Inkluderende barnehage- og skolemiljøsamlingsbasert. Underveisevaluering pulje 1 rapport fra skoleeiere og fylkesmennene

Inkluderende barnehage- og skolemiljøsamlingsbasert tilbud Underveisevaluering pulje 1 rapport fra skoleeiere og fylkesmennene 1

Sammenstilling og analyse Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra underveisrapporteringen fra pulje 1 i det samlingsbaserte tilbudet i Inkluderende barnehage- og skolemiljø (IBS) ved hjelp av spørreskjema til skoleeier og fylkesmennene. Tilbakemeldingene tyder på at kompetanseutviklingen har kommet godt i gang i de fleste kommunene og at mange allerede har sett tegn til forbedring av praksis. Oppstarten av utviklingsarbeidet opplevdes god for de fleste respondentene. Analyseprosessen i forkant, planen for arbeidet og involveringen av alle ansatte rapporteres som god, selv om noen melder om utfordringer knyttet til disse områdene. Involvering av elever og foreldre ser ut til å ha vært en større utfordring basert på tilbakemeldingene. Samarbeid med hjemmet er viktig for barns læringsmiljø, og foresatte bør i større grad involveres enn det skolene gir tilbakemelding på i denne rapporteringen. Fylkesmennene ble bedt om å oppsummere oppstartsarbeidet basert på tilbakemeldingene fra kommunene. Tre hovedområder har vært utfordrende: forberedelser og oppstart av kompetanseutviklingen, forankring ute i skolene, samt å få satt av nok tid på skolene til å skape et godt grunnlag blant personalet for utviklingsarbeidet. Målene skolene har satt seg for kompetanseutviklingen kan kategoriseres i tre grupper. Det handler om egne mål for personalet, regelverkskompetanse, samt å forbedre læringsmiljøet slik at elever opplever en trygg, god og forutsigbar skolehverdag. Skolene rapporterer inn noen tegn til forbedring. Fokuset på systematisk arbeid over tid har gitt positive endringer. Flere rapporterer om en økning i kompetanse om læringsmiljø generelt og spesielt på opplæringslovens kapittel 9 A. Personalet har fått større bevissthet, og felles verdier og holdninger. En kommune rapporterer også om at de har opprettet et elevoppfølgingsteam og trekker fram det som en forbedring. Det har imidlertid vært utfordringer med å ha nok tid til å jobbe på felles arenaer med kompetanseutviklingen. Det har vært utfordrende å få med alle ansatte, samt å få synliggjort at dette utviklingsarbeidet er for alle ansatte. En kommune trekker spesielt fram at det var viktig å få med SFO. Andre utfordringer handler om ledelse i oppstarten av kompetanseutviklingen, og at skoleeier har vært fraværende noen steder. Enkelte rapporterer også om en usikkerhet om hvordan komme i gang og jobbe med kompetanseutviklingen. Kommunene ble også bedt om å rapportere på det som har vært mest vellykket hittil i utviklingsarbeidet. Her nevner mange fagsamlingene som har blitt arrangert både på nasjonalt og regionalt nivå. De lærende nettverkene trekkes også fram som vellykket. Lokal ressursperson som bidragsyter løftes fram som noe som har vært spesielt vellykket. Temaet inkluderende skolemiljø og mobbing har vært viktig å jobbe 2

med og skolene rapporterer at arbeidet har hatt fokus på å få til et helhetlig løp for barn og unge. Kommunene har gitt tilbakemelding på virkemidlene som har vært brukt i kompetanseutviklingen. Både de nasjonale og de regionale samlingene rapporteres å ha gitt en merverdi. Det kommenteres at det i noe grad at vært mer skolefokus enn barnehagefokus og det er en tilbakemelding som både direktoratet og fylkesmennene tar med seg i det videre arbeidet. Noen kommuner hadde nettverk og strukturer etablert fra før, mens andre opprettet dem i forbindelse med kompetanseutviklingen. Mange rapporterer at de har felles nettverk for barnehage og skole, men det er mange ulike måter disse nettverkene er satt sammen på. Felles for nettverkene er at de i svært stor grad har gitt merverdi. Bruk av ressurspersonen er et annet virkemiddel som gir en stor merverdi til utviklingsarbeidet. Ressurspersonen brukes ulikt av kommunene, men områder som går igjen er at de er en viktig bidragsyter i planlegging og tilrettelegging av de regionale samlingene. I tillegg har de en stor rolle i arbeidet i de lærende nettverkene og med å lede og gi innhold til det lokale arbeidet. Direktoratet har fått beskrevet både utfordringer og det som blir ansett som mest vellykket i kompetanseutviklingen. Selv om det er noen ulikheter i tilbakemeldingene, ser vi at det i de fleste tilfellene er likheter i det som er rapportert fra kommunene. Direktoratet opplever å ha fått gode råd fra skoleeierne. Tematisk handler rådene om samarbeidet mellom barnehage og skole, innholdet og strukturen i kompetanseutviklingen. Datagrunnlag Rapporten baserer seg på to spørreskjema fra Utdanningsdirektoratet til de deltakende skoleeiere og fylkesmenn. Rapporten baserer seg på svar fra 33 skoleeiere av totalt 36. Vi har fått informasjon om at noen kommuner har levert felles besvarelse og vi kan derfor anta at svarprosenten er enda høyere enn det vi har tall på. Utdanningsdirektoratet har presisert at det er viktig at skoleeier i forkant av rapporteringen er i dialog med ressurspersonene og skolene som er involvert i kompetanseutviklingen for å kunne gi mest mulig utfyllende svar. Vi legger derfor til grunn at skoleeier har rapportert på bakgrunn av dialog med relevante personer. Svarene på de lukkede spørsmålene med svaralternativ til skoleeier er presentert som figurer, og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Svarene på de åpne spørsmålene med fritekst til skoleeier er først oppsummert og vurdert av fylkesmennene og deretter oppsummert og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Disse svarene er svært ulike både i form og omfang. Noen fylkesmenn har gjengitt skoleeiers svar direkte, mens andre har oppsummert med egne formuleringer. De åpne svarene har derfor i liten grad blitt sammenlignet på tvers av fylker. De har også i liten grad blitt «vektet» eller vurdert etter hvor mye «styrke» som ligger i dem, altså hvor langt eller hvor 3

godt fylkesmennene mener at skolene og/eller skoleeier har kommet i prosessen. Utdanningsdirektoratet har valgt å presentere de åpne svarene som utvalgte eksempler på hva skoleeierne og fylkesmennene har erfart, og hva de fremhever og vektlegger i kompetanseutviklingen. 1. Oppstarten av utviklingsarbeidet 1.1 Analyseprosessen Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene er fornøyd med analyseprosessen i forkant av utviklingsarbeidet. Figuren viser at 48 prosent av skoleeierne har svart at skolene i «svært stor grad», eller «i stor grad» er fornøyd med analyseprosessen i forkant. 30 prosent svarer «i varierende grad» og til sammen 21 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Det er stor spredning på svarene og hvor fornøyd skolene var med analyseprosessen i forkant av kompetanseutviklingen. Direktoratet la ikke til rette for at skoleeier kunne kommentere svarene de ga på spørsmål 1.1 og vi vet derfor lite om hvilke erfaringer som ligger bak disse svarene. 1.2. Medskapning og involvering Skoleeierne ble bedt om å svare på om skolene har lykkes med å involvere de ansatte i planleggingen av utviklingsarbeidet. 4

Figuren viser at 33 prosent av skoleeierne svarer at skolene har lykkes med det «i svært stor grad» eller «i stor grad». 58 prosent svarer at de har lykkes med det «i varierende grad», mens 9 prosent svarer at de har lykkes med det «i liten grad». Ingen av skolene rapporterer at de har ikke har lykkes med involvering av de ansatte i det hele tatt. 1.3. Plan for utviklingsarbeidet Som deltaker i IBS blir kommunene bedt om å lage en plan for arbeidet i sin kommune. Hver enkelt skole oppfordres også til å lage sin egen plan for dette arbeidet. Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene opplever planen som et godt verktøy i prosjektet. Figuren viser at 70 prosent av skoleeierne svarer at skolene «i svært stor grad» eller «i stor grad» opplever planen som et godt verktøy. 24 prosent svarer «i varierende grad», mens 6 prosent svarer «i liten grad». Ingen av skolene rapporterer at planen ikke har vært et godt verktøy i det hele tatt. Direktoratet la ikke til rette for at skoleeier kunne kommentere dette spørsmålet og vi vet derfor ikke om det er kommunens plan eller skolens egen plan som legges til grunn i disse svarene. 1.4. Foreldreinvolvering Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene har involvert foreldrene i utviklingsarbeidet. 5

Her svarer 18 prosent av skoleeierne at skolene har lykkes med å involvere foreldrene «i stor grad», mens ingen rapporterer å ha lykkes med dette «i svært stor grad». 42 prosent svarer «i varierende grad», mens 39 prosent svarer «i liten grad». Ingen har rapportert at de ikke har involvert foreldrene i det hele tatt. Skole-hjem-samarbeid påvirker elevenes læringsmiljø og derfor bør foresatte i større grad involveres i denne typen utviklingsarbeid. 1.5. Elevinvolvering Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene har involvert elevene i utviklingsarbeidet. Her svarer 18 prosent av skoleeierne at skolene har lykkes med å involvere elevene «i stor grad», mens ingen rapporterer å ha lykkes med dette «i svært stor grad». 48 prosent sier de har lykkes med dette «i varierende grad» og 33 prosent rapporterer at de har lykkes «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Hvis vi sammenligner rapporteringen på foreldre og elevinvolvering viser det at de lykkes med å involvere foreldre og elever i ganske lik grad. Foreldre og elevinvolvering fremstår som et område som har stort forbedringspotensial. 1.6. Interne samarbeidsstrukturer Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad det er etablert gode strukturer for det interne samarbeidet i kommunen. 6

Her svarer hele 75 prosent at det «i svært stor grad» eller «i stor grad» er etablert gode strukturer for samarbeidet internt i kommunen. 24 prosent svarer «i varierende grad». Det er ingen som svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt. I fylkesmennenes rapportering viser flere til at noen kommuner hadde etablerte strukturer for samarbeid innad i kommunen fra før, mens noen kommuner etablerte dette som en del av arbeidet med IBS. De kommunene som hadde etablerte strukturer for utviklingsarbeid opplevde oppstarten av kompetanseutviklingen mer positivt enn de kommunene som måtte etablere nye strukturer. Kommuner som måtte etablerere nye nettverk og strukturer har brukt mye tid på dette det første året, og som følge av det har de hatt mindre tid til selve innholdet i kompetanseutviklingen Fylkesmennene ble i sin rapportering bedt om å oppsummere og gi inntil tre erfaringer med oppstartsarbeidet ute i kommunene: Forberedelser og oppstart Flere av fylkesmennene rapporterer at det varierer veldig fra kommune til kommune hvordan oppstarten var. Noen opplevde oppstarten som hektisk og preget av at de fikk for lite informasjon, spesielt fordi kompetanseutviklingen var ny og ukjent, og noen fikk ikke klarhet i hva kompetanseutviklingen gikk ut på. Noen skoler ble valgt ut som deltakere på bakgrunn av tallene fra elevundersøkelsen og har dermed ikke valgt deltakelse på egen hånd. Andre kommuner som har rekruttert skoler til å delta opplevde en metthet fra skolene når det gjelder deltakelser i satsinger eller utviklingsprosjekter og synes det var vanskeligere å få med skoler enn barnehager i kompetanseutviklingen. Forankring - Noen skoler rapporterer at de har fått satt av god tid til forankring av utviklingsarbeidet på skolen og har lykkes godt med forankringen sammen med alle ansatte. Dette har gitt mulighet til å utvikle felles forståelse, både i ledergruppa og blant personalet. Det er også tilbakemelding fra en kommune om at veien i dette prosjektet har blitt til underveis og de hadde ønsket seg en bedre forankringsprosess i oppstarten. Tidsbruk Å få satt av tid til utviklingsarbeidet og forankring ute på skolen rapporteres som varierende fra kommune til kommune og også fra skole til skole. Noen melder tilbake at de har mange ulike utviklingsprosjekter som pågår samtidig som skaper utfordringer, og at nok tid har vært avgjørende for om man har positive eller negative erfaringer fra oppstarten av kompetanseutviklingen. 7

2. Mål og tegn til forbedring 2.1. Hovedmål Skoleeierne ble bedt om å svare på hvilke hovedmål skolene har satt seg for utviklingsarbeidet. Fylkesmennene har oppsummert målarbeidet og gitt inntil tre eksempler fra kommunenes arbeid. Tilbakemeldinger fra flere viser at noen kommuner hadde pågående arbeid på temaet læringsmiljø som de knyttet til deltakelse i IBS, mens andre ikke hadde det fra før og utarbeidet mål spesifikt for denne kompetanseutviklingen. Vi gjengir noen av hovedmålene fra skolene basert på Fylkesmennenes oppsummering: Personalet Mange av de rapporterte målene viser til kompetanseheving for de ansatte. Noe av det som nevnes er relasjonskompetanse, autoritative voksne og de voksnes rolle i arbeidet med læringsmiljøet på skolen. Det skal jobbes med voksnes holdninger, og det skal jobbes med felles holdninger og verdier for personalet. Det skal settes fokus på økt kompetanse i klasseledelse og de ansatte skal jobbe for å fremme inkludering i skolehverdagen. Noen ønsker å samarbeide med barnehagene for trygge overganger og noen skal jobbe med avdekking og forebyggende arbeid. Regelverkskompetanse Noen av kommunene rapporterer at de skal jobbe med regelverkskompetanse og viser til opplæringslovens kapittel 9 A og bestemmelsene for et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Det nevnes av flere at dette må det jobbes godt med på skolene og blant hele personalet. Læringsmiljø Flere av målene som er nevnt i rapporteringen er å skape et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø. Elevene skal oppleve en trygg og forutsigbar hverdag med gode relasjoner. Elevene skal oppleve seg sett, involvert og inkludert. Det skal jobbes med læring for livet for elevene. 2.2. Tegn til forbedring Skoleeierne ble bedt om å svare på om skolene ser tegn til forbedring som en følge av utviklingsarbeidet. 8

82 prosent svarer at det er tegn til forbedring. Ingen svarer nei, men 18 prosent svarer at det er varierende tegn til forbedring. Av de som gir tilbakemelding om at det er varierende tegn på forbedring som følge av utviklingsarbeidet, rapporterer skoleeier at kompetanseutviklingen er en del av et langsiktig arbeid og at dette derfor er for tidlig å vurdere. Av de som svarer ja på spørsmål om tegn på forbedring som følge av utviklingsarbeidet rapporterer skoleeier flere forbedringer som skolen har sett: Kompetanse Det rapporteres om økt kompetanse generelt, og på læringsmiljø, mobbing og opplæringslovens kapittel 9 A spesielt. Utviklingsarbeidet har vært tett knyttet til implementeringen av 9 A på skolen, som har ført til at personalet er tettere på elevene og handler raskere dersom situasjoner oppstår. Personalet Det rapporteres om større bevissthet blant ansatte om elevenes skolemiljø, og de ansattes egne reaksjonsmønster, egne holdninger og betydningen av å arbeide med gode relasjoner. Det har skjedd endringer med felles verdier, felles planverk og det har vært fokus på kollegialt samarbeid. Ansatte er engasjerte og positive og er mer mottagelige for veiledning og råd og ønsker å få til et bedre læringsmiljø sammen. Det har blitt større bevissthet blant de ansatte om hvordan det snakkes sammen vedrørende enkeltelever og klasser, og det har blitt et større kollektivt ansvar enn tidligere. Systematisk arbeid Flere kommuner viser til at det i større grad har vært fokus på et systematisk arbeid over tid, noe som har gitt positive endringer. En kommune rapporterer at det er opprettet et elevoppfølgingsteam på hver skole. 2.3. Utfordringer i utviklingsarbeidet Skoleeierne ble bedt om å beskrive de største utfordringene i utviklingsarbeidet til nå. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet tre eksempler fra kommunenes arbeid: Tid Tidsbruk rapporteres inn fra samtlige embeter som en utfordring ute i skolene. Utfordringer med å sette av tid til forankring, til å få med alle ansatte og til å jobbe godt nok med utviklingsarbeidet er noe av det som nevnes. Noen nevner også utfordringer med å ha nok tid til å samarbeide med andre instanser, som for eksempel barnehagen. Personalet Å få synliggjort at kompetanseutviklingen er for hele skolen og alle ansatte og ikke bare for ledelsen eller for prosjektgruppa, er en utfordring som 9

nevnes. Noen never at det er viktig å få med de ansatte som jobber på SFO i arbeidet. Ledelse Noen kommuner hadde utfordringer med å komme skikkelig i gang fordi skoleeier var for lite involvert i starten av utviklingsarbeidet. Det ble derfor uklarheter for både ledelse og øvrig ansatte ved skolen om hvordan de skulle jobbe med utviklingsarbeidet. Det er også noen som nevner at å få med alle ansatte har vært en av de største utfordringene med utviklingsarbeidet til nå. 2.4. Suksesser i utviklingsarbeidet Skoleeierne ble bedt om å beskrive hva som har vært mest vellykket i utviklingsarbeidet til nå. Fylkesmennene har oppsummert dette og beskrevet tre eksempler fra kommunenes arbeid: Samlinger Både de nasjonale og de regionale samlingene nevnes. I tillegg kommenterer flere at nettverkssamlinger og lærende møter har vært vellykket. Innhold i kompetanseutviklingen Det har skjedd en kompetanseheving på alle nivå; både ledere, ansatte og elever, og i samarbeidet med PPT. Arbeidet med voksenrollen, med holdninger og relasjonelt arbeid blir også nevnt. Kompetanseheving satt i system på denne måten med felles kurs og samarbeid har bidratt til å se et helhetlig løp for barn og unge. Det har synliggjort behovet for gode strukturer for intern kompetanseheving og inkludering av alle ansatte. Personalet Ansatte som har blitt opptatt av å få til en «drømmeskole» med et inkluderende læringsmiljø nevnes som noe som har vært vellykket i kompetanseutviklingen. Ansatte har fått til å bygge felles kapasitet og de deltar i refleksjoner og utviklingsarbeid og gjennomfører erfaringsdeling med fokus på klasseledelse og ulike typer utfordringer i skolehverdagen. Ressurspersonen trekkes også fram som en viktig bidragsyter som har fylt rollen sin og vært en ressurs for de ansatte. Noen gir tilbakemelding på at personalmøtene med fokus på utviklingsarbeidet har vært vellykket. 10

3. Virkemidler i kompetanseutviklingen 3.1. Nasjonale samlinger Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad de nasjonale samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 63 prosent har svart «i svært stor grad», eller «i stor grad». 30 prosent har svart «i varierende grad», mens 3 prosent har svart «i liten grad». Ingen har svart «ikke i det hele tatt». Vi ba fylkesmennene beskrive kort kommunenes utbytte av de nasjonale samlingene. De har ikke gitt noe mer utfyllende svar enn det som vises i figuren over, men et fylke gir tilbakemeldinger fra sine kommuner om at det har vært litt for mye skolefokus på disse samlingene, og for lite barnehagefokus. Utdanningsdirektoratet er glad for at denne typen tilbakemeldinger gis og vil ta med seg disse innspillene i det videre arbeidet. 3.2. Regionale samlinger Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad de regionale samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 73 prosent av skoleeierne svarer at skolene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har hatt utbytte av de regionale samlingene. 24 prosent svarer «i 11

varierende grad», mens det er ingen som svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Det er 3 prosent som svarer at de ikke har deltatt på samlingene. Fylkesmennene kommenterer at det ser ut til at skolene er mer fornøyd med de regionale samlingene, enn barnehagene. Dette tror de er på grunn av at samlingene innholdsmessig har vært nærmere skole enn barnehage. Det er også nevnt at det i de fleste fylkene har de regionale samlingene vært planlagt i tett dialog og samarbeid med kommunene, men at det er vanskelig å innfri alle behov og ønsker. 3.3. Organisering av lærende nettverk Skoleeierne ble bedt om å svare på hvordan de lærende nettverkene er organisert ute i kommunene. Her var det mulig å selv forklare de ulike måtene nettverkene er organisert i prosjektet. Fylkesmennene har oppsummert og kort beskrevet hvordan de er organisert. Her har skoleeierne svart at 42 prosent av nettverkene er organisert med barnehage og skole sammen, mens 30 prosent svarer at de er organisert hver for seg. I tillegg har 27 prosent svart at det er organisert på andre måter og viser til svarene på figuren. Nettverkene varierer mellom kommunene. Noen har egne ledernettverk der barnehage og skole er sammen, mens nettverksarbeidet for øvrig foregår hver for seg. Enkelte kommuner har også PPT med i nettverket i tillegg til barnehage og skole. Noen kommenterer at de har lykkes med å involvere elevrådet i noen av sine nettverk. Noen av kommunene etablerte nettverkene i forbindelse med kompetanseutviklingen, mens noen hadde etablert disse fra før. Fylkesmennene skriver at det virker som om de nettverkene som er etablert i forbindelse med IBS har barnehage og skole sammen. 12

3.4. Utbytte av lærende nettverk Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad arbeidet i lærende nettverk har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 73 prosent av skoleeierne svarer at nettverkene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har gitt merverdi. 24 prosent svarer «i varierende grad», mens 3 prosent svarer «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt» eller at de ikke har deltatt. Skoleeier rapporterer at det arbeidet som gjøres i nettverkene har stor betydning for å utveksle erfaringer, kompetanseutvikling og holde arbeidet oppe på enhetene. Nettverkene har bidratt til å få satt teori ut i praksis. Lærende nettverk oppleves som positivt for personalet og det rapporteres at arbeidet som foregår i nettverkene har gitt stor grad av merverdi i kompetanseutviklingen. 3.5. Deltakelse i den skolebaserte kompetanseutviklingen Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad alle ansatte deltar i den skolebaserte kompetanseutviklingen 91 prosent svarer at «i svært stor grad», eller «i stor grad» deltar alle de ansatte i den skolebaserte kompetanseutviklingen. 6 prosent svarer «i varierende grad» og 3 prosent svarer «i liten grad». Forskning og erfaringer viser at det der viktig at alle ansatte må med i kompetanseutviklingen for å få et godt utbytte. 13

3.6. Arbeidsformer og aktiviteter Skoleeierne ble bedt om å svare på hvilke arbeidsformer og aktiviteter skolene hadde tatt mest i bruk i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Arbeidsformene og aktivitetene som ble nevnt mest var: Kollegaveiledning Nettverkene som lærende og holdningsskapende møter Kollegagrupper, observasjon, praksisfortellinger og felles refleksjoner Felles personalmøte med faglig input, som artikkellesing og leseoppdrag i forkant av felles diskusjoner Ansatt fra PPT som deltok i refleksjon i teamene og bidro med nye perspektiver Personale som har satt seg individuelle mål og har arbeidsoppgaver knyttet til disse som mellomarbeid. 3.7. Erfaringer med bruk av ressurspersonen(e) Skoleeierne ble bedt om å gi inntil to eksempler på erfaringer med bruk av ressurspersonen(e). Fylkesmennene har oppsummert og plukket ut tre erfaringer på bruk av ressursperson(e) som de fant mest interessante: Samlinger Ressurspersonen har tatt initiativ til og hatt medansvar for regionale samlinger. De har vært et bindeledd mellom nettverkene og fylkesmennene, og kommet med ønsker og innspill til hva de regionale samlingene bør inneholde. Lærende nettverk I de lærende nettverkene har ressurspersonen brukt case, ledet øving av ferdigheter og formidlet teori. Det rapporteres fra flere at det er ressurspersonen som koordinerer, planlegger og gjennomfører de lærende nettverkene ute i kommunene. I nettverkene og i skolene har ressurspersonen videreformidlet faglig input fra de nasjonale samlingene. Lokalt arbeid Ressurspersonen rapporteres å ha en viktig rolle som pådriver i kompetanseutviklingen. De holder oppe fremdriften og koordinerer arbeidet. Ressurspersonen har hatt veiledninger både med ledere og med det øvrige personalet og har bidratt med faglig påfyll. Det trekkes fram at ressurspersonene har vært et viktig bindeledd mot enhetene ute i kommunen. Ressurspersonen har også bidratt med støtte i konkrete elevsaker som skolene har stått oppe i. Det vises også til et eksempel på at ressurspersonen har stått for utvikling av et arbeidshefte med refleksjonsoppgaver til bruk i barnehage og skole. 14

3.8. Nettbaserte ressurser Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene på www.udir.no. 39 prosent av skoleeierne svarer at skolene «i svært stor grad» eller «i stor grad» har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene på www.udir.no. 39 prosent svarer «i varierende grad», mens 21 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Det er ikke mange av fylkesmennene som har gitt noe mer utfyllende svar eller forklaringer på disse tilbakemeldingene, men en skriver at ressurspersonene flere ganger har gitt uttrykk for at disse sidene har vært viktige for dem i deres arbeid i kompetanseutviklingen. En kommune nevner selv at de har brukt sidene alt for lite og dermed ikke har nyttiggjort seg ressursene som ligger der. Disse svarene tar Utdanningsdirektoratet med seg i arbeidet med å utvikle innholdet i kompetansetilbudet. 3.9. Erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen Skoleeierne ble bedt om å gi generelle betraktninger og kommentarer i forhold til erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen. Struktur Strukturen med nasjonale og regionale samlinger og lærende nettverk som gir støtte til det lokale arbeidet har vært positivt. Samlingene, sammen med de nettbaserte ressursene, har tilført merverdi til det lokale arbeidet. Det rapporteres at innholdet på de nasjonale og regionale samlingene har vært relevant og nyttig med dyktige foredragsholdere. Samlingene har vært viktig drahjelp i implementeringen på egen arbeidsplass. Nettressurser Nettressurser er nyttig og gir god støtte i implementeringen på skolene. Det er positivt at presentasjoner og filming av foredragene er tilgjengelig på udir.no i etterkant og disse blir brukt i det lokale arbeidet. 15

Virkemidler Ressurspersonen er et viktig virkemiddel, sammen med de lærende nettverkene og lærende møter som flere har benyttes seg av. De lærende nettverkene har også vært viktig for det lokale samarbeidet. Virkemidlene oppleves som egnet til å styrke samarbeidet og sette fokus for kompetanseutviklingen ute på skolene. 4. Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet Skoleeierne ble bedt om å gi råd til den videre gjennomføringen av tilbudet, både til fylkesmennene og til Utdanningsdirektoratet. Samarbeidet mellom barnehage og skole Kommunene ønsker å se barnehage og skole i sammenheng og ønsker at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene går foran som gode eksempler på det. Fokuset bør fortsatt være å ha barnehage og skole sammen på samlinger og ha innhold i samlingene som er tilpasset både skole og barnehage. Dette er en felles satsing ute i kommunene og det må det fortsette å være. Innhold og virkemidler i kompetanseutviklingen Det faglige innholdet på nasjonale samlinger har vært kjent i noen kommuner fra før og det er ønskelig med ny forskning og et bredere utvalg foredragsholdere. Det nevnes at det gjerne kan benyttes mer internasjonal forskning. Flere har gitt gode tilbakemeldinger på nettressursene til direktoratet, og det nevnes at man bør øke bruken av nettbaserte ressurser i kompetanseutviklingen. Noen nevner at de regionale samlingene bør følge opp innholdet i de nasjonale samlingene, og det er ønske om å jobbe mer med case på de regionale samlingene. Det er ønske om mer erfaringsdeling fra praksisfeltet. Andre aktører PP-tjenestens rolle i kompetanseutviklingen bør defineres tydeligere. Hva PP-tjenesten som samarbeidspartner skal, eller kan, bidra med har vært underkommunisert. Det nevnes også fra en kommune at de ønsker seg opplæring i hvordan veilede skolene når forebygging ikke har ført fram og konflikter har oppstått. Direktoratet opplever å ha fått gode råd fra skoleeiere som deltar i kompetanseutviklingen og vil ta med oss tilbakemeldingene i det videre arbeidet. 16