Avisenes utvikling i et publikumsperspektiv. Erik Wilberg. Praktisk økonomi og finans, 31(2015)2:

Transkript

1 Denne fil er hentet fr Hndelshøyskolen BIs åpne institusjonelle rkiv BI Brge Avisenes utvikling i et publikumsperspektiv Erik Wilberg Dette er forftterversjon, før publisering i Prktisk økonomi finns, 31(2015)2: Tidsskriftets forlg, Universitetsforlget, følger forleggerforeningens vtle, tillter t siste forftterversjon legges i åpent publiseringsrkiv ved den institusjon forftteren tilhører. prksis Forlgets publiksjoner er tilgjengelige vi

2 Avisenes utvikling i et publikumsperspektiv Erik Wilberg Erik Wilberg (f.1951) er førstemnuensis i strtegi ved Hndelshøyskolen BI. Hn hr rbeidet i med medi siden 1977 både leder konsulent.. Erik er siviløkonom fr BI, MBA fr Henley Business School DBA fr Henley Business School. E-post: erik.wilberg@bi.no Nøkkelord: vislesing, publikum, nyhetslesing, plttform, lderskohort Fremhevede sitter: - I befolkningen helhet ser vi t nedgngen i hv mn mener er de kilde for generelle nyheter (llmenne nsjonle internsjonle nyheter) hr gått ned fr 33 % til 16 % en nedgng på 17 prosentpoeng. Denne nedgngen er signifiknt. - I 2006 vr det 70 % v befolkningen hdde ppirvis lokle nyheter. I 2015 vr dette tllet 49 %. - Fllet for visene på lokle nyheter er større enn for de generelle nyhetene, veksten for de digitle nyhetene er like sterk. - Vi ser t ni v ti unge bruker sosile dglig, det hr så vært en vold vekst i de to gruppene i midten fktisk hele 22 prosentpoeng. For den eldste gruppen hr det nesten vært en dobling fr 15 % til 29 %. Og i sum er det ltså 60 % v Ol Kri bruker sosile dglig. - Ppirvis går ned gnske likt i gruppene opp til 45 år. Mindre blnt de eldste. PC siger nedover erstttes nok v mer bærbre plttformer mobil nettbrett. Avisene trykt på ppir hr htt en sterk nedgng i lengre tid. Men på noen områder er visene fremdeles sterke. Det gjelder spesielt de lokle nyheter. Smtidig ser vi t visenes lesere tr til seg de nye digitle mediene, t det er stor forskjell i vislesing i ulike demrfiske grupper. Vi ser så betydningen v å h en sterk mediemerkevre. Innledning Vi vet t publikum lever sitt liv i stdig større grd på nettet. Det hr vært en formidbel utvikling v nyttige tjenester på nettet stdig flere benytter seg v. I denne rtikkelen skl vi se hvordn noen utvlgte deler v mediemrkedet hr forndret seg med hovedvekt på dgspressens situsjon. Vi skl gå inn i noen flere detljer rundt vis. Vi begynner med en oversikt over hovedutviklingen fr 2006 frm til 2015, så ser vi mer på noen detljer fr perioden 2011 til Dtgrunnlget Grunnlget for denne rtikkelen er lndfttende undersøkelser er gjennomført v nlyseinstituttet Respons Anlyse i Bergen, i smrbeid med Mediebedriftenes Lndsforening Wilberg Mngement s. Undersøkelsen er gjort gjennom instituttets omnibussmålinger, er smme grunnlg benyttes for de lndfttende politiske meningsmålingene. Den første undersøkelsen er gjort i desember 2006 den siste i jnur Feilmrginene i undersøkelser dette er fr 3 % til 5 % på det meste Antll Antll

3 Alder Under år år år år eldre Totl Tbell 1: Antll respondenter (Kilde: ResponsAnlyse) Undersøkelsen er blitt mer detljert med årene, men for de første årene hr vi bre med dt for generelle lokle nyhetskilder, noen vistitler bruk v internett. Vi skl senere i rtikkelen se mer detljert på forholdene, hvor vi så hr med bruken v sosile. Viktigste nyhetskilde for generelle nyheter Det første vi skl se på er hvilke kilder for publikum vr de i disse to årene Endring Hv er kilde til nyheter generelt? % % Ppirvis 33 % 16 % -17 % TV 43 % 28 % -15 % Rdio 7 % 8 % 1 % Digitle 16 % 44 % 28 % Annet 1 % 5 % 3 % Totlt 100 % 100 % Tbell 2: Viktigste generelle nyheter (N=1000) I befolkningen helhet ser vi t nedgngen i ppirvis hv mn nser for å være kilde for generelle nyheter (llmenne nsjonle internsjonle nyheter) hr gått ned fr 33 % til 16 % en nedgng på 17 prosentpoeng. Denne nedgngen er signifiknt. Det smme er tilfelle for TV hr gått fr 43 % til 28 %. Veksten hr kommet i de digitle mediene hr økt fr 16 % i 2006 til 44 % i 2015, en økning på 28 prosentpoeng. De generelle nyhetene konsumeres i større grd i digitle. Vi ser så en økning i gruppen nnet. I denne gruppen inngår sosile jo så er digitlt, men denne ktegorien hdde vi ikke i Vi ser t rdio medium ligger nokså konstnt. Viktigste lokle nyheter De lokle nyhetene, er bærebjelken i levernsen for mnge loklviser, hr kommet under hrdt press. Tbell 3 viser utviklingen i hv mn nser å være lokle nyheter fr 2006 til Endring % % Ppirvis 70 % 49 % -21 %

4 Hv er kilde til lokle nyheter? TV 11 % 7 % -4 % Rdio 8 % 6 % -2 % Digitle 7 % 33 % 26 % Annet 4 % 5 % 1 % Totl 100 % 100 % Tbell 3: Viktigste lokle nyheter (N=1000) I 2006 vr det, vi ser, 70 % v befolkningen hdde ppirvis lokle nyheter. I 2015 vr dette tllet 49 %. Fllet for visene på lokle nyheter er større enn for de generelle nyhetene, veksten for de digitle nyhetene er like sterk. Men vi ser t nivået mellom generelle lokle nyheter fremdeles er stort. I 2006 vr forholdet 70 % for lokle nyheter 33 % for generelle nyheter for ppirvisene. Det er en forskjell på 37 prosentpoeng. I 2015 er tllene 49 % for lokle nyheter 16 % for generelle nyheter. Dette gir et gp på 33 prosentpoeng en nesten like stor nedgng. Vi ser så en liten nedgng for rdio. Lokl TV er så svekket. Det er ikke så stor prefernse for lokle TV-nyheter. Dette skyldes nok t de lokle tilbudene på nettet så med Web-TV innslg er blitt mye bedre de siste årene. Lesing v noen gitte titler Tbell 4 gir oss noen indiksjoner på vislesingen etter vistyper: Hvilke viser leste du i går? Endring % % %- poeng Avislesing Aftenposten 23 % 14 % -9 % Stvnger 3 % 3 % -1 % Aftenbld Bergens Tidende 8 % 4 % -3 % Adressevisen 4 % 4 % 0 % VG 29 % 11 % -18 % Dgbldet 15 % 5 % -10 % Dgens Næringsliv 5 % 4 % -1 % Andre viser 61 % 44 % -16 % Leste ingen 11 % 35 % 24 % viser Totl 100 % 100 % 0 % Bruttolesing 146 % 88 % -58 % Tbell 4: Lesning v enkelttitler (N=1000) Her ser vi lesning v et utvlg enkelttitler. Vi ser t Aftenposten på ppir hr gått gnske krftig tilbke, mens de ndre regionvisene hr vært mer stbile i sin utvikling. Men spesielt

5 ser vi t det er dekningen til løsslgsvisene Dgbldet VG hr gått tilbke. sken til dette er t disse visene kjøpes i løsslg, det vil si t mn dglig (selv om det kn være en vne) foretr en kjøpsbeslutning, mens det for bonnementsvisene er lengre mellom hver gng mn må t en slik vgjørelse. Vi ser så t gruppen ndre viser, inneholder loklvisene, hr gått krftig tilbke. Ppirvisenes svekkede rolle viser seg så i t ndelen ikke leser noen viser hr økt fr 11 % til hele 35 %. Nordmenn hr lltid vært et vislesende folk. I 2006 leste vi 1,46 viser per dg brutto i gjennomsnitt. I 2015 bre 0,88. Bruk v internett I denne undersøkelsen hr vi spurt om mn brukte internett i går. Dette for å se i hvilken grd nettet spiller en rolle i folks dgligliv. Med det utgngspunktet skl vi senere så se på smmenhengen med nnen mediebruk. Men her er tllene for : Benyttet du internett i går? Tbell 5: Internettbruk (N=1000) % % J 57 % 88 % Nei 43 % 12 % Totl 100 % 100 % Det er vel ingen stor senssjon t internettbruken hr vokst krftig i disse årene vr jo et år før både smrttelefoner sosile. Endringer innenfor smme ldersgruppe Vi kn så nlysere dt ved å se på en smme lderskohort. I dette tilfelle, etter nærmere inspeksjon v grunnlgsdt, hr vi kunnet vgrense en ldersgruppe for nærmere nlyse. Dette er lle de ble født i årene 1980 til Der vi ser på nettdferden til de er født i disse årene både i 2006-undersøkelsen i 2015-undersøkelsen, får vi følgende resultt: Født 1980 til 1988 Født 1980 til 1988 Nei J Totl Nei J Totl % % % % % % Benyttet du internett i går? J 53 % 82 % 57 % 86 % 98 % 88 % Nei 47 % 18 % 43 % 14 % 2 % 12 % Tbell 6: Internettbruk for de er født i årene 1980 til 1988 Vi ser v tbellen t denne ldersgruppen vr godt internettvnt llerede i 2006 med dglig bruk på 82 %. I 2015 ser vi t dette hr økt til 98 % med ndre ord t prktisk tlt lle bruker nettet dglig. Vi ser så t «lle ndre» hr økt krftig i denne perioden fr 53 % i 2006 til 86 % i 2015, vi ender i en totl for lndet på 88 %.

6 En mer detljert nlyse fr 2011 til 2015 Med de rske endringene hr skjedd i mrkedet publikums mediebruk hr det kommet nye forhold til, ikke vr der i undersøkelsen i Spesielt hr to forhold betydning: Vi hr fått en sterk økning i sosile, vi hr fått en lngt større utbredelse v nye leseplttformer det er nok å nevne nettbrettet (ipd) kom i 2010, de stdig nyere versjonene v smrttelefoner. Vi hr derfor lget et dtsett for årene er noe utvidet i forhold til den tidligere nevnte. Dtsettene for er begge lndsrepresenttive undersøkelser med 1016 respondenter i respondenter i Begge undersøkelsene er gjennomført i jnur/februr. Gjennomsnittslderen i gruppene er 48 år, vi lger derfor så en vribel deler befolkningen i to eldre enn 48 år opptil 48 år. Poengene med lderens betydning for mediebruken trer d meget tydelig frm. I noen v tbellene viser vi til sttistisk signifiknte forskjeller. Vi benytter oss v en tosidet z-test for kolonnendeler med signifiknsnivå 0,05. 1 Eldre yngre Hv er nyheter generelt? Opp til 48 år 49 år eldre Totl % % % Ppirvis 15 % 33 % 23 % TV 27 % 46 % 36 % Rdio 6 % 11 % 8 % Digitle 52 % 8 % 32 % Sosile 0 % 0 % 0 % Fcebook Annet 0 % 1 % 1 % Ikke 0 % 0 % 0 % Totl 100 % 100 % 100 %. = 2011 Tbell 7: Generell nyhetskilde yngre eldre 2011 (N=1016) I 2011 ser vi t det er store signifiknte forskjeller i mediebruk når det gjelder generelle nyheter. Ppirvisen hr mer enn dobbelt så stor oppslutning i den eldste gruppen, TV likedn, mens de yngre dominerer på de digitle. Vi ser t i 2011 er det ingen svrer t sosile er viktigst. Flytter vi oss til 2015 er bildet noe nnerledes: Eldre yngre

7 Hv er nyheter generelt? Opp til 48 år 49 år eldre Totl % % % Ppirvis 6 % 27 % 16 % TV 18 % 40 % 28 % Rdio 6 % 9 % 8 % Digitle 63 % 21 % 43 % Sosile 6 % 1 % 4 % Fcebook Annet 1 % 1 % 1 % Ikke 1 % 1 % 1 % Totl 100 % 100 % 100 %. = 2015 Tbell 8: Generell nyhetskilde for yngre eldre i 2015 (N=1001) Her ser vi t både ppirvis TV er svekket i den eldste gruppen t de så er i siget på de digitle (21 %). Men for den yngste gruppen ser vi t de digitle mediene hr overttt i stor grd. Vi ser så nå t sosile Fcebook spiller en liten rolle medium spesielt for den yngre gruppen. Lokle Ser vi på de lokle mediene er tilstnden nnerledes, men trenden den smme. Eldre yngre Hv er lokle nyheter? Opp til 48 år 49 år eldre Totl % % % Ppirvis 56 % 76 % 65 % TV 5 % 8 % 7 % Rdio 7 % 10 % 8 % Digitle 28 % 4 % 17 % Sosile 3 % 0 % 2 % Fcebook Annet 1 % 2 % 2 %

8 Ikke. = % 0 % 0 % Tbell 9: Lokl nyhetskilde blnt yngre eldre 2011 (N=1016) Her ser vi t ppirvisen fremdeles spiller en stor rolle for nyheter. Hele 65 % v befolkningen hr ppirvisen lokle nyheter, vi ser t det er 20 prosentpoeng forskjell på de yngre de eldre. Vi ser så t de digitle mediene spiller en viss rolle blnt de yngre t sosile hr fått en liten rolle. Eldre yngre Hv er lokle nyheter? Opp til 48 år 49 år eldre Totl % % % Ppirvis 35 % 61 % 47 % TV 5 % 7 % 6 % Rdio 2 % 10 % 6 % Digitle 46 % 16 % 32 % Sosile 5 % 0 % 3 % Fcebook Annet 2 % 2 % 2 % Ikke 4 % 3 % 4 %. = 2015 Tbell 10: Lokl nyhetskilde blnt yngre eldre 2015 (N=1001) Vi ser t ppirvisens rolle er vesentlig svekket gpet mellom de yngre de eldre hr økt. Vi ser så t de digitle mediene hr blitt den kilde for lokle nyheter for de yngre, hr blitt vesentlig større enn ppirvisen. Smtidig ser vi så t det hr vært vekst i de sosile mediene lokle nyheter. Det betyr t publikums kilder her både er i utenfor de profesjonelle mediene når det gjelder disse nyhetene. En lokl brnn eller utforkjøring kn deles mellom venner på Fcebook twitres lenge før den lokle visen hr fnget det opp. Vi ser så t rdio holder seg konstnt blnt de eldre er noe svekket blnt de yngre. Rske endringer styrt v begivenheter ny teknoli Grunnene til t det hr blitt en økt digitlisering i mediene er gnske så mngfoldig smmenstt. Rent generelt hr teknolien med smrttelefoner bredbånd overlt gjort det mulig for oss å være oppdtert til enhver tid. De store nsjonle mediene vg.no nrk.no hr stset stort på å utvikle et tilbud 24 timer i døgnet 7 dger i uken. Det er mulig å få nyheter til enhver tid. Det ble nok et løft i internettkonsumet rundt terrornslget 22 juli 2011.

9 Om vi ser på digitlbruken i uke 30 (22 juli vr fredgen i uke 29), får vi frm følgende tbell for vg.no nrk.no er to v de største nyhetsformidlerne på nettet i Norge. Uke 30 tll i vg.no unike brukere brukersesjoner nrk.no unike brukere brukersesjoner Sum unike brukere brukersesjoner Indeks unike brukere 100 % 127 % 122 % 2010=100 brukersesjoner 100 % 131 % 118 % Kilde: TNS-Gllup Tbell 11: Unike brukere brukersesjoner for utvlgte nettsteder. Kilde: TNS-Gllup Her ser vi utviklingen v unike brukere brukersesjoner i uke 30 i 2010, Vi ser t informsjonsbehovet i dgene etter terrornslget vr enormt. Antll unike brukere lå 27 % høyere i 2011 enn i 2010 brukersesjoner 31 % høyere. Så ser vi t nivået hr sunket noe i årene etterpå, men i 2014 lå brukere brukersesjoner 22 % respektive 18 % høyere enn i Det er åpenbrt t store begivenheter fører til et skift i mediebruken, for en så stor hendelse terrornslget i 2011 så fører det til vrige endringer i mediebruken. Lokle nyheter i de store byene Det er interessnt å belyse om det er noen forskjell mellom de store byene ndre kommuner. Her er det et spesielt fokus på storbykommunene Oslo, Bergen, Trondheim Stvnger sett i forhold til lle ndre kommuner i Norge. Hv er lokle nyheter? Storby Storby Annen Totl kommune % % % Ppirvis 54 % 69 % 65 % TV 8 % 6 % 7 % Rdio 11 % 7 % 8 % Digitle 22 % 15 % 17 % Sosile 1 % 2 % 2 % Fcebook Annet 3 % 1 % 2 % Ikke 0 % 0 % 0 % Totl 100 % 100 % 100 %. = 2011 Tbell 12: Lokle nyhetskilder i storbyer ndre kommuner, 2011 (N=1016)

10 I 2011 ser vi t ppirvisen hdde sterkere oppslutning utenfor byene enn i storbyene. Dette kn være nturlig med tnke på t storbybefolkningen hr noen spesielle særtrekk, med blnt nnet større innslg v innvndrere studenter. Men vi ser t ppirvisen er den største knlen. Det er sttistisk signifiknt høyere i ndre kommuner enn i storbyene. Det smme gjelder den ndre veien for digitle rdio. Her er det storbyene hr signifiknt høyere tll. Flytter vi oss frm til 2015 blir bildet slik i tbell 13. Storby Storby Annen Totl kommune % % % Hv er lokle nyheter? Ppirvis 29 % 53 % 47 % TV 9 % 5 % 6 % Rdio 7 % 6 % 6 % Digitle 44 % 28 % 32 % Sosile 3 % 3 % 3 % Fcebook Annet 3 % 2 % 2 % Ikke 4 % 3 % 4 % Totl 100 % 100 % 100 %. = 2015 Tbell 13: Lokle nyhetskilder i storbyer ndre kommuner, 2015 (N=1001) Det er fremdeles signifiknt høyere tll for ppirvisen utenfor storbyene. Men vi ser t ppirvisens rolle er vesentlig svekket fr 2011 til 2015, t digitle nå hr blitt størst. Vi ser så t digitle er vesentlig større i storbyene enn utenfor. Sosile er likt mellom byene utenfor. Det er interessnt i seg selv. Det hører så med til historien t TV spiller en større rolle i storbyene. Her kn NRKs distriktssenger h betydning. Og for å t en ytterligere illustrsjon rundt de lokle nyheter, kn vi se på forskjellen mellom by lndkommuner (definert v Sttistisk Sentrlbyrå) rent generelt uten hensyn til storbyfenomenet. D får vi resulttet i tbell 14, vi forenkler det til bre å se på tllene: By/lndkommune Bykommune Lndkommune Totl Hv er % % % Ppirvis 40 % 55 % 47 % TV 7 % 5 % 6 % Rdio 6 % 6 % 6 % Digitle 39 % 25 % 32 %

11 lokle nyheter? Sosile 2 % 3 % 3 % Fcebook Annet 2 % 2 % 2 % Ikke 3 % 4 % 4 % Totl 100 % 100 % 100 %. = 2015 Tbell 14: Lokle nyhetskilder i by- lndkommuner, 2015 (N=1001) Også i denne tbellen er det signifiknte forskjeller i ktegoriene ppirvis digitle. Men vi ser t for lndet totlt er de digitle mediene jevnstore med ppirvisen, mens det i storbyene er større forskjell. Vi ser så t de sosile mediene er litt høyere i lndkommunene enn i bykommunene, men denne forskjellen er ikke sttistisk signifiknt. Lokle nyheter regioner. Norge er et lngstrkt vriert lnd, det kn så være interessnt å belyse de lokle medieplttformenes rolle rent regionlt. Vi hr en inndeling i tre hovedregioner: Østlndet, Sør- Vestlndet Trøndelg Nord-Norge. D får vi følgende resultter, se tbell 15: Region Østlndet Sør- Vestlndet Hv er lokle nyheter? Trøndelg Nord- Norge Totl % % % % Ppirvis 69 % 61 % 61 % 65 % TV 6 % 8 % 5 % 7 % Rdio 7 % 12 % 4 % 8 % Digitle 15 % 17 % 24 % 17 % Sosile 1 % 1 % 4 % 2 % Fcebook Annet 2 % 1 % 2 % 2 % Ikke 0 % 0 % 0 % 0 % Totl 100 % 100 % 100 % 100 %. = 2011 Tbell 15: Lokl nyhetskilde etter region, 2011 (N=1016)

12 I 2011 vr situsjonen slik t ppirvisene sto sterkest på Østlndet fktisk signifiknt sterkere. Rdio vr signifiknt sterkere på Sør- Vestlndet digitle sosile vr sterkest i Trøndelg Nord-Norge. I tbell 16 ser vi t i 2015 er dette bildet blitt endret: Hv er lokle nyheter? Region Østlndet Sør- Vestlndet Trøndelg Nord- Norge Totl % % % % Ppirvis 49 % 45 % 45 % 47 % TV 5 % 9 % 6 % 6 % Rdio 5 % 7 % 9 % 6 % Digitle 30 % 34 % 34 % 32 % Sosile 3 % 3 % 1 % 3 % Fcebook Annet 3 % 1 % 2 % 2 % Ikke 5 % 2 % 3 % 4 % Totl 100 % 100 % 100 % 100 %. = 2015 Tbell 16: Lokl nyhetskilde etter region, 2015 (N=1001) En sttistisk nlyse v tllene for 2015 viser t det IKKE er noen signifiknte forskjeller mellom lndets regioner på noen v mediene med ndre ord rent knlmessig i forhold til de lokle mediene hr Norge blitt homent sett med dette regionle filteret. Her er ppirvisen fremdeles størst de digitle mediene nummer to. Bruk v sosile Vi skl kort innom bruken v sosile se hvordn denne hr utviklet seg fr 2011 til Ingen reiser med t eller buss kn vel h unngått å legge merke til t mnge sitter med smrttelefonen kommuniserer med omverdenen. Hv hr egentlig skjedd på disse årene? Benyttet du sosile i går, for eksempel Fcebook, eller Instgrm? % % J 44 % 60 % Nei 56 % 40 % Totl 100 % 100 % Tbell 17: Benyttet sosile (N=1016/1001)

13 Vi ser v denne tbellen t det hr vært en økning i bruken v sosile fr 2011 til Denne økningen er nturlig nok så signifiknt (på 95 %-nivå). Fordeler vi dette på kjønn, får vi følgende tbell: Benyttet du sosile i går, for eksempel Fcebook, eller Instgrm? Kjønn Kjønn Mnn Kvinne Mnn Kvinne % % % % J 40 % 47 % 54 % 67 % Nei 60 % 53 % 46 % 33 % Totl 100 % 100 % 100 % 100 % Tbell 18: Sosile etter kjønn (N=1016/1001) Vi ser t det er forskjeller i bruken v sosile mellom menn kvinner forskjellen er signifiknt i begge årene. Mens nær hlvprten v mennene brukte sosile i 2015 vr ndelen blnt kvinner to tredjedeler. Nå vi hr etblert bruksmønsteret over tid blnt kjønnene kn det være interessnt å se hvordn mønsteret fordeler seg etter lder: 2011 Alder Under 30 år år år 60 år eldre % % % % Benyttet du sosile i går, for eksempel Fcebook, eller Instgrm?. = 2011 J 84 % 55 % 31 % 15 % Nei 16 % 45 % 69 % 85 % Totl 100 % 100 % 100 % 100 % Tbell 19: Sosile etter lder, 2011 (N=1016) Det er ingen tvil om t sosile s bruk synker med økende lder. Vi ser t i 2011 vr det 84 % v de under 30 år brukte sosile per dg, mens tllet blnt de over 60 er på 15 %. Flytter vi oss til 2015 får vi disse tllene, se tbell 20: 2015 Alder Under 30 år år år 60 år eldre % % % % Benyttet du sosile i går, for eksempel Fcebook, eller Instgrm?. = 2015 J 90 % 77 % 53 % 29 % Nei 10 % 23 % 47 % 71 % Totl 100 % 100 % 100 % 100 % Tbell 20: Sosile etter lder, 2015 (N=1001)

14 Vi ser t ni v ti unge bruker sosile dglig, det hr så vært en vold vekst i de to gruppene i midten fktisk hele 22 prosentpoeng. For den eldste gruppen hr det nesten vært en dobling fr 15 % til 29 %. Og i sum er det ltså 60 % v Ol Kri bruker sosile dglig. Og hvilken betydning får så dette for vurderingen v de ulike medieknlene når det gjelder lokle nyheter? Benyttet du sosile i går, for eksempel Fcebook, eller Instgrm? J Nei Totl % % % Hv er lokle nyheter?. = 2015 Ppirvis 40 % 58 % 47 % TV 5 % 9 % 6 % Rdio 5 % 8 % 6 % Digitle 42 % 16 % 32 % Sosile Fcebook 4 % 0 % 3 % Annet 2 % 3 % 2 % Ikke 2 % 5 % 4 % Tbell 21: Lokle nyhetskilder bruk v sosile, 2015 (N=1001) Her ser vi bre på tllene for Tendensen til økt bruk er der fr 2011, vi tidligere hr sett, her ser vi t blnt de bruker sosile er de digitle plttformene større enn ppirvisen, men vi ser t ppirvisen her ikke helt hr utspilt sin rolle. Sterk vekst i digitle plttformer Vi hr så lget en oversikt over hvordn plttformbruken hr endret seg. Uten hensyn til om det er generelle eller lokle nyheter, hr vi stilt spørsmålet om på hvilke plttformer mn hr lest nyheter i løpet v den siste uken. D fnger vi opp lle typer utgivelsesfrekvenser så Lest nyheter på plttform siste uke % % På ppirvis 88 % 69 % På PC 73 % 68 % På mobiltelefon 17 % 51 % På nettbrett for eksempel 5 % 40 % Ipd eller Glxy Ingen v delene 2 % 3 % Tbell 22: Nyhetslesning på digitle plttformer, (N=1016/1001)

15 Vi ser først fremst t ppirvisene tper terreng så her, både den PC hr signifiknt reduksjon plttform for nyheter. Men vi ser jo tydelig den formidble økningen hr vært for mobiltelefon nettbrett. Alder Under 30 år år år 60 år eldre Totl % % % % % Lest nyheter på plttform siste uke På ppirvis 75 % 87 % 94 % 94 % 88 % På PC 90 % 87 % 76 % 42 % 73 % På mobiltelefon 35 % 27 % 8 % 2 % 17 % På nettbrett for eksempel 7 % 9 % 4 % 1 % 5 % Ipd eller Glxy Ingen v delene 1 % 2 % 1 % 3 % 2 %. = 2011 Tbell 23: Nyhetslesning etter plttform lder, 2011 (N=1016) Går vi først til 2011, ser vi t visene ble lest v de fleste i løpet v en uke, for de over 45 år, kn vi vel si t lle leser vis i løpet v en uke. Vi ser så t PC er høyt for lle ldre opp til 60, t mobiltelefonen begynner å komme mest blnt de unge. Tidlig i 2011 vr ikke nettbrettet særlig utbredt, vi kn vel si t det vr de med spesiell interesse best råd kjøpte den første utgven v ipd. Men frm til 2015 hr det skjedd en meget stor endring. Lest nyheter på plttform siste uke Alder Under 30 år år år 60 år eldre Totl % % % % % På ppirvis 46 % 61 % 78 % 86 % 69 % På PC 78 % 78 % 73 % 44 % 68 % På mobiltelefon 73 % 73 % 43 % 19 % 51 % På nettbrett for eksempel 31 % 54 % 47 % 27 % 40 % Ipd eller Glxy Ingen v delene 4 % 3 % 2 % 4 % 3 %. = 2015 Tbell 24: Nyhetslesning etter plttform lder, 2015 (N=1001)

16 Vi ser v tbell 24 t ppirvisen holder seg med økende lder. Vi ser t PC ligger jevnt i ldersgruppene opp til 60. Mobilen brukes nå nyhetsplttform v lle opp til 45 år på et nivå v 73 % på ukebsis, nettbrettet hr økt til hele 40 %. Tbell 25 viser oss utviklingen i prosentpoeng den forteller sitt tydelige språk om den digitle endringstkten. Alder Under år år år år eldre Totl Lest nyheter på plttform siste uke %poeng %poeng %poeng %poeng %poeng På ppirvis -28 % -26 % -16 % -8 % -19 % På PC -12 % -9 % -2 % 2 % -5 % På 38 % mobiltelefon 46 % 35 % 17 % 34 % På nettbrett for eksempel 24 % 44 % 42 % 26 % 35 % Ipd eller Glxy Ingen v delene 3 % 1 % 1 % 1 % 2 % Tbell 25: Endring i plttformbruk for nyhetslesning. Endring i prosentpoeng , (N=1016/1001) Ppirvis går ned, gnske likt i gruppene opp til 45 år. Mindre blnt de eldste. PC siger nedover erstttes nok v mer bærbre plttformer mobil nettbrett. Det er interessnt å se utviklingen i mobiltelefon i lderen år. Denne er på 46 prosentpoeng. Og for nettbrettet er det i smme ktegori 44 prosentpoeng. Vi legger så merke til den sterke veksten i nettbrett i denne ldersgruppen. Så nok en gng ppir går tilbke den digitle veksten fortsetter med uforminsket styrke. Konklusjon I denne rtikkelen hr vi vist de sterke utfordringene for mediene i et publikumsperspektiv. Både for generelle lokle nyheter er den gmle visplttformen i ferd med å bli utvisket v de digitle plttformene. Denne utviklingen hr blitt forsterket de siste årene spesielt på grunn v to utviklingstrekk: Det ene er utbredelsen v internett generelt, med bredbånd mobile bredbånd tilgjengelig i nesten hver vkrok i lndet. Den ndre er en blng v teknolisk utvikling med smrttelefonen koblet opp med sosile, noe hr gjort denne plttformen til den mest publikumsnære v lle. I dg finnes det en pp for det meste. Og det er i dette perspektivet med digitlisering t visene må finne sin nye rolle. Den er særdeles krevende, ikke minst økonomisk, d mye v finnsieringen v den klssiske dgspressen kom fr nnonsene i store flter i ppirvisene. Dette er i stor grd flyttet over på ndre plttformer. Og siden visene hr «gitt bort» nyhetene mer eller mindre grtis i årevis, er det vnskelig å finne modeller for å t seg betlt for vnlige nyheter. Mnge viser får til dette gjennom en ktiv stsing på å «lokke» leserne over på digitle flter. Men slikt tr tid, den økonomien skl til for å få til dette, er ikke på smme nivå i den klssiske visen. Mn kn ikke undervurdere betydningen v visen merkevre. VG er et godt eksempel på det. De vr lndets største ppirvis de er lndets største nettsted, de hr sørget for å utvikle merkevren ved å posisjonere seg riktig i forhold til publikum. Dette kommer blnt nnet v deres historie konkurrnseutstt løsslgsvis, hr gitt dem ndre incitmenter til å drive merkevren enn en klssisk bonnementsvis, i mnge

17 strøk i lndet hr htt en mer eller mindre monopolsitusjon. Men dette monopolet er brutt i med t visenes trdisjonelle enemerker er blitt utfordret v grtis tilbud på nettet. Og grtis er det vnskelig å konkurrere med. Veien frmover for de fleste norske lokl vil være å rendyrke spisse rollen ivretker v smfunnsoppdrget sørge for t levernsen til publikum er på topp digitlt. D går det så n å t betlt. Det blir spennende å se om de lykkes. Så lngt hr det ikke vært noe klrt svr på denne utfordringen. Refernser Mediebedriftene/Wilberg Mngement s: Mediebrometer. Diverse undersøkelser i perioden 2006 til Note 1 Vi hr benyttet nlysepkken SPSS for å gjøre de sttistiske tbellene.