Deltakere: Se vedlagt deltakerliste. Neste møte: 19. oktober # Sak Ansvarlig 1. Innledning a) Introduksjon

Transkript

1 Møtereferat Sak: Møtereferat Frum fr Systemtjenester Møtedat/sted: 21. ktber -15 / Radissn BLU Htel Deltakere: Se vedlagt deltakerliste. Møteleder: Kristin L. Munthe Ansvarlig/adm. enhet: Martha Marie / System- g balansetjeneste Vår referanse: Kpi til: Christina Sepulveda (NVE) Hans Olav Ween (Energi Nrge) Ole Børge Yttredal (Nrsk Industri) Knut Lckert (DEFO) Kristin Lind (KS Bedrift) Neste møte: 19. ktber 2016 Saksliste/Agenda # Sak Ansvarlig 1. Innledning a) Intrduksjn Kristin L. Munthe b) Oppfølgingspunkter fra frrige møte 2. Erfaringer / utvikling av sentrale frhld i systemdriften Idar 3. Utvikling av reservene FCR-grunnleveranse kmmende vinter Nrdisk kapasitetsmarked fr FRR-A Endringer i vilkår Gimmestad Idar Gimmestad Inge Stenkløv Martha Marie 4. Prduksjnsglatting Ingrid Eivik Erfaringer fra Statnett g aktørene 5. Elektrnisk bestilling av RK Ivar Rørstad 6. IKT-gruppe fr Systemtjenester g Balanseansvaret Ny funksjnalitet i markedssystemene Omlegging til ny kmmunikasjnsprtkll Fremdriftsplan fr nrdisk balanseavregning (NBS) Sindre Næss Kristian Bernseter 7. Frdeling av systemdriftskstnader Kristian Bernseter Dk. id: Side: 1/11

2 8. Vedtak m betaling av systemtjenester Martha Marie 9. Kvalitetssikring av anleggsdata fr prduksjnsanlegg, efs Marit Larssen 10. Evaluering innspill til frbedringer av Frum fr systemtjenester Martha Marie 11. Avslutning Kristin L. Munthe Aksjnspunkter # Sak Oppfølging 1. Innledning Kristin Munthe, leder av System- g Markedsutvikling i Statnett, innledet møtet. Det var ingen kmmentarer/innspill til referatet fra frrige møte i FFS. Oppfølgingspunkter fra frrige møte: Betaling av PFK: Systemvernutløsninger betales nå frtløpende, men den årlige gdtgjørelsen fr drift-/g vedlikehld betales frtsatt etterskuddsvis g med bakgrunn i faktura. Evaluering av Frum fr systemtjenester: Statnett har etter innspill fra aktørene utvidet frumet til et tdagers-møte, g invitert aktørene til å bidra med innhld til møtet. Bilaterale møter med bransjen har blitt gjennmført ifm. SMUP. Arbeidsgruppe fr FCR: En nrdisk FCR-referansegruppe er pprettet fr FCP-prsjektet. Statnett vil vurdere en arbeidsgruppe fr FCR g inertia, etter strt engasjement rundt temaet under første dag av FFS. Frventede vlumer fr ulike systemtjenester: Statnett vil lage en versikt ver frventede fremtidige behv fr ulike systemtjenester til systemperatørfrum Kristin L. Munthe Statnett følger pp innspillet vedr. varsling ved PFK/BFK, g kmmer tilbake med svar på dette. Det er ønskelig at Statnett varsler aktørene når det blir utløst en PFK/BFK. 2. Erfaringer / utvikling av sentrale frhld i systemdriften Idar Gimmestad, Statnett, rienterte m: - Erfaringer med endringer i markedsdesign fr RKOM fra sesngen 2014/15. - Utfrdringer med blkkinnleding i uke: Statnett måtte gjøre spesialkjøp i uke 52 g 1, ettersm det ble kaldere enn antatt, g vlum anskaffet i ukesmarkedet ble vurdert sm fr lite senere i uken. - Utvikling i frekvenskvaliteten: Innestengt regulerkraft pga. flaskehalser førte til økt frekvensavvik etter smmeren. Periden med snøsmelting medfører mye uregulert tilsig g mindre regulerstyrke. Mange flaskehalser i systemet førte til økt frekvensavvik denne periden. Frekvensutviklingen har vært gd de siste ukene. Statnett tar med seg innspill ang. sesngavslutning av RKOM-uke. Dk. id: Side: 2/11

3 - Erfaringer med FRR-A: FRR-A har tydelig bidratt til frbedret frekvenskvalitet i perider. - Statnetts bruk av markedsløsninger vs. vedtak. Bruk av RKOM vs. vedtak etter fs 12.4 Prduksjnstilpasning vs. spesialregulering Generell maksimal statikk vs. 100 % markedsløsning - Hvr mye av RKOM blir aktivert i RK? Svar Statnett: Statnett har ikke infrmasjn m hvilke bud i RK sm er anskaffet via RKOM g ikke. - Hvrfr kjøper vi ver 1700 MW av g til? Svar Statnett: Årsaken kan være begrensninger i varighet g krav m hviletid, men det kan gså skyldes at summen av aksepterte bud ikke lar seg summere til nøyaktig 1700 MW. - Hvrdan håndterer Statnett fr lite innkjøpte RK-bud? Svar Statnett: Statnett går gjennm budlisten g kntakter aktører sm ikke fikk anslag i RK-markedet g frespør RK, g registrerer kjøpene sm spesialkjøp. - Hvis FRR-A har en påvist gd effekt på frekvenskvaliteten, burde ikke vlumene økes? Svar Statnett: 300 MW er et hensiktsmessig vlum. Kstnader knyttet til FRR-A vurderes nrdisk, g vi må velge mellm vlum g timer. Freløpig er det viktigere å utvide antall timer enn å øke vlumet. - Hvrdan er bruken av FRR-A i Nrden ift. andre systemer Svar Statnett: Vanskelig å sammenligne systemet. I Eurpa er balanseringen g ressurstilgangen annerledes. - Hvr fte er de autmatiske reservene i mtsatt retning av RK? Svar Statnett: Anslagsvis 50% av tiden. - Ang. kst-nytte vurdering av anskaffet vlum, hva kster FRR-A? Svar Statnett: Budsjett på 90 MNOK fr FRR-A i Statnett vil kmme tilbake med en ppdatert prgnse fr fremtidig vlum av systemtjenester. - Hvr kmmer minutter avvik-kravet fra? Svar Statnett: FCP-prsjektet vil vurdere gjeldende frekvenskrav. Gjeldende mål ble bestemt nrdisk i 2010 fr å snu en negativ trend. - Hvr fte benyttes frbruk ved fs 12.4-vedtak? Svar Statnett: Det har blitt aktivert ved behv. - Vedtak etter fs gir ikke kmpensasjn. Skyldes dette at det ikke har vært hldt auksjn? Statnett svar: Ja, slik er det. Statnett ser det ikke hensiktsmessig å hlde RKOM gående når det ikke er behv. Usikker på m aktørene ikke ønsker å legge inn bud uten kjøp. Plutselig ppst behvet likevel g det ble da vedtak, ettersm man ikke får satt pp en auksjn på så krt tid. Kmmentar aktør: Det er liten merkstnad å hlde RKOMmarkedet åpent, selv m Statnett ikke lyser ut behv. Fr ss er kstnader først g fremst knyttet til ppriggingen. Dk. id: Side: 3/11

4 - Ved fare fr vanntap vil spt-prisene bli lave. Tilpasningen vil bli bedre m aktørene håndterer dette enn m Statnett skal sette prduksjnsnivået fr enkeltaktører. Svar Statnett: Vi søker å utnytte nettkapasiteten. Ved spesialkjøp må vi legge inn større sikkerhetsmarginer. En kmbinasjn gir bedre driftssikkerhet. Vi ser gså ulempene g prøver å fange pp spesielle frhld. Vår erfaring er i all hvedsak gd. - Opplever at Statnett benytter seg av krav/pålegg i stedet fr marked. Statnett har en frdel ved at kstnaden blir mindre, mens aktørene får en høyere kstnad. Svar Statnett: Det står beskrevet i fs hvilke tjenester/vedtak sm Statnett skal betale fr. 3. Utvikling av reservene Idar Gimmestad, Statnett, rienterte m FCR-grunnleveranse kmmende vinter. - Det er utfrdringer knyttet til generell maksimal statikkinnstilling. Høy FCR leveranse gir bedre driftssikkerhet ved øydrift g bedre frekvenskvalitet, men gir større utfrdringer i flaskehalshåndteringen. - Behv fr mer kunnskap fr å finne en langsiktig løsning fr FCRleveranse. Statnett vil sende ut en frespørsel med spørsmål til enkelte aktører. - Behv fr en krtsiktig løsning fr kmmende vinter. Inge Stenkløv, Statnett, rienterte m utviklingen av et nrdisk kapasitetsmarked fr FRR-A - Målet er at et nrdisk kapasitetsmarked fr FRR-A skal være på plass tidligst Q3 2016, men nrdiske avklaringer kan ta tid. - Et nrdisk aktiveringsmarked planlegges fr Dagens markedsdesign vil sannsynligvis endres, bl.a. fra ukentlig til daglig ppkjøp. Martha Marie, Statnett, rienterte m kmmende endringer i vilkår fr reservemarkedene. - Statnett planlegger å ppdatere dagens vilkårsett fr reservemarkedene fr å harmnisere struktur, innhld g begrepsbruk. - De nye vilkårene skal gi bedre infrmasjn m markedene til nye g eksisterende aktører. - Aktørene ser ikke verdien av et aktiveringsmarked fr FRR-A. Riktig prising i et slikt marked er vanskelig. Svar Statnett: Opprettelsen av aktiveringsmarkedet er ikke endelig besluttet. TSOene argumenterer fr bedre samfunnsøknmi, gitt at aktørene priser riktig. 4. Prduksjnsglatting Ingrid Eivik, Statnett, rienterte m erfaringer fra prduksjnsglattingen g aktuelle tilpasninger. - Statnett pplever at rdningen fungerer bra teknisk sett, men ser behv fr å vurdere justeringer på nen mråder. Idar Gimmestad Inge Stenkløv Martha Marie Ingrid Eivik Dk. id: Side: 4/11

5 - De strukturelle ubalansene reduseres. Men det er fr tidlig å knkludere med hvr effektiv løsningen er. - Vlum: Bestilt samlet vlum har vært relativt lavt frem til ktber. Øker betydelig fra ktber, sm følge av større prduksjnsendringer. 75% av enkeltbestillingene har vært ver 50 MW. Gjennmsnittsbestillingen har vært 119 MW. Bestillingen skal ikke være lavere enn 20 MW, men det ble gjrt en feilbestilling på 17 MW i ppstarten. Nedre grense fr budvlum er aktuelt å vurdere nærmere etter mer erfaring med rdningen. - Leveranse av prduksjnsglatting vs. reserver: Frpliktede reserver har priritet fran prduksjnsglattingen, men aktørene ppfrdres til å tilstrebe å levere begge deler. - Aktører sm deltar i rdningen g har ppfylt sine frpliktelser kan sende faktura fr ppstartskstnader. Faktura fr frhldsmessig andel i 2015 kan sendes ver nyttår. - Videre ppfølging Tilbakemelding til aktørene når bestilling er fretatt kan ikke pririteres på krt sikt Vurderer tilpasninger fr å øke andelen leveranse Infrmasjn m RK-vlum pr. kvarter innføres Nærmere evaluering etter ett års drift Erfaringer fra aktørene Nils Spjeldnæs fra Hydr rienterte m erfaringer fra prduksjnsglattingen bestillinger i periden 18. juni til 4. september. - Prduksjnsglattingen ppfattes sm et midlertidig tiltak i balanseringen. Målet må være å få på plass en effektiv markedsløsning fr å redusere de strukturelle ubalansene. - Statnett har hatt et gdt samarbeid med tredjeparts leverandør fr testing g ppsett. - Det brukes tid på avklaringer rundt RK-vlum på kvarter. Blir en bedring i LARM 10. Geir Jevnaker fra E-CO rienterte m erfaringer fra prduksjnsglattingen. - Behv fr tilstrekkelig implementeringstid, minimum 6 måneder - Opplever gd dialg mellm Statnett g tredjeparts leverandør - Lite hensiktsmessig med mange små bestillinger. Medfører mye manuelt arbeid fr driftsperatørene, g er sårbart fr feil registrering - Prduksjnsglattingen håndteres i dag på utsiden av planleggingsverktøyet. Dersm man gså bringer systemdata ned på kvartersnivå vil det ligge til rette fr å ta prduksjnsglattingen inn i planleggingsverktøyet. Dette vil frenkle prsessen g gi mindre arbeid. - Utfrdrende å håndtere/kmmunisere RK-bud i timer med prduksjnsglatting Karin Orre fra Statkraft rienterte m erfaringer fra prduksjnsglattingen. - Psitiv til deltagelse i arbeidsgruppe, g gde erfaringer med samarbeidet rundt testing g idriftsettelse - Nye systemtjenester krever ressurser g tid fr å ppdatere ITverktøy. Dk. id: Side: 5/11

6 - Til tider verraskende lave bestillinger fra Statnett. - Vanskelig å vite m bestillingen ville kmme eller ikke. Ønsker publisering av status når bestilling er gjrt. - Tilfeller av mangel på leveranse til prduksjnsglatting skyldes i hvedsak FCR-frpliktelser. Uklart hvilke krav sm gjelder. - Stiller spørsmål m kmpensasjnen står i frhld til økt kmpleksitet, IT-kstnader, tidsbruk i planlegging g replanlegging - Hvrfr må FCR-frpliktelsen kun flyttes innen elsptmrådet, når FCR anskaffes fr Nrge samlet? Svar Statnett: Vi tar med ss innspillet. - Ikke ønskelig å flytte tidspunktet fr bestilling av prduksjnsglatting tidligere/før FCR, ettersm det vil hemme deltakelse i markedene. Viktig å ppretthlde fleksibiliteten i intradag (E-CO) Svar Statnett: Dette påvirker ikke fleksibiliteten i intradag. Aktuelt å drøfte en eventuell justering av tidspunktet med aktørene - Ønsker prduksjnsglattingen inn i planverktøyet g sm en del av systemdataene (E-CO). Svar Statnett: Løsningen med å hlde prduksjnsglattingen utenfr planleggingsverktøyet/systemdataene var etter ønske fra aktørene. Vi tar med ss innspillet, men ser i utgangspunktet at det kan være vanskelig å priritere å endre dette på krt sikt. 5. Elektrnisk bestilling av RK, rapprtering av aggregatdata g RKkvantum på kvarter Ivar Rørstad, Statnett, rienterte m status fr pågående arbeid med etablering av elektrnisk bestilling av RK-aktivering g prduksjnsflytting. - Første vellykkede bestillingen gjennmført den 15. september. - Meldingsutvekslingen er ikke så rask sm ønskelig, g Statnett vil sammen med deltakende aktører freta justeringer fr å ppnå krtere transaksjnstider. - LARM v9, rapprtering på aggregatnivå: Fr alle stasjner >= 50 MVA skal det rapprteres aggregatplaner pr. kvarter med tidsserier fr prduksjnsplan, statikk g maksimal effekt. Kmmer i tillegg til eksisterende stasjnsgruppeplaner g systemdata sm frtsatt vil være grunnlag fr avregning. Nødvendig blant annet fr å kunne utføre bedre lastflytanalyser. - Statnett tar gjerne imt slike aggregatdata gså fr stasjner under 50 MVA. - Finere tidsppløsning: Frventer en utvikling mt at markedene går får finere tidsppløsning, g utviklingen av RK må gså sees i lys av dette. LARM v10 (juni 2016) vil støtte RK-bud kvantum pr kvarter. Målet er å få bedre versikt ver tilgjengeligheten på reservene fr g ivareta driftssikkerheten gjennm presise aktiveringer. - EDI-grensesnitt fr RK-bud på kvarter: Statnett ønsker å samarbeide med nen aktører fr å diskutere utfrdringer g muligheter. Ivar Rørstad Statnett tar med seg innspillene. Dk. id: Side: 6/11

7 Geir Jevnaker fra E-CO rienterte m erfaringer med elektrnisk aktivering av RK g prduksjnsflytting. - Har pplevd en del ustabilitet på servicer mellm MADES endepkt. g internt system. - Utfrdrende med pplæring av skiftpersnell, grunnet få aktiveringer - Driftspersnellet mener at den nye løsningen gir tregere respns enn tidligere telefnløsning - Aktivering av RK-bud i timer med prduksjnsglatting kan kun håndteres ver telefn. - Ønsker at dbbeltrapprteringen begrenses. F.eks. at kvantum fr glatting kan avledes av innmeldte planer. - Vil planen sm sendes inn kunne sendes slik at den innehlder prduksjnsglattingen? Kan dette gså være den akkumulerte ffisielle timesplanen fr aktørene? Dette vil redusere dbbeltarbeid g misfrståelser. 6. IKT-gruppe fr Systemtjenester g Balanseansvaret (ISB) Sindre Næss, Statnett, leder fr ISB rienterte - Deltakere g sentrale saker i ISB siden frrige FFS Gde tilbakemeldinger på innhld i møtene, møtehyppighet g invlveringen av systemleverandørene. Aktørene savner en litt lengere planleggingshrisnt fr innhld i nye versjner av markedssystemet. - Ny funksjnalitet i markedssystemene Statnett vil tilby utsending av RK-pris hver time sm en prøverdning - Omlegging til ny kmmunikasjnsprtkll Overgang til nye prtkller g frmater (MADES). Målet er å unngå e-pst kmmunikasjn mellm maskiner, g dermed frbedre IT-sikkerheten betraktelig mht. integritet g knfidensialitet. Eurpeisk standard. Fremdriftsplan fr nrdisk balanseavregning (NBS) Sindre Næss Kristian Bernseter 7. Kristian Bernseter, Statnett, rienterte m fremdriftsplanen fr nrdisk balanseavregning (NBS). - Målet er å etablere én felles balanseavregning i Nrden - Den perative utførelsen av balanseavregningen skal utføres av tjenesteselskapet esett Oy. Felles kntaktpunkt fr nrdiske aktører. - Statnett vil frtsatt være avregningsknsesjnær g ha det frmelle ansvaret. - Idriftsettelsen utsettes til høsten Flere aktører ppgir at de ikke er klare; flere melder m manglende plan fr IT-utvikling g nye arbeidsprsesser. I tillegg har det vært utfrdringer med frsinkede regulatriske endringer i våre nabland, systemutvikling g tidsbestemmelser. Frdeling av systemdriftskstnader Kristian Bernseter Dk. id: Side: 7/11

8 Kristian Bernseter, Statnett, rienterte m Statnetts praksis av kstnadsallkering ifm. balanseavregningen. - I henhld til Nrdelavtalen skal en viss andel av systemdriftskstnadene dekkes av de balanseansvarlige. - Reservekstnadene sm skal dekkes er 100 % av FCR-N, % av FCR-D, % av RKOM g perative kstnader frbundet med balanseregulering g avregning (adm. g IT). - I praksis frdeles kapasitetskstnadene ved primærreserver ut i fra et prinsipp m at vi kjøper én del FCR-N g får tre deler FCR-D med på kjøpet. Antas at kstnadene frbundet med primærregulering er 25 % FCR-N g 75 % FCR-D. I praksis belastes balanseavregningen 32,5 % av primærkstnadene. Kapasitetskstnadene knyttet til FRR- A belastes fullt g helt tariffen, mens 10 % av RKOM-kstnadene belastes balanseavregningen. - De nrdiske landene har ulik praksis fr hvrdan kstnadene beregnes g frdeles. - Hvrfr ha en nrdisk avtale m balanseavregning dersm landene har ulik nasjnal praksis? Svar Statnett: Det starter et nrdisk prsjekt på nyåret fr å se på avregningen, hvr man ønsker å se flere ting i sammenheng. Det vil bli en frm fr aktørkntakt i dette. 8. Vedtak m betaling av systemtjenester Martha Marie, Statnett, gikk gjennm det sm er varslet betaling fr systemtjenester fr Varsel m vedtak m betaling fr systemtjenester fr 2016 ble sendt til aktørene per pst Dette varselet mfatter prduksjnsflytting/lastfølge, regulerstyrke restleveranse, samt reaktiv effekt. Betalingsvarselet baseres på vedtak m levering av systemtjenester av Statnett har ikke freslått nen endringer i betalingen fra Aktørene har frist til til å gi kmmentarer til varselet. Det fattes separate vedtak m leveranser g betaling fr systemvern PFK/BFK (fs 21): - PFK betales nå frtløpende, men den årlige gdtgjørelsen fr drift- /g vedlikehld betales frtsatt etterskuddsvis g med bakgrunn i faktura. - Vi tar sikte på å sende ut nytt varsel m vedtak m betaling fr PFK g BFK med tilhørende satser fr 2016 før Martha Marie Statnett følger pp innspillet vdr. varsling m PFK/BFK g kmmer tilbake med svar på dette Det er ønskelig at Statnett melder ifra til aktørene ved utkbling. Kvalitetssikring av anleggsdata fr prduksjnsanlegg, Efs Marit Larssen, Statnett, rienterte m kvalitetssikting av anleggsdata på prduksjnsanlegg g Efs-prsjektet. - Prdusenter skal fra årsskiftet kmplettere g bekrefte data fr deres selskaps prduksjnsanlegg i Fsweb. Dataene benyttes i dag g vil Marit Larssen Statnett følger pp innspillet vedr. data i vergangs- Dk. id: Side: 8/11

9 i fremtiden benyttes i bl.a. Cmmn grid mdel fr å fastsette nettkapasitet. perider g kmmer tilbake - Bedre datakvalitet er et viktig bidrag fr økt effektivitet i kraftsystemet. med svar på dette. - Driftsansvarlig/driftsleder blir ansvarlig fr at riktig data er ppgitt. - I testperider kan det være maskiner sm er klargjrt, men hvr data ikke er sikret/verifisert. Dilemma i en testperide (fs 14). Kan ikke gå gd fr dataene før de er endelig verifisert, det kan være at man må kjøre høyere prduksjn i disse testperidene. Man må ha løsninger fr vergangsperider. Svar Statnett: Statnett må kmme tilbake med en avklaring av håndteringen i slike vergangsperider. - Kan knsekvensen av en feiltasting føre til at de ikke får levert systemdata? Svar Statnett: Ja, dataene må være riktig fylt ut. Stre avvik i frventet input vil lukes ut, da Fsweb markerer hvilke verdier sm er bligatriske g gdtar kun lgiske verdier. 10. Evaluering innspill til frbedringer av Frum fr systemtjenester Martha Marie, Statnett, inviterte aktørene m å gi sine vurderinger av innhld i g pplegg på møtene, arbeidsgrupper, møtefrekvens mm. Følgende innspill/synspunkter km fra aktørene: - Det bør være nk rm i agendaen til å få nk tid til det sm engasjerer frsamlingen. - Første dag av frumet burde i større grad fkusere på prinsipielle frhld innledningsvis. Diskutere prinsipper sm legger rammen fr diskusjnen rundt de knkrete systemtjenestene. - Ønske m at plansjene sendes ut til aktørene i etterkant av frumet. - Ønske m å videreføre arbeidsgruppen fr prduksjnsglattingen, jf. kvarter RK, finere tidsppløsning. - Det er greit å ha med nen detaljer, gså innledningsvis. - Aktuelt med flere arbeidsgrupper g temadager, f.eks. på FCR g inertia. - Statnett bør gi insentiver til å justere kjøremønster til nytte fr balanseringen. F.eks. vil bruk av én eller t maskiner påvirke både svingmasse g virkningsgrad. - Viktig med de større verrdnede diskusjnene marked/pålegg, kmpenseringen, frdelingen av kstnaden balanseavregn/tariff, men gså interessemtsetninger mellm frbruker g prdusent. - Ikke så lett å se når Statnett drives av samfunnsøknmi g egen bunnlinje. Lite transparent. Statnett bør klare å verbevise aktørene m sine valg g hvrfr. - NVE må gjerne kmme med innlegg i diskusjnen. Martha Marie Statnett vurderer innspillene g kmmer tilbake med frslag. Aktørene ppfrdres til å sende tilbakemeldinger i etterkant av frumet gså. Statnett vil vurdere innspillene g kmme tilbake med et frslag. Dk. id: Side: 9/11

10 Deltakerliste Trygve Døble (AE prduksjn) Jan Olav Bjørkhaug (Agder Energi kraftfrvaltning) Ingunn Guðmundsdóttir (Alca) Harald Freihw Sande (BKK Prduksjn) Jstein Røynesland (Brregaard) Geir Jevnaker (E-CO) Per Vidar Hansen (E-CO) Ståle Granberg (Eidsiva Vannkraft) Terje Omland (Elkem) Richard Ogiewa (ENERCON) Hans Olav Ween (Energi Nrge) Baard Aasrum (Eramet) Ole Nestaas (Gassc) Nils Spjeldnæs (Hydr) Asbjørn Høivik (Lyse Prduksjn) Sigmund Helgeland (Lyse Prduksjn) Inger Kristin Hlm (Nrsk Hydr) Fredrik Kuhn (Nrsk Hydr) Stein Øvstebø (Nrsk Hydr g leder fr Nrsk Industris Infrastrukturutvalg) Ole Børge Yttredal, Nrsk Industri (Nrsk Industri) Øyvind Slåke, Nrsk Industri (Nrsk Industri) Anders Hedin (Nrske Skg) Trmd Røstad (Nrske Skg) Andreas Thn Aasheim (Nrwea) Astrid Ånestad (NVE) Bengt Jstein Haugnes (SFE prduksjn) Nils Hetleflåt (SKL prduksjn) Trbjørn Olsen (Statkraft) Thmas Gustafssn (Statkraft) Håkn Egeland (Statkraft) Petter Lie (Statkraft) Kristin Munthe (Statnett) Tm Tellefsen (Statnett) Ingrid Helene Eivik (Statnett) Martha Marie (Statnett) Idar Gimmestad (Statnett) Henrik Glette (Statnett) Inge Stenkløv (Statnett) Hallstein Mæland (Statnett) Nils Martin Espegren (Statnett) Marianne Sjølund (Statnett) Sindre Næss (Statnett) Ivar Røstad (Statnett) Dk. id: Side: 10/11

11 Marit Weber Larsen (Statnett) Kristian Bernseter (Statnett) Kjell Idar Saur (Tussa Kraft) Olav Kristian Birkeland (Østfld Energi) Dk. id: Side: 11/11