Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til Nasjonal transportplan : Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Transkript

1 Saksframlegg Forslag til Nasjonal transportplan : Høringsuttalelse Arkivsaksnr.: 06/5090 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune er enig i at klimautfordringene bør tillegges stor vekt i Nasjonal transportplan , og at dette må få konsekvenser for virkemidler og prioriteringer. Trondheim kommune er i ferd med å utarbeide en miljø- og transportpakke som tar disse utfordringene på alvor. Aktuelle tiltak i pakken omfatter både investeringer i stamvegnettet, lokale vegtiltak, utbygging av sykkelnettet, kollektiv- og miljøtiltak. Trondheim kommune vil spesifisere dette nærmere i et eget brev. 2) Trondheim kommune inviterer statlige myndigheter til å være med på en felles innsats for å få gjennomført transport- og miljøpakken for byområdet. Dette forutsetter statlige bidrag på ca 30% av totalpakken. For Trondheim kommune er det helt avgjørende at det kommer statlige midler til E6 sør og Sluppen Stavne i Trondheim. 3) Forslaget i NTP om økt satsning på drift og vedlikehold er nødvendig for å opprettholde funksjonaliteten i eksisterende infrastruktur. Denne prioriteringen går imidlertid ut over rammen for nyinvesteringer, og synliggjør at det generelt settes av for lite ressurser til samferdselsformål i Norge. 4) Reisetiden Trondheim - Steinkjer bør reduseres betydelig og togtilbudet sør for Trondheim bør bedres. Økt kapasitet gjennom dobbeltsporsutvikling Marienborg - Stjørdal sammen med elektrifisering tilrås prioritert fordi dette gir størst miljøgevinst i forhold til pendlingstrafikk, flyplassbetjening og godstransport. NTP må gi rammer for slik utvikling i planperioden. 5) E6 sørover er en nasjonal korridor som må få en samlet utbygging som ivaretar fremkommelighet, næringsutvikling og trafikksikkerhet. Utbyggingen bør realiseres gjennom prosjektfinsiering (med overordnede og forutsigbare økonomiske rammer). 6) Trondheim kommune går inn for at høyhastighetsløsning Trondheim - Oslo utredes med sikte på realisering som landets neste høyhastighetsprosjekt. Langsiktige planer om høyhastighetsbane må ikke gå på bekostning av utbedring og oppgradering av eksisterende tilbud. 7) NTPs intensjon om å overføre mer godstransport fra bil til bane og båt støttes. Det må sikres tilstrekkelig kapasitet for godstransport på bane mellom Trøndelag og Østlandet. Elektrifisering av Meråkerbanen må prioriteres fordi dette gir grunnlag for økt og mer fleksibel godstransport. 8) Trondheimsregionen må avklare nytt logistikknutepunkt for gods tidlig i planperioden, med sikte på realisering innenfor en tidsramme på ca 15 år. Det forutsettes at transportetatene bidrar til at dette avklares tidlig i planperioden. Saksfremlegg - arkivsak 06/5090 1

2 Saksutredning: Bakgrunn Forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) er de statlige transportetatenes (Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket) og Avinor AS faglige anbefalinger til stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Stortingsmeldingen planlegges lagt fram i desember 2008 og skal behandles av Stortinget i vårsesjonen Planforslaget bygger på økonomiske planrammer som er satt lik regjeringens forslag til budsjett for 2007 ganger ti. Dette innebærer følgende statlige investeringsrammer for hele planperioden: Statens vegvesen Jernbaneverket Kystverket mill. kr mill. kr mill. kr Avinor AS mottar ikke statlige bevilgninger. I NTP-forslaget foretar transportetatene også marginalvurderinger for +/ 20 prosent av de statlige planrammene som er referert ovenfor. Følgende hovedmål er lagt til grunn for planforslaget: bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret bygge transportpolitikken på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet transportsystemet skal være universelt utformet I tillegg skal etatene presentere strategier for å få mer godstransport på sjø og bane i stedet for på veg, og mer kollektivtrafikk og mer gange og sykling i byene. Høringsfristen for planforslaget er 30. april. Det samlede planforslaget er tilgjengelig via Hovedinnretninger i planforslaget Det overordnete målet i transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Siden forrige Nasjonal transportplan har kunnskapen om og erkjennelsen av klimaendringene økt betydelig. Transportsektoren stod i 2005 for 29 prosent av klimagassutslippene i Norge, og regjeringen har foreslått egne mål for reduksjon fra transportsektoren. Dette stiller nye krav til transportpolitikken, spesielt på grunn av en transportvekst som også gir økte utfordringer for sikkerhet og bymiljø. Regjeringens mål i klimameldingen er at utslippene av klimagasser fra transport skal reduseres med 2,5 til 4 mill. tonn i forhold til en prognose for (Utslippet var 15,4 mill tonn i 2005 og er anslått å øke med 29% til 2020.) Transportetatenes vurdering er at det er teknologisk utvikling og virkemidler for å dempe veksten i biltrafikken som kan gi størst bidrag til reduserte klimagassutslipp fra transport. Generelt økte Saksfremlegg - arkivsak 06/5090 2

3 transportkostnader kan imidlertid påvirke norsk næringslivs konkurransekraft negativt og stå i strid med fordelings- og regionalpolitiske mål. Den statlige transportinfrastrukturen har forfalt i mange år. På dagens statlige vegnett er det registrert et forfall på drøyt 15 mrd. kr. Jernbanenettet har et beregnet forfall på i størrelsesorden 5,4 mrd. kr og står foran omfattende fornyelsesbehov dersom det ikke skal oppstå feil og store konsekvenser for punktligheten. Transportetatene prioriterer drift og vedlikehold høyt uavhengig av nivået på de økonomiske rammene, noe som innebærer at statlige ressurser til investeringer i ny infrastruktur reduseres. I alle transportetatene brukes store ressurser for å styrke sikkerheten, og det foreslås målsettinger og innsats for å bedre sikkerhetssituasjonen ytterligere. Strategien om overføring av gods fra veg til sjø og bane har stått sentralt i arbeidet med planforslaget, og transportetatene har gjort analyser som viser at det er krevende å få til store overføringer. En dobling av kapasiteten for godstransport på jernbane mellom Oslo og de andre større byene er imidlertid anslått til å kunne redusere godstransportarbeidet på veg med nesten 10 prosent i forhold til prognosene. Transportetatene mener det bør vurderes å prosjektfinansiere større prosjekter (med forutsigbare rammer over flere år), slik at framdriften kan optimaliseres. For jernbane bør prosjektfinansiering vurderes for flere større utbyggingsprosjekter, spesielt for prosjekter som kan tenkes å inngå i et eventuelt framtidig høyhastighetsnett. For å utnytte drifts-, vedlikeholds- og investeringsmidler når det planlegges mindre utbedringer over lengre strekninger, foreslår Statens vegvesen at det utvikles nye kontraktsformer. Det er ønskelig å utrede løsninger der entreprenøren får en kontrakt med års varighet, og der drift, vedlikehold og utvikling av vegen inngår i en helhet. Statens vegvesen mener store behov for utbygging av vegnettet og de økonomiske planrammene innebærer at bruk av bompenger fortsatt er nødvendig. Statens vegvesen uttrykker at potensialet for bompenger bør tas ut i trafikksterke områder, fordi det også må finnes rom for statlige midler til prosjekter i distriktene som ikke kan finansieres med bompenger. Det er utarbeidet byanalyser for hver av de fire største byene som er referert i planforslaget. Analysene viser tydelig at biltrafikken øker mer enn ønskelig ut fra både kapasitetshensyn og de miljøproblemer dette skaper i byene. Samtidig framgår det at det ikke er mulig å gjøre vesentlige kursendringer i retning av mindre biltrafikk gjennom ensidig positive tiltak for kollektivtransport, sykling og gange. Det anbefales helhetlige pakkeløsninger, der positive elementer som bedre kollektivtilbud kombineres med tiltak som vegprising, restriktiv parkeringspolitikk og en transporteffektiv arealpolitikk. Mål om tilgjengelighet for alle ble introdusert som et hovedmål ved Stortingets behandling av Nasjonal transportplan og er videreutviklet til et mål om universell utforming. Jernbaneverket og Statens vegvesen anbefaler at innsatsen økes betydelig for å gi flere stasjoner og holdeplasser en universell utforming. Høyhastighetsbane Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet fått utredet hvilket potensial som kan ligge i høyhastighetstog i Norge på overordnet nivå. Denne foreløpige utredningen anbefaler en trinnvis utvikling, ikke et komplett nettverk. Konseptet omfatter en enkeltsporet høyhastighetsbane for hastigheter på 250 km/t mellom Oslo og de store byene i Sør-Norge. Det mest interessante markedsgrunnlaget er flytrafikken mellom byene, samt nyskapte reiser. Driftkonseptene forutsetter omfattende utbygging av eksisterende banenett som skal inngå i en eventuell framtidig høyhastighetsløsning. Jernbaneverket mener utredningen og øvrig grunnlagsmateriale viser interessante muligheter for å utvikle høyhastighetsbaner i Norge. Det gjenstår imidlertid mye utredningsarbeid før det er etablert et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Saksfremlegg - arkivsak 06/5090 3

4 Forslag til investeringsrammer i Trondheimsområdet Stamvegtiltak Nordre Avlastningsveg: 70 mill. kr i perioden (inkl 20 mill kr i gjenstående bompenger) og 170 mill kr i Den siste summen er refusjon av forskotterte midler fra Trondheim kommune (seinere økt til 190 mill kr i bystyrevedtak mars 2008). E6 Nidelv bru - Grilstad: Her foreslås 470 mill kr i statsmidler og 470 mill kr i bompenger i perioden , samt 50 mill. kr i statsmidler i perioden Her er nye kostnadstall under utarbeidelse, og disse vil ligge til grunn før stortingsbehandlingen av prosjektet høsten E6 sør Jaktøya Tonstad er satt opp med 1300 mill kr i annen finansiering i perioden Dette vil i praksis si en fullfinansiering med bompenger. E6 Sluppen Stavne står oppført med 850 mill kr i annen finansiering i perioden Dette innebærer også et forslag om fullfinansiering med brukerbetaling. Planforslaget inneholder rammer for mindre tiltak langs stamvegene, men disse spesifiseres ikke nærmere før handlingsprogrammene utarbeides. Dette er imidlertid en viktig finansieringskilde for kollektiv-, sikkerhets- og miljø Øvrige riksveger Det er foreslått en statlig investeringsramme til dagens øvrige riksveger i Sør-Trøndelag på 810 mill. kr i tiårsperioden, inkludert 130 mill kr til rassikring. Forslaget innebærer at Sør-Trøndelags andel av midlene til øvrige riksveger økes fra 4,1% i inneværende periode til 6,0%. De reelle rammene blir imidlertid lavere enn i dag, fordi ressursinnsatsen totalt foreslås vridd mer over på stamveger og drift/vedlikehold. Det foreslåtte beløpet er derfor svært langt fra beregnede behov. Jernbane Innenfor jernbanesektoren innebærer også prioriteringen av drift- og vedlikehold reduserte investeringsrammer til større prosjekter. I Nord-Trøndelag forutsettes at Gevingåsen tunnel er igangsatt før 2010, og at prosjektet fullfinansieres i perioden Det er satt av 460 mill. kr til Gevingåsen tunnel i planforslaget (forutsetter at det er bevilget 170 mill. kr fram til 2010). Jernbaneverket har utarbeidet en utviklingsplan for Trønderbanen som viser aktuelle tiltak for å oppnå økt kapasitet og redusert reisetid. Planen analyserer nødvendige tiltak for å oppnå en reisetid på 1 time 30 minutter, men i første omgang er det tatt sikte på en reisetid på 1 time 45 minutter. Det er ikke satt av investeringsmidler ut over Gevingåsen tunnel i NTP-forslaget, men enkelte tiltak vil bli vurdert i Jernbaneverkets videre arbeid. Elektrifisering av banestrekningen er påpekt som et aktuelt tiltak i siste del av planperioden, men det er som nevnt ikke satt av midler til dette foreløpig. Det er heller ikke satt av investeringsmidler til videre utvikling av Meråkerbanen i planforslaget. Jernbaneverket peker på at Trondheim godsterminal Brattøra kan få kapasitetsproblemer i løpet av de nærmeste årene, og at det er nødvendig med moderniserings- og effektiviserings-tiltak. I tillegg er det nødvendig å definere og lokalisere et nytt regionalt logistikk-knutepunkt i løpet av planperioden. Saksfremlegg - arkivsak 06/5090 4

5 Luftfart Innenfor luftfarten forventes fortsatt betydelig vekst, selv om økende miljøhensyn kan virke dempende på veksten. Avinor AS har planlagt betydelige investeringer, både til kapasitetsøkning, sikkerhetstiltak og vedlikeholdstiltak. Dette gjelder også for Trondheim lufthavn Værnes, men er ikke nærmere spesifisert i NTP. Det vil utarbeides en egen plan for Værnes der ulike tiltak konkretiseres, og Trondheim kommune vil delta i dette arbeidet. Sjøtransport Kystverket ønsker økt satsing på sikkerhet og framkommelighet i stamnettet til sjøs, med god kobling til annen infrastruktur. Det er vesentlig behov for vedlikehold av merking og navigasjonsutstyr. Det er ikke foreslått større investeringstiltak som berører Trondheimsområdet direkte. Miljø- og transportpakke for Trondheim og Trondheimsregionen Nasjonal transportplan og klimaforliket i Stortinget synliggjør etter rådmannens vurdering noen tydelige premisser for statlig medfinansiering av lokal/regional samferdsel: - Det må eksistere en betydelig vilje til lokal delfinansiering av større investeringsprosjekter - Transportpolitikken må ha en tydelig miljøforankring og sikre en helhetlig virkemiddelbruk som kan bidra til reduserte klimautslipp og bedre lokale miljøkvaliteter. I vår region har vi mange elementer på plass i forhold til en helhetlig transportpakke med vekt på miljøhensyn: Fylkesdelplan Ny giv og arealdelen for Trondheim legger tydelige rammer for en samordnet areal- og transportpolitikk. Byutviklingen med vekt på fortetting og den restriktive parkeringspolitikken har gitt betydelige resultater. Trondheim kommune har klare mål om utslippsreduksjoner i egen virksomhet gjennom innfasing av biodrivstoff, elbiler og økokjøringskurs. Piggdekkgebyr og supplerende tiltak forventes i løpet av få år å få piggdekkbruken ned på akseptabelt nivå. Sammenhengende kollektivfelt gjennom byen blir iverksatt i sommer, noe som har stor betydning også for regional kollektivtrafikk. Lavutslippsoner for tyngre kjøretøy er vedtatt. Formannskapet i Trondheim vedtok at det skal utredes ulike forslag til innkrevingssystem som kan begrense bilbruk og finansiere bedre alternative transporttilbud. Det utredes også en lokal/regional miljøavgift på drivstoff, samt restriktive tiltak som parkeringsavgift på kjøpesentra og tidsdifferensierte bompengesatser. Dette gir grunnlag for en miljø og transportpakke med medfinansiering via bompenger, parkeringsavgifter og miljøavgift på drivstoff. (Trondheim kommune har tatt initiativ til å få nabokommunene med på ordning med miljøavgift på drivstoff.) E6 sør Tonstad-Jaktøya og E6 Sluppen - Stavne har total kostnad ca 3 mrd, hvorav stamvegdelene utgjør ca 2 mrd. For øvrig er det en rekke miljø-, sikkerhets- og kollektivtiltak som mangler finansiering. Også drift av kollektivtrafikken mangler nødvendig finansiering for å redusere takster, oppgradere materiell og forbedre rutetilbudet. Til sammen er det etter rådmannens vurdering behov for en pakkeløsning på ca 5 5,5 mrd. kr, pluss ca 50 mill. kr ekstra til kollektivdrift. Det forutsettes her statlige bidrag til pakkefinansieringen på ca 30%, samt en betydelig fylkeskommunal andel til kollektivdrift. Konklusjoner - Rådmannen er enig i at klimautfordringene bør tillegges en helt ny vekt i Nasjonal transportplan , og at dette må få konsekvenser for virkemidler og prioriteringer. Trondheim kommune er i ferd med å utarbeide en miljø- og transportpakke som tar disse utfordringene på alvor. Saksfremlegg - arkivsak 06/5090 5

6 Gjennomføringen av pakken vil isolert sett kunne redusere dagens CO2-utslipp i Trondheim med ca 10-15%. Sammen med effektivisering av kjøretøyparken og overgang til biodrivstoff, kan man nå en totalreduksjon på 20% i 2018, selv med en betydelig befolknings- og aktivitetsvekst. - Aktuelle tiltak i en miljø- og transportpakke omfatter både investeringer i stamvegnettet, lokale veger, utbygging av sykkelnettet, kollektivtiltak og miljøtiltak. Finansieringsbehovet ligger størrelsesorden 5 5,5 mrd kr, pluss midler til kollektivdrift. - Trondheim kommune inviterer statlige myndigheter til å være med på en felles innsats for å få gjennomført transport- og miljøpakken for byområdet. Dette forutsetter statlige bidrag på ca 30% av totalpakken. For Trondheim kommune er det helt avgjørende at det kommer statlige midler til E6 sør og Sluppen Stavne i Trondheim. - Forslaget i NTP om økt satsning på drift- og vedlikehold er nødvendig for å ta vare på og opprettholde funksjonaliteten i eksisterende infrastruktur. Denne prioriteringen går imidlertid ut over rammen for nyinvesteringer, og synliggjør at det generelt settes av for lite ressurser til samferdselsformål i Norge. - Det bør være et tydelig langsiktig mål med redusert reisetid Trondheim - Steinkjer, samt forbedret togtilbud sør for Trondheim. Viktige tiltak er økt kapasitet gjennom dobbeltsporsutvikling Marienborg - Stjørdal og elektrifisering nord for Trondheim. - E6 sørover er en nasjonal korridor som må få en samlet utbygging med sikte på fremkommelighet, næringsutvikling og trafikksikkerhet. Utbygging bør realiseres gjennom prosjektfinsiering (med overordnede og forutsigbare økonomiske rammer). - En høyhastighetsbane Trondheim-Oslo bør utredes for å avklare kostnader, trafikkgrunnlag og miljøgevinster. Langsiktige planer om høyhastighetsbane må ikke gå på bekostning av utbedring og oppgradering av eksisterende tilbud. - NTPs intensjon om å overføre mer godstransport fra bil til bane og båt støttes. Videre elektrifisering av Meråkerbanen må prioriteres fordi dette gir grunnlag for økt og mer fleksibel godstransport ved at korridorer gjennom Sverige kan benyttes. Det må sikres tilstrekkelig kapasiteten for godstransport på bane mellom Trøndelag og Østlandet. - Trondheimsregionen må avklare nytt logistikknutepunkt for gods tidlig i planperioden, med sikte på realisering innenfor en tidsramme på ca 15 år. Det forutsettes at transportetatene bidrar til at dette avklares tidlig i planperioden. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Ann-Margrit Harkjerr byplansjef Vedlegg: Omtale av Trondheimsregionen i forslag til NTP Saksfremlegg - arkivsak 06/5090 6