Møtereferat Forum for systemtjenester 2018

Transkript

1 Møtereferat Frum fr systemtjenester 2018 Sak: Møtedat/sted: , Nydalen Allé 33 Deltakere: Se vedlagt deltakerliste. Møteleder: Bernt Anders Hff Ansvarlig/adm. enhet: Martha Marie Øberg / System- g balansetjeneste Vår referanse: Dat: Kpi til: Astrid Ånestad (NVE) Anders Sivertsgård (Energi Nrge) Inger Kristin Hlm (Nrsk Industri) Knut Lckert (Distriktsenergi), Neste møte: 30. ktber 2019 Sign.:... Presentasjner fra møtet er tilgjengelig her: Saksliste # Sak Ansvarlig 1. Intrduksjn Bernt Anders Hff Bernt Anders Hff,, presenterte siste års utvikling innen systemdrift- g markedsutvikling. Eurpeisk frslaget til prissetting av balanseenergi - Ønsker med infrmasjn m det eurpeiske frslaget til prissetting av balanseenergi g hvilke vurderinger sm har blitt gjrt. Antar at dette blir førende fr hvrdan ppgjøret blir i Nrden. - Ønsker infrmasjn knyttet til avregning, transparens, g ubalanseavregningen. Dk. id: Side: 1/10

2 - Hvrdan fastsettes ubalanseprisen i fremtiden? - I dag har nrske aktører rllen både sm leverandør g balanseansvarlig. - Er det riktig at aktørene sm bare bidrar med reserver i krte perider skal de fastsette prisen? - Felles nrdisk frslag må være drøftet g vel frankret. Da blir resten av prsessen bedre. - Svar : afrr vil aktiveres i sykluser, f.eks. 4.sek. Man velger da bud kntinuerlig sm er tilgjengelig fr hver syklus. afrr g mfrr kan være aktivert per retning. Hurtige leveranser i afrr vs. mfrr-aktivering. Ubalansene vil gjøres pp hvert kvarter. Prisene på prduktet vil utgjøre et underlag fr fastsettelse av ubalanseprisen. Metde fr fastsettelse av ubalansepris besluttes nasjnalt, men det vil være nen verrdnede eurpeiske prinsipper. Frslag til harmnisering av ubalanseavregningen skal versendes regulatr , samtidig sm frslaget til prissetting av balanseenergi. Det arbeides på nrdisk nivå. vil å arrangere et skype-møte m frsalget mandag 5. nvember, innen høringsfristen 13.nvember. Eurpeiske markedsplattfrmer fr balansering: PICASSO g MARI - Hvilken påvirkningsmulighet har i PICASSO fr frslaget g videre implementering? Svar : Vi påvirker gjennm deltakelse i prsjektet. Vi er på vei ver i en ny fase med fkus på implementering. Vi deltar i prsjektet på bakgrunn av en Memrandum f Understanding. Fremver avtalene bli tydeligere. Vi jbber med kblingen mellm Nrden g PICASSO. - Hvrdan allkeres kstandene mellm TSOene g hvrdan vil dekke inn kstnadene? Svar : Drifts- g investeringskstnader hs systemansvarlig (alle kstnader utenm systemtjenester) reguleres på samme måte sm drift- g investeringer hs netteier. Det vil si at de inngår i tariffgrunnlaget sm hentes inn via fastledd i transmisjnsnettet. Kstandene knyttet til kjøp av afrr vil i fremtiden dekkes gjennm ubalanseppgjøret. - Har det blitt gjrt endringer i hva sm tidligere har blitt kmmunisert knyttet til åpne- g lukketid fr markedene? - Svar : PICASSSO er et aktiveringsmarked fr afrr. Dette har vi ikke i dag, g vi har ikke kmmunisert ne m åpne g lukketid tidligere fr et slikt marked. har i SMUP kmmunisert at vi ønsker å gå ver til kapasitetsmarkeder fr mfrr g afrr med ppkjøp D-2. Det gjelder frtsatt. - Hva betyr pererende enhet? Svar : Dette diskuteres i implementeringsprsjektene nå. Rllen er ikke definert. Kan Dk. id: Side: 2/10

3 være flere TSOer eller en sammenslutning. Dette må beskrives g besluttes. - Hvr er det uenigheter mellm regulatrene i dag? Svar : Det har blant annet vært uenighet m BEPP tidsperide fr fastsettelse av pris fr aktivering av afrr, g Cunter activatins spørsmål hvrvidt man alltid skal nette ubalanser i systemet gså i de tilfellene det kan være billigere å aktivere både pp- g nedreguleringsbud. - Hvilke insentiver har aktørene til å rampe raskere Svar : Vi jbber fr at det skal være mulig å avregne vlumet man leverer, inkludert ramping. - : Vi frstår at det er behv fr ytterligere dialg m hva sm fastsettes av ENTSO-E frslagene g hva sm skal jbbes videre med eurpeisk/reginal/nasjnalt. Kjell Arne Barmsnes,, rienterte m status fr Clean energy package fr all Eurpeans. - Hva er det sm kan bli frsinket i implementeringen? Svar : har interesse har interesse av å være med på løsningene sm utvikles i Eurpa g Nrden. Når det gjelder frsinkelser grunnet EØS-behandlingen: Det er et spørsmål hvr lenge kan nye eurpeiske reguleringer sameksistere med nrsk regelverk. Vi er gså avhengig av at alle EØS-landene sier ja. Det kan gså være frsinkelser knyttet til uenigheter mellm regulatrer (gdkjennelse av frslag knyttet til Netwrk Cdes / guidelines). Risikbildet fr nrdiske prsjekter: regulatrgdkjennelse, IT-verktøy g tekniske detaljer. - 75% regelen: hva er s syn på dette. Er det ne psitivt g negativt? Svar : Vi ser på dette sm en tilfeldig valgt g detaljert grense, sm ikke hører hjemme i et slikt regelverk. Vi ønsker at CACM skal gjelde. Det er en utfrdring at det ikke er tilstrekkelig mht. ppsplitting i budmråder i Eurpa. Vi skal klare å drifte systemet med et slikt krav, men vi ønsker det ikke. Vi vet heller ikke hva sm er det endelige frslaget i CEP. Det er vanskelig å følge prsessen. - Løsninger fr intradag har vært på høring. Nrge kan ikke gi høringssvar frdi vi ikke er medlem av EU. Svar (pst minutes): Frslaget m prising av verføringskapasitet i intradagmarkedet (IDCZCP) ble videresendt fra regulatrene til ACER. ACER sine høringer skal være åpne fr alle interesserte. har varslet NVE m at nrske aktører ikke skal ha blitt gitt muligheten til å kmmentere på dette frslaget. NVE ber nrske aktører m å melde ifra til NVE m dette er tilfelle g at aktørene sender sine høringsinnspill direkte til NVE. Bernt Anders Hff,, infrmerte m dialgen med bransjen. Innspill Dk. id: Side: 3/10

4 - Hvr er vi m 2 år mtp. ubalanseavregning (finere tidsppløsning) g markeder. Må bruke interne ressurser på å frberede ss på det sm kmmer. Vel så viktig sm å delta i høringer. Må bruke ressurser der vi har en reell påvirkningsmulighet. Viktig å vite hva sm kan bli frsinket. Aktørene skal investere i bl.a. nye målere g systemer. - Må være frberedt på det m kmmer. Bransjen må engasjere seg fr å påvirke beslutningene. Beslutningene tas på mange nivå, g det er krevende å henge med, spesielt fr enkeltaktører. Bransjen må jbbe fr å fremme nrske interesser g sikre at disse blir ivaretatt. - Ønsker s vurdering av det eurpeiske prisingsfrslaget fr balanseenergi. Fr afrr skal prisen settes hver syklus, dvs. ca. hvert 4.sek. Dette er ikke gjennmdiskutert. Kan være nen sm er inne veldig krt tid sm bidrar til å sette prisen Svar : Vi frsøker å infrmere bransjen gjennm høringsmøter g referansegrupper, g vi infrmerer m eurpeiske høringsmøter sm vi mener er av interesse fr nrske aktører. Fr frslaget m prising balanseenergi fant vi det ikke nødvendig å arrangere et eget møte fr nrske aktører, da ENTSO-E arrangerte et heldagsseminar med muligheter fr streaming. Vi vil på bakgrunn av innspille arrangere et webinar m høringsfrslaget mandag 5. nvember. Invitasjnen vil sendes til påmeldte til frum fr systemtjenester. Vi skal prøve å være tydelige g realistiske i kmmunikasjnen m tidsplan. - Pass på at det blir igjen tid til den perasjnelle biten. Den tekniske utviklingen må kunne henge med på markedsutviklingen. - Frventer at markedene kmmer på 15 min når avregningen kmmer dit. Må vite m usikkerhet knyttet til planene sm presenteres, f.eks. i SMUP. Må vite hva IT-systemene skal dekke til hvilken tid. - Svar : Vi står på terskelen til en ny fase med fkus på implementering. Disse innspillene fra bransjen er viktige. Det er viktig at innspillene fremmes på de arenaene sm eksisterer. 2. Erfaringer / utvikling av sentrale frhld i systemdriften Idar Gimmestad,, rienterte krt m sentrale frhld i driften. - FCR-N: kjøpte dere mer i uke 40? Svar : Nei, vi kjøpte det vi pleier. - I hvilke mråder anskaffes afrr? Svar : Oppkjøp av afrr har i år blitt gjrt i NO1, NO2 g NO5. I planen fr det nrdiske afrr kapasitetsmarkedet legges det pp kjøp av reserver fra alle budmrådene. - Vil det legges pp til en ny runde med prekvalifisering fr afrr? Vil det sendes ut mer infrmasjn m dette? Svar pst minutes: Dette er freløpig ikke avklart hvrvidt det blir en felles nrdisk prekvalifiseringsprsess. Idar Gimmestad Dk. id: Side: 4/10

5 Freløpig kan nrske aktører ta utgangspunkt i dagens krav til prekvalifisering fr afrr. Utgangspunktet er at lleverandører sm allerede er prekvalifisert ikke må prekvalifiseres på nytt fr det nrdiske markedet. - Viktig at nrske aktører får betalt fr tjenestene de leverer til hele Nrden. Svar : Det er et viktig mål med innføringen av MACE i Nrden. - Hvr krevende er disse driftsituasjnene med stre mengder aktivering av bud? Svar : Et kriterie fr å minke budstørrelse er innføring av elektrnisk bestilling. Samtidig må vi ha versikt ver tilgjengelige bud i Nrden. Dette er vanskelig med et strt antall bud på listen. Trenger systemer fr et bedre brukergrensesnitt fr å behlde versikten. - Har dere vurdert å kjøpe mer reserver i de peridene? Svar : Krever en nrdisk enighet m afrr kjøp. Den nrdiske samarbeidsavtalen legger til grunn økt kjøp av afrr, først i frm av kjøp i flere timer per døgn. Dimensjneringen vurderes nå både mtp. mfrr g afrr. Henger gså sammen med den nrske grunnleveransen. - Henger kjøpene sammen med prekvalifisering? Høyere kvalitet fr afrr sm er prekvalifisert? - Det er gjrt mye på turbinreguleringer, det kmmer nå nye krav fr FCR. Anser at den nrske leveransen er gd sammenlignet med nrdiske leverandører. - Er det aktuelt med rene nrdiske prdukter sm er raskere? Svar : Spesifikke prdukter er under vurdering i Nrden. I Eurpa blir det sannsynligvis 12,5 min aktiveringstid fr manuelle FRR. - Flere aggregater er med i budgivningen. Kmmer dere til å lage systemer fr å vervåke hva sm er rterende? Dette bør være interessant infrmasjn fr peratørene. Svar : Operatørene sitter på mye kunnskap m dette i dag. Med nye aktiveringsplattfrmer blir det mer standardisering av prduktene gså på ppstartstid. Da blir behvet fr separat infrmasjn mindre viktig. - Kan gjennm elektrnisk bestilling be m raskere starttid enn 15 min? Svar : Ja, g vi får en tilbakemelding m starttid. Dette skjer gså ver telefn. Tidspunktet ved elektrnisk bestilling benyttes til avregningen. - Hvrdan håndteres frespørsler fra reginsentralen m reaktiv leveranse går utver stabilitetsdiagrammet? Svar : Prduksjnsplanen skal ligge fast. Spenningsstøtte kan medføre til spesialregulering. Aktøren må melde ifra m dette, slik at dette registreres. 3. Fjerning av grunnleveransen Alexander Janssn,, - Er det bestemt hvilke anlegg sm skal testes g hvem sm tester? Alexander Janssn Dk. id: Side: 5/10

6 Svar : Dette er ikke bestemt. På lengre sikt ser vi fr ss at aktørene kan utføre dette, men når ne nytt skal implementeres må kanskje ta en større rlle. - Blir det et marked fr FCR-D? Svar : Reduksjn av grunnleveransen vil sannsynligvis føre til økt kjøp av FCR-D. - Frstår det er vanskelig med et marked fr FCR-I. Pålegg må kmpenseres ut i fra den kstnad det medfører. Både drift g installasjn. - Kmmer det nen nye krav i den nye FIKSn? FIKS (Veileder fr funksjnskrav i kraftsystemet) skal ppdateres ila våren fr prduksjnsanlegg. Oppdateringen vil samkjøres med implementeringen av det eurpeiske regelverket. Oppdateringen vil påvirke kravene til separatdriftsegenskaper. Mange av disse egenskapene finnes i dagens anlegg. - Vil deaktivering/aktivering av dødbånd tas med senere i markedsvilkårene? Svar : Ja, dødbånd vurderes å direkte/indirekte kmme med i markedsvilkårene når de ppdateres sm resultat av implementering ny FCR-N/D. - Har man gjrt nen vurderinger av hvrdan handelskapasiteten mellm Nrge g Sverige kan økes ved redusert grunnleveranse? Svar : Marginen fr fysisk kapasitet er i dag fr liten til å hensynta verleveranse av FCR. Tiltakene vil bidra til at vi slipper ytterligere tiltak fr å håndtere FCR-flyten. 4. Inertia g Fast Frequency Reserves Alexander Janssn,, - Dere sier FFR er vurdert sm samfunnsøknmisk. Hva tenker dere m kmpensasjn til aktørene? Svar : Det er mulig å sette pp et marked/avtaleløsning fr et visst vlum. Prisene tilbyderne ga var lavere enn andre tiltak i systemdriften. - Har dere vurdert mulighetene fr å sikre inertia sm en alternativ løsning? Svar : Ja, det er gjrt vurderinger. Ntat ligger på statnett.n - Vet vi prisen av inertia? F.eks. Det er en kstnad å frdele leveransen på flere aggregater med lavere virkningsgrad. Svar : Vi har vurdert effekten av å redusere dimensjnerende feil vs. anskaffe FFR, samt tiltak fr å sikre inertia. Spill av vintervann er en ptensiell kstnad. - Er dette en frm fr avansert belastningsfrakbling (BFK) med vern? Svar : Ja. - Ramping av prduksjn. Var det tilbudt ramping av prduksjn i FFR-pilten? Svar : Ja, vi vurderte dette. Vi venter på en evalueringsrapprt. Det viste seg fr nen Alexander Janssn Dk. id: Side: 6/10

7 vannkraftprdusentene at kravene til respns ble fr strenge (hurtige). Også pumpekraft ble vurdert. 5. Prsjekt fr bedret spenningsregulering Geir Kåsa,, rienterte m s prsjekt fr bedret spenningsregulering. Geir Kåsa - Ser prsjektet på nye innstillinger i prduksjnsanlegget? Svar : Vi stiller ikke nye krav, men vi ser på spenningsettpunktene. Vi mistenker at flere aggregater yter spenningsregulering mt spenningen den ble faset inn på, ikke nødvendigvis ønsket spenningsnivå. - Tar dere hensyn til stabilitetsdiagrammer? Vet vi hva sm vil presse maskinene? Svar : Vi må se på stasjn fr stasjn med aktørene. - Vi har pplevd at vi får krav til spenningsregulering sm går utver stabilitetsdiagrammet. Svar : Vi kan kreve spesialregulering (redusere aktiv effekt), men vi skal hlde ss innenfr cs phi-kravet. - Samspillet mellm s anlegg g aktørene er interessant. Vi skal trekke reaktivt fra nettet, samtidig sm man har en reaktiv tariff sm ikke gir disse insentivene. Svar : vil ikke fakturere der har hatt en ønsket flyt. Reginsentralen er invlvert i faktureringen. Videre prsess i spenningsreguleringsprsjektet: vil kntakte aktørene. 6. Varsel m vedtak m betaling fr systemtjenester Martha Marie Øberg,, infrmerte m utsendt varsel m vedtak fr betaling fr systemtjenester jf. fs Det er varslet ingen endringer fra gjeldende vedtak m betaling. - Frist fr å gi innspill til varselet er 16. nvember Martha Marie Øberg - Prduksjnsflytting: Vil det være behv fr dette med 15 mintidsppløsning i markedene? Svar : Vi vil vurdere behvet fr virkemidler med innføring av 15 min g ny balanseringsmdell med nye prdukter. Behvet er gså avhengig av mengden afrr. - Reaktiv effekt: Dette er ne må se på. Det reelle tapet fr aktøren er at man fjerner den ekstra aktive effekten man kunne slgt i markedet. Det er rimelig at det kmpenseres fr krav vi stiller. Og at betalingen gjenspeiler tapet de faktisk har. Skille mellm evne iht. krav g ytelse. Er enig i at det skal kmpenseres når vi stiller krav? Svar : Vi må se på betalingsrdningen, men først må vi få rden på innstillinger g funksjnalitet, slik at anleggene faktisk respnderer iht. frutsetningene. Vi må Dk. id: Side: 7/10

8 gså se nærmere på de tekniske kravene i sammenheng med betalingen. - Systemvern: Vil ubalanser sm følge av prduksjnsfrakbling avregnes til RK-pris. Kan man ettersende budpris hvis det ikke er innmeldt? Svar : Ja, det er mulig å ettersende RK-bud. Denne endringen trådte i kraft fra 2018 g er beskrevet i varselet fr betaling av systemtjenester Ved utkbling taper aktørene både prduksjn g elsertifikater. 7. Nye retningslinjer fr praktisering av systemansvaret Martha Marie Øberg,, infrmerte m nye retningslinjer fr praktisering av systemansvaret sm er ute på høring frem til Frslaget til retningslinjer skal sendes til NVE 1. april sammen med ppsummering av høringsinnspill vi ikke har tatt til følge. Nye retningslinjer skal være gjeldende fra Martha Marie Øberg - Når kan vi frvente publisering av gdkjente retningslinjer? Det blir knapp tid mellm publisering g ikrafttredelse. Svar : Aktørene bør kmmentere i høringsinnspillet dersm det er frhld de mener det må settes av mer tid på. 8. IKT-gruppe fr Systemtjenester g Balanseansvaret Lars Martin Teigset,, infrmerte m status i ISB-gruppen. - Ønsker mer vurderinger av risiken fr at tidsplanen ikke hlder. Hvis de presenterte planene gjelder så skal det skje utrlig mye på krt tid. - MADES/ECP, mer enn elektrnisk bestilling? Svar : Både sikkerhet g hurtighet er argumenter fr å ta i bruk dette fr flere ting. - Ne nytt m frenklet løsning fr elektrnisk bestilling? Vi ser på muligheter. Vi har ikke landet m vil tilby en frenklet løsning eller velge andre alternativer. Vi ønsker ikke å ekskludere aktører fra markedet når vi stiller krav til elektrnisk bestilling, selv m vi er helt avhengig av elektrnisk bestilling fr å implementere finere tidsppløsning - Er Fifty klart fr 15min budgivning i 2020? Vi har en del funksjnalitet, men ne mer utvikling er nødvendig. 9. Vilkårsendringer Martha Marie Øberg,, infrmerte m nye vilkår fr balansemarkedene. Lars Martin Teigset Martha Marie Øberg - Det er en utfrdring at endringer i FCR-markedet kmmer samtidig med endringer i afrr-kapasitetsmarkedet fr systemleverandørene. Dk. id: Side: 8/10

9 - Skal se gjennm ppdelingen av stasjnsgrupper ila høsten? Svar pst minutes: skal se på ppdelingen i stasjnsgrupper, både på knkrete tilfeller g generelt m inndeling i stasjnsgrupper er fremtiden eller m alle data må ned på stasjnsnivå. Vurderingene vil pågå utver i 2019 g mfatter gså såkalte fastmråder, meetering grid area (MGA) g nettmdeller - Viktig å ha gd dialg tidlig nk. - Ønsker planer /diagram sm viser fremdrift med milepæler fr tiltakene, inkl. høringer etc. satt sammen. - Ønsker at beskriver usikkerheten fr de ulike tiltakene. - Elektrnisk bestilling fungerte bra med tett dialg i implementeringsfasen. Utvikling g implementering gikk ver lang tid. må ha inf m hva sm kreves hs aktørene. Dette er et viktig tema i referansegruppene sm er sentrale i dialgen med bransjen. 10. Oppsummering g evaluering - Viktig at vi får med alle aktører, gså i Nrden. - Enkeltbedrifter har ikke mandat til å spre infrmasjn fra referansegruppemøtene. - IT-leverandørene har behv fr signaler tidlig. - Mange parallelle løp. Må ikke være en veldig frmell kmmunikasjn. Ønsker gant diagram, dvs. versikt ver hva sm kmmer. Det hadde hjulpet bransjen m kunne kmme med dette. Svar : Det er viktig at vi har fkus på mer enn planer, men gså en bedre frståelse av hva sm må til fr å kunne implementere nye løsninger. - Fr elektrnisk bestilling har mye fungert: Tydelig spesifikasjn g gd kmmunikasjn med systemleverandøren. Viktig med pilter. Avklare kmmunikasjnssnitt, persner, hvilken infrmasjn, frventninger/utfrdringer. Systemleverandører gjør ikke ne før de vet de har nk aktører bak seg. - har en verrdnet rlle til å vurdere interaksjnen mellm markedene. Bernt Anders Hff Aksjnspunkter # Aksjn Hvem Når 1. Arrangere et webinar m eurpeisk høringsfrslag m prising av balanseenergi mandag 5. nvember. Invitasjnen vil sendes til påmeldte til frum fr systemtjenester. 1. Publisere presentasjner på statnett.n g sende link til påmeldte til FFS. Martha Marie Øberg Martha Marie Øberg Dk. id: Side: 9/10

10 # Aksjn Hvem Når 2. Følge pp innspill m nrske aktørers mulighet til å delta på eurpeiske høringer ra ACER. (se referat punkt 1) Undersøke arbeid med ny ppdeling av stasjnsgrupper. (se referat punkt 9) Undersøke plan fr prekvalifisering av afrrleverandører ifm. nrdisk marked. (se referat punkt 2) Deltakere Navn Trygve Døble Jan Olav Bjørkhaug Kjetil Midthun Kristin Hvland Jhs Gjesdal Geir Jevnaker Ståle Granberg Arnt Inge Sætern Karstein Brekke Eilert Bjerkan Trn Bjerkreim Leif Inge Skare Ole Løfsnæs Bjørn Harald Martinsen Astrid Ånestad Ragnhild Nrdeng Bengt J. Haugnes Håkn Egeland Rune Bred Jhansen Petter Lie Turid Vik Atle Martin Frøland Mette Herrem Olav Kristian Birkeland Bernt Anders Hff Kjell Arne Barmsnes Lars Teigset Geri Kåsa Alexander Janssn Martha Marie Øberg Ingrid Eivik Marianne Sjølund Idar Gimmestad Regintilhørighet Agder Energi Agder Energi BKK BKK Prduksjn AS BKK Prduksjn AS E-CO Energi Eidsiva Vannkraft AS Elekt Hydr Energi AS Kngsberg Digital AS Lyse Prduksjn as Mørenett AS Nrsk Industri Nrsk lje g gass NVE NVE SFE Prduksjn Statkraft Energi Statkraft Energi AS Statkraft Energi AS Sunnfjrd Energi AS Tafjrd Kraftprduksjn AS TrønderEnergi Kraft Østfld Energi Dk. id: Side: 10/10