Bemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten mot 2040

Transkript

1 Rpporter Reports 2015/29 Remy Bråthen, Geir Hjemås, Erling Holmøy og Ingunn Hegstd Ottersen Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040

2

3 Rpporter 2015/29 Remy Bråthen, Geir Hjemås, Erling Holmøy og Ingunn Hegstd Ottersen Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Retter versjon mi 2016 Sttistisk sentrlbyrå Sttistics Norwy Oslo Kongsvinger

4 Rpporter I denne serien publiseres nlyser og kommenterte sttistiske resultter fr ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvlgsundersøkelser, tellinger og registerbserte undersøkelser. Sttistisk sentrlbyrå Ved bruk v mterile fr denne publiksjonen skl Sttistisk sentrlbyrå oppgis som kilde. Publisert juni 2015 Rettet mi 2016: Side ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Trykk: Sttistisk sentrlbyrå Stndrdtegn i tbeller Symbol Tll kn ikke forekomme. Oppgve mngler.. Oppgve mngler foreløpig Tll kn ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 v den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 v den brukte enheten 0,0 Foreløpig tll * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vnnrette serien Desimltegn,

5 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Forord Rpporten fremskriver den sysselsettingen som, under ulike forutsetninger, vil være nødvendig for å dekke etterspørselen etter spesilisthelsetjenester frem til Spesilisthelsetjenesten omftter somtiske sykehus (poliklinikker og vdelinger), rehbilitering, psykisk helsevern og rusbehndling. Fremskrivningene gjøres på nsjonlt nivå og for hver v de 19 opptksområdene for helseforetkene. Etterspørselen etter helsetjenester vrierer betydelig med hensyn til lder og kjønn. Nøkkelelementene i beregningene er derfor ldersfordelinger for bruken v spesilisthelsetjenester blnt kvinner og menn, fremskrivninger v befolkningens størrelse og lderssmmensetning totlt og for de 19 opptksområdene, smt relistiske forutsetninger knyttet til blnt nnet sykelighet og tjenestestndrd. Rpporten viser hvordn vrisjoner i usikre forutsetninger om demogrfi, helsetilstnden blnt eldre og tjenestestndrd påvirker bemnningsbehovet i spesilisthelsetjenesten. Rpporten inngår i et prosjekt som hr vært delfinnsiert v Helse- og omsorgsdeprtementet (HOD). Seniorforsker Erling Holmøy hr ledet prosjektet og rbeidet med rpporten. Rpporten er tilgjengelig i pdf-formt på Sttistisk sentrlbyrås internettsider Prosjektstøtte: Helse- og omsorgsdeprtementet Sttistisk sentrlbyrå, Torbjørn Hægelnd Sttistisk sentrlbyrå 3

6 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Rpporter 2015/29 Smmendrg Denne rpporten fremskriver etterspørselen etter rbeidskrft i spesilisthelsetjenesten frem mot Relistiske fremskrivninger er viktige når mn skl dimensjonere kpsiteten i tilbudet v helsetjenester, hvilket i hovedsk er en offentlig oppgve. Dette gjelder særlig investeringer i sykehus og utdnning v rbeidskrft med relevnt kompetnse. Begge typer kpsitetsoppbygging er tidkrevende og reltivt irreversible. I tillegg til totlberegninger på nsjonlt nivå, brytes fremskrivningene ned på fire tjenester (somtikk inklusive rehbilitering, rusbehndling, psykisk helsevern for henholdsvis brn og voksne), fem dignosegrupper, og de 19 opptksområdene for helseforetkene i Norge, beskrevet smmen med dtgrunnlget i kpittel 2. Resulttene kn inngå i mer omfttende beregninger v offentlige finnser i kommende tiår. Fremskrivningene bserer seg på en mye brukt metode, beskrevet i kpittel 3: Arbeidsinnstsen som trengs for å dekke etterspørselen etter en bestemt spesilisthelsetjeneste og helseforetksregion fr en befolkningsgruppe med felles kjønn og lder, dekomponeres i 1) årsverk per bruker, 2) brukere per individ i gruppen, og 3) ntll individer i gruppen. Beregningene v kjønnsspesifikke ldersfordelinger for årsverk per bruker og brukerfrekvenser (kpittel 4) hr prøvd å utnytte ll relevnt tilgjengelig sttistikk. Innenfor det største fgområdet, somtikk, hr vi forutstt t de kjønnsspesifikke ldersfordelingene v årsverk på ettårige ldersgrupper er proporsjonl med korresponderende ldersfordelinger v DRG-poeng. Kpitlene 5, 7 og 8 viser t krysskombinsjoner v plusible forutsetninger om demogrfi, tjenestestndrd og de eldres helsetilstnd genererer et reltivt stort vrisjonsområde for den sysselsettingen som trengs i spesilisthelsetjenesten frem mot I vår «refernsebne» kombineres de mest snnsynlige befolkningsfremskrivningene med videreføringer v 2013-nivåene på brukerfrekvenser og årsverk per bruker. I refernsebnen øker vtlte årsverk i spesilisthelsetjenesten totlt fr nær i 2013 til vel i 2040, tilsvrende 40,4 prosent. Til smmenligning øker Norges smlede folkemengde med 25 prosent i løpet v smme periode. Endret smmensetning v befolkningen, først og fremst lderssmmensetningen, forklrer dermed 12,3 prosentpoeng v veksten i bemnningsbehovet. Økningen i bemnningsbehovet skjer svært jevnt over tid, både for spesilisthelsetjenesten totlt og for de enkelte opptksområdene. Med refernsebnens forutsetninger øker årsverkene i somtikk noe rskere enn i psykisk helsevern. Videre innebærer forutsetningene t bemnningsbehovet i løpet v perioden øker reltivt sett sterkest i opptksområdene Ahus (54,4 prosent), Stvnger (51), Oslo (46,7), Bergen (45,4) og Sørlndet (45). Svkest blir den prosentvise veksten i områdene Sogn og Fjordne (25,5), Telemrk (27,1) Innlnd (27,6) og i opptksområdene til Helse Nord (23,7 29,1). Vi belyser den isolerte betydningen v redusert dødelighet, spesielt blnt eldre, ved å smmenligne veksten i årsverk i refernsebnen med veksten i en bne der levelderen for menn og kvinner sett under ett øker 1,4 år mer enn i refernsebnen fr 2013 til Det innebærer t smlet folkemengde blir 2,6 prosent høyere i 2040 enn i refernsebnen, og den reltive økningen er klrt størst blnt de eldre. Spesilisthelsetjenestens behov for årsverk blir i denne bnen vel i 2040, 5,8 prosent høyere enn i refernsebnen. Vi belyser den isolerte betydningen v høyere innvndring ved å smmenligne refernsebnen med et lterntiv der innvndringen øker hvert år slik t smlet folkemengde i 2040 blir 8,7 prosent større enn i refernsebnen. Virkningen på bemnningsbehovet i spesilisthelsetjenesten sett under ett blir nær ekskt det smme i 2040 som i tilfellet med sterkere økning i levelderen. Dette til tross for t befolkningsøkningen med høyere innvndring blir vesentlig sterkere enn i lterntivet med sterkere økning i levelderen. Forklringen er t befolknings- 4 Sttistisk sentrlbyrå

7 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 økningen i hovedsk kommer i de eldre årskullene ved økt levelder, mens det først og fremst er de unge og middelldrende som blir flere ved økt innvndring. Forutsetningen om konstnt stndrd på helsetjenestene er urelistisk i lys v blnt nnet historiske erfringer og utsiktene til fortstt relinntektsvekst per innbygger. Stndrd måles her som årsverk per bruker v tjenesten. Kpittel 6 viser riktignok t etter 2004 hr veksten i fktiske årsverk ikke vært rskere enn det som følger v demogrfiske endringer i somtiske institusjoner og dermed også i spesilisthelsetjenesten. Mellom 1994 og 2004 vr den fktiske årsverksveksten betydelig høyere enn det demogrfiske endringer isolert sett skulle tilsi. Årskene til dette bruddet i trender er ikke vklrt, men det virker mest plusibelt t det i større grd skyldes endringer i brukerfrekvenser, muligens også produktivitet, enn 0-vekst i stndrd. Hvis stndrden øker med 1 prosent per år fr og med 2014 til og med 2040, vil den kumultive virkningen v denne økningen isolert sett øke bemnningsbehovet med 30,8 prosent i Dette gjelder for hver sektor/område hvor en slik stndrdforbedring skjer, og den isolerte effekten er uvhengig v de ndre meknismene som påvirker bemnningsbehovet. Høyere produktivitet påvirker bemnningsbehovet på den smme måten som lvere stndrdvekst, gitt t produktivitetsgevinsten høstes i form v redusert rbeidsinnsts. Det er nærliggende å nt t noe v den leveldersøkningen som er forutstt i de fremskrivningene vi bserer oss på, skyldes sunnere livsstil som reduserer dødeligheten blnt eldre. Innenfor spesilisthelsetjenesten mener vi positive livsstilseffekter på levelder fremover kun er relevnt for somtikk og rehbilitering ikke på psykisk helsevern og rusbehndling. Jo sterkere slike livsstilseffekter fremover, desto sunnere vil en gjennomsnittsperson med gitt lder være etter hvert som tiden går. Jo sterkere slike livsstilseffekter som legges til grunn, og jo lenger frem mn ser, desto mer vil forutsetningen om konstnte ldersspesifikke brukerfrekvenser overvurdere bemnningsbehovet i somtikk og rehbilitering. Det er vnskelig å begrunne konkrete nslg på styrken i denne effekten. Et spesiltilfelle er en utvikling der flere leveår består v flere år som (reltivt) frisk. Men mnge hr studert lterntiver «på hver side» v dette. I vår beregning reduseres brukerfrekvensene for dem som er 55 år og eldre i tkt med leveldersøkningen som oppleves v 55-åringer i vår refernsebne. I 2040 gir dette et bemnningsbehov som ligger tilnærmet 6 600, tilsvrende 5,3 prosent, lvere enn i refernsebnen. Fortstt ligger bemnningsbehovet i prosent høyere enn i 2013, selv uten stndrdvekst. Sttistisk sentrlbyrå 5

8 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Rpporter 2015/29 Abstrct This report projects the lbour demnd (mn yers) until 2040 in the Norwegin Specilist Helth Cre sector required to meet given ssumptions regrding demogrphic chnges, helth conditions within popultion groups nd service stndrds. The specilist helth sector includes Generl Hospitls, Rehbilittion, Mentl Helth Cre, nd Multidisciplinry Specilist Substnce Abuse Tretment. The projections re crried out t both the ntionl level, s well s for ech of the 19 intke regions for the locl helth corportions. They re relevnt when deciding the cpcity of the future supply of helth services, including both investments in hospitls, equipment etc., nd relevnt eduction. Both types of cpcity expnsion re time consuming, hrdly reversible, nd they re minly government responsibility in Norwy. Moreover, updted projections of employment in the helth sector re relevnt in ssessments of the fiscl sustinbility of the Norwegin welfre stte in the future decdes. Section 2 defines concepts nd describes dt sources tht hve been used in the projections, nd Section 3 explins our methodology, which emphsises the strong ge dependency of individul demnd for helth services. Thus, the key elements of our study re projections of the totl popultion nd its ge compositions, s well s gender specific ge profiles of the present user rtios (popultion shres of ptients) nd service stndrds (mn yers per ptient). Section 4 explins how ll vilble relevnt micro dt hve been used to estimte these ge profiles. Sections 5 presents our bse line projection, which combines the most relistic demogrphic projections with prolongtion of the ge profiles of 2013 for ptient shres nd service stndrds. Here, the totl number of mn yers in the specilist helth cre sector rises from bout in 2013 to in 2040 (40,4 percent). The corresponding totl popultion growth equls 25 percent. Accordingly, popultion geing ccounts for pproximtely 12 percent of the growth in helth employment. This increse tkes plce smoothly t both the ntionl nd the regionl level. The bse line implies stronger reltive growth in Generl Hospitls thn in Mentl Helth Cre. The strongest growth tke plce in the intke regions Ahus (54,4 percent), Stvnger (51), Oslo (46,7), Bergen (45,4) nd Sørlndet (45). Regions fcing the reltively slowest growth include Sogn og Fjordne (25,5), Telemrk (27,1) Innlnd (27,6) nd the intke regions of Helse Nord (23,7 29,1). Section 7 exmines how sensitive the projections re to prtil chnges in the demogrphic ssumptions. We compre the bse line with scenrio in which ll ssumptions re identicl to the bse line ssumptions except for mortlity rtes. These re reduced, foremost mong the elderly, so tht the verge expected life time increses by 1,4 yers more thn in the bse line from 2013 until Compred with the bse line in 2040, this implies 2,6 percent increse in the totl popultion nd 5,8 percent increse in the specilist helth sector employment equls 5,8 percent. The devition between these effects reflects incresed survivl of the elderly, which hve reltively high ptient shres. We lso compre the bse line with «High Immigrtion» scenrio in which ll ssumptions re the sme s in the bse line, except for immigrtion which is higher i ll yers. In 2040, this devition hs generted popultion which is 8,7 percent greter thn in the bse line, wheres the corresponding effect on the helth employment is 5,8 percent. This is equl to the bove mentioned effect of lower mortlity mong the elderly, lthough the popultion effect is substntilly higher. The reson is tht higher immigrtion increses the size of the reltively young cohorts, s long s we do not clculte effects beyond We consider the ssumption of constnt service stndrds more s convenient nlyticl bench mrk thn relistic. If the stndrds, in terms of mn yers per user 6 Sttistisk sentrlbyrå

9 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 of specilist helth cre services, grow by one percent ech yer from 2014 until 2040, the necessry number of mn yers will be 30,8 percent higher thn in the bse line in In our clcultions, this result pplies to ll sub sectors nd regions. Productivity growth ffects the required number of mn yers in the sme wy s stndrd reductions. Probbly, prts of the increse in life expectncy ssumed in our scenrios, re cused by grdul chnge in fvour of more helthy life style on verge. Such chnges in life style re likely to contribute to lower demnd for services provided by Generl Hospitls nd Rehbilittion. However, we do not see good resons why the sme effect should pply to Mentl Helth Cre nd Substnce Abuse Tretment. We hve constructed Helth Ageing scenrio in which the ptient shres of individuls older thn 55 yers flls in time with the grdul increse in remining life expectncy. In 2040, this shift implies solely tht the necessry number of mn yers in the Specilist Helth Cre sector will be 5,3 percent lower thn in the bse line, but still 39 percent bove the 2013-level, even in the cse of no stndrd improvements. Sttistisk sentrlbyrå 7

10 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Rpporter 2015/29 Innhold Forord... 3 Smmendrg... 4 Abstrct Bkgrunn og problemstillinger Avgrensninger og dtkilder Inndeling v fgområder Primære dtkilder Sysselsettingsbegrep Opptksområder for helseforetkene Beregningsopplegg og forutsetninger Etterspørsel, tilbud og relisert produksjon Modell Befolkningsfremskrivninger Nærmere om lders- og kjønnsprofiler Forutsetninger der tll ikke finnes Somtikk Rusbehndling Psykisk helsevern for brn og ungdom Psykisk helsevern for voksne En refernsebne for årsverksbehov mot Spesilisthelsetjenesten totlt Fremskrivninger v årsverk i somtikk og ndre fgområder Dekomponering v fktisk rbeidsinnsts etter Betydningen v endringer i befolkningens størrelse og smmensetning Betydningen v stndrd, produktivitet og helsetilstnd Betydningen v kontinuerlig stndrdforbedring Betydningen v ressursbesprende produktivitetsvekst Betydningen v bedre helsetilstnd Oppsummering Refernser Vedlegg 1: Ressursbehov ved poliklinisk konsultsjon i forhold til liggedøgn Vedlegg 2: Nærmere om resultter i Figurregister Tbellregister Sttistisk sentrlbyrå

11 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot Bkgrunn og problemstillinger 1 Det er særlig to grunner til å lge relistiske fremskrivninger v veksten i bruken v spesilisthelsetjenester fremover: 1. De trengs når mn skl dimensjonere kpsiteten i tilbudet, hvilket i hovedsk er en offentlig oppgve. Dette gjelder særlig investeringer i sykehus og utdnning v rbeidskrft med relevnt kompetnse. Begge typer kpsitetsoppbygging tr tid, og de er reltivt irreversible. Beregningene i Holmøy, Kjelvik og Strøm (2014) og Roksvg og Texmon (2012) er relevnte for dette formålet. 2. Helseutgifter veier tungt i de offentlige budsjettene. I tiårene som kommer vil ldringen v befolkningen trolig øke denne vekten, selv om eldres helsetilstnd på hvert lderstrinn bedres. Relistiske fremskrivninger v sysselsettingen i helsesektoren er et viktig element i nlyser som konkretiserer hvordn offentlige finnser vil svekkes fremover. Eksempler på slike nlyser er Holmøy og Nielsen (2008), Perspektivmeldingen 2013 (Meld. St.12 ( ) og Holmøy og Strøm (2014). Denne rpporten fremskriver etterspørselen etter rbeidskrft i spesilisthelsetjenesten frem mot 2040 for de 19 opptksområdene til helseforetkene. Den er primært relevnt for problemstillingen i det første punktet, men resulttene kn også inngå i mer omfttende beregninger v offentlige finnser i kommende tiår. Vi hr splittet spesilisthelsetjenesten i sektorene 1) Somtikk inklusive rehbilitering, 2) Rusbehndling, 3) Psykisk helsevern for brn og unge, 4) Psykisk helsevern for voksne. Målt ved sysselsettingsndelen er spesilisthelsetjenesten llerede en betydelig næring i norsk økonomi: Avtlte årsverk vr nær i Det tilsvrte 4,7 prosent v lle årsverk i norsk økonomi. Avtlte årsverk i spesilisthelsetjenesten økte med 7 000, dvs. 6,7 prosent, fr 2008 til Somtikk er det klrt største fgområdet innen spesilisthelsetjenesten. Inklusive rehbilitering, sysselstte dette fgområdet vel vtlte årsverk (inklusive lnge frvær) i 2013, tilsvrende 77 prosent v vtlte årsverk i spesilisthelsetjenesten. Fremskrivningene dekker hvert år i perioden som er den smme fremskrivningsperioden som i de regionle befolkningsfremskrivningene fr Sttistisk sentrlbyrå fr Som påpekt i blnt nnet Holmøy, Kjelvik og Strøm (2014), er følgende forhold potensielt viktige for etterspørselen etter spesilisthelsetjenesten (og ndre helse- og omsorgstjenester) fremover: 1. Sterk vekst i ntll eldre betyr isolert sett flere tunge brukere v helsetjenester. 2. Vedvrende økning i de eldres gjenstående levetid, dvs. lvere dødelighet på hvert lderstrinn, kn tyde på t de eldres helse bedres. Denne tendensen kn dempe veksten i helseetterspørselen, men det motstte kn også skje. For det første kn lvere dødelighet for gitt lder være et resultt v økt bruk v ressurser i helsevesenet. For det ndre kn høyere overlevelsesrter bety t flere rekker å få med seg ndre og knskje dyrere sykdommer. For eksempel kn færre dødsfll blnt lungekreftpsienter føre til t flere får med seg en periode som demente før de dør. 3. Når levestndrden fortsetter å øke, vil også krvene til god helse og stndrden på helsetjenestene øke. Flere studier indikerer t folks gjennomsnittlige betlingsvillighet for helsetjenester øker prosentvis mer enn veksten i gjennomsnittsinntekten, se vsnitt Skttefinnsiering v det meste v helsekostndene innebærer t den enkelte bruker ikke konfronteres med prisen på tjenesten. Smmenlignet med ordinære mrkeder mngler dermed en viktig meknisme for prioritering mellom 1 Forftterne tkker Ann-Kristin Brændvng ved Seksjon for helsesttistikk i SSB for innspill til utforming og gjennomføring v prosjektet. Vi hr også htt stor nytte v diskusjoner og innspill fr våre kontrktsprtnere i Helse- og omsorgsdeprtementet. Sttistisk sentrlbyrå 9

12 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Rpporter 2015/29 helsetjenester totlt og ndre goder, og v tjenester og produkter innd i helsesektoren. 5. Når helseutgiftene i stor grd skttefinnsieres og styres politisk, vil veksten i de eldres ndel v velgermssen kunne føre til t helse får høyere prioritet fremover. 6. Smtidig med betydelige innovsjoner innenfor medisinering, dignostikk og behndling hr sysselsetting og utgifter i helsesektoren vokst klrt sterkere enn det som kn tilskrives demogrfiske forhold lene. Dette tyder på t produktivitetsvekst i helsesektoren ikke ts ut i form v lvere vekst i ressursbruken, men i form v høyere produksjon, også v reltivt dyre tjenester, enn det mn ville htt uten innovsjoner. Fremskrivningene i denne rpporten viser konsekvensene v ulike forutsetninger som kn knyttes til disse meknismene. Vi ser på betydningen plusible endringer i demogrfisk utvikling, herunder dødelighet og migrsjon innenlnds og mellom Norge og ndre lnd. Videre studerer vi betydningen v økt stndrd på helsetjenestene, målt ved ressursbruk per bruker. I denne forbindelse ser vi også på betydningen v produktivitetsvekst. Vi undersøker dessuten betydningen v t helsetilstnden for gitt lder for de eldre bedres når dødeligheten i denne gruppen vtr. Vi benytter den smme enkle modellen som hr vært brukt i en rekke lngsiktige fremskrivninger tidligere v bemnningsbehovet i helsesektoren, se Holmøy, Kjelvik og Strøm (2014). Denne modellen legger ensidig vekt på å nslå hvilken rbeidsinnsts som er nødvendig for å dekke en gitt etterspørsel etter helsetjenester, for gitte forutsetninger om smmenhengen mellom rbeidsinnsts og tjenesteproduksjon. Kpittel 3 begrunner denne tilnærmingen. Her oppsummeres også en del forskningslittertur som nlyserer betydningen v økonomiske forhold for etterspørselen etter helsetjenester, og hvilken relevns slike nlyser bør h i lngsiktige fremskrivninger v den typen vi gjennomfører. For hver enkelt spesilisthelsetjeneste er ideen bk den modellen vi bruker t endringer i innstsen v årsverk kn føres tilbke til endringer i 1. Stndrd (og produktivitet), målt med årsverk per bruker v tjenesten innenfor en befolkningsgruppe som nts å være reltivt med hensyn til tjenesteetterspørsel. 2. Brukerfrekvenser, dvs. forholdet mellom brukere og individer innenfor befolkningsgruppen. 3. Antll individer i befolkningsgruppen. Forskjellene mellom fremskrivningene i denne rpporten og Holmøy, Kjelvik og Strøm (2014) er for det første t resulttene konsentrerer seg om spesilisthelsetjenestene. For det ndre gjøres beregningene ikke bre på nsjonlt nivå, men også for hvert v de 19 opptksområdene for helseforetkene. For det tredje spesifiserer modellen dignosegrupper. I tillegg er befolkningsfremskrivninger og ldersprofiler for brukerfrekvenser og stndrd oppdtert. For spesilisthelsetjenestene hr vår modell klre fellestrekk med modellen for etterspørselen etter ulike typer helsepersonell i modellen HELSEMOD, beskrevet i Roksvg og Texmon (2012). HELSEMOD er en modell for fremskrivninger v tilbud v og etterspørsel etter ulike typer helse- og sosilpersonell. Vi fordeler imidlertid ikke sysselsettingen på utdnningsgrupper, slik HELSEMOD gjør. Derimot fordeler vi den på 19 opptksområder og på fem dignosegrupper, noe HELSEMOD ikke gjør. Det er også forskjeller når det gjelder tllfesting v relevnte ldersprofiler for bruken v de ulike spesilisthelsetjenestene. 10 Sttistisk sentrlbyrå

13 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot Avgrensninger og dtkilder 2.1. Inndeling v fgområder Det offentlige hr et hovednsvr for å yte helsetjenester til befolkningen. Fordelingen v helsetjenester mellom de regionle helseforetkene og kommunene ligger i grden v spesilisering v tjenestene. De regionle helseforetkene (RHF) hr et «sørge-for»-nsvr for å tilby spesilisthelsetjenester til befolkningen i eget geogrfisk område. Ansvret kn oppfylles ved egenproduksjon eller kjøp v tjenester fr ndre helseregioner, privte ktører eller i utlndet. Spesilisthelsetjenesten omftter blnt nnet somtiske og psykitriske sykehus, poliklinikker og behndlingssentre, opptrenings- og rehbiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfglig spesilisert behndling for rusmiddelmisbruk, mbulnsetjenester, privtprktiserende spesilister og lbortorie- og røntgenvirksomhet. Årsverk for privte vtlespesilister og psientdt knyttet til denne gruppen er ikke inkludert i denne rpporten. Helsetjenester som som ikke kommer inn under sørge-for nsvret er ikke inkludert i denne rpporten. I denne rpporten hr vi delt spesilisthelsetjenesten i fire fgområder definert utfr vgrensningene i SSBs Stndrd for næringsgruppering. Det er vnskelig å skille årsverkene for somtiske spesilisthelsetjenester og rehbilitering fr hverndre. Vi hr derfor vlgt å slå disse fgområdene smmen hvis ikke noe nnet er spesifisert Somtiske spesilisthelsetjenester lminnelige somtiske sykehus somtiske spesilsykehus ndre somtiske spesilinstitusjoner somtiske poliklinikker Spesilisert legetjeneste, unnttt psykitrisk legetjeneste Medisinske lbortorietjenester Ambulnsetjenester Somtiske spesilisthelsetjenester omftter korttids- eller lngtidssykehustjenester, dvs. legebehndling, dignose og behndling på lminnelige sykehus (f.eks. universitetssykehus, lokle og regionle sykehus, sykehus som drives v veldedige orgnissjoner) og spesiliserte sykehus. Enkelte v næringsgrupperingene ovenfor dekker behov til ndre fgområder. Medisinske lbortorietjenester benyttes også v psykisk helsevern og tverrfglig spesilisert rusbehndling, til for eksempel blodprøver. Men det er vnskelig å splitte årsverkene mellom de ulike fgområdene og i ll hovedsk går ressursene til somtiske spesilisthelsetjenester Rehbilitering Rehbiliterings- og opptreningsinstitusjoner Rehbilitering omftter medisinske rehbiliteringsinstitusjoner som driver plnmessig rbeid for t en som er funksjonshemmet på grunn v sykdom, skde eller medfødt lyte skl gjenvinne, bevre eller utvikle funksjonsevnen med sikte på størst mulig grd v selvstendighet og livskvlitet. Næringsgruppen omftter også opptreningsinstitusjoner som driver funksjonsrettede behndlingstiltk for å gjenvinne funksjon etter sykdom etter et opertivt inngrep. 2. Psykisk helsevern for voksne Institusjoner i psykisk helsevern for voksne Poliklinikker i psykisk helsevern for voksne Sttistisk sentrlbyrå 11

14 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Rpporter 2015/29 Omftter lle døgninstitusjoner/-vdelinger og poliklinikker for voksenpsykitrisk behndling. Tjenesten retter seg primært mot psienter over 18 år. 3. Psykisk helsevern for brn og unge Institusjoner i psykisk helsevern for brn og unge Poliklinikker i psykisk helsevern for brn og unge Institusjoner innen brne- og ungdomsvern (virksomheter som hr utført spesilisthelsetjenester i 2013) Psykisk helsevern for brn og unge omftter lle døgninstitusjoner/-vdelinger og poliklinikker som driver psykisk helsevern for brn og unge, primært 0-17 år. 4. Tverrfglig spesilisert rusbehndling Rusmiddelinstitusjoner Rusmiddelpoliklinikker Omsorgsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere Sosiltjenester for rusmiddelmisbrukere uten botilbud (virksomheter som hr utført spesilisthelsetjenester i 2013) Tverrfglig spesilisert rusbehndling omftter lle døgninstitusjoner/-vdelinger og poliklinikker for tverrfglig spesilisert rusbehndling. 5. Rest Alle næringer i spesilisthelsetjenestesektoren som ikke lr seg fordele på fgområdene ovenfor hr blitt fordelt på fgområdene etter ntll årsverk innenfor hvert fgområde. Typiske næringer i restktegorien er dministrsjons- og servicenæringer. Denne beregningsmåten fører til t somtiske institusjoner inkl. rehbilitering får en noe større ndel v restårsverkene. Dette fordi mnge v fellesårsverkene llerede er registrert under næring for somtiske sykehus Primære dtkilder De primære dtkildene som er benyttet i beregningene v ldersprofiler for brukerfrekvenser og ressurser per bruker, er SSBs registerbserte sysselsettingssttistikk og Norsk psientregister. Primærsttistikk for sysselsetting Tll for vtlte årsverk, inklusive lnge frvær (som omftter legemeldt sykefrvær og fødselspermisjoner) er hentet fr SSBs registerbserte sysselsettingssttistikk som bserer seg på flere registre. SSB hr bygget opp et system for en smlet utnytting v disse. Systemet omftter moduler for konsistensbehndling mellom ulike dtkilder, vlg v viktigste rbeidsforhold og klssifisering som sysselstt. De viktigste registrene for sysselsetting er NAVs Arbeidsgiver-/rbeidstkerregister (A-registeret), lønns- og trekkoppgveregisteret (LTO) og selvngivelsesregisteret dministrert v Skttedirektortet og Enhetsregisteret. Norsk psientregister (NPR) Norsk psientregister er et v Norges sentrle helseregistre og blir drevet v Helsedirektortet. Når psienter får henvisning til eller behndling i et sykehus, en poliklinikk eller en vtlespesilist, blir en rekke opplysninger registrert ved behndlingsstedet. Et utvlg v disse opplysningene sendes til NPR. Registeret inneholder opplysninger om lle personer som venter på behndling eller som hr fått behndling i spesilisthelsetjenesten, enten på sykehus, i poliklinikk eller hos vtlespesilister. Fr NPR hr vi til denne rpporten motttt opplysninger om lle kontkter på lndsnivå innenfor følgende sektorer i spesilisthelsetjenesten: 1) somtiske sykehus, inklusive rehbilitering, 2) psykisk helsevern for voksne, 3) psykisk helsevern for brn og unge, og 4) tverrfglig spesilisert behndling for rusmiddelmisbruk. For hver v våre spesifiserte tjenestegrupper hr vi hentet tll 12 Sttistisk sentrlbyrå

15 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 for ntll unike brukere i 2013, fordelt på kjønn og ettårige ldersgrupper, så lngt tll for dette er tilgjengelige. En unik bruker er ett bestemt individ som hr htt en eller flere kontkter med tjenestesektoren i løpet v det året vi betrkter. Når kjønns- og ldersspesifikke tll for unike brukere divideres på ntll individer i smme kjønns- og ldersgruppe, får vi brukerfrekvensene. Fordelingen v vtlte årsverk på de ulike brukergruppene er forutstt å være proporsjonl med den tilsvrende fordelingen v ressursbruken per bruker. For somtiske tjenester mener vi t DRG-poeng gir det beste målet på ressursbruk for hver dignosegruppe. DRG står for dignoserelterte grupper. DRG-poeng benyttes som mål på forventet kostnd ved et sykehusopphold og til å fstsette helseforetkenes innstsstyrte finnsiering, ISF-inntektene. DRG-vekten for en gitt dignosegruppe er et mål på det reltive ressursforbruket for en psientgruppe i forhold til gjennomsnittspsienten. DRG-poeng er produktet v ntll sykehusopphold og DRG-vekten for sykehusoppholdene. Begrepet korrigerte DRG-poeng, som vi hr benyttet i denne rpporten, er DRG-poeng justert i tråd med de gjeldende refusjonsregler (Helse- og sosildirektortet, 2008). NPR gir opplysninger om DRG-poeng fordelt på lder og kjønn. Vi hr bsert oss på DRG-poengene fr I motsetning til Holmøy, Kjelvik og Strøm (2014) hr vi i denne rpporten htt tilgng til DRG-poeng for polikliniske behndlinger. Men vi hr ikke informsjon om fordelingen v DRG-poeng som ikke er knyttet direkte til dg- eller døgnbehndling. Vi forutsetter t disse årsverkene fordeles på smme måte som dg- og døgnbehndling i hver lders- og kjønnsgruppe. I sektorene rehbilitering, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for brn og unge, og tverrfglig spesilisert behndling for rusmiddelmisbruk brukes polikliniske konsultsjoner og liggedøgn som indiktorer på ressursbruken. Der begge disse to formene for kontkt skjer (psykisk helsevern, rusbehndling og rehbilitering), må mn kjenne forholdet mellom ressursbehovet knyttet til disse to indiktorene for å komme frem til en fordeling v årsverk på brukergruppene. For å kunne si noe om hvor stor ressursbruken er per liggedøgn i forhold til polikliniske konsultsjoner hr SSB benyttet estimter fr Helsedirektortet. Disse er beskrevet i Vedlegg 1. De er bsert på grunnlg v gjennomsnittstll for ressursbruk knyttet til polikliniske konsultsjoner og liggedøgn. Det reltive ressurskrvet for polikliniske konsultsjoner blir beregnet ved å dividere kostnder per polikliniske konsultsjon med kostnd per liggedøgn. Tbell 2.1 viser disse nslgene bsert på tll fr Tbell 2.1. Forholdet mellom kostnder per polikliniske konsultsjoner og kostnder per liggedøgn. Psykisk helsevern, rusbehndling og rehbilitering Psykisk helsevern for voksne... 0,26 Psykisk helsevern for brn og unge... 0,18 Tverrfglig spesilisert rusbehndling... 0,50 Rehbilitering... 0,27 Kilde: Helsedirektortet 2.3. Sysselsettingsbegrep Fremskrivningene gjelder vtlte årsverk. SSB beregner disse som summen v ntll heltidsjobber (rbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber. Dette gjøres med utgngspunkt i den vtlte rbeidstiden på refernsetidspunktet som er tredje uke i november i sttistikkåret, og det nts t dette er representtivt for hele året. Avtlte årsverk inkluderer frvær, herunder lnge frvær. Omfnget v både deltidsrbeid og frvær er reltivt stort i helsesektoren, og dette bør det ts hensyn til i lngsiktige vurderinger v hvilken sysselsetting som trengs for å produsere et gitt tilbud v spesilisthelsetjenester. Vi inkluderer dministrsjon og servicefunksjoner som må nts å følge de tjenesteproduserende årsverkene tett, for eksempel økonomistyring, Sttistisk sentrlbyrå 13

16 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Rpporter 2015/29 personldministrsjon, kntine, renhold, vedlikehold og drift v bygningsmsse og utstyr. Vi utelter derimot den overordnede helsedministrsjonen i deprtementet og direktorter, helsereltert forskning og forebyggende helserbeid. 2 Arbeidsinnstsen i disse virksomhetene forklres trolig ikke godt v de meknismene som fnges opp v vår modell, dvs. endringer i demogrfi, helsetilstnd og tjenestestndrd. I tbell 2.2 ser vi fordelingen v årsverk og psienter fordelt på de fire fgområdene for Somtiske institusjoner inkl. rehbilitering utgjorde den klrt største ndelen for årsverk og ntll psienter. Psykisk helsevern for voksne hr et høyt ntll årsverk i forhold til ntll psienter, noe som kn indikere t den gjennomsnittlige ressursbruken er høyere enn for de ndre fgområdene. Tbell 2.2. Psienter 1 og vtlte årsverk inklusive lnge frvær i Spesilisthelsetjenesten. Hele lndet 2013 Fgområde Psienter Avtlte årsverk Andel årsverk Somtiske institusjoner inkl. rehbilitering % Psykisk helsevern for voksne % Psykisk helsevern for brn og unge % Tverrfglig spesilisert rusbehndling % Totlt % 1 Tbell 2.2 viser unike psienter innenfor hvert fgområde. Psienter kn være registrert på flere fgområder. Om lg psienter fr rehbilitering er ikke ttt med under Somtiske institusjoner inkl. rehbilitering fordi det ikke er mulig å vite om de også er registrert under somtikk Opptksområder for helseforetkene Psienter kn bli behndlet på tvers v regionene, dermed ytes det årsverk for psienter utenfor egen helseregion. Det fktiske årsverkstllet for et opptksområde er vnskelig å tllfeste. Vi hr beregnet opptksområdenes årsverk bsert på områdets kjønns- og ldersprofil og gjennomsnittlig forbruk v spesilisthelsetjenester for hele lndet. Årsverkene fordeles på de 19 opptksområdene for helseforetkene som er spesifisert i tbell 2.4. Over hlvprten v de vtlte årsverkene hører til opptksområdet til Helse Sør-Øst. For et opptksområde er det flere ktører som bidrr med årsverk. Den største og viktigste er områdets helseforetk, men i tillegg kommer blnt nnet det regionle helseforetket, ndre helseforetk og privte institusjoner. I tbell 2.3 vises forskjellen mellom de estimerte og fktiske årsverkene på helseregionsnivå, men også på helseregionsnivå er det vnskelig å gi et ekskt tll for de fktiske årsverkene. Tbell 2.3. Avtlte årsverk inklusive lnge frvær i Spesilisthelsetjenesten. Estimert og fktiske årsverk 2013 Helseregion Estimerte årsverk Fktiske årsverk Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele lndet Det største vviket mellom estimerte og fktiske årsverk finner mn for Helse Nord. Modellen for estimering tr ikke hensyn til geogrfiske forhold eller befolkningstetthet. Dermed blir det estimerte tllet for Helse Nord en del lvere enn det fktiske årsverkstllet. Hovedstdsområdet består v opptksområdene til Oslo universitetssykehus HF, Lovisenberg Dikonle Sykehus og Dikonhjemmet Sykehus. For dette området er det estimert et forbruk på om lg årsverk. Det fktiske årsverkstllet for 2 Forebyggende og helsefremmende rbeid omftter Helsedirektortet, Folkehelseinstituttet, skolehelsetjeneste, helsestsjoner, helsereltert forsknings- og utredningsvirksomhet, Nsjonlt kunnskpssenter for helsetjenesten, og nnen forebygging. Helsedministrsjon omftter Helse- og omsorgsdeprtementet, Bioteknologinemnd, Sttens strålevern, Sttens helsetilsyn, Norsk psientskdeersttning, Psientskdenemnd, Sttens legemiddelverk, Apotekvesenet, legemiddelfglige tiltk, stimuleringstiltk for psykisk helse, smt noen ndre mindre poster. 14 Sttistisk sentrlbyrå

17 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Oslo universitetssykehus HF lene er om lg årsverk. Årsken til vviket er t vi hr estimert årsverkstllet for hovedstdsområdet bsert på ldersprofilen til befolkningen i området (se figur 2.1). Oslo universitetssykehus HF hr forpliktelser utover eget opptksområde både regionlt og nsjonlt. De står også for en stor del v forskningen som skjer på norske sykehus. Ingen v årsverkstllene for opptksområdene og delsummene presentert i tbell 2.4 finnes i noen offisiell sttistikk, med unntk v totlsummen på vtlte årsverk. Tbell 2.4. Avtlte årsverk inklusive lnge frvær i Spesilisthelsetjenesten. Fordelt på opptksområde 2013 Helseregion Opptksområde Somtikk/rehb. VOP BUP Rus Totlt Helse Sør-Øst Ahus-området Helse Sør-Øst Hovedstdsområdet Helse Sør-Øst Innlndets område Helse Sør-Øst Telemrk Helse Sør-Øst Vestfold Helse Sør-Øst Østfold Helse Sør-Øst Sørlndet Helse Sør-Øst Vestre Viken-området Helse Vest Helse Bergen-området Helse Vest Helse Fonn-området Helse Vest Sogn og Fjordne Helse Vest Helse Stvnger-området Helse Midt-Norge Møre og Romsdl Helse Midt-Norge Nord-Trøndelg Helse Midt-Norge St.Olvs-området Helse Nord Helgelnd Helse Nord Finnmrk Helse Nord Nordlnd-området Helse Nord UNN-området Totlt Forbruket v helsetjenester i et opptksområde bestemmes i stor grd v ldersprofilen. For psykisk helsevern for voksne og tverrfglig spesilisert rusbehndling er det flest psienter mellom 20 og 40 år, se figur 4.15 og For somtikk er det en jevn stigning i forbruk v helsetjenester jo eldre mn blir, se figur 2.3 og 4.1. Figur 2.1. Aldersprofil for befolkningen i Hovedstdsområdet og Ahus-området Oslo Ahus Hovedstdsområdet hr en unik ldersprofil smmenlignet med de ndre opptksområdene. I figur 2.1 vises ldersprofilen til Hovedstdsområdet og Ahus-området. Aldersprofilen forklrer hvorfor Hovedstdsområdet hr fått estimert færre årsverk enn Ahus-området på psykisk helsevern for brn og unge, og flere på psykisk helsevern for voksne og tverrfglig spesilisert rusbehndling. For somtikk er årsverk estimert likt. Ahus-området hr flere eldre, som er de tyngste brukerne v Sttistisk sentrlbyrå 15

18 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Rpporter 2015/29 somtiske helsetjenester, men Hovedstdsområdet hr vesentlig flere yngre personer som i sum utligner forskjellen. Dignosegrupper Oppsplitting i dignosegrupper gjør det mulig å simulere scenrioer med plusible endringer i sykdomsbildet knyttet til medisinske gjennombrudd og/eller endringer i livsstil. Det hr ligget utenfor rmmene for denne rpporten å t hensyn til virkninger på befolkningens størrelse og smmensetning v t endringer i sykdomsfordelingen påvirker dødeligheten. Brukere v spesilisthelsetjenester innenfor somtiske institusjoner inkl. rehbilitering hr - for begge kjønn og lle lderstrinn - blitt fordelt på dignosegrupper som ligger i ICD-10-kodeverket. ICD-10 kodeverket er den internsjonle sttistiske klssifiksjonen v sykdommer og beslektede helseproblemer, og er et redskp for systemtisk klssifisering og registrering. Vi hr fordelt brukerne på følgende dignosegrupper: 1. Muskel- og skjelettsykdommer 2. Åndedrettssykdommer 3. Hjerte- og krsykdommer 4. Svulster 5. Resterende dignosegrupper 6. Rehbilitering Resterende dignosegrupper utgjør en stor ndel. De to største dignosene her er «Fktorer som hr betydning for helsetilstnden» og «Skder, forgiftninger ol.». Figur 2.2 viser hvor stor disse dignosegruppene er smmenlignet med dignosene denne rpporten hr hovedfokus på. Figur 2.2. Antll DRG-poeng, justert i tråd med gjeldende refusjonsregler/prisregler, fordelt på de seks største dignosegrupper Sykdommer i sirkulsjonssystemet (Hjerteog krsykdommer) Svulster Fktorer som hr betydning for helsetilstnd og kontkt med helsetjenesten Skder, forgiftninger og visse ndre konsekvenser v ytre årsker Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev Sykdommer i åndedrettssystemet Somtiske institusjoner inkl. rehbilitering hr et totlt forbruk på årsverk. Figur 2.4 viser klr ldersvhengighet for hvilke dignoser som er utbredt. Åndedrettssykdommer er mest utbredt blnt småbrn, mens ntll psienter med hjerte- og krsykdommer, svulster og muskel- og skjelettsykdommer øker frem mot 70 års lder. Nedgngen deretter skyldes i stor grd t psientene dør. 16 Sttistisk sentrlbyrå

19 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Figur 2.3. Andel vtlte årsverk inklusive lnge frvær fordelt på dignosegruppene Åndedrettssykdommer 7 % Hjerte- og krsykdommer 13 % Svulster 12 % Resterende dignosegrupper 53 % Muskel- og skjelettsykdommer 10 % Rehbilitering 5 % 1 Estimerte årsverk. Figur 2.4. Antll psienter fordelt på utvlgte dignoser og lder Muskel- og skjelettsykdommer Åndedrettssykdommer Svulster Hjerte- og krsykdommer Beregningsopplegg og forutsetninger 3.1. Etterspørsel, tilbud og relisert produksjon Betydningen v endringer i etterspørselen I de fleste velutviklede lnd spiller offentlig forvltning en hovedrolle som produsent og finnsieringskilde v helsetjenester, inklusive helseprodukter og pleie og omsorg. Det skyldes blnt nnet pternlistiske vurderinger og fordelingshensyn, på bkgrunn v t evnen til rsjonell prioritering v helseforbruk trolig er skjevt fordelt på en måte som er sterkt korrelert med humnkpitl, sosilt nettverk og inntekt. I tillegg er ikke uregulerte helsemrkeder et troverdig lterntiv: Selv om nsvret for egen helse i utgngspunktet legges på den enkelte, vil myndighetene kunne presses til å dekke utgiftene for dem som likevel ikke kn betle for grunnleggende helsetjenester når de trenger dem. Dermed svekkes også ndres Sttistisk sentrlbyrå 17

20 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot 2040 Rpporter 2015/29 incentiver til å betle direkte eller indirekte vi forsikringer. Privte mrkeder for helsetjenester vil også preges v viktige former for mrkedssvikt som svekker deres evne til å llokere ressurser på måte som er smfunnsøkonomisk lønnsom. Dette gjelder både mngel på full informsjon, særlig hos psientene, og indirekte virkninger (eksternliteter) knyttet til blnt nnet forskning og redusert smittefre gjennom vksiner og opplysning. Med skttefinnsiering v det meste v produksjonskostndene, blir de prisene på helsetjenester som møter brukerne egenndelene reltivt lve. D vil brukerne ofte ønske mer enn det offentlige tilbyr. Mnge vil velge å stå i kø forn det billige offentlige tilbudet fremfor å betle kostndsdekkende priser for privte produksjon. Det offentlige tilbudet bestemmes i stor grd politisk, og vhenger v bl.. smlede sktteinntekter og hvor høyt helse prioriteres opp mot ndre skttefinnsierte formål. En slik bestemmelse v produksjonen innebærer t mn ikke uten videre kn gå ut fr t produksjonen pssivt tilpsser seg etterspørselen. Imidlertid legger lle fremskrivninger v ressurser brukt på helse og omsorg (heretter HO) som vi kjenner, ll vekt på utviklingen i etterspørselen etter disse tjenestene. Denne fremskrives typisk ved å kombinere nslg på utviklingen i demogrfiske effekter, helsetilstnd, smt stndrd, ofte tolket som en inntektseffekt. Det er to hovedgrunner til t etterspørselssiden tillegges en nærmest enerådende betydning i lngsiktige fremskrivninger v ressursbruk i helsesektoren: 1. De relevnte politiske beslutningene påvirkes v etterspørselen, blnt nnet gjennom vlg v politikere. Rsjonering og køer innebærer misnøye som normlt får mye oppmerksomhet i medi og politisk debtt. Den enkelte hr ingen grunn til å t hensyn til t økt skttefinnsiert produksjon øker skttene. Køer skper dermed et press for økt produksjon selv om den reelle betlingsvilligheten er lvere enn mrginlkostnden ved økt skttefinnsiert produksjon. 2. Et viktig formål med lngsiktige fremskrivninger i Norge og ndre lnd er å tllfeste ressursbruk og utgifter i ulike scenrioer for nettopp etterspørselen. Fremskrivningene konkretiserer de lngsiktige konsekvensene v politiske vlg i dg. De er relistiske i en betinget forstnd ved t blnt nnet politikk, befolkningsutvikling og produktivitetsvekst ts som gitt. Forutsetningen om t etterspørselsutviklingen i stor grd slår igjennom i beslutningene om smlet omfng og smmensetning v helsetjenestene legges eksplisitt til grunn i Hll og Jones (2007). Der det er relevnt, nts den også å gjelde for ndre studier som refereres i det følgende. Dette betyr t offentlige myndigheter betrkter mrginlkostnder som priser, og t inntekten med god tilnærmelse kn måles med nsjonlinntekten eller BNP per innbygger. Fktorer bk veksten i etterspørselen etter helsetjenester Som påpekt i blnt nnet Holmøy, Kjelvik og Strøm (2014), er følgende forhold potensielt viktige for etterspørselen etter spesilisthelsetjenesten (og ndre helseog omsorgstjenester) fremover: 1. Sterk vekst i ntll eldre betyr isolert sett flere tunge brukere v helsetjenester. 2. Når helseutgiftene i stor grd skttefinnsieres og styres politisk, kn veksten i eldre personers ndel v velgermssen føre til sterkere prioritering v offentlige helsetjenester fremover. 3. Vedvrende økning i eldres gjenstående levetid, dvs. lvere dødelighet på hvert lderstrinn, kn tyde på t eldres helse bedres. Denne tendensen kn dempe veksten i helseetterspørselen, men det motstte kn også skje. For det første kn lvere dødelighet for gitt lder være et resultt v økt bruk v ressurser i helsevesenet. For det ndre kn høyere overlevelsesrter bety t flere rekker å få med seg ndre og knskje dyrere sykdommer. For eksempel kn færre dødsfll blnt lungekreftpsienter føre til t flere får med seg en periode som demente før de dør. 18 Sttistisk sentrlbyrå

21 Rpporter 2015/29 Bemnningsbehov i spesilisthelsetjenesten mot Når relinntekten og levestndrden fortsetter å øke for gjennomsnittsinnbyggeren, vil også krvene god helse og stndrden på helsetjenestene øke. Flere studier indikerer t folks gjennomsnittlige betlingsvillighet for helsetjenester øker prosentvis mer enn veksten i gjennomsnittsinntekten. Denne inntektseffekten er reltivt mye studert. Holmøy (2014) gir en oversikt som er fyldigere, men lngt fr komplett. Vi oppsummerer kort innsikten fr en del relevnte studier nedenfor. 5. Skttefinnsiering fremfor kostndsdekkende priser innebærer t den enkelte bruker ikke konfronteres med kostndene på helsetjenestene. Smmenlignet med ordinære mrkeder mngler dermed en viktig meknisme for prioritering mellom helsetjenester totlt og ndre goder, og v tjenester og produkter innd i helsesektoren. 6. Smtidig med betydelige innovsjoner innenfor medisinering, dignostikk og behndling hr sysselsetting og utgifter i helsesektoren vokst klrt sterkere enn det som kn tilskrives demogrfiske forhold lene. Dette tyder på t produktivitetsvekst i helsesektoren ikke ts ut i form v lvere vekst i ressursbruken, men i form v høyere produksjon, også v reltivt dyre tjenester, enn det mn ville htt uten innovsjoner. Tbell 3.1, som er hentet fr de l Misonneuve og Olivieir Mrtins (2014), viser t den historiske veksten i helseutgifter, korrigert for generell inflsjon 3, ikke kn forklres (i sttistisk forstnd) v endringer i kun demogrfi og inntekt. For Norge og i OECD-lndene sett under ett, forklrer endringer i demogrfi og BNP per innbygger under hlvprten v relveksten i helseutgiftene. Dette hr bidrtt til å øke interessen for å studere betydningen v ndre forhold knyttet til 1) reltive priser (helsetjenester er reltivt rbeidsintensive, slik t rellønnsvekst fører til t enhetskostnder for helsetjenester stiger rskere enn det generelle prisnivået), 2) teknologi og 3) institusjonelle og politiske forhold. Tbell 3.1. Bidrg til vekst i helse- og omsorgsutgifter, korrigert for inflsjon, fr endringer i demogrfi, inntekt per innbygger og ndre forhold i perioden Relvekst i helseutgifter, prosent Demogrfisk effekt, prosentpoeng Inntektseffekt, prosentpoeng (inntektselstisitet = 0,8) Residul, prosentpoeng Residul, prosentpoeng, gitt inntektselstisitet = 1 Norge... 3,5 0,1 1,3 2,1 1,7 Sverige... 3,2 0,2 1,6 1,4 1,0 Dnmrk... 3,7 0,2 0,8 2,7 2,5 USA... 3,6 0,3 1,1 2,3 2,0 OECD... 4,3 0,5 1,8 2,0 1,5 Kilde: de l Missonnueve og Olivieir Mrtins (2014) Historisk hr det vært reltivt rsk teknologisk fremgng i produksjonen v mnge helsetjenester og -produkter. Omsorgssektoren er her et viktig unntk. 4 Teknologisk fremgng er normlt en viktig kilde til kostndsreduksjon. Det er imidlertid en utbredt oppftning t dette hr vært en v de viktigste årskene til økningen i priskomponenten i helseutgiftene, fordi fremskrittene hr åpnet for reltivt dyre behndlinger som tidligere vr ukjente eller prohibitivt dyre, se for eksempel Pedersen og Hnsen (2006), Newhouse (1992) og Glied (2003). I sin oversiktsrtikkel finner Fuchs (1996) t 81 prosent v helseøkonomene i hns utvlg vr enige om følgende når det gjldt veksten i USAs helseutgifter: The primry reson for the increse in the helth sector s shre of GDP over the pst 30 3 For Norge vviker beregningene i de l Misonneuve og Olivieir Mrtins (2014) v relveksten i helseutgiftene fr dem som beregnes v Sttistisk sentrlbyrå. 4 I omsorgssektoren hr effektivisering og teknologiske fremskritt kommet i form v blnt nnet boliger som er mer lettstelte og bedre tilpsset personer med funksjonshemming og/eller svk helse, robotisering v rbeidsoppgver, økt bruk v IKT og bedre medikmenter. I tillegg reduseres trnsportkostndene gjennom smloklisering v brukerne og generell sentrlisering v bosettingsmønsteret. Likevel fremheves ofte eldreomsorg som et eksempel på såklt Bumol s kostndssyke, dvs. en type produksjon hvor potensilet for systemtisk produktivitetsvekst v nturlige grunner er mindre enn i de fleste ndre typer produksjon. Sttistisk sentrlbyrå 19