Malvik Kommune. Pia Skog rådgiver Ester Sandtrø rektor Ingrid Nord Krogstad - rektor. Lærende skole/skolelederkonferanse Bergen

Transkript

1 Malvik Kommune Pia Skog rådgiver Ester Sandtrø rektor Ingrid Nord Krogstad - rektor Lærende skole/skolelederkonferanse Bergen

2 Skoleledersamling Bergen kommune Hva skal til for å sikre god forankring og gjennomføring av utviklingsprosjekt i skolen? Nasjonale føringer + lokale føringer = Rammer og vilkår Stortingsmeldinger rundskriv veiledere.læreplaner.nou..opplæringslov forskrift osv. Skoleeiers utviklings- og resultatmål Nedfelt i årlig statusrapport etter opplæringsloven Skolelederes utviklings- og resultatmål Budsjett, Statusrapport og virksomhetsplan + underliggende planer og dokumenter Ansattes utviklingsmål- og resultatmål Statusrapport og virksomhetsplan + underliggende planer og dokumenter

3 Skoleledersamling Bergen kommune Skoleeiers ansvar i utviklingsprosjekt: Ha god kjennskap til den enkelte skoles styrke- og forbedringsområde Legge til rette for og inspirere til utvikling i tråd med lovpålagte og vedtatte satsingsområder - eks. Fra ord til handling Berede grunnen for godt samarbeidsmiljø m ulike kompetansemiljø Ha realistiske forventninger et prosjekt er ikke løsningen, men kan sette i gang prosesser som fører til uvikling! Prioritere, motivere, etterspørre og følge opp. Positivt press Distribuert lederskap Gulrot skolers spesialkompetanse

4 Skoleledersamling Bergen kommune Kvalitetsvurderingssystem Nettbasert Statusrapport Nettbasert Skoleeierprisen Nettbasert

5 Skoleledersamling Bergen kommune Ufravikelig suksessfaktor: Utviklingsarbeid må være godt forankret fra skoleeier- til elevnivå! Unngå topptunge prosjekter med ovenfra og ned - holdning

6 Vikhammer ungdomsskole 326 elever 34 lærere, 5 assistenter Klasseromskole Ledelse: rektor og 3 inspektører Teamorganisert på trinn Felles samarbeidstid: 3,5 t/uke Partnerskap med Program for Lærerutdanning NTNU

7 Vikhammer ungdomsskole 2006 MUN (Matematikkutvikling i Nettverk) Kunnskapsløftet Malvik-prosjektet Gjennom å arbeide med egen oppgavekultur skal Vikhammer ungdomsskole øke elevenes læringsutbytte. Undervisningen skal tilpasses den enkelte elev gjennom utvikling av en oppgavekultur preget av elevaktive, undersøkende og utforskende oppgaver. Glansbilder i fagene Eksempel: *Bevisstgjøre lærere og elever på ulike læringsstiler og læringsstrategier som gir best læringsutbytte for hver enkelt (samfunnsfag, norsk, KRL) *Strukturere emnene i faget slik at elevene får jobbe på sitt eget nivå, og oppleve mestring. (matematikk)

8 Hvis man i sannhet skal lykkes i å hjelpe et annet menneske, må man først og fremst finne han der han er og begynne der. Hvis vi skal kunne hjelpe en annen må vi først og fremst forstå det den andre forstår

9 Resultat Utviklingsarbeid Initiering Implementering Blitt en naturlig del av org. Tid 1,5 år 3 år 5 år

10 Vikhammer ungdomsskole 2007 Laget framtidsbilder i personalet *Vikhammer ungdomsskole for 10 år siden *Vikhammer ungdomsskole om 10 år Engelskseksjon og norskseksjon fikk veiledere fra HIST Matematikkseksjon fikk veiledning fra Matematikksenteret Samfunnsfagseksjon noe veiledning fra NTNU

11 Oppmerksomhetsstadier (Tore Skansen IMTEK- fritt etter Gene Hall) Hvordan forholder lærere seg til noe som er nytt? Stadium 0: Uforbindtlighet (liten interesse) Stadium 1: Oppmerksomhet (ønsker å lære mer om) Stadium 2: Personlig (hvordan vil dette virke inn på min arb.sit, tidsbruk o.l) Stadium 3: Gjennomføring (effektivitet, organisering, ledelse, tidsbruk) Stadium 4: Konsekvens (for elevene, relevans, evaluering, behov for endringer) Stadium 5: Samarbeid (opptatt av å få til samarbeid med andre lærere) Stadium 6: Refokusering (mer avslappet, oppmerksom på svakheter, kommer med forslag til endringer, vil gjerne fortsette)

12 Seks tenkehatter Følelser, magefølelse Fakta Fordeler, det positive Svakheter, ulemper Nye ideer og forslag Tydeliggjøre oppgaven

13 Metode og læringsstrategi som styrker kritisk tenking og refleksjon Bruk ulike kombinasjoner av hatter etter behov. Eks: Forbedre et forslag som er kommet:

14 Vikhammer ungdomsskole 2008 Ny virksomhetsplan Fanesaker Målsettinger for elevene, ansatte og foresatte Styringsdialog Fagseksjonene holder fast på målsettinger fra 2006, med justeringer av tiltak. Utfordring og mestring for alle En åpen og samhandlende skole Sunn og trygg skolehverdag

15 Se muligheter der de finnes Ja til Kursdag brukes til å produsere konkretiserings- materiell Tonje og Ragnhild på temamøte for foreldre

16 Ja til Forskerspiren Ja til forsøk med nivådeling i naturfag på 10.trinn med veiledning av Bård Knudsen, (doktorgradsstudium med fokus på spesielt begavede elever). Våren 2009: Nivådelt undervisning i 10 uker i naturfag og matematikk på 10. trinn. Skoleovertakelse PLU = personalseminar

17 Høst 2009 og hva med 2010? Nivådeling i matematikk på 10. trinn hele året Kurs i engelsk og norsk Flere praktiske tilbud for elever som trenger det Hvordan utnytte Blanke Ark- effekten? Nye lærere er kommet noen kulturbærere har sluttet. Skolevandring rektor og inspektør Styringsdialog Virksomhetsplan: Hva gjør vi i 2010?

18 Hva betyr skoleledelsen? Lærerne sier: Må ha oversikt og være i forkant, lojal og etterrettelig, kommunisere godt, gi støtte i vanskelige elevsaker, trekke i tråder og styre, legge føringer, bestemme, være pådriver for fornyelse, ta tak i saker og følge opp Om kompetanseheving: vi har mye å lære av hverandre, må reflektere mer, hele fagseksjoner på kurs, må snakke mer om elevsyn/ grunnverdier

19 Resultat Utviklingsarbeid Initiering Implementering Blitt en naturlig del av org. Tid 1,5 år 3 år 5 år

20 Saksvik skole i Malvik kommune Barneskole med 362 elever 30 lærere og 18 assistenter Administrasjon: rektor 100%, inspektør 25%+20%, inspektør 25%, skolesekretær 75% Lærere inndelt i to team: 1. 4.trinn og 5. 7.trinn med hver sin inspektør Fellestid hver tirsdag fra kl Trinntid til planlegging 1.5 time pr uke

21 Virksomhetsplan Felles mal for hele kommunen med et forståelig språk Felles møte med ansatte og klassekontakter - Dette ønsker Saksvik skole å være kjent for Fanesaker lages av ansatte her må utviklingsprosjekt være med. Hvert trinn lager sin virksomhetsplan som foreldrene får. Her brytes fanesakene ned dette vil vi jobbe med. Ingen prosjekt blir startet uten at de er med i Virksomhetsplanen.

22 Hvordan motivere for utvikling Planlegging i ledelsen Så et lite frø Leie inn lærere fra andre skoler i fellestid som forteller hva de gjør Her leter jeg på hjemmesider og lignende. Noen i personalet blir tent og tar tak i dette, Prøver ut på eget trinn Disponering av personalet - kollegaveiledning Viktig at det også tenkes på assistenter når prosjekt planlegges

23 Gi en gulrot Kompetanseheving Studietur på trinn, team Personalseminar viktig at flere lærer er sammen Sosialt

24 Bruk av fellestid (hver tirsdag fra ): fast møteplan for halvåret hvor tid til prosjekt legges inn Bruk av trinn/teamtid: Møteplan Øke kompetanse på at en selv får ut å fortelle hva en gjør skolebesøk, konferanser

25 Rektor Gi ressurser kompetansemidler tid Rektor må engasjere seg i planleggingen stille spørsmål gi tilbakemeldinger Skolen må ikke delta i for mange prosjekt ikke så mange baller i lufta Gå ut i foreldregruppa og legge føringer slik gjør vi det på vår skole

26 Prosjektleder Prosjektleder plukkes ut Avsett tid til prosjektleder Det må lages arbeidsbeskrivelse Forventninger må avklares Viktig at det ikke blir prosjektleders prosjekt

27 "Felles løft - felles retning - økt læringsutbytte" Hver skole fikk velge sitt tema Saksvik skole valgte matematikk To team: 1. 4.trinn, 5. 7.trinn En prosjektansvarlig + inspektør på hvert team og rektor Felles møter i gruppa Disponering av personalet: Observerer hverandres undervisning Viktig at ledelsen går inn og observerer og gir tilbakemeldinger

28 DELMÅL Utvikle elevenes matematiske språk, benytte en praktisk tilnærming til lærestoffet, og stimulere elevenes energi i egen læreprosess ved å gi åpne oppgaver. Gi foreldre info og medansvar i barnas opplæring i matematikk. Videreutvikle Saksvik skole som en lærende organisasjon. Videreutvikle samarbeidet med HiST og etablere et system for kunnskapsdeling, både internt og eksternt.

29 Utvikle elevenes matematiske språk, stimulere elevenes energi i egen læreprosess ved å gi åpne oppgaver, og benytte en praktisk tilnærming til lærestoffet "Felles løft - felles retning - økt læringsutbytte" Arbeid med/utvikle/organisere konkretiseringsmateriell Utarbeide åpne oppgaver Elevmedvirkning Uteskole som læringsarena Samarbeidsoppgaver språk utvikling Tilpasset undervisning

30 Eksterne kompetansemiljø Saksvik er praksisskole for HiST Kompetanse fra Høgskolen Matematikklærer som hospiterte hos oss I matematikkprosjektet ble vi fulgt opp jevnlig Noen å diskutere fag med Deltok og var med på planlegging av undervisningsopplegg Filmet undervisning, dette ble diskutert på team i fellestid

31 Slik jobbet vi: Valgte felles tema i teamet Utarbeidet en konkret plan Lærerne planla undervisningen på trinn Gjennomførte oppgavene Diskuterte i ettertid på trinn Hva fungerte hva fungerte ikke Jobbet i fellestid: viste opptak fra undervisning Undervisningen ble diskutert Hva har vi lært?

32 PLANLEGGING AV PRAKTISK MATTEPROSJEKT Trinn: Dato: Ansvarlige lærere: Innhold/tema: Mål for elevene: Forutsetninger: Rammefaktorer: Læringsprosess/arbeidsoppgaver: Mål på lærernivå:

33 VIDEOANALYSE AV UNDERVISNING Video fra undervisning Video fra samtaler om problemløsning. Se video og reflektere i etterkant.

34 Foreldreinvolvering: Grunnskoleuka Foreldre i matematisk aktivitet.

35 Hva har vi lært? Læreboka kan ikke styre undervisningen Flere innfallsvinkler Mer bevisstgjøring i forhold til faget matematikk Flere diskusjoner i forhold til faget og undervisningen Stasjonsundervisning Nivådelte grupper Tryggere på hverandre i forhold til undervisningen Mye kollegaveiledning