Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 KANEBOGEN SKOLE

Transkript

1 side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 KANEBOGEN SKOLE

2 side 2 VISJON OG HOVEDMÅL... 3 ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL... 3 Enhetspresentasjon... 3 Informasjon om enheten og tjenester... 3 Informasjon om tjenestens brukere... 4 Rammebetingelser og utfordringer... 4 RAMMEBETINGELSER OG UTFORDRINGER-SKOLE (V.3-40)... 4 MÅLEKART... 4 Felles målekart for alle enheter... 4 Felles målekart for sektor... 4 HANDLINGSDEL... 5 TJENESTEBESKRIVELSER MED SERVICEERKLÆRING OPPLÆRINGSPLAN ANDRE FORHOLD... 11

3 side 3 Visjon og hovedmål Enhetspresentasjon, ressursrammer og nøkkeltall Enhetspresentasjon Enhetsleder: Odd Mikalsen Stedfortreder: Anne Helen Madsen/Aina Olsen Avdelingsledere/gruppeledere: Anne Helen Madsen Aina Olsen Telefon: Mobiltelefon: SFO-leder Merethe Johansen Sekretær: Trine Bergan Nettadresse: Postadresse: Postmottak, 9479 HARSTAD Besøksadresse: Steinveien 60 Åpningstid: Navn på tjenester: Skole -SFO Særlover som regulerer tjenestene: Forskrifter: Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Kunskapsløftet (LK06) Informasjon om enheten og tjenester Kanebogen skole er en barneskole med om lag 340 elever. Kanebogen skole ligger ca. 4 km. sør om sentrum i Harstad, like ved Kanebogen senter og har friidrettsstadion/skøytebanen som nærmeste nabo. Skolen ble bygget i 1963 og fikk et tilbygg i Den første Kanebogen skole ble bygget i Nåværende bygg er det tredje skolebygget. Kanebogen skole har SFO tilbud for elever i klasse. SFO har to baser, Maxi 1 for elever i 1.klasse og Maxi 2 for elever i 2.-4.klasse. Kommunestyret har vedtatt at Kanebogen SFO skal ha sommeråpent tilbud for hele kommunen, altså alle skolene i Harstad. Også Bergseng har denne funksjonen, men hittil er det bare Kanebogen SFO som har hatt sommeråpent. Antall elever som har benyttet sommeråpent SFO de siste årene har variert. Sist sommer var det 67 barn som gjorde bruk av tilbudet. Årlig meldes det omlag 110 barn til SFO. Skolens visjon: KANEBOGEN SKOLE EN POSITIV SKOLE. Skolens verdier: RAUS HUMØRFYLT ENGASJERENDE. I tillegg har vi startet innføringen med verdihånboka for Harstad kommune. Kanebogen skole har flere satsningsområder. Et av dem er IKT. Skolen har utarbeidet egne IKT-læreplaner og driver utstrakt internskolering av personalet innen IKT. Vi deltar også i kommunens satsning innen VFL (vurdering for læring). Og så viderefører vi prosjektet 3M, motivasjon, mestring og muligheter. Dette er et landsomfattende prosjekt rettet mot ungdomstrinnet, men der alle skolene i Harstad har meldt sin interesse og således er aktive deltakere. Kanebogen skole er definert som del av lærerutdanningen ved at vi er praksisskole for Universitetene i Tromsø og i Bodø. Dette skoleåret har vi flere studentgrupper. Lærerutdanningen er nå i sterk endring, med tettere samarbeid mellom praksisfeltet og universitetene, og der kravene til godkjente praksisskoler er tydeliggjort. Vi definerer det som et kvalitetstegn ved skolen vår at vi er godkjent som del av lærerutdanningen.

4 side 4 Skolen har egne fag- og prosjektgrupper i norsk, matematikk, praktisk estetiske fag, ikt og engelsk. I tillegg er skolen aktiv med i de kommunale faggruppene der målet er å dele erfaringer og opplegg med hverandre. Informasjon om tjenestens brukere Samarbeidsutvalget: Heidi Ytterstad (FAU) Silje Øverås (FAU), forfall Nina Halvorsen (lærer) Tone Walquist(lærer) Line Nilsen (andre ansatte) Elevrådet; Linn Løftingsmo (6.kl) Oda Johnsen (7.kl) Mateus Norheim (6.kl) Stig Norheim, ekstra ifm skolemiljøutvalget Berit G. Veimoen ekstra ifm skolemiljøutvalget, Halvard Jensen (politisk oppnevnt) Odd Mikalsen, rektor Skolemiljøutvalget: Odd Mikalsen Heidi Ytterstad (FAU) Silje Øverås (FAU), forfall Nina Halvorsen (lærer) Tone Walquist(lærer) Line Nilsen (andre ansatte) Elevrådet; Tobias W. Larsen, Kristin Breivik Stig Norheim, Berit G. Veimoen Halvard Jensen (politisk oppnevnt) Priser på kommunale tjenester Rammebetingelser og utfordringer Rammebetingelser og utfordringer-skole (V.3-40) Målekart Felles målekart for alle enheter Alle enheter må lage tiltaksplan ut fra vedtatt målekart for alle enheter og eget tjenesteområde. Felles målekart for alle enheter (V.3-16) Felles målekart for sektor Målekart - skole (V.3-15)

5 side 5 Mål nr. S 1 S 2 S 3 O 1 Handlingsdel Her skal det beskrives og konkretiseres en handlingsplan som er knyttet opp mot mål i kapittel 3. Res.-/måleindikator, Evt. når Tiltak/aktivitet: (*) Kostnad: resultatmål, skal det (innen tildelt suksessfaktor måles? ramme) SAMFUNN Godt samarbeid med innbyggerne, nærmiljøet og 3. sektor (lag og foreninger) S1.1 og S1.2 Bærekraftig utvikling S2.2 S2.4 Trygt lokalsamfunn S31 S3.2 Årlig brukerun dersøkel se. Tilbakem elding via FAU,SU, SMU Måned 6 og 12 Evt. hvem skal måle? Ansvar Avd. leder Hele året / avd.led. Utlån av skolen til eksterne brukere Inkludere lokalsamfunnet som en naturlig del av læringsmiljøet Samarbeid med grunneiere. Åpen dag ifm FN-dagen Samarbeid med lag og foreninger Skolekorpset som en del av skolen Pensjonisttreff i adventstida Kildesortering - miljøagenter Økt fokus på energiforbruk. Gjennomgang av skolens elektriske anlegg Økt bruk av digitale medier som informasjonskilde Verneplan/Vernerunder Lokal HMS uke Skadeforebyggende arbeid Hurtig iverksetting av tiltak ved avvik Arbeid med trafikksikkerhet. Trafikkområdet inn i virksomhetsplan ORGANISASJON-/PERSONELL Godt arbeidsmiljø Årlig Medarbeidersamtaler Medarbeiderundersøkelse O1.1-O1.6 Trivselstiltak 4 ganger pr år Personalmøter Større fokus på de som er på jobb - lederteamet utvikler handlingsplan Ansvar: Frist: Tiltak/aktivitet ved evt. avvik: Alle Team M Alle Alle /BE Alle HMS-gruppe Alle FAU/rektor Lederteam Rådmann Velferdgr. Lederteam Lederteam Gjennomgang av rutiner i personalet Ansvar:

6 side 6 O 2 O 3 Relevant kompetanse i personalet O2.1 O2.3 God ledelse O3.1-O3.2 Oppfølgingssamtaler med arbeidstakere som står i fare for å bli sykemeldt Tilrettelegging av arbeidsoppgaver Arbeidsrom for lærere omstrukturering/ombygging Årlig Bemanningsplan ut fra kompetansebehov og tildelte ressurser Internskolering Legge til rette for kompetanseutvikling Utvikle opplæringsplaner for eksterne vikarer Opplæringsplan for assistenter Årlig Delta i lederopplæring Oppfølging av enhetslederundersøkelse og medarbeiderundersøkelse Synlig og tydelig ledelse, både i team og i klasserom Utvikle system for skolevandring og god tilbakemelding til arb.takere Delegering av arbeidsoppgaver Adm Avd.leder SFO-leder/ rektor Adm Rådmann Adm Adm O4 Godt kvalitetssystem for kommunen Gjennomføre interkontroll Revidere/evaluere interne systemer Adm O4.1 O5 God organisering Juni -11 Evaluere lederstrukturen ved enheten Utvikle beskrivelse av teamnivaet (ledelse og arb.takere) Fokus på effektiv tidsbruk TJENESTER-/BRUKERE T 1 Fornøyde brukere Årlig Rask saksbehandlig - saksbehandling Enkeltvedtak jfr 9a i - brukermedvirkning opplæringsloven Avd.leder /

7 side 7 T1.1 - T1.2 Tett samarbeid med FAU SK T 1 God måloppnåelse for alle elever i samsvar med Kunnskapsløftet. - Faglig godt tilpasset undervisning - Godt tilbud til elever med spesielle behov. Revidering av skolens læreplaner Utvikle internt system for elevvurdering Kompetanseheving vurdering VLS-gruppe VLS-gruppe Resultat fra nasjonale prøver i fagene lesing, engelsk og regning. Indikatorkrav: Best resultat i G13 og bedre enn nasjonalt gjennomsnitt SK T1.1 Læremidler som innfrir kompetansekravene i kunnskapsløftet. SK T1.3 Fokus på organisering og arbeidsmåter. Tidlig innsats, systematisk bruk av leseveileder: Prosentvis andel elever over kritisk grense som kan lese etter 2. årstrinn Ønsket resultat: 100% SK T1.6 Høst Mai 2010 lærer Samtaler med faglærere på 5. trinn i for -og etterkant av prøvene. Resultater og oppgavetyper drøftes i personalgruppa. - hvordan påvirker det praksis - mulighet for å iverksette tiltak på bakgrunn av prøveresultatene Opprettholde standard på digitale hjelpemidler Oppdatere læremidler kontinuerlig Oppgradering av musikkrom i forbindelse med takt og tone prosjekt Drøftes i team, ped. drypp Større fagfokus, etablere fagteam Veiledning av lærere ifht BU Lesekurs for elevgrupper Kompetanseheving BU Helhetlig gjennomgang av begynneropplæring og særskilte tiltak for enkeltelever. Oppfølging av kartlegginger Avd.ledere Lærere Kont. Avd.leder Leseveileder BU-veilerder Intensive lesekurs

8 side 8 Prosentvis andel elever i grunnskolen som får spesiaundervisning Indikatorkrav: Ønsket resultat: reduksjon SK T1.7 Godt tilpassa opplæring gjennom høy lærertetthet og god tilrettelegging innafor normalområdet. og lærer Gjennomgang av vedtak i samråd med skolen PPD-kontakt God kompetanse i lærerkollegiet. Andel fagbehov dekt: Indikatorkrav 100% SK T1.8 Opplæringsplaner God tilsettingsprosess Vår 2015 SK T2 Godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a Økt fokus på læringsmiljø/klasseledelse i fellestid Søke midler for å arbeide med dette (prosjekt) PALS ALLE Godkjent skolebygg og utemiljø Indikatorkrav: Virksomheten skal være godkjent i hht forskrift om miljørettet helsevern SK T2.1 Årlig gjennomgang i forbindelse med vernerunde Utemiljøprosjekt inkl ballbinge Kanebogen nærmiljøpark Bygg og eiendom FAU/rektor - Fysisk vold mot andre elever - Fysisk vold mot ansatte Gode registreringsrutiner og gode systemer for forebygging og oppfølging Følge gjeldende prosedyrer

9 side 9 - Verbal trakassering av ansatte og andre elever - Skader på bygning og inventar forårsaket av elever Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon SK T2.2 T2.4 God voksentetthet i friminutt/pauser Bruk av program for sosial trening (SNAP og ART, det er mitt valg) Fellesarenaer 1 7 Anti-mobbeplan i samarbeid med FAU Systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet (plan for sosial kompetanse) Mobbing Skala 1-5 Indikatorkrav: Ønsket resultat: 1 SK T2.6 Fokus på læringsmiljø, Styrke opplegget rundt skolepatruljer og aktivitetsledere Utvikle og styrke sosialpedagogisk plan for skolen Fadderordning for 1. klasse PALS-team Team M Adm+team 1/ / Sk T3 Godt samarbeid skole-hjem SK T3.1 %vis andel deltakelse brukerundersøkelser foresatte Indikatorkrav: ønsket resultat minst 50% SK T3.2 Brukertilfredshet foresatte Skala 1-5. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 4,5 Nedre akseptable grense: 2,5 Faste samarbeidsmøter med FAU Involvering av FAU i motivasjonsarbeidet Sette av tid på foreldremøter til gjennomføring av undersøkelse Opplæring av klassekontakter Gode informasjonsrutiner To klasseforeldremøter pr år Minimum et temamøte pr år Aktivt og velfungerende Kontaktlærer/ klassekontakt / FAU-leder lærer/ klassekont FAU-rektor

10 side 10 SK T4 Godt SFO tilbud Brukertilfredshet SFO tilbud Skala 1-6 Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 SU/skolemiljøutvalg Tilrettelagte aktiviteter Månedsplan/ukeplan Tid til lekselesing Gode rutiner ifht start/slutt Etablere et utvidet utetilbud SFO-leder T5 Godt tverrfaglig forpliktende barneog ungdomssamarbeid og samhandling- Utarbeide og iverksette rutiner og prosedyrer for tverrfaglig samarbeid og bekymringssaker. Ø1 ØKONOMI God økonomistyring og budsjettdisiplin - regnskap = budsjett Månedlig budsjettkontroll Opplæring i kommunenes budsjettprosedyrer Økonomi Aug-sept 2015 Avviksrapportering

11 side 11 Tjenestebeskrivelser med serviceerklæring IX.10-1 TJENESTEBESKRIVELSE FOR GRUNNSKOLEN IX.10-4 TJENESTEBESKRIVELSE FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) IX.10-6 TJENESTEBESKRIVELSE FOR SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN Opplæringsplan Kommunale faggrupper VLF Klasseledelse, prosjektutviklingsgruppa PALS; palskonferanse, nettverksmøter BU: 1 lærer + assistenter Videreutdanning 2 lærere i aksjonsforskning, - master Utprøving nettbrett, 2 lærere Ledelse: Lederopplæring, Kommunalt opplegg Kommunale faggrupper Andre forhold Eventuelle forhold av betydning som ikke er fanget opp over. Økonomi: Enheten har et overforbruk i 2014 på kroner. Bakgrunnen for tallene er slik: I februar kom det inn kr på skoles budsjett ifm etablering av ballbingen. Pengene ble inndratt i november. Skolen hadde da brukt dem. Øvrige merutgifter skyldes sommeråpent SFO og merforbruk der ifm sykdom. Skolebygget er av eldre dato og ved kommunalt tilsyn fikk skolen mange pålegg. Dette førte til uforutsette utgifter som gjorde at budsjettet har et avvik på i overkant av 1 %.