Notat MÅL- OG STRATEGINOTAT Søndre Land kommune Stab Dato Saksbehandler PR Saksnummer 15/863 Løpenummer 6809/15 Arkiv 200 / /

Transkript

1 Notat Til... Kommunestyret Kopi.. Søndre Land kommune Stab Dato Saksbehandler PR Saksnummer 15/863 Løpenummer 6809/15 Arkiv 200 / / Fra... Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT Sammendrag Notatet er skrevet til økonomi- og strategidagen i kommunestyret og har et perspektiv framover mot Hensikten er å gi kommunestyret et grunnlag for å drøfte de mer langsiktige prioriteringer for kommunen. Det vises også til sak 27/15 Kommunereform i kommunestyret den for beskrivelse av utfordringsbildet for kommunen. Notatet gir en beskrivelse av utgangspunktet og en situasjonsbeskrivelse av hvor Søndre Land kommune står i dag. Det gis en beskrivelse av økonomisk status, viktige pågående drifts- og investeringsprosjekter, tjenestekvalitet, tjenesteproduksjon og føringer i kommuneproposisjonen for Spesielt fremheves investering i nytt sykehjem, som under angitte forutsetninger vil gi årlige økte finanskostnader i drift på 4,5 mill kroner grunnet økt lånegjeld. Videre gir notatet en beskrivelse av hovedutfordringer på kort og lang sikt. Spesielt fremheves tre hovedutfordringer. 1. Befolkningsframskriving viser at det frem til 2026 vil bli betydelig flere eldre enn 67 år, færre unge og yrkesaktive. Fortsetter det slik vil Søndre Land om 15 år ha økt sin andel pensjonister i forhold til befolkning i yrkesaktiv alder fra 28 % til 48 %. 2. Dagens nedtrappingsmodell innenfor vertskommuneansvaret gir et inntektsbortfall i 2028 på nesten 40 mill kroner. For å unngå en slik drastisk nedgang er et alternativ å redusere driftsbudsjettet med 3,3 mill hvert år frem til De betydelige pensjonsforpliktelsene kommunen har som en konsekvens av blant annet mange medarbeidere i forbindelse med vertskommunereformen. Søndre Land kommune har begynt å avsette midler til et pensjonsfond, men avsetningene bør trappes opp for å imøtekomme disse forpliktelsene. Prosjektregnskapet for vertskommunemidlene legger til grunn en årlig avsetning på 5 mill kroner. I tillegg vil det i tiden fremover bli økte krav til de kommunale tjenestene og hvilken kompetanse kommunen må inneha for å løse pålagte oppgaver. Til slutt i notatet gjengis visjon, hovedmål og målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel og målepunkter i kommuneplanens samfunnsdel refereres. Status på målepunktene gir et grunnlag for prioritering i arbeidet med en økonomiplan på kort og lang sikt.

2 2 2. Utgangspunkt Søndre Land kommune er i avslutningsfasen med to kraftige omstillingsprosesser. På bakgrunn av tap av arbeidsplasser ble kommunen definert som en omstillingskommune og mottar ekstra tilskudd til prosjektet Opptur for å snu en negativ utvikling med befolkningsnedgang og tap av arbeidsplasser. I tillegg har kommunen gjennomført omstillingsprosjekt for å skape balanse i økonomien. For lokalsamfunnsprosjektet Opptur vedtok kommunestyret en revidert omstillingsplan for og en handlingsplan for Prosjektet har en ramme på nesten 3 mill kr. i 2015 og kommunen bidrar med av egne midler. I løpet av 2015 skal det legges en plan for videreføring av prosjekt opptur i linjeorganisasjonen. For balanse i økonomien-prosjektet vedtok kommunestyret en nedbemanning på 39 årsverk eller en nedskjæring i budsjettet på 23 mill. kr. Nedskjæringen skulle gjennomføres over en periode på to år. Balanse i økonomien-prosjektet ble avsluttet med en måloppnåelse på nesten 22 mill kr. Reduksjonen i budsjettrammene har vært og er krevende for kommunalområdene. 3. Situasjonsbeskrivelse I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av økonomiske forhold, utfordringer i tjenesteproduksjonen, større plan- og utviklingsarbeid, regionale og nasjonale utfordringer m.m. 3.1 Økonomi Den grafiske framstillingen under viser utviklingen i netto driftsresultat de siste syv årene:

3 3 Det har vært en positiv utvikling i netto driftsresultat de siste år. Som nevnt ble balanse i økonomien-prosjektet avsluttet med det resultat at driftsbudsjettet er redusert med nesten 22 mill kr. Årsaken til de store svingningene fra år til år, er blant annet det årlige premieavviket på pensjon som bl.a. påvirkes av lønnsoppgjørene. Årene med hovedoppgjør har ofte gitt store positive premieavvik som blir utgiftsført året etter. 3.2 Effektiviseringsgevinster Det er viktig å videreføre det gode arbeidet fra omstillingsprosjektet i organisasjonen gjennom å ha fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid for å effektivisere driften. En ser at dette er mulig, men samtidig er det viktig å være oppmerksom på at dette også kan ha en pris. Det startes derfor opp et arbeid for å se på ulike arbeidsprosesser i Dette har betydning både for arbeidssituasjonen til kommunens medarbeidere og for en mest mulig effektiv drift av kommunens virksomheter. I dette arbeidet er det samtidig viktig å fokusere på jobbnærværet. Tabellen under viser utviklingen i antall årsverk de siste 4 årene: Antall årsverk , Styringssystem Kommunen har innført et nytt styringssystem med fire resultatindikatorer som er felles for alle kommunalområder og avdelinger. Resultatindikatorene er knyttet mot medarbeider- og brukertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. I kommuneplanens samfunnsdel er det utarbeidet et «målekart» med resultatindikatorer for å måle i hvilken grad man oppnår de langsiktige målene for Søndre Land kommune. I det videre arbeid med styringssystemet er det viktig å få til en god struktur mellom overordnede mål for kommunen og de operasjonelle målene som kommunalområdene og resultatenhetene skal måles på. 3.4 Kvalitetssikringssystem Kommunens systemer og rutiner for å sikre tilfredsstillende kvalitet på tjenestene er i dag både for dårlige og svært ulike fra område til område. Arbeidet for å få på plass et helhetlig, elektronisk system for hele kommunen pågår. Man er i fase to av prosjektet, hvor det arbeides med å samle inn all dokumentasjon som skal inn i kvalitetssystemet. Målsetningen er å starte opp med det elektroniske avvikssystemet i løpet av 2015.

4 4 3.5 Tjenesteproduksjon og -kvalitet For å beskrive tjenesteproduksjonen tas det utgangspunkt i kommunebarometret som er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 127 nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere, særlig folkevalgte i kommunestyret, en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Det understrekes at kommunebarometret er en rangering og ikke en eksakt vurdering av kvaliteten på tjenestene. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database (foreløpige tall for 2014), Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Grunnskolenes informasjonssystem, Folkehelseinstituttets kommunedatabase og Kommuneproposisjonen Søndre Land kommune har hatt en god utvikling i kommunebarometeret fra 293 plass i 2010 til 110 plass i Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Det fører Søndre Land et godt stykke høyere på tabellen.

5 5 Hva forteller tallene? Kommunen får en plassering et godt stykke opp på totaltabellen i den foreløpige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Det er gjort noen endringer i metoden. De har samlet sett liten effekt på plasseringen til Søndre Land. Plasseringen totalt er en del bedre enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Nøkkeltallene gir en plassering helt i toppen hva gjelder sosialtjenesten. Det blir også en topp 100- plassering innen økonomi, saksbehandling og vann, avløp og renovasjon. Samtidig kommer Søndre Land ganske langt ned på tabellen innen eldreomsorg, kultur og kostnadsnivå. Totalt er profilen marginalt mer positiv enn i normalkommunen. Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid. I Søndre Land er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, veldig mye større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten, kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å ha stadig bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. 3.5 Nasjonale føringer og nye reformer Vedrørende kommunereformen vises det til sak 27/15 i kommunestyret den Nedenfor er det gjengitt noen nasjonale føringer innen Oppvekst og Helse, omsorg og velferd. Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Foreldrebetalingen for første barn skal maksimalt utgjøre 6 % av husholdningens samlede skattepliktige inntekt. I statsbudsjettet for 2015 bevilget Stortinget 235 mill. kroner til denne ordningen. Helårseffekten i 2016 er 391 mill. kroner. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter for kommunene i en overgangsperiode. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det en engangsbevilgning på 41 mill til dekning av disse utgiftene. Gratis kjernetid i barnehage Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Forslaget innebærer at alle 4- og 5- åringer i familier med en inntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget, har rett på 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. For 2015 har regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslått at denne inntektsgrensen settes til kroner. Forskriftsendringen skal etter planen tre i kraft 1. august Det er bevilget 51 mill. kroner til ordningen i Helårseffekten i 2016 er 102 mill. Styrking av rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten I Kommuneproposisjonen 2016 blir rusomsorgen styrket med 400 millioner, og helsestasjons og skolehelsetjenesten styrkes med 200 millioner gjennom frie inntekter. Dette er tredje år på rad at helsestasjons og skolehelsetjenesten blir styrket over rammen. Økt tilskudd til utleieboliger i 2015

6 6 Tilskudd til utleieboliger (kap. 581, post 76) skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det foreslås i kommuneproposisjonen å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner fra 669,5 mill. kroner til 719,5 mill. kroner for Ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten Stortingsmelding 26 ( ) ble lagt fram for Stortinget Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Meldingen omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Meldingen omtaler mellom annet: - utvidelse av kommunenes ansvar for habilitering og rehabilitering. - innføre en lovfestet plikt for kommunene til å ha psykologkompetanse innen innføre kommunal ø-hjelp også for psykisk helse- og rusområdet fra betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse- og rus tidligst fra lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg, og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns langtidsplass. 3.6 Regionalt samarbeid Kommunene i Gjøvikregionen har de senere årene lagt ned mye arbeid i å utrede nye, mulige samarbeidsområder. Erfaringene hittil viser at det er krevende å få til samarbeidsprosjekter i noe særlig omfang. 3.7 Investeringer og lånegjeld I årene 2014 og 2015 er det foretatt flere store investeringer i kommunen, og den største planlagte investeringen i kommende planperiode er bygging av nytt sykehjem. Dette blir den største kommunale enkeltinvesteringen i Søndre Land noen gang, og det vil bli et meget krevende prosjekt for kommunen. Det foreligger ikke noe endelig beregning av hva investeringen vil koste, men i planen er det lagt inn et anslag på 250 mill. Det er videre forutsatt at Husbanken vil opprettholde dagens finansieringsordning av sykehjemsplasser, dvs. at Husbanken gir et investeringstilskudd på 55% av den totale investeringen ex. mva. Dette betyr et tilskudd på 110 mill. Forutsatt at investeringen blir på 250 mill. brutto vil man få en momskompensasjon på 50 mill, og det resterende forutsettes finansiert med låneopptak på 90 mill. Det er videre anslått et årlig investeringsbehov på 12 mill. innen vann/avløp, da kommunen har mange gamle anlegg med store lekkasjer, og som trenger rehabilitering. Utover dette er det forutsatt et årlig investeringsbehov for å dekke nødvendige utskiftinger og forbedringer på 10 mill. pr. år.

7 7 Tabellen under viser økning i finansutgiftene i drift med utgangspunkt i foreløpig investeringsplan , basert på gjennomsnittlig rentesats på 3,5 % og avdragstid på 30 år: INVESTERINGSPLAN Akkumulert Sum investering i anleggsmidler Årlig låneopptak Årlige gjennomsnittlige nedbetalinger eksisterende lån Netto økt lånegjeld Økte årlige finanskostnader i drift av økt lånegjeld Akkumulerte årlige finanskostnader i drift av økt lånegjeld Søndre land kommune har netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på 44,2 %, mens landsgjennomsnittet uten Oslo er på 78,9 % og disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter på 7,4 %, mens landsgjennomsnittet uten Oslo er på 6,2 %. 4. Hovedutfordringer 4.1 På kort sikt I gjeldende handlings- og økonomiplan er det satt søkelys på noen utfordringer som det jobbes med eller arbeidet er i ferd med å starte opp. Dette gjelder for eksempel å opprettholde økonomisk balanse, øke jobbnærvær, og sikre plan- og utredningskapasitet for å drive kvalitetsutvikling i tjenesteproduksjonen. 4.2 På lenger sikt Kommunen står overfor noen store utfordringer på lenger sikt. Befolkningsutviklingen er en av disse, hvor den demografiske utviklingen gir grunn til bekymring. For få mennesker blir født, blir boende eller velger å flytte hit. Fortsetter det slik vil Søndre Land om 15 år ha økt sin andel pensjonister i forhold til befolkning i yrkesaktiv alder fra 28 % til 48 %. Den grafiske framstillingen under viser framskrevet folketall basert på to ulike forutsetninger, alternativer med lav nasjonal vekst (LMLL) og middels nasjonal vekst. Begge alternativer viser prinsipielt den samme utviklingen med en nedgang i antall unge fra 0 til 19 år, nedgang i den yrkesaktive befolkningen og en økning i antall eldre over 67 år. Forskjellen i modellene er hvor mye de nevnte utslagene utgjør. På den positive siden viste befolkningsutviklingen en stabilisering i 2013, en oppgang i 2014 og oppgangen fortsetter i første kvartal 2015.

8 Framskrevet folkemengde etter alder og tid. Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) % endring 0 år år år år år år år år år år eller eldre Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) % endring 0 år år år år år år år år år år eller eldre

9 9 Inntektsutviklingen er prisgitt inntektssystemet for kommunene. Det er ingen garanti for hvordan dette systemet utvikler seg. Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, dvs. våren I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet, og inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Til tross for visse forbehold må det antas at hovedinnretningen i inntektssystemet ligger noenlunde fast. Det betyr at både utviklingen i folketall og fordelingen mellom aldersgrupper har betydning for kommunens framtidige inntekter. Med dagens regime er det interessant å se på konsekvensene for innbyggertilskuddet basert på fremskrivningen av befolkningen. Snittet pr innbygger ligger på ca kr Det vil si at en nedgang på 100 innbyggere vil gi et inntektstap på 2,3 mill kr i 2015-tall. Vertskommuneinntektene kommunen får i ekstra overføring for å ivareta ansvaret for tidligere HVPU-beboere, utgjør i dag 65 mill kr. Disse inntektene reduseres etter hvert som brukerne faller fra og etter prognosen vil siste brukeren gå bort i Da vil også de siste vertskommuneinntektene bortfalle. Med andre ord vil kommunen fra dette tidspunktet være over i en normal inntektssituasjon. Ved fortsatt bruk av dagens nedtrappingsmodell vil det i 2028 være nesten 40 mill kroner kommunen mister i inntekter «over natten». Søndre Land kommune bør i sterkere grad forberede seg på denne situasjonen ved å endre nedtrappingsmodellen slik at inntektsbortfallet i 2028 blir mindre dramatisk. En ren matematisk tilnærming innebærer at kommunen bør øke nedtrappingen med 3,33 mill kr hvert år (40 mill / 12 år). Endret nedtrappingsmodell vil bety en tilsvarende nedbygging av tjenestetilbudet. Fra og med 2013 er vertskommunene pålagt å føre prosjektregnskap for bruken av vertskommunemidlene. Prosjektregnskapet for 2013 viste tilnærmet balanse. Prosjektregnskapet for 2014 er per tid ikke ferdig oppdatert. Pensjonsforpliktelsene er betydelige for hele den kommunale sektoren og en problemstilling KS har på sin dagsorden. For Søndre Land kommune er de ekstra store som følge av at det ble tilsatt mange medarbeidere i forbindelse med vertskommunereformen på 1990-tallet. Pensjonsutfordringene er en problemstilling som LVSH (Landssammenslutningen av Vertskommuner for Sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU) arbeider spesielt med for alle vertskommunene. Søndre Land kommune har så smått begynt å forberedes seg på dette gjennom oppretting av et pensjonsfond der det hittil er avsatt 7,5 mill kr. Pensjonsforpliktelser i kroner pr innbygger: Søndre Land Vestnes Kvæfjord Hele landet Langsiktige plasseringer skjer i samsvar med kommunens finansreglement. Beholdningen er pr på 180,7 mill kr målt i kostpris eller 212,2 mill kr målt i markedsverdi. Det er viktig at kommunen både har et oppdatert finansreglement og en god forvaltning slik at avkastningen over tid gir best mulig resultat.

10 10 5. Visjon og målsettinger 5.1 Visjon og langsiktige mål kommuneplanens samfunnsdel Visjonen er en ledetråd og et ønsket bilde for samfunnsutviklingen i Søndre Land. Visjonen som legges til grunn for arbeidet med utvikling og profilering av Søndre Land samfunnet er: Søndre Land levende og landlig Kommuneplanens samfunnsdel fastsetter ett hovedmål og syv innsatsområder. Hovedmålet er at Søndre Land skal være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser. Telemarksforskning har kartlagt hvor attraktive som bosted kommunene i Norge var i Undersøkelsen kartla forventet nettoflytting ut ifra arbeidsplassveksten, og viser at Søndre Land har hatt en mer negativ flytting enn forventet. Søndre Lands hovedmål for planperioden er å styrke sin posisjon som et sted hvor det er attraktivt å bo. Det er fastsatt 9 mål og strategier som skal bidra til dette: stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere. ha et variert boligtilbud med leiligheter, rekkehus og eneboliger på attraktive tomter. markedsføre kommunen som et attraktivt sted å bo. bidra til at veiene til arbeidsplasser på Gjøvik, Raufoss, Dokka og Brandbu blir bedre. sørge for at befolkningen får flere år med god helse. støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og til at det utvikles tilbud langs fjorden. ta vare på de gode oppvekst- og bomiljøene vi har. jobbe hardt for hele regionens opptur. Videre er det i kommuneplanens samfunnsdel 7 innsatsområder med egne målsettinger og strategier. I kommuneplanens samfunnsdel er det fastsatt noen målepunkter for å evaluere hvorvidt man når de målene som er satt. Status på målepunktene kan gi et grunnlag for prioritering i arbeidet med handling- og økonomiplanen på kort og lang sikt. For status på målepunktene vises det til årsmeldingen for Slik vil vi ha det Delmål 1) Søndre Land skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen. Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0. 2) Folkehelsen skal bedres. Tilrettelegge for de gode valg og livsmestring. 3) Kommunen skal ha et sterkere næringsliv. 4) Brukerne av kommunens tjenester skal være godt fornøyd. Gi næringslivet et konkurransefortrinn. Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen barnehage, teknisk, kultur og helse, omsorg og velferd.

11 11 5) Elevene skal ha et godt læringsresultat og en god skolehverdag. 6) Større andel av befolkningen med høyere utdanning. 7) I Søndre Land utvikler vi hverandre til gode og kvalitetsbevisste medarbeidere. 8) Kommunen skal forvalte sine ressurser på en god måte. Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på 5. trinn og i grunnskolepoeng på 10. trinn, samt elevtilfredshet > 3,5. Kommunen skal minst være på nivå med Oppland fylke når det gjelder andel av befolkningen med universitets- eller høyskoleutdanning innen Medarbeidertilfredshet > 4,6 på en skala fra 1-6 og et sykefravær < 7,5. Netto driftsresultat > 3 %, 10 % av kapitalen settes på inflasjons- og bufferfond årlig, pensjonsfondet skal være på 30 mill. innen 2026.