Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast Rana Kommune. Foto: MIP Info

Transkript

1 Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Foto: MIP Info Høringsutkast Rana Kommune

2 Innhold 1 Innledning Hva er kommuneplanens samfunnsdel Formål med planarbeidet Kommunens plan- og styringssystem Føringer for planarbeidet Planstrategiens vedtak Gjeldende kommuneplan Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Fylkesplan for Nordland Utviklingstrekk og utfordringer Opplegg for medvirkning Organisering av planarbeidet Fremdriftsplan Link til gjeldende «Kommuneplan for Rana » og «Planstrategi Rana kommune »: 1

3 1 Innledning 8. november 2016 ble «Planstrategi Rana kommune » behandlet og vedtatt i kommunestyret. Her ble det besluttet at kommuneplanens strategiske del (heretter samfunnsdel) skal revideres i denne planperioden, med oppstart i For kommuneplaner skal det i henhold til plan og bygningslovens 4-1 og utarbeides et planprogram. Planprogrammet setter rammer for planprosessen og beskriver hvordan Rana kommune vil tilrettelegge arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Planprogrammet redegjør for følgende; - formål med planarbeidet - kort sammendrag av hvilke samfunnsutfordringer kommunen står overfor - hvordan kommunen vil organisere arbeidet - hvordan kommunen skal sikre gode medvirkningsprosesser - planprosess og fremdriftsplan - hvilke frister som gjelder Forslag til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Fristen for å gi uttalelse skal være minst 6 uker (PBL 11-13). Det er lagt opp til at endelig behandling av planprogrammet i kommunestyre februar/mars

4 1.1 Hva er kommuneplanens samfunnsdel Kommunene er etter plan- og bygningsloven pålagt å ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal sikre bærekraftig samfunnsutvikling, både med hensyn til miljø, arealbruk, samt den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen. I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunestyret peke ut tydelige mål, satsingsområder og strategier for å møte kommunens utfordringer både som samfunn og som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens viktigste overordnede styringsdokument for ønsket samfunnsutvikling, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv. Samfunnsdelen er styrende for all planlegging i kommunen. Det innebærer at alle øvrige planer må sikres legitimitet i kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen er i Rana delt i to planer som begge nylig er revidert. Kommunedelplan Mo og omegn ( ) ble vedtatt av kommunestyret 16. juni 2014, og arealdelen utenom sone Mo og omegn ( ) ble vedtatt 28. juni Formål med planarbeidet I denne planperioden vil det være viktig å strukturere og forenkle plan- og styringssystemet, samt utvikle god plankultur. Dette forutsetter at kommuneplanens samfunnsdel revideres, spisses og utvikles som et styringsverktøy tilpasset kommunens behov, ønsker og rammer. Formål med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel denne planperioden: Justere mål, satsingsområder og strategier for å møte kommunens utfordringer både som samfunn og som organisasjon Utarbeide en handlingsdel som del av økonomiplan Gi retningslinjer for god plankultur - hvordan kommunen skal jobbe planstyrt og systematisk, og sikre bedre styring med at samfunnsutviklingen går i ønsket retning Sikre sammenheng mellom planer horisontalt og vertikalt, og at øvrig kommunal planlegging har forankring i kommuneplanens samfunnsdel Sikre helhetlig innsats og samordning av sektorenes planer. Sikre medvirkning som grunnleggende prinsipp, samt styrking av lokaldemokratiet gjennom gode medvirkningsprosesser Tilrettelegge for bedre administrativ internkontroll 1.3 Kommunens plan- og styringssystem Som del av Planstrategi vedtok kommunestyret hvordan plan- og styringssystemet i Rana kommune skal bygges opp, se figuren under. Kommunestyret har i ulike vedtak gitt retning for utvikling av plan- og styringssystemet, men som det fremgår av 3

5 drøftinger i kommunens planstrategi har dette vist seg utfordrende å få på plass i en periode der Terra, skolestruktur og omstilling har hatt stort fokus. Både kommuneloven og plan- og bygningsloven forutsetter helhetlig og samordnet planlegging og oppgaveløsning i kommunene. Ansvaret for planlegging er lagt til kommunestyrene, men dette ansvaret er utfordrende å håndtere dersom plan- og styringssystemet ikke representerer helhet og sammenheng. Når kommuneplanens samfunnsdel nå skal revideres, må det forventes at plan- og styringssystemet samtidig utvikles som et tjenlig verktøy, og at kommunen utvikler god plankultur. Kommunestyret skal gjennom kommuneplanens samfunnsdel (strategisk del) peke ut tydelige mål og strategier og gi retning for kommunens samlede utvikling. Plan- og bygningsloven krever at det skal være en handlingsdel til kommuneplanens samfunnsdel jfr. 11-1, og åpner for at handlingsdelen kan slås sammen med økonomiplanen etter kommuneloven. En tett kobling mellom kommunens samfunnsdel, arealdel og økonomiplan er viktig for realisering av mål og strategier. Erfaring tilsier at koblingen mellom strategisk planverk (kommuneplan med delplaner), økonomiplan og administrative planer i Rana kommune er for svak. 4

6 En ferdig vedtatt samfunnsdel skal iverksettes gjennom en handlingsdel og øvrig plansystem. For å sikre at mål og strategier realiseres/iverksettes, samt sikre styring med at utviklingen går i ønsket retning forutsettes følgende; - Mål og strategier i samfunnsdelen skal konkretiseres i en 4-årig handlingsdel som rulleres årlig. - Økonomiplan, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, fag/temaplaner og administrative strategiske planer skal bidra til å konkretisere og følge opp samfunnsdelen. - Handlingsdelen skal innarbeides i økonomiplanen. Økonomiplanen skal vise hvordan samfunnsdelens mål og strategier følges opp og om utviklingen går i ønsket retning. - En samordnet rapportering fra kommunens produksjonsavdelinger skal vise status og fremdrift. - Det skal rapporteres årlig i forhold til overordnede planoppgaver til kommunestyret via en kommuneplanmelding. Satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel er de områdene som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i planperioden. Visjon, mål og strategier må ha en realistisk plattform, og må tas opp til vurdering/justering av nytt kommunestyre hvert fjerde år gjennom arbeidet med kommunal planstrategi. Første gang vil være i Føringer for planarbeidet Både lokale, regionale og nasjonale føringer legger rammer for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Lokale føringer gis av kommunestyret gjennom vedtak. Regionale føringer er gitt i regionalt planverk og samarbeidsavtaler, og nasjonale føringer er gitt gjennom lover, nasjonale forventninger, stortingsmeldinger og reformer. 2.1 Planstrategiens vedtak «Planstrategi Rana kommune » har pekt på nødvendigheten av å strukturere og forenkle kommunens plansystem og sikre sammenheng mellom planer både horisontalt og vertikalt. Som hovedgrep har kommunestyret vedtatt at revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skal iverksettes, herunder å utarbeide en handlingsdel som del av økonomiplanen. Viktige grep denne planperioden er å sikre tettere kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og økonomiplan. 2.2 Gjeldende kommuneplan Kommuneplanens strategiske del fra 2006 inneholder visjoner for kommunen/byen samtidig som den angir overordnede mål for samfunns-, areal- og tjenesteutvikling. Gjeldende plan har 5

7 12 innsatsområder med tilhørende mål og strategier, som er utgangspunktet for denne revisjonen/planprosessen; Samfunnsutvikling Miljø- og kulturminnevern og bærekraftig utvikling Arealutvikling Næringsutvikling Nyskaping Kunnskap Tjenester og livskvalitet Mo i Rana som regionsenter By- og bydelsutvikling Infrastruktur Samfunnssikkerhet Arbeidsgiverpolitikk organisasjon og ledelse 2.3 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging I Nasjonale forventninger formidler regjeringen nasjonale interesser og politikk som kommunen særlig må vektlegge i planleggingen. Nasjonale forventninger fra 2015 er orientert mot det prosessuelle og har fokus på følgende: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Hensynet til gode og effektive planprosesser i kommunen er særlig omtalt, og planstrategien bør brukes til å trekke frem de viktigste utfordringene for lokal samfunnsutvikling og gi grunnlag for prioritering og mer målrettet planlegging. 2.4 Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland «Mitt Nordland mi framtid» legger følgende målområder til grunn for ønsket regional utvikling: Livskvalitet Livskraftige lokalsamfunn og regioner Verdiskaping og kompetanse Videre gir planen føringer for regional arealpolitikk og etablering av kjøpesenter 3 Utviklingstrekk og utfordringer Rana kommune står foran flere utfordringer i en tid med raske endringer på de fleste samfunnsområder. Kommunens langsiktige utviklingstrekk og utfordringer er grundig drøftet 6

8 i «Planstrategi Rana kommune ». Under gis en oppsummering av de viktigste utfordringene i planstrategien: Demografi og befolkningsutvikling o Økende andel eldre og synkende aldersbæreevne. o Lavt fødselsoverskudd/begrenset vekst i antall innbyggere. o Fra utpendling til innpendlingskommune med mange arbeidsinnvandrere som ikke er bosatt Integrering o Sysselsetting av innvandrere o Bosetting av innvandrere Klima- og miljøutfordringer o Klimaendringer og tilhørende konsekvenser o Luftkvalitet o Utslipp til vann o Miljøgifter indre Ranfjorden Økende sosial ulikhet o Sosial skjevfordelt tilgang på helsefremmende faktorer o Lavt utdanningsnivå Folkehelse o Sosiale ulikheter i helse o Frafall i videregående opplæring o Psykisk helse blant unge o Levevaner Barn og unges oppvekstvillkår o Sosial skjevfordeling av grunnskolepoeng o Kvalitet i skolen o Barn og unges trivsel i nærmiljøet o Frafall og sosialt skjevfordelt frafall i videregående opplæring Boligpolitikk o Boligsosiale utfordringer knyttet til vanskeligstilte på boligmarkedet Forebygging av radikalisering Samarbeidskultur med nabokommuner Prioritering og forankring av langsiktige arealstrategier - bærekraft, bruk og vern. Utvikling av sentrum Infrastruktur og samferdsel o Etablering av storflyplass o Sykehusstruktur (arbeidsplasser) o Etablering av dypvannskai og tungvektskai o Utvikling hovedveinett o Etterslep på vedlikehold av kommunens veger og anlegg 7

9 Næringsutvikling o Innovasjon/FOU Omdømme og vekstkraft Estetikk Samhandling med næringsliv og frivillig sektor Arbeidsplasser og rekruttering Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens virksomhet o Omprioritering mellom produksjonstjenester som følge av demografi o Omstilling og effektivisering for å sikre bærekraftig økonomi o Kvalitet på og dimensjonering av tjenestetilbud Plan- og styringssystemet o Sammenheng mellom planer o Indikatorer samfunnsutvikling o Mål- og resultatstyring o Plankultur Planstrategien redegjør for mange utviklingstrekk og utfordringer som varierer både i omfang og kompleksitet. I prosessen frem til ferdig plan må det gjøres flere utfordrende valg for å klare å prioritere de viktigste satsingsområdene med tilhørende mål og strategier. En slik prioritering betyr ikke at andre viktige satsingsområder blir valgt bort, men at det er noen satsingsområder som må ha særskilt oppmerksomhet frem mot år Formålet med prioritering har også sammenheng med kommunens ønske om en realistisk og forståelig plan rettet mot gjennomføring. Kommunen bør klare å prioritere noen få viktige satsingsområder i denne planperioden. Det vil være viktig å tenke nøye gjennom hvilke satsingsområder som skal prioriteres før visjon(er), mål og strategier vurderes. I høring og offentlig ettersyn av dette planprogrammet inviteres høringspartene til å velge ut de 3 satsingsområdene de mener er viktigst i videre arbeid med planprosessen. 4 Opplegg for medvirkning Kommuneplanprosesser skal sikre åpenhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Dette er viktig både med hensyn til demokrati og effektivitet i planprosessen. Medvirkning kan bidra til å redusere interessekonflikter, gi omforente løsninger og dermed gjøre planprosessen lettere og raskere å gjennomføre. Hovedmålgruppe for medvirkning i kommuneplanarbeidet er innbyggere, interesseorganisasjoner, næringsliv, politikere, nabokommuner og berørte myndigheter. 8

10 God kommunikasjon er viktig for å sikre at allmennheten forstår de politiske veivalg som tas og konsekvensen av disse. Det vil derfor være viktig å omsette kommuneplanens samfunnsdel i et språk som er forståelig for folk flest. Videre er det viktig å ta i bruk både presse, sosiale medier og egne nettsider for å informere befolkningen og be om innspill. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil Rana kommune tilrettelegge for medvirkning og deltakelse gjennom tilpassede prosesser, eksempelvis; - Informasjon og medvirkningsportal på hjemmeside - Invitere høringsparter til å velge ut 3 viktigste satsingsområder i høring av planprogram - Deltakelse i nærmiljøprosjekt for å sikre medvirkning fra barn/ungdom - Workshop - åpent møte - Workshop invitere frivillig sektor - Drøftinger underveis i formannskap - Workshop administrasjon - Informasjon og debatt i politiske råd og utvalg underveis - Delta på næringslivslunsj 5 Organisering av planarbeidet For arbeidet med revisjon av kommunedelplanens samfunnsdel er det etablert en prosjektgruppe med prosjektleder og deltakere som representerer kommunens ulike avdelinger; - Gro Sæten, prosjektleder - Ole Petter Rundhaug - Sverre Å. Selfors - Sveinung Haugen - Reidar Rausandaksel - Liv-Åse Lorentzen - Hanne Marit Mikalsen Prosjektleder rapporterer til strategisk ledergruppe (SLG), som er administrativ styringsgruppe for arbeidet. Formannskapet er kommuneplanutvalg. Når selve planprosessen starter opp, kan det være nødvendig å opprette arbeidsgrupper som ivaretar ulike oppgaver knyttet til planprosessen. Dette avklares med SLG underveis. 9

11 Planprosess Planprogram kommuneplanens samfunnsdel Fremdriftsplan Planfaser Aktivitet/oppgaver Tidsrom Planprogram Utfordringer, innsatsområder, rammer og prosess Utarbeide forslag planprogram okt./nov Behandle høringsutkast i SLG 14/11-16 Ferdigstille saksutredning og planprogram 18/11-16 Kunngjøring oppstart planarbeid og høringsvedtak planprogram (6 uker offentlig ettersyn) 4-1 og /11-16 Sende høringsutkast til berørte parter. Høringsfrist 1/2-17 Forberedende planarbeid Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Orientering om planprogram i politiske råd og utvalg, og næringsforeningen Høring/offentlig ettersyn uke 48-4 Oppsummere innspill og justere planprogram uke gangs behandling i SLG uke 8-9 Fastsetting av planprogram FSK og KS 21/3 og 28/3 Etablere medvirkningsportal på hjemmesider Bearbeide innspill, herunder innspill på viktigste innsatsområder. Ulike medvirkningsprosesser med formål å drøfte viktigste fokusområder, strategier og tiltak, samt oppfordre til å komme med innspill i høringsrunde; - Kick-off i kommunestyre - Workshop åpent møte - Workshop frivillig sektor - Workshop administrasjon - Drøftinger i formannskap - Nærmiljøprosjekt (barn/unge) - Presentasjon på næringslivslunsj Informasjon til strategisk ledergruppe fortløpende/etter behov Utarbeide planforslag - Forslag strategier, mål og evt. visjon - Tekst og bilder des uke feb. mai apr. mai

12 Gjennomgang og drøfting i strategisk ledergruppe Høringsvedtak og 6 uker høring jun FSK 29. aug Høringsfrist 13. okt. Orientering om planutkast i politiske råd og utvalg, næringsforeningen Oppsummere og bearbeide innspill sep. okt Fortløpende Behandling av justert planforslag i SLG uke Politisk behandling Politisk behandling av endelig planforslag i alle råd og utvalg uke Sluttbehandling av planforslag FSK 28. nov KS 11. des