Notat. Søndre Land kommune Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT Kommunestyret. Kopi

Transkript

1 Søndre Land kommune Rådmannen Dato Vår Ref... NH Arkiv... Saksnr... Notat Til Kommunestyret Kopi Fra Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT Innledning Notatet er skrevet til økonomi- og strategidagen i kommunestyret Hensikten er å gi kommunestyret ytterligere grunnlag for å drøfte de mer langsiktige prioriteringer for kommunen. Notatet har kommet i stand i løpet av kort tid og kunne vært bedre gjennomarbeidet. Likevel er det å håpe at det kan være til både interesse og hjelp i kommunestyrets arbeid. Notatet har et perspektiv framover mot Tanken bak dette er å rette søkelyset på de langsiktige utfordringene som kommunen står foran. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at vertskommunetilskuddet vil falle bort omkring Et perspektiv på 2025 er det samme som tre økonomiplanperioder. I den situasjonen kommune er, vil det være viktig å ha et såpass langsiktig tidsperspektiv. 2. Utgangspunkt Søndre Land kommune er inne i to kraftige omstillingsprosesser. På bakgrunn av tap av arbeidsplasser ble kommunen definert som en omstillingskommune av og mottar ekstra tilskudd til prosjektet Opptur for å snu en negativ utvikling med befolkningsnedgang og tap av arbeidsplasser. I tillegg har kommunen et omstillingsprosjekt for å skape balanse i økonomien. Begge disse omstillingsprosjektene er det viktig ses i sammenheng. For lokalsamfunnsprosjektet Opptur vedtok kommunestyret en omstillingsplan for og en handlingsplan for Prosjektet har en årlig ramme på 3,3 mill kr. og kommunen bidrar med av egne midler. For balanse i økonomien-prosjektet vedtok kommunestyret en nedbemanning på 39 årsverk eller en nedskjæring i budsjettet på 23 mill. kr. Nedskjæringen skulle gjennomføres over en periode på to år. Seinere er gjennomføringen utvidet til tre år fordi nedskjæringen innebar endring i barnehagestrukturen med bygging av ny barnehage i Fluberg. 3. Situasjonsbeskrivelse

2 2 I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av økonomiske forhold, utfordringer i tjenesteproduksjonen, større plan- og utviklingsarbeid, regionale og nasjonale utfordringer m.m. 3.1 Økonomi For 2012 vart det vedtatt et omstillingsmål på 11,5 mill. kr. I realiteten var omstillingsmålet 15,6 mill. kr. fordi kommunen i 2011 hadde et merforbruk på 4,1 mill. kr. Resultatet for 2012 ble en måloppnåelse på ca. 10 mill. kr. For 2013 er det vedtatt et omstillingsmål på 6,3 mill. kr. Det reelle målet er imidlertid 11,8 mill. kr. pga etterslepet fra foregående år. Pr 1. tertial ligger det an til at kommunen kan greie et omstillingsmål på ca 8,5 mill. kr. Dersom denne prognosen holder seg vil det gjenstå et samlet omstillingsmål i 2014 på om lag 8,2 mill. kr. Den grafiske framstillingen under viser utviklingen i netto driftsresultat de siste seks årene: 3.2 Effektiviseringsgevinster For å greie omstillingsmålet som kommunestyret har vedtatt er det helt nødvendig å effektivisere driften på ulike måter. En ser at dette er mulig, men samtidig er det viktig å være oppmerksom på at dette også kan ha en pris. Når omstillingsmålet er nådd og økonomien er i balanse, vil det være viktig å se på ulike arbeidsprosesser. Dette har betydning både for arbeidssituasjonen til kommunens medarbeidere og for en mest mulig effektiv drift av kommunens virksomheter. Tabellen under viser utviklingen i antall årsverk de siste 3 årene: Antall årsverk

3 3 3.3 Styringssystem Kommunen har innført et nytt styringssystem med kvalitative resultatmål i tillegg til økonomisk resultat og rammestyring. Det arbeides bl.a. med å få på plass kvalitative resultatmål. I tillegg er det nødvendig å få til en bedre struktur mellom overordna mål for kommunen og de operasjonelle målene som resultatenhetene skal måles på. 3.4 Kvalitetssikringssystem Kommunens systemer og rutiner for å sikre tilfredsstillende kvalitet på tjenestene er i dag både for dårlige og svært ulike fra område til område. Det er satt i gang et arbeid for å få på plass et helhetlig, elektronisk system for hele kommunen. 3.5 Tjenesteproduksjon Kommunen har betydelige utfordringer for flere av tjenestene som skal leveres. Dette henger i noen grad sammen med forventninger til tjenesten, nedbemanningen og rekruttering av kvalifisert personale. I de senere årene har kommunen hatt en utfordring med å rekruttere høgskoleutdannet arbeidskraft. Kommunen er avhengig av å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft for å sikre kvalitet og omfang av de kommunale tjenestene i årene framover. Det har dessuten vært en betydelig økning på flere områder, for eksempel innen barnevern og for unge ressurskrevende brukere. 3.6 Revidering av kommuneplanen Kommunestyret vedtok oppstart av arbeidet med å revidere både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Dette er prioriterte oppgaver som vil gi tydeligere mål for kommunen og dermed forenkle mye saksbehandling. 3.7 Nasjonale føringer og nye reformer Samhandlingsreformen er en stor reform som kommunen nå har vel ett års erfaring med. En større del av helsetjenestetilbudet skal gis i kommunene. Utfordringen ligger i å dimensjonere tilbudet i egen kommune, etablere tilbud i egnede lokaler og å rekruttere tilstrekkelig antall personale med høgskoleutdanning. Tilbudet skal gjelde alle typer pasienter. For skole er det kvalitetsarbeidet på sentralt og lokalt nivå som trekkes fram. Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter for å delta i videre utdanning og arbeidsliv. For barnehage har regjeringen foreslått at det innen 2020 innføres et krav om en grunnbemanning på en voksen per seks barn over tre år og en voksen per tre barn under tre år. Folkehelseperspektivet skal være tema innenfor alle kommunalområder. Kommunestyret vedtok en folkehelsestrategi Regionalt samarbeid Kommunene i Gjøvikregionen har de seinere årene lagt ned mye arbeid i å utrede nye, mulige samarbeidsområder. Det viser seg imidlertid krevende å få til samarbeidsprosjekter i noe særlig omfang. 3.9 Investeringer og lånegjeld I investeringsprogrammet i budsjett og økonomiplanen er det vedtatt oppstart av flere store investeringsprosjekt som ombygging av legesenteret, ombygging av rådhuset med et ungdommens hus, etablering av kunstgrasbane og friidrettsanlegg m.fl. For hele perioden er det en samlet investering på 242 mill. kr. 3

4 Tabellen under viser økning i finansutgiftene i drift basert på vedtatte investeringsplan basert på gjennomsnittlig rentesats på 5% og avdragstid på 20 år: 4 INVESTERINGSPLAN Akkumulert Sum investering i anleggsmidler Lånefinansiering Årlige gjennomsnittlige nedbetalinger eksisterende lån Netto økt lånegjeld Økte årlige finanskostnader i drift av økt lånegjeld Akkumulerte årlige finanskostnader i drift av økt lånegjeld Hovedutfordringer 4.1 På kort sikt I gjeldende budsjett og økonomiplan er det sett søkelys på noen utfordringer som det jobbes med eller er i ferd med å starte opp. Dette gjelder for eksempel å skape økonomisk balanse, redusere sykefraværet, sikre plan- og utredningskapasitet for å drive kvalitetsutvikling i tjenesteproduksjonen. 4.2 På lenger sikt Kommunen står overfor noen store utfordringer på lenger sikt. Befolkningsutviklingen er en av disse. Den grafiske framstillingen under viser framskrevet folketall basert på ulike forutsetninger. Alternativer med låg nasjonal vekst (LMLL) vurderes som det mest interessante fordi det passer best med utviklingen de senere år for Innlandet. Dette alternativet viser at fødselstallet holder seg på et ganske jevnt nivå framover, men barnehagetallet og elevtallet både i grunnskolen og videregående skole går betydelig ned. Den yrkesaktive aldersgruppen år går også ned såpass som ca 8 %. Derimot er det en kraftig vekst i de eldre aldersgruppene. Aldersgruppene vokser med bortimot 50 %. Samlet for hele befolkningen er det en nedgang på ca 200 innbyggere fram til Framskrevet folkemengde etter alder, tid og statistikkvariabel, beregnet ut fra faktiske tall pr : Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) endr i % 0 år , år , år ,84 4

5 år , år , år , år , år ,78 90 år eller eldre , ,06 Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) endr i % 0 år ,38 % 1-5 år ,48 % 6-12 år ,16 % år ,94 % år ,75 % år ,14 % år ,97 % år ,41 % 90 år eller eldre ,07 % ,49 % Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) endr i % 0 år ,00 % 1-5 år ,22 % 6-12 år ,12 % år ,59 % år ,17 % år ,92 % år ,75 % år ,78 % 90 år eller eldre ,86 % ,35 % 5

6 6 Inntektsutviklingen er prisgitt inntektssystemet for kommunene. Det er ingen garanti for hvordan dette systemet utvikler seg. Bl.a. har det vært en tendens til at systemet endres med skiftende regjeringer. Til tross for visse forbehold må det antas at hovedinnretningen i inntektssystemet ligger noenlunde fast. Det betyr at både utviklingen i folketall og fordelingen mellom aldersgrupper har betydning for kommunens framtidige inntekter. Med dagens regime er det interessant å se på konsekvensene for innbyggertilskuddet basert på fremskrivningen av befolkningen. Snittet pr innbygger ligger på ca kr Det vil si at en nedgang på 100 innbyggere vil gi et inntektstap på 2,3 mill. kr. i 2013-tall. Fremskrivningen etter LLMLalternativet (lav nasjonal vekst) viser en nedgang på 200 i tidsrommet , mens alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) viser en oppgang på 175 i samme tidsrom. Alternativ MMMO (ingen netto innvandring) viser en nedgang på 362 i samme tidsrom. Vertskommuneinntektene, som kommunen får i ekstra overføring for å ivareta ansvaret for tidligere HVPU-beboere, utgjør i dag nærmere 64 mill. kr. Disse inntektene reduseres etter hvert som brukerne faller fra. Etter prognosen vil siste brukeren gå bort i 2028 og da vil også de siste vertskommuneinntektene være borte. Med andre ord vil kommunen fra dette tidspunktet være i over en normal inntektssituasjon. Dette betyr at kommunen allerede nå må begynne å forberede seg på at denne situasjonen vil komme. Det gradvise bortfallet av inntekter må følges av en tilsvarende nedbygging av tjenestetilbudet. Fra og med inneværende år er vertskommunene pålagt å føre prosjektregnskap for bruken av vertskommunemidlene. Det blir svært interessant å få oversikt over hvordan midlene brukes. Pensjonsforpliktelsene er betydelige for hele den kommunale sektoren og er en problemstilling KS har på sin dagsorden. For Søndre Land kommune er de ekstra store som følge av at det ble tilsatt mye folk i forbindelse med vertskommunereformen på 1990-tallet. Kommunens årlige pensjonsutgifter var i 2012 på 36,8 mill. kr. og har økt betydelig de siste årene. Utfordringen kan også illustreres ved at de beregnede forpliktelsene i 2012 var 175 mill. kr. høgere enn avsatte midler. 6

7 7 Pensjonsutfordringene er en problemstilling som LVSH (Landssammenslutningen av Vertskommuner for Sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU) arbeider spesielt med for alle vertskommunene. Dessuten er dette noe også KS har på sin dagsorden på vegne av kommunesektoren. Søndre Land kommune har i 2013 så smått begynt å forberedes seg på dette gjennom oppretting av et pensjonsfond der det ble avsatt 3 mill. kr. Langsiktige plasseringer skjer i samsvar med kommunens finansreglement. Beholdningen er pr på 170 mill. kr. målt i kostpris eller 185 mill. kr. målt i markedsverdi. Det er viktig at kommunen både har et oppdatert finansreglement og en god forvaltning slik at avkastningen over tid gir best mulig resultat. 5. Målsettinger 5.1 Dagens mål I kommuneplanens samfunnsdel er det nedfelt mål for kommunen gjennom en visjon Trivsel, tilhørighet og trygghet og 6 hovedmål om befolkningsutvikling, oppvekstvilkår, attraktivitet m.m. For lokalsamfunnsprosjektet Opptur har kommunestyret vedtatt en visjon om at Søndre land skal være den foretrukne bostedskommunen for unge etablerere i Gjøvikregionen innen Målet er å styrke næringsgrunnlaget så kommunen blir en mer attraktiv bokommune. For balanse i økonomien-prosjektet har kommunen vedtatt mål om en bærekraftig kommuneøkonomi på 3 % netto driftsresultat og effektiviseringsgevinst, som skal gi handlingsrom slik at omdømme og sjølrespekt styrkes og gir attraktive arbeidsplasser. 5.2 Langsiktige mål Det er viktig at kommunen setter seg et langsiktig mål som kan møte de store utfordringene som kommunen står overfor. I forbindelse med revideringen av kommuneplanens samfunnsdel, som er satt i gang, antas at det vil bli vedtatt et slikt mål. Som grunnlag for arbeidet med en økonomiplan på så lang sikt som fram til 2025 er det behov for å foreslå en presisering av de langsiktige målene: Søndre Land skal være en attraktiv bostedskommune for så vel egne som nye innbyggere Søndre Land skal ha en sunn økonomisk drift og gi gode tjenestetilbud for innbyggernes hele livsløp (fra vugge til grav) Søndre Land skal kjennetegnes av et verdigrunnlag der ærlighet, åpenhet og respekt for enkeltmenneskene står i sentrum 6. Strategier og satsningsområder fram til 2025 For å nå disse målene vedtas følgende strategier: 7

8 8 Sørge for en bærekraftig økonomi på 3 % årlig netto driftsresultat Bruke handlingsrommet som driftsresultatet skaper til kontinuerlig bedring av tjenestetilbudet Strategiske satsningsområder skal være: a) Følge opp omsorgsplanen, jf. utviklingen i alderssammensetningen blant innbyggerne. b) Planlegge hvordan barnehagetilbudet i kommunen skal dekkes i årene framover og kvaliteten sikres. c) Planlegge hvordan skoletilbudet skal tilpasses elevtallet framover og læringsmiljø og kvalitet sikres. d) Følge opp kommunens arbeidsgiverrolle og myndiggjorte medarbeidere så omdømme og sjølrespekt styrkes og gir attraktive arbeidsplasser. e) Utvikle kommunesenteret til en god møteplass for innbyggere og besøkende. 8