TRANSPORTPLAN NORDLAND

Transkript

1 TRANSPORTPLAN NORDLAND Planprogram Høringsutkast 29. april 2011

2 INNHOLD 1. Formål og bakrgunn Hvorfor en regional transportplan (RTP) Behov for gode og effektive transportløsninger Transportplan Nordland i et grenseløst perspektiv Et politisk verktøy/strategi Bakgrunn Større fokus på planarbeid Nasjonale forventninger Rammer for planarbeidet Nasjonale forutsetninger for planarbeidet Mål i Nasjonal transportplan (NTP) Regionale forutsetninger for Transportplan Nordland Planstruktur Generelle utviklingstrekk status og utfordringer Plantema Politiske strategier og retningslinjer Handlingsprogram Planoppbygging Plantema Fylkesvegnettet Prioriterte fylkesvegstrekninger Vedlikehold Gang- og sykkelveger Ferjesamband Trafikksikkerhet Rassikring Kollektivtransport Kollektivtransport i Nordland Enhetlig kollektivsatsning Infrastruktur for kollektivtrafikk - knutepunkt Alternativ kollektivtransport - bestillingsskyss Universell utforming Kollektivtilbud og reiseliv Riksvegnettet Stamveg som transportåre Sjøtransport Havner, farleder og godstransport Jernbane Godstransport Terminaler, intermodalitet og grønne korridorer Effektive logistikk-knutepunkt Gods på bane grønne korridorer

3 4.7 Luftfart Flyplasstruktur Forvaltning og finansiering Regionalt bompengeselskap Finansieringsmodeller Organisering, prosess og medvirkning Organisering Organisering av arbeidet med planprogrammet Organisering av arbeidet med plandokumentet Prosess Medvirkning Medvirkning fra offentlige instanser Medvirkning fra allmennheten Veien videre Tabelloversikt: Tabell 1: Politisk behandling av Transport Nordland...23 Tabell 2: Framdriftsplan...24 Figuroversikt: Figur 1: Transportplan Nordland 8 3

4 1. Formål og bakgrunn Alle regionale planer skal i følge plan- og bygningslova ha et planprogram, som angir rammer for og organisering av planarbeidet samt redegjøre for medvirkning i den videre prosessen. Planprogrammet skal blant annet presentere formålet med planlegginga og avgrense planarbeidet tematisk. Både planprogrammet og plandokumentet med handlingsprogram skal på høring og vil bli behandlet politisk. 1.1 Hvorfor en regional transportplan (RTP) Behov for gode og effektive transportløsninger Nordland fylkeskommune er en viktig regional utviklingsaktør som skal legge til rette for en bærekraftig vekst samt øke bolyst, livskvalitet og folkehelse. Nordland er et fylke med mange og sammensatte utfordringer innenfor samferdselssektoren, hvor mange kommuner har et relativt lavt antall innbyggere (under 2000). Fylket er langstrakt og har en krevende topografi, med en lang kystlinje og over øyer i saltvann, og mange av de viktigste næringene i Nordland fylket er lokalisert ved kysten, herunder marin sektor, industri, petroleum og reiseliv. En positiv regional samfunnsutvikling med vekst i befolkningstallet og økt verdiskaping forutsetter en morderne transportinfrastruktur og et effektivt transportsystem. Større bo-, arbeids- og serviceregioner (BAS-regioner) som knytter regionsentra og omland tidsmessig nærmere sammen, vil gi et mer robust arbeidsmarked og sterkere servicetilbud. Det vil bli enklere å rekruttere personer med fagkompetanse og annen nødvendig arbeidskraft til regionen og samtidig opprettholde et spredt bosetningsmønster. Et effektivt system for transport er en sentral forutsetning for regional utvikling innenfor eksisterende næringer, men også for at nye næringer skal vokse fram. Transporttiltak skal styrke konkurranseevnen til næringslivsaktører ved å redusere avstandsulemper og sikre godsframføring. Økt inaktivitet i befolkningen er en av våre største helsetrusler. En viss økning i fritidsbasert aktivitet veier ikke opp for den reduserte hverdagsaktiviteten vi har og som i hovedsak skyldes økt bilbruk. Å øke andelen gående og syklende som del av den daglige transport vil derfor bli et viktig tiltak i fylkeskommunens lovpålagte folkehelsearbeid. Økte andeler gående og syklende vil også gi miljøgevinster, øke trafikksikkerheten og bedre transport- og samfunnsøkonomien. Transportsystemet må utformes slik at det sikrer viktige samfunnsinteresser i et lokalt og regionalt perspektiv og samtidig ivaretar trafikantenes sikkerhet. De valgte løsningene skal være bærekraftige og sikre god kvalitet for fylkets innbyggere. En regional transportplan for Nordland skal bidra til en positiv utvikling i hele fylket gjennom en mer effektiv og enhetlig transportpolitikk. Alle regionene i fylke må ha et tilfredsstillende transportsystem. 4

5 1.1.2 Transportplan Nordland i et grenseløst perspektiv Transportplan Nordland skal sikre en planmessig utvikling av gode transportløsninger på tvers av kommuner, fylkeskommuner og landegrenser. For å løse felles utfordringer må samarbeid og samordning mellom ulike forvaltningsnivå og etater vektlegges. Det betyr at arbeidet med planen også bør inkludere en samordning med Troms og Nord-Trøndelag om grenseområdene mellom fylkene. I tillegg bør planarbeidet innebære en samordning med Västerbotn og Norrbotn i Sverige Et politisk verktøy/strategi Transportplan Nordland skal være et effektivt verktøy på flere måter, og skal som det overordna styringsdokumentet inneholde overordna mål og strategier for transportpolitikken i fylket. Planen vil på den måten fungere som et referansedokument for alle planleggere på alle forvaltningsnivå. Mot det nasjonale nivået vil det regionale planarbeidet samordnes med prosessen knyttet til nasjonal transportplan. Transportplan Nordland vil ha konsekvenser for kommunene, så kommuner og andre berørte aktører vil være naturlige partnere i arbeidet med planen. Kommunen bør samordne sine innspill til planen gjennom regionrådene. Planen er et politisk verktøy og kunnskapsgrunnlag for utformingen av mer detaljerte handlingsprogram, enten i form av ett dokument hvor prioriterte tiltak og prosjekter beskrives eller flere dokumenter for ulike transportformer. 1.2 Bakgrunn Større fokus på planarbeid Etter ny plan og bygningslov (pbl) skal fylkeskommunen utarbeide en regional planstrategi. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal utarbeides i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet, og si noe om hvilke planer som skal utarbeides i fireårsperioden, jf. pbl 7-1. Fylkestinget besluttet under februarsamlinga i år, at en regional transportplan skal utarbeides, jf. sak 006/11. Arbeidet med Transportplan Nordland vil dermed pågå parallelt med prosessen med regional planstrategi Nasjonale forventninger I lovforarbeidet til plan- og bygningsloven står det at det er viktig at regionale planer og planbestemmelser følger opp nasjonale mål og statlige retningslinjer, det vil si at planlegging på regional og lokalt nivå skal skje innenfor rammene av nasjonal politikk. På samme måte er planlegging på regionalt nivå et viktig grunnlag for statlige planprosesser. Slik kan en regional transportplan fungere som et effektivt innspill i nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan trekker opp nasjonale transportpolitiske hovedlinjer for de neste 10 årene. 5

6 Gjennom planen tar regjeringa sikte på å utvike et samlet system for vei-, jernbane-, luft- og sjøtransport, og beskriver mål og strategier for transportpolitikken i planperioden. I tillegg til plandokumentet utarbeider transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket hvert sitt handlingsprogram, som danner grunnlaget for det årlige statsbudsjettet. Gjennom Nasjonal transportplan ligger det en forventning fra nasjonale myndigheter om at fylkene også utarbeider en transportplan med utgangspunkt i regionale utfordringer og behov. 2. Rammer for planarbeidet Transportplan Nordland vil være underordnet nasjonale føringer, først og fremst gjennom Nasjonal transportplan og etatenes handlingsprogrammer, men også andre nasjonale føringer kan gripe inn i planarbeidet. På samme måte vil regionale og lokale planer, strategier og politiske vedtak påvirke arbeidet med en regional transportplan for Nordland. Videre følger en oversikt over sentrale nasjonale og regionale føringer, som vil ha betydning for Transportplan Nordland. 2.1 Nasjonale forutsetninger for planarbeidet Mål i Nasjonal transportplan (NTP) Det overordna målet i NTP er å gjøre transportsystemet effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig, og på den måten dekke samfunnet sitt behov for transport og samtidig styrke en regional utvikling. Hovedmålene er 1) Bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnader. Det betyr blant annet at næringslivet styrker sin konkurranseevne og hovedtrekkene i bosetningsmønsteret opprettholdes. 2) Økt trafikksikkerhet. Her tilsier nullvisjonen at antall drepte eller hardt skadde i transportsystemet skal reduseres. 3) Oppfylle miljø- og klimamål. Transportsystemet må utformes slik at det bidrar til å redusere klimagassutslipp og miljøskadelige virkninger samt medvirke til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale krav. 4) Sikre tilgjengelighet for alle. Transportsystemet skal gjøres tilgjengelig for alle gjennom universell utforming. Nasjonale rammer for en regional transportplan - Nasjonal transportplan - Statens vegvesen sitt handlingsprogram - Jernbaneverket sitt handlingsprogram - Kystverket sitt handlingsprogram - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei - Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningsliner for barn og unges interesser i planleggingen - Folkehelseloven Regionale forutsetninger for Transportplan Nordland Regionalpolitiske rammer Mål og strategier i Regional planstrategi, gjeldende fylkesplan, fylkesdelplaner og øvrige regionale planer samt politiske vedtak har betydning for arbeidet med Transportplan Nordland. 6

7 Andre regionale og kommunale Utredninger, analyser samt mål og strategier i andre planer vil også påvirke arbeidet med Transportplan Nordland. Enkelte planer og målsetninger gjelder for hele Nordland, mens andre er knyttet til avgrensede områder i fylket. 1) Regionalpolitiske rammer for RTP - Fylkesplan for Nordland Regional planstrategi for Nordland (i prosess) - Arealpolitiske retningslinjer - Regional plan - Klimautfordringene i Nordland (FT 042/11) - Handlingsplan Universell utforming et samfunn for alle (FT 052/09) - Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland Prioritering av investeringer i (gamle) fylkesveger" (FT-sak 69/07) - Handlingsprogram for fylkesvegnettet i Nordland (19) (FT 158/09) - Økonomiplan Nordland fylkeskommunes nordområdestrategi (FT-sak 59/10) - Ny infrastruktur i Nord, del 2 en utredning under NTP Handlingsplan for folkehelse ) Regionale og kommunale planer, utredninger eller analyser - Transportplan for Nord-Salten Samferdselsplan for Vesterålen Godsstrømmer og godstransport på Helgeland Kollektivplan Bodø (på høring -) 15. september) - KVU Rv. 80 Løding Bodø sentrum - KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen - KVU E-10/rv. 85 Evenes - Sortland - Fastlandsforbindelsen Dønna/Herøy - Samferdselspolitiske hovedpunkter for Lofoten - Strategisk Næringsplan for Ofoten - Masterplan for reiseliv Narvik - Kryssing Holandsfjorden - Ny handlingsplan for folkehelsearbeid Masterplan for reiselivet i Lofoten - Lofast- virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk - Fiskerianalyse/Fiskeristrategier for Lofoten - Samferdselsutredning for nordre Nordland og sør- Troms - Framkommelighet og reduksjon i reisetid Lovund-Mo i Rana - Transportplan IHR - viderefører Transportplan Helegland fase I - Problemstillinger og løsningsforslag for sjøverts transport på Helgeland - Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen 3) Regionale planer, utredninger og analyser under utarbeiding eller revisjon - Godsstrømsanalyser kyst-innland på Nord-Helgeland (vår 2011) - Samferdselsanalyse for Ofoten - Oppdatert/revidert versjon av Transportplan Salten ( ) - Nye Saltenstrategier ) Internasjonale/interregionalt engasjement, planer, utredninger og analyser - Länstransportplan för Norrbottens län Mulighetsstudie jernbanetilknytning Helgeland- Västerbotn - North Atlantic Container Service - Internasjonale transportengasjement (FT-sak 123/07) - EU kommisjonens Hvitbok for transportpolitikk - NEW Corridor - Marco Polo prosjekt - The Bothnian Corridor - Länstransportplanen for Västerbotn - Nordic Logistic Corridor 7

8 Det er viktig å understreke at listene på ingen måte er fullstendig, men viser noen viktige bakgrunnsdokument og prosesser som vil være relevante i arbeidet med Transportplan Nordland. 3. Planstruktur 3.1 Generelle utviklingstrekk status og utfordringer I Plandokumentet skal vi belyse generelle utviklingstrekk innenfor områder som har relevans for utforming av framtidige transportsystemer. Plandokumentet skal si noe om forventet utvikling innenfor områder som demografiske utvikling, næringsutvikling, miljøkrav, klimautvikling og internasjonale drivkrefter. Ut fra dette kan vi identifisere hvor utfordringene vil være størst med hensyn til transportbehov. 3.2 Plantema I plandokumentet skal ulike plantemaer behandles og utdypes. knyttet til hvert tema skal kartlegges ved å sammenstille generelle utviklingstrekk med prognoser for trafikkmengden framover. Av dette kan vi identifisere framtidige transportbehov. 3.3 Politiske strategier og retningslinjer Plandokumentet skal også inneholde politiske ambisjoner og overordna mål som vil legge premisser for framtidig planlegging og utvikling av transportsystemer. Med utgangspunkt i mål, strategier og retningslinjer som framgår av plandokumentet skal ett eller flere handlingsprogram(mer) utarbeides. 3.4 Handlingsprogram Et handlingsprogram skal også inneholde en beskrivelse av prioriteringer og konkrete tiltak, og bør først og fremst ha et fireårsperspektiv, men kan i noen tilfeller ha et mer langsiktig perspektiv. Et Handlingsprogram vil påvirke budsjett og økonomiplaner gjennom årlig rullering. Utover dette vil handlingsprogram spilles inn i prosesser utenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Gjennom Transportplan Nordland vil fylketingets politiske ambisjoner spilles inn mot plan- og beslutningsprosesser på nasjonalt nivå, og danne grunnlag for kommunal planlegging. 8

9 3.4 Planoppbygging Figur 1: Transportplan Nordland Planprogram Plandokument Plantema 1 Plantema 2 Plantema 3 Plantema 4 Plantema 5 Veg Kollektivtransp Sjøtransport Luftfart Jernbane Handlingsprogram(mer) Nasjonale prosesser NTP Kommunale prosesser Arealplan Regionale prosesser Økonomiplan/budsjett 4. Plantema Tema som sorterer under fylkeskommunen sitt ansvarsområde vil få en sentral rolle i planen, som for eksempel fylkesvegnettet og kollektivtransport på veg og sjø. 4.1 Fylkesvegnettet Prioriterte fylkesvegstrekninger Nordland fylkeskommune ble etter 1. januar den største vegeier med ansvar for tilhørende ferjesamband. Fylkesvegene knytter regioner i Nordland til riksvegene og til logistikk-knutepunkt 2. Vegene skal fungere som en forutsigbar og sikker ferdselsåre for trafikantene og ivareta næringslivsaktørenes behov for effektiv framføring av gods. 1 Jf. Forvaltningsreformen trådte i kraft Jernbaner, havner og flyplasser 9

10 I dag har alle fylkesveger i prinsippet lik status, men det kan være mer hensiktsmessig å rangere de enkelte fylkesvegstrekningene for å sikre en mer effektiv planlegging i framtida. Her kan for eksempel forhold som næringslivets behov og vegens rolle som bindeledd mellom knutepunkter, angi betydningen vegen skal ha. Andre forhold som får betydning for prioritering av fylkesvegsstrekninger, kan for eksempel være om vegen fører til industriklynger eller reiselivsmål. En rangering vil ha konsekvenser for investeringstiltak, vedlikehold og planlegging av fylkesvegnettet. Det må også vektlegges om vegstrekninger er den eneste alternative transportåren til/fra områder. - Kartlegge dagens fylkesvegnett på bakgrunn av faktorer som for eksempel trafikkgrunnlag, næringslivets behov samt tilknytning til riksvegnettet og knutepunkter Vedlikehold Vegene er bygget over mange år og tilstanden på dagens vegnett 3 er veldig variabelt. Generelt er bildet preget av manglende vedlikehold, og både riksvegene og fylkesvegene har behov for omfattende oppgradering og nyinvesteringer for å utvikle vegene til et sikkert, effektivt og forutsigbart transportnett. Dette krever en langsiktig planlegging. Fylkesvegnettet er i dag preget av et stort etterslep på vedlikehold. Tilstanden på enkelte deler av vegnettet i fylket er så dårlig at det gir redusert framkommelighet. Her vil vegdatabanken og andre kilder kunne gi oss aktuell data om tilstanden på vegnettet. For å sikre en mest mulig effektiv ressursbruk i utviklinga av fylkesvegnettet, blir vedlikehold ansett som viktigere enn nyinvesteringer. - Kartlegge og beregne kostnadene for å oppgradere fylkesvegnettet til standarder i vegnormalen Gang- og sykkelveger I Nasjonal transportplan har regjeringen en målsetning om gjøre sykling mer attraktivt, og har utformet tre konkrete delmål. I tråd med den nasjonale målsetningen har Statens vegvesen i sitt handlingsprogram lagt vekt på å foreta en planmessig utbygging av sammenhengende sykkelnett i by- og tettsteder. Begrepet sykkelby innebærer at by- og tettsteder mottar midler for å legge til rette for økt bruk av sykkel. I 2010 valgte fylkestinget Mosjøen som sykkelby i Nordland. Bygging av gang- og sykkelveger ivaretar behovet til gående og syklende, først og fremst i by/tettsteder, men kan være vel så viktig for områder med spredt bebyggelse og stor trafikk. Bygging av gang- og sykkelveg er et tiltak for blant annet å bedre folks generelle helse, redusere klimautslipp, skape et bedre nærmiljø og øke trafikksikkerheten 3 Gjelder riksveger, fylkesveger og kommunale veger 4 Håndbok 111: Standarder for vedlikehold og drift av veger og gater 10

11 Ved å øke andelen gående og syklende ønsker regjeringa å nå målet om bedre framkommelighet og miljø. En regional transportplan for Nordland bør innholde en strategi for hvordan kommuner og fylkeskommunen skal tilrettelegge for at flere velger sykkel og egne bein. I Nordland finner vi en overordna strategi for gang- og sykkelveg i blant annet Kollektivplan Bodø. Ny folkehelselov pålegger fylkeskommunen å fremme folkehelsen i særlig grad gjennom egne forvaltnings- og ansvarsområder. For å bidra til økt fysisk aktivitet i fylkets befolkning, blir det derfor viktig å integrere aktiv transport (gåing og sykling) som del av Transportplan Nordland Statlige gang- og sykkelvegsprosjekter i fylket er under planlegging eller under bygging, jf. Statens vegvesen hjemmeside. - Kartlegge dagens gang- og sykkelvegnett i fylket og vurdere behov for nybygging - Vurdere å utvikle Lofoten som sykkelregion i forbindelse med Vegpakke Lofoten - Utarbeide mål for det videre arbeid og på dette grunnlag vurdere behov for nye anlegg - Vurdere strategier som vil kunne stimulere alle byer og tettsteder i fylket til å prioritere opp tilrettelegging og sikring av syklende og gående Ferjesamband Nordland fylkeskommune fikk etter forvaltningsreformen ansvaret for drifta av 15 nye ferjesamband, og har i dag ansvaret for 22 av 27 ferjesamband i fylket. Transportplan Nordland bør si noe om standarder som gjelder for ferjedrifta er hensiktsmessige eller om de må endres. Aktuelle forhold knytta til ferjedrifta kan for eksempel være fornying eller opprusting av fartøy og kaier, samt utvikling og valg av driftsteknologi for ferjene. I dag ligger det krav i anbudet på ferjesambandene 5 over Vestfjorden om at ferjene skal være gassdrevne. Dette er en tilpasning til krav om mer miljøvennlig drift på ferjer, og det bør vurderes å kreve det samme på ferjesamband som sorterer under fylkeskommunalt ansvar. Det bør også undersøkes om gass er aktuelt for andre farttøy for å oppnå en synergieffekt. Det er også viktig å vurdere om fartøyene i dag har tilfredsstillende kapasitet, akseptable åpningstider og frekvens samt god sikkerhet. Dette er forhold som gjelder all rutegående trafikk og som vil bli behandlet under punktet om kollektivtransport. - Evaluere og vurdere eventuelle endringer på driftskrav og standarder som gjelder for ferjedrifta, samt behovet for fornying av ferjemateriellet - Alternative driftsformer på ferjesamband bør vurderes 5 Sambandene Bodø-Moskenes-Røst og Bognes-Lødingen/Skarberget. Disse er statlige ferjesamband 11

12 4.1.5 Trafikksikkerhet I følge nullvisjonen er hovedutfordringa å redusere antall, omfang og alvorsgrad på ulykker i trafikken. Overordna mål og strategier for arbeidet med trafikksikkerhet er nedfelt i Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland , som ble vedtatt av fylkestinget i desember Planen tar utgangspunkt i nullvisjonen og de nasjonale målene for trafikksikkerhet som er nedfelt i Nasjonal Transportplan , og satsingsområdene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Transportplan Nordland må behandle trafikksikkerhet med utgangspunkt i mål og strategier fastlagt i Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland Det er ikke lagt opp til at Transportplan Nordland skal erstatte planarbeid utført av NFTU 6. - Kartlegge hvor ulykker skjer og sammenholde det med mål og strategier for det overordna arbeidet med trafikksikkerhet som er fastlagt i Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland Rassikring Statens vegvesen la fram en samlet kartlegging av behovet for rassikring på riks- og fylkesveger i region nord. Rassikringsplanen ble behandlet i fylkestinget i sak 054/08. Dette ble seinere inkludert i Handlingsprogram for fylkesvegnettet (19). Rassikkringsplanen angir prioriterte rassikringstiltak på fylkesvegnettet i Nordland, Troms og Finnmark. Transportplan Nordland bør redegjøre for behovet for rassikring på fylkesvegnettet. På grunnlag av ny kunnskap bør det foretas en ny gjennomgang av gjeldende prioriteringer. - Kartlegge aktuelle rassikringsprosjekter på fylkesvegnettet med utgangspunkt i den regionale databasemodellen, og prognoser for framtidige klimaendringer 4.2 Kollektivtransport Fylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtransport på veg og sjø i fylket. Kollektivtransport i planprogrammet vil omfatte ordinær persontransport med rutebuss og rutebåt samt jernbane. Taxi er ikke kollektivtransport med mindre det er en del av bestillingsruter jfr avsnitt Kollektivtransport i Nordland Den mest vanlige formen for kollektivtransport i Nordland er med buss og båt, men i enkelte områder fungerer toget som en del av det lokale kollektivtilbudet. 6 NFTU = Trafikksikkerhetsutvalget, som er et utvalgt under fylkeskommunen og skal fremme trafikksikkerheten i fylket 12

13 Hurtigbåt Nordland fylkeskommune har ansvaret for 29 hurtigbåtruter, hvor de fleste er fra Salten og sørover. De aller fleste av fartøyene er godsførende. To fartøy kan også ta med et begrenset antall mindre kjøretøy. Ukentlig anløpes ca 200 ulike anløpssteder i Nordland. De fleste steder har faste ruteanløp, mens noen steder bare har anløp ved behov. Faste anløp tilbys til steder med jevn trafikk, mens behovsanløp er innført der det er noe lavere trafikkgrunnlag. Blant annet gjelder dette steder som i stor grad har fritidsreisende. Her bør kommuner og fylkeskommunen vurdere om offentlige midler skal benyttes på reisende til fritidsboliger. Ruteproduksjon med båt er svært kostnadskrevende, og ordningen med behovsanløp bør generelt vurderes utvidet til å gjelde flere rutepunkter hvor det til tider er lav trafikk. I noen områder av fylket samarbeider fylkeskommunen med helseforetakene om såkalte Samfunnsbåter. Ordningen innebærer felles finansiering av båt i trafikk, hvor faste kostnader knyttet til driften fordeles mellom ulike deltakere. Helseforetakenes ambullanseoppdrag gis prioritet fremfor ordinær ruteproduksjon, mens den enkelte kommune kan velge å benytte seg av fartøyet til legeskyss også utenom ordinær åpningstid for ruten. For fartøy som er samfunnsbåter kreves derfor døgnberedskap. Ordningen med samfunnsbåter bør vurderes videreført og videreutviklet, under forutsetning av at det oppnås økonomisk effektive modeller. Samferdselsmessig må målsetningen være å skaffe mest mulig kostnadseffektive løsninger for selve ruteproduksjonen. Innen for flere av hurtigbåtrutene praktiseres i dag differensiert ruteproduksjon, hvilket innebærer at rutetilbudet er tilpasset sesong-svingninger. For noen ruter innebærer dette høyere produksjon i sommersesong, mens det for andre ruter innebærer lavere produksjon for eksempel i forbindelse med skoleferier. Sistnevnte kan i noen tilfeller medføre negative konsekvenser for reiselivsnæringa, og fylkeskommunen bør tilrettelegge for en tettere dialog med representanter innenfor reiselivsnæringa. I tillegg til ruteproduksjon og anløpssteder vil andre aktuelle spørsmål være krav til fartøy, miljø og universell utforming. Universell utforming blir diskutert nærmere under punktet Et flertall av kaiene i fylket som anløpes av hurtigbåtene, er i privat eie. Det pågår et generasjonsskifte innenfor både eierskap og ekspeditører, samt at inntektsgrunnlaget for disse flere steder er i en negativ utvikling. I årene framover må vi forvente å bli stilt ovenfor spørsmålet om kommunene skal overta eierskap til enkelte kaier, samt hvilken standard en kai med offentlig båtanløp skal ha. Disse forhold er naturlig å ta opp i planprosessen. Buss Rundt 70 % av all fylkeskommunens bussaktivitet er knyttet til skoleskyss. Skolebarntransport er det eneste som gjennom lov gir innbyggere rett til offentlig organisert transport. Fylkeskommunene må organisere og bekoste all skoleskyss for elever både i grunn- og videregående skole. Det betyr at de fleste stedene i distriktene i praksis har et daglig rutetilbud (190 dager i året) gitt at de har skoletransport i området. Områder uten skolebarn har som regel en eller flere ukentlige muligheter å komme seg til/fra tettsted/regionsenter. I skolens ferier er det et begrenset tilbud i mange kommuner utenfor regionsentra. Mange distriktskommuner har en jevn tilbakegang i antallet elever. Dette fører 13

14 til at skolerutene dekker stadig mindre av kommunen, samtidig som det blir boende igjen en del mennesker som får et svært begrenset transporttilbud. Jernbane Jernbanenettet er først og fremst viktig for godstransport, men betyr også mye for landverts persontransport i fylket. Saltenpendelen, som er et tilbud til arbeidspendlere mellom Rognan/Fauske og Bodø har vært en ubetinget suksess. En reisetid på under en time fra Rognan til Bodø har bidratt til å forstørre arbeidsmarkedsregionen. Polasirkelpendelen mellom Bodø og Mosjøen er blant annet et transporttilbud for pasienter som ikke trenger ambulanse. Frekvensen på passasjertogene på Nordlandsbanens delstrekninger i Nordland varierer fra tre hver vei pr. døgn sør for Mosjøen til ti på strekningen Fauske-Bodø. I tillegg er toget det eneste landverts tilbud over Saltfjellet gjennom natt- og dagtoget Enhetlig kollektivsatsning Kollektivtransporten knytter distriktene tettere sammen med kommune- og regionsentrene, særlig for de som ikke kan benytte privatbil. Omfanget av og formen på kollektivtilbudet er betinget av om den foregår i/rundt byene eller i distriktene. Topografi og bosetningsmønster i Nordland fordrer kreative løsninger for å gi et tilbud tilpasset den enkeltes behov. Å reise kollektivt er i all hovedsak en miljøvennlig transportløsning, og i befolkningstette områder kan kollektivtransport bidra til å redusere privatbilismen og forbedre eventuelle kapasitetsproblem i bykjernen. Andelen som reiser kollektivt i Nordland er liten sammenlignet med landet forøvrig, så utfordringa er å gjøre kollektivtransport mer tilgjengelig og attraktivt. Utvikling av kollektivtrafikken må ses i sammenheng med investeringer i og utbygging av vegnettet. Nye vegprosjekt knytter omland tettere til regionsentra, og med et større befolkningsgrunnlag kan kollektivtilbudet bygges ut. Et tenkelig utfall kan være at andelen som velger kollektive løsninger også øker. Dette vil selvsagt avhenge av omfang og form på kollektivtilbudet. Eksempelvis vil bygging av Hålogalandsbrua knytte området mot Bjerkvik tettere sammen med Narvik. En bedre og mer hensiktsmessig oppbygging av et gjennomgående transportsystem i fylket, fordrer et overordna rutenett for kollektivtrafikken i Nordland. Hovedfokus er tilgjengelighet, regularitet og pris. Et felles eller samordnet takstsystem for ulike transportformer i fylket og over fylkesgrenser bidrar også til å gjøre kollektivtransport mer attraktivt. Da må transportetatene og fylkeskommuner samarbeide om pris, billetteringssystem, rutetider, bedre omstigningsmulighet mellom buss, tog, båt og fly. - Vurdere alternative løsninger for et overordna rutenett for Nordland - Utrede behov for og løsninger av fleksible kollektivløsninger - Kartlegge om toget kan inngå som en sentral del av kollektivtilbud, også lokalt - Se på muligheten for å overføre ansvaret for ruteplanlegging fra staten til fylkeskommunen med tanke på tog som en mer sentral del av det lokale kollektivtilbudet i fylket* * flyttet fra punkt Godstransport 14

15 4.2.3 Infrastruktur for kollektivtrafikk - knutepunkt For å gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt må infrastruktur for kollektivtrafikk bygges med tanke på at bytte mellom ulike transportformer i større grad blir samordnet. På den måten blir avreise, ankomst, omstigning og innfartsparkering mest mulig effektiv. I denne sammenhengen må lokaliseringen av knutepunkter også vurderes. Gode logistikknutepunkt gjør det enklere å velge kollektivtransport, og er en forutsetning for et effektivt og helhetlig transportsystem. I dag er knutepunktene i all hovedsak utviklet for de enkelte transportmidlene og er av vekslende kvalitet. - Gjennomgang av infrastruktur og foreslå oppgradering/nybygging av knutepunkter eller holdeplasser, som ivaretar en effektiv og kundevennlig kollektivtransport Alternativ kollektivtransport - bestillingsskyss Kollektivtransport som bestillingstransport betyr at det legges til rette for skreddersydd transport i distriktene. Et eksempel på dette er DistriktsMobilen i Vevelstad hvor det høsten 2009 ble satt i drift en tilpasset ordning for kommunen. Fleksibilitet i utformingen av ordningene er avgjørende for at tilbudet skal kunne fungere optimalt. Prosjektet Bestillingstransport i Nordland er i gangsatt med siktemål å definere ulike modeller for bestillingstransport som kan tenkes prøvd ut i Nordland. Gjennom arbeidet med prosjektet vil det bli utarbeidet beskrivelser av mulige løsninger/modeller som kan tenkes utviklet og tilpasset ulike områder i Nordland. Dette innebærer at det vil bli foreslått modeller som blant annet skal ivareta behov til eldre og unge i områder uten drosjetilbud, og områder hvor drosjetilbudet står i fare for å falle bort. Felles for alle løsningene vil være at de må reflektere det lokale behovet for transport som eksisterer i lokalsamfunnet. - Kartlegge ulike former for eksisterende ordninger med bestillingsruter på buss, båt og drosje som grunnlag for eventuelle prøveprosjekt i Nordland - Vurdere transport til fritidsbebyggelse Universell utforming Målsettingen med fylkeskommunens politikk for universell utforming er at Nordland skal bli et samfunn hvor det fysiske miljøet er utformet slik at det tas hensyn til hele befolkningen. Prinsippet om universell utforming innebærer at alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet på lik linje. Dette betyr at produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser skal utformes på en slik måte, at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne fungere i samfunnet uten å måtte være avhengig av hjelp fra andre. I samsvar med Nordland fylkeskommunes Handlingsplan Universell utforming Et samfunn for alle, skal universell utforming for samferdsel ivaretas gjennom 15

16 kravspesifikasjoner i anbudsdokumenter. Dette gjelder for buss, båt og fylkesveiferger. Brukermedvirkning er viktig for å sikre kvalitativt gode løsninger. Utbygging av infrastruktur, som for eksempel kaier, terminaler/holdeplasser og anløpssteder samt krav til fartøy i anbud, medfører betydelige kostnader for fylkeskommunen. Her er det viktig å tenke langsiktig og sette seg etappevise utviklingsmål. - Kartlegge behov for universell utforming og planlegge etappevise mål Kollektivtilbud og reiseliv Reiselivet er et satsingsområde for fylkeskommunen, og det vil derfor være nødvendig å avklare hvordan og i hvilke grad reiselivet skal integreres i kollektivtilbudet i fylket. Det offentlige kollektivtilbudet i forhold til reiselivsnæringen i regionen er i dag dårlig. Blant annet ved at rutetidene for sommersesongen ikke vært klar før veldig nært sesongstart eller at rutetidene blir redusert om sommeren. - Se på dagens kollektivtilbud i et reiselivsperspektiv 4.3 Riksvegnettet Stamveg som transportåre Ansvaret for riksvegene ligger hos Staten, og er dermed utenfor fylkeskommunen sitt ansvarsområdet. Likevel er det nødvendig å vurdere riksvegene i forhold til det samla transportsystemet i fylket. I dag pågår flere større plan- og utredningsprosesser som gjelder riksvegnettet. Dette gjelder for eksempel KVU Rv. 80 Løding Bodø sentrum, KVU E6 Mørsvikbotn Ballangen og KVU E-10/rv. 85 Evenes Sortland. Fylkeskommunen er en viktig høringspart og deltaker i disse prosessene. I tillegg vil prosjektet E6 Helgeland, som består av flere delprosjekter fra fylkesgrensa opp til Saltfjellet. Noen av delprosjektene er under bygging mens andre er under planlegging. I tillegg forventes det igangsatt en KVU for Vegpakke Lofoten og en reguleringsplan for Tjernfjell. Begge prosjekter vil ha stor betydning for transportinfrastruktur i Nordland. Fylkeskommunen bør ha en aktiv holdning til både kortsiktige og langsiktige tiltak for riksvegnettet i fylket, som i enkelte områder er svært viktig for transport av gods ut av fylket. Herunder også som en viktig ferdselsåre mellom fylket og Sverige. Det er ett ferjesamband på E6 gjennom Nordland. At E6 ikke er ferjefri skaper større usikkerhet for næringslivet med hensyn til frakt av gods. Det bør vurderes å holde ferjene døgnåpen, eller om E6 bør gjøres ferjefri. I dag pågår det i regi av Statens vegvesen en KVU som skal gi grunnlag for arbeidet med revisjon av NTP. 16

17 - Sammenstille status for utredninger og planer for utvikling av riksvegnettet som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringer 4.4 Sjøtransport Havner, farleder og godstransport Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket er ansvarlig statlig styresmakt for sjøtransport langs kysten. Det er særlig ansvarsområder knyttet til farleder, godstransport og fiskerihavner som er relevante for den regionale transportplanen for Nordland. Mange bor langs kysten eller på øyer, og Nordland er fylket med flest ferjesamband, flest hurtigbåtruter og 10 anløpssteder for Hurtigruten. De 3 stamnetthavnene i fylket er Mo i Rana, Bodø og Narvik. Farleder må holdes ved like og tilpasses utviklinga på samme måte som vegene på land, og nye farledere må vurderes i et slikt perspektiv. Fylkeskommunen sine innspill til Kystverket sine prioriteringer må forankres i Transportplan Nordland. Det er en utfordring å få tistrekkelig rask utbygging av sikre farleder for den allminnelige skipsfart - inklusive stadig større fiskefartøy - og sikre og godt merkede hurtigbåtleder. Økningen i størrelsen på fiskefartøyene fører også til et stort behov for større og dypere fiskerihavner. Målsetninger om mer gods fra veg til bane og båt krever mer effektive havneløsninger i fylket. Marin sektor er en av de viktigste næringene i Nordland og spiller en viktig rolle for bosetting langs kysten. Det er derfor nødvendig at Transportplan Nordland følger opp rammevilkårene for næringa når det gjelder fiskerihavner. - Kartlegge status for utredninger og planer for sjøtransporten i Nordland, med fokus på tiltak knyttet til farleder, godstransport og fiskerihavner - Vurdere behov for en egen strategisak om sjøtransport 4.5 Jernbane Jernbanens betydning for kollektivtransport omtales under kapittel Godstransport Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø) er med sine nesten 73 mil Norges lengste jernbane og den eneste hovedbanen som ikke er elektrifisert. Banestrekninger som er elektrifisert gir ikke bare positive miljøeffekter, men vil også forebedre kapasiteten på banen. Det er bare 28 % av baneinfrastrukturen som tillater at toget føres med en fart på over 100 km/t. 17

18 I følge stamnettutredningen for jernbanen En jernbane for framtiden perspektiver mot 2040 står det at strekningen Mo i Rana-Bodø i makstimen 7 har en kapasitetutnyttelse på over 100 %. Banens kapasitet begrenses av manuell togfremføring og lange strekninger uten krysningsspor. Bygging av ett kryssingsspor på Saltfjellet ventes igangsatt i Fjernstyring vil gi økt kapasitet og en mer fleksibel drift med bedre regularitet og punktlighet. Prosjektet fjernstyring på Nordlandsbanen har god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men er blitt forsinket i flere omganger. Det blir ytterligere forsinket, denne gang på grunn av mangel på godkjent teknisk system. En stor del av gods som kommer til Bodø omlastes mellom sjø og bane. I dag pågår kapasitetsøkende tiltak på godsterminalen i Bodø. Nordlandsbanen frakter ca. 50 % av den landverts godsmengden som går over grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Jernbanens andel på strekningen Oslo-Bodø er %. I dag stopper Nordlandsbanen på Fauske/i Bodø og spørsmål om en videreføring nordover bør vurderes i planarbeidet. Ofotbanen (Narvik- den svenske grensen) er bare 42 km lang, men elektrifisert og den banestrekningen i Norge som har mest godstrafikk, i hovedsak malmtog fra Kiruna for LKAB (ca. 17 millioner tonn i 2010). Det forventes at uttak av mineraler i Nord-Finland/Nord- Sverige vil vokse i nær framtid noe som vil gi en betydelig vekst i trafikken på banen. Malmen skipes ut fra Narvik som er den ene av Norges to TEN-T-havner. Ofotbanen har også betydelig trafikk av andre godstog, først og fremst de 10 ARE-togene pr. uke hver vei mellom Narvik og Alnabru via Sverige. I tillegg er 5 ukentlig tog i regi av Schenker AS mellom Alnabru og Narvik. I Narvik omlastes godset til bil for videre frakt til Nordre Nordland, Troms og Finnmark. Sørover fører ARE-togene betydelige mengder fersk fisk. Antall persontog på Ofotbanen er 2-3 pr. dag hver vei. Fylkeskommunen og statlige myndigheter har en uttalt målsetning om å få mer av godstrafikken over fra veg til bane og sjø. For å oppnå dette er det behov for forbedring av kapasiteten på Nordlandsbanen og Ofotbanen. Det er allerede økende bruk av både Ofotbanen og Nordlandsbanen for transport av laks og annen sjømat til Oslo, der den i all hovedsak blir lastet om til bil for videre transport til Europa. Det er derfor en prioritert oppgave å få bygd nye kryssingsspor og signalsystem. - Sammenstille status for utrednings- og analyser og planer for utvikling av Nordlandsbanen og Ofotbanen som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringer - Vurdere elektrifisering av Nordlandsbanen - Vurdere videreføring av Nordlandsbanen 7 Makstimen: 18

19 4.6 Terminaler, intermodalitet og grønne korridorer Effektive logistikk-knutepunkt Utgangspunktet for utforming og lokalisering av godsterminaler må være å finne gode løsninger for ankomst til terminaler og en effektiv omlasting mellom transportformene. Det krever en planmessig tilnærming fra flere etater, kommune og fylkeskommune. Nord-Norgelinjen kalles togforbindelsen Oslo - Bodø og forlengelsen til Tromsø og Alta med skip. En tredjedel av containerne på Nordlandsbanen sendes i dag videre med skip til Troms og Finnmark. Årlig transporteres containere med MS Tege. Nord-Norgelinjen er en grønn godskorridor mellom Sør-Norge og de to nordligste fylkene. Her kreves en avklaring for videre drift etter kontraktens utløp i Gods på bane grønne korridorer Å velge bane framfor andre transportformer for frakt av gods fører ikke bare til mindre gods på vei, men gir også en bedre miljøprofil. Krav til miljøsertifisering av ferskvare vil framover kreve at produktet blir fraktet på en miljøvennlig måte. Det fordrer mer miljøvennlige løsninger for drift av tog og skip, og på kort sikt bør bruk av LNG 8 vurderes. Nordland fylkeskommune er involvert i flere interregionale transportprosjekter som tar sikte på å etabler nye transportløsninger for eksportrettet næringsliv. Gjennom samarbeidet ønsker fylkeskommunen å redusere avstandsulemper som næringene i fylket har i forhold til konkurrenter lokalisert nærmere markedene. Prosjektene har også en sterk miljøprofil. Ved å ta i bruk øst-vest banestrekninger kan transportkorridorer legges utenom Alnabru, som i dag er en flaskehals for framføring av gods. Her er Ofotbanen, Meråkerbanen og Kongsvingerbanen aktuelle baner. - Utrede godstrømmer og behov for terminaler - Vurdere og foreslå prøveprosjekt med mer miljøvennlige driftsformer 4.7 Luftfart Flyplasstruktur Dagens utviklingstrekk luftfart Nordland har i dag en nasjonal lufthavn (Bodø) og en regional lufthavner (Evenes), 9 regionale lufthavner av varierende lengde og Norges eneste helikopterplass med ordinær rute (Værøy). De regionale lufthavnene på Helgeland har anbudsruter (FOT-ruter) til/fra Bodø og Trondheim. De regionale lufthavnene i Lofoten og Ofoten samt helikopterplassen på Værøy har FOT-ruter til/fra Bodø. Andenes har FOT-rute til/fra Bodø og Tromsø. Stokmarknes har ikke FOT-ruter, men har kommersielle ruter til/fra Bodø og Tromsø. Bodø har konkurranseruter og er i tillegg Nordlands nav for FOT-ruter. Evenes har bare kommersielle ruter. Narvik har til tider kommersiell rute til Tromsø. 8 LNG= Liquefied natural gas/flytende naturgass 19

20 Brønnøysund har kommersiell rute til/fra Oslo i tillegg til FOT-rutene. Sandnessjøen vil midtsommeren 2011 også ha kommersiell rute til/fra Oslo. Med bedre veiforbindelser (Lofast m.v.) og lavere billettpriser på konkurranserutene fra stamflyplassene, er det blitt flere som bruker landeveien i stedet for regionale flyruter for å komme seg til en stamflyplass. Noen av de regionale lufthavnene er likevel i ferd med å få så mange passasjerer at Samferdselsdepartementet ikke er fremmed for tanken på å avvikle ordningen med FOT-ruter på dem, slik departementet gjorde med Stokmarknes. De fleste lufthavnene som kan utvides til minst 1199 meter rullebane, ønsker slik eller større forlengelse for å kunne ta ned større fly og for å få mulighetene til direktefly, særlig til Oslo. Narvik lufthavn vil bli nedlagt og kostnadsbesparelsene fra det vil bli brukt til delfinansiering av Hålogalandsbrua som vil gi vesentlig kortere vei og reisetid Narvik-Evenes. Fylkestinget har i sak 058/11 vedtatt at Røssvoll bør legges ned til fordel av en stor flyplass på Hauan ved Mo i Rana. Samferdselsdepartementet har i sin nylige Retningslinje 2 for arbeidet med NTP bedt transportetatene og Avinor om å gjennomføre en nærmere analyse av de mange lokale initiativ til baneforlengelser og nye flyplasser. Departementet anser det som viktig med en åpen prosess og lokal medvirkning. Avinor vil fram mot høsten 2011 gjennomføre et analysearbeid knyttet til flyplass-struktur og lokalt initiativ. Avinor og Nordland fylkeskommune er enige om at analysearbeidet blir presentert og diskutert i relevante arbeidsgrupper i prosessen med plandokumentet/handlingsprogrammene. - Vurdere flyplass-strukturen i fylket i forhold til det samla transporttilbudet 4.8 Forvaltning og finansiering Innenfor dagens inntektssystem er prioriterte investeringsprosjekt og finansiering av drift/vedlikehold en stor utfordring for fylkeskommunen innenfor eksisterende økonomiske rammer. Inntektssystemet gjelder ut 2013, og nytt inntektssystem er under utredning. Samferdsel er svært viktig for samfunnsutvikling generelt og Nordland fylkeskommune bør melde tydelig om at samferdsel bør vektlegges spesielt. I tillegg vil det være aktuelt å kartlegge eksisterende finansieringsformer og eventuelt foreslå alternative finansieringsformer for utvikling av fylkesvegnettet og transportsystemet i Nordland Regionalt bompengeselskap Vegdirektoratet anbefaler å åpne opp for større regionale bompengeselskap som kan forvalte flere bompengeavtaler. Det er derfor grunnlag for å vurdere etablering av et større regionalt bompengeselskap som skal forvalte alle framtidige bompengeordninger i Nordland. Det kan og være aktuelt å innlemme eksisterende bompengeselskap i et slikt større regionalt bompengeselskap. 20

21 - Kartlegge grunnlaget og rammer for etablering av et større regionalt bompengeselskap i Nordland Finansieringsmodeller Det bør også undersøkes om det finnes mer hensiktsmessige og fornuftige finansieringsmodeller slik at fylkeskommunen får mest mulig veg, infrastruktur og kollektivtilbud for hver krone investert. - Kartlegge det samla finansieringsbehovet for utvikling av fylkesvegnettet - Sammenstille eksisterende og alternative finansieringsformer veg- og annen infrastrukturutbygging samt kollektivtrafikk 5. Organisering, prosess og medvirkning 5.1 Organisering Det er det viktig at kommuner, etater, representanter fra næringsliv og andre berørte parter deltar i planprosessen. Organiseringa av arbeidet med plandokumentet skal søke å ivareta alle parter på en tilfredsstillende måte. Under følger forslag til organisering som skal sørge for at arbeidet blir fullført i henhold til oppsatt tidsplan og samtidig sikre størst mulig deltakelse Organisering av arbeidet med planprogrammet Arbeidet med planprogrammet for en regional transportplan for Nordland ble igangsatt mars 2011, hvor alle kommuner og regionråd ble invitert til et dagsseminar arrangert i regi av fylkeskommunen. Her fikk regionrådene anledning til å presentere transportbehov i kommunene innenfor den enkelte regionen. Fylkeskommunen har tatt hensyn til innspillene i planprogrammet. I forbindelse med høring av planprogrammet vil det bli gjennomført møter med sentrale næringsaktører og andre relevante samfunnsaktører. De vil bli orientert om planprosessen og få anledning til å legge fram synspunkter og kommentere det som står i planprogrammet Organisering av arbeidet med plandokumentet Organiseringa av planarbeidet vil ta utgangspunkt i planprogrammet, som legger sterk føring på det som skal skje fram mot det endelige plandokument som skal legges fram for fylkestinget våren Organiseringa av arbeidet med plandokumentet innebærer et samarbeid mellom representanter fra ulike forvaltningsnivåer, transportetater og samfunnsarenaer. Fylkeskommunen har rollen som prosjektleder, og skal blant annet legge til rette for at det etableres en effektiv og god dialog mellom partene. 21

22 Styringsgruppe Fylkesrådet skal som prosjektets styringsgruppe, gi mandat til arbeids- eller temagrupper og føringer underveis. Ved å ha fylkesrådet som styringsgruppe vil den politiske forankring i prosjektet forløpende sikres. Administrativ prosjektgruppe Den administrative prosjektgruppa som ledes av samferdselssjefen, består av representanter fra samferdselsavdelinga, næringsavdelinga og regionvegkontoret. Gruppa skal koordinere det faglige arbeidet og har ansvar for den praktiske gjennomføringen av planarbeidet. En annen sentral oppgave vil være å forberede og legge fram saker for blant annet styringsgruppa. I tillegg skal prosjektgruppa invitere til og delta i ulike arrangement som bidrar til og styrker medvirkning. Det vil også være knyttet et sekretariat til prosjektgruppa, som har ansvar for å sortere og samordne innspillene fra arbeidsgruppene. Arbeidsgrupper Arbeidsgruppene skal jobbe etter mandat fra styringsgruppa og ivareta en faglig tilnærming til valgte plantema. Det forventes at arbeidsgruppene leverer deldokumenter som omhandler plantema, til sekretariatet i henhold til framdriftsplanen. Aktuelle deltakere i de enkelte arbeidsgruppene kan være representanter fra kommune eller regionråd, interesseorganisasjoner, transportnæringene og de statlige transportetatene og Avinor AS. Antall arbeidsgrupper, endelig sammensetning og organisering blir avgjort på et seinere tidspunkt. Referansegruppe Referansegruppa som består av to representanter fra hvert av regionrådene, NHO, de ulike transportetatene og andre berørte interesseorganisasjoner. Referansegruppa blir innkalt i forkant av høringsrunder, for å sikre at deltakerne har kjennskap til planarbeidet og kan påvirke planarbeidet på et tidlig tidspunkt. Formålet med gruppa er å skape en dialog der deltakerne på den ene sida blir informerte om fylkeskommunen sitt arbeid, samtidig som de kan presentere sine innspill til arbeidet og stille spørsmål. Møtefrekvensen for referansegruppa blir avpasset til planprosessen. Der det er aktuelt kan gruppas representanter bli invitert inn i ei temagruppe. Referansegruppa blir oppløst ved innstilling til planforslag. 5.2 Prosess Arbeidet med en regional transportplan for Nordland skal følge normal prosess for behandling av regionale planer etter plan-og bygningsloven. Det vil legges til rette for å sikre medvirkning i arbeidet med planprogrammet så tidlig som mulig (jfr. avsnitt 5.3). Når planprogrammet blir sendt på høring vil det også bli gjennomført dialogmøter med sentrale næringslivsaktører. Etter høring og offentlig ettersyn vil alle innspillene bli gjennomgått og vurdert før planprogrammet blir ferdigstilt. Det reviderte planprogrammet blir deretter behandlet i fylkesrådet, som under samling i juni vil orientere fylkestinget om innhold i planprogrammet og videre prosess. 22