Vedtatt i kommunestyret Handlings- og økonomiplan med budsjett

Transkript

1 Vedtatt i kommunestyret Handlings- og økonomiplan med budsjett

2 2

3 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT Innhold Kommunestyrevedtak 5 Dokument del I: 1. Innledning Organisering og styring Politisk styring Administrativ struktur Plan- og styringssystemet Rammebetingelser og organisasjon Demografi, arbeidsmarked og folkehelse Demografi Arbeidsmarked og sysselsetting Folkehelse Økonomi Nøkkeltall Pensjon og vertskommuneansvaret Langsiktige plasseringer Kommuneproposisjonen 2017 og forventet inntektsutvikling Organisasjon Jobbnærvær Medarbeidertilfredshet Handlingsplan Fokusområde samfunn Befolkningsutvikling, bomiljø og boligutvikling Folkehelse

4 Næringsutvikling Kultur og frivillighet Samfunnssikkerhet Natur, klima og energi Fokusområde brukere Skoleresultater og skolehverdag Barnehagetilbud og barnehagestruktur Helse og omsorgstilbudet Digitalisering Fokusområde medarbeidere Fokusområde økonomi Investeringsplan Dokument del II: 6. Innledning Ledelse og felles Tilstandsvurdering Satsningsområder Økonomiplan Oppvekst Tilstandsvurdering Mål og satsingsområder Økonomiplan Helse, omsorg og velferd Tilstandsvurdering Mål og satsingsområder Økonomiplan Lokalsamfunn og stab Tilstandsvurdering Mål og satsingsområder Økonomiplan

5 11. Budsjettoversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjett for planperioden Budsjettskjema 1B Netto driftsutgifter fordelt i planperioden Budsjettskjema 2A Investeringer i planperioden Budsjettskjema 2B Investeringsprogram Økonomisk oversikt drift i planperioden Økonomisk oversikt investeringer i planperioden Vedlegg: Kommunale satser og egenbetalinger Foreldrebetaling i barnehage Foreldrebetaling for skolefritidsordning (SFO) Praktisk bistand og opplæring i hjemmet Hjemmevaktmester Opphold eldresenteret Opphold sykehjem Kjøkken Hovli Trygghetsalarmer Bevillingsgebyr ambulerende skjenkebevillinger/skjenkebevillinger for enkeltanledninger105 Kulturskole Kino-billetter Offentlig bading Husleie i kommunale boliger Leie av kommunale lokaler Utleiehytter Skogsarbeider Tomtepriser Eiendomsgebyrer Gebyrregulativ arealforvaltning

6 6

7 Kommunestyrets vedtak av handlings- og økonomiplan med budsjett Kommunestyret har i møte , sak 72/16, fattet følgende vedtak: Kommunestyret vedtar: I. Kommunestyret vedtar maksimale skatteører på inntekt og formue. II. Kommunestyret vedtar de kommunale avgifter og gebyrer slik disse framgår av vedlegg 1 «Kommunale satser og egenbetalinger». * Ad dagopphold på dagsenteret pris pr dag inkl transport og mat fastsettes til kr 120 * Ad praktisk bistand og opplæring i hjemmet, vedtas alternativ 1 III. IV. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet slik det framgår av budsjettskjema 1A og 1B i «Handlings- og økonomiplan med budsjett ». 1. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet slik det framgår av oppstilling over investeringsprosjekter med finansiering i budsjettskjema 2A og 2B. * Under kommunalområdet for lokalsamfunn inkl. stab: Tiltaket vaskehall og kaldtlager teknisk drift strykes fra investeringsplanen. * Under kommunalområdet for lokalsamfunn inkl. stab: Tiltaket museum i Oppistua reduseres fra kr til Kommunestyret vedtar at det i 2017 opptas lån til finansiering av anleggsmidler på kr Lånet tas opp som serielån med løpetid på 30 år, uten avdragsfrie perioder. 3. Kommunestyret vedtar at det i 2017 opptas lån til videreutlån på kr V. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å disponere lønnsreserven på kr VI. Kommunestyret gir (det utvidede) formannskapet i oppdrag å arbeide videre med den reelle ubalansen for årene Det forventes at komiteene trekkes aktivt inn i arbeidet. Kommunestyret legger til grunn at både tiltak som innebærer reduserte utgifter og økte inntekter, herunder utviklingstiltak, gjøres til gjenstand for vurdering og utredning. Det endelige resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret i forbindelse med kommunestyrets økonomi- og strategidag i juni

8 8

9 1. Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til del 1 av handlings- og økonomiplanen med budsjett Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i september 2014 og angir de overordnede målene for utvikling av kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen har et 12-årig perspektiv som skal følges opp med en handlingsplan i årlige budsjetter og 4-årige økonomiplaner. Handlingsplanen skal vise sammenhengen mellom de langsiktige og kortsiktige planene og sette konkrete delmål for å nå de overordnede målene. De ressurser kommunen har til rådighet ligger til grunn for handlingsplanen, og gjennom prioriteringen av disse ressursene i budsjett og økonomiplanen, kommer det fram hvordan målene i kommuneplanen skal nås. At handlings- og økonomiplanen legges fram i form av 2 dokumenter, hvorav det første legges fram i forbindelse med kommunestyrets plan- og strategisamling i juni, er nytt av året. Hovedhensikten med omleggingen er å enda tydeligere synliggjøre sammenhengen mellom de overordnede målene i kommuneplanens samfunnsdel og delmålene i handlingsplanen. På den måten håper rådmannen at vi i noe større grad skal evne å se hele fireårsperioden under ett. I likhet med hva som er situasjonen i mange andre kommuner, er det en kjensgjerning at vi i Søndre Land har hatt en tendens til å legge mest vekt på det ettårige budsjettet. Selv om vi heller ikke nå på noen måte kan se bort fra de økonomiske realitetene, blir fokuset et litt annet så tidlig i prosessen. Søndre Land har en god økonomi og vi produserer gode tjenester. Denne situasjonen har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av stort og samvittighetsfullt arbeid fra både politikere og ansatte. Ikke minst har det nylig gjennomførte omstillingsprosjektet vært viktig i så måte. Rådmannen finner imidlertid grunn til å understreke at vi ikke kan ta for gitt at økonomien skal holde seg like positiv framover. Statusen etter 1. tertial 2016 er en tydelig påminning om at vi må drive god økonomi- og driftsstyring, og at marginene er små. I likhet med tidligere vil rådmannen understreke at den gode situasjonen bør utnyttes positivt til å legge til rette for et forsterket utviklingsarbeid i Søndre Land kommune. På den måten vil vi stå bedre rustet i møte med framtidige utfordringer. Samtidig er det viktig å være innforstått med at utviklingsarbeid koster. Skal en lykkes med slikt arbeid er det nødvendig å sette av nok ressurser i drift, ikke minst bemanning. Det er mange eksempler fra kommuner og andre virksomheter på at gode tilløp har endt uten resultat på grunn av mangel på kapasitet til gjennomføring. Å prøve noe nytt innebærer risiko for at alt ikke går helt som planlagt, selv om vi selvsagt skal legge vekt på redusere denne risikoen. Da er det viktig at vi har toleranse i kommuneorganisasjonen for at det er lov å gjøre feil. Nullfeilskultur er ikke forenlig med arbeid med innovasjon og utvikling. 9

10 Flere av investeringsprosjektene må også ses på som en del av utviklingsarbeidet vårt. Et eksempel i så måte er nye Hovli omsorgssenter. I tillegg til å gi oss økt kapasitet i form av plasser/boenheter, handler dette prosjektet om å sette oss i stand til å gi tjenester på nye måter som både er kvalitativt bedre for brukerne og som er mer kostnadseffektive. Vi har gode resultater å vise til av tidligere utviklingsarbeid i Søndre Land kommune. Det bør være en god motivasjon for videre arbeid. Hvis vi alle evner å forene krefter, har rådmannen stor tro på at vi skal klare å bygge opp under ambisjonene i kommuneplanens samfunnsdel. 10

11 2. Organisering og styring 2.1. Politisk styring Søndre Land kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret består av 25 medlemmer og er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet er nest øverste politiske organ og består av 7 medlemmer. Foruten kommunestyret og formannskapet, består den politiske organiseringen av en komitémodell etter kommunelovens 10 a og det er opprettet tre komiteer som utgår av kommunestyret. I tillegg til de ordinære folkevalgte organene etter kommunelovens bestemmelser, er det opprettet et partssammensatt utvalg bestående av formannskapet og de hovedtillitsvalgte, en særskilt viltnemd, samt lovpålagte organ etter særlovsbestemmelser som det kommunale eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalg. Delegeringsreglementene for både politisk og administrativ delegering ble sist revidert i 2014 og er under revidering i Tabellen nedenfor viser antall møter og saker behandlet i kommunestyret og formannskapet i. Antall møter Antall saker Kommunestyret 9 80 Formannskapet

12 2.2. Administrativ struktur Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen og fire kommunalsjefer. Kommunalsjef LOKALSAMFUNN INKL STAB Avdelinger: - Teknsik drift - Arealforvaltning - Kultur, idrett og fritid - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold Kommunalsjef -stilling Rådmannen Kommunalsjef OPPVEKST Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Svingen barnehage - Trevatn barnehage - Voksenopplæring, integrering og spes.ped.tjenester (V.I.S.) -Fellesressurser oppvekst Fellesressurser Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmetjeneste) - Eldresenter/dagtilbud - Helse og familie - NAV - Fellesressurser H.O.V. Avdelingslederne er ansvarlig for sine avdelinger innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at avdelingslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Årsverk LOKALSAMFUNN OG STAB 84,15 87,37 88,3 OPPVEKST 139,3 138,2 136,9 HOV 248,4 257,65 267,49 ADM. OG POLITISK LEDELSE 8,4 8,4 8,4 Totalt 480,25 491,62 501,09 Antall budsjetterte årsverk er redusert i takt med omstillingsmålene til kommunen de siste årene. Per tid er det ikke foretatt en vurdering av budsjetterte årsverk i 2017, men isolert sett innebærer vertskommunenedtrappingen færre årsverk. 12

13 2.3. Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet ivaretar både de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Kommunens planverk består av gjeldende kommuneplan og de planer som er vist i planoversikten i kapitel 3.1. Plan- og styringssystemet omfatter en rekke plan- og styringsprosesser i både et årshjul og et 4 årshjul (vist i figuren under). Figur 1. Arbeidsdelingen i det kommunale plansystemet Søndre Land reviderer nå planstrategien og planlagt vedtak er i september I planstrategien drøftes kommunens utfordringer og hvilket planbehov dette utløser i planperioden. Planstrategien skal være et hjelpemiddel for å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Dette gjelder både i forhold til utviklingen av kommunens tjenestetilbud, samfunnsutviklingen og den framtidige arealbruken. Planstrategien skal videre avklare om hele eller deler av kommuneplanen skal rulleres og hvilke strategidokumenter og temaplaner som skal utarbeides eller eventuelt rulleres. Virksomhetsplanen er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politisk vedtatte planer, politiske vedtak, mål og prioriteringer. Virksomhetsstyringen skal sikre at kommunen løser oppgavene og når målene på en effektiv måte og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer. 13

14 Planbehov i perioden vises nedenfor. (Planoversikten skal vedtas av kommunen ) Planoppgave Ansvar Vedtatt Kommuneplan Samfunnsdel Rådmann 2014 O Arealdel Lok/stab 2001 F O Handlingsplan med økonomiplan Lok/stab Årlig X X X X Nye strategidokumenter og temaplaner Boligsosial plan Rådmann O F Plan for vold og trusler i nære relasjoner Helse/oms O F Plan for psykisk helse og rus Helse/oms O F Demensplan Helse/oms O F Kulturminneplan Lok/stab O F Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Lok/stab O F Plan for tettstedsutvikling Hov sentrum Lok/stab O F Frivilligmelding for Søndre Land Lok/stab F Plan for digitalisering Lok/stab O F Næringsplan Lok/stab F Kvalitetsplan oppvekst Oppvekst O F Kompetanseutviklingsplan Oppvekst F Flyktningeplan Oppvekst O F Strategidokumenter og temaplaner som skal revideres Smittevernplan Rådmann 2009 F Pandemiplan Rådmann 2009 F Beredskapsplan Lok/stab Årlig X X X X Risiko- og sårbarhetsanalyse Lok/stab 2012 O F Plan for idrett og friluftsliv Lok/stab 2007 F Plan for idrett og friluftsliv - handlingsdel Lok/stab Årlig X X X X Trafikksikkerhetsplan Lok/stab Årlig X X X X Hovedplan for vann og avløp Lok/stab 2011 O F Lønnspolitikk Lok/stab 2006 F Arbeidsgiverstrategi Lok/stab 2014 F Kommunikasjonsstrategi Lok/stab 2014 F Folkehelseoversikt Lok/stab 2016 F Energi og klimaplan Lok/stab 2011 O F Helse og omsorgsplan Helse/oms 2013 O F Kreftplan Helse/oms 2005 F Rusmiddel politisk handlingsplan Helse/oms 2011 O F Helseberedskapsplan Helse/oms 2011 F Reguleringsplaner Reguleringsplan Fagerlund næringsområde Lok/stab O F Reguleringsplan Hovli omsorgssenter Lok/stab O F Reguleringsplan Grettejordet boligområde Lok/stab O F Reguleringsplan ny brannstasjon Lok/stab O F Reguleringsplan Hasvoldseter næringsområde Lok/stab O F Detaljregulering gang og sykkelvei Odnes Lok/stab O F Reg.plan Klinkenbergtoppen boligområde (privat) Lok/stab O F Reguleringsplan p-plass idrettsparken O F Reguleringsplan Fluberg nye boligområde Lok/stab O F O=Oppstart F=Planarbeid ferdig X=Årlig planarbeid 14

15 3. Rammebetingelser og organisasjon 3.1. Demografi, arbeidsmarked og folkehelse Demografi Befolkningsutvikling i Søndre Land kommune de siste årene vises nedenfor Utvikling i folketall Søndre Land kv kv Kilde: SSB Befolkningsendringer i Søndre Land kv 2016 vises nedenfor kv 2016 Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Innflyttinger, innenlands Utflyttinger, innenlands Nettoinnflytting Folketilvekst Kilde: SSB Den demografiske utviklingen med nedgang i folketallet og endring i alderssammensetning er en betydelig utfordring for Søndre Land. Det lave fødselstallet har vært spesielt bekymringsfullt. Dette gir blant annet utslag i en nedgang i etterspørselen etter barnehage- og skoleplasser. Færre innbyggere 15

16 betyr nedgang i kommunens inntekter (statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. Befolkningsutviklingen viste en positiv utvikling i 2014, men det ble nedgang i og den negative utviklingen fortsetter i 1. kvartal Én faktor som påvirker befolkningsutviklingen er at Søndre Land er vertskommune for flyktningemottak. Når en flyktning innvilges opphold her i landet, blir vedkommende samtidig folkeregisterregistrert i den kommunen hun/han oppholder seg. Det betyr at flere beboere ved vårt mottak inngår i folketallet i Søndre Land. Her vil de være registrert til de flytter ut av mottak og til bosettingskommunen sin. Nedenfor vises en befolkningsframskriving basert på middels nasjonal vekst. Befolkningsframskriving år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Kilde SSB Figuren viser forventede endringer i aldersfordelt befolkningsutvikling i perioden fra 2016 til 2020, 2025, 2030 og 2040 basert på middels nasjonal vekst frem til Framskriving av befolkningsutviklingen basert på middels nasjonal vekst viser at fødselstallet og barnetallet forventes å holde seg på et ganske jevnt nivå framover, men elevtallet både i grunnskole og videregående skole går ned. Den yrkesaktive aldersgruppen år går også ned. Derimot er det en kraftig vekst i de eldre aldersgruppene. Aldersgruppene vokser med nesten 60 % til Samlet for hele befolkningen er det en liten økning fram til Det blir viktig for Søndre Land kommune å effektivisere og tilpasse tjenestetilbudet for å møte disse endringene. 16

17 Arbeidsmarked og sysselsetting Søndre Land er en del av arbeidsmarkedet i Gjøvikregionen, hvor det er i underkant av arbeidsplasser. I perioden 2010 til har det vært en økning på ca 500 arbeidsplasser i Gjøvikregionen. Fordelingen av arbeidsplasser per næring illustreres nedenfor. Sysselsatte personer etter arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, etc Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SSB tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (8 grupper, SN2007) og sektor (K). Søndre Land har hatt nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene. Helse- og sosialtjenester er den desidert største sektoren i kommunen, og sektoren har en vesentlig nedgang de siste årene. Det er flere private institusjoner innen helse og rehabilitering. I nesten alle bransjer har antall arbeidsplasser sunket de siste årene. Det betyr at nedgangen i antall arbeidsplasser i Søndre Land ikke er knyttet til en bestemt bransje, men er spredt på flere. Omtrent halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Sysselsatte personer etter arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, etc Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SSB tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (8 grupper, SN2007) og sektor (K). Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav og på samme nivå som i Derimot har ikke arbeidsledigheten i Søndre Land vist tilsvarende nedgang som i Gjøvikregionen og Oppland. På landsbasis har arbeidsledigheten steget. Arbeidsledighet Søndre Land 2,1 2,1 2,9 2,0 2,3 Gjøvikregionen 1,9 2,2 2,2 2,2 2,1 Oppland 1,9 2,1 2,2 2,2 2,3 Hele landet 2,9 2,7 2,6 2,5 2,7 Tabell: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av året. Kilde SSB 17

18 Videre har Søndre Land den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommuner i Gjøvikregionen, Oppland og landet. Andelen sysselsatte er også fortsatt synkende. Årsaken er at Søndre Land har flere med uførepensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Oppland og landet. Andel sysselsatte Søndre Land 60,0 60,0 60,4 60,7 61,4 Gjøvik 64,4 66,0 65,7 65,8 66,5 Østre Toten 64,9 66,2 66,9 67,1 67,8 Vestre Toten 64,7 65,6 64,8 64,6 65,4 Nordre Land 64,3 64,3 64,8 65,6 64,8 Oppland 66,0 67,4 67,5 67,6 68,2 Landet 66,1 68,5 68,6 68,7 69,1 Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal foregående år (prosent) Som nevnt ovenfor har Søndre Land mange uføre. Tabellen nedenfor viser de 10 kommunene i landet med høyest andel unge uføre (18-49 år). Hadde Søndre Land vært på landssnittet (3,55 %) ville 107 innbyggere vært utenfor denne statistikken. Kommune Antall uføre år - Antall Andel uføre år - % Gjerstad 82 8,18 % Nordre Land 213 8,24 % Marnardal 78 8,27% Søndre Land 186 8,31 % Lavangen 30 8,36 % Tranøy 42 8,42 % Våler 118 8,46 % Kvinesdal 217 8,88 % Åmli 60 8,92 % Iveland 52 9,49 % Kilde: Kommunenes sentralforbund Folkehelse Folkehelseoversiktene for Søndre Land skisserer tre hovedutfordringer: Kosthold og fysisk aktivitet Nasjonale tall, og internasjonale anbefalinger peker på feil kosthold og inaktivitet som de viktigste årsaker til en rekke sykdommer; hjerte- og karsykdom, lungesykdom, muskel- og skjelett lidelser og en rekke kreft former. Det er ikke ting som tyder på at situasjonen og utfordringsbildet i Søndre Land skiller seg ut i fra våre nabokommuner eller nasjonen for øvrig. Mental helse Mental helse er ingen diagnose. Det er et uttrykk for menneskers evne til å møte, tåle og mestre 18

19 fysiske, psykiske og sosiale belastninger. Uttrykk som tåleevne og reparasjonsevne retter fokus på forhold som kan forhindre utvikling av funksjonsødeleggende psykisk sykdom. Mental helse påvirkes positivt i betydelig grad av opplevelsen av å ha en meningsfylt tilværelse, sosial tilhørighet og mestring i eget liv. Man finner mangler av en eller flere av disse elementer hos mange unge som sliter med selvbildet og som tidlig havner i et selvforsterkende» utenforskap». Foreldrekompetanse Gran kommune kom, i sitt arbeid med å lage folkehelseoversikter, til at foreldrekompetanse var en avgjørende faktor i mange funn i sitt utfordringsbilde. Vi ser det samme også i Søndre Land. Man kan spore mange av dagens individuelle og samfunnsmessig utfordringer til forhold som oppstod allerede i tidlige barneår. Styrking av foreldrekompetanse i alle faser, gjennom kunnskap, støtte og veiledning og ikke minst til utvikling av mestringstro vet vi kan bidra til at barn utvikler seg positivt både fysisk, mentalt og sosialt. Med det gis barn et best mulig utgangspunkt når de skal ta sine egne valg. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner. Profilen viser, som folkehelseoversikten, generelt at Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers, med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. 19

20 3.2. Økonomi Driftsresultater Nøkkeltall 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% 1,80% 3,30% 1,60% 4,90% ,80% Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Anbefalt nedre grense 3% til 2013, 1,75% fra ,60% Figur: Utviklingen i netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter de siste årene. Det anbefales at kommunene har et netto driftsresultat på 1,75 % for å ha tilstrekkelige økonomisk handlefrihet. Resultatet har variert en del fra år til år, men alt i alt har kommunen hatt en positiv utvikling for netto driftsresultat de siste årene. Søndre Land har gjennomført et stort omstillingsprosjekt de senere årene, hvor det overordnede målet var å få økonomien i balanse. Dette prosjektet må sies å være en vesentlig årsak til den positive utviklingen. 1. tertialrapport 2016 viser en noe negativ utvikling og prognostiserer et høyere merforbruk innen ordinær drift enn de siste årene. God og stram økonomistyring blir derfor viktig i et kortsiktig perspektiv. I et lengre perspektiv viser befolkningsframskrivingen til SSB basert på middels nasjonal vekst en stabil utvikling, men endret sammensetning. Dette betyr at det ikke kan forventes noen økning i kommunens rammetilskudd, som igjen betyr at det i årene framover vil være en utfordring å holde driftsutgiftene på et forsvarlig nivå i forhold til inntektene. Brutto driftsresultat Søndre Land Søndre Land 2014 Gruppe 10 Oppland Landet Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,5 3,5 2,5 1,2 2,3 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 1,6 5,0 2,9 2,5 3,0 20

21 Brutto driftsresultat viser utviklingen i selve driften. Forskjellen mellom netto og brutto driftsresultat er at i netto driftsresultat er finansinntekter og -utgifter tatt med. Brutto driftsresultat svinger noe fra år til år, og for var brutto driftsinntekter lavere for Søndre Land enn sammenlignbare kommuner. I 2014 hadde Søndre Land høyere brutto driftsresultat i forhold til sammenlignbare kommune. Fondsbeholdning Kommunens totale fondsbeholdning viser også en god utvikling. Det er de frie investeringsfondene som utgjør størsteparten av den totale fondsbeholdningen, men beholdningen på disse fondene er stort sett uendret de siste 6 årene. Det er derfor disposisjonsfondene som stort sett bidrar til økningen på totalbeholdningen og dette forventes også framover i tid. 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Anbefalt minimumsgrense Beholdningen på kommunens disposisjonsfond har hatt en god utvikling de siste årene. Den anbefalte minimumsgrensen er på 5 % av brutto driftsinntekter, og kommunen har de siste tre årene ligget over denne grensen. I økonomiplanperioden er det budsjettert med ytterligere avsetninger, så den positive utviklingen forventes å fortsette. 21

22 Lånegjeld Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger har ligget på et relativt lavt nivå fram til Etter det har de årlige investeringene (som i stor grad er lånefinansiert) økt noe, og det er årsaken til stigende kurve. Landsgjennomsnittet var i kr Det er som kjent planlagt svært store investeringer i form av et nytt omsorgssenter de nærmeste år, og selv om dette forventes delfinansiert med tilskudd så vil det likevel ha stor innvirkning på netto lånegjeld pr. innbygger. Basert på foreliggende vurderinger innebærer bygging av nytt omsorgssenter en lånefinansiering på ca 160 mill kroner. Økt lånegjeld innebærer økte renteutgifter og dermed mindre økonomiske rammer til ordinær drift. Gjeldsgraden gir informasjon om soliditeten og kommunens evne til å tåle store tap. Anbefalt øvre grense er 75 % og kommunen har en gjeldsgrad på ca 51 % i. 240% 220% 200% 180% 160% 140% 120% 100% Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Herav pensjons-forpliktelser I langsiktige gjeld er pensjonsforpliktelsene inkludert, og som oversikten viser er det pensjonsforpliktelsene som har utgjort økningen. Pensjonsforpliktelsene i kroner pr. innbygger er spesielt høye i Søndre Land. Disse forpliktelsene skriver seg i stor grad fra vertskommunerollen for tidligere institusjonsbeboere i kommunen, og som førte til at kommunen hadde mange medarbeidere på 1990-tallet. For disse har kommunen forpliktelser til 22

23 framtidig pensjonsutbetalinger. Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler, øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering, vil det være nødvendig å øke avsetningene for å dekke de framtidige pensjonsutbetalingene. For andre finansielle nøkkeltall og nærmere beskrivelse av økonomisk utvikling vises det til årsmeldingen for Pensjon og vertskommuneansvaret Som nevnt ovenfor har kommunen store pensjonsutgifter som blant annet skyldes rollen som vertskommune i forbindelse med ansvarsreformen fra Det har årlig blitt budsjettert med nedtrekk av driftsrammene, og fra 2013 har noe av tilskuddet blitt avsatt til et pensjonsfond. Dette fondet hadde pr en beholdning på 9,5 mill. Det anbefales å fortsette med nedtrekk av driftsrammene for å avsette til dette fondet i årene framover. Kommunen kan da gradvis bruke av dette fondet når alle vertskommunebrukerne har falt fra og tilskuddet samtidig blir borte Langsiktige plasseringer Søndre Land kommune hadde tidligere store verdier i aksjer i VOKKS AS og Oppland Energi AS. Disse aksjene ble solgt i 2002 og 2004, og salgsverdien ble investert i langsiktige plasseringer, forvaltet i samarbeid med DNB Markets. Det ble utarbeidet et finansreglement, der rammene for hvordan pengene kan plasseres og forvaltes er stadfestet. Tanken bak dette var at den årlige avkastningen av midlene, etter at fondsavsetninger i samsvar med finansreglementet er foretatt, skal kunne bidra med tilskudd til driften av Søndre Land kommune. Imidlertid har ikke Søndre Land kommune greid å foreta fondsavsetninger i samsvar med finansreglementet. Tabellen nedenfor illustrerer omfanget per Avkastning akkumulert: År Resultat Markedsverdi Totalt

24 Beholdning Beregnet Avvik Inflasjonsjustering (driftsfond) Bufferkapital (driftsfond) Avvik De siste årene har kommunen budsjettert med 6 mill i avkastning på de langsiktige plasserte midlene. Det samme beløpet budsjetteres samtidig som avsetning til bufferkapital og inflasjonsjustering. Det er spesielt aksjemarkedet som har store svingninger, og et stort fall vil kunne påvirke både årsresultat og avsetninger til fond. Det er imidlertid bygget opp en beholdning på bufferkapital de siste årene, som pr er på 18,4 mill. Denne beholdningen sees opp mot en stresstest som tar høyde for store fall i markedet og viser at kommunen har tilstrekkelig bufferkapital til å klare dette. Det planlegges å videreføre budsjetteringen på samme måte som de foregående årene Kommuneproposisjonen 2017 og forventet inntektsutvikling Som det fremkommer av beskrivelsen hittil har Søndre Land kommune et godt økonomisk utgangspunkt for å møte fremtidige utfordringer. Nedenfor gis en vurdering av forventet inntektsutvikling på kort og noe lengre sikt. Kommuneproposisjonen for 2017 innebærer en økning i frie inntekter i kommunesektoren på 3,5 4 mrd i Økningen i frie inntekter skal blant annet finansiere økte demografi- og pensjonskostnader. For Søndre Land kommune legges det til grunn at økningen i frie inntekter tilsvarer økte demografi- og pensjonskostnader. Kommuneproposisjonen for 2017 beskriver et nytt inntektssystem fra 2017 som blant annet innebærer ny kostnadsnøkkel, gradert basistilskudd og nye strukturkriterier. Foreløpige beregninger viser at Søndre Land vil få en liten økning i rammetilskuddet fra 2017 som konsekvens av nytt inntektssystem. Netto inntektsutjevning, pga kommunens lave skatteandel i forhold til landsgjennomsnittet, forventes uendret. I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er den kommunale lønns- og prisveksten (deflatoren) satt ned fra 2,7 til 2,6 %. Isolert sett bidrar dette til en økning i det økonomiske handlingsrommet for kommunen. Skatteinntektene i Søndre Land viser en gledelig økning hittil i 2016, men det er noe tidlig å legge til grunn at den positive utviklingen fortsetter i På noe lengre sikt er det økonomiske handlingsrommet mer usikkert. Oljeprisen har det siste året vært under press, noe som medfører lavere oljeinntekter. Et sannsynlig scenario for Norge er at denne situasjonen vil vedvare. Samtidig vil befolkningsutviklingen og økt levealder legge press på offentlige budsjetter. Som konsekvens er det derfor sannsynlig å forvente en reduksjon i det økonomiske handlingsrommet for kommunene, inkludert Søndre Land. Det innebærer økte krav til effektiv ressursutnyttelse, samt økt fokus på utvikling- og innovasjon i kommunal sektor. 24

25 3.3. Organisasjon Jobbnærvær Totalt SLK 91,49 % 91,40 % 91,84 % 90,88 % Herunder egenmeldt fravær 1,13 % 1,07 % 1,15 % 1,18 % Det totale jobbnærværet i Søndre Land kommune ble på 91,5 % i og det er litt under målsettingen på 92,5 %. Det egenmeldte fraværet ble på 1,13 % i, som er en økning fra % Utvikling av jobbnærvær 92% 92,5 % 92,5 % 92,5 % 91% 90% 90,7 % 90,8 % 90,4 % 91,5 % 91,5 % 90,9 % 91,9 % 91,4 % 91,5 % 89% 89,6 % 88% TOTAL PER ÅR Mål Jobbnærvær kvartalsvis per kommunalområde er gjengitt nedenfor. 1. kv kv 1. kv 2014 OPPVEKST: 92,1 % 91,5 % 89,6 % HELSE, OMSORG OG VELFERD: 86,8 % 87,4 % 89,1 % LOKALSAMFUNN INKL STAB: 93,4 % 95,1 % 93,4 % RÅDMANNSGRUPPEN: 97,1 % 98,8 % 92,9 % TOTALT 1. kvartal: 89,7 % 90,0 % 90,0 % Jobbnærværet viser en liten reduksjon i 1. kvartal 2016 sammenlignet med 1. kvartal i og Tradisjonelt er jobbnærværet lavere i 1. kvartal enn resten av året, men årsprognosen tilsier at organisasjonen sannsynligvis ikke når målet om et jobbnærvær på 92,5% for året som helhet. 25

26 Medarbeidertilfredshet Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i viser følgende for Søndre Land kommune: Gjennomsnitt i Søndre Land Gjennomsnitt i Søndre Land 2013 Gjennomsnitt i landet Organisering av arbeidet 4,6 4,4 4,6 Innhold i jobben 5,0 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,0 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,1 5,0 Nærmeste leder 4,6 4,5 4,6 Overordnet ledelse 3,8 3,3 4,0 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,1 4,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,3 4,2 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering 4,7 4,5 4,6 Generelt viser medarbeiderundersøkelsen i en god fremgang sammenlignet med 2013, spesielt tatt i betraktning de omstillinger kommunen i perioden har vært i gjennom. Resultatene varierer fra avdeling til avdeling og undersøkelsen avdekker at det fortsatt er behov for mer samspill og dialog med overordnet administrativ ledelse, selv om overordnet ledelse er det området som har hatt størst positiv utvikling siden forrige undersøkelse i Det planlegges å gjennomføre ny medarbeiderundersøkelse i

27 4. Handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i september 2014 og angir overordnede mål og strategier for ønsket utvikling av Søndre Land samfunnet og kommunen som organisasjon. Denne handlings- og økonomiplanen følger opp dette og konkretiserer hva som skal prioriteres de kommende fire årene for å oppnå dette. Handlings- og økonomiplanen konkretiserer også hvilke delmål som er satt for utviklingen av både tjenestetilbudet og lokalsamfunnet. Visjonen Søndre Land levende og landlig er viktig å ha som ledestjerne for både politikere, ansatte og kommunens innbyggere. Det er utfordrende å få en ny visjon for en stor organisasjon til å fungere som et godt målbilde og styringsverktøy. Det er derfor viktig å få fortalt flere gode historier og fortellinger om hva levende og landlig betyr for oss i Søndre Land. Samfunnsdelen hovedmål uttrykkes slik: - Vi vil at Søndre Land skal være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser. Vi skal: stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere. ha et variert boligtilbud med både leiligheter, rekkehus og eneboliger på attraktive tomter. markedsføre kommunen som et attraktivt sted å bo. bidra til at veiene til arbeidsplasser på Gjøvik, Raufoss, Dokka og Brandbu blir bedre. sørge for at befolkningen får flere år med god helse. støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser. bidra til å gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og til at det utvikles tilbud langs fjorden. ta vare på de gode oppvekst- og bomiljøene vi har. jobbe hardt for hele regionens opptur. De syv innsatsområdene i kommuneplanen har sine mål og strategier som er tematisert slik: Folkehelse Næringsutvikling, arbeidsliv og samferdsel Kommunale tjenester Kommunens organisasjon og økonomi Kultur og frivillighet Samfunnssikkerhet og beredskap Arealbruk 27

28 4.1. Fokusområde samfunn Mål for fokusområde samfunn Slik vil vi ha det Delmål/måleindikator Resultat Søndre Land skal ha minst 5750 Antall innbyggere innbyggere. innbyggere i Søndre Land skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen. Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0. Antall nyfødte: 55. Nettoinnflytting: -93. Folkehelsen skal bedres. Kommunen skal ha et sterkere næringsliv. Tilrettelegge for de gode valg og livsmestring. Gi næringslivet et konkurransefortrinn. Det er laget en folkehelseoversikt og FYSAK er videreutviklet. Skeidar etablert i Hov. Nye næringsarealer avsatt i kommuneplan. Ny regional satsning Befolkningsutvikling, bomiljø og boligutvikling Den kommende endringen i alderssammensetningen og nedgang i folketallet de senere årene er en betydelig utfordring for Søndre Land. Vi har lenge hørt snakk om eldrebølgen og den når nå Søndre Land. For å motvirke fraflytting og øke tilflyttingen er det viktig at kommunen bidrar til utvikling av bomiljøene og at det bygges flere sentrumsnære leiligheter og småhus i Hov, samt at nye boligfelt utvikles. Strategier og tiltak for fireårsperioden: Tettstedsutvikling - Hov sentrum Hov sentrum tilbyr i dag mange av de varer og tjenester man har behov for i hverdagen, men sentrum skal vitaliseres ytterligere. For å legge til rette for økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser skal det i planperioden fremmes en sak om tettstedsutvikling av Hov sentrum. Møteplass på Fladsrudtomta Søndre Land kommune har kjøpt eiendommen i Hovsbakken 4, den såkalte Fladsrudtomta, og den eldre næringsdelen som var i dårlig forfatning er nå revet. Det skal i planperioden etableres en godt besøkt møteplass for alle på Fladsrudtomta. Nye boligområder Kommunen ønsker å ha gode bomiljøer og et godt og variert boligtilbud med både leiligheter, småhus og eneboliger på attraktive tomter. I planperioden skal derfor reguleringsplaner for både Grettejordet, Klinkenbergtoppen og Fluberg boligområde utarbeides. 28

29 Fjordsti fra Holmen mølle til Lyngstrand Randsfjorden er viktig for alle som bor og ferdes i Søndre Land og kommunen ønsker mer aktivitet ved og på fjorden. For å tilrettelegge for mer aktiv bruk av Randsfjorden skal det i planperioden etablere en fjordsti fra Holmen mølle til Kråkvika. Tursti på Valdresbanen Det har ikke kjørt tog på Valdresbanen mellom Eina og Dokka på mange år og traseen er en barriere flere steder i kommunen. Kommunen ønsker banestrekningen nedlagt, og å ta i bruk traseen til tursti. Det skal i planperioden legges vekt på arbeidet med realisere en tursti på strekningen. Boligsosiale utfordringer Det har siden september vært jobbet med en boligsosial handlingsplan som blir presentert for kommunestyret i september Så langt viser den at det bør bygges 14 nye boliger, til tre ulike brukergrupper, i planperioden: et bofelleskap for yngre funksjonshemmede med 6 boenheter, fellesarealer og areal for ansatte. et bofelleskap for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer med 4 boenheter, fellesareal og areal for ansatte. 4 ekstra solide boenheter for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det øvrige boligbehovet til vanskeligstilte vil dekkes av kommunenes store antall kommunale boliger. Det skal i planperioden bygges 14 nye boliger til vanskeligstilte. Trafikksikkerheten ved Fryal og SLUS Trafikksikkerheten ved Fryal og Søndre Land Ungdomsskole har i mange år vært en utfordring. Søndre Land kommune kjøper nå en eiendom som ligger mellom de to adkomstveiene til skolene for å bedre trafikksikkerheten for gående- og syklende. Trafikksikkerhet ved Fryal og SLUS skal bedres i planperioden. Trafikksikkerheten ved idrettsparken Trafikksikkerheten og parkeringskapasiteten ved idrettsparken har i mange år vært en utfordring. Etter oppgradering av anlegget med kunstgressbane og nytt anlegg for friidrett har trafikksikkerheten blitt ennå dårligere, på grunn av økt aktivitet og flere biler. For å bedre trafikksikkerheten og legge til rette for at flere skal gå og sykle, skal det i planperioden etableres en parkeringsplass (for cirka 70 biler) ved idrettsparken. 29

30 Trafikksikkerheten ved Odnes skole Trafikksikkerheten langs Gamlevegen, fra Odnes skole og cirka 300 meter nordover, har i mange år vært en utfordring. I tillegg til at det oppstår trafikkfarlige situasjoner på strekningen, fører det også til at færre barn går eller sykler til skolen. For å bedre trafikksikkerheten og legge til rette for at flere skal gå og sykle skal det i planperioden bygges en gang- og sykkelvei på strekningen Folkehelse Folkehelseoversikten som ble ferdigstilt i 2016 har skissert tre hovedutfordringer for folkehelsen i kommunen; kosthold og fysisk aktivitet, mental helse og foreldrekompetanse. Virksomhetsplanene for kommunalområdene skal i planperioden følge opp de tre hovedutfordringene i folkehelseoversikten Næringsutvikling Søndre Land er en del av arbeidsmarkedet i Gjøvikregionen, hvor det er i underkant av arbeidsplasser. I perioden 2010 til har det vært en økning på cirka 500 arbeidsplasser i Gjøvikregionen, mens Søndre Land har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene. Omtrent halvparten av kommunens arbeidsstyrke har sin arbeidsplass i en annen kommune. Søndre Land er en del av samarbeidet Gjøvikregionen Utvikling og styrker nå i tillegg kommunens lokale næringsarbeid. For å legge til rette for nye næringsetableringer skal det i planperioden fremmes en sak om en næringsplan og næringsområdet på Hasvoldseter skal detaljreguleres Kultur og frivillighet Kulturen er en vesentlig faktor i lokalsamfunnet og har stor betydning for innbyggernes trivsel, den enkeltes vekst og utvikling og helse. Kommunen har mange ildsjeler som bidrar både i lag og foreninger og som profesjonelle utøvere. Bredde og kvalitet gjenspeiler den store frivillighetsinnsatsen som preger kommunen. For å ivareta og støtte frivilligheten skal det i planperioden fremmes en sak om en frivilligmelding Samfunnssikkerhet Økt sårbarhet med klimaendringer, økt teknologiavhengighet, økt mobilitet og hyppigere hendelser med uforutsigbare menneskelige handlinger gjør det nødvendig å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. For å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap skal det i planperioden fremmes en sak om en risiko- og sårbarhetsanalyse. 30

31 Natur, klima og energi Klima- og energiutfordringer er i økende grad med på å sette rammebetingelser og forme politikken både nasjonalt og lokalt. Gjennom «det grønne skiftet» blir det stilt nye krav og forventinger til politikk, planlegging, utbygging og drift som bidrar til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. For å ta ansvar for natur, klima og miljø skal det i planperioden fremmes en sak om en energi og klimaplan, en kulturminneplan og viktige friluftsområder skal kartlegges og verdsettes Fokusområde brukere Søndre land kommune skal levere gode og effektive tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere, og arbeide systematisk med å sikre dette gjennom mål- og resultatstyring. Det vil innebære økt fokus på utvikling- og innovasjon fremover. Mål for fokusområde brukere Slik vil vi ha det Delmål/måleindikator Status Brukerne av kommunens tjenester skal være godt Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen barnehage, teknisk, kultur og Innbyggerundersøkelse 2014: 4,5 fornøyd. helse, omsorg og velferd. Elevene skal ha et godt læringsresultat og en god skolehverdag. Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på 5. trinn. Grunnskolepoeng på 10. trinn som landsgjennomsnittet. Elevenes opplevelse av mestring 5. trinn: Landssnitt: 50 SLK lesing: 48 SLK regning: 49 SLK engelsk: 48 Grunnskolepoeng: Landssnitt: 40,8 SLK: 38,8 Mestring: 4,2 7. trinn > 4,1.* Større andel av befolkningen med høyere utdanning. Kommunen skal minst være på nivå med Oppland fylke når det gjelder andel av befolkningen med universitets- eller høyskoleutdanning innen Landssnittet: 31,4 %. Søndre Land har 18,4 %. Økningen siste år er 1 % for begge variabler. *Indikatoren er endret fra elevtilfredshet til opplevelse av mestring. Årsaken til endringen er at etter en omlegging av elevundersøkelsen i 2014 måles ikke lenger elevtilfredshet. Strategier og tiltak for fireårsperioden: Skoleresultater og skolehverdag Resultatene på nasjonale prøver på femte trinn lå i noe under landsgjennomsnittet. Det samme gjorde også grunnskolepoengene for avgangselevene på 10. trinn. Elevenes opplevelse av mestring ligger litt over målet. Årsaken til at målsettingen for læringsresultater var svakere enn tidligere år må analyseres og tiltak vurderes. Arbeidet med å utvikle kvaliteten på barnehagetilbudet og vekten på tidlig innsats på barnetrinnet vil fortsette så langt de økonomiske rammene tillater. Det samme vil arbeidet med å etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehagetjenesten. 31

32 For å utvikle kvaliteten i skolene og barnehagene skal det i planperioden fremmes en sak om en kvalitetsplan for oppvekst Barnehagetilbud og barnehagestruktur Et barnehagetilbud av god kvalitet, og barnehager i nærheten av hjemmet er viktige for å få barnefamilier til å velge Søndre Land som bosted. I en kommune med relativt store avstander kan målet om kvalitet komme i konflikt med nærhet. Når antallet plasser i barnehagen blir lavere enn kan det være utfordrende å opprettholde stabiliteten i personale og kunne drive et godt pedagogisk utviklingsarbeid. Små barnehager vil også ha høyere enhetskostnader enn større barnehager. Den framtidige barnehagestrukturen i Søndre Land må så langt det er mulig gi et barnehagetilbud av god kvalitet tilpasset kravene til morgensdagens barnefamilier, samtidig som kostnadene holdes på et lavest mulig nivå. For å ha et godt barnehagetilbud skal det i planperioden fremmes en sak med vurdering av fremtidig barnehagebehov og struktur, spesielt med henblikk på forholdene sørover i kommunen Helse og omsorgstilbudet Velferdsteknologi Prosjektet Velferdsteknologi for økt livskvalitet i hjemmet «Trygg Hjemme» har i Søndre Land kommune handlet om å prøve ut velferdsteknologiske løsninger for personer med nedsatt funksjonsevne. Det nasjonale prosjektet avsluttes i 2016, og kommunen må sikre at arbeidet som er lagt ned i forbindelse med prosjektet videreføres. Velferdsteknologiske løsninger bør gjøres tilgjengelig for alle innbyggere, både hjemme og i institusjon. Hverdagsrehabilitering Vi får flere eldre med mulig behov for tjenester, og færre yngre i arbeidsrelatert aktivitet som kan yte disse tjenestene. Det vil også bli et økt antall yngre med behov for omfattende tjenester. For å imøtekomme disse utfordringene, må samhandlingen med brukerne bli annerledes. Tjenestene må utvikles sammen med brukerne, og bygge på egen aktiv innsats i rehabilitering og i mestring av hverdagen. Hverdagsrehabilitering er ett hovedgrep for å endre måten å gi tjenester på, som har god effekt for brukere, og som gir tjenesten mulighet til å bistå der det trengs mest. Hovli omsorgssenter Byggingen av et nytt omsorgssenter innebærer en stor investering og er en krevende oppgave i planperioden. Men et nytt moderne omsorgssenter vil være et viktig bidrag for at kommunen også i fremtiden skal levere gode omsorgstjenester. Til arbeidet med omsorgssenteret vil det komme opp tema om hvordan tjenesten er organisert, og dette blir det viktig å få gode prosesser på. For å utvikle helse og omsorgstjenestene skal det i planperioden fremmes en sak om en helse og omsorgsplan. Med tanke på det økende antall demente vi kan forvente framover skal det i planperioden fremmes en sak om en demensplan. 32

33 Digitalisering Søndre Land kommune henger som mange andre kommuner etter i digitaliseringen av tjenester til innbyggere og næringsliv. Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. For å legge til rette for økt verdiskaping og innovasjon skal det i planperioden fremmes en sak om digitalisering. 33

34 4.3. Fokusområde medarbeidere Søndre Land kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne utgjør den viktigste ressursen for å levere gode tjenester. En god arbeidsgiverstrategi er viktig for å møte fremtidens utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, angi kurs og retning for lederskap, utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. For å møte utfordringene fremover må kommunen i større grad enn tidligere ta i bruke medarbeidernes kompetanse og engasjementet i utviklingsarbeid, også på tvers av organisatoriske skillelinjer. Mål for fokusområde Slik vil vi ha det Delmål/måleindikator Status I Søndre Land utvikler vi Medarbeidertilfredshet > 4,6 Medarbeidertilfredshet: 4,7 hverandre til gode og kvalitetsbevisste medarbeidere. på en skala fra 1-6 Jobbnærvær < 92,5. Jobbnærvær: 91,4 % Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte i kommunen trives på arbeidsplassen, opplever god medvirkning og medbestemmelse, og opplever at de har nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er gode, men kan variere mellom avdelingene. Det vises til de gjennomgående målekartene i kapitlene for kommunalområdene. Generelt viser medarbeiderundersøkelsen i en god fremgang sammenlignet med 2013, spesielt tatt i betraktning de omstillinger kommunen i perioden har vært i gjennom. Det skal gjennomføres en ny medarbeiderundersøkelse i 2017 og Jobbnærværet har de siste 5 årene, variert fra 90,9 % til 91,9 %. Det totale jobbnærværet ble i på 91,5 % og er litt under målsettingen på 92,5 %. Det egenmeldte fraværet ble på 1,13 % i, som er en økning fra Strategier og tiltak for fireårsperioden: For å fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme, gjennom å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel, engasjement og endringsevne skal det i planperioden fremmes en sak om kommunens arbeidsgiverstrategi. For å øke jobbnærværet skal det i planperioden fremmes en sak om temaet. For i større grad å ta i bruke medarbeidernes kompetanse og engasjementet i utviklingsarbeid skal det i planperioden fremmes en sak om utviklings- og innovasjonsarbeid. 34

35 4.4. Fokusområde økonomi Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. God økonomistyring og tydelige mål for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen skal sikre en bærekraftig økonomi. Søndre Land har en ansvarlig finansiell og økonomisk stilling. Siden 2012 har driftsresultatet vært positivt. Kommunens kapital og fondsmidler har vært på et relativt stabilt nivå de siste årene, men kommunen har store pensjonsforpliktelser det ikke er avsatt nok midler til å dekke. Kommunen har et moderat gjeldsnivå, men realisering av Hovli omsorgssenter er ambisiøs og gjeldsnivået vil derfor øke betydelig. Bufferfondet utgjør nå over halvparten av det som er satt som et mål. Risikovurdering/stresstest viser at dagens nivå på bufferfondet er tilstrekkelig til å motstå en uventet verdifall. Det bør foretas en revidering av finansreglementet hvor kravet til bufferkapital vurderes opp mot stresstest. På denne bakgrunn bør avkastning på langsiktige midler prioriteres til å styrke avsetning på inflasjonsfondet. Mål for fokusområde Slik vil vi ha det Delmål/måleindikator Status Kommunen skal forvalte Netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Resultat på 1,6 %. sine økonomiske ressurser på en god måte. Pensjonsfondet skal være på 30 mill. innen Beholdning på 9,5 mill., avsatt 2 mill i. Bufferfondet skal være på 10 % av kapitalen. Beholdning på 7 %. Langsiktig kapital inflasjonsjusteres årlig. Avsetning på 2,0 mill. Gjeldsgraden skal ikke overstige 75 %. Gjeldsgrad på 50,9 % Disposisjonsfondene skal minimum utgjøre 5 % av brutto driftsinntekt. Beholdning på 10,3 % Strategier og tiltak for fireårsperioden: I planperioden er det viktig å fortsatt fokusere på stram og god økonomistyring i hele organisasjonen. Videre må nedtrappingen av vertskommuneansvaret intensiveres for å være godt rustet til fremtidig bortfall av vertskommunemidler. Økonomiplanen legger til grunn å øke nedtrappingen med 1 mill per år i planperioden. Bygging av Hovli omsorgssenter vil som nevnt øke gjeldsnivået med ca 160 mill kr. Basert på en lånerente på 4 % vil det gi 6,4 mill kr i økte finanskostnader i planperioden som må dekkes innenfor driftsbudsjettet. Alternativt må Hovli omsorgssenter bidra til innsparing i drift. Videre vil befolkningsutviklingen og alderssammensetningen medføre ytterligere press på det kommunale budsjettet i et lengre perspektiv. For at Søndre Land kommune skal opprettholde en god tjenesteyting til våre innbyggere bør det legges til grunn økt satsning på effektivisering av arbeidsprosesser, samt utviklings- og innovasjonsarbeid. 35

36 36

37 5. Investeringsplan Nye investeringer eller justerte beløp over 1 mill. Tall i parentes er fra planen. Tiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Fladsrudtomta ( ) Trafikksikkerhet Fryal og SLUS ( ) Gang- og sykkelvei i Odnes Bygging av nye kommunale boliger (iflg boligsosial handlingsplan) ( ) Hov sentrum tettstedsutvikling (Tiltak Hov sentrum, trafikksikkerhet) ( ) ( )??? Detaljregulering og tilrettelegging Grettejordet boligområde??? Detaljregulering og tilrettelegging Klinkenbergtoppen boligområde (privat)??? Detaljregulering og tilrettelegging Fluberg nye boligområde Grunnerverv, detaljregulering og tilrettelegging av Hasvoldseter næringsområde (privat)????????? P-plass idrettsparken (iflg TSU-planen) Andre? Konkret forslag til investeringsplan i planperioden fremkommer i dokumentets del II, kapittel «Budsjettoversikter» under skjema 2A, 2B og økonomisk oversikt investeringer. 37

38 Kommunestyrets vedtak av handlings- og økonomiplan med budsjett dokumentets del I Kommunestyret har i møte , sak 43/16, fattet følgende vedtak: Kommunestyret vedtar at budsjettdokument del I legges til grunn i det videre arbeidet i budsjettprosessen for

39 INNHOLDSFORTEGNELSE - DEL II 6. Innledning Ledelse og felles Tilstandsvurdering Satsningsområder Økonomiplan Oppvekst Tilstandsvurdering Mål og satsingsområder Økonomiplan Helse, omsorg og velferd Tilstandsvurdering Mål og satsingsområder Økonomiplan Lokalsamfunn og stab Tilstandsvurdering Mål og satsingsområder Økonomiplan Budsjettoversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjett for planperioden Budsjettskjema 1B Netto driftsutgifter fordelt i planperioden Budsjettskjema 2A Investeringer i planperioden Budsjettskjema 2B Investeringsprogram Økonomisk oversikt drift i planperioden Økonomisk oversikt investeringer i planperioden Vedlegg: Kommunale satser og egenbetalinger Foreldrebetaling i barnehage Foreldrebetaling for skolefritidsordning (SFO) Praktisk bistand og opplæring i hjemmet Hjemmevaktmester

40 Opphold eldresenteret Opphold sykehjem Kjøkken Hovli Trygghetsalarmer Bevillingsgebyr ambulerende skjenkebevillinger/skjenkebevillinger for enkeltanledninger105 Kulturskole Kino-billetter Offentlig bading Husleie i kommunale boliger Leie av kommunale lokaler Utleiehytter Skogsarbeider Tomtepriser Eiendomsgebyrer Gebyrregulativ arealforvaltning

41 6. Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til handlings- og økonomiplan med budsjett Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i september 2014 og angir de overordnede målene for utvikling av kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen har et 12-årig perspektiv som skal følges opp med handlingsplan i årlige budsjetter og 4- årige økonomiplaner. Handlingsplanen skal vise sammenhengen mellom de langsiktige og kortsiktige planene og sette opp konkrete delmål for å nå de overordnede målene. De ressurser kommunen har til rådighet ligger til grunn for handlingsplanen, og gjennom prioriteringen av disse ressursene i budsjett og økonomiplan, kommer det fram hvordan målene i kommuneplanen skal nås. På bakgrunn av vedtatt handlings- og økonomiplan med budsjett, utarbeider rådmannen en virksomhetsplan som er et administrativt styringsverktøy for gjennomføring av tiltak for å nå målene i handlingsplanen. Kommunens styringssystem er basert på rammestyringsprinsippet. Til grunn for utmåling av kommunalområdenes rammer ligger overordnede politiske prioriteringer. Kommunestyrets vedtatte rammer viderefordeles internt i det enkelte kommunalområde. Til grunn for viderefordelingen ligger lokale politiske prioriteringer, statlige styringssignaler og administrasjonens faglige vurderinger av innbyggernes behov for tjenester. For å ha et best mulig grunnlag for prioriteringer må en ha relevante sammenligningsdata. Dette er søkt ivaretatt gjennom styringssystemet. For alle kommunalområder og avdelinger er det fastsatt fire gjennomgående resultatindikatorer: brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. Det varierer fra avdeling til avdeling hvor langt arbeidet er kommet med andre indikatorer. Ambisjonen er at Søndre Land kommune skal se hvordan man ligger an sammenlignet med andre kommuner, og ikke minst hvordan kommunen utvikler oss over tid. Takket være tøff omstilling og god økonomistyring er Søndre Land kommune i en god økonomisk situasjon. Det hører likevel med til bildet at enkelte avdelinger sliter med å oppnå balanse i sine budsjetter. Derfor er det i budsjettforslaget for 2017 lagt opp til en styrking av en del områder der en har opplevd vedvarende merforbruk. De kommende årene er det lagt opp til et ambisiøst investeringsprogram, med Hovli omsorgssenter som det aller største prosjektet. Med store investeringsutgifter følger også utgifter til renter og avdrag i driftsbudsjettet. Disse slår for alvor inn fra 2018, og medfører i utgangspunktet en ubalanse i økonomiplanen for årene Denne ubalansen er fordelt etter «ostehøvelmetoden» på kommunalområdene, uten at det er pekt på konkrete tiltak. Slik ubalansen for nå er håndtert kan vi komme til å stå overfor en krevende prosess ved neste års behandling av budsjett og økonomiplan. Derfor vil det være viktig å komme tidlig i gang med å se på hva som kan gjøres for å oppnå balanse. Dette er årsaken til forslaget om å gi (det utvidede) 41

42 formannskapet i oppdrag å arbeide videre med utfordringene for årene fram kommunestyrets økonomi- og strategidag i juni Komiteene er forutsatt trukket aktivt inn i arbeidet. Tradisjonell tilnærming til denne typen utfordringer er som oftest å redusere budsjettrammer. Ikke minst fordi vi i Søndre Land kommune i nær fortid har vært gjennom en krevende omstilling, mener rådmannen det er nødvendig nå også å tenke alternativt. Det kan handle om kritisk å stille spørsmål ved om det er oppgaver som ikke lenger kan utføres og/eller om det finnes andre måter å løse oppgavene på. Utfordringene vi ser mot slutten av den kommende økonomiplanperioden er etter all sannsynlighet bare en forsmak på hva vi kan vente oss framover, ikke minst som følge av endringer i befolkningssammensetningen. I Søndre Land vil vi, som i resten av landet, få flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Samtidig har vi vår særegne utfordring med nedtrapping og etter hvert bortfall av vertskommunetilskuddet. Det gjør at det blir ekstra viktig for oss å forsterke innsatsen på forbedringsog utviklingsarbeid. Dette er årsaken til at det i forslaget til budsjett og økonomiplan er avsatt midler til utviklingsarbeid. I Søndre Land er man så heldige å ha en stor og dyktig frivillig sektor. Ikke minst har frivilligsentralen blitt en viktig aktør i lokalsamfunnet de senere årene. Det er neppe realistisk å tro at det offentlig alene vil klare å løse alle velferdsutfordringer framover. Derfor er det av avgjørende betydning med et godt samarbeid mellom kommunen og den lokale frivilligheten. Behovene for kommunale tjenester er store. Derfor vil nok noen oppleve at ressursene som stilles til disposisjon i forslaget til budsjett og økonomiplan ikke er tilstrekkelige. Det skal man ha respekt og forståelse for. Alt i alt mener rådmannen likevel at forslaget legger grunnlaget for et gjennomgående godt kommunalt velferdstilbud til innbyggerne i Søndre Land også de kommende årene. Budsjettprofil Det foreslåtte statsbudsjettet for 2017 viser at Søndre Land kommune vil få en økning i rammetilskuddet på ca 4,4 %. Dette utgjør ca 2,8 mill mer enn forventet lønns- og prisvekst. Imidlertid ser det ut for at skatteinntektene inkludert inntekstutjevning øker kun med 0,7 %, dette utgjør ca 2,8 mill mindre enn forventet lønns- og prisvekst. Oppsummert vil dette si at kommunen ikke får noen økning i frie inntekter i 2017 utover forventet lønns- og prisvekst. Ved utarbeidelse av netto budsjettrammer for 2017 er opprinnelige budsjettrammer konsekvensjustert for lønns- og prisstigning, vedtak med økonomisk konsekvenser og noen administrative tiltak. Satsningsområder i budsjettet for 2016 knyttet til næringsutvikling, hverdagsrehabilitering og ungdommens hus videreføres i planperioden, samt at satsningen på hverdagsrehabilitering økes fra 0,6 mill til 0,9 mill kroner. I driftsbudsjettet for 2017 prioriteres det å styrke områder med vedvarende merforbruk med 4,6 mill kroner. Dette er områdene barnevern, teknisk drift og bygg og vedlikehold. For Bygg og vedlikehold innebærer sanering av boliger og endringer i momskompensasjon for mange kommunale leieboliger, i realiteten at budsjettrammene for avdelingen videreføres på samme nivå som i Videre er det 42

43 avsatt 1,5 mill kroner til å forsterke utviklingsarbeidet i organisasjonen. I tillegg er det avsatt 0,5 mill kroner til stillingsressurs innen velferdsteknologi. Budsjettreserven i 2017 er på 2 mill kroner. I 2017 er det ikke foretatt generell reduksjon av budsjettrammene til kommunalområdene, men det er ikke funnet handlingsrom til å innarbeide alle administrative tiltak som er foreslått i Det innebærer at disse må løses innenfor de økonomiske driftsrammer som avdelingene har. Tildelte budsjettrammer vil være krevende for flere kommunalområder og avdelinger. Investeringsnivået er høyt i planperioden og gir som tidligere nevnt en ubalanse i økonomiplanperioden Ubalansen er fordelt på kommunalområdene, administrativ ledelse og politisk ledelse. Hovedtrekkene i budsjettet for 2017 og planperioden kan oppsummeres på følgende vis: 1. Drift Opprettholde et bærekraftig driftsnivå Styrke områder med vedvarende merforbruk med 4,6 mill kroner Satsningsområdene i budsjett 2016 videreføres i planperioden Utviklingsarbeidet forsterkes med en avsetning på 1,5 mill kroner Nedtrapping av driftsutgiftene for å forberede forventet bortfall av vertskommunetilskuddet, øker med 1 mill kroner hvert år i planperioden Budsjettreserve på 2,0 mill kroner i 2017 Forsvarlig forvaltning av formuen Avsette 5,0 mill til inflasjonsfond Eventuell meravkastning av plasserte midler avsettes til inflasjonsfond Avsette 2,0 mill til pensjonsfond Avsette 2,0 mill som forberedelse til bortfall av verstskommunetilskudd Avsette 0,5 mill til å styrke disposisjonsfondet 2. Investering Betydelig investeringsnivå i planperioden gir en ubalanse i økonomiplanperioden på totalt 18,7 mill kroner, som er fordelt forholdsmessig pr kommunalområde per år: 2018: 5,2 mill 2019: 8,2 mill 2020: 5,3 mill 43

44 Budsjettoversikt drift Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett OPPVEKST HELSE, OMSORG, VELFERD LOKALSAMFUNN INKL STAB Felles Administrativ ledelse Politisk ledelse Sum drift tjenesteområdene Skatter og rammetilskudd Renter og finans RESULTAT Tabellen viser tall for alle kommunalområder for hele planperioden. For ytterligere detaljer henvises det til de respektive kommunalområdene. Driftsinntekter og tilskudd Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd Investeringskompensasjoner Statstilskudd flyktninger SUM Skatteinntektene Skatteinntektene er budsjettert med for 2017, som er i samsvar med KS prognosemodell. 44

45 Rammetilskudd I følge statsbudsjettet for 2017 vil Søndre Land kommune motta rammetilskudd på kr i 2017, mot kr i Rammetilskuddet er i likhet med skatteinntektene basert på KS prognosemodell. Vertskommunetilskuddet Vertskommunetilskuddet er en kompensasjon som Søndre Land kommune mottar for å dekke ekstra utgifter i forbindelse med at mange tidligere beboere på institusjoner (og opprinnelig hjemmehørende i andre kommuner), etter ansvarsreformen i 1991 ble innbyggere i Søndre Land kommune. Disse inntektene reduseres etter hvert som brukerne faller fra. Samtidig som antallet brukere og inntekter reduseres, vil de gjenlevende brukerne få mer kompliserte pleiebehov etter hvert som disse blir eldre. Etter prognosen vil siste brukeren gå bort i 2028, og da vil også de siste vertskommuneinntektene være borte. Med andre ord vil kommunen fra dette tidspunktet være over i en normal inntektssituasjon. Dette betyr at kommunen allerede nå må begynne å forberede seg på at denne situasjonen vil komme. Det gradvise bortfallet av inntekter må følges av en tilsvarende nedbygging av kommunens totale tjenestetilbud. Fra og med 2013 er vertskommunene pålagt å føre prosjektregnskap over bruken av vertskommunemidlene. Prosjektregnskapene som er utarbeidet viser at vertskommunetilskuddet man mottar samsvarer med de utgifter kommunen har til dette formålet. Søndre Land kommune har påbegynt en gjennomgang av hvordan vertskommuneutgiftene bør nedtrappes. I budsjettet for 2017 ligger det inne en tilleggsnedtrapping på 2 mill som økes med 1 mill årlig i planperioden. Vertskommunetilskuddet er budsjettert med 65,7 mill for 2017, og er basert på 38 brukere ved utgangen av Investeringskompensasjoner Husbanken gir kompensasjon for renter og avdrag for å stimulere til bygging til spesielle formål. Det kompenseres for renter tilsvarende den til enhver tid flytende rente i Husbanken, uavhengig av hvordan investeringene er finansiert. Statstilskudd flyktninger Kommunen mottar integreringstilskudd for de flyktninger som bosetter seg i Søndre Land. Tilskuddet blir gitt i 5 år fra bosettingen skjer. Finansinntekter av langsiktige plasseringer Søndre Land kommune har en langsiktig plassering av sin kapital som forvaltes i samsvar med kommunens økonomireglement. Økonomireglement kap 11 vedrørende finansforvaltningen legger til grunn at kommunens langsiktige plasseringer blir inflasjonsjustert årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen, og at det kun er avkastningen som kan disponeres. I tillegg skal kommunen ha et bufferfond som sikkerhet for svikt i budsjettert avkastning. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjusterte plasseringer. Etter finanskrisen i 2008, da kommunen tapte sine avsetninger til bufferkapital, er det fremdeles et betydelig gap mellom de faktiske avsetninger og det som er kravet i finansreglementet. I tråd med finansreglementet vil det ikke være riktig å benytte avkastning fra kapitalen i den ordinære driften. Søndre Land kommune har totalt budsjettert med en avkastning på 5 mill kr for langsiktige plasseringer i Tilsvarende beløp er budsjettert avsatt til inflasjonsfond. 45

46 Søndre Land kommune har en forholdsvis høy andel av de totale langsiktige plasseringene som rentebærende midler, med forholdsvis lav risiko. Det er for tiden et lavt rentenivå, som betyr av den forventede avkastningen ligger på et lavt nivå sammenlignet med tidligere års avkastning. Brukerbetaling og leieinntekter Satsene for leieinntekter og brukerbetaling framgår av gebyrvedlegget, vedlegg 1. Endring i satser fra 2016 til 2017 er vurdert individuelt og det er derfor en del variasjon i økningene. Generelt er økninger utover forventet lønns- eller prisstigning grunngitt. Gebyr for avløp holdes på samme nivå som for 2016, uten økning for generell prisstigning. Det samme er tilfelle med abonnementsgebyret for vann, mens den forbruksavhengige avgiften for vann økes med 4,5 %. I gjennomsnitt for en normalhusholdning vil gebyret for vann dermed øke med totalt 2,3 %. Gebyret for slamtømming holdes uendret i Gebyret for renovasjon reduseres med 5 % og for feiing reduseres gebyret med 4 %. Driftsutgifter Pris- og lønnsforutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2017 er basert på en forutsatt samlet lønns- og prisvekst på 2,5 %. Avsetningen til lønnsoppgjøret i 2017 er budsjettert med 4,5 mill. De årlige lønnsoppgjørene er vekselvis hovedoppgjør og mellomoppgjør. I 2017 er det mellomoppgjør, og som hovedregel er lønnsoppgjørene lavere da enn ved hovedoppgjør. Den budsjetterte avsetningen er basert på forventninger om moderate lønnsoppgjør i planperioden. Avsetning til frie driftsfond Fondsnavn: Beholdning pr Budsjettert 2016 Budsjettert 2017 Budsjettert 2018 Budsjettert 2019 Budsjettert 2020 Inflasjonsjustering Pensjonsfond Disposisjonsfond

47 7. Ledelse og felles 7.1. Tilstandsvurdering Indikator - administrasjon og styring (i kroner pr innbygger) Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring Brutto driftsutgifter til politisk styring Brutto driftsutg til kontroll og revisjon Brutto driftsutg til administrasjon Brutto driftsutg til forvaltningsutg i eiendomsforvaltningen Brutto driftsutg til administrasjonslokaler Brutto driftstutgifter til premieavvik (pensjon) Brutto driftsinntekter til premiefond Søndre Land kommune hadde en liten økning i netto driftsutgifter til administrasjon og styring fra 2014 til. De øvrige indikatorene viser detaljerte administrasjons- og styringsutgifter. Generelt ligger Søndre Land kommune noe høyere på indikatorene enn gjennomsnittet både i Kostragruppe 10, Oppland og landet. Et forhold som påvirker administrasjon og styring er at Søndre Land er en såkalt vertskommune (etter ansvarsreformen i 1991), og dette medfører at kommunen har høyere brutto administrasjonsutgifter enn gjennomsnittskommuner. Dette gjelder blant annet utgifter i eiendomsforvaltningen, der utgiftene er påvirket av at en del eiendomsmasse er tilknyttet vertskommunedriften. Søndre Land kommune skiller seg fra Kostragruppe 10, Opplandet og landet når det gjelder indikatoren premieavvik. Dette skyldes at Søndre Land kommune tilbakefører premieavviket i sin helhet årlig, mens de fleste andre kommuner avskriver premieavviket over flere år Satsningsområder For satsningsområder i planperioden generelt henvises det til budsjettdokument del 1 og beskrivelse av disse i kommunalområdene. 47

48 7.3. Økonomiplan Felles (nytt område fra 2017 overført fra lokalsamfunn og stab) Utgangspunktet er 2016-rammene Fellesutgifter Tilleggsbevilgninger/budsjettreserve Avsetning lønnsoppgjør Folkehelse Nettoramme økonomiplan Fellesområdet er overført fra kommunalområdet lokalsamfunn inkludert stab til eget ansvarsområde. Ansvarsområdet inneholder utgifter som er felles for hele organisasjonen. Det er innarbeidet en budsjettreserve i planperioden for å ta høyde for ikke planlagte tiltak. Avsetningen til lønnsoppgjør er noe nedjustert sammenlignet med tidligere år grunnet erfaring fra de siste år og forventning om moderate lønnsoppgjør i planperioden. Avsetning til lønnsoppgjør varierer avhengig av om det er hovedoppgjør eller mellomoppgjør. Avsetning til folkehelsearbeid er på tilsvarende nivå som tidligere år. Administrativ ledelse Utgangspunktet er 2016-rammene Lønns- og prisjustering Tilleggsnedtrapping i fbm vertskommuneansvar, forholdsmessig nedjustering Budsjettreserve til utviklingstiltak Utviklings- og omstillingsbehov Nettoramme økonomiplan

49 De økonomiske rammene til administrative ledelse er i planperioden redusert med områdets andel av tilleggsnedtrapping i forbindelse med vertskommuneansvaret. Det er budsjettert med 6,4 årsverk for 2017, herav 5 i rådmannsgruppa og 1,4 årsverk i enheten prosjekt og rådgivning. Videre er det i planperioden budsjettert med 1,5 mill kroner til utviklingsarbeid. Politisk ledelse Utgangspunktet er 2016-rammene Lønns- og prisjustering Tilleggsnedtrapping i fbm vertskommuneansvar, forholdsmessig nedjustering Valg Utviklings- og omstillingsbehov Nettoramme økonomiplan De økonomiske rammene til politisk ledelse er i planperioden redusert med områdets andel av tilleggsnedtrapping i forbindelse med vertskommuneansvaret. Videre er rammene justert for gjennomføring av valg i planperioden. Det er budsjettert med 1 årsverk i planperioden, det vil si ordfører. 49

50 50

51 8. Oppvekst 8.1. Tilstandsvurdering BARNEHAGE 2016/2017 / / 2013/2014 Antall barn i kommunale barnehager Antall barn private bhg SUM barn i barnehage Antall årsverk kommunale bhg 42,8 49,1 49,7 Timer spesialpedagogisk hjelp (lærertimer) 17 t/u 10 t/u 11 t/u 24 t/u Antall timer styrket tilbud (assistenttimer) 70 t/u 90 t/u 103 t/u Antallet barn i barnehagen har steget noe inneværende år sammenlignet med fjoråret. Det er imidlertid omkring 30 færre barn i barnehagene høsten 2016 enn det var høsten Antallet årsverk har også gått ned i denne perioden, men det er likevel noen flere årsverk inneværende barnehageår enn det var forrige år. Timer til spesialpedagogisk hjelp har økt sammenlignet med de to foregående barnehageårene. Indikatorer Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Netto driftsutg til barnehage per innbygger Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korr. brutto driftsutg. pr barn i kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 34,1 30,1 36,5 36,1 36,1 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i kommunale barnehager 11,2 13,9 16,8 16,0 22,5 Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger har gått ned fra 2014 til, og utgiftene er lavere i Søndre Land kommune enn de det her er sammenlignet med. Antallet oppholdstimer per årsverk har gått noe opp (høyere produktivitet). Det samme har brutto utgiftene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er mindre i Søndre Land enn i de andre kommunene det er sammenlignet med. Det samme er andelen barn med ekstra ressurser. 51

52 Utviklingsarbeid Utviklingsarbeid har i de senere årene vært konsentrert om fylkesmannens satsing «barns trivsel» og strukturert begrepslæring. «Barns trivsel» handler om å kvalitetssikre innholdet i barnehagene. Det er et mål at barna skal oppleve voksne som møter dem med en anerkjennende grunnholdning, og lar barna medvirke i egen hverdag. De voksne er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller og legger til rette for den gode leken. Strukturert begrepslæring gjennomføres for alle 5-åringene. Målet med denne satsningen er tidlig og god språkstimulering. GRUNNSKOLE Antall elever (herav elever i mottak i parantes) 2016/2017 / / 2013/ (28) 629 (42) 602 (8) 603 (7) Årsverk undervisning. 65,9 65,6 60,0 63,3 Elever pr årsverk undervisning 9,14 9,59 10,03 9,52 Det har vært en nedadgående tendens i antall elever med fast bopel i Søndre Land de siste fire årene. Årsverk til undervisning har ligget på samme nivå de to siste årene til tross for nedgang i elevtallet. Det er to grunner til at antall årsverk er konstant til tross for nedgang i antall elever. For det første er det høyere lærertetthet i de egne klassene (velkomstklassene) for elever fra mottaket og omsorgssenteret for enslig mindreårige. For det andre har nedgangen i antall elever ikke gitt grunnlag for reduksjon i antall klasser, og det er klassetallet som er mest styrende for antall undervisningsårsverk. Indikatorer Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter grunnskole per elev Driftsutgifter undervisningsmateriell per elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,3 5,8 8,3 7,5 7,9 Timer spesialundervisning i prosent av antall læretimer totalt 16,2 16,8 18,3 16,1 17,5 Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. bruker Andel innbyggere 6 9 år i SFO 44,5 44,8 55,0 53,0 61,5 52

53 Netto driftsutgifter per innbygger var litt lavere i enn i Utgiftene lå omkring gjennomsnittet for de det her er sammenlignet med. Brutto driftsutgifter per elev hadde på den annen side steget og lå over gjennomsnittet for de andre kommunene. Den noe sprikende tendensen mellom netto utgifter og bruttoutgifter har antagelig sammenheng med økt antall elever bosatt i mottak. Utgiftene til disse elevene blir refundert av staten, og framkommer således i nettotallet. Driftsutgiftene til skolemateriell ligger litt høyere i Søndre Land målt per elev enn i de andre kommunene. Andelen elever som får spesialundervisning er lavere i Søndre Land enn i de andre kommunene Andelen elever som benytter SFO er relativt lav. Det samme er utgiftene målt per bruker. Utviklingsarbeid Utviklingsarbeidet i grunnskolene har de siste to årene vært konsentrert om områdene vurdering for læring og ungdomstrinn i utvikling. Prosjektene er omtalt i tilstandsrapporten for grunnskolen. Elevenes skoleprestasjoner Utviklingen i elevenes skoleprestasjoner er beskrevet og drøftet i tilstandsrapporten for grunnskolen (lagt fram for kommunestyret i juni 2016). Her gjengis kun tallene for andelen elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver. Nasjonale prøver 5. trinn Andel elever på laveste nivå i lesing 5. trinn 28,8 % 27,5 % 23,3 % 8,2 % Andel elever på laveste nivå i matematikk 5. trinn 23,6 % 30,8 % 18,2 % 15,7 % Andel elever på laveste nivå i engelsk 5. trinn 34,0 % 23,5 % 22,2 % 15,4 % Nasjonale prøver 8. trinn Andel elever på de to laveste nivåene i lesing 8 tr. 33,4 % 30,4 % 29,3 % 51,3 % Andel elever på de to laveste nivåene i matematikk 8 tr. 41,3 % 33,8 % 32,4 % 39,5 % Andel elever på de to laveste nivå i engelsk 8. tr. 40,0 % 24,0 % 24,6 % 41,3 % Landsgjennomsnittet ligger på 25 % på barnetrinnet og 30 % på ungdomstrinnet. Selv om tallene varierer noe er det en tendens i retning av at andelen elever på laveste mestringsnivå øker. Det er vanskelig å ha noen sikker formening om årsaken til denne utviklingen, men det kan se ut til at den negative utviklingen har startet samtidig med at noen av tiltakene rettet mot tidlig leseopplæring ble tatt bort i årene 2012 og Dette er en tendens det er viktig å snu. Flere tiltak er satt i verk. Blant annet er det innført rutine for oppfølging av kartleggingsprøver og kvalitetssystem for spesialundervisning. Det jobbes videre med å finne flere målrettete og gode tiltak. 53

54 Resultater 10. trinn Grunnskolepoeng 38,4 38,8 40,0 39,2 Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av standpunktkarakter og eksamenskarakter multiplisert med 10. I 2013 og 2014 lå Søndre Land ungdomsskole omkring landsgjennomsnittet som da var mellom 39 og 40 poeng. Våren var landsgjennomsnittet på 40,8, mens gjennomsnittet i Søndre Land lå på 38,8. Antall grunnskolepoeng var våren og 2016 lavere enn de to foregående årene, og under landsgjennomsnittet. Lærernes kompetanse I juni vedtok Stortinget en endring i Opplæringsloven som innebærer høyere krav til lærernes kompetanse for å kunne undervise i Norsk, Engelsk og matematikk. For undervisning på barnetrinnet kreves det 30 studiepoeng i de nevnte fagene. På ungdomstrinnet er det krav om 60 studiepoeng. Kravet til undervisning skal være oppfylt innen Følgende tabell viser antallet lærere som ikke oppfyller kravet til kompetanse fordelt på fag: Barnetrinnet SLUS SUM 0 30 stp 0-29 stp stp Norsk Matematikk Engelsk SUM Inneværende skoleår deltar i alt 10 lærere på videreutdanning (30 stp). For å oppfylle kravet til kompetanse innen 2024 må i størrelsesorden 5 7 lærere delta på videreutdanning per år. Kommunens andel av utgiften per lærer på utdanning varierer noe, men vil i gjennomsnitt kunne beløpe seg til kr VOKSENOPPLÆRING, INTEGRERING OG SPESIALPEDAGOGISKE TJENESTER (VIS) Indikatorer Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr innbygger Gjennomsnittlig deltakelseslengde (måneder)

55 Kostra har et svært begrenset antall indikatorer som er relevant for denne avdelingen, og for de få indikatorene som er tilgjengelig er det heller ikke sammenlignbare tall med andre kommuner. Det vil i 2017 bli jobbet med å finne gode nøkkeltal og kvalitetsindikatorer for avdelingen Mål og satsingsområder Gjennom formålsparagrafen i barnehageloven og opplæringsloven er kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeier og skoleeier gitt et omfattende samfunnsmandat. I følge formålsparagrafen i barnehageloven skal barnehagen blant annet «ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». I Opplæringslovens formålsparagraf står det blant annet at elevene skal «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrang». I kommuneplanens samfunnsdel er det angitt følgende overordnete mål for kommunalområde oppvekst: Etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehage og fortsatt sikre at elevenes skoleresultater ligger minst på landsgjennomsnittet. Redusere andelen elever som scorer under kritiske grense på kartleggingsprøver og ligger på de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver (dvs. nivå 1 for 5. trinn og nivå 1 og 2 på 8. trinn), og ha et godt skolemiljø. minst 75 % av de som går ut av ungdomsskolen skal ha fullført videregående skole med bestått i alle fag innen fem år etter avsluttet ungdomsskole. BARNEHAGE Det overordnete målet for barnehagetjenesten i Søndre Land er full barnehagedekning i tråd med barnehageloven, og et barnehagetilbud med høy kvalitet som fremmer barns trivsel, lek og læring. Barnehagene skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. I arbeidet med å nå målet skal det satses på å videreutvikle barnehagene som pedagogisk virksomhet. I 2017 skal det fokuseres på følgende utviklingsområder: 1. Språkutvikling og strukturert begrepslæring 2. Barns trivsel og medvirkning, og voksenrollen i barnehagen. 3. Fastsette kvalitetssystem for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen 4. Innføre ny rammeplan for barnehagene GRUNNSKOLE De overordnete målene i kommuneplanens samfunnsdel er konkretisert i følgende resultatmål: Ingen elever skal oppleve mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Læringsresultatene skal ligge minst på landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på nasjonale prøver på 5. trinn og 8. trinn. Maksimalt 15 % av elevene skal være i mestringsgruppe 1 på nasjonale prøver i femte trinn og maksimalt 7 % i mestringsgruppe 1 på 8. trinn. 55

56 Grunnskolepoeng på 10. trinn skal ligge minst på landsgjennomsnittet. Skolene i Søndre Land skal innen 2024 oppfylle opplæringslovens krav til undervisningskompetanse hos alle fast ansatte lærere. Utviklingsarbeidet i grunnskolen vil være fokusert om følgende områder: Fortsette arbeidet med å etablere et helhetlig kvalitetssystem Utarbeide en helhetlig kvalitetsplan for grunnskolen Utarbeide kompetanseplan for grunnskolen Iverksette tiltak for å nå målene knyttet til elevenes læringsresultater. Videreføre prosjektene vurdering for læring og ungdomstrinn i utvikling. VOKSENOPPLÆRING, INTEGRERING OG SPESIALPEDAGOGISKE TJENESTER (VIS) 1. oktober 2016 ble det opprettet en ny avdeling for voksenopplæring, integrering og spesialpedagogiske tjenester. Avdelingens felles utviklingsmål for 2017 er å etablere et felles fundament og målekriterier for avdelingen. For flyktningetjenesten vil grunnlaget for utviklingsarbeidet være å finne i den vedtatte flyktningeplanen. Voksenopplæringen er i budsjettet styrket med ett årsverk. Utviklingsmålet for 2017 er å videreutvikle norskopplæringen, grunnskoleopplæring for voksne og det spesialpedagogiske tilbudet for voksne i samarbeid andre kommunale enheter og Sølve. Utviklingsmålet for PPT og de spesialpedagogiske tjenestene er å videreutvikle veilederrollen og det systemrettete arbeidet overfor skoler og barnehager. Målekart Kommunalområde oppvekst Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 141,7 139,5 138,2 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,7 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 Nærvær (i %) 92,5 93,5 Økonomisk resultat (i %) Hov barnehage Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 8,0 8,0 9,1 Antall heltidsplasser 42,0 40,6 49,3 56

57 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5,1 Medarbeidertilfredshet 5,3 5,3 Nærvær (i %) 92,5 86,9 88,9 Økonomisk resultat (i %) ,4 Grettegutua barnehage Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 12,8 13,8 14,2 Antall heltidsplasser Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5,0 - - Medarbeidertilfredshet 5,0 Nærvær (i %) 90,0 88,8 88,8 Økonomisk resultat (i %) Trevatn barnehage Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 4,0 4,0 3,4 Antall heltidsplasser 13,8 13,8 15 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,7 Medarbeidertilfredshet 4,7 Nærvær (i %) 98,0 97,9 99,1 Økonomisk resultat (i %) Svingen barnehage Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 13,8 13,8 15,6 Antall heltidsplasser 73,4 73,4 74,4 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,7 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 Nærvær (i %) 92,5 88,1 89,2 Økonomisk resultat (i %)

58 Fryal skole og SFO Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 34,8 34,8 34,4 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel 4,6 4,6 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 Nærvær (i %) 93 93,7 92,4 Økonomisk resultat (i %) ,8 Odnes skole og SFO Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 17 17,2 14,6 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel 4,7 4,7 4,7 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,3 Nærvær (i %) 94,0 94,0 94,8 Økonomisk resultat (i %) Vestsida oppvekstsenter Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 8,9 8,5 7,5 Antall heltidsplasser i bhg 14,6 11,8 14,8 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel Ingen 7. trinn i 15 og 16 Medarbeidertilfredshet 4,9 _ 3,9 Nærvær (i %) 95 87,2 93,6 Økonomisk resultat (i %) Søndre Land ungdomsskole Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 28,9 28,9 31,8 Antall elever

59 Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel 4,4 4,2 Medarbeidertilfredshet 5,1 5,0 Nærvær (i %) 97 97,6 95,9 Økonomisk resultat (i %) Voksenopplæring, integrering og spesialpedagogiske tjenester (VIS) Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 10,5 9,5 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Nærvær (i %) 95 Økonomisk resultat (i %) Økonomiplan Utgangspunktet er 2016-rammene Lønns- og prisjustering Tilleggsnedtrapping i fbm vertskommuneansvar, forholdsmessig nedjustering Utvidet bemanning bhg vår Overføring av oppgaver fra helse, omsorg og velferd i fbm ny avdeling for voksenopplæring, integrering og spes.ped.tjenester (VIS) Nye stillinger og andre driftsutgifter til nyopprettet avdeling (VIS) Utviklings- og omstillingsbehov Nettoramme økonomiplan

60 Rammefordeling 2017 pr avdeling Hov barnehage Grettegutua barnehage Svingen barnehage Trevatn barnehage Fryal skole & SFO Odnes skole & SFO Vestsida oppvekstsenter S. L. ungdomsskole Voksenopplæring, integrering og spes.ped.tj Fellesressurser Nettoramme budsjett For å komme innenfor rammen er det foretatt et jevnt fordelt kutt på den enkelte på i overkant av Bakgrunnen for dette salderingsbehovet er at voksenopplæringen er styrket med ett årsverk. 60

61 9. Helse, omsorg og velferd 9.1. Tilstandsvurdering Pleie- og omsorgstjenester Indikator - pleie- og omsorgstjenester (PLO) samlet Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Korrigerte brutto dr.utg. pr. mottaker av PLO Netto driftsutgifter PLO i prosent av kommunens totale netto driftsutg 45,4 41,7 33,5 34,6 30,0 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester er fortsatt noe høyere i Søndre Land enn sammenlignet med Opplandskommunene og landet for øvrig, men har hatt en nedgang siden Indikator institusjonshelsetjeneste for eldre og funksjonshemmede Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet2 015 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over 24,1 24,4 16,8 17,4 18,5 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 17,6 17,6 17,5 18,4 18,2 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 42,6 42,6 24,6 26,5 25,6 Andel plasser avsatt til habilitering/rehabilitering 5,9 5,9 7,4 8,4 7,3 Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc ,0 80,5 81,5 Legetime pr uke pr beboer i sykehjem 0,23 0,20 0,43 0,61 0,53 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: tidsbegrenset opphold 36,4 50,0 48,2 41,8 44,1 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: langtidsopphold 53,1 63,9 85,2 82,4 82,7 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Brukerbetaling i institusjon i forhold til brutto dr.utg 14,7 14,3 12,8 11,8 13,2 61

62 Kommunen har en høy dekningsgrad av plasser i institusjon til personer over 80 år. Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon er vesentlig lavere enn i sammenlignbare kommuner. Det er en underrapportering av legetimer i institusjon, men legedekningen er for lav. Sykehjemsavdelingene har ingen rom med bad/wc og har fortsatt 2 dobbeltrom. Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov både tidsbegrenset opphold og langtidsopphold er betraktelig økt fra 2014 til. Dette skyldes nok i hovedsak økt oppmerksomhet rundt kartlegging av funksjonsnivå i IPLOS. Indikator - hjemmetjenester Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutg til PLO (pleie og omsorg) 63,0 60,7 54,0 51,3 49,6 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 12,9 13,2 11,3 9,0 9,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 1,9 1,9 5,0 4,2 4,6 Andel hjemmeboere med høy timesats 8,7 9,5 8,8 6,9 7,1 Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over ,4 14,0 13,0 Korrigerte brutto driftsutgift pr mottaker av hjemmetjenester (kr) Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korr brutto driftsutg 0,6 0,6 1,2 1,1 1,2 Av utgiftene til pleie og omsorg i Søndre Land prioriteres over 60 % til hjemmeboende. Dette er i tråd med nasjonale og lokale føringer. Kommunen ligger fortsatt vesentlig høyere i antall mottakere av hjemmebaserte tjenester enn andre sammenlignbare kommuner i alle aldersgrupper. Det er i aldersgruppen under 67 år at antallet øker og vi finner hjemmeboende med høy timesats. Noe av dette kan forklares med vertskommuneansvaret, og noe har sammenheng med andre personer med nedsatt funksjonsevne. Antall mottakere over 80 år har hatt en nedgang, men antallet er fortsatt høyt sammenlignet med andre. 62

63 Indikator boliger med heldøgns bemanning og dagtilbud Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 6,7 6,3 5,1 5,4 3,6 Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester pr innbygger 18 år og over Aktivisering, støttetjenester andel av netto driftsutg til PLO 6,1 5,0 4,3 4,7 5,4 Kommunen ligger fortsatt høyere enn sammenlignbare kommuner på andel innbyggere over 80 år som bor i bolig med heldøgns bemanning. Utgifter til aktivitet er høyt i forhold til sammenlignbare kommuner, men viser en merkbar nedgang for. Dette skyldes at flere vertskommunebrukere har falt fra, og flere har sluttet i dagtilbud pga alder og funksjonsnivå. Helse og familie-tjenester Helse og familie består av avdelingene fysio-, ergo- og frisklivsterapi, helsestasjon og legetjenesten. I tillegg ligger oppfølging av Land barnevernstjeneste her. Avdelingen skal ha et mestrings- og forebyggende perspektiv. Indikatorer - lege og fysioterapitjeneste Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Legeårsverk pr innbyggere 11,2 12,1 10,3 11,9 10,5 Fysioterapiårsverk pr innbyggere 9,7 10,4 9,0 11,3 9,0 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Brutto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Søndre Land kommune ligger godt over landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner på dekning av både fysioterapitjenester og legeårsverk. 63

64 Indikatorer - helsestasjon Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelse-tjeneste pr innbygger 0 20 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelse-tjeneste pr innbygger 0 5 år Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Årsverk av helsesøster pr innbyggere 0 5 år 101,0 102,4 79,8 82,4 66,7 Årsverk av jordmødre pr fødte 33,3 36,4 59,9 62,1 54,6 Kommunen ligger høyt i dekning av helsesøstertjenester til innbyggere 0-5 år, men fortsatt lavere enn andre sammenlignbare kommuner på jordmor. Stillingen ble økt på slutten av. Økningen i netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 0-20 år og 0-5 år skyldes styrking av helsestasjonen i forbindelse med flyktningemottakene. Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn er over 100% fordi barna på mottak ikke er i beregningsgrunnlaget til Kostra. Indikatorer - barnevern Søndre Land 2014 Søndre Land Gr. 10 Oppland Landet Netto driftsutgifter barneverntjenesten per innbygger Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Andel barn med barneverntiltak i forhold til antall innb år 5,7 4,5-5,4 4,8 Andel undersøkelser som førte til tiltak 51,7 21,9-45,0 41,7 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Andel barn med tiltaksplan av barn med hjelpetiltak 71,4 41, Kostnader til barneverntjenesten fordelt pr innbygger er høyere i Søndre Land enn i andre sammenlignbare kommuner, og de øker fra 2014 til. Det samme gjelder netto driftsutgifter pr barn 64

65 i barnevernet. Andel barn med barneverntiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år er som landet for øvrig. Andel undersøkelser som fører til tiltak har gått ned, noe som sannsynligvis henger sammen med at antall undersøkelser har økt i. Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder og andel barn med tiltaksplan ligger for lavt. Sosialtjenester, psykisk helsearbeid og rusarbeid Sosiale tjenester Indikator Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Netto driftsutgifter til sosialhjelp pr innbygger år Netto driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak pr innbygger år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel netto driftsutg. til tilbud til pers med rusproblemer Netto driftsutg til tilbud til personer med rusproblemer pr innbygger år Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet ,5 1, , ,1 39, ,9 10,5 15,1 9,6 3,5 15, Det er nedgang i netto driftsutgifter til sosialtjenesten målt per innbygger fra 2014 til, slik det også var fra 2013 til Brutto driftsutgifter pr mottaker har en liten økning, men ligger fortsatt mye lavere enn landet for øvrig, og andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere er betydelig lavere enn for landet. Andelen av netto driftsutgifter til personer med rusproblemer har økt, og ligger nå omtrent på landsgjennomsnittet. En betydelig del av innsatsen i tjenesteområdet er annen tjenesteyting enn behandling av søknader om økonomiske ytelser. Det legges stor vekt på råd, veiledning og oppfølging med sikte på bl.a. å gjøre brukere bedre i stand til å forsørge seg selv gjennom egen inntekt eller andre ytelser. Dette arbeidet forutsetter at kommunen har tilstrekkelig ressurser og riktig kompetanse for å lykkes. 65

66 9.2. Mål og satsingsområder Søndre Land kommune skal ha helse-, omsorgs- og velferdstjenester med god kvalitet og med tilstrekkelig kapasitet. Det skal være nødvendig bredde i tjenestetilbudet. Det skal være et robust fagmiljø med vekt på tverrfaglighet og samarbeid både internt og ekstern. Tjenesten skal ha optimal organisering og kunne tilpasse seg framtidige endringer. Målekart: Kommunalområdet Helse, omsorg og velferd Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk for kommunalområdet 257,8 261,9 264,8 Gj.snitt tjeneste tid per bruker ved start Gj.snitt tjeneste tid per bruker i hverdagsrehabiliteringsperioden Gj.snitt tjenestetid per bruker ved avslutning 4,36 6 1,5 Per Per Per Totalt for kommunalområdet Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5 Medarbeidertilfredshet 5 4,9 Nærvær (i %) 92,5 87,9* 89,3 *Pr. 3. kv Økonomisk resultat (i %) * 102 *prognose Hverdagsrehabilitering: Fysisk styrke målt i SPPB - endring fra Start til avslutning (gj.snitt) COPM økning av brukers opplevelse av utførelse av aktivitet fra start slutt (gj.snitt) >1 2,5 Per >2 3,13 Per Bruker scorer fra 1-10 ved oppstart og det samme ved avslutning COPM økning av brukers opplevelse av tilfredshet endring fra start slutt (gj.snitt) >2 3 Per

67 Fellesressurser/tildelingskontor Nøkkeltall Antall årsverk fellesressurser Tildelings- og koordinerende enhet 2,5 2,5 2,5* Fullt bemannet fra okt - 15 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet <5 Medarbeidertilfredshet 5 - Nærvær (i %) 92,5 Avdelingen er for liten til at nærværsprosent rapporteres Økonomisk resultat (i %) Institusjonstjenestene består av 1. og 2. etasje i Hovli sykehjem, 1. etasje innehar rehabiliteringstilbud, kommunale akutte døgnplasser, korttids- og langtidsplasser. 2. etasje gir i hovedsak tjenester til demente. Tjenestene skal være av god kvalitet, og bli gitt innenfor gitte rammer. Pleie og omsorgstjenesten i institusjon Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk Hovli 1.etg 29,71 29,71 28,06 Inkludert merkantil Antall årsverk Hovli 2.etg 28,5 27,7 27,7 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet - Medarbeidertilfredshet 1. etg >4-4,5 Medarbeidertilfredshet 2. etg >4 4,9 Nærvær 1.etg (i %) 92,5 86* 86,3 *Pr. 3. kv Nærvær 2.etg (i %) 92,5 92,7* 89,2 *Pr. 3. kv Økonomisk resultat (i %) 1.etg ,6 91, pr Økonomisk resultat(i %) 2 etg ,5 96, pr Antall korttidsplasser i % av antall plasser 18,75 18,75 17,6 67

68 Hjemmetjenesten yter praktisk bistand og opplæring i eget hjem. Den har i tillegg ansvar for omsorgslønn, trygghetsalarmer, hjemmevaktmester, avlastningstilbud til barn og unge, avlastning i eget hjem og LAR-Utegruppe samt Hov Nordre. Hjemmetjenesten Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk Vertskommunebrukere Trygghetsalarmer i bruk LAR mottakere Personer med ROP lidelser som mottar praktisk bistand Antall personer født med behov for omfattende tjenester BPA mottakere 3 3 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5-4,9 Medarbeidertilfredshet 4,6-4,5 Nærvær (i %) 92,5 84,5* 88,5 * pr 3. kvartal Økonomisk resultat (i %) * 107,60 * pr dd Hjemmesykepleien har ansvar for helsehjelp i hjemmet. Hjemmesykepleien Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk hjelpepersonell 16,91 17,41 17,41 Merkantilt 0,5 0,5 0,5 Antall brukere pr * 329 Pr Vedtakstimer pr ,14* 613,26 Pr Medisinavvik < 10 5* Pr Bruk av digital medisindispenser (Pilly) 10 7* Pr

69 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet > 5* Ikke gjennomført tidligere. Medarbeidertilfredshet > 5 5 Nærvær (i %) 95 95* 93,2 Pr 3. kv Økonomisk resultat (i %) * 113,29 prognose Dagtilbudet består av tilbud til eldre og tilbud til personer med funksjonsnedsettelser samt demente. Eldresenteret har 6 korttidsplasser og 21 leiligheter med heldøgnsbemanning. Eldresenter/dagtilbud Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 22,95 23,57 26,47 Inkl. leder Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5 Medarbeidertilfredshet >5 4,9 Nærvær (i %) 92,5 88,6* 91,4 *Pr. 3. kv Økonomisk resultat (i %) ,67* 96 *Pr Kjøkkenet produserer mat til sykehjem, eldresenter, kantine og til hjemmeboende. Det skal driftes etter gjeldende normer, og tilby kvalitetsmessig god og ernæringsriktig mat til kunder. Kjøkken Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 8,4 8,4 8,4 Antall middagsporsjoner til hjemmeboende Antall middagsporsjoner solgt over disk i kafeteria, Hovli Nedgang i salg til hjemmeboende, uviss årsak Økning i salg av mat i kafeteriaen på Hovli Antall salg av diskvarer Økning i salget 69

70 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5 - - Medarbeidertilfredshet 5,3 5,1 5,1 Nærvær (i %) 96 96,9* 98,2 *pr. 3. kv Økonomisk resultat (i %) 99 98* 98 *Anslag/prognose Helse og familie består av tre underavdelinger, legetjenesten, helsestasjon og fysio-, ergoterapi og friskliv. Barnevernet ble fra slått sammen med Nordre land til Land barneverntjeneste. Økonomisk ligger dette under helse og familie. Årsverk knytta til barnevernstjenesten, fremkommer ikke i oversikten. Helse og familie Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 21,31 21,31 21,31 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5 Ikke gjennomført tidligere Medarbeidertilfredshet 5 4,3 Nærvær (i %) 92,5 87,1 91,2 *Pr 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %) Prognose 2016 avhenger av utgifter til barnevernstjenesten NAV Søndre Land arbeider etter arbeids- og velferdsforvaltningens visjon Vi gir mennesker muligheter, og har som hovedmål å bidra til en velfungerende velferdstjeneste og et velfungerende lokalsamfunn, samt gi innbyggere og næringsliv gode, behovsrettede og samordnende tjenester. De kommunale tjenestene i NAV-kontoret er: Tjenester i hht lov om sosiale tjenester i NAV (bl.a. økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram, midlertidig bolig, råd og veiledning), rusarbeid, psykisk helsearbeid (inntil ny organisering), støttekontakt for voksne, gjeldsrådgiver, bostøtte, SLT og oppfølgingstjenesten for ungdom. NAV Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 13,5 13,3 14,3 70

71 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet >4,5-4,1 >5-5,2 NAV undersøkelse, skala 1-6 Nærvær (i %) 92,5 97,5* 95,6 *Pr 3. kv Økonomisk resultat (i %) ,81 90,16 Antall sosialhjelpsmottakere under 25 år <8 4,6* 3,8 Søknader om økonomisk stønad behandlet innen 3 uker Månedlig snitt, pr. oktober 2016 Satsingsområder for planperioden: Med bakgrunn i Kommuneplanens samfunnsdel skal helse, omsorg og velferd følge opp målene om at alle mottakerne av kommunens tjenester skal være godt fornøyde med de tjenesten de mottar, og vi skal prioritere utviklings og innovasjonsarbeid og forvalte våre ressurser på en god måte. Trygghet, mestring og livskvalitet Det ble startet opp mye arbeid i 2016 som vi ønsker å videreføre i Ikke alle tiltakene er like godt implementert så de trenger fortsatt ekstra oppmerksomhet. Satsningsområder for 2017: 1. Tidlig innsats i alle aldre: Dette innebefatter både forebyggende tiltak, tidlig intervensjon og stabiliserende tiltak, og aktiv innsats tidlig i et sykdomsforløp/rehabiliteringsforløp. Vi vil videreføre: Hverdagsrehabiliteringsprosjektet Innføring av velferdsteknologi i drift Tidlig innsats rettet mot barn og foreldre i risikofamilier Fagteammodellen Hindre barnefattigdom. Forebygge barnefattigdom gjennom å sikre at av barns behov kartlegges ved søknad om økonomisk stønad, og at det foretas en konkret individuell vurdering ved behandling av alle søknader. Arbeids- og aktivitetstiltak rettet mot ungdom ADL trening for unge hjemmeboende med funksjonsnedsettelser Utvikle tilbudet til demente, både gjennom TID modellen og ved utarbeidelse av demensplan Bedret ernæring hos hjemmeboende og beboere i institusjon, samarbeid mellom kjøkken og avdelingene Større brukerfokus, jobbe tettere med pårørende og frivillige. Forebyggende arbeid, råd og veiledning i NAV gjennom helhetlig råd, veiledning og bistand, med sikte på bl.a. å gjøre brukere bedre i stand til å bo selvstendig og forsørge seg selv gjennom egen 71

72 inntekt eller andre ytelser. Dette fordrer et tett samarbeid og samordning av tjenester og oppfølging internt i kontoret og mot andre instanser. Nye tiltak: Ernæring i familier med barn, eget prosjekt mot fedmeutvikling 2. Kvalitet: Tjenesten skal være av god kvalitet, og det er viktig at de som skal motta tjenestene har en realistisk forventning til tjenestene. Vi vil videreføre: Deltakelse i pasientsikkerhetsprogrammet som omhandler forebygging av fall, legemiddelgjennomgang og forebygging av trykksår Øke andelen høyskoleutdannede innen pleie- og omsorgssektoren. Stimulere til utdanning/videreutdanning og kurs Utarbeidelse av gode rutiner for internkontroll Etisk refleksjon i alle avdelinger Nye tiltak: Dokumentasjon og systematisering o Generell dataopplæring for ansatte i kommunalområdet o Kvalitetssikre IPLOS og Kostrarapportering o Videreføre arbeid med kvalitetssikringssystemet Compilo o Aktiv bruk av Sampro som kommunikasjonssystem mellom bruker og tjeneste o Utvikle bruken av Gerica Ta i bruk LCP metoden i hjemmebaserte tjenester Helseberedskapsplanen skal revideres i løpet av 2017 Helse og omsorgsplanen skal revideres i løpet av 2018, med oppstart i Arbeidsprosesser/organisering : Kommunalområdet skal arbeide videre med overganger og samarbeidsordninger både internt i helse, omsorg og velferd, og mellom kommunalområdet og andre. Tjenesten skal være i utvikling, være effektiv og ha en optimal organisering. Vi ønsker å videreutvikle leder og medarbeidersamarbeidet. Vi vil videreføre: Sikre gode pasientforløp ved innføring av sjekklister i hjemmebaserte tjenester, institusjon og legetjenesten Ferdigstilling av påbegynte planer o kreftplan og demensplan Utvikle arbeidet med individuell plan, ansvarsgrupper og koordinatorrollen Nye tiltak: Implementere vedtatte tiltak i nye planer, bla plan for psykisk helse og rus, plan mot vold i nære relasjoner og boligsosial handlingsplan Revidere rusmiddelpolitisk handlingsplan 72

73 Flyktninger. Etablere gode samarbeidsordninger mellom instanser som medvirker i integreringsarbeidet, herunder å utarbeide og inngå samarbeidsavtale mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Ordningen aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år trer i kraft Det må utarbeides rutiner og etableres relevante aktivitetstiltak, bl.a. i samarbeid med andre avdelinger i kommunen. Lokaler. NAV sine lokaler tilfredsstiller ikke krav til sikkerhet, inneklima mm og NAV skal inngå ny leiekontrakt. Det har vært en prosess mellom kommunen og NAV vedr. ombygging av eksisterende lokaler, og dette er nå i sluttfasen. Arbeidet med lokaler vil kreve betydelige ressurser og mye oppmerksomhet i Endring i organisering. Bidra til en god prosess i forbindelse med eventuell endring i organisering av tjenestene inne. psykisk helsearbeid og rus, herunder etablere gode rutiner for samhandling. 4. Tilpasse aktivitet til driftsrammene: Redusere antall ansatte innen administrasjon og tjenesteyting, i takt med nedgangen i antall vertskommunebrukere Rekruttere fagpersoner til fagstillinger 5. Delta i prosjektering av nytt helse og omsorgsbygg: Vurdere organisering av tjenesten i forbindelse med nytt omsorgssenter 9.3. Økonomiplan Utgangspunktet er 2016-rammene Lønns- og prisjustering Utgiftsjustering vedr vertskommunebrukere Tilleggsnedtrapping i fbm vertskommuneansvar, forholdsmessig nedjustering Tilleggsbevilgning til barnevernet Tilleggsbevilgning til hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi stillingsressurs Demensplan stillingsressurs Overføring av oppgaver til oppvekst i fbm integrering og spes.ped.tjenester (VIS) Utviklings- og omstillingsbehov Nettoramme økonomiplan Tabellen over viser endringene i budsjett fra 2016 til 2017, og en framskriving av tallene for Det reduseres hvert år tilsvarende 4 årsverk for forventet bortfall av vertskommunebrukere, og 73

74 korrigeres for reelt bortfall av brukere. En reduksjon på 6 brukere i, korrigeres dermed i rammen for Sats for et årsverk er for 2017 kr , og er korrigert for lønnsvekst. Forholdsmessig nedjustering av rammen er fordelt forholdsmessig på alle avdelingene i Helse, omsorg og velferd. Rammefordeling 2017 pr avdeling Hovli 1. etasje Hovli 2. etasje Hovli kjøkken Hjemmetjenesten Hjemmesykepleien Eldresenter/dagtilbud NAV Helse og familie Fellesressurser Nettoramme budsjett

75 10. Lokalsamfunn og stab Tilstandsvurdering Indikatorene nedenfor er basert på tall fra 2014 og. Sammenligningen med andre kommuner baserer seg på tall for. Hensikten med de utvalgte indikatorene er å gi best mulig informasjon om utviklingen innen de forskjellige ansvarsområdene. Videre gir Fylkesmannens kommunebilder og kommunebarometret god informasjon om utviklingen for Søndre Land kommune sammenlignet med andre kommuner innenfor flere indikatorer. Indikator Bygg og vedlikehold samt renhold Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Samlet areal på formålsbyggene i m 2 per innbygger 6,5 4,9 4,7 5,3 4,7 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning kr. per m Utgifter til vedlikehold i kommunal eiendomsforvaltning kr per m Utgifter til drift i kommunal eiendomsforvaltning kr per m Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning kr per m Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunale eiendomsforvaltning kr pr m Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger pr innbygger i kr Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Det ser ut til at utgifter til vedlikehold har gått mye opp fra 2014 til, men dette skyldes nok i første rekke en annen vurdering av arealer, noe som også vises med at samlet areal formålsbygg pr innbygger har gått ned. Utgifter til vedlikehold er fortsatt vesentlig lavere enn anbefalt nivå på ca kr 250 pr m 2. Over tid vil dette medføre en vesentlig forringelse av eiendomsmassen. Energikostnadene pr m 2 ser ut til å ha økt mye siste året. Det skyldes også i første rekke en annen vurdering av arealene. Kommunen har i alle større investeringsprosjekter satset på varmepumper. Dette 75

76 vises på at forbruket pr m 2 for disse byggene ligger veldig lavt. Bygningsmassen som i første rekke trekker opp forbruket, er Hovli, som jo står foran en stor investering, da også på energisiden. Ellers er det å si at det er store variasjoner i hvordan kommunene har organisert sin bygningsforvaltning. I noen kommuner eier og drifter kommunen selv sine bygg, mens i andre er det det kommunale eiendomsselskap eller stiftelser som står som eier eller drifter. Dette kan gi store variasjoner i kostnader i statistikker. Indikator - arealforvaltning Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging i kr pr innbygger Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) byggesaker 12 ukers frist Standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m 2 i kr Selv om Søndre Land har økt noe utgifter til fysisk planlegging, ligger kommunen likevel under snitt for Oppland og sammenlignbare kommuner. Hovedfokuset i 2014 og har vært kommuneplanens arealdel. Denne ble vedtatt i april Kommunens egne reguleringsplaner gjennom Fagerlund næringsområde, brannstasjon og gang-sykkelveg på Odnes er etterpå startet opp. Planarbeidet for boligfelt på «Grettejordet» skal legges ut på konkurranse, kommunen har høsten 2016 påkostet påkrevd arkeologisk undersøkelse (stripesjakting) slik at det er avklart om det er kulturminner å ta hensyn til. Behandlingstiden for byggesaker er tilfredsstillende. Etterregistrering av saker i matrikkel er unnagjort og det forsøkes å få på plass gjenværende adresseringer i løpet av 2016 og vinter Gebyr for oppmålingsforretning ligger omtrent på landsgjennomsnittet. For Søndre Land gjelder dette gebyret opp til 2000 m 2. Det har vært jobbet videre gjennom 2016 med kulturminneplanen. Dette viser seg å være arbeidskrevende og planarbeidet vil derfor foregå også i Det er påstartet et prosjekt for kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Både dette og kulturminneplan er initiert fra sentralt hold og gitt statlige tilskudd gjennom fylkeskommunen. Prosess vedrørende ansettelse av næringsrådgiver er igangsatt høsten Innenfor vanndirektivet er det ansatt en person som ivaretar arbeidet for Randsfjord-kommunene fra

77 Indikator - kultur Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek pr. innbygger 3,0 2,5 4,2 4,8 4,4 Netto driftsutgifter til kino kr. per innbygger Besøk pr. kinoforestilling 35,9 37,9 30, ,3 Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskole per innbygger 6 15 år Andel elever i grunnskolealder i musikk- og kulturskolen av antall barn i alderen 6 15 år 14,4 15,9 15,6 18,3 13,9 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) - 0,5 0,4 0,5 0,9 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) - 0,2 0,3 0,4 0,4 Tallene viser at kommunen har redusert driftsutgiftene totalt sett pr innbygger, og ligger nå under Gruppe 10. Avvikling av tilbud på Grimebakken (svømmebasseng og gymsal) gjør noe utslag. Tallene for utlån i biblioteket har fått nedgang, samtidig som bruken av biblioteket som møteplass, lesing og pc-bruk øker. Nedgangen skyldes at tall for kombinasjonsbiblioteket (Odnes) har vist utlån som nå kun er fra skolebiblioteket. Kinoen opplever fortsatt økende besøkstall og ligger nå over landsgjennomsnittet. Driftsutgiftene fortsetter å gå ned og dette skyldes en utgiftsreduksjon på filmleie og nedbetalt gjeld mht digitalisering av kinoanlegget. Netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger har gått ned, samtidig som Søndre Land fortsatt ligger betydelig under Gruppe 10 og Oppland. Andelen elever i kulturskolen er på nivå med landet, men fortsatt lavt i forhold til Oppland. Merk at tallet ikke tar med elever over 15 år, som Søndre Land har en del av. Kulturskolen har noen ventelister på instrumentundervisning. Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg viser at vi ligger på nivå med Oppland. Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg viser at vi ligger under både Gruppe 10, Oppland og landet for øvrig. Generelt viser tallene at vi skaper mye aktivitet ut av lave driftsbudsjett. Dette skyldes i stor grad at vi skaper og gjennomfører mange prosjekter og aktiviteter ved hjelp av eksterne midler mottatt etter søknad. 77

78 Indikator - avløpstjeneste Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Finansiell dekningsgrad avløp Andel av befolkningen tilknyttet kommunal avløpstjeneste 39,7 38,8 68,5 84,2 Gebyrinntekter pr. innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste Driftsutgifter pr. innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste Årsgebyr for avløpstjenesten - eks mva (rapporteringsåret +1) Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,66 0,80 0,41 0,57 Selvkostregnskapet viser at inndekningen for avløp er i henhold til selvkostregnskapet. Gebyrinntektene pr. innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste har økte noe i. Andel fornyet ledningsnett har økt og er betydelig høyere enn gjennomsnittet i Oppland og landet. Indikator - vannforsyning Søndre Land 2014 Søndre Land Gruppe 10 Oppland Landet Finansiell dekningsgrad vann Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning 49,9 53,4 73,0 87,8 Gebyrinntekter pr. innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning Driftsutgifter pr. tilknyttet innbygger kommunal vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning ekskl mva (rapporteringsåret +1) Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 1,05 1,48 0,50 0,69 Selvkostregnskapet viser at man har full dekning av kostnadene for vann, men at dekningsgraden har gått ned i. Gebyrinntektene pr. innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning har økte noe i. Andel fornyet ledningsnett har økt og er betydelig høyere enn gjennomsnittet i Oppland og landet. 78

79 Brannvesen Bygningsbranner Medisinsk bistand Skogbranner Gress og kratt Totalt antall utrykninger til virkelige hendelser Falske alarmer/unødvendige alarmer var et spesielt år for brannvesenet med mer enn dobbelt så mange utrykninger som normalt, uten påviselig grunn. I 2014 har utviklingen normalisert seg, mens det i var betydelig økning igjen. Spesielt understrekes det en økning innenfor medisinsk bistand i. Feiervesen Antall feide piper Antall fremmøter hvor ingen er til stede /stige mangler Antall tilsyn Antall fremmøter hvor ingen er til stede /stengt dør I var det en nedgang i antall feide piper, men en økning i antall tilsyn sammenlignet med tidligere år Mål og satsingsområder Det er fire felles resultatindikatorer for kommunalområdet og i de respektive avdelinger. Disse er brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, jobbnærvær og økonomisk resultat. Resultatindikatorene er supplert med nøkkeltall der det er hensiktsmessig for å beskrive tjenesteproduksjonen. I tillegg kan avdelinger supplere med egne resultatindikatorer for å definere mål for tjenesteproduksjonen. I 2016 er det gjennomført brukerundersøkelser på interne tjenester; personal, IKT, Arkiv, renhold og vaktmestertjenesten. Svarprosenten var på 68 %. Snitt resultat for alle områdene ble 4,7 på en skala fra 1 6, hvor 6 er best. Tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2014 ga et snitt resultat på 4,4. Årets undersøkelse viser dermed en positiv utvikling. Resultatene for de enkelte tjenestene fremkommer i målekartene. I 2017 planlegges det å gjennomføre medarbeiderundersøkelse. 79

80 Målekart Kommunalområdet Lokalsamfunn inkl stab Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 84,15* 84,77 * Budsjetterte årsverk Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet - 4,7-4,4 i 2014 Medarbeidertilfredshet 4,8-4,8 Skalaen er fra 1-6 Nærvær (i %) 95 94,6 93,0 * Basert på 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %) ,48* 101,3 * Basert på 2. tertial 2016 * Årsprognosen for kommunalområdet i 2016 er mindreforbruk på 1 mill kroner. Dersom man holder fellesutgiftene for kommunen utenfor er årsprognosen merforbruk på 2,7 mill kroner i kommunalområdet. Kommunalområdet når ikke målet om et jobbnærvær på 95 % i Målsetningen videreføres i Kommunalområdet hadde en medarbeidertilfredshet på 4,8 i, noe som var bedre enn landsgjennomsnittet. Kommunalområdet har som mål i 2017 å oppnå samme medarbeidertilfredshet som i. Renhold Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 18,55 17,37* 17,55 * Budsjetterte årsverk Antall kommunale bygg Antall kvadratmeter for renhold 30905* 30905* Bruttoareal (NKF anbefaling) Antall kvadratmeter pr årsverk Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet - 4,7-4,9 i 2014 Medarbeidertilfredshet 5,2-5,2 Nærvær (i %) 93 91,3* 95,2 * Basert på 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %) ,04* 95,8 * Basert på 2. tertial

81 Bygg og vedlikehold Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 12 12* 12 * Budsjetterte årsverk Antall kommunale bygg Antall kvadratmeter for vedlikehold Gj.snitt forbruk energi i kwh pr kvm KOSTRA tall Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet - 4,9-4,6 i 2014 Medarbeidertilfredshet 5,0-5,0 Nærvær (i %) 97,0 97,0* 97,4 * Basert på 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %) ,2* 109,9 * Basert på 2. tertial 2016 Fellestjenester Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 11 11* 11 * Budsjetterte årsverk Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet - 4,6/5,1-4,3/4,7 i 2014 Medarbeidertilfredshet 5,1-5,1 Landsgjennomsnittet er 4,6 Nærvær (i %) 96,0 92,2* 96,1 * Basert på 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %) * 95,0 * Basert på 2. tertial 2016 Økonomi og personal Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 13,2 13,9* 13,8 * Budsjetterte årsverk 81

82 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet - 4,2-3,7 i 2014 Medarbeidertilfredshet 5,0-4,1 Nærvær (i %) 97,0 91,1* 96,7 * Basert på 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %) ,1* 102,0 * Basert på 2. tertial 2016 Arealforvaltning Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 8,5 7,5* 7,5 * Budsjetterte årsverk Selvkost Plansaksbehandling (%) 50* 37* 33 *prognoser for 2016 og anslag for 2017 Selvkost Bygge- og delesaksbehandling (%) 60* 50* 43 *prognoser for 2016 og anslag for 2017 Selvkost Kart- og oppmåling (%) 70* 68* 74 *prognoser for 2016 og anslag for 2017 Antall mottatte søknader om tiltak (byggesaker) Antall dispensasjonssaker etter PBL 25 5 Ført tiltak i tiltaksbasen 100% 100% Etterslep Tilfredsstillende saksbehandlingstid i avdelingen Prod.tilskudd jordbruk tusen kr (antall søkere i parentes) Investeringstilskudd Innovasjon Norge (IBU) tusen kr (ant.søkere i parentes) Kommunalt nærings- og kraftfond, tilskudd tusen kr (ant.søkere i parentes) 100% Mål Nesten 100% (113) Nesten 100% (112) (4) 628 (3) 513 (8) 578 (8) Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet 4,6-4,6 Nærvær (i %) 96 96,8* 95,0 * Basert på 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %) ,7* 108,0 * Basert på 2. tertial

83 Kultur Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 7,77* 7,62* 7,51 * Budsjetterte årsverk. Fordelt på 22 ansatte. Antall arrangement Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet 4,6-4,5 Nærvær (i %) 97,0 99,1* 90,6 * Basert på 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %) * 90,0 * Basert på 2. tertial 2016 Teknisk drift Nøkkeltall Kommentar Antall årsverk 13,76 14,76 14,76 Selvkost vann 96,8 101,1 101,7 Økning av antall tilknyttet vann Selvkost avløp 94,4 94,0 107,6 Økning av antall tilknyttet avløp Selvkost slam 72,8 162,5 133,4 Selvkost feiing 88,3 94,9 97,6 Selvkost renovasjon 100,5 108,5 101,8 Spredt avløp 103,8 58,1 186,9 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet 4,6-4,5 Nærvær (i %) 97,0 98,1* 95,2 * Basert på 3. kvartal 2016 Økonomisk resultat (i %)* ,0* 151,0 * Basert på 2. tertial

84 Satsingsområder Overordnet Det overordnede satsingsområdet for kommunalområdet i planperioden er å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Det innebærer fokus på gjennomgang av arbeidsprosesser, samhandling og generell effektivisering. Som følge av utfordringene med å tilpasse driften av kommunalområdet til de økonomiske rammene, vil det også være et viktig satsingsområde å avklare forventningene både på nivå og omfang av de tjenestene kommunalområdet kan yte til våre interne og eksterne kunder. Stedsutvikling Hov er et viktig satsningsområde i planperioden, inkludert å etablere en god møteplass for innbyggerne på Fladsrudtomta. Arbeidet med å utarbeide en overordnet plan for stedsutvikling Hov er planlagt startet tidlig i I denne sammenheng nevnes også at arbeidet med å etablere en fjordsti fra Kråkvika og til Holmen mølle ligger inne i investeringsplanen for planperioden. I investeringsplanen er det også innarbeidet viktige trafikksikkerhetstiltak som ved Fryal/SLUS, ved idrettsparken og ved Odnes skole. Folkehelseoversikten ble vedtatt i De tre hovedutfordringene oversikten skisserer følges opp i kommunalområdene i planperioden. Innenfor samfunnssikkerhet pågår det i 2016 er arbeid innenfor risiko- og sårbarhetsanalyse. Deretter vil det bli en revidering av beredskapsplanene i I inneværende år er det satt i gang et arbeid med digitalisering med den hensikt at nettbaserte tjenester i større grad skal være Søndre Land kommunes kommunikasjon med innbyggere, ansatte og næringsliv i løpet av planperioden. Dette er viktig utviklingsarbeid som prioriteres i planperioden. Videre vil arbeidet med å skape økt jobbnærvær forsterkes i planperioden. Med henvisning til budsjettdokument del I, legges det til grunn å arbeide videre med forankring og oppfølging av arbeidsgiverstrategien, kompetanseutvikling og utviklings- og innovasjonsarbeid generelt. Satsningsområdene vil bli systematisert i en virksomhetsplan for kommunalområdet. Arealforvaltning Arbeidet med kulturminneplanen har krevd mer tid enn først antatt og fortsetter derfor i Denne og reguleringsplan for Hovli omsorgssenter er forventet vedtatt i Flere reguleringsplaner er startet opp i 2016, noen vil også sluttbehandles dette året. Flere private reguleringsplaner er ventet i Ved årsskiftet 2016/2017 starter arbeidet med revidering av kommunens energi- og klimaplan, et arbeid som store deler av organisasjonen vil måtte ta del i. Det er satt av ressurser til å gå i gang med forbedring av matrikkelopplysninger siden kommunen har store mangler her, ikke minst gjennom gårds-bruksnummer som ikke er å finne på web-kartet og svært mange usikre grenser m.m. Skogbruksforvaltningen vil fortsette med fokus på langsiktige investeringer som skogkultur og vegbygging. Tilskuddsforvaltningen er omfattende og rutiner for søknader om produksjonstilskudd legges om i Dette og omlegging til sentralt ajourhold av gårdskart (AR5) er ventet å medføre en del ekstra arbeid. På flere områder er avdelingen i gang med eller planlegger å gå over til digitalisert søknad, bl.a. skogfond, tilskuddsforvaltningen og byggesøknader. Dette kan frigjøre ressurser på sikt og tydeliggjøre at ansvaret vedrørende refusjonskrav og korrekte opplysninger ligger på søker. Avdelingen tilføres ekstra stillingsressurs som næringsrådgiver, noe som vil styrke 1.linjetjenesten for næringslivet/etablerere i kommunen betydelig, gi kommunen et løft gjennom deltagelse i 84

85 Gjøvikregionen utvikling og forhåpentligvis bidra til at kommunen framstår som en «næringsvennlig kommune». I planperioden legges det til grunn å utarbeide en næringsplan og detaljregulering av Hasvoldseter næringsområde. Kultur Ungdommens Hus: Vi utvikler driften videre med å øke stillingsressurser både til klubbaktiviteter og til å drifte hele huset som aktivitetssted og møteplass for all ungdom og særskilte arrangement og aktiviteter for spesialgrupper. Kulturskolen: Med etableringen på Fryal/SLUS jobber avdelingen med å få gode nok og varige strukturer som gir både elevene i kulturskolen og på skolene økte felles ressurser til kunstfagene og forsvarlige arbeidsforhold for lærerne. På grunn av en svangerskapspermisjon, er tilbudet på Kreodans avhengig av at vi får ansatt en kompetent vikar i stillingen. Det betyr at tilbudet for våren 2017 kan bli noe redusert. Museum og kulturvern: Oppistua i Hov etablerers som formidlingssted for Randsfjordmuseene/Lands museum med planlagt ferdigstilling høst Biblioteket i Hov kan på sikt utvikles til et lokalt litteraturhus i mindre format, en møteplass for alle innbyggerne i kommunen med språkkafé, skole- og barnehagebesøk, forfatterbesøk både i bibliotekene og på skolene, kunstnersamtaler, ny litteratur og samfunnsaktuelle prosjekter. Lokalene vil styrkes gjennom etablering av magasin og lager. Arbeidet med en Frivilligmelding starter opp og forventes framlagt i andre halvdel av Arbeidet vil blant annet tydeliggjøre forholdet mellom kommunen og Frivilligsentralen. Kinodriften har vist en gledelig utvikling siste år og vi fortsetter med kino på søndagene. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ferdigstilles med forventet vedtak i juni. Kulturnytt utgis som vanlig første halvdel For å imøtekomme kommunens planlagte digitaliseringsstrategi, utredes muligheten for endringer. Kultur, idrett og fritid leder sammen med frivillige lag og foreninger, Frivilligsentralen, folkehelsekomiteen, profesjonelle kunst- og kulturaktører, handelsstanden og skognæringen m.fl. arbeidet med bygdefestivalen Tid for Tømmer. I 2017 er datoene satt til tredje helga i juni, lørdag 17. og søndag 18. Flere avdelinger i kommunen bidrar både under planlegging, utvikling og gjennomføring. Teknisk drift Teknisk drift prioriterer revisjon av «Hovedplan for vann og avløp», som skal være ferdig revidert i løpet av Arbeidet legger premissene og grunnlaget videre for rehabilitering og videre utbygging av vann og avløpsnettet og tilkobling av nye abonnenter. Arbeidet med kartlegging og oppfølging av avløp i spredt bebyggelse fortsetter er påbegynt og fortsetter i planperioden. For investeringer innen vann og avløpsnettet i planperioden henvises det til investeringsplanen for planperioden. Oppland fylkeskommune har startet en prosess knyttet til nedklassifisering av fylkesveier. Resultatet av prosessen forventes avklart i

86 Innenfor brannvesenet pågår det en vurdering av hvordan det fremtidige brannvesenet i Søndre land skal være. Konkret innebærer det en vurdering om man i større grad skal utvikle et enda sterkere samarbeid med andre kommune i regionen. Samtidig pågår det planlegging av nytt beredskapssenter. Renhold Fokus i 2017 for renholdsavdelingen vil fortsatt være å satse på investeringer i maskiner, og å tilpasse driften til tildelte budsjettrammer uten at det skal få vesentlige negative konsekvenser for utførelsen av tjenestene. Bygg og vedlikehold For bygg og vedlikehold vil det fortsatt være betydelig satsing på investeringer i eiendomsmassen, og avdelingen har ansvaret for å følge følgende, store investeringsprosjekter: Hovli omsorgssenter Ny brannstasjon Ombygginger av NAV-kontorene med spesielt fokus på sikkerhet Planlegging av boliger for ungdommer med funksjonshemminger, jfr boligsosial handlingsplan Arbeide videre med trafikksikkerhetstiltak på Fryal/SLUS samt mange andre mindre prosjekter Driftssiden blir påvirket av det store aktivitetsnivå på investeringssiden, men vi vil bl.a. forsøke å sette fokus på å få på plass bedre vedlikeholdsplaner, samt oppfølging etter vernerunder. Fellestjenester Hovedsatsningen for 2017 blir å legge til rette for IKT-infrastruktur og arkitektur med fokus på ivaretakelse av datasikkerhet for å kunne møte målsettingen om økt digitalisering av kommunens tjenester. Videre vil fokuset også for 2017 være å tilpasse driften til tildelte budsjettrammer uten at det skal få vesentlige negative konsekvenser for utførelsen av tjenestene. Økonomi og personal Brukerundersøkelsen for HR/personal viste en gledelig framgang fra 3,7 i 2014 til 4,2 i Avdelingen har ikke hatt tilfredsstillende nærværsprosent i 2016 på grunn av en del langtidsfravær. Situasjonen er endret nå, slik at utsiktene for 2017 er bedre enn i

87 10.3. Økonomiplan Utgangspunktet er 2016-rammene Lønns- og prisjustering Tilleggsnedtrapping i fbm vertskommuneansvar, forholdsmessig nedjustering Omorganisert fellesutgifter/avsetninger til eget område Kulturminneplan avsluttes i Energi- og klimaplan Flyfotografering og laserskanning Matrikkelforbedringsprosjekt Tilleggsbevilgninger til områder med varig merforbruk (brann, kommunale veger og bygningsvedlikehold) Statlig overføring til frivilligsentralen Utviklings- og omstillingsbehov Nettoramme økonomiplan Fra og med 2017 er området fellesutgifter flyttet fra kommunalområdet Lokalsamfunn inkl Stab til eget budsjettområde. I budsjettet er områder med varig merforbruk styrket. For kommunalområdet Lokalsamfunn inkl stab innebærer det at budsjettrammene for avdeling for Bygg og vedlikehold er styrket med 0,8 mill og teknisk drift er styrket med 1,0 mill kroner. For Bygg og vedlikehold innebærer sanering av boliger og endringer i momskompensasjon for mange kommunale leieboliger i realiteten at budsjettrammene for avdelingen videreføres på samme nivå som tidligere. Videre er satsningsområdene i budsjettet for 2016 videreført i For kommunalområdet Lokalsamfunn inkl Stab innebærer det at styrkingen av ungdommens hus på 0,25 mill og satsningen på næringsutvikling på 1,0 mill kroner videreføres i planperioden. I driftsrammene til kommunalområdet for Lokalsamfunn er det ikke tatt høyde for støtte til næringsutviklingsprogrammet i gjøvikregionen. Det fremmes en egen sak på dette i 2017 når beløpets størrelse er fastsatt. Kommunalområdet har en andel på som tilleggsnedtrapping i forbindelse med vertskommuneansvaret i Til slutt nevnes at flere innmeldte nye tiltak i 2017 må eventuelt gjennomføres innenfor tildelte budsjettrammer. Dette innebærer en krevende prosess i kommunalområdet for å tilpasse driften de økonomiske rammene samtidig som målsetningen er å opprettholde nivået og kvaliteten på tjenestene. 87

88 Rammefordeling 2017 pr avdeling Fellestjenester Økonomi og personal Renhold Bygg og vedlikehold Arealforvaltning Kultur Teknisk drift Fellesressurser inkl overf til kirkene Nettoramme budsjett Arealforvaltning Økt driftsramme i forhold til 2016 skyldes tilførte midler i forbindelse med igangsetting av et matrikkeforbedringsprosjekt, arbeid med energi- og klimaplan, ekstrautgifter i forbindelse med flyfotografering/laserskanning og ikke minst nyopprettet stilling som næringsrådgiver i kommunen. Avdelingen har inntekter gjennom fastsatte gebyrer bl.a. innenfor oppmåling og plan- /byggesaksbehandling, i tillegg festeavgifter og noe overskudd gjennom konsesjonskraft. Kommuneskogen forventes som tidligere år å gi netto overskudd gjennom tømmersalg. Inntektssiden for avdelingen er vanskelig å forutsi med sikkerhet i budsjettet. Gebyrregulativet foreslås justert mer enn prisstigning på noen områder slik at prisene mer står i forhold til ressursbruken i saksbehandlingen og mer tilnærmet de andre kommunene i Gjøvikregionen. Det vises her til vedlagte gebyrregulativ. Kultur En videreføring av driftsbudsjettet fra 2016 skaper en noe mer stabil arbeidssituasjon for å kunne gjennomføre satsningsområdene på en måte hvor forventninger til avdelingen og de gitte rammene står i et litt bedre forhold til hverandre. Rammene ser økte ut, men inneholder øremerket tilskudd til Frivilligsentralen, nytt av året. Det lokale kulturlivet og alle idrettslagene tilbys gratis bruk av kommunens lokaler og idrettshall til ukentlig bruk. Utleie av svømmebassenget på Søndre Land ungdomsskole er på plass. Kulturmidlene er noe redusert. Ungdommens hus er på plass og utgifter til drift (særlig IT) er økt. Kulturskolen trenger tid til å stabilisere sambruk av lokaler på Fryal skole og Søndre Land ungdomsskole. Arbeidsrom for lærerne er på plass og noe nødvendig undervisnings-utstyr tilføres. Annonsering knyttet til Gjøvikregionens to årlige utgivelser reduseres til en, sommeravisa prioriteres. Videre utvikling er avhengig av økte rammer. Bygg og vedlikehold Avdelingen får i utgangspunktet styrket sine rammer med kr , men samtidig reduseres inntektssiden når 13 boenheter ved Hovli må saneres i forbindelse med Hovli omsorgssenter. Det har dessuten vært endringer i momskompensasjon for utleieboliger, så alt i alt ser det ut til at nivået på driftsbudsjettet opprettholdes i hovedsak i forhold til

89 Teknisk drift Driftsrammene til teknisk drift er styrket med 1,0 mill kroner i 2017 som en konsekvens av vedvarende merforbruk. Det innebærer at driftsrammene til kommunale veier er styrket med 0,5 mill kroner og driftsrammene til brannvesenet tilsvarende. Det understrekes at det er etterslep på vedlikehold av kommunale veier. For øvrig understrekes behovet for å tilpasse driften til de økonomiske rammene samtidig som målsetningen om å opprettholde nivået og kvaliteten på tjenestene videreføres. For endringer innen selvkostområdet henvises det til gebyrregulativet. Renhold Budsjettrammene er på samme nivå som tidligere. Fellestjenester Konsekvensene av tildelte budsjettrammer vil kunne medføre redusert kapasitet og kvalitet på utførelsen av tjenestene. Innen gitte budsjettrammer er det bl.a. ikke rom for å avsette midler til vikarog ekstrahjelpsutgifter noe som vil medføre økt sårbarhet i forbindelse med fravær. Dette kan igjen medføre periodevis stenging av kantine og servicetorg. Økonomi- og personalavdelingen Viktigste oppgave i 2017 blir å få driften til å gå i balanse uten at det skal få vesentlige negative konsekvenser for utførelsen av tjenestene. Dette er imidlertid en svært krevende oppgave nå, da det er vanskelig å kutte utgifter uten at det får store konsekvenser. Fellesressurser inkludert overføring til kirkene Overføringene til kirkelig fellesråd øker med 2,4 % i

90 90

91 11. Budsjettoversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjett for planperioden Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (oml.midler) Renteutg., provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (oml.midler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

92 NOTER: 1 Skatteanslaget for 2017 er basert på KS prognosemodell. 2 Andre generelle statstilskudd er vertskommunetilskudd, statstilskudd flyktninger og investeringskompensasjoner. For 2017 utgjør dette henholdsvis 65,7 mill, 10,5 mill og ca 1,6 mill. 3 Avsetninger til ubundne fond gjelder inflasjonsjustering, pensjonsfond i forbindelse med nedtrapping av vertskommuneansvaret og fritt disposisjonsfond. For 2017 utgjør dette henholdsvis 5 mill, 4 mill og 0,5 mill Budsjettskjema 1B Netto driftsutgifter fordelt i planperioden Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1 A) Fordelt slik: OPPVEKST HELSE, OMSORG, VELFERD LOKALSAMFUNN INKL STAB Felles Administrativ ledelse Politisk ledelse Andre sentrale inntekter og utgifter

93 11.3. Budsjettskjema 2A Investeringer i planperioden Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

94 11.4. Budsjettskjema 2B Investeringsprogram Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Investeringer i anleggsmidler (fra regnskapsskjema 2A) Fordelt slik: OPPVEKST Rev. budsjett pr 2. tertial Trafikksikkerhetstiltak Fryal/SLUS Odnes skole, ombygging universell utforming Varslingssystem skoler Solskjerming Fryal Uteområdet Grettegutua barnehage Sum Oppvekst: HELSE, OMSORG OG VELFERD Varmesentral Lunden, utredning Velferdsteknologi - trygghetspakke Ombygginger Hov Nordre Hovli omsorgssenter Omgjøring NAV-kontorer Sanering av 13 leiligheter i fbm Hovli oms.senter Boliger i fbm boligsosial handlingsplan Sum H.O.V

95 LOKALSAMFUNN INKL STAB Rev. budsjett pr 2. tertial Styringsenhet for driftsovervåkning VA Inntaksledning må forlenges på By vannverk Styringsenhet (PLS) Hov VV - Ny renseløsning for Trevatn vannverk Grimebakken VV - nytt filteranlegg Vestsida VV - nytt UV-anlegg VVA-investeringer i Fluberg næringsområde Renovering ledningsnett Nordberg Halmrast - nytt høydebasseng og ledningsnett Rehabilitering ledn.nett Breskebakke Vannledning til Fall Uspesifiserte VAR-investeringer Salg av boliger Datakabling 2. og 3. etasje Rådhuset Nytt gulv på scenen i kinosalen Lagerbygg for bygg og vedlikehold, prosjektering Nye dataservere og switchere Vaskehall og kaldtlager - teknisk drift Beredsskapssenter (brann og ambulanse) Inventar/utstyr til ny brannstasjon Kantklipper m grein-/hekke-kvister Brannbil Lekeinstallasjon Hov sentrum Skatebowl inkl støyskjerming Stedsutvikling - Hov sentrum

96 Rev. budsjett pr 2. tertial Fladsrudbygget + tomt Trafikksikkerhetstiltak Hov sentrum Vegrekkverk Gamlevegen Odnes Parkeringsplass idrettsparken inkl planarbeid Museum i Oppistua - klargjøring Utfasing av oljefyrer - utredning Selvgående kostemaskin Fjordsti fra Holmen mølle til Kråkvika Rekkverk Borggården Planarbeid gang- og sykkelsti Odnes Planarbeid/klargjøring bolig- og næringsområder Næringstomter, vegframføring Fluberg Boligtomter Ny brannmurløsning IKT Ny hjemmesideløsning - inkludert utdredning Sum lokalsamfunn inkl stab Andre investeringer: SUM INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER Avdrag på videreutlån Nedbet lån av ekstraord innbetalte avdrag på utlån Ekstraord innbet avdrag på lån til oms.sent av HB-midler Startlån (innlån) Egenkapitalinnskudd KLP Avsetning til ubundet investeringsfond SUM INVESTERINGER

97 11.5. Økonomisk oversikt drift i planperioden Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat

98 Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

99 Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Overført til investeringsbudsjettet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

100 11.6. Økonomisk oversikt investeringer i planperioden Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter

101 Regnskap Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

102

103 Vedlegg: Kommunale satser og egenbetalinger Foreldrebetaling i barnehage Foreldrebetalingen i barnehagen justeres i tråd med Stortingets vedtak om maksimalpris. Under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag til statsbudsjett, vil foreldrebetalingen i barnehagen i 2017 bli som følger: 2016 Pris pr måned 2017 Pris pr måned Hel plass og 5 dager per uke (90 % plass)= 92 % av full pris dager per uke (80 % plass)= 84 % av full pris og 4 dager per uke (70 % plass)= 76 % av full pris dager per uke (60 % plass)= 68 % av full pris og 3 dager per uke (50 % plass)= 60 % av full pris dager per uke (40 % plass)= 50 % av full pris Enkelt-dager, hel dag 205 kr/dag 210 kr/dag Enkelt-dager, halv dag 100 kr/dag 103 kr/dag Smøremat Søskenmoderasjon første søsken 30 % 30 % Søskenmoderasjon andre søsken 50 % 50 % Satsene for enkeltdager og smøremåltid er økt med ca. 2,7 % Foreldrebetaling for skolefritidsordning (SFO) Foreldrebetalingen i skolefritidsordningen økes med ca. 2,7 % Pris pr måned 2017 Pris pr måned Full plass 14 t/u til og med 26 t/u Halv plass 7 t/u til og med 13 t/u Kvart plass Til og med 6 t/u Enkeltdager Hel dag i skolens ferier Halv dag (4 timer eller mindre) i skolens ferier Morgen før skolestart Ettermiddag etter skoleslutt

104 Praktisk bistand og opplæring i hjemmet Inntektsgrunnlag Alternativ 1 (vedtatt) 2017 Alternativ 2 Under 2 G Pris pr time Makspris pr måned G Pris pr time Makspris pr måned G Pris pr time Makspris pr måned G Pris pr time Makspris pr måned Over 5 G Pris pr time Makspris pr måned Alternativ 1 gir en økning i egenbetalingen med 10 %. Alternativ 2 er utregnet etter selvkost. Alternativ 1 er vedtatt og er dermed gjeldende for Snømåking og vedhugging utført av hjemmevaktmester omfattes av denne ordningen når brukeren er tildelt hjelp til praktisk bistand etter lov om sosiale tjenester. Hjemmevaktmester Alternativ 1 (vedtatt) 2017 Alternativ 2 Pris pr time Minste betaling settes til 1 time, deretter regnes påbegynt ½ time. Alternativ 1 er vedtatt og er dermed gjeldende for Opphold eldresenteret Husleien økes med økningen i konsumprisindeksen i h.h.t. husleielovens bestemmelser, og økningen skjer fra 01.juli. Leieprisen er inkludert oppvarming og strøm. (I tabellen nedenfor er det antatt en økning i konsumprisindeksen på 2,5 % på årsbasis): Fast opphold Husleie pr måned, 1-roms leilighet Husleie pr måned, 2-roms leilighet Full kost

105 Korttidsopphold Husleie pr døgn, rom Full kost pr døgn Dagopphold på dagsenteret Pris pr dag inkl transport og mat Dagopphold uten transport 90 Transport til dagopphold, tur/retur 30 Opphold sykehjem Satser fastsatt i forskrift Fribeløp før beregning av vederlag for langtidsopphold 7800 * Korttidsopphold i institusjon, pr døgn 150 * Korttidsopphold, dag- eller nattopphold 80 * *Nye satser for korttidsopphold og fribeløp ved langtidsopphold for 2017 fastsettes sentralt, og kunngjøres i egen forskrift desember Kjøkken Hovli Liten porsjon Normal porsjon Trygghetsalarmer Leiepris pr måned Leiepris pr måned med brannvarsling Bevillingsgebyr ambulerende skjenkebevillinger/skjenkebevillinger for enkeltanledninger I medhold av forskrift for omsetning av alkohol, kan kommunen kreve inntil kr 340 i gebyr per bevilling for enkeltanledninger Kulturskole Semesteravgift (halvår) Gruppeundervisning Instrumentleie per semester (ikke piano/keyboard)

106 Kino-billetter Voksne over 18 år Honnør over 70 år/uførepensjon 80 Ungdom år Barn opp til 11 år (forestilling kl eller før) Kinobillettene er justert i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Det var ingen økning i Nytt av året er innføring av billettkategorien Honnør, denne skal også gis til de som er innvilget uførepensjon av NAV. Offentlig bading Enkeltbillett, barn Enkeltbillett, voksen Klippekort - 10 klipp, barn Klippekort - 10 klipp, voksen Billettprisene ble ikke økt i 2016, nå er prisene justert opp med ca 2,7 % og avrundet til nærmeste 5- krone. Husleie i kommunale boliger I h.h.t. husleielovens bestemmelser kan husleien økes tilsvarende økningen i konsumprisindeksen. Etter 2,5 års leie kan begge parter kreve at leien tilpasses «gjengs leie» for tilsvarende leiligheter i området. Det foreslås husleieøkning tilsvarende økning i konsumprisindeksen fra 1. juli. Månedlige husleier i kommunale utleieboliger varierer ut fra størrelse, kvalitet og plassering, men ligger i dag (nov 2016) i området ca kr ca Dette er inkl kommunale avgifter, men eksklusive oppvarming. Leie av kommunale lokaler Svømmebassenget på Søndre Land Ungdomsskole (Fryal) Leie en gang pr uke, pris pr halvår (max 2 timer) Leie to ganger pr uke, pris pr halvår (max 2 timer)

107 Søndre Land-hallen 2016 pris pr time 2017 pris pr time Lokale lag og foreninger Gratis Gratis Utenbygds, hel hall til trening Utenbygds, hel hall til stevner Kommersiell virksomhet Søndre Land-hallen er fortsatt gratis for alle lokale lag og foreninger, ellers er prisene økt med ca 2,7 % avrundet til nærmeste 5-krone. Styrkerommet i hallen er ikke egnet for utleie, og har ikke kunnet blitt leid ut i 2016, og tas derfor ut fra gebyrvedlegget. Kultursalen, leie inntil 4 t: Lokale lag og foreninger - UKEDAGER Lokale lag og foreninger - HELG Private arrangementer og/eller utenbygds Kommersiell virksomhet Kurs, møter, øvinger Gratis Gratis Gratis Gratis Grunnpris for arrangementer med billettsalg Kultursalen, leie utover 4 t. (hel dag): Kurs, møter, øvinger Gratis Gratis Gratis Gratis Grunnpris for arrangementer med billettsalg (hel helg (hel helg) Leie av lyd og lys (inntil 2 timers konsert med tekniker) * Leie av lyd og lys uten tekniker ** Leie av flygel til konsert *** Festsalen i Rådhuset Gratis Gratis Gratis Gratis Ungdommen Hus Gratis Gratis Gratis Gratis Kommunestyresalen og øvrige møterom på rådhuset Gratis Gratis Gratis Gratis

108 Lokale lag og foreninger - UKEDAGER Lokale lag og foreninger - HELG Private arrangementer og/eller utenbygds Kommersiell virksomhet Kantine Rådhuset Gratis Gratis Gratis Gratis Kantinekjøkkenet inntil 30 personer **** Kantinekjøkkenet over 30 personer**** Kantine på S.L. ungdomsskole Gratis Gratis Gratis Gratis * Søndre Land kommune har lyd- og lysutstyr for små konserter/forestillinger, konferanser og kurs. Leie utover 2 timer avtales direkte med kulturkontoret. ** Dersom ekstern godkjent tekniker brukes, belastes leietager med et vedlikeholdsgebyr. *** Nystemt flygel: Bestilles og betales etter avtale **** Kantinekjøkkenet i Rådhus kan kun disponeres til kaffekoking og utlån av servise/bestikk. Navnet kultursalen erstatter kinosalen. Leieprisen på kultursalen er justert etter sammenlignbare forhold i andre kommuner og tar høyde for vaktmestertjenester, renhold, vedlikehold og administrasjon. Nytt fra 2017, er at det innføres leie av nyinnkjøpt lyd- og lysutstyr, samt gebyr for bruk av flygel. Ved mindre konserter og forestillinger med forventning om et mindre antall besøkende, kan det søkes om fritak for leie av kultursalen, men bruk av lyd- og lysutstyr vil være gjeldende uansett forventet antall besøkende. Leieprisen av Ungdommens hus er satt i forhold til festsalen i rådhuset. Utleiehytter Pris på utleie av hyttene ble regulert betydelig fra 2013 til 2014 og videreføres på samme nivå i Utleiepriser pr døgn Marithytta Piggerud Krokvasshytta Snøploghytta Skogsarbeider Rådmannen er gitt fullmakt til å justere timeprisen i tråd med utvikling i lønn. Oppstillingen under er derfor kun veiledende: Timepris ekskl mva

109 Tomtepriser Tomteprisene ble regulert opp med 10 % fra 2013 til Tomteprisene økes derfor ikke i Dette gjelder både næringstomter, boligtomter, tilleggsarealer og kommunale hyttefelt. Tomterabatten som tidligere er lagt inn på noen felt videreføres på samme nivå. Det henvises til egen tomteliste. Eiendomsgebyrer 1. Kommunale vann- og kloakkgebyrer Med hjemmel i forskrift om kommunale vann- og kloakkgebyrer fastsettes følgende gebyrer: Engangsgebyrene ved tilknytning til kommunalt vann og avløp er uforandret for boliger og fritidsbebyggelse. Engangsgebyrene ved tilknytning til kommunalt vann for næringseiendommer er redusert og blir det samme gebyret som øvrige eiendommer i Søndre Land. Abonnementsgebyrene er uforandret for både vann og avløp. Forbruksgebyret på avløp er uforandret, men på vann er det økt med 4,5 % for å dekke utgiftene til 100 % selvkost. Totalt for vann økes dermed årsgebyret med 2,3 %, mens det for kloakk er uforandret. Engangsgebyrer ved tilknytning av boliger, næringseiendommer og fritidsbebyggelse 2016 eks mva 2017 eks mva 2017 inkl mva Tilknytning for vann Tilknytning for avløp Tilknytningsavgiften er pr boenhet og er uavhengig av størrelse på boligen. Årsgebyrer pr boenhet, næringseiendom og fritidsbebyggelse 2016 eks mva 2017 eks mva 2017 inkl mva Abonnementsgebyr og minimumsgebyr for vann Abonnementsgebyr og minimumsgebyr for kloakk Forbruksgebyr pr m3 for vann 18,69 19,53 24,41 Forbruksgebyr pr m3 for kloakk 21,80 21,80 27,25 Diverse gebyrer for vann, avløp og bruk av vannmåler 2016 eks mva 2017 eks mva 2017 inkl mva Gebyr for stenging/plombering og gjenåpning av vann Gebyr for manglende avlesing av vannmåler Kontrollavlesing av vannmåler Gebyr for ikke å etterkomme krav om montering av vannmåler beregnes ut fra stipulert forbruk + 50 % pr år Gebyr for manglende plombering av vannmåler

110 2. Gebyrer for slamtømming Med hjemmel i lov om forurensning fastsettes følgende gebyrer: Slamtømming for boenheter 2016 eks mva 2017 eks mva 2017 inkl mva Kontroll og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse Slamtømming av boenheter: Slamavskillere med klosett, tømming hvert andre år. Pris pr. tømming Slamavskiller som er større enn 4 m3 faktureres etter kbm Gråvannstanker, tømming hvert andre år. Pris pr kbm Tette tanker, tømming hvert år. Pris pr kbm Tømming anlegg hos abonnenter som er tilknyttet kommunalt nett og hvor årsaken er for dårlig kommunalt nett. Slamtømming av fritidseiendommer: Slamavskillere med klosett, tømming hvert andre år. Pris pr. tømming Slamavskiller som er større enn 4 m3 faktureres etter kbm Gråvannstanker, tømming hvert andre år. Pris pr kbm Tette tanker, tømming hvert andre år. Pris pr kbm Slamtømming fra næringseiendommer: Tømming av alle typer anlegg hvert annet år. Pris pr. kbm For alle kategorier: Minstegebyr når det betales etter antall kbm Akuttømming mindre enn 24 timers varsel på hverdager. Faktureres av renovatøren direkte til abonnenten. Akuttømming- mindre enn 24 timer varsel på helge- og høytidsdager. Faktureres av renovatøren direkte til abonnenten. Ord. sats + 50 % tillegg Ord. Sats % tillegg Ord. sats + 50% tillegg Ord. sats + 50 % tillegg Gebyr for Kontroll og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse ble vedtatt av kommunestyret i desember 2014 i forbindelse med budsjettvedtaket. Gebyret var forutsatt igangsatt fra 1/1-. Gebyret skal dekke kommunens utgifter til oppfølging, saksbehandling, utslippstillatelser og kontroll av septikanlegg i spredt bebyggelse. Bakgrunnen for gebyret er EU s vanndirektiv hvor Norge har forpliktet seg til å forbedre vannmiljøet i alle landets vannforekomster. Norges kommuner har tiden fram til 31/ med å få orden på septik i spredt bebyggelse. Gebyrets størrelse beregnes gjennom egen selvkostkalkyle. 110

111 3. Gebyrer for forbruksavfall Selvkostfondet for renovasjon har bygd seg opp over noen år og dette tilbakeføres nå til abonnentene med 5 % redusert gebyr. Med hjemmel i lov om forurensing fastsettes følgende gebyrer: Avfallsgebyrer for husholsninger (tømming av restavfall, papir og plast hver 4. uke og kjøkkenavfall hver 2. uke) 2016 eks mva 2017 eks mva 2017 inkl mva Restavfall/kjøkkenavfall, 80/80 liters dunk Restavfall/kjøkkenavfall, 140/80 liters dunk, standard Restavfall/kjøkkenavfall, 240/80 liters dunk Restavfall 660 liters dunk Restavfall 360 liters dunk Restavfall/kjøkkenavfall 240/80 liters dunk for 2 husholdninger pr. hush pr. hush pr hush Rabatt for fellesløsninger pr.abonnent. Vurderes særskilt Rabatt for husholdninger med hjemmekompostering eller liknende ordning Gebyr ved overgang til annen prisgruppe ved skifte av dunk Fritidsrenovasjon (henteordning med tømming hver 4. uke og hver 2. uke i sommermånedene) 2016 eks mva 2017 eks mva 2017 inkl mva Restavfallsdunk 140 liters standard Restavfallsdunk 240 litersdunk Restavfallsdunk etter avtale (gebyrfastsettes i hvert enkelt tilfelle) minimum Containerrenovasjon, tømming hver uke Gebyrene fra matavfallsrenovasjon fra storhusholdninger faktureres direkte fra renovatøren. 111

112 4. Feiegebyr Med hjemmel i Brannvernloven 28 og forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg fastsettes følgende feieavgift. Selvkostfondet for feiing og tilsyn har bygd seg opp over noen år og dette tilbakeføres nå til abonnentene med 4 % redusert gebyr. Det er ikke lenger tillatt å unnta fritidseiendommer fra forskriften, og gebyrene vil bli gjort gjeldende også for disse eiendommene eks mva 2017 eks mva 2017 inkl mva Behovsprøvet feiing og tilsyn Engangsgebyr ved feiing på bestilling Engangsgebyr ved ekstra tilsyn

113 Gebyrregulativ arealforvaltning Endringer i nedenstående lokal forskrift, gebyrregulativ (endringer med rød skrift): Alle satser økt med 2,5% (deflator) eller plassert mer riktig i forhold til nivået i nabokommuner og arbeidsmengden i sakene. Der prisstigningen er en annen enn 2,5% står prisen for 2016 i parentes! Noen mangler er nå blitt tatt med, andre ting er strøket. En del ting er klarere presisert. Det er endringer i nummereringen i forhold til tidligere år. Både i byggesaker og plansaker er enkelte gebyr økt vesentlig, dette har bakgrunn i at enkelte saker er arbeidskrevende, samtidig har Søndre Land ligget betydelig lavere på en del områder enn kommunene rundt oss. Enkelte gebyr er også beholdt på samme nivå eller redusert. For oppmålingssaker er gebyr for nye boligeiendommer beholdt på samme nivå, det resterende er økt med deflator. C17 gis det rabatt på dispensasjonssaker der flere forhold omhandles samtidig ikke utløser mer enn ett disp.gebyr, mer økning enn deflator ellers. For enkle tiltak i LNF-områder som krever dispensasjon, tas ikke byggesaksgebyr i tillegg siden disse sakene ikke ville vært søkepliktige i byggeområder. C18 for reguleringsplaner benyttes areal i stedet for antall tomter. Det tydeliggjøres at forslagstiller påkoster nærmere undersøkelser som arkeologi, støyutredning etc. C22 har med et nytt punkt som gir adgang til å gi ekstra gebyr i saker som er satt i gang uten tillatelse. I dag benyttes overtredelsesgebyr kun i graverende saker, det vil være forebyggende mot ulovlig igangsetting av tiltak å kunne gi et gebyrpåslag i ordinære saker som er søkerpliktige. C25 tydeliggjør at i forurensningssaker kan kommunen pålegge den som er ansvarlig for tiltaket å bekoste nødvendige undersøkelser. Det medtas også kostnader tilknyttet kommunens saksbehandling. Nytt punkt C27 der det gis mulighet for et redusert gebyr også der saker trekkes eller det fører til avslag siden mye arbeid allerede er lagt ned i saken. Nytt punkt C28 som tydeliggjør at kostnader forbundet med fagkyndig rapport bæres av tiltakshaver i plan- og byggesaker. Dette er aktualisert gjennom nyere aktsomhetskart innenfor flom- og skred. 113

114 LOKAL FORSKRIFT, GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER, KART OG OPPMÅLINGSARBEID MED MER Erstatter tidligere vedtatt forskrift/regulativ. Gebyrregulativet følger gjeldende lover/forskrifter, og endringer i løpet av kalenderåret kan være påkrevd. Gebyrer og annen betaling for tjenester/varer med hjemmel i: 33-1 i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) av nr 71, i kraft i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr i jordloven Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, 5 med hjemmel i Viltloven 40 Miljødirektoratet vedtar fellingsavgifter for hvert jaktår som løper fra Sentral forskrift om gebyr for behandling av konsesjons og delingssaker, vedtatt 14.des Ny lov NOU 1:1999- Lov om eiendomsregistrering: Et samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring Matrikkelloven 30 Utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen Matrikkelloven 32 Offentlige gebyr og betaling for matrikkelforskriften 16 Lokal forskrift hjemlet i Matrikkelforskriften 18 (3), 3. setning, om unntak av tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning: 1 Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. Tidsfristen som er fastsatt i Matrikkelforskriften 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige adkomsteveger er vinterstengt etter 15. mai, løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. 2 Ikrafttreden: Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. Kapitelloversikt KAPITELL Kap. A Kap. B OMHANDLER Alminnelig bestemmelser Tjenester som skal betales etter medgått tid Kap. C Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven, jf 33-1 Kap. D Gebyrer for behandling av konsesjonssaker og deling etter jordloven 12 Kap. E Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Loven 32, forskriftene 16) Kap. F Gebyrer for arbeid etter lov om eierseksjoner ( 7) Kap. G Fellingsavgifter etter viltloven ( 40) 114

115 KAP. A Alminnelig bestemmelser A1 Betalingsplikt: Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret skal betales til kommunekassa etter regnings oppgave fra avdeling for Arealforvaltning. Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt planforslag, fullstendig søknad, tilleggssøknad, melding eller begjæring/rekvisisjon foreligger. Kommunen skal av eget tiltak betale tilbake det tiltakshaver eller rekvirent måtte ha til gode. Det samme gjelder der kommunen ved feil har krevd og mottatt for mye i gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg på for mye betalt gebyr. A2 Betalingstidspunkt: Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kreves et purregebyr på kr 65,- ved første gangs varsel og kr 195,- ved andre gangs varsel (Sats for som for saker ellers i kommunen-kan måtte justeres). Til vanlig faktureres gebyret etterskuddsvis, men: Reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og mindre vesentlige reguleringsendringer. Forslagsstiller er ansvarlig for innbetaling av gebyr. Gebyret må være betalt før saken legges ut til offentlig ettersyn, og for mindre vesentlige endringer før forhåndsuttalelse. Byggesaker Tiltakshaver er ansvarlig for innbetaling av gebyr. Gebyrer skal være betalt før kommunen utsteder ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Gebyr for ansvarsretter knyttet til rammetillatelse skal betales når det gis rammetillatelse, gebyr for ansvarsretter knyttet til igangsettingstillatelse når dette blir innvilget. Kart- og oppmålingsarbeider Rekvirenten (den som søker deling) er ansvarlig for innbetaling av gebyr. Alle tilhørende gebyrer skal være betalt før det utstedes midlertidig forretning, målebrev eller registreringsbrev. Der tinglysing er nødvendig vil tinglysingsgebyr kr 525,- komme i tillegg, se lov om rettsgebyr 21. Gebyr for arbeid etter matrikkelloven. Dokumentavgift kan kreves inn forskuddsvis. A3 Indeksregulering: Satsene vil bli regulert i samsvar med deflatoren fra 1.1. hvert år. For 2017 er deflator 2,5 % A4 Endringer i gebyrregulativet. Endringer i gebyrregulativet vedtas av Kommunestyret. A5 Urimelig gebyr: Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader 115

116 Avdelingen for Arealforvaltning har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan det fastsettes passende gebyr. Etter søknad om reduksjon av gebyr, kan planutvalget fastsette lavere gebyr dersom gebyret anses åpenbart urimelig. A6 Klageadgang: Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages, da dette kun er oppfølging av regulativet. Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser etter A5. KAP. B Tjenester som betales etter medgått tid (pr. time): Tjeneste Gebyr Kontorarbeid 570 Feltarbeid, enkeltperson med GPS 800 (680) KAP. C Gebyrer for arbeid etter plan- og bygningsloven 33-1 Gebyr for kartprodukter på papir eller levering på pdf- filer eller annet bildeformat. Gebyr for papirkopier av analoge kart eller tegninger. Gebyr for utskrift på papir fra digitale kartdatabaser eller levert på pdf- eller annet bildeformat. Tilrettelagte utskrifter/kopier gebyrlegges som vist i C1 og C2 og kan betales kontant i servicetorget. I saker med saksbehandlingsgebyr dekker gebyret nødvendige kopier/utskrifter og naboinformasjon. Situasjonskart er et så ajourført og kvalitetssikret kart som kommunen kan levere. Det inneholder grunnkart med eiendomsgrenser supplert med planlinjer (der hvor det finnes digitale plandata) og annen relevant informasjon. Det gis også informasjon om eiendommens areal, reguleringsbestemmelser eller kommuneplanbestemmelser, nabooppgave m.v. Forenklet situasjonskart er et situasjonskart uten full informasjonsdekning men med naboliste. C1 Situasjonskart Satser 1 Situasjonskart inklusiv plandata og nabooppgave Forenklet situasjonskart med nabooppgave 185 C2 Gebyr for tilrettelagte kopier av (plan)kartverk, tegninger og kartplott 1 Papirkopi A3 og mindre pr stk 25 2 Kartplott i farger, A3 og mindre pr stk 70 3 Kartplott A Kartplott A Kartplott A Bekreftet kopi av målebrev 235 Prisene gjelder første utskrift, halv pris på etterfølgende 116

117 C3 Gebyr for rett til disposisjon av digitale kartdata For salg av kart og geodata betales gebyr i samsvar med satser anbefalt av geovekstforum, ref. Geovekst veiledning kap. 15. Prisene beregnes etter en priskalkulator for: Grunnkart(inkludert høydekurver og eiendomskart Eiendomskart Det beregnes per dekar 1 Utlevering av reguleringsplandata Utlevering av kommuneplandata, pr. km For digitale kartdata og andre kartprodukter blir det beregnet mva. i tillegg til oppgitte priser i dette regulativet. Det er etablert automatisk leveranse av digitale kartdata via InfoLand. Gå til InfoLand via følgende link: og velg kjøp av basiskart som vektordata. Kommunens kart web-innsyn startes og området som ønskes kjøpt må defineres. Pris beregnes etter forenklet Geovekst prismodell. Tiltak som krever søknad og tillatelse, jf. PBL 20-1 C4 Tiltak etter 20-1 a) og d) og g) 1 Oppføring av boliger, hytter, garasjer og uthus/anneks 1.1 Boligbygg første boenhet (8 965) 1.2 Boligbygg - et tillegg på kr (1 560) pr boenhet utover den første. 1.3 Hytteenhet (10 475) 1.4 Frittliggende garasjer og uthus/anneks 6 000(5 665) 2 Tilbygg, påbygg og ombygging m.m. boliger, hytter, garasjer og uthus 2.1 Bolighus og hytter 5 000(4 205) 2.2 Garasje og uthus 2 500(1 955) 3 Andre bygg: nybygg, tilbygg, påbygg, ombygging m.m 3.1 Tiltaksklasse (6 000) 3.2 Tiltaksklasse (10 000) 3.3 Tiltaksklasse (20 000) 3.4 Landbruksbygg over 1000m 2 (se C15 for mindre landbruksbygg) (10 580) 4 Plassering av varig konstruksjon eller anlegg 4.1 VA-ledninger, kabler, antenner og lignende Privat avløpsanlegg, både over og under 50 PE(fra ) Rehabilitering av privat avløp som ikke omfatter endring i spredeareal og grøfter Rehabilitering av innstikksledning C5 Tiltak etter 20-1 b) og c) 1 Fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under 20-1 a) C6 Tiltak etter 20-1 d) Bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a) 117

118 1 Mindre endringer - uten ansvarsrett Vesentlige endringer med ansvarsrett C7 Tiltak etter 20-1 e) 1 Riving av bygg i vernekategori 4(SEFRAK) Riving av bygg i vernekategori 2 og Riving av bygg i vernekategori Riving av andre tiltak nevnt under C Riving av bygninger som ikke krever ansvarsrett C8 Tiltak etter 20-1 f) og g) 1 Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner 2 Oppdeling, sammenføyning av bruksenheter i bolig samt ombygging som medfører fravikelse av bolig C9 Tiltak etter 20-1 h) og i) 1 Oppføring av innhengning mot veg, skilt eller reklameinnretning eller lignende C10 Tiltak etter 20-1 m) Deling av eiendom eller bortfeste av enhet i mer enn 10 år 1 For søknad om fradeling av tomt i regulert område, hvor tomteinndeling ikke inngår i vedtatt plan Ved søknad om flere tomter betales et tillegg per tomt på: For søknad om fradeling av tomt i samsvar med vedtatt plan Ved søknad om flere tomter betales et tillegg per tomt på: For søknad om fradeling av tomt i uregulert område, pr tomt Fradeling av tilleggsareal/arealoverføring Med dette menes all fradeling av areal som skal legges til en annen eiendom, uavhengig av om det behandles som en fradeling av eget areal først, og så skal slås sammen, eller om man overfører arealet direkte til den andre eiendommen uten å gå om fradeling i egen tomt først. For punkt 3 og 4 vil gebyr for eventuell dispensasjonsbehandling komme i tillegg C11 Tiltak etter 20-1 k) Vesentlig terrenginngrep 1 Steinbrudd, masseuttak, fylling, bru, kaianlegg, underjordisk anlegg, anlegg i fjell, tribuner, molo og lignende 5 000(4 780) 2 Støttemur, basseng, brønn og lignende 2 500(2 400) C12 Tiltak etter 20-1 l) 118

119 Anlegg av veg eller parkeringsplass 1 Større anlegg 5 000(3 590) 2 Mindre anlegg 2 000(1 800) Prisene i punkt C4-C12 gjelder ett-trinns behandling C13 Trinnvis behandling etter plan og bygningsloven Rammetillatelse. Gebyr som nevnt under pkt. C4-C (2 870) 2 Igangsettingstillatelse. For hver igangsettingstillatelse etter gitt rammetillatelse 3 000(2 870) C14 Endring av tillatelse 1 Endring eller tilleggsmelding i forhold til gitt tillatelse. Er det søkt om større endring(er) kan kommunen kreve at saken skal behandles som ny sak. Kommunen skal i så fall vurdere om det skal fastsettes reduserte gebyrer (2 145) C15 Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, pbl Alminnelige driftsbygninger i landbruket (nybygg inntil 1000 m2 og tilbygg hvor totalt areal ikke overstiger 1000 m2) - pbl 20-4 b) 1.1 Bygninger for husdyrhold Landbruksgarasje og lignende Arbeid i tilknytning til midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg etter pbl 20-1 j) og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år - pbl 20-4 c) 2 000(1 890) 3 Mindre tiltak på bebygd eiendom pbl 20-4 a) 3 000(2 835) 4 Frittliggende bygg med BRA inntil 15m2 og mindre tilbygg uten bruksareal 2 000(1 890) C16 Ferdigattester pbl Ferdigattest for avløpsanlegg og andre søknadspliktige tiltak Ferdigattest etter pbl 20-4 og mindre tiltak som tilbygg og pipe 500 C17 Dispensasjoner pbl Dispensasjon fra bestemmelser i plan- og bygningsloven m/tilhørende forskrifter og kommunale arealplaner 1.1 Kan avgjøres uten høring 3 500(2 835) 1.2 Andre myndigheter er høringspart 7 000(6 165) Der flere forhold inngår i samme dispensasjonssøknad, tas kun ett dispensasjonsbehandlingsgebyr. Ordinært saksbehandlingsgebyr i henhold til tiltakets art kommer i tillegg. 2 Dispensasjoner for enkle tiltak (mindre garasjer inntil 50 m2, tilbygg osv) i LNF-områder i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Gjelder tiltak etter Pbl 20-5 som ikke er i samsvar med plan 2.1 Kan avgjøres uten høring 1 500(1 250) 119

120 2.2 Andre myndigheter er høringspart 3 000(2 500) Det tas ikke byggesaksgebyr i tillegg siden dette gjelder tiltak som etter plan ikke er søkepliktig. C18 Behandling av reguleringsplan 1 Behandling av planprogram Forslagstiller er ansvarlig for kunngjøring av planoppstart og kostnader tilknyttet høring av planprogram 8 000(4 780) 2 Behandling av reguleringsplanforslag grunngebyr (22 540) Gebyr pr. daa første 10 daa Gebyr pr. daa over 10 daa Gebyr daa over 50 daa 500 Med i arealet regnes med bebyggelse og anlegg, samferdsel og teknisk infrastruktur og utbygging i sjø/vassdrag 3 For reguleringsendringer som krever full behandling etter plan- og bygningsloven og 12-12, 100 % av gebyr for reguleringsplan. For reguleringsplanendringer som medfører rask saksbehandling kan gebyret reduseres med inntil 50 % 4 Mindre vesentlige reguleringsendringer etter plan- og bygningsloven 12-14, 2. avsnitt (6 125) 5 Ved endelig avslag på reguleringsplanforslag betales 80 % av satsene for reguleringsplan. 6 Behandling av planer avvist av formannskapet ved 1. gangs behandling (1 565) Forhåndskonferanse, befaring og lignende er inkludert i prisene. Annonsering kommer i tillegg. Kommunen bekoster utsending av reguleringsplanforslaget til høring mens etterfølgende nødvendige endringer bekostes av forslagstiller. Forslagstiller bekoster eventuelle utredninger som viser seg påkrevd, f.eks. arkeologiske undersøkelse, grunnundersøkelse og støyutredning. C19 Konsekvensutredninger I de tilfeller der kommunen er ansvarlig myndighet for vedlegg I-tiltak, og det blir utredningsplikt etter vedlegg II-tiltak (jf. Forskrift om konsekvensutredninger), skal det for behandling av konsekvensutredninger betales et gebyr. Dette i tillegg til eventuelt gebyr etter C C20 Godkjenning av ansvarsrett for foretak plan og bygningsloven 22 1 Ansvarsrett der det foreligger sentral godkjenning av foretaket, pbl Godkjenning, samt utviding av godkjenningsområde SØK, PRO, UTF, KTR der foretak ikke oppfyller kravene, pbl Godkjenning av selvbygger SØK, PRO, UTF, byggesakforskriften

121 C21 Avslag på byggesøknad og saker som ikke kommer til utførelse 1 Dersom en byggesøknad fører til avslag, eller det er nedlagt arbeid i behandlingen og søknaden trekkes, skal det betales 80 % av fullt gebyr. C22 Igangsetting uten tillatelse, sluttkontroll, ferdigattest m.m. (overtredelsesgebyr), jf Kapittel 16 i forskrift om byggesak av 26. mars 2010 nr Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrense for forsettelige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i forskriften 16-1 bokstav a til g. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser for forsettelige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i forskriften 16-1 bokstav a til g. Ilegging av overtredelsesgebyr inntil kr delegeres til rådmannen. For saksbehandling som påløper i samband med ulovlig arbeid og/eller arbeid som er utført i strid med tillatelse/bestemmelse eller er satt i gang uten tillatelse, gis et tilleggsgebyr på 50% av gebyrregulativet for tiltaket. C23 Avviksbehandling 1 Ved avdekking av avvik i byggeprosjekter ved kommunens tilsyn, hvor det utarbeides avviksrapport, pr rapport 810 C24 Sakkyndig bistand ved tilsyn, jf pbl 25-2 annet ledd 1 Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning C25 Pålegg om undersøkelse etter Forurensningsloven 51 og 52a) 1 Forurensningsmyndigheten kan pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som fører eller som det er grunn til å tro kan føre til forurensning, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å a) fastslå om og i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til forurensning, b) klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådt forurensning, c) klarlegge hvordan forurensningen skal motvirkes. Bestemmelsen i første ledd får tilsvarende anvendelse på virksomhet som fører, eller kan føre til avfallsproblemer. Det påløper for øvrig saksbehandlingsgebyr etter medgått tid, se Kap.B C26 Reduserte satser ved lang saksbehandlingstid, jf pbl 21-7 og byggesakforskrift Saksbehandlingstid regnes i samsvar med 21-7 i plan- og bygningsloven av nr 71 og 7-1 til 7-6 i forskrift om byggesak av 26. mars 2010 nr 488. Ved overskridelse av tidsfristene i 7-4 bokstav a og plan- og bygningsloven 21-7 første og fjerde ledd skal kommunen tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale gebyret for hver påbegynt uke tidsfristen overskrides. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter 7-3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoverskridelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist overskrides. C27 Avslag på byggesøknader eller trekking av søknader 1 Dersom byggesøknaden fører til avslag, det er nedlagt arbeid i 50 % 121

122 behandlingen og søknaden trekkes, betales følgende prosent av fullt gebyr: C28 Kostnader tilknyttet fagkyndig rapport i aktsomhetsområder/faresoner 1 I aktsomhetsområder eller faresoner for skred, flom etc. der det blir stilt krav om fagkyndig rapport/utredning, skal dette bekostes av tiltakshaver. Gjelder både byggesaker og plansaker. KAP. D Gebyrer for behandling av konsesjonssaker og deling etter jordloven 12 D1 Konsesjonsbehandling 1 Enkle/kurante saker Andre saker D2 Deling etter jordloven 12 1 Enkle/kurante saker Andre saker KAP.E Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Loven 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: E1 Oppretting av matrikkelenhet 1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn 1.1. Areal fra m areal fra 2001 m²: økning pr. påbegynt 1000 m2 opp til 5 daa For større arealer i LNF-områder utregnes gebyr utover pkt.a) i forhold til medgått tid, se satser Kap.B 2 Oppretting av grunneiendom og festegrunn - tilleggsarealer For oppretting av grunneiendom som tilleggsareal til eksisterende eiendommer, samt for frittliggende arealer til enkeltstående naust, garasjer uthus og lignende 2.1 areal fra m areal fra m areal over 700 m2 - økning pr. påbegynt 1000 m Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (eks. veiareal) 3.1 areal fra m areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa Oppmåling av uteareal på eierseksjon gebyr pr. eierseksjon 4.1 Areal fra m Areal fra 251 m² 1000 m Areal fra 1001 m2 økning pr. påbegynt 1000 m Oppretting av anleggseiendom 122

123 Gebyr som for oppretting av grunneiendom, eller etter volum 5.1 Volum fra m Volum fra 2001 m3 økning pr m Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid og medgåtte kostnader. 6.1 Minstegebyr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter E1. E2 Grensejustering 1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelder. 1.1 Areal fra m Areal fra 251 m² 500 m Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3 2.1 Volum fra m Volum fra 251 m m E3 Arealoverføring 1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vei- og jernbaneformål. Dokumentavgiften kan kreves inn på forskudd. 1.1 Areal fra m Areal fra m Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, -ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede.matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Dokumentavgiften kan kreves inn på forskudd. 2.1 Volum fra m Volum fra m Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører en økning av gebyret på E4 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning 123

124 1 For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt E5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter 1 For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgåtte kostnader E5 Privat grenseavtale 1 For inntil 2 punkter For hvert nytt punkt 620 Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid og medgåtte kostnader E6 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, fastsette et passende gebyr. E7 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken 1 Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. E8 Utstedelse av matrikkelbrev 1 Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider 420 KAP. F Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner ( 7) F1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom 1 Sak som krever befaring 5 x rettsgebyret 2 Sak som ikke krever befaring 3 x rettsgebyret Rettsgebyret er fastsatt av justisdep. (kr jan.2016) F2 Gebyr for målebrev for grunnareal som inngår i en seksjon 1 80 % av satsene i E1 KAP. G Fellingsavgift etter viltloven ( 40) 124

125 G1 Fellingsavgift 1 Hjort 1.1 Voksen Kalv Elg 2.1 Voksen Kalv