Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013

Transkript

1 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Kommunestyrets vedtak sak 108/12 06.desember 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Kommunestyrets vedtak Sammendrag Satsningsområder og budsjettforutsetninger Budsjettforutsetninger Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Rammebetingelser Befolkningsutvikling og behov Statsbudsjettet Overføring av budsjettrammer Status drift innenfor dagens budsjettrammer Budsjettforutsetninger Rådmannens budsjettforslag Hovedoversikt Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Effektiviserings og omstillingstiltak Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak Økonomiske vurderinger Dekning av underskudd Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon fra investeringsprosjekt Kapitalkostnader Lønn og sosiale utgifter Netto driftsresultat Eiendomsskatt Disposisjonsfond og kapitalfond Likviditetsanalyse Tilskudd... 49

3 1 Kommunestyrets vedtak Vedtak i Namsos kommunestyre Namsoshallen 1. Namsos kommunestyre vedtar å be Rådmannen framskynde rehabilitering av Namsoshallen ved at det avsettes 2,0 mill i investeringsbudsjettet til nytt gulv i Namsoshallen. 2. Namsos kommunestyre vedtar å be Rådmannen innarbeide beløpet i investeringsbudsjettet for Investeringsbudsjettet opprusting av Namsoshallen i økonomiplanen for 2014 reduseres tilsvarende. 3. Namsos kommunestyre vedtar at brukergruppene tas med i arbeidet med utvelgelse av dekke. 2. Oasen Namsos kommunestyre vedtar å gi alle 3. klassinger i Namsos kommune gratis årskort og enkeltbillett til barn i Oasen reduseres til kr 50,- Tiltaket inndekkes gjennom økt besøkstall. 3. Vaktmester Namsos kommunestyre viser til vedtak i sak 71/12 om vaktmestertjenesten i kommunale bygg hvor kommunestyret ber om at det må vurderes at større vedlikehold på kommunale bygg kan utføres av egne ansatte framfor innleie. 4.Fysio- og ergoterapitjenesten Kommunestyret ber rådmannen utrede mulige tiltak som kan få ned de lange ventelistene hos fysio- og ergoterapitjenesten. 5. Planlegging og prosjektering 1. Kommunestyret ber rådmannen legge fram en betenkning for formannskapet vedrørende innleie av ekstern prosjektkompetanse framfor styrking av sentraladministrasjonen med plankompetanse. Dette må skje før rådmannen gis fullmakt til å disponere 2,0 mill. til omstillingsprosjekter knyttet til realistisk driftsnivå. Spes.ped-koordinator inngår i denne summen. 2. Namsos kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å innhente prosjektkompetanse innen en kostnadsramme på 2,5 millioner, til å gjennomføre utredninger og planlegging av nye og vedtatte byggeprosjekter 3. Namsos kommunestyre vedtar følgende prioriterte rekkefølge på planleggingen og prosjekteringen: Otterøy oppvekstsenter, planlegging og prosjektering av ny og større barnehage, utredning av lokaler knyttet til helse og omsorg, lokaliteter til Namsos opplæringssenter og prosjektering av et egnet og tidsmessig rådhus. 3

4 4. Namsos kommunestyre ber rådmannen involvere formannskapet og utvalgene inn i arbeider gjennom statusrapporter. 6. Kulturskolen Kommunestyret ber rådmannen gi formannskapet en orientering om kulturskolens driftsrammer i forhold til ventelister og utvikling av elevavgiften. 7. Kiosk i Namsoshallen Namsos kommunestyre vedtar å halvere leie av kiosk for arrangementer på under 4 timer. Tiltaket dekkes innenfor eget driftsbudsjett. 8. Demens Kommunestyre ber om at Service får seg forelagt en oppdatert sak om kommunens demensomsorg. Det bes spesielt om informasjon vedrørende forebyggende tiltak, dagtilbud, samarbeid med frivillige og bemanningssituasjonen 9. Organisering av parkeringsordningen i Namsos kommune Namsos kommunestyre ber rådmannen legge fram for utvalg Drift en gjennomgang av dagens parkeringsordning, alternative framtidige ordninger, og de utfordringer dette har vedrørende drift, driftsformer, innkreving og økonomi 10. Spesialpedagogisk koordinator Kommunestyret vedtar å igangsette en pilot på Namsos barneskole for å få skriftliggjort hva en spesialpedagogisk koordinator skal ha av oppgaver, hvordan koordinatoren skal jobbe opp mot andre lærere, samt hvilken kompetanse en koordinator bør ha. Hvilke typer kartlegging, sikring av overganger og samhandling med PPT m.m. bør klargjøres. Som en del av piloten skal det bistås med å igangsette en lignende koordinator på en annen skole for inneværende skoleår. I tillegg bes rådmannen sørge for at aktuelle koordinatorene på de andre skolene og innen barnehagesektoren i løpet av neste år, får den nødvendige kompetansen. Det settes av kr ,- til å gjennomføre piloten. Pengene tas fra omstillingsprosjektet. Erfaringer fra piloten legges fram for service innen juni Energisparetiltak i Oasen Namsos kommunestyre vedtar å bevilge kr ,- til innkjøp av nye lysarmaturer, utskifting av doseringsanlegg og en energioptimalisering av renseanlegget i Oasen. Beløpet lånefinansieres. Investeringen forventes å ha en årlig drifts-besparelse på netto kr fra og med

5 12. Universell utforming Namsos kommunestyre bevilger kr ,- til tiltak innenfor universell utforming i hele kommunen. Rådet for funksjonshemmede er styringsgruppes og beløpet dekkes innenfor kommuneskogenes disposisjonsfond. 13. Bangsundhallen Det ferdigstilte forprosjektet til Bangsundhallen legges frem for politisk behandling senest september 2013, slik at det planlagte prosjektet kan utlyses på Doffin. A. Namsos kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013, med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i planperioden Negative tall = inntekt Regnskap Rev. Budsj. Prognose Øk. plan Øk. plan Øk. plan Tall i tusen kroner Budsjett Skatt, rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Tidl MNR/Samkommune Felles rammeområder Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekning av underskudd Bruk av disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Merforbruk Momskomp. fra investeringsregn Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

6 Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Momskompensasjon investeringer Momskomp overført til investering Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Overføring til MNS Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av disp.fond, kommuneskogene -50 Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Overføring investeringsmoms til drift Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Samkommune Felles , SUM RAMMEOMRÅDER b. Investeringsbudsjett i planperioden Investeringer 2A Bud.rev årsbudsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet 0 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

7 Investeringer 2B Bud.rev årsbudsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Nye investeringer KLP, egenkapitalinnskudd Sum fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Inventar og utstyr skolene Otterøy skole/oppvekstsenter Namsos u. arbeidsplasser lærere Opprusting av uteområde Namsos U Tilbygg Fossbrenna bhg Nye investeringer Oppvekst Barnehage Opprusting av uteområder. Barnehage og skoler Sum Oppvekst Helse og omsorg Carport Namsos bs og Svingen Destruksjonsmaskiner sør/vest Nye senger, Sykeheimen og distriktene Nytt nøkkelbokssystem Ombygging Vestre Havn bs- senter Solavskjerming Bo- og servicesentre Nye investeringer Helse og omsorg Nytt sykesignalanlegg, Namsos sykeheim Utredning lokaliteter (Omsorgsbolig - tilpasset bruker med særlige behov, Namsos BSS, Rus og psyk, fysio, kontordel sykeheim) Boliger, særlige boligsosiale behov Sentralkjøkken, inventar og utstyr Sum Helse og omsorg

8 Bud.rev årsbudsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Fagområde Kultur Utskiftning stoler i kulturhuset Kulturhuset, lys/lydutstyr/inventar Sum Kultur Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Ny brannbil Hurtigbåtrampe Ny veihøvel Bil og maskiner PIF Lysløypa Granåsen- Fossbrenna, stolper Pensj.senter, forprosjekt nye fasader Investering i Oasen billett./adgang Erverv av vei Vestre Havn Kjøp av tomtegrunn Rock City - komplettering Kattmarkveien Bygging av vei til robrygga Nordal Griegs veg - std.h Namsos ungdomsskole - sik Brannbil/tankbil Reparasjon brann Vestbyen Utendørsanlegg kleppen Nye investeringer Teknisk Namsoshallen, undervisningslokaler Pensjonistsenter, fasader Geilin. totalrenovering Namsos barneskole, tak og isolasjon gammel del Ny lastebil Tråkkemaskin 850 Energisparing Oasen 860 Sum Teknisk Andre Rådhus Felles innkjøp biler Bangsundhallen Nettbrett folkevalgte 300 Nye investeringer Otterøy kirkegård - utvidelse Investeringer 2012, ikke finansiert Namsos kirke - oppvarmingsanlegg 850 Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse)

9 Investeringer 2B Bud.rev årsbudsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Momskompensasjon til drift Tilskudd fra andre Tilskudd NT fylkeskommune Bruk av kapitalfond Avvikling Namsos S.hus a.s Bruk av disposisjonsfond 0 Salg av eiendommer Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder Biler og maskiner Vannanlegg Avløpsanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Tiendeholmen renseanlegg Kjøp av slamsugebil Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Låneopptak B. Rådmannen får fullmakt til å fordele budsjettramme fra fagområde Kultur til Oppvekst og Helse og omsorg i tråd med ny organisering på kulturområdet, jfr økonomireglement KST 90/12. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 46 2 Sammendrag Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan for perioden Planen baserer seg på kommunens kjente økonomiske situasjon pr. dato, regnskap og årsregnskap for 2011, revidert budsjett for 2012, vedtatt Ståstedsrapport 2012 samt sentrale signaler fra regjeringen gitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for

10 Økonomiplanen er et sentralt politisk styringsdokument i kommunen. Dokumentet skal synliggjøre den retning som politikerne ønsker at Namsos kommune skal utvikles i. Dette skal konkretiseres gjennom disponering av de midler som står til rådighet. Kommunesektorens inntekter er i ferd med å jevnes ut, og det er viktig at vi ikke styrer veksten i ressursbruken i overkant av realveksten. Vi må forholde oss til reell inntektsvekst og ikke prognosere usikre inntekter i framtid som grunnlag for økt tjenesteyting. Fylkesmannens beregninger viser at Namsos kommune får en realvekst i sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i forhold til anslag regnskap 2012 på 0,6 %. Dette betyr en stagnasjon i drift korrigert for lønns og prisvekst. Dette gir oss utfordringer på både kort og lang sikt. Av et kommunalt netto driftsbudsjett på 670 mill. kroner ligger effektiviserings- og omstillingskravet på rundt 1,5 % i 2013, 2,7 % i 2014, 3,7 % i 2015 og 4 % i I den økonomiske utfordringen kommunen står ovenfor, forslår rådmannen følgende; Ingen nye driftstiltak i planperioden Kun delvis kompensasjon for konsekvensjusteringer Effektiviseringskrav Omstillingskrav Rådmannen pålegger fagområdene et effektiviseringskrav på til sammen 50 millioner kroner i planperioden, tilsvarende 1,7 % av netto driftsramme i Som et av tiltakene er stillingsstopp med virkning fra november d.å. I tillegg ligger det et omstillingskrav til fagområdene på 31 millioner kroner fordelt på 3 år, som konkretiseres gjennom reduksjon av tilsammen 22 årsverk. 2 mill. kroner er satt av til prosjekt kommunal planlegging og omstilling i fireårsperioden. Målsettinga er å omstille/tilpasse kommunens tjenestenivå til de reelle rammebetingelsene. Alle større investeringsprosjekt er foreslått satt på vent. Året 2013 er tenkt som et hvileskjær, mens vi tar oss tid til å vurdere nye investeringer for fremtiden, sett i et langt kommunalt perspektiv. Alle investeringer som ligger i vedtatt økonomiplan, er skjøvet ut ett år i tid, med unntak av de selvfinansierende investeringene. 2,5 millioner kroner er satt av til planlegging/prosjektering av bygg direkte knyttet til nye investeringer og eller restaureringer. Det finnes også en del ukjente faktorer som ikke er tatt med i budsjettet. Vi har flere saker som pågår i rettsapparatet som gjelder erstatningskrav rettet mot Namsos kommune. I tillegg er Namsos kommunes rolle i fht. eierskap og garanti til Rock City under utredning. 3 Satsningsområder og budsjettforutsetninger Alle kommuner er pålagt å utarbeide en Kommunal Planstrategi som bl.a. skal drøfte strategiske valg og peke på hovedsatsingsområder knyttet til samfunnsutviklingen. Den skal rulleres/behandles 1 gang i hver kommunevalgperiode i løpet av det nye kommunestyrets første virkeår. Kommunal Planstrategi for Namsos 2012 vil være en rullering og modifisering av dokument Kommuneplan for Namsos kommune Strategidelen. Prosessen starter med 10

11 temamøte i kommunestyret 15. november Et endelig utkast planlegges lagt frem for kommunestyret til behandling våren I ståstedsrapporten for 2012 vedtok kommunestyret å prioritere den primære tjenesteproduksjonen knyttet til folkehelseplan, omsorgsplan 2015 og forebygging barn og unge 0-23 år. I tillegg ble den langsiktige forvaltningen av kommunens realverdier (bygg og samferdsel) prioritert både i ståstedsrapport og i egen sak i høst Kst 81/12 og 82/12. Både i økonomiplan og i ståstedsrapporten vedtok kommunestyret at det igangsettes et arbeid med å rullere kommuneplanens strategidel, gjennom kommunal planstrategi. 3.1 Budsjettforutsetninger Ståstedsrapporten i sommer viste at gapet mellom behov og inntekter var stort: Netto omstillingsbehov var beregnet til 18 mill. kr i 2013, 27,5 mill. kr. i 2014, 27,9 mill. kr i 2015 og 39,4 mill. kr i Under budsjettprosessen i høst ble følgende gap mellom inntekter (som kom i statsbudsjettet) og utgiftsbehov for å opprettholde dagens drift, inklusive konsekvensjusteringer, nye drifts og investeringstiltak (fagområdenes behov): 2013: 36 mill. kroner 2014: 55 mill. kroner 2015: 71 mill. kroner 2016: 78 mill. kroner Fylkesmannens beregninger viser at Namsos kommune får en realvekst i sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i forhold til anslag regnskap 2012 på 0,6 %. Dette betyr en stagnasjon i drift korrigert for lønns og prisvekst. Fagsjefer og rådmann har gjennom den videre budsjettprosessen prioritert følgende: Ingen nye driftstiltak i planperioden Alle vedtatte og nye investeringstiltak forskyves 1 år i planperioden Det igangsettes prosjekt knyttet til planlegging og vurdering av investeringstiltakene i planperioden Konsekvensjusteringene er ikke dekket i sin helhet Alle fagområdene må effektivisere og redusere sitt driftsnivå i planperioden Det igangsettes prosjekt som gjennomgår alle tjenesteområder med tanke på effektivisering og reduksjon i drift Rådmannen foreslår reduksjoner i tjenester på alle fagområder Budsjett 2013 og økonomiplan legges fram i balanse, etter en nøye gjennomgang av alle disse faktorene. 4 Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Kommuneplan for Namsos Strategidelen ble vedtatt i kommunestyret høsten 2001 og gjelder inntil ny kommunal planstrategi for Namsos er på plass og vedtatt. Planen fra 2001 definerer åtte hovedsatsningsområder for Namsos kommune: 11

12 Miljø og bærekraftig utvikling Miljøfokus og bærekraftig utvikling skal være bærende elementer i drift av Namsos kommune. Kommunestyret behandler årlig Miljøstatus. Barn og unge Grunnlaget for læring og personlig utvikling ligger i oppveksten. Lek og skapende aktivitet er fundamentet for barns utvikling. Fundamentet for barns utvikling skal først og fremst skapes i heimen. Barne- og ungdomstiden skal kjennetegnes av omsorg, trygghet og trivsel. Det skal settes fokus på forebyggende arbeid med barn og unge i faresonen, etablere forpliktende samarbeidsarena for skole-, helse- og sosialetaten, politi med flere. Attraktive bo og oppvekstmiljøer Attraktive bo - og oppvekstmiljøer har stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og trygghet. Potensielle innflyttere og nyetablerere legger stor vekt på disse forhold som også er bidrag til stabil rekruttering. Vi snakker om bo - og oppvekstmiljøene så vel i sentrum og bydelene som i bygdesentrene og distriktet ellers i kommunen. Kultur Målet for den kommunale kulturpolitikken er, i samarbeid med innbyggerne, å legge til rette for et allsidig og kvalitativt godt kultur og fritidstilbud. Velkjente kulturinstitusjoner som kirker, skoler, teater, museer, bibliotek mfl. må få de best mulige arbeidsforhold. Det må legges til rette for sang-, musikk- og idrettsliv. Både i bygd og by skal en forsøke å gjøre det vakkert slik at innbyggerne og tilreisende får en estetisk opplevelse. Alle skal kunne ha mulighet til å skape en meningsfylt tilværelse, og utdype egen identitet og tilhørighet, samt etablere et verdigrunnlag som fører til medmenneskelighet og trivsel. Utdanning og forskning Satsing på utdanning og forsking er blant de mest framtidsrettede investeringer som kan gjøres. Dette er et viktig fundament for å ivareta næringsutvikling og arbeidsplasser. Regionbyen Namsos Namsos skal være en livskraftig og attraktiv regionby. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Næringsutvikling Økt sysselsetting og verdiskaping i og omkring regionbyen Namsos er viktig for å opprettholde en positiv utvikling for Namdalen som helhet. Det er viktig å legge til rette for utvikling av enkeltpersoner, bedrifter og miljøer som har nasjonale og internasjonale ambisjoner. Samfunnssikkerhet og beredskap Forskningsrapporter viser at Norge vil få kortere vintre og mer nedbør de fleste steder, og det forventes hyppigere og mer av kraftig nedbør. Det vil bli mer sterk vind de fleste stedene. Møre og Trøndelag vil være spesielt utsatt. Antallet stormer antas å øke. I dette bildet ber fylkesmennene kommunene i sin planlegging ta høyde for mer ekstremvær som vil kunne føre til økt frekvens av flom, ras og skred, også i områder som hittil ikke har vært registrert som utsatte. Slike endringer kan gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og 12

13 infrastruktur. Ved rulleringer av arealplaner skal det tas høyde for håndtering av bl.a. ekstremvær. Kommunene skal bistå Politiet og den Lokale redningssentralen (LRS) i håndteringen av kriser eller katastrofer som berører innbyggerne. Alle kommunale enheter skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). 5 Organisering 5.1 Politisk organisering Namsos kommunestyre har i valgperioden følgende politiske sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Totalt 37 Det Norske Arbeiderparti 14 Sosialistisk Venstreparti 7 Høyre 6 Fremskrittspartiet 3 Venstre 3 Senterpartiet 2 Kristelig Folkeparti 2 Den politiske organiseringen er fordelt på kommunestyre, formannskap, utvalg for service (kultur, oppvekst, helse og omsorg) og for drift (teknisk område). Utvalg service og drift skifter navn fra årsskifte 2012/2013 til utvalg for Oppvekst, omsorg og kultur, og utvalg for Plan, byggesak og teknisk drift. I tillegg har kommunen eget ungdomsråd, eldre råd, funksjonshemmedes råd, Otterøyrådet samt administrasjonsutvalg, kontrollutvalg og utvalg for klagesaker Midtre Namdal Samkommune Med bakgrunn i det strategiske programmet for regionsamarbeidet i Midtre Namdal, etablerte kommunene Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos fra Midtre Namdal samkommune som et 4-årig forsøk. Forsøket er under evaluering og skal vurderes som en fast ordning innen september Samkommunestyret består av formannskapene i medlemskommunene. Det vises til eget handlingsprogram med økonomiplan fra Midtre Namdal Samkommune. 5.2 Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe består av: Rådmann Ass. rådmann 13

14 Teknisk sjef, helse- og omsorgssjef, oppvekstsjef og kultursjef Personalsjef Økonomisjef HOVEDKART: Nivå 1: Ledelsen Stab, støtte og controller Nivå 2: Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Kommunale barnehager Helsedistrikt Sør Namsos bydrift Høknes barneskole Namsos sykeheim Eiendomsavdeling Namsos ungdomsskole Helsedistrikt vest Brann og redning Vestbyen skole Fysio- og ergoterapitjenesten Byggesak, kart, oppmåling Bangsund skole Helsestasjon Høknes ungdomsskole Namsos opplæringssenter Namsos barneskole Otterøy skole Sørenget oppvekstsenter PPT Flyktningetjenesten Kulturskolen Administrativ organisering i Namsos kommune fra Rådmannen har gjort endringer i organisasjonen innenfor kulturområdet. Kulturområdet vil ikke lenger være et eget fagområde. Namsos kommune vil fortsatt ha en kultursjef, som nå er organisert i stab til rådmannen. Det understrekes at kultur fortsatt er et prioritert område, men det er gjort organisatoriske grep for å frigjøre tid for at kultursjefen skal kunne arbeide med prosjektet Nasjonalt kulturlaboratorium. Kultur fremstilles allikevel som et eget område i handlingsprogrammet. Nødvendige budsjett og regnskapstekniske endringer og følger av det skjer i

15 6 Rammebetingelser 6.1 Befolkningsutvikling og behov Befolkningsvekst og sammensetning danner grunnlag for beregning av skatt og rammetilskudd. Dette er viktige parametere å vurdere, når inntektsanslagene for planperioden skal beregnes. Rådmannen har lagt vekt på prioriteringen av de ulike tjenestene i forhold til utviklingen av ulike aldersgruppene i planperioden Befolkningsutvikling prognose Ved årsskiftet 2011/2012 var det registrert personer i Namsos kommune. Befolkningstallene fra SSB viser at det ved inngangen til andre kvartal 2012 hadde økt til innbyggere i Namsos kommune, noe som er en økning på 77 innbygger fra årsskiftet. Tabellen viser befolkning per og prognosert befolkningsutvikling (middels nasjonal vekst): Pr år 6-15 år år 67 + Sum Kilde: SSB, folketall per 1. jan. (middels nasjonal vekst MMMM) Antall barn i barnehagealder (0-5 år) er på samme nivå i dag som i Ut fra prognosen vil antall barn øke med 15 ved inngangen til 2013 og med 16 ut planperioden. Det forventes en reduksjon i antall barn i grunnskolealder (6-15 år) fra 2012 til 2013 på 5 barn, men at det er forventet at det i slutten av planperioden er samme antall som i dag. Den største veksten i planperioden er for gruppen 67+, som viser en samlet vekst fra 2013 til 2016 på 77 personer Befolkningsvekst sammenlignet med landet for øvrig Befolkningsveksten i Namsos følger tett under veksten for landet i perioden , men den ligger betydelig lavere enn landet for øvrig fra Det forventes svakere utvikling enn landet som helhet også videre i planperioden

16 12,00% Akkumulert befolkningsvekst fra i % 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% Namsos Hele landet 0,00% 6.2 Statsbudsjettet 2013 Regjeringens budsjettopplegg for 2013 skal legge til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særligskilte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg og samferdsel. For Namsos kommune vil denne veksten være begrenset ettersom innbyggerveksten er liten i forhold til de forutsetningene som ligger inne i statsbudsjettet Generelle forutsetninger Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 milliarder kroner, tilsvarende 1,8 prosent. Av den samlede inntektsveksten er 5 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i Revidert nasjonalbudsjett 2012 Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2013 legges det til grunn en lønnsvekst på 4 % og en prisvekst på 1,9 % som til sammen danner deflatoren i kommunal sektor på 3,30 %. Kolonne Deflator 2,80 % 3,25 % 3,30 % Fra 2005 til 2012 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren til om lag 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Den nominelle veksten (økonomisk vekst inkl. lønns - og prisstigning) er beregnet for Namsos er på 3,9 %. Tar man da hensyn til den kommunale deflatoren på 3,3 %, vil den reelle veksten for Namsos kommune i 2013 utgjøre 0,6 %, altså en stagnasjon. Dette er beregnet ut i fra anslag regnskap

17 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% Kommunesektorens inntekter Reell endring i pst. fra året før Samlede inntekter Frie inntekter Inntektsveksten har vært en forutsetning for utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Den gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommunesektoren i perioden var på 2,8 pst. per år. I denne perioden økte sysselsettingen i kommunesektoren med nesten personer. Parallelt med sysselsettingsveksten har det vært en betydelig vekst i kommunesektorens investeringer. 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Realvekst i frie inntekter Namsos: realvekst regnet fra RNB Gjennomsnitt N-T: realvekst regnet fra RNB For Namsos kommune er realveksten beregnet til å være 1,5 % i 2013 sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett Veksten i de frie inntektene ses i sammenheng med økte utgifter knyttet til befolkningsutviklingen Pensjon og sosial kostnader. Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon o KLP 14,5 % (16,5 % med ansattes andel) 17

18 o Statens pensjonskasse 12,4 % (lærerne) (14,4 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % Det forventes en økning på kr. 3,5 mill kr i budsjetterte pensjonskostnader fra 2012 til Årsaken til dette er at lønnsgrunnlaget øker. Noe variasjon kan forventes i forhold til utvikling i pensjonsgrunnlag og lønnsoppgjør samt antall ansatte som tar ut AFP. Det er budsjettert til 14,5 % av pensjonsgrunnlaget i 2013 etter tall fra KLP. Innskudd til egenkapital vil i 2013 være på 2,2 mill. kroner. Reguleringspremien for 2013 vil ikke bli dekket av tilbakeført overskudd fra KLP, noe som kan føre til dårlig likviditet i 3. kvartal Det tilbakeførte overskuddet må KLP bruke til å bygge opp egenkapitalfond, jfr. endrede krav til bygging av fond/reserver som følge av økt levealder og konsekvenser av pensjonsreformen Skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning Det er usikkerhet knyttet til fremtidig skattevekst og rammetilskudd fra og med Årsaken til dette er at sentrale myndigheter planlegger ut ifra ett-årige budsjett, mens kommunesektoren planlegger for en tidshorisont på 4 år. Inntektsforskjeller er den viktigste forklaringen på forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Kommunene har ansvar for grunnleggende velferdstjenester, derfor kan man ikke akseptere store forskjeller mellom kommunene, eller at det er store svingninger over tid. Skatt er mer ujevnt fordelt og svinger mer enn rammetilskudd. Hvilke skatteinntekter og hvor mye kommunene får beholde av dem påvirker ikke bare nivået på kommunenes skatteinntekter, men også fordelingen av skatteinntektene mellom kommunene. Selskapsskatten og naturressursskatten bidrar til større variasjon i inntekter mellom kommunene. Naturressursskatten utgjør en liten del av kommunenes skatteinntekter samlet sett, men har stor betydning for enkelte små og mindre sentrale kommuner. I perioder der kommunene har fått beholde en andel av selskapsskatten, har også variasjonen mellom kommunene blitt forsterket. Denne skatten har vært spesielt viktig for Oslo, men også for andre folkerike kommuner i sentrale strøk. Utformingen av skatteutjevningen (utjevningsgrad, tilleggs kompensasjon m.m.) påvirker også i stor grad den endelige fordelingen av kommunenes skatteinntekter. Uansett utforming bidrar den i stor grad til å gjøre variasjonen i skatteinntekter mellom kommunene mindre. Særlig bidrar inntektsutjevningen for kommuner med under 90 pst. av landsgjennomsnittet i skatt per innbygger til å dra lavinntektskommuner nesten opp på nivå med landsgjennomsnittet. Namsos kommune tilhører disse kommunene. Den delvise utjevningen bidrar likevel til at det fremdeles eksisterer forskjeller i skatt per innbygger mellom kommunene. De endringene som er gjort de siste årene, der blant annet selskapsskatten er tatt bort som kommunal inntekt, utjevningsgraden i skatteutjevningen er økt og skattens andel av kommunenes samlede inntekter er redusert, har ført til at forskjellene i skatteinntekter mellom kommunene etter utjevning nå er på et forholdsvis lavt nivå. 18

19 6.2.4 Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd i rammetilskudd 2013 Helse og omsorgstjenesten: Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid som fram til 2012 var et øremerket tilskudd. Samtidig ønsker regjeringen og fortsatt øremerke tilskudd til økt rekruttering psykologer i kommunene. Videreføring og styrking av dagens stimuleringstilskudd til etter -og videreutdanning og utprøving av samhandlingsmodeller, samt videreføring av tilskudd til sprøyterommet. Regjeringen har som mål å innlemme tilskuddet og innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby etablering av dagtilbud til mennesker med demens i planperioden. Pr. i dag er dette tilskuddet øremerket. Fra 2015 håper regjeringen at dette tilskuddet blir innlemmet i rammetilskuddet i tråd med Omsorgsplan Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslår regjeringen å gi tilskudd til 1750 heldøgns plasser i Oppvekst: Valgfag i 8. trinn ble innført høsten 2012, og valgfag i 9. trinn innføres fra høsten Merutgiftene til disse tiltakene er innlemmet i rammetilskuddet. Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen er et fireårig forsøk, hvor kommunene kan søke om øremerket tilskudd til å gjennomføre dette. Dette gjelder kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelser over 20 elever pr. lærer. Namsos kommer ikke inn under denne ordningen. Regjeringen foreslår at det innføres en uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole - eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten Merutgiftene er innlemmet i rammetilskuddet. Rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg ble i statsbudsjettet for 2009 besluttet å innfase ordningen over 8 år. Alle kommunene fikk tildelt en investeringsramme, som kompensasjonen skulle beregnes ut ifra. Namsos kommune benyttet hele sin ramme i 2009 på Sørenget og Bangsund skole. Maksimal foreldrebetaling i barnehagene foreslås videreført også i 2013, kompensasjon for kommunene er dekket gjennom rammetilskuddet. Dette gjelder både for kommunale og private barnehager. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 92 til 94 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august Denne økningen vil legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns - og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ordningen er innlemmet i rammetilskuddet. Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med øremerkede midler i Kommunene skal søke om midler til stillinger, kompetanse og samhandlingstiltak. Fylkesmannen behandler søknadene fra kommunene (Midtre Namdal Samkommune). 19

20 6.2.5 Handlingsregler Målsettingen med handlingsreglene er å etablere en kommuneøkonomi for Namsos kommune som er både robust og forutsigbar og som gir handlingsrom for politisk og administrativ styring. Følgende økonomiske handlingsregler er vedtatt av kommunestyret og ligger til grunn for utarbeidelsen av budsjett og økonomiplan. Handlingsregel 1: Fram til det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som også øker driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Kommunen skal ha en buffer/handlingsrom på 2-3 % av driftsinntekter Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål om maksimal gjeld på 80 % av kommunens brutto driftsinntekter Handlingsregel 3: Inntekter budsjetteres etter KS-prognose korrigert for lokale forhold. Dette betyr at Namsos kommune benytter seg av inntektsprognoser som er utarbeidet av KS i forbindelse med fastsetting av skatt og rammetilskudd for kommunen. Handlingsregel 4: Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Dette betyr at en varig aktivitetsøkning finansiert med bruk av fondsmidler er ikke tillatt eller at for eksempel bemanningen skal dimensjoneres slik at det også skal være rom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikehold av kompetanse. Økonomiplanen skal derfor inneholde en årsverksanalyse og en kompetanseanalyse. Dette er en målsetting som pr i dag ikke er innfridd i planperioden. Handlingsregel 5: Vedlikehold av bygningsmasse dimensjoneres i forhold til minimumsnivå for formues bevaring. Dette betyr at økonomiplanen skal inneholde en analyse av vedlikeholdsbehov og budsjettert vedlikehold for kommunens bygningsmasse. Administrasjonen legger fram økonomiplan delvis i samsvar med handlingsreglene. Med slike økonomiske rammer i planperioden, har rådmannen prioritert effektivisering og omstilling for på lang sikt å bygge handlingsrom (fond) tilsvarende 2-3 % av driftsinntektene. Kommunestyret kan avvike fra handlingsreglene i den grad dette ansees nødvendig. 6.3 Overføring av budsjettrammer I økonomiplan for ble det vedtatt å innføre et gjenbevilgningsprinsipp fra budsjettåret I KST sak 90/12 Revidering av Namsos kommunes økonomireglement, ble rutinene for overføring av budsjettrammer vedtatt: 20

21 1. Revidert økonomireglement for Namsos kommune vedtas med virkning fra Gjenbevilgningsprinsippet gjøres gjeldende fra budsjett- og regnskapsåret a. Fagområdenes netto besparelser (mindre forbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. b. Slik gjenbevilgning skjer såfremt ansvarsområde 8 Finans og inntekter, har et mindre forbruk. c. Oppstår situasjonen med merforbruk på ansvarsområde 8 Finans og inntekter, skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret. d. Fagområdene kan velge å sette av deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere. 3. Endringer i økonomireglementet som ikke er av prinsipiell karakter får rådmannen fullmakt til å revidere. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens og forskrift om årsbudsjett, fastsatt av KRD Status drift innenfor dagens budsjettrammer Budsjettkontrollen for 2. tertial 2012 viser et underskudd på 2,5 mill. kroner i drift, etter at kommunestyret vedtok ekstra bruk av fond på 6,3 mill. kroner. Rådmannen forutsetter at alle fagområdene reduserer driftsnivået, slik at regnskapsresultatet 2012 balanserer. Det er ikke forutsatt i årsbudsjett 2013 noen inndekning av et evt. regnskapsmessig underskudd i drift. For investeringsbudsjettet 2013 foreslår rådmannen at investeringer i kr. 3,7 mill. kroner - som ikke har finansiering, blir finansiert i Budsjettforutsetninger Som forutsatt i budsjettframlegg , varslet rådmannen at det ville bli en stagnasjon i inntektsvekst og behov for effektivisering og omstilling i planperioden. Budsjettkontroll for 2. tertial 2012 har et underskudd i drift på 2,5 mill. kroner, som nettopp viser at behovet for effektivisering og omstilling er økende. De siste årene har fagområdene ikke blitt kompensert i sin helhet med konsekvensjusteringer og prisvekst. Dette har ført til en «skjult effektivisering» gjennom å dekke dette gapet ved reduksjoner i den ordinære drift. Denne trenden ser vi allerede i inneværende år. Det vil ikke lenger være mulig å fortsette driften på dagens nivå, uten at tjenestenivået reduseres. Handlingsrommet for å dekke variasjoner i driftsbehov og prisvekst er derfor så svekket, at det må til en betydelig omstilling både i tjenestetilbud og investeringstiltak for å dekke framtidige rammebetingelser og behov. Rådmannen foreslår derfor at det i planperioden prioriteres prosjekt både i drifts - og investeringsbudsjettet med tanke på å igangsette en omstillingsprosess i Namsos kommune. 21

22 8 Rådmannens budsjettforslag 8.1 Hovedoversikt Negative tall = inntekt Regnskap Rev. Budsj. Prognose Øk. plan Øk. plan Tall i tusen kroner Budsjett Skatt, rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Tidl MNR/Samkommune Felles rammeområder Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekning av underskudd Bruk av disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Merforbruk Momskomp. til investeringsregn Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

23 8.2 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Momskompensasjon investeringer Momskomp overført til investering Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Overføring til MNS Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av disp.fond, kommuneskogene Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Overføring investeringsmoms til drift Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B 23

24 Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk virksomhet Rådmann, stab, skog og viltnemd Servicekontor Lønn og personalavdeling IT/Kvalitet Økonomiavdelingen Fellestjenester og administrasjon Felles oppvekst Flyktningetjenesten Namsos barneskole Namsos ungdomsskole Høknes barneskole Høknes ungdomsskole Bangsund skole Otterøy skole Sørenget oppvekstsenter Vestbyen skole Namsos opplæringssenter Namsos kommune barnehagedrift PPT i MNR Fagområde Oppvekst Felles Helse og omsorg Helsestasjon Fysio-/ergoterapi Helsedistrikt sør Namsos sykeheim Helsedistrikt vest Legevaktordningen i Namdal Fagområde Helse og sosial Kulturadministrasjon Kulturskolen Fagområde Kultur Byggesak kart og oppmåling Namsos bydrift Namsos bydrift VAR-området Namsos brann- og redningsvesen Eiendomsavdelingen Fagområde Teknisk Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Barnevern Legevaktsamarbeid Kommuneoverlege Samhandlingsreformen NAV Utviklingsavdeling Miljø og landbruk Kalk rente og avskrivning Samkommune Ressurskrevende tjen. fra Avsetting lønnsoppgjør Avsetting lønnsoppgjør Nye driftstiltak Konsekvensjustering Omstillingstiltak Prosjektering Felles Pensjon KLP/SPK Krisepakkepenger Tap på fordringer og utlån Ufordelt kalk.rente og avskr Refusjon sykepenger 982 Felles , SUM RAMMEOMRÅDER