undervurderes. Spørsmålet er om fellesutfordringene vil forsterke hverandre eller bli lettere å løse gjennom en sammenslåing. En sammenslåing vil gi store geografiske avstander. Det må veies mot muligheten for økt kvalitet i tjenestene gjennom mer robusthet, større fagmiljøer og kvantitetsøkning. Kommunene utgjør i dag ikke en tydelig «hverdagsregion» og har relativt lite samarbeid. Formannskapet i Eidskog har stilt vurderingen av felles utredning i bero. Konklusjon: Rådmannen anbefaler kommunestyret å gå videre i arbeidet med en. Videre utredninger og forhandlinger vil vise om utfordringene Aurskog-Høland står overfor best kan løses som egen kommune eller som del av en større kommune. Utfordringene som kommer fram i rapporten Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog- Høland kommune mot 2050 krever et langt tidsperspektiv og evnen til å se utviklingen i regionen i en helhet. Nye oppgaver som tillegges kommunen, kombinert med styrket rettighetsbevissthet hos brukerne og teknologisk utvikling gjør at Aurskog-Høland, etter rådmannens syn, har mye å hente på å bli en del av en større kommune. Det understrekes av at samfunnsutviklingen i stor grad påvirkes av faktorer utenfor kommunen. En større enhet gir styrke i seg selv og vil bedre kunne møte de økte kravene om spesialisering, kvalitet og omfang av tjenester som forventes i framtiden. Rådmannen legger vekt på at det å se kommunen i en større sammenheng vil bidra til å ivareta hensynet til innbyggerne lokalt og samfunnsutviklingen i regionen. På den andre siden er Aurskog-Høland i stand til å fortsette som egen kommune. Innbyggertall, forventet befolkningsvekst og arealgrunnlaget tilsier at kommunen er stor nok og håndterer dagens oppgaveportefølje på en tilfredsstillende måte. Dette understrekes av kommunens kompetanse, kapasitet og rekrutteringssituasjon. Rådmannen mener at kommunen har potensiale til å nå ens mål som selvstendig kommune. I midlertid er det vanskelig å vurdere hvordan et vedtak om å fortsette som egen kommune vil 17

slå ut, blant annet fordi det er knyttet stor usikkerhet rundt utformingen av framtidig inntektssystem og fordi Stortingets vedtak om en åpner for bruk av tvang. Rådmannen anbefaler at innspillene fra innbyggerne framkommet i innbyggerundersøkelsen fra juni 2015 blir en del av vurderingen. Ved valg av alternativer til framtidig kommunestruktur, anbefaler rådmannen kommunestyret å fatte et vedtak der opprettholdelse av Aurskog-Høland som egen kommune er et av punktene enten som et reelt alternativ til kommunesammenslåing eller som et alternativ dersom andre alternativer skulle vise seg ikke å føre fram eller føre til ønsket resultat. Videre anbefaler rådmannen at Aurskog-Høland går videre med utredning og forhandlinger med Rømskog kommune. Kommunene har et tett samarbeid på mangeområder i dag. Foreløpig utredning viser at en sammenslåing vil ha positive effekter for kvaliteten på tjenestene til innbyggerne blant annet gjennom faglig forsterkning og utvikling. Rådmannen anbefaler at alternativet knyttet til hele eller deler av Indre Østfold ikke vurderes videre. Aurskog-Høland har ikke deltatt i utredningen knyttet til Indre Østfold. Nabopraten med Trøgstad har ikke gitt grunnlag for å gå videre i prosessen. Rådmannen foreslår at det vurderes å inkludere Trøgstad i et alternativ knyttet til Fet, Sørum og eventuelt Rømskog dersom kommunene velger å gå videre med dette alternativet. Oppsummeringen etter nabopraten med Nes kommune viste at kommunene har lite samarbeid. Nes kommune har vektlagt sin tilknytning til Øvre Romerike, men er åpen for utredning med blant annet Aurskog-Høland. Rådmannen mener det politisk bør vurderes om det er aktuelt å foreta en utredning sammen med Nes for å få et bedre beslutningsgrunnlag for dette alternativet. Rådmannen mener det er naturlig å gå videre med et alternativ knyttet til Fet og Sørum kommuner dersom disse kommunene ønsker det. Alternativet kan omfatte hele kommunene, en av kommunene eller deler av en eller begge kommuner, for eksempel i form av en Øst-for- Glomma kommune. Rådmannen anbefaler at Rømskog også blir en del av denne prosessen. Basert på politiske signaler fra styringsgruppen mener rådmannen det er naturlig ikke å utrede et alternativ knyttet til Nedre Romerike. I vurderingen av sammenslåing med Eidskog kommune mener rådmannen det bør vurderes om beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig for å avslutte prosessen. Usikkerheten knyttet til om en ny kommune vil kunne oppnå målene for en og lite samarbeid mellom kommunene i dag bør vektlegges i denne sammenheng. Rådmannen understreker betydningen av at fortsettelsen av prosessen er åpen og at det tas hensyn til eventuelle vedtak i nabokommunene vedrørende naboprat og videre utredninger. Videre anbefaler rådmannen at det blir tatt politisk stilling til hvert enkelt tilfelle dersom ønsker om naboprat eller videre utredninger skulle forekomme. For å sikre fortsatt framdrift, anbefaler rådmannen at politisk styringsgruppe og tilhørende arbeidsutvalg fortsetter arbeidet inntil ny styringsgruppe og nytt arbeidsutvalg er på plass. 18

Styringsgruppen innstiller:. 19