Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret vedtar Rapport og planer for slik det fremgår av saksvedlegg.

Transkript

1 Det kunstfaglige fakultet, Arkivref.: 2014/4698 Dato: Saksnr.: KF SAK KF 09/15 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: Rapport og planer Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret vedtar Rapport og planer for slik det fremgår av saksvedlegg. BAKGRUNN Enhetenes virksomhet og aktivitet skal være forankret i mål og styringssignaler fra Kunnskapsdepartementet og UITs strategiske plan Årsplanen har en sentral funksjon for implementering av overordnede mål og styringssignaler for aktiviteten i den enkelte enhet. Den skal også gi universitetets ledelse informasjon om de viktigste prioriteringene innenfor sektorområdene og UiTs virksomhetsmål, samt utgjøre et viktig grunnlag for utarbeidelse av budsjett og prioriterte satsinger for kommende år. Enhetenes frist for oversendelse av Rapport og planer er 30.mars 2015 Struktur for årsplan- og rapportering er gitt i mal som er felles for alle enheter ved UiT. Av tekstfarge i Rapport og planer (vedlegg 1) fremgår det hva som er malen enhetene skal forholde seg til (sort skrift) og hva som er Det kunstfaglige fakultet planer og rapportering (rød skrift). - Del 1 Budsjett: Viser en oppsummering av detaljbudsjett til fakultetet for kommende år (2015) på bakgrunn av tildelte rammer, samt eventuelle overførte midler fra tidligere år. - Del 2 Mal for Årsplan: Enhetene skal ha en samlet plan for virksomheten for kommende periode, jf. Hovedinstruks for økonomiforvaltningen fra Kunnskapsdepartementet og intern instruks for økonomiforvaltningen ved UiT pkt 3.3. Gjennomgående strategier er i tillegg UiTs virksomhetsmål (jf vedtak i styresak S 20-14). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Mal for årsplan 2015 UiT Norges arktiske universitet

3 Del 1- Budsjett Budsjettet for 2015 skal gi en oversikt over enhetens inntekter og kostnader. Dette benyttes til en felles sammenstilling av enhetens aktivitet innenfor bevilgningsøkonomien. Eventuelle overføringer fra foregående år legges til etter årsregnskapet for inneværende år. I henhold til vedtatte budsjettprinsipper skal årsbudsjettet i utgangspunktet settes opp i balanse. En eventuell overbudsjettering skal være innenfor rammen av ubrukte og overførte midler fra tidligere år kroner Overførte midler fra Samlet basis Budsjetterte salgsinntekter, refusjoner m.m. (ordinær virksomhet) Resultatbasert undervisning 2015 inkl 881 fra ILP Resultatbasert forskning Strategisk tildeling Samlet tildeling Andre tildelinger eks. kap Budsjetterte salgsinntekter, refusjoner m.m. (ordinær virksomhet) 150 Budsjetterte dekningsbidragsinntekter (fradrag for sentralt dekningsbidrag), internhusleie og andre inntekter Sum budsjetterte inntekter Disponible midler 2015 (IB + Budsjetterte inntekter) Budsjetterte utgifter Budsjetterte lønnsutgifter i hht. budsjetterte stillinger, samt variabel lønn Budsjetterte investeringer *) 654 Budsjetterte midler til annen drift Budsjettert egeninnsats, ekstern finansiert virksomhet 500 Sum budsjetterte utgifter Ubrukte midler som overføres til kommende år *) Det skal orienteres særskilt om investeringer som overstiger kr, se punktet under. Større investeringer (over kr): Investering 1: Hva tidsperspektiv totalkostnad ansvarlig Investering 2: Hva tidsperspektiv totalkostnad ansvarlig.. 2

4 Del 2 Mal for Årsplan UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet som bidrar til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt UiT skal være ledende innen de følgende fem satsingsområdene: Energi, klima, samfunn og miljø Teknologi Helse, velferd og livskvalitet Bærekraftig bruk av ressurser Samfunnsutvikling og demokratisering Tiltak som skal bidra til å realisere satsingene: Det meste av fakultetets FoU-aktivitet gis ikke uttelling i tellekantsystemet (RBO). Dette er ikke en spesifikk utfordring for UiT, men en problemstilling fakultetet har løftet nasjonalt. Skal fakultetet kunne bidra til realisering av UiT strategiske mål på FoU-området fordrer det tilførsel av særskilte strategiske midler og at ulike virkemidler som UiT rår over innrettes slik at de er søkbare for fakultetets ansatte. En strategisk bevilgning på 2 mill. kr. er ønskelig. LARK Det vises til universitetsstyrets vedtak i sak S om strategisk bevilgning på mill. kr. til oppstart av pilot i Master i Landskapsarkitektur høsten Dette ble i budsjettet 2014 fulgt opp med en strategisk bevilgning på 1.8 mill. kr. Piloten fortsetter fram til sommeren Fakultetet ber om at den strategiske bevilgningen forlenges i 2016 i påvente av permanent bevilgning Tilstrekkelig investeringsmidler til utstyr for bruk i undervisning og FoU: Budsjettinnspill 2016 innenfor ramma Enhet Nødvendige investeringer Kostnad Musikkonservatoriet Renovering lydstudio ,- Musikkonservatoriet Steinway konsertflygel ,- Kunstakademiet Mørkerom ,- Kunstakademiet Tekniske rom ,- Kunstakademiet Verksteder-maskiner ,- Samlet investeringsmidler Realisering av UiTs gjennomgående strategier: Engasjerende og aktuelle utdanninger UiT skal tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Universitetet skal ha bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud; Tiltak: I medhold av s strategiske plan skal følgende tiltak iverksettes: 1. Utarbeide rekrutteringsstrategi med konkrete rekrutteringsmål Gjennomføre revisjoner av studieplaner på bachelornivå Utrede hvordan kunstfag kan ivaretas i UiTs lærerutdanninger

5 UiT skal legge til rette for et godt og kreativt læringsmiljø med fasiliteter som gjør universitetet attraktivt som studiested; Tiltak: I medhold av s strategiske plan skal følgende tiltak iverksettes: 1. Sikre fakultetet tilstrekkelig finansiering til vedlikehold og investeringer gjennom endring av UiTs budsjettmodell Akademisk frihet og troverdighet forsking og kunstnerisk utviklingsarbeid UiT skal være et breddeuniversitet med internasjonalt ledende og driftige forskningsmiljø; Tiltak: I medhold av s strategiske plan skal følgende tiltak iverksettes; Formalisere etableringen av en forskningsgruppe i kunstfagpedagogikk Sikre fakultetet tilstrekkelig finansiering til vedlikehold og investeringer gjennom endring av UiTs budsjettmodell Ha minst én stipendsøker i Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid hver år Utvikle en strategi for å øke det tverrfaglig FoU-samarbeid med de andre fakulteter/enheter ved UiT Ha initiert en søknad til Norges forskningsråd eller tilsvarende finansieringsordning Utført Kreativitet og engasjement innovasjon og formidling UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon, formidling av sitt arbeid og en tydelig profil. UiT skal være en pådriver for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene; Tiltak: I medhold av s strategiske plan skal følgende tiltak iverksettes; Utvikle fakultetets nettsider til å bli en god formidlingskanal om mulig ved å avsette en dedikert administrativ formidlingsressurs med webansvar Utvikle en strategi for aktiv og systematisk formidling av studenter og ansattes aktivitet Etablere et Universitetsorkester som et prøveprosjekt Nærhet og engasjement arbeidsmiljø og organisasjon UiT skal ha et godt arbeidsmiljø og en effektiv, robust og fleksibel organisasjon som bidrar til at UiT når sine mål; Tiltak: I medhold av s strategiske plan skal følgende tiltak iverksettes: 1. Gjennomføre årlige medarbeidersamtaler med alle ansatte Etablere et lokalt arbeidsmiljøutvalg for fremme av arbeidsmiljøskapende tiltak (Gjennomføringsdato endret i forhold til strategisk plan.) 3. Etablere letekomité for vitenskapelige stillinger Utført 4. Utarbeide en handlingsplan for en tverrfaglig organisasjonskultur som fremmer evne til innovasjon og utvikling

6 DEL 3 Innspill til budsjett; satsinger utenfor og innenfor rammen, strategiske satsinger og eventuelle omdisponeringer Enheten bes om å gi innspill til kommende års budsjett for prioriterte tiltak som det bes om budsjettmidler til og som det pr inneværende år ikke er midler til innenfor enhetens budsjett. Alle budsjettinnspill skal settes opp i forhold til krav slik disse fremkommer under. Økonomiavdelingen vil i påfølgende saksbehandling gjøre en sortering av innkomne forslag til tiltak innenfor følgende kategorier: 1. Innspill til satsinger utenfor rammen. Med forslag til tiltak utenfor rammen menes tiltak som pr inneværende år ikke er finansiert i UiTs budsjett fra Kunnskapsdepartementet (KD). UiT sender forslag til KD innen 1.11 hvert år på prioriterte tiltak utenfor rammen for kommende budsjettår. 2. Innspill til satsinger innenfor rammen. Med forslag til tiltak innenfor rammen menes tiltak som pr inneværende år er finansiert i UiTs budsjett, men som ligger utenfor enhetens budsjettramme. Tiltaket må enten finansieres gjennom en omdisponering av midler fra andre budsjettposter innenfor UiTs ramme, eller ved ekstern finansiering. Innspill til satsinger innenfor rammen omfatter også innspill til strategiske satsinger i UiTs fellesdel av budsjettet. Innspill til kommende års budsjett - krav: Innspill til tiltak store satsinger skal sendes inn sammen med Årsplan for enheten og innen oppsatt frist for denne. Innkomne forslag som ikke er i tråd med gjeldende krav eller tiltak som har kommet inn etter oppsatt frist, vil bli sendt i retur til vedkommende enhet. For tiltak utenfor rammen som skal til Kunnskapsdepartementet, vil det være mulig å korrigere/justere på innkomne forslag som en del av den fastlagte saksbehandlingsprosessen i behandlingen frem mot Antall tiltak som sendes fra hver enhet, skal begrenses til maksimalt 3 under forutsetning av at disse er fordelt på kategoriene forskning, utdanning, formidling og organisasjon/bygg/infrastruktur. Denne begrensningen omfatter ikke innspill til budsjettposten «strategiske satsinger» i UiTs årlige budsjett, som vil komme i tillegg til satsingsforslag utenfor rammen. 5

7 Innmelding av store innkjøp over kr som skal konkurranseutsettes (anbudskonkurranser), skal meldes inn i årsplanen eller snarest når dette er kjent på fakultetet. Dette av hensyn til planlegging og kapasitet i den sentrale innkjøpstjenesten. Satsingsforslag innenfor rammen: Enhet Nødvendige investeringer Kostnad Musikkonservatoriet Renovering lydstudio ,- Musikkonservatoriet Steinway konsertflygel ,- Kunstakademiet Mørkerom ,- Kunstakademiet Tekniske rom ,- Kunstakademiet Verksteder-maskiner ,- Samlet investeringsbehov Forslag til innspill skal sendes på oppsatt mal slik (max 1,5 side): Tittel: Satsingsforslag utenfor rammen Beskrivelse av tiltaket: Forventet effekt (impact): Budsjett i 1000 kr: Antall stillinger/årsverk Utgifter Lønns- og personalkostnader (1) Utstyr/investeringer (2) Øvrige driftskostnader Arealkostnader SUM brutto utgiftsbudsjett Totalt Tittel: 1. Fornyelse tangentinstrumentarium: Beskrivelse av tiltaket: I rulleringsordningen inngår utskifting av tangentinstrumentariet bestående av: Type tangentinstrument Maksimal levetid Utskiftingstakt Kostnad pr. år 30 pianoer 30 år Hvert andre år flygel 30 år Hvert andre år konsertflygel 10 år Hvert tiende år

8 Hammerklaver Cembalo Bare innenfor kategorien tangentinstrumentarium er det m.a.o. et investeringsbehov hvert annet år på kr Når dette sammenfaller med utskiftning av konsertflygel, blir samlet investeringsbehov kr ,- av tangentinstrumenter. Jevnt over har det de siste sju årene vært bevilget rundt 1 million kroner mindre enn innmeldt behov. Resultatet er at fakultetet ikke har vært i stand til å forestå nødvendig innkjøp og vedlikehold av utstyrsparken til å holde tilstrekkelig nivå. Fakultetet er nå i den situasjonen at det haster å kjøpe inn ett nytt flygel til konsertsalen av typen Steinway B til en verdi av kr Flygelet må skiftes ut innen 2016 (helst før- spilles inn som sak innenfor ramma) og ett tilsvarende flygel som må skiftes ut senest i løpet av 2017, med en samlet kostnad på kr 2,8 millioner. I tillegg trenger vi å skifte ut flygelet i rom Ø4(øverom) - pris kr Forventet effekt (impact): Det kunstfaglige fakultet har over år forsøkt å synliggjøre sårbarhet knyttet til kjernevirksomheten og har påpekt hvilke kritiske suksessfaktorer som foreligger for at fakultetet skal kunne ivareta sitt oppdrag innenfor høyere profesjonell utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Forventet effekt av tiltaket er at fakultetet kan gi studietilbud, og drive FoU-virksomhet i henhold til kvalitetskrav og mål i undervisnings- og FoU-virksomheten. Musikkonservatoriets vitenskapelig ansatte er avhengig av den ypperste kvalitet på instrumentarium dersom både studentrekruttering, undervisning og FoU-arbeidet skal holde et høyt internasjonalt nivå for ikke å si å være verdensledende. Tittel: 2. Lyd og lysanlegg i Aulaen: Beskrivelse av tiltaket: Aulaen må oppgraderes slik at rommet tilfredsstiller kravene til fullverdig rytmisk konsertlokale. Pr. dags dato er Aulaen utstyrt med et gammelt PA-system (lydanlegg) og en utradert lysrigg som ikke under noen omstendigheter kan sies å være på et tilnærmelsesvis profesjonelt nivå. Total pris lyd og lys kr ,- Forventet effekt (impact): Det kunstfaglige fakultet har over år forsøkt å synliggjøre sårbarhet knyttet til kjernevirksomheten og har påpekt hvilke kritiske suksessfaktorer som foreligger for at fakultetet skal kunne ivareta sitt oppdrag innenfor høyere profesjonell utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Forventet effekt av tiltaket er at fakultetet kan gi studietilbud, og drive FoU-virksomhet i henhold til kvalitetskrav og mål i 7

9 undervisnings- og FoU-virksomheten. Musikkonservatoriets vitenskapelig ansatte er avhengig av den ypperste kvalitet på instrumentarium dersom både studentrekruttering, undervisning og FoU-arbeidet skal holde et høyt internasjonalt nivå for ikke å si å være verdensledende. Tittel: 3. Fagtilpasset utdanningstilbud nye studieplasser Beskrivelse av tiltaket: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) ble innført i Norge 1. januar 2009, for å gi personer med nedsatt funksjonsevne vern mot diskriminering. Loven gjelder på alle samfunnsområder. De mest relevante paragrafene for høyere utdanning er 9 og Det er bred enighet om at høyere utdanning er et viktig virkemiddel for at flere med funksjonsnedsettelse kan delta i arbeidslivet. Regjeringen viser for øvrig til FN-konvensjonen som omhandler rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne ble undertegnet av Norge allerede i 2007, og ratifisert i Norge har gjennom ratifiseringen påtatt seg en folkerettslig forpliktelse til å etterleve konvensjonens bestemmelser, deriblant Artikkel 24 som omhandler spørsmål om tilgang på utdanning. I artikkel 24 presiseres at «partene plikter å sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer». Fokus har tradisjonelt vært lagt på fysiske utbedringer og tilgang til bygg, mens blikket de senere år er mer rettet mot tilpassing av faginnhold og undervisningsmetoder. Kunnskapsdepartementet oppfordrer derfor U&H-sektoren til å utvikle studietilbud som inkluderer studenter med særskilte behov, og har gitt NTNU oppdraget med å være nasjonal pådriver for universell utforming i høyere utdanning. Det kunstfaglige fakultetet har en mangeårig prosjekterfaring fra dette feltet som etter hvert har fått stor nasjonal oppmerksomhet. Fakultetet ønsker å benytte opparbeidet kompetanse til å kunne tilby studier i tilpasset musikkopplæring på permanent basis. Sør-Troms Museum har, med finansiering over regionale utviklingsmidler, utviklet Trastad Samlinger - Museum og Galleri til et nasjonalt kompetansesenter for visuelle kunstnere med funksjonsnedsettelser. Det vil være aktuelt å samarbeide med senteret om utvikling av et utøvende utdanningsløp i visuell kunst for studenter med funksjonsnedsettelser. Det kunstfaglige fakultet ber Universitetsstyret fremme forslag til Kunnskapsdepartementet om at det fra høsten 2016 bevilges kr ,- til permanent opprettelse av fire nye studieplasser øremerket fagtilpasset opplæring til studenter med særskilte behov Forventet effekt (impact): 8

10 Oppfylling av krav og forpliktelser satt i nasjonale lovverk og internasjonale konvensjoner. UiT kan her bli nasjonale og internasjonalt ledende på et område som har stor nasjonal og internasjonal betydning. Tittel: 4. Master i Landskapsarkitektur Beskrivelse av tiltaket: viser til at universitetsstyrets vedtak i sak i sak S Innspill til store satsinger utenfor rammen UIT Norges arktiske universitet, til brev til Kunnskapsdepartementet fra rektor for Arkitektur- og design høgskolen i Oslo (AHO) og UiT datert (ephorte 2010/ ), og til brev fra rektor til AHOs rektor av (ephorte 2010/ ). På initiativ fra rektorene ved AHO og UiT er det nå opprettet en arbeidsgruppe som skal arbeide for at Stortinget bevilger midler til oppstart av en femårig integrert masterutdanning i Tromsø som en fellesgrad mellom AHO og UiT. Det er avgjørende at styrene ved begge institusjoner gjentar sine innspill til Kunnskapsdepartementet om opprettelsen av et integrert masterstudium i landskapsarkitektur i Tromsø med oppstart senest høsten I tidligere innspill er behovet spesifisert til 20 studieplasser. I følge departementets finansieringskategorier (se 364A5C3B0A52) bør disse studieplassen være plassert i kategori B. Samlet bevilgning er kr pr. plass hvor 60 % (kr ) bevilges som tillegg i basis ved opprettelse og 40 % (kr ) på grunnlag av resultatproduksjon. Samlet ny basisbevilgning for 20 nye studieplasser bør således være på kr første året. I tillegg kommer utstyrs- og personalkostnader samt kostnader ved undervisningslokaler, avhengig av hvordan en fellesgradsløsning vil bli seende ut. Forventet effekt (impact): Temaene miljøvern, miljøutfordringer, næringsutvikling og verdiskapning, som nordområdepolitikken omhandler, har store konsekvenser for landskapet. Sagt på en annen måte; de stedene vi bor, forvalter og finner livsgrunnlaget vårt er under press. Den nordlige landsdelen kjenner nesten for godt konfliktlinjene som går mellom lokalbefolkning, miljøvernere, urfolk og næringsliv. Spørsmålene som springer ut av disse interessekonfliktene hører til og konkretiseres i landskapet; hva er ansvarlig forvaltning av ressursene og territoriene, hvordan finner vi balansen mellom samfunn, økonomi og økologi? 9

11 Landsdelen må sørge for egenprodusert kompetanse. En ansvarlig implementering av nordområdepolitikken vil kreve lokale fagfolk innenfor fagfelt som landskapsarkitektur. Det er behov for fagfolk som kan planlegge for en bærekraftig utvikling i subarktiske områder, fagfolk som kan designe og forvalte landskap, byer, tettsteder, økosystemer og ny infrastruktur. Etableringen av et studium for landskapsarkitektur i Tromsø åpner for å sette spesielt fokus på de nordlige landskapene, byene og tettstedene. Lokalisert i Tromsø ligger alt til rette for å dyrke frem topptrente fagfolk. Landskapsutdanningen drar veksler på den arktiske fagkompetansen som finnes innenfor natur- og samfunnsvitenskapelige og kunstfaglige undervisnings- og forskningsmiljøer. Etableringen av en landskapsutdanning i Tromsø gir mulighet til å ta del i et av de mest interessante laboratoriene i verden. Et laboratorium som kan gi oss raskere svar for hvordan vi kan forvalte og utvikle gode livsvilkår, i et mer holdbart og meningsfylt samspill mellom natur og samfunn. Utdanningen kan bli et springbrett for å utvikle og overføre ny kunnskap til sårbare og ekstreme situasjoner. I lys av klimapanelets siste rapport vil en slik kunnskap snart være høyaktuell for store deler av kloden. Oppsummering fakultetets budsjettinnspill 2017 utenfor rammen er følgende: I statsbudsjettet 2017 er det behov for nødvendige investeringsmidler utenfor rammen på kr 2,6 millioner til utstyr for bruk i undervisning, formidling, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Budsjett i 1000 kr: Antall stillinger/årsverk Utgifter Totalt LARK- LARK- LARK- LARKukjent ukjent ukjent ukjent Lønns- og personalkostnader (1) Utstyr/investeringer (2) Øvrige driftskostnader Arealkostnader SUM brutto utgiftsbudsjett (1) Fagtilpasset studietilbud (2) Aula og flygel 2017MK 10

12 Begrunnelse: Undervisnings- og vitenskapelig utstyr: Fakultetet har tidligere pekt på at vedlikehold og investeringer i utstyr ved utøvende kunstutdanninger må sammenlignes med investeringer i utstyr i eksperimentelle utdanninger og FoU-miljøer. Fakultetet er årlig tildelt investeringsmidler under en tredjedel av det reelle behov og står nå overfor store utfordringer knyttet til undervisnings- og vitenskapelig utstyr som bare kan løses om det Instrumenters levetid er - som for en båt eller en bil begrenset, og maksimal levetid for instrumentene sikres ved at fakultetet sørger for at både service og ettersyn besørges av topp kvalifiserte fagfolk på området. Jevnlig service og stemming, og mer omfattende overhaling av for eksempel flygler hvert år til minimum kr pr. instrument inngår i vedlikeholdsarbeidet. Instrumentvedlikehold og fornyelse er en forutsetning for å kunne ivareta Musikkonservatoriets kjerneoppgaver undervisning av musikkstudenter og forskning- og kunstnerisk utviklingsarbeid. På dette området kan det ikke slurves. Skal fakultetet kunne ivareta et faglig forsvarlig nivå, må systematikken i rulleringsordninger opprettholdes. Dette forutsetter at fakultet får tilført nødvendige midler og at kontinuiteten i vedlikehold og nyinvesteringer sikres. Forankring og relevans i forhold til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning : Kunst som skapende og utøvende forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid er ikke nevnt i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Det eneste sted kunst er nevnt er som del av ordet»trykkekunst» i innledningen. «Musikk» er heller ikke nevnt. Det er således svært vanskelig på noen enkel og oversiktlig måte å gjøre rede for forankring og relevans. Forankring og relevans i forhold til UiTs strategiplan : Det er ovenfor gjort rede for hvordan årsplantiltakene er forankret i fakultetets strategiplan. De nevnte tiltak er godt forankret i de gjennomgående strategier i UiTs strategiplan I rapporten fra dialogmøte med universitetsledelsen høsten 2014 heter det: Fakultetets strategi er utviklet med bakgrunn i innspill fra eksterne aktører innen kulturnæringsfeltet, og gjennom interne prosesser (arbeidsgrupper, interne møter, styrebehandling). Strategien er målrettet, og flere av punktene er tidfestet. Oppfølging skjer bl.a. i fakultetsstyremøtene, hvor framdrift ift. oppsatt plan sjekkes ut. Behovet for tverrfaglig 11

13 samarbeid er et sentralt element i fakultetets strategi - på samme måte som i UiTs strategi. UiTs strategi gjenspeiler samfunnet, og det gjør kunsten også. Det er således ikke vanskelig å peke på hvordan kan bidra på alle de 5 tverrfaglige satsingene i UiTs strategi; Kunstfag - en del av samfunnets immaterielle infrastruktur. Teknologi (Internet Distributed Performance - IDP): Fakultetet jobber med en infrastruktursøknad til NFR. Initiativet har blitt møtt med stor interesse i bl.a. informatikkmiljøet på NTfak. Søker i første omgang om nettverksmidler fra NFR. UArctic World Ensamble: Samarbeid med Brandon University (Canada) og Yakutsk Forskningsgruppe innen didaktikk og pedagogikk: Kunst, migrasjon og identitet i Nord- Norge. (Kunst vs. helse & trivsel)regional / Nordlig / Samisk musikk-arv Rom for samarbeid mellom og HSL innen pedagogikk og didaktikk. Et helt essensielt vilkår for at fagmiljøet på Det kunstfaglig fakultet skal kunne bidra til å virkeliggjøre UiTs strategiske mål er at instituttene har oppdaterte kunstnerisk laboratorier les instrumenter, verksteder, øvings og formidlingsrom konsertsaler, dramasal og galleri. Fakultetet har merket seg at også universitetsdirektøren understreker undervisningsinfrastrukturens betydning når han i sitt høringsvar til forlaget om nytt finansieringssystem i UH-sektoren (datert ephortenr. 2015/180) under drøftingen av studieinsentivene fremhever kunstfagene som kostnadskrevende. Det heter her følgende: UiT vurderer det også som positivt at det innføres færre kategorier i studiefinansieringen og at endringene første år kalibreres mot basis. Imidlertid bør det gjøres en nærmere vurdering av nivået mellom høyeste og laveste kategori, hvor f.eks. kostnadskrevende utdanninger bør vektes høyere. Dette omfatter studier med stort innslag av praksis som innenfor deler av helseutdanningene og lærerutdanningene, i tillegg til utdanninger med tung infrastruktur som ingeniør,- medisin,- tannlege- og kunstutdanningene. Det er også positivt at studentutveksling videreføres som insentiv. For en ytterligere stimulering til studentutveksling kan det vurderes om utvekslingskomponenten bør være høyere enn verdien av normal studiepoengproduksjon hjemme. 12

14 Struktur og innhold i del 2 er sammenfallende med UiTs 5 satsingsområder og gjennomgående strategier i UITs og fakultetets strategiske plan. Del 3 Innspill til budsjett: Fakultetene skal gi innspill til neste års budsjett med forslag til tiltak innenfor gjeldende budsjettramme (UiTs gjeldende ramme). Dette skal være tiltak som har økonomiske konsekvenser utenfor den rammen fakultetet disponerer i gjeldende budsjett. Fakultetene skal også komme med innspill til kommende års budsjettprosess på tiltak som pr inneværende budsjettår ikke har finansiering i UITs budsjettramme fra departementet, d.v.s innspill Utenfor rammen. Vennlig hilsen Anne Aagaard fakultetsdirektør Vedtak: Innstilling enstemmig vedtatt Vedlegg: 1. Rapport og planer UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2