Kartleggingsfase fagområdespesifikk kravspesifikasjon for. IVF, In Vitro Fertilisering

Transkript

1 Kartleggingsfase fagmrådespesifikk kravspesifikasjn fr IVF, In Vitr Fertilisering Versjn 1.0 KITH Rapprt: 04/06 Dat: ISBN

2 KITH-rapprt TITTEL Kartleggingsfase fagmrådespesifikk kravspesifikasjn In Vitr Fertilisering Frfatter(e): Grete Bach, bistand av Bjørn Helland-Hanssen ang. arbeidsprsesser. Oppdragsgiver(e): Seksjn fr barnløshet, Kvinneklinikken Rikshspitalet- Radiumhspitalet HF, Haugesund fertilitetssenter, Helse Fnna HF, IVFenheten ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset i Nrd-Nrge, UNN, IVFseksjnen, Gyneklgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, UUS, Fertilitetssenteret, Aleris sykehus, Medicus Fertilitetsklinikk, Seksjn fr barnløshet, Kvinne-Barn-senteret, St.Olavs Hspital, Avd. fr ass. befruktning, Haukeland universitetssykehus, Klinikk Hausken, Vlvat medisinske senter g Telemark sykehus. Pstadresse Sukkerhuset N-7489 Trndheim Besøksaddresse Sverresgt 15 Telefn Telefaks e-pst firmapst@kith.n Fretaksnummer ISBN: Dat: Antall Kvalitetssikret av: Gradering: sider: Jim Yang Åpen Gdkjent av: Jacb Hygen, adm. direktør Rapprtnr: 04/06 Sammendrag: Kartleggingen er fretatt via en bred gjennmgang av papirbaserte registreringer sm gjøres ved IVFavdelinger g klinikker i dag. I tillegg er det hentet infrmasjn ved avdelinger sm har skaffet elektrniske fagsystemer eller planlegger innkjøp av slike. Det er gså sett på hvilke muligheter sm finnes hs nen kmmersielt tilgjengelige fagsystem sm allerede er i bruk. Pririteringen av de kravene sm må ppfylles i en framtidig kravspesifikasjn, er gjrt ved hjelp av sentrale fagpersner fra 11 frskjellige klinikker, både private g ffentlige.

3 Frrd Denne rapprten er laget etter ppdrag fra 11 frskjellige IVF-klinikker (In Vitr Fertilisering), både private g ffentlige. Rapprten bygger på infrmasjnsinnhenting av den papirbaserte dkumentasjnen sm fregår innenfr fagmrådet, samt kmmentarer g innspill fra frskjellige typer fagpersnell sm arbeider ved IVF-klinikkene. Mrten Lindstad fra Ssial- g helsedirektratet har sm jurist bidratt med kvalitetssikring av hvilke lver g frskrifter sm er aktuelle fr denne delen av helsetjenesten. Det er frsøkt å kartlegge hvilken infrmasjn det legges mest vekt på innenfr mrådet. Rapprten er laget spesielt med tanke på arbeidet sm bør gjøres videre med utarbeidelse av felles nasjnal kravspesifikasjn g teknisk standard fr elektrnisk dkumentasjn av helsehjelp sm ytes innenfr IVFmrådet. Det er str infrmasjnsflyt mellm IVF-miljøene g andre deler av helsevesenet sm føde-g barselavdelinger, legespesialister, jrdmødre g almenpraktikere. I tillegg er det rapprteringsplikt bl.a. til Medisinsk Fødselsregister g Ssial- g helsedirektratet g IVF-mrådet er derfr et mråde det er viktig å priritere. Priritering av kravene er gjrt i samarbeid med fagpersnell fra de deltakende klinikkene: Seksjn fr barnløshet, Kvinneklinikken Rikshspitalet-Radiumhspitalet HF Haugesund fertilitetssenter, Helse Fnna HF IVF-enheten ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset i Nrd-Nrge, UNN IVF-seksjnen, Gyneklgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, UUS Fertilitetssenteret, Aleris sykehus Medicus Fertilitetsklinikk Seksjn fr barnløshet, Kvinne-Barn-senteret, St.Olavs Hspital Avd. fr ass. befruktning, Haukeland universitetssykehus Klinikk Hausken IVF-enheten ved Telemark sykehus Vlvat medisinske senter Et vesentlig krav til et framtidlig arbeid er at dette skal gjennmføres i henhld til den metde sm er beskrevet i rapprten Utarbeidelse av EPJ standarder g kravspesifikasjner [2]. Dette vil sikre at resultatet passer sammen med øvrige aktuelle standarder utarbeidet til bruk innenfr helsevesenet, g at den vil være i samsvar med bestemmelser fr dkumentasjn av helsehjelp sm er nedfelt i lvverket.

4

5 Side 5 Innhldsfrtegnelse Innledning Generelt jurnalinnhld Pasientadministrative pplysninger Viktige pplysninger Medisinering Andre medisinskfaglige pplysninger Tverrfaglig dkumentasjn Infrmasjn g samtykke Krt m funksjnalitet Pasientadministrative pplysninger Viktige pplysninger Kmmunikasjn med andre fagsystem Arbeidsprsesser, IVF flytskjemaer Nrmativ infrmasjn Frskrifter g lver Kdeverk Bruk av maler Time- avtalebk Brukergrensesnitt g funksjnalitet Rapprter g statistikker IVF jurnalinnhld Anamnese... 27

6 Side Behandlingsfasen Oppfølging etter endt behandling Knklusjn med priritering Priritert funksjnalitet Priritert infrmasjnsinnhld IVF jurnal mv Spesielle dkumenttyper Dkumentasjn av prsesser Behandlingsstøttesystem Kvalitetssikring Kvalitetsindikatrer Videre arbeid, frslag Bidragsytere Referanser Frkrtelser... 47

7 Side 7 Innledning Denne kartleggingen er fretatt i henhld til anbefalinger gitt i rapprten Nasjnal IKT Frstudie Tiltak 11 g 13 [1]. Målet med dette tiltaket er å utarbeide krav til innhld i EPJ innen en del ulike fagmråder, altså ikke kmplette kravspesifikasjner sm kan benyttes ved anskaffelse av spesialiserte systemer. Hvedfkus skal være på de pplysninger sm benyttes i prsesser relatert til det aktuelle fagmrådet g sm skal bevares sm en del av EPJ, enten nå denne delen av jurnalen håndteres av spesialsystem eller et generelt EPJ-system. Og ikke minst skal spesifikasjnene kunne benyttes ved verføring av pplysninger mellm spesialistsystemer g generelle EPJ-systemer. På sikt vil dette kunne resultere i en bedre integrasjn mellm de spesialiserte systemene g de generelle EPJsystemene. Rllen til disse frventes da å kunne endres slik at slike systemer primært benyttes til spesialisert datafangst, avansert infrmasjnsmanipulering g beslutningsstøtte, mens selve pplysningene bevares i det generelle EPJ-systemet sammen med den øvrige dkumentasjnen av helsehjelp. Dette vil gså gjøre det lettere å styre tilgang til pplysningene i tråd med gjeldende regelverk samt å bevare pplysningene ver tid gjennm skiftende teknlgier g i tråd med arkivlvgivningen. Leveransene fra tiltak 13-aktiviteter vil kunne utgjøre kjernen av de kravspesifikasjner sm skal ligge til grunn fr anskaffelse av spesialiserte systemer, men det vil være nødvendig å kmplettere disse med krav sm dekker spesielle funksjnelle behv. De generelle funksjnelle kravene til EPJ-systemer frutsettes enten å være dekket av eksisterende standarder eller å bli utarbeidet i frbindelse med gjennmføring av tiltak 11. Utarbeidelse av kravspesifikasjner g standarder fr innhld i EPJ bør deles inn i fire faser: 1. Kartlegging 2. Priritering 3. Utarbeidelse av krav til jurnalens innhld 4. Utarbeidelse av tekniske standarder Denne rapprten dekker de t første fasene fr mrådet IVF, In Vitr Fertilisering.

8 Side 8 1 Generelt jurnalinnhld Ved innskrivning i helsefretaket registreres viktige data m pasient g pårørende. Fretak sm har elektrnisk dkumentasjnssystem, har direkte kmmunikasjn med et pasientregister eller flkeregisteret g kan hente relevante pplysninger derfra. I det etterfølgende fretas en gjennmgang av hvilken infrmasjn sm er felles både fr IVF, andre fagsystem eller EPJ. 1.1 Pasientadministrative pplysninger Alle innsamlede skjemaer innehlder felt fr registrering av pasient, pårørende g behandlere med pplysninger sm navn, fødselsnummer, adresse, telefn, yrke g lignende. Fretakenes elektrniske pasientadministrative system vil innehlde alle disse dataene g i tillegg gså annen infrmasjn sm kan være relevant fr IVF-miljøet. Det er utarbeidet en grunnleggende nasjnal standard fr elektrnisk pasientjurnal [3] sm bl.a. inkluderer standarder fr en rekke pasientadministrative pplysninger. De aktuelle systemene sm IVF-klinikkene (juli september 2006) benytter er: INFOMEDIX PIMS PAS PROFDOC IDEAS InVitr Dculive SFD

9 1.2 Viktige pplysninger Side 9 Den papirbaserte dkumentasjnen innehlder egne felt fr registrering av viktig infrmasjn sm Cave, NB!, Diagnse g lignende. Dette er infrmasjn sm må være lett tilgjengelig fr å kunne gi gd g riktig helsehjelp til pasienten. På dette mrådet er det allerede utført en del standardiseringsarbeid sm antas å være relevant. Det henvises spesielt til følgende kapitler i [5]: Cave Allergintat Bldtype Tidligere sykdm Reservasjner g ønsker Behv fr assistert kmmunikasjn, tlk g lignende Behv fr hjelpemidler m.v Bruk av medisinsk teknisk utstyr Medisinsk diagnse Medisinering Det er mttatt mange frskjellige typer skjemaer angående medisinering. Det registreres g rapprteres medisinering direkte i IVF-fagjurnalen eller på egne medisineringsskjemaer. Det er utarbeidet en nasjnal standard sm gså skal følges innenfr mrådet IVF. Refererer til KITH rapprt 08/03: Dkumentasjn av frskrivning g håndtering av legemidler [4]. All medisinering g legemiddelhåndtering skal i utgangspunktet dkumenteres i henhld til denne standarden. Dersm det under gjennmføring av et hvedprsjekt innenfr IVF avdekkes behv utver det sm inngår i denne standarden, skal standarden ppdateres Andre medisinskfaglige pplysninger Det innsamlede materialet innehlder rekvisisjner g svarrapprter tiltenkt andre avdelinger ved eller utenfr fretaket. Behandling sm gies ved IVF-avdelinger er i str grad avhengig av kmmunikasjn med andre avdelinger sm labratrier g røntgenavdeling. Kmmunikasjn innad i egen avdeling kan gså være aktuell. Det er mttatt dkumentasjn på at flere IVF-klinikker har tatt i bruk egenprduserte systemer eller kmmersielle fagsystemer fr planlegging/administrering av IVF-

10 Side 10 virksmheten,. Dette er i str grad prprietære systemer sm ikke samhandler med virksmhetens EPJsystem eller andre. Innenfr IVF-mrådet vil det være behv fr pplysninger fra en rekke andre fagsystem sm f.eks. labratriedatasystemet g RIS/PACS, g det vil gså prduseres pplysninger sm må kunne verføres til systemer sm benyttes innenfr andre deler av fretaket. Fr at slik kmmunikasjn av pplysninger skal kunne fretas sikkert g med den nødvendige kvalitet, må pplysningene sm utveksles være standardiserte Tverrfaglig dkumentasjn Den innsamlede papirdkumentasjnen innehlder egne felt der frskjellige typer helsepersnell kan gjøre registreringer. All helsehjelp sm gies pasienten skal dkumenteres i pasientens elektrniske jurnal g frtrinnsvis av den sm yter helsehjelpen ( alternativt en sm har fått tillatelse fr å utføre denne ppgaven).det er viktig at dkumentasjnen gjøres på samme standardiserte måte (fr eksempel en iterativ prblembasert dkumentasjnsmetde). Ut fra det innsamlede materialet arbeider følgende yrkesgrupper ved en IVF-klinikk: Leger Jrdmødre Sykepleiere Cellebilger Biingeniører Kntransatte Andre (hjelpepleier, assistent) På dette mrådet er det allerede utført en del standardiseringsarbeid sm antas å være relevant. Det henvises spesielt til KITH-rapprt 44/03 Generelt jurnalntat g Fellesfaglig dkumentasjn. Kravspesifikasjn g teknisk standard. [6]

11 1.2.4 Infrmasjn g samtykke Side 11 Det følger av biteknlgilven 2 5 at par sm ønsker assistert befruktning skal gis infrmasjn m behandlingen g m de medisinske g rettslige virkninger behandlingen kan få. Nen fretak har laget infrmasjnsbrsjyrer eller skriv beregnet fr dette. Men en må imidlertid kunne anta at den største delen av infrmasjnen fregår muntlig g etter mer eller mindre standardiserte metder. Før befruktede egg kan benyttes til pplæring, kvalitetssikring eller metdeutvikling skal det innhentes samtykke fra paret sm har dnert eggene eller fra kvinnen g eventuell sæddnr. Både mann g kvinne har rett til å reservere seg mt bruk av befruktede egg, ubefruktede egg eller sæd til pplæring g kvalitetssikring, g de skal eksplisitt ha infrmasjn m denne reservasjnsretten. Det skal være mulig å registrere g vise hvilken infrmasjn m helsehjelp sm er gitt til pasientene. De skal gså kunne reservere seg mt bruk av både befruktede g ubefruktede egg g sæd til pplæring, frskning g metdeutvikling, g pplysninger m denne reservasjnsretten skal kunne registreres. Det skal gså være mulig å kunne registrere samtykkeerklæringer når spesielle frhld krever dette, sm fr eksempel når paret tillater embrynal stamcellefrskning, bruk av ubenyttede befruktede egg til pplæring, kvalitetssikring g lignende. Det skal gså gis muligheter fr tilbakekalling av dette samtykket når dette er praktisk mulig dvs. under bestemte betingelser. Standard fr dkumentasjn av infrmasjn g tilbud sm er gitt til pasienter g/eller pårørende finnes i kapittel 4.4.i [5].

12 Side 12 2 Krt m funksjnalitet Sm nevnt i innledningen, ligger krav til funksjnalitet utenfr denne kartleggingen. Det er likevel ikke til å unngå at en del frhld relatert til funksjnalitet kmmer pp under en slik kartlegging g disse mtales derfr krt i det etterfølgende. 2.1 Pasientadministrative pplysninger Et fagmrådespesifikt system fr IVF skal være integrert med fretakets pasientadministrative system slik at aktuelle pplysninger kan hentes derfra. Dersm pasienten ikke allerede er registrert ved fretaket, skal registrering av pasientadministrative data være mulig fra det elektrniske fagsystemet fr IVF, g disse pplysningene skal gså kunnes føres tilbake til det pasientadministrative systemet. 2.2 Viktige pplysninger Et fagmrådespesifikt system fr IVF skal være integrert med fretakets elektrniske pasientjurnalsystem slik at viktige pplysninger sm cave, NB!, praktiske pplysninger, medisinering g andre, kan være tilgjengelig både fr lesing, registrering g revidering. 2.3 Kmmunikasjn med andre fagsystem Et fagmrådespesifikt system fr IVF skal være integrert med fretakets andre fagsystemer sm labratriedatasystem g røntgensystem. Fagsystemet skal inneha funksjnalitet fr registreringer av labratrie- g røntgenundersøkelser sm utføres ved egen avdeling, så sm UL (ultralydundersøkels), hemglbinbestemmelse, enkle urinundersøkelser(stix) mm.

13 2.4 Arbeidsprsesser, IVF flytskjemaer Side 13 Mye av helsehjelpen sm gies ved IVF-avdelinger, bygger på fastlagte retningslinjer g prsedyrer. Overrdnet prsessbeskrivelse: 1. Medisinsk utredning mht. IVF-behandling hs almenlege/spesialist 2. Henvisning til medisinsk utredning/behandling på IVF-klinikk 3. Taking av diverse labratrieprøver, prøver av bld, sæd, egg 4. Hrmnstimulering 5. Egg- sæduttak a. Genetisk undersøkelse av egg/sæd b. Evt. frysing av sæd/egg 6. IVF a. Frskjellige typer prsesser b. Genetisk undersøkelse av befruktet egg (preimplementasjnsdiagnstikk) c. Embrynal stamcellefrskning (kun ved samtykke) 7. Innsetning av embry a. Frskjellige typer prsesser b. Evt frysing, lagring av ubenyttede embry (tidsgrense 5 år) 8. Resultat

14 Side 14 IVF-flytskjemaer Symblfrklaring: BPMN (Business Prcess Mdeling Ntatin). BPMN er industristandarden fr beskrivelse av frretningsprsesser. Man kan se på BPMN sm en avansert g frmalisert frm fr flyt skjemantasjn. BPMN har mange symbler, her er bare symbler brukt i flytdiagrammene under tatt med.

15 IVF hvedprsess Side 15

16 Side 16 Subprsess: Gjennmgang av frmalia Subprsess: Diverse undersøkelser

17 Subprsess: Egg/sæduttak g befruktning Side 17

18 Side 18 Subprsess: Frys embry Subprsess: Tilbakesetting Figurene ver viser hvedtrekkene i arbeidsprsesser relatert til IVF behandling. Fr rdfrklaring g frkrtelser se 8.

19 Side 19 I tillegg til resultat av frutgående prsesser, vil bestemmelser gitt i lver g frskrifter avgjøre mye av fremdriften under behandlingen. Medisinske prsedyrer, kvalitetssikringsprsedyrer g gde støttesystem er sm tidligere nevnt, vesentlige fr kvaliteten på IVF behandlingen. Eksempler på støttesystemer kan være systemer fr timebestilling g avtaler g systemer sm gir versikt angående utstyr sm brukes/frbrukes. Fagsystemet bør kunne tilby funksjnalitet fr undersøkelses- g behandlingsplanlegging, en avtalebk. I tillegg bør det finnes funksjnalitet fr vedlikehld av en utstyrsdatabase. Fr dkumentasjn innenfr IVF må det være tilgang til avtalebk pluss elektrniske skjemaer g sjekklister sm er tilpasset medisinske retningslinjer g fretakets behv. 2.5 Nrmativ infrmasjn Den innsamlede dkumentasjnen viser at mange av skjemaene refererer til standardiserte prsedyrer, kvalitetssikringstiltak, lver eller frskrifter. Et elektrnisk jurnalsystem skal kunne tilby grensesnitt mt elektrnisk tilgjengelig nrmativ infrmasjn sm Felleskatalgen, mt tilgjengelig lvverk, sykehusets eller klinikkens kvalitetssikringssystem g annet. Systemet skal gså kunne hente ut infrmasjn til pasient i frbindelse med den helsehjelpen sm gis pasienten. Et fagmrådespesifikt system fr IVF skal gi tilgang til elektrnisk tilgjengelig relevant nrmativ infrmasjn. 2.6 Frskrifter g lver I Nrge er det freslått i den nye Biteknlgilven (eg.lv m humanmedisinsk bruk av biteknlgi med mer, pt. til høring, juni 2006) at frskning på vertallige befruktede egg skal begrenses til følgende frmål: utvikle g frbedre metder g teknikker fr befruktning utenfr krppen i den hensikt å ppnå graviditet utvikle g frbedre metder g teknikker fr genetisk undersøkelse av befruktede egg med henblikk på å fastslå m det freligger alvrlig arvelig sykdm ppnå ny kunnskap i frbindelse med behandling av alvrlig sykdm hs mennesker (herunder stamcellefrskning).

20 Side 20 det er ikke tillatt å freta endringer av arveanlegget i befruktede egg det er ikke tillatt å frske på befruktede egg 14 dager etter at befruktning er skjedd. Disse frutsetningene utelukker bl.a. bruk av materiale fra befruktede egg til frskning i frbindelse med fremstilling av ksmetikk. Den tiden de befruktede eggene ppbevares frsne, medregnes ikke. Det er internasjnal enighet m at dersm slik frskning tillates, må den begrenses til de første 14 dager etter befruktningen. Bakgrunnen er at differensieringen av celler til ulike typer vev g strukturer starter på dette tidspunktet, g et nytt stadium i fsterutviklingen derfr er inntrådt. Befruktede egg sm har vært gjenstand fr frskning skal ikke settes tilbake i en kvinne, men skal destrueres. Det er departementets vurdering at frskning nrmalt må anses sm søken etter ny kunnskap. Bruk av befruktede egg til pplæring g kvalitetssikringer er ikke å anse sm frskning, g er dermed tillatt. Bruk av befruktede egg til metdeutvikling er imidlertid del av frsknings-begrepet g dermed ikke tillatt. IVF behandling benyttes verden ver. I tillegg til diskusjner angående medisinske g tekniske behandlingsprsedyrene gir ART (Assisted ReprductiveTechnlgies) gså pphav til mange diskusjner av etisk, telgisk, øknmisk g demgrafisk karakter. De frskjellige landene har ne ulik tilnærming til spørsmål ang. IVF frskning, bruk av dnrsæd, krav til alder, ekteskap/samberfrhld g lignende. Og de etiske debattene vil nk frtsette i alle land sm tilbyr assistert befruktning g en må regne sm sannsynlig at lvverket både i Nrge g i andre land, vil gjennmgå endringer i årene sm kmmer. Nye mmenter i debatten tas pp i rapprten [9] sm ble presentert ved den årlige fertilitetsknferansen sm i 2006 ble arrangert i Praha. Rapprten viser til at IVF-behandling kan bedre demgrafiske frhld g gi en etterlengtet økning av fødsler. De fleste land i Eurpa har en stadig eldre beflkning g en bekymringsfull lav fødselsrate. I den nye nrske Biteknlgilven fastslås det nå at dnr kan gjøres kjent fr barnet etter anmdning når det har fylt 18 år. En dnr kan gi pphav til 6 avkm g kan ikke dømmes til å være far. Kvinnens ektefelle eller samber må underskrive på at han gdtar farskap fremskaffet ved hjelp av dnrsæd. Ellers er følgende lver g frskrifter identifisert sm relevante fr fagmrådet: Bibanklven Transplantasjnslven

21 Side 21 Persnpplysningslven Eurparådets knvensjn m menneskerettigheter g bimedisin Helseregisterlven Helsepersnell-lven Frskrift m celler g vev Etiske retningslinjer Dispensasjns- g klagerett fr behandling i utlandet fastslås i pasientrettighetslven g biteknlgilven. 2.7 Kdeverk Den innsamlede papirbaserte dkumentasjnen viser at kder brukes mye g nen av dem har nk lkal pprinnelse. Det er derfr behv fr en standardisering av kdeverkene sm benyttes ved IVFklinikkene. Eksempler på slike behv er kder sm eksplisitt angir sædcellers kvalitet, OPU scre med mer. Medisinske g administrative kdeverk er viktige, spesielt med tanke på å få gde g ensartede statistikker g rapprter, g fr elektrnisk kmmunikasjn mellm avdelinger på sykehus eller mellm sykehus g klinikker. Kartleggingen viser gså at det brukes etablerte kdeverk, både nasjnale g internasjnale. Eksempler på slike kdeverk er: Kirurgiske g medisinske kdeverk sm NCMP g NCSP Diagnsekdeverk sm ICD10 Labratriekdeverk sm NEKLAB Radilgikdeverk sm NORAKO Et fagmrådespesifikt system fr IVF skal gi muligheter fr bruk av både administrative g medisinske kdeverk.

22 Side Bruk av maler Det innsamlede materialet viser at fretakene har utarbeidet egne skjemaer til bruk ved tilskriving eller henvisning til IVF-avdelingen. Infrmasjn til pasientene m behandling eller praktiske frhld er gså i str grad utarbeidet etter klinikkens egne maler. Det samme gjelder infrmasjn fra IVFavdelinger sm skal rapprteres andre avdelinger i fretaket eller til andre institusjner. Hvrdan dkumenter sm sendes fra IVF klinikker utfrmes, må bestemmes av fretaket selv g fretaket bør gså selv kunne utfrme de aktuelle malene fr dette. Et fagmrådespesifikt system fr IVF skal kunne tilby funksjnalitet fr å pprette maler til bruk ved rapprtering, ntatskriving g annet. 2.9 Time- avtalebk Mye av den behandlingen sm gis barnløse er relatert til menstruasjnssyklus, men gså andre viktige tidsfaktrer spiller inn. Registrering av dat g tidspunkt fr frskjellige typer behandlinger, avtaler g frister, samt påminnings- eller purrefunksjnalitet, er derfr svært viktig. Det er et tydelig behv fr time- g avtaleregistrering. I et fremtidlig IVF fagsystem bør det derfr finnes tilgjengelig funksjnalitet fr registrering av avtaler, tidsfrister g fr varsling sm når tidsfrister er i ferd med å gå ut Brukergrensesnitt g funksjnalitet En str del av det innsamlede dkumentasjnsmaterialet fra IVF-mrådet innehlder skjemaer fr registrering av manuelt målte eller mnitrerte data. Det synes sm m det er lagt str vekt på å få gde versikter, selv m det kan være mye infrmasjn på liten plass. Nen skjemaer gir gså mulighet fr signering med initialer g tidspunkt g nen har felt fr ntat/kmmentering. Det er viktig at systemet viser mnitrert datafangst g manuelle registreringer på en versiktlig måte. Det må kunne vise både lgging/dkumentasjn av de manuelt registrerte g målte verdier fra medisinsk teknisk utstyr, med eventuelle kmmentarer sm kan gjøres direkte på skjerm av behandlende helsepersnell sm er autriserte fr dette.

23 Side 23 Et jurnalsystem fr IVF må kunne mtta g avgi registreringer fra tilkplet medisinsk teknisk utstyr, inklusive bilder fra elektrnmikrskp. Det skal videre være mulig å redigere g kmmentere slike pplysninger direkte på skjerm. Og systemet bør kunne tilby lagring av sanntidskurver fr eksempel EKG g trykk-kurver (frskjellige BT, resp.trykk etc). Systemet skal inneha utstrakte muligheter fr grafiske presentasjner g inneha funksjnalitet fr frihåndstegning. Jurnalsystemet skal gi mulighet fr å kunne registrere alle nødvendige pplysninger m det medisinsk tekniske utstyret slik at gitt helsehjelp alltid skal kunne spres til relevant tekniske enhet. Alternativt kan registreringen skje via fretakets eget kvalitetssikringssystem, dersm dette innehar slike registreringsmuligheter Rapprter g statistikker Jurnalsystemet skal sm et minimum kunne generere lvpålagte statistikker g rapprter, sm rapprt til MFR, g statistikker til SHdir. Eksempler på rapprter ang. assistert befruktning sm gies til Ssial- g helsedirektratet: BEHANDLINGER: Antall par behandlet, mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall par med sitt første frsøk dette året mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall påbegynte behandlingssyklus, mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH, inkl. evt. embrytining Antall egguthentinger mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Antall egg injisert mhp. ICSI, MESA, TESE, IVM (ICSI) Antall egg diplid fertilisert, 2PN, mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Antall embryer mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Antall sykler med embry pptininger mhp. IVF, ICSI, MESA/TESE Antall sykler med cyt pptininger Antall embry tilbakeføringer mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM

24 Side 24 Antall ESET (Elektiv Singel Embry Transfer) mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Ttalt antall SET (Singel Embry Transfer) mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Antall DET (Dbbel Embry Tilbakeføringer) mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Antall TET (Trippel Embry Transfer) mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Ttalt antall innsatte embry mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Antall sykler med nedfrysing av embry mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM Antall sykler med nedfrysing av cytter mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall fryste embry mhp. IVF, ICSI, MESA/TESE Antall fryste cytter Antall tinte embry mhp. IVF; ICSI, MESA/TESE Antall tinte cytter Antall inseminasjner, AIH GRAVIDITETER: Resultater etter kvinnens alder <=29år, år, år, =>40 år: Antall startede behandlingssykler Antall egguthentinger Antall innsetning av embry Antall kliniske graviditeter Antall fødsler Antall HCG psitiv serum- eller urintest mhp mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall kliniske graviditeter (fstersekk) mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall abrter før uke 12 mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall abrter uke mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH

25 Side 25 Antall ekstrauterine graviditeter mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Avsluttede svangerskap uke 16 tm.19 mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Fødsler >=uke 20 mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall singletn fødsler mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall tvilling, trilling eller firling fødsler mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall der ppfølging mangler mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Dødfødsler => 20 uker mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH UTVIKLINGSAVVIK, - skal spesifiseres Antall svangerskapsavbrudd pga. utviklingsavvik, mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH, skal spesifiseres KVINNE, yngste, eldste, gjennmsnitt, % <=29 år, år, år, => 40 år. Mhp. IVF/ICSI MANN, yngste, eldste, gjennmsnitt mhp IVF/ICSI DIAGNOSER Antall kvinner med primær infertilitet, mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Antall kvinner tidligere barn født etter IVF/ICSI/FER, mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH HOVEDDIAGNOSER Tubar infertilitet mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Endmetrise mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Ovulasjnsfrstyrrelser mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Ufrklarlig infertilitet mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Mannlig faktr mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Annet mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH Flere enn en diagnse mhp. IVF, ICSI, MESA, TESE, IVM, AIH

26 Side 26 KOMPLIKASJONER OHSS mhp. IVF/ICSI, AIH Blødning mhp. IVF, ICSI, IVM, AIH Infeksjn mhp. IVF, ICSI, IVM, AIH Annet- spesifiseres mhp. IVF, ICSI, IVM, AIH Dødsfall spesifiseres mhp. IVF, ICSI, IVM, AIH FRYS/TIN Antall tininger grunnet 5 års regelen Antall embryer tint etter 5 års regelen Antall par med fryste embryer per Antall fryste embryer per DONOR inseminasjn g AIH Indikasjner AID/AIH Antall sykler hvr mannen har nedsatt sædkvalitet Antall sykler pga. alvrlig arvelig sykdm Antall sykler pga. seksuell dysfunksjn Annen indikasjn SÆD DONATORER Antall dnatrer brukt dette året Antall strå brukt Antall nye nrske dnatrer dette året

27 Side 27 3 IVF jurnalinnhld Dette kapitlet mhandler det medisinsk faglige innhldet sm skal inngå i et EPJsystem fr IVFbehandling. Pasientadministrative data sm identifikasjn av pasienter, behandlende leger, jrdmødre, sykepleiere, biingeniører pluss cavepplysninger, er behandlet i det fregående. Det kan være naturlig å dele infrmasjnen i tre: 1. Frhistrie, anamnese 2. Behandlingsprsedyre 3. Oppfølging etter endt behandling 3.1 Anamnese Kartleggingen viser til følgende pplysninger sm kan ha betydning fr behandlingen: Diagnser tidligere g nåværende Årsak til barnløshet Infertilitetslengde Allergier Vekt Høyde BMI (Bdy Mass Index) BT Puls Endmetri-vurdering Kdeverk, angis sm A, B,C

28 Side 28 Bruk av medikamenter Hrmnbehandling - sum av hrmner Pasienten er infrmert (J/N- tekstbeskrivelse) Preperativ medikasjn m/virkning Antistffscreening (J/N- resultat) Antibitikaprfylakse (beskrivelse) Trmbseprfylakse (beskrivelse) Smittefare (J/N hvilken?) Bldprøver Sædprøver 3.2 Behandlingsfasen Den papirbaserte dkumentasjnen viser at følgende infrmasjn registreres: Siste mens/start behandling Hvilken type behandling Hrmnbehandling IVF ICSI Cry Annet ( spntan graviditet ) Vurdering av egg Stadium scre 1PN-unrmal vurderes etter 2 timer

29 2 PN - nrmal Side 29 3 PN - unrmal, destrueres ATR.- Atretisk (død zygte-destrueres) Utfallskde 2-5 (vurdering av embry) sett inn fryses destrueres Vurdering av sæd Vlum Antall Mtile Bev.grad Visksitet Aggregat Runde % Nrmale WHO-rating Preparering av sæd Prepareringsmetde Resultat av preparering Tilbakeføring av egg Frsne embry: FER (Frzen embry replacement-tinte-embry) Ferske embry Dat, klkke

30 Side 30 Medikamenter (skjemaer, dat, klkke, type medikament, dse etc.) Frysing av embry Frysemetde Dat/klkke Dag etter OPU Antall embry til frys Antall ampuller Ampullenummer Kanister Bks Felt Tining av embry Dat, klkke Hvilke sm tines (rest?) Metde Stadium scre Utfallskde ampullenummer Frysing av sæd Antall strå Identifikasjn av strå Kvalitet på frssen prøve Dat fr nedfrysing

31 Side 31 Frløp/prblemer Kntrll av instrumenter/kmpresser Bivirkninger (kder fr sedasjn, kvalme, kløe, urinretensjn, puls) Jurnalntat Infrmasjn fra labratrieundersøkelser Sm tidligere nevnt undersøkes både egg g sædceller på labratriet. Det må derfr være et verrdnet mål fr videre arbeid å enes m hvilke parameter sm er helt nødvendige g hvrdan disse skal standardiseres. Sm eksempel er disse parametrene benyttet når det gjelder undersøkelser av spermier: Antall Fertilitet Visksitet Swim up Vlum Mtilitet Mtilitetsgrad Mrflgi Aggregater Spermie-antistff (IgA, IgG) Diff-telling Sædcellenes spermiemtilitet deles i WHO-kategriene, g denne inndelingen brukes av nen: Raskt prgressive (type a) Langsmt prgressive (b)

32 Side 32 Ikke prgressive (c) Urørlige (d) Ved egg-vurderinger er antallet cytter av betydning, men ne avvik i bruk av termer g begreper angående klassifisering. Ved nedfrysing g tining av embry er følgende parametre aktuelle: Dat frsset Dag etter OPU Antall embry Frysemetde Reg.nr. Klassifisering Kanister nr. Felt nr. Hylsterfarge Klassifisering ved frys Klassifisering ved tin Antall embry i rest Ut fra kartleggingsresultatene klassifiseres embryene ne frskjellig, term- g begrepsbruk er ikke lik på de frskjellige klinikkene, selv m man må anta at den medisinsk faglige betydningen er den samme. Fr frysing g tining av sæd er følgende registreringer identifisert: Dat g tidspunkt fr frysing Reg.nr. Strå tint dat g tidspunkt

33 Side 33 Tinemetde Strå nr Data sm registreres ved AID: Når det er innhentet samtykke fr behandling med dnrsæd er det viktig at sædmaterialet genetisk gir avkm sm er i samsvar med parets eget genmateriale, barnet likner på mr eller far. Hver sæddnr er derfr registrert med følgende pplysninger: Nr. Høyde Hårfarge Øyenfarge Rh Kanister Hylse Antall 3.3 Oppfølging etter endt behandling Følgende data synes å være aktuelle: Ikke ppnådd graviditet Årsak ppfølging Frløp svangerskap Eks: UL i 6.uke fr å reg. hjerteaktivitet Svangerskapslengde i uker Svangerskapsavslutning

34 Side 34 Spntan abrt Prvsert abrt m/årsak MOLA Ekstrauterin svangerskap Fødsel Frløsningsmetde Nrmal Sete Keisersnitt Tang Vakuum Barn født Antall Vekt Lengde Kjønn Apgar scre Misdannelser Kartlegging av jurnalinnhldet innenfr IVF-mrådet avdekker et behv fr standardisering av prsedyrer, prsesser g bruk av kdeverk. Sm eksempler etterlyses standardiserte system fr egg-, sæd g embryscringer. I tillegg ønskes gså muligheter fr sprbarhetsdkumentasjn knyttet til hver pasient, mht. medikasjn, endringer i behandlingsregimer sv.

35 Side 35 4 Knklusjn med priritering Det er innsendt en str mengde eksempler på papirbasert dkumentasjn fra mange frskjellige fretak innenfr IVF, se Bidragsytere. Materialet viser at både ffentlige g private klinikker har behv fr samme type infrmasjn, g det innsamlede materialet er gdt egnet sm grunnlag fr videre arbeid. Innspill via telefnsamtaler g e-pst viser at sektren anser standardisering av en fagjurnal innenfr IVF sm svært viktig g at tiden er mden fr denne type arbeid. Kartleggingen viser gså at det er et betydelig verlapp når det gjelder de pplysninger sm benyttes innenfr IVF g de sm benyttes av andre fagmråder. Videre viser kartleggingen at det allerede finnes en gd del nasjnale standarder, kravspesifikasjner mv sm kan danne grunnlaget fr standardisering av de mer generelle delene av IVF jurnalinnhldet, fr eksempel: EPJ standard, arkitektur, arkivering g tilgangsstyring v.1.1 Dkumentasjn av frskrivning g administrasjn av legemidler. Cave, reservasjner g ønsker, praktiske frhld mv. Generelt jurnalntat g fellesfaglig infrmasjn. Når det gjelder de mer spesielle pplysningene innenfr IVF, så mangler slike standarder. 4.1 Priritert funksjnalitet Integrasjn med fretakets elektrniske pasientjurnal. Dkumentasjn innenfr IVF skal være integrert med de øvrige delene av fretakets elektrniske pasientjurnalsystem. Det må legges vekt på harmnisering slik at en unngår at enkelte fagmråder etablerer egne varianter av det sm i utgangspunktet kan være samme dkumenttype. Integrasjn med labratriedatasystem, røntgensystem, aptek g andre. Dkumentasjnen må inkludere infrmasjn fra andre relevante fagsystem Datafangst fra medisinsk teknisk utstyr. Et fagsystem fr IVF må kunne imprtere registreringer fra medisinsk teknisk utstyr, herunder gså bilder fra elektrnmikrskp. Arbeidsprsess. Et fagsystem fr IVF bør kunne tilby arbeidsprsess-støtte.

36 Side 36 Valgfri dkumentasjnsteknikk. Det må være muligheter fr valg av dkumentasjnsteknikk sm fr eksempel tverrfaglig g prblembasert dkumentasjn. Det bør gså være mulig å kunne dkumentere med frihåndstegning. Registrering av gitt infrmasjn g inngåtte avtaler. Det skal være mulig å dkumentere hvilken infrmasjn pasient g /eller pårørende har fått, samt å kunne registrere samtykkeerklæringer, inngåtte avtaler g lignende. Standarder. Jurnalinnhldet skal i størst mulig grad baseres på nasjnale, eurpeiske (CEN) eller internasjnale (ISO, IEEE etc.) standarder. Også frskjellige industristandarder (bl.a fra HL7) må vurderes der dette er relevant. Kdeverk. Et fagmrådespesifikt system fr IVF skal gi muligheter fr bruk av både administrative g medisinske kdeverk.. Når det avdekkes behv fr nye kdeverk, bør dette utviklingsarbeidet kunne starte. Maler. Et fagmrådespesifikt system fr IVF skal kunne tilby funksjnalitet fr å pprette maler til bruk ved rapprtering, ntatskriving g annet. Avtalebk. I et fremtidlig IVF fagsystem bør det derfr finnes tilgjengelig funksjnalitet fr registrering av tidsfrister g fr varsling når tidsfrister er i ferd med å gå ut. Brukergrensesnitt g funksjnalitet. Et IVF fagsystem skal inneha utstrakte muligheter fr grafiske presentasjner. Fagsystemet skal gi mulighet fr å kunne registrere alle nødvendige pplysninger m det medisinsk tekniske utstyrt slik at gitt helsehjelp alltid skal kunne spres til relevant tekniske enhet. Alternativt kan registreringen skje via fretakets eget kvalitetssikringssystem (integrert med fagsystemet), dersm dette innehar slike registreringsmuligheter. Lver g frskrifter. Et IVF fagsystem skal følge de til enhver tid relevante lver g frskrifter. Nrmativ infrmasjn. Et IVF fagsystem skal ha tilgang til elektrnisk tilgjengelig infrmasjn sm er relevant fr denne delen av helsetjenestene.

37 4.2 Priritert infrmasjnsinnhld Side IVF jurnal mv Det bør utarbeides en standard fr infrmasjnsinnhld spesifikt fr en IVFjurnal. Det bør gså utfrmes dkumenttyper sm henvisningsskjemaer, samtykkeerklæringer g dkumenter sm skal kunne benyttes fr registrering av tilbakemelding på mttatt helsehjelp fra pasienten selv eller dennes ektefelle/samber. Det er kartlagt nærmest et uttall frskjellige skjemaer, skjemaer fr infrmasjnsinnhenting, infrmasjnsskriv sv. Her er nen eksempler: Infrmasjnsinnhenting Persnalia, navn, adresse, yrke, telefn privat, mbil, jbb, jbbadresse Medisinske pplysninger antall tidligere svangerskap diagnser barn høyde vekt BMI tbakk alkhl allergi medikamenter Infrmasjnsskriv Bruksanvisning fr Prgestan, Crine, GONAL-f, Puregn-penn, Menpur, Synalar

38 Side 38 Infrmasjn "Vedrørende nedfrysning av befruktede egg" Infrmasjn til pasienten vedr. nedfrysning g pptining av befruktede egg Infrmasjn til pasient ang. retrgrad ejakulasjn Retningslinjer fr nedfrysning av befruktede egg Rettledning ang. sædprøve Pasientinfrmasjn m IVF Bldprøver sm skal tas hs fastlege Innkalling til IVF-behandling Inf til fastlegen Opplysningsskjema 1.gangssøknad Innhenting av videre pplysninger Inf m rubella vaksinasjn Inf m dårlig sædkvalitet Inf m dårlige bldprøveresultat Adpsjnsattest Infrmasjn m AIH-behandling Infrmasjn m behandling av dnrsæd Søknad m dagkirurgisk behandling Infrmasjn m student-deltakere Infrmasjn til røykere Søknad m refusjn av utgifter til legemidler Purring av spørreskjema Infrmasjn m assistert befruktning

39 Side 39 Infrmasjn m mikrinjeksjn ICSI Krmsmundersøkelse Melding til aptek m bestilling Melding ang. bestilling av htellrm "Velkmmen til behandling" Behandlingsplan Infrmasjn m tilbakeføring av egg Sykemelding til flketrygden Rekvisisjner, bldprøver Utfall av fødsel g svangerskap - hvrdan gikk det? Spesielle dkumenttyper Henvisningsskjema Det bør utarbeides en standard fr en generell, fleksibel henvisning sm skal kunne benyttes fr alle typer frmelle henvisninger innenfr IVF. Under spesifikasjnen av henvisningen må det legges vekt på å sikre at det kan tas ut statistikker mv. sm fr eksempel kan benyttes i frbindelse med kartlegging av kvalitet mv Samtykkeerklæringer Paret sm mttar IVF-behandling må undertegne flere samtykkeerklæringer g avtaler. Disse må standardiseres mht. infrmasjnsinnhldet g utfrmes slik at de er i henhld til nrske lver g frskrifter. Følgende skjemaer fr samtykkeerklæringer er identifisert: Samtykke fr nedfrysing av befruktede egg Bekreftelse fr tilbakeføring av tinte embry Samtykke fr bruk av dnrsæd

40 Side 40 Freldreerklæring (når barn er unnfanget vha AID) Samtykke ang. stabilt samberskap eller ekteskap Samtykke ang. krmsmundersøkelser Samtykke fra mr til registrering av pplysninger m svangerskap etter assistert befruktning (MFR) Avtale m assistert befruktning Prsedyrebeskrivelser Et fagsystem fr IVF må inneha prsedyrebeskrivelser. Disse kan ha sin pprinnelse i et annet fagsystem, fr eksempel klinikkens eget kvalitetssikringssystem, eller de er prdusert i IVF fagsystemet. Følgende prsedyrebeskrivelser er identifisert: O.P.U.(Oum Pick Up-egguthenting) I.U.I. (Intra Uterin Inseminasjn) Stim.(Stimulerings)-regime I.C.S.I.(Mikrinjeksjn, sæd i egg) TESA( Testicular Sperm Aspiratin) PESA(Percutaneus Epididymal Sperm Aspiratin) MESA (Micrsurgical Epididymale Sperm Aspiratin) TESE (Testicular Sperm Extractin) Sæddnr (finne riktig sæddnr, gi infrmasjn m regelverk g lver) Eggdnr (ennå ikke praktisert, men kan bli aktuelt fram i tid, aktuelt da med å finne riktig eggdnr, gi infrmasjn m regelverk g lver) Frysing g tining av egg, embry g sæd Henting av strå

41 Brevmaler Side 41 Ut fra den stre mengden med infrmasjnsskriv g brev sm sendes fra IVF-klinikkene g til pasientene, er det et klart behv fr at et fremtidlig fagsystem må kunne tilby mulighetene fr å lage egne brevmaler Arbeidslister Det er under kartleggingsprsessen identifisert et strt antall arbeidslister til bruk ved frskjellige arbeidsperasjner sm gjøres ved klinikken. Dette kan være arbeidslister fr registrering av aktuelle data ved OPU, sm antall flikler, antall egg, P.N. sv. eller arbeidsliste sm viser hvem sm er innkalt til fertilitets undersøkelse, arbeidsliste i frbindelse med ICSI, en liste ver frsne embryer med frysedat, antall tank, vurdering.a. Det er identifisert et strt behv fr arbeidslister. Disse bør kunne utfrmes av fretaket selv på grunnlag av parametre sm er registrert i fagsystemet Dkumentasjn av prsesser I tillegg skal det gså utarbeides krav til annet infrmasjnsinnhld sm støtter pp under behandlingsprsesser. Dette innebærer bl.a. å utarbeide krav sm gjør det mulig å kble vedtak m gjennmføring av en prsess, f.eks. registrert i et standardisert henvisningsskjema, til dkumentasjnen av selve gjennmføringen. Dette skal gså mfatte en mulighet til å gi de sm har en rlle i frbindelse med gjennmføringen, tilgang til de nødvendige pplysninger fra pasientens EPJ, i henhld til hva sm er nødvendig fr å gi riktig helsehjelp Behandlingsstøttesystem Det finnes flere typer elektrniske behandlingsstøttesystemer (semi-intelligente systemer) sm kan gi infrmasjn ekstrahert fra flere kilder. Eks: Pasientens labratrieanalyser viser økning i Prlactin. Det kan da dukke pp beskjed m at ny prøve skal tas, g denne beskjeden sendes kvinnen autmatisk slik at hun kan ta kntrllprøven hs egen lege. Det finnes et utall andre slike eksempel sm kan gjøre IVF hverdagen enklere g sikrere. Et fagmrådespesifikt system fr IVF bør kunne tilby behandlingsstøttesystemer sm er tilpasset medisinske retningslinjer g fretakets behv.

42 Side Kvalitetssikring Samtlige klinikker arbeider fr å bli sertifiserte, nen er det allerede. Fr å kunne behlde eller ppretthlde tilfredsstillende kvalitetssikringsrutiner må et IVF-fagsystem ha tilgjengelig funksjnalitet sm understøtter kvalitetssikringsrutinene. Kvalitetskntrll ved IVF-klinikkene mhandler Lggføring av medier sm bruks ved dyrkning av cytter g preparering av spermier Lggføring av engangsutstyr sm benyttes under behandling av cytter Lggføring av vask g vann rutiner i inkubatrene Lggføring av temperatur, CO 2 g ph-målinger Lggføring av endringer med mer Det er viktig at det finnes muligheter til å registrere alle typer utstyr sm benyttes innenfr fagmrådet. Alt utstyr må kunne registreres mht. Prdukt, prduktnavn, leverandør, Lt nr., Bestilt/mttatt/utgår, Tatt i bruk Engangsutstyr sm OPU-nåler Kateter Plastpipetter Pipettespisser ICSI-pipetter ICSI-egghlder pipetter Denuderingspipetter Nunck skåler Falcn skåler Reagensglass

43 Vaskerutiner Side 43 Vask av inkubatrer utføres ved faste mellmrm. Et IVF fagsystem må ha funksjnalitet slik at dette kvalitetssikringsarbeidet kan registreres mht. hva sm er utført, når det ble gjrt (dat g tidspunkt) g av hvem Målinger Fr å kunne ppnå gde resultater er det helt vesentlig at man regelmessig fretar måling av temperatur, ph g CO 2 i inkubatrskapene. Et fagsystem innenfr IVF må derfr innehlde funksjnalitet fr lggføring av slike målinger. Lggføringene kan da benyttes fr bl.a. å undersøke m endringer av rutiner på labratriet har gitt gde eller dårlige resultater Kvalitetsindikatrer Det skal legges til rette fr at kdede kvalitetsindikatrer kan inngå sm en integrert del av dkumentasjnen. Fr eksempel er det fr IVF en viktig indikatr: Vital status ved utskrivelse fra sykehuset, kder fr:., utskrevet til annet sykehus. Utvikling av kdeverk fr slike kvalitetsindikatrer ligger imidlertid utenfr prsjektet Videre arbeid, frslag Et videre arbeid må ha fkus på det medisinsk faglige innhld i en IVF jurnal. Behvene sm alle klinikkene har fr pasientadministrativ infrmasjn, øknmistyring, kvalitetssikring, lagerhld, beslutningsstøtte g timebk hldes utenfr. Og sm nevnt i frrdet, dette er mråder det allerede finnes etablerte standarder g nasjnale kravspesifikasjner fr. Et videre arbeid må derfr ha fkus på å utarbeide en standard kravspesifikasjn fr infrmasjnsinnhld spesifikt fr en IVFjurnal. Et framtidig arbeid bør derfr kravspesifisere: Medisinskfaglige pplysninger sm er spesifikke fr IVF Aktuelle prsedyrebeskrivelsene sm benyttes innenfr fagmrådet Dkumenttyper sm henvisningsskjemaer, samtykkeerklæringer, g infrmasjnsskriv. Det anbefales gså å kravspesifisere dkumenter sm skal kunne benyttes fr registrering av tilbakemelding på mttatt helsehjelp fra pasienten selv eller dennes ektefelle/samber.

44 Side 44 Det bør utarbeides en nasjnal standard, et kdeverk fr bedømmelse av sæd, egg g embry Et kravspesifikasjnsarbeid skal selvsagt understøtte dkumentasjnsprsesser, etablerte nasjnale standarder fr dkumentasjn samt nasjnale g internasjnale kdeverk. Kravspesifikasjnen kan siden benyttes sm underlagsmateriale i en anskaffelsesprsess der aktuelle leverandører inviteres til å levere tilbud på et IVF fagsystem. I et slikt tilbud må det samtidlig angis hvilke mråder av kravspesifikasjnen sm er ppfylte, hvilke mråder sm kan ppfylles (mht. tid g kstnader) g hvilke mråder sm ikke lar seg ppfylle. Kravspesifikasjnen kan gså benyttes sm guidelines til leverandører g fretak sm allerede har et fagsystem. Kvaliteten på elektrnisk kmmunikasjn g samhandling handler i str grad m felles arkitektur, felles begrepsfrståelse g ensartet bruk av termer g kdeverk.

45 Side 45 5 Bidragsytere KARTLEGGINGSMATERIALE MOTTATT FRA: Universitetssykehuset i Nrd-Nrge, UNN Ullevål universitetssykehus, UUS ALERIS MEDICUS Rikshspitalet Radiumhspitalet universitetsklinikk HF Haugesund sykehus, Helse Fnna Haukeland universitetssykehus St.Olavs Hspital, Trndheim Sykehuset Telemark Klinikk Hausken Vlvat medisinske senter

46 Side 46 6 Referanser [1] Nasjnal IKT Frstudie Tiltak 11 g 13, Nasjnal IKT 2005 [2] Utarbeidelse av EPJ standarder g kravspesifikasjner. KITH-Rapprt 04/05 [3] Elektrnisk pasientjurnal standard: Arkitektur, arkivering g tilgangsstyring. Del I: Funksjnsrettet beskrivelse. KITH [4] EPJ standardisering: Dkumentasjn av frskrivning g administrasjn av legemidler. Kravspesifikasjn g teknisk standard. KITH-rapprt 08/03 [5] EPJ standardisering: Cave, reservasjner g ønsker, praktiske frhld mv. Kravspesifikasjn g teknisk standard. KITH-rapprt 42/03 [6] EPJ standardisering: Generelt jurnalntat g Fellesfaglig dkumentasjn. Kravspesifikasjn g teknisk standard. KITH-rapprt 44/03 [7] Høringsntat m endringer i biteknlgilven fra Helse- g msrgsdepartementet [8] EU-direktiv m assistert befruktning [9] Shuld ART be part f a ppulatin plicy mix? A Preliminary Assessment f the Demgraphic and Ecnmic Impact f Assisted Reprductive Technlgies. Frfattere: Jnathan Grant, Stijn Hrens, Federic Gall, and Jnathan Cave. Presentert ved den 22. årlige knferansen: Eurpean Sciety f Human Reprductin and Embrylgy, June 2006 I Praha

47 Side 47 7 Frkrtelser O.P.U.(Oum Pick Up-egguthenting) I.U.I. (Intra Uterin Inseminasjn) Stim.(Stimulerings)-regime I.C.S.I.(Mikrinjeksjn, sæd i egg) TESA( Testicular Sperm Aspiratin) PESA(Percutaneus Epididymal Sperm Aspiratin) MESA (Micrsurgical Epididymale Sperm Aspiratin) TESE (Testicular Sperm Extractin)