Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD SKOLE

Transkript

1 side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD SKOLE

2 side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTL Enhetspresentasjon Informasjon om enheten og tjenester Informasjon om tjenestens brukere Rammebetingelser og utfordringer MÅLEKART HANDLINGSDEL TJENESTEBESKRIVELSER MED SERVICEERKLÆRING OPPLÆRINGSPLAN... 11

3 side 3 1. Visjon og hovedmål Harstad kommune har vedtatt ny kommuneplan , Ved egne krefter i august Planen er med på å sikre utviklingen av gode tjenester til innbyggerne og tilrettelegge for en positiv utvikling for Harstad. Kommuneplanens fokusområder er: Befolkningsvekst, bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg Aktiv næringspolitikk, med fokus på variert næringspolitikk Miljøbyen Harstad, med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune Fra vugge til grav, med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur. 2. Enhetspresentasjon, ressursrammer og nøkkeltall 2.1 Enhetspresentasjon Enhetsleder: Vidar Larsen Stedfortreder: Are Justad /Regina Dahl Larssen Avdelingsledere/gruppeledere: Are Justad, Regina Dahl Larssen Telefon: Mobiltelefon: Vidar Larsen Telefax: Saksbehandlere: Vidar Larsen, Are Justad, Regina D. Larsen, Kjersti Frostad og Wårinn Solhaug Nettadresse: Postadresse: Postmottak, 9479 HARSTAD Besøksadresse: B-trinn: Hålogalands gate 14 Åpningstid: Navn på tjenester: Grunnskoleopplæring Skolefritidsordning Særlover som regulerer Opplæringsloven tjenestene: Forskrifter: Forskrifter til opplæringslova Informasjon om enheten og tjenester Harstad skole er en barneskole med elever fra 1. til 7.årstrinn. Skolen har omtrent 350 elever fordelt på 14 ordinære grupper og 2 innføringsgrupper. Skolens skolefritidsordning har omtrent 140 barn. Samlet er det omtrent 60 ansatte ved skolen. Skolen er en typisk sentrumsskole. Dette gir oss unike muligheter med kort avstand både til sentrumsområdet, Trondeneshalvøya og Folkeparken. Vi ønsker at vår skole skal være et trygt sted der den enkelte elev skal kunne utvikle seg best mulig ut fra sine forutsetninger. Bygningen der barnetrinnet er lokalisert ble bygd i Siden bygningen er verneverdig gir det begrensinger med hensyn til fasadeendringer. %- årstrinn har tilholdssted i deler av den nedlagte ungdomsskoleavdelingen. Begge byggene fikk nytt ventilasjonsanlegg i I sammen periode ble Signalprosjektet påbegynt. Hovedhensikten med prosjektet var oppgradering av uteområdet og fokus på estetikk. Barnetrinns - bygget er tilpasset for rullestolbrukere med heis. I slutten av oktober ble skolen utsatt for brann i et av arbeidsrommene til ansatte, noe som har ført til at all aktivitet er flyttet til det tidligere ungdomsskolebygget med unntak av kunst og håndverk som vi har klart å tilrettelegge i underetasjen i den gamle barneskolen. Ungdomsskolebygget er i minste laget med hensyn til antall klasserom og fysisk kapasitet, men bygget kan benyttes i en overgangsperiode til det foretas beslutning om

4 side 4 hva som skal skje videre med bygningsmassen. Skolen har derfor tatt i bruk alle rom, også scenen i gymsalen, til undervisningsaktiviteter for best mulig tilrettelegging. Skolen kan ikke lånes ut på ettermiddagstid og vi heller ikke gjennom morgensamlinger i gym.salen på grunn av manglende rømningsveier. Dette hindrer oss i arbeidet ift frivillige organisasjoner og i en viktig del av skolens sosialfaglige arbeid med elevene. I 2015 vil barneskolebygget bli brannsikret, trolig starter arbeidet i løpet av vårhalvåret. Det vil være behov for å bruke begge byggene inntil ny skole bygges. Driftsplanen for Harstad skole tar utgangspunkt i sentrale og lokale styringsdokumenter, og er basert på prinsippet om balansert målstyring. Fokusområder er organisasjon/personell, tjenester/brukere, samfunn og økonomi. Harstad skole har utarbeidet egen pedagogisk plattform som tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Visjon: Jeg kan Jeg vil - Vi skal Elevsyn: Den enkelte elev ønsker å lære. Den enkelte elev ønsker å lykkes, få anerkjennelse og bli sett. Læringssyn: Elevene lærer gjennom å aktivt søke kunnskap innenfor trygge rammer. Der det blir satt krav til innsats og gode arbeidsvaner. Slik skaper vi kultur for læring:vi skal legge til rette for at elevene på best mulig måte, får utnyttet sine evner og muligheter. Vi skal gi elevene faglig tilpassede oppgaver og bruke varierte arbeidsmetoder. Vi skal arbeide systematisk med klasse- og skolemiljøet. Vi skal skape et trygt og godt læringsmiljø Skolens ledelse: har ansvar for å skape en skole som er preget av trygghet, trivsel og læring. skal være tydelig på hvilke krav og forventninger som stilles til skolens personale, elever og foresatte. Sørger for at den daglige driften blir planlagt på ulike nivåer i organisasjonen, tilrettelegger læringsarbeidet og engasjerer seg i pedagogisk utviklingsarbeid. Har ansvar for å evaluere skolens virksomhet. Har ansvar for å bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole.lærerne: Samarbeider og legger planer for å gi elevene en helhetlig opplæring. samarbeider og inspirerer hverandre i rollen som formidlere av kunnskap, læringsmetoder og sosial kompetanse. Hjelper elevene til å utvikle seg i rollen som aktive og medansvarlige elever. Inspirerer elevene til å yte etter evne og til å få et positivt selvbilde. Fremmer elevenes gode egenskaper. Veileder elevene til ansvar og frihet slik at de kan ta egne valg. Har ansvar for å melde fra dersom det er grunn til bekymring for elever. Elevene: Skal tilegne seg kunnskap i de enkelte fag og metoder for hvordan man lærer. Har ansvar for å være aktivt deltakende i læringsprosessen og prioritere skolearbeidet. Jobber for å utvikle sosiale egenskaper og ansvarsfølelse. Viser respekt overfor hverandre og de voksne i skolemiljøet, Foresatte: Har hovedansvar for barnets oppdragelse. Har ansvar for å følge opp sine barns skolegang.

5 side 5 Har ansvar for å bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole. Fokusområder: Tilpasset undervisning: Motivasjon, mestring og muligheter. Fokus på lesing i alle fag, regning og klasseledelse. Organisering av skoledagen Arbeidsplan/ukeplan for elevene Tilrettelegging for alle elevene Innarbeide gode rutiner for vurdering Godt samarbeid mellom hjem og skole. PS barnetrinnet HMS: Internkontroll/HMSAvviksmeldingerKlassemiljøarbeid Kurs og kompetanseheving med fokus på: IKTVurderingskompetanse Aksjonslæring Informasjon om tjenestens brukere Skolens elever kommer fra skolens nærområder, det vil si sentrumsområdet mellom det gamle byskillet /Gullhaugen i sør og området Hagebyen/ Trondenes samt områdene Harstadåsen, Skaret, Sama og Blåbærhaugen. Harstad skole er mottaksskole for flyktninger og innvandrere. Dette innebærer at det ankommer nye elever til skolen i løpet av hele skoleåret. Inneværende skoleår er det omtrent 90 elever med flerspråklig bakgrunn fordelt på 20 ulike nasjonalitetar. Fagfunksjoner Fagfunksjoner Stillingstørrelse Lærer 2800 Administrasjon 200 Miljøterapeut 390 Assistent 280 BU-veileder 40 Koordinator spes.und. 100 IKT veiledere 10 Tolk for døve elever 100 Sekretær 75 SFO 876 Morsmålsundervisning Rammebetingelser og utfordringer Rammebetingelser og utfordringer-skole (V.3-41) 3. Målekart Alle enheter må lage tiltaksplan ut fra vedtatt målekart for alle enheter og eget tjenesteområde. Felles målekart for alle enheter (V.3-17) Målekart - skole (V.3-16)

6 side 6 4. Handlingsdel Her skal det beskrives og konkretiseres en handlingsplan som er knyttet opp mot mål i kapittel 3. Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor S1.1 SAMFUNN Innbyggernes syn på kommunen Bærekraftig utvikling Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad : (innen tildelt ramme) Samarbeid med lokale lag og foreninger. Utlån av lokaler på ettermiddag/kveldstid og helger. Fokus på omdømme. Kildesortering Energisparing Mindre kopiering Ansvar: Rådmann Frist: S3.1 S3.2 Tryggere lokalsamfunn Vernerunder. Samarbeid med eksterne instanser. Medarbeiderundersøkelser Forebyggende arbeid. O2.1 O2.2 O2.3 ORGANISASJON- /PERSONELL Relevant kompetanse i personalet Bemanningsplan ut fra behov. Etterutdanningstilbud. Selvrefleksjon Arbeid basert på verdsettende ledelse av personalet. Rektor God ledelse Lederkompetanse. Rektor

7 side 7 Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor O3.1 O3.2 O4.1 Redusere risiko Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad : (innen tildelt ramme) God kontakt med ansatte. Medarbeiderundersøkelse Myndiggjøring av personalet Rådmannsundersøkelse Verdsettende ledelse Internkontroll Vernerunder Risikovurderinger Ansvar: Rådmann Frist: O God organisering Tilrettelagte arbeidsplaner Struktur på ansvar, roller og myndighet. Organisasjon i stadig utvikling. Benytte lean som metode for å forbedre arbeidsprosesser. T1.1 T1.2 SK T.1.1 TJENESTER- /BRUKERE Fornøyde brukere Resulater fra nasjonale prøver skal være på gjennomsnitt eller bedre enn Møte foresatte. Invitere og informere elever og foresatte til deltakelse og samarbeid via skriv, klassemøter, utviklingssamtaler, elevsamtaler, elevrådsmøter og andre møter. Organisering av skoledagen. Nasjonale prøver. Andre ulike tester. Bedre tilrettelegging i bruk av data. Gode vurderingsrutiner Praktisk tilrettelagt undervisning for

8 side 8 Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor T 1.3 nasjonalt gjennomsnitt Antall elever pr. pc mindre enn 3 elever Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad : (innen tildelt ramme) elever med spesielle behov Forbedre tilgjengeligheten på ressurser (datamaskiner) Kompetanseheving Økt bruk av data i undervisninga Fronter, skolelinux Pedagogisk programvare Vedlikehold Ansvar: Enhetsleder Frist: T 1.4 Skolebasert Ansatte evaluerer skoleåret iht lokal Enhetsleder vurdering plan T 1.5 Brukertilfredshet Egen trivselsundersøkelse Avd.leder elever T 1.6 Leseferdighet Øke innsatsen på leseopplæring med bedre tilpassing av opplæringa. T 1.7 Spesialundervisning Øke kompetansen i tilpasset opplæring for å redusere omfanget av spesialundervisning T 1.8 Undervisningskompetanse Tilsette personer ift krav i Enhetsleder opplæringsloven T 2.1 Fysisk miljø God fysisk tilrettelegging for alle. Enhetsleder Bygg og eiendom T 2.2 T 2.3 T 2.4 T 2.5 T Psykososialt miljø Ordensregler som etterleves. Inspeksjon som ivaretar elevene. Trivselslederprogrammet innføres. Egen trivselsundersøkelse og elevundersøkelsen 7.trinn Samarbeid med andre aktører som Ansatte og adm.

9 side 9 Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor T 2.8 Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad : (innen tildelt ramme) helse, barnevern og politi Fleksibel ressursutnyttelse Begynneropplæring og aktiv bruk av leseveileder. Tilsyn med elever. God klasseledelse. Elevsamntaler og utviklingssamtaler. PS. Plan for sosial kompetanse med elevstandarder og voksenstandarder. Eget ressursteam (atferdsteam) for å ivareta elevene. Ansvar: Frist: SK T3.1 T3.2 SK T 4.1 Godt samarbeid skole-hjem Godt SFO-tilbud Bruke SU, SMU og FAU aktivt som samarbeidspartnere. Arbeide med forbedring innen områder der det er avvik i brukerundersøkelsene. Foreldremøter Elevsamtaler og utviklingssamtaler gjennomføres to ganger i året i tillegg til øvrig kontakt med hjemmet. Samarbeid med lokale lag og foreninger, kulturelle organisasjoner lekselesing. Planlegging av aktiviteter. Ukeplaner, månedsplaner og årsplaner for tilbudet. Enhetsleder Kontaktlærere SFO-leder

10 side 10 Mål nr. Res.- /måleindikator, resultatmål, suksessfaktor SK T5.1 T5.2 T5.3 T5.4 Godt tverrfaglig samarbeid Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad : (innen tildelt ramme) Melding til barnevernet Bruk av skoleteamet og PPDtjensten. Håndbok for tverretatlig samarbeid Medarbeiderundersøkelser Brukerundersøkelser Opptre respektfullt og likeverdig overfor brukerne. Ansvar: Enhetsleder Frist: Ø1.1 Ø1.2 ØKONOMI Gode økonomistyring og budsjettdisplin Disponering av tilgjengelige ressurser Budsjett/regnskapskontroll Størst mulig fokus og forbruk på stillinger Enhetsleder

11 side Tjenestebeskrivelser med serviceerklæring TJENESTEBESKRIVELSE FOR GRUNNSKOLEN TJENESTEBESKRIVELSE FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) TJENESTEBESKRIVELSE FOR SPESIUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN 6. Opplæringsplan Kompetanseutviklingsplan Innledning: Skolens kompetanseutviklingsplan er forankret i sentrale og lokale styringsdokumenter: Skolens visjon: Jeg kan, Jeg vil, Vi skal danner basis i vår pedagogiske praksis og planlegging. Målsettingen for skolens kompetanseutvikling er å skape en bedre kultur for læring gjennom å utvikle skolen til en lærende organisasjon for å forbedre elevenes læringsutbytte gjennom økt grad av tilpasset opplæring. Utviklingsområde Mål Tiltak Tilpasset opplæring Organisere skoledagen og opplæringen mer fleksibelt for å kunne gi bedre tilpasset opplæring. Gi elevene økt mestringsfølelse slik at læringsutbytte økes og atferdsvanskene reduseres. Mer tilpasset opplæring vil redusere omfanget av spesialundervisning. Kunnskapsløftet Implementere Kunnskapsløftet i hele organisasjonen IKT Øke ansattes og elevenes kompetanse. Fornye skolen med utstyr. Flerspråklige elever Inkludere våre flerspråklige elever langt sterkere. Refleksjon over egen praksis. God tilpassa opplæring. Organisere skoledagen mer fleksibelt. Utvikle læringsstrategier og læringsstiler. Ta i bruk flere læringsarenaer. Varierte arbeidsmåter. Elevsamtaler og utviklingssamtaler. Videreføre PS. Øke bruken av pc i opplæringen. Styrke begynneropplæringen i basisfagene. Kartlegging av elevene på ulike trinn. Følge opp lokale og nasjonale satsingsområder. Øke bruken av Fronter/skolelinux og økt bruk av IKT i undervisningen. Pedagogisk programvare. Skolering av lærerne i læreplanene for flerspråklige elever. Fadderordning. Bli kjent med fremmede kulturer gjennom sang, dans og mat. Obligatorisk tema på alle årstrinn. PS Positiv atferd Skoleomfattende atferdsprogram barnetrinnet. Kompetanseheving i form av kurs og konferanser. SWIS-registrering og ind. støttesystem.

12 side 12 Tverrfaglig samarbeid Vurdering Fagplaner Bidra til å styrke barn, unge og familiens mulighet til å skape en god og positiv oppvekst Motivasjon, mestring og muligheter skal være sentralt utviklingsområde. Utvikle kommunale fagplaner Vurdere oppstart på u-trinnet. Følge kommunal kompetanseplan Skolen deltar i det felles kommunale satsingen motivasjon, mestring og muligmuligheter (3M). Inneværende skoleårs satsingsområde er lesing i alle fag og klasseledelse. Neste skoleår vil regning komme med. Implementere prosjektet i personalet. Økt erfaringsdeling. Delta i kommunale faggrupper. Mottaksskole Harstad skole er mottaksskole for flyktninger. Omtrent 20 % av skolens elever har flerspråklig bakgrunn. Elevene har naturlig tilhørighet til det årstrinnet eleven skal gå på. Skolen organiserer elevene i mottaksklasser. Elevene vil være i mottaksklassene i minst ett år før de tilbakeføres ordinær klasse eller hjemmeskolen. Lokalt prosjekt: Skolen deltar i det felles kommunale prosjektet motivasjon, mestring og muligmuligheter (3M). Inneværende skoleårs satsingsområde er lesing i alle fag og klasseledelse. Neste skoleår vil regning komme med. Skolen har tatt i bruk stasjonsundervisning som arbeidsmåte, blant annet for å gi tilpasset opplæring til den enkelte elev. Kompetanse for mangfold for å styrke opplæringa ift flerspråklige elever. Annet: I tillegg gjennomfører skolen ståstedsanalysen som skal være med å forbedre elevenes læringsutbytte.