Alnabru Fase II Delrapport 02 Interessentanalyse. Revisjon: Planfase: Utredning Prosjekt nr.: Dokumentnummer:

Transkript

1 00A Gdkjent JUA/SO SO AV 00A Til gdkjenning MC MC Dat Utarb/Kntr. av Gdkj. av Gdkj. Kunde Tittel: Alnabru Fase II Delrapprt 02 Interessentanalyse Antall sider: 44 Prdusent: Prd.dk.nr.: Planfase: Utredning Prsjekt nr.: Rev:1 Revisjn: Dkumentnummer:

2 Denne rapprten er utarbeidet av Multicnsult i egen regi eller på ppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapprten er regulert i ppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med ppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapprten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multicnsult har intet ansvar dersm rapprten eller deler av denne brukes til andre frmål, på annen måte eller av andre enn det Multicnsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapprtens innhld er i tillegg beskyttet av pphavsrett. Kpiering, distribusjn, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapprten kan ikke skje uten avtale med Multicnsult eller eventuell annen pphavsrettshaver.

3 Frrd I ble det gjennmført en utredning m utvikling av Alnabruterminalen, der en str fire-trinns utbygging av terminalen ble anbefalt. Umiddelbart etter utredningen var ferdig, startet arbeidet med en hvedplan fr det første byggetrinnet Byggetrinn 1. Denne ble ferdigstilt i Både hvedplan g utredningen ble deretter underlagt ekstern kvalitetssikring, der frventet kstnad fr Byggetrinn 1 ble anslått til 13,6 mrd krner. Effektmålet i utredningen g hvedplanen innebar at terminalen skulle håndtere 1 mill. TEU per år (ca. dbling av dagens vlumer) innen 2020 g 1,5 milliner TEU per år innen Iht. den eksterne kvalitetssikringsrapprten var prgnser fr fremtidig vekst ambisiøse g kunne utelukke mer samfunnsøknmisk lønnsmme alternativer. Regjeringen vedtk ikke å gå videre med prsessen, g daværende Jernbaneverket (JBV) fikk 11. nvember 2012 i ppdrag fra Samferdselsdepartementet (SD) m på ny å utrede en videre utvikling av Alnabruterminalen. I ppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket fra nvember 2012 er det bestilt en utredning fr både krtsiktige g langsiktige tiltak fr Alnabruterminalen, herunder tiltak fr å sikre både driftsstabilitet i terminalen g å legge pp til en økning av kapasiteten i tråd med etterspørselen. Utredningsarbeidet ble rganisert i t faser: Fase 1 utredning av strakstiltak fr å bedre driftsstabiliteten- g effektiviteten i terminalen. Fase 1 - utredningen ble gjennmført av Jernbaneverket i 2014, g ga en priritert liste med strakstiltak. Strakstiltakene planlegges gjennmført fra 2015 til g med årsskiftet 2019/2020. Fase 2 utredning av framtidig knsept fr utviklingen av terminalen, herunder utbyggingsløsninger sm legger til rette fr en mer trinnvis kapasitetsøkning sm er mer i takt med etterspørselen. Fase 2-ppdraget startet pp i 2015 g besvares i denne utredningen. Denne delrapprten m interessentanalyse inngår sammen med flere delrapprter g hvedrapprt i Jernbanedirektratets (JDIR) utredning m «Videre utvikling av Alnabruterminalen, Fase 2». Fase 2-ppdraget ble startet pp sm et prsjekt i Jernbaneverket. Etter at Jernbaneverket ble nedlagt 1. januar 2017 ble prsjektet videreført i Jernbanedirektratet. Der relevant benyttes frtsatt begrepet Jernbaneverket (JBV), der en mtaler tiltak g status i periden til g med desember Delrapprt 02: Interessentanalyse Jernbaneverket Strategi Osl g Akershus Versjn

4 R00 Hvedrapprt R01 Status g dagens situasjn R02 Interessentanalyse R03 Oppsummering verksted 1 R04 Behvsanalyse R05 Mål g krav R06 Oppsummering verksted 2 R07 Driftsknsept knseptanalysen R08 Mulighetsrm g siling R09 Kstnadsestimat knseptanalysen R10 Usikkerhetsanalyse knseptanalysen R12 Kapasitetsanalyse knseptanalysen R13 Knseptanalyse R14 Arealbehv R15 Driftseffektivitet knseptanalysen Delrapprter i Alnabru fase R11 Samfunnsøknmisk analyse inngikk pprinnelig i prsjektet, men analysen utføres sm en del av KVU Gdsterminalstruktur i Oslfjrdmrådet.

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhldsfrtegnelse 1 Innledning METODE INNDELING AV INTERESSENTER KORT OM TERMINALFUNKSJONER 10 2 Interessentanalyse PRIMÆRE INTERESSENTER SEKUNDÆRE INTERESSENTER ØVRIG INTERESSENTER 26 3 Behvsknflikter g vurdering 38 4 Oppsummering 42 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 5

6 INNLEDNING 1 Innledning Prsjekter utvikles ikke i et vakuum; i stedet påvirkes de av g må frhlde seg til sine mgivelser. Et sentralt verktøy fr å hensynta dette i prsjektplanleggingen g knseptvalgfasen er interessentanalysen (IA), sm identifiserer hvem sm direkte eller indirekte berøres av tiltaket g deres interesser i frbindelse med dette. IA gir samtidig et bilde av risik g muligheter fr prsjektet, fr derigjennm å bidra til å utfrme gde knsepter. Interessentanalysen er følgelig en sentral g integrert del av behvsanalysen, der hensikten med øvelsen primært er: Identifisere hvem sm direkte g indirekte berøres av prsjektet, g kartlegge deres frventninger, behv g ønsker Legge grunnlag fr å finne gde løsninger fr prsjektet, dvs. både å velge rett knsept ut fra en analyse av de behv sm freligger samt å finne frem til knsepter g løsninger sm reduserer gjennmføringsrisik g bidrar til bedre gevinstrealisering Identifisere særlige mråder eller temaer sm kan bli prblematiske, g innrette tiltak mt disse (eksempelvis kmpenserende tiltak, infrmasjnstiltak, preventive tiltak sv.) Identifisere ptensielle grensesnitt g avhengigheter i prsjektet til andre pågående / frestående prsjekter eller prsesser Legge et grunnlag fr å utarbeide kritiske suksessfaktrer til prsjektet Et øvrig mment er at utfrmingen av en interessentanalyse innebærer invlveringsaktiviteter med de mest sentrale interessentene. Dette har i seg selv en egenverdi ved å infrmere m prsjektet, lytte til g diskutere innspill g innvendinger, samt i den grad mulig frankre behv g, senere, løsninger. Likevel kan ikke ethvert innkmment ønske nødvendigvis verføres sm et priritert behv fr prsjektet. Plitikkutfrming er å priritere, g fastsettelse av det pririterte behvet fr prsjektet sammenfattet i det prsjektutløsende behvet i delrapprt 04 Behvsanalysen må bygge på helhetlige vurderinger g avveininger fra prsjektets g, til syvende g sist, ansvarlige myndigheters side. Et sentralt premiss fr denne helhetlige vurderingen er likevel en grundig g dekkende interessentanalyse. Frhld til øvrige delrapprter Interessentanalysen favner i utgangspunktet alle behv innenfr rammene gitt av ppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, men en del behv er løftet ut i egne analyser. Dette gjelder primært følgende: Flere interessenter vil ha behv knyttet til økt kapasitet på Alnabru. Nærmere m behvet fr, sammensetningen av g størrelsen på fremtidig kapasitet på Alnabruterminalen beskrives i delrapprt 04 Behvsanalysen. Offentlige myndigheter vil være en sentral interessent 2, både gjennm angitte plitiske føringer g i deres rlle sm håndhever av regelverk. Selv m de mest 2 Det legges her til grunn at både aktører g interessenter, slik dette er definert bla. av Cncept, mtales sm «interessenter». 6 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

7 INNLEDNING relevante ffentlige myndighetene er identifisert nedenfr, er det primært i beskrivelsen av nrmative behv i delrapprt 04 Behvsanalysen at en går i detalj på hva sm freligger av føringer fr prsjektet. +/- -skalaen knyttet til hldning til prsjektet, sm beskrevet nedenfr, anvendes bare mht. ffentlige myndigheter i den grad det er grunnlag fr dette ved klare kildehenvisninger. Arealbehv behandles spesielt i en egen analyse, ref. delrapprt 14 Analyse av samlet arealbehv fr gdsaktørene på Alnabru. Interessentanalysen støtter seg videre på beskrivelsene av dagens situasjn på Alnabru fra delrapprt 01, g vil så langt mulig unngå å gjengi rene faktuelle beskrivelser herfra. Det freligger svært mye infrmasjn m Alnabruterminalen fra før, primært gjennm arbeidet med Utredningen fr byggetrinn 1-4, Hvedplan fr Byggetrinn 1 samt etterfølgende prsesser. Sm relevant vil vi trekke på dette arbeidet nedenfr. Det er i hvedsak basert seg på følgende kilder i denne interessentanalysen: Verksted 1 Behv g mål avhldt med sentrale interessenter i prsjektet. (Se delrapprt 03 Oppsummering fra Verksted 1 fr detaljer) Presentasjner g diskusjn i frbindelse med første befaring på Alnabru ( ) g etterfølgende befaringer ( ) Høringsuttalelser i frbindelse med høringen av utredning byggetrinn 1-4 fra g Hvedplan fr byggetrinn 1. Selv m disse uttalelsene i utgangspunktet var knyttet knkret til et utbyggingsfrslag, er en rekke av høringsuttalelsene av så generell natur at de gså har str relevans fr det frestående prsjektet. Tilsvarende gjelder fr høringsuttalelser til trekantmrådet Alnabru, Teknisk grunnlag fr detaljregulering av JBV g SVV, Offentlig tilgjengelig infrmasjn fra de ulike aktørene, sm relevant Bransjekmpetanse i utredningsrganisasjnen Interessentanalysen ble skrevet i 2015 før splittelsen av Jernbaneverket til Jernbanedirektratet g Bane NOR. Der det i denne rapprten henvises til Jernbaneverket vil det i all hvedsak være Bane NOR sine interesser. Deres ulike rlle kan ppsummeres sm følger: Jernbanedirektratet presenterer utredninger av det fremtidige tgtilbudet sm grunnlag fr plitiske beslutninger. En av deres viktigste leveranser er frslaget til nasjnal transprtplan (NTP), sm presenteres fr plitisk behandling hvert fjerde år. Når Strtinget har behandlet NTP utarbeider Jernbanedirektratet det knkrete handlingsprgrammet fr jernbanesektren fr den kmmende periden, både fr tgtilbud g infrastruktur. Dette handlingsprgrammet er grunnlaget fr avtalene sm inngås med Bane NOR SF g persntrafikkperatørene. Bane NOR SF er utførende fretak. ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 7

8 INNLEDNING 1.1 METODE I ethvert prsjekt er det en rekke interessenter, sm fr eksempel prsjekteieren, de direkte brukerne av tjenestene, sluttbrukere, aktører i tilhørende markedssegment g andre berørte sm naber sv. Fr Alnabru Nrges største jernbaneterminal g knutepunkt fr gdstransprt i Nrge (både på jernbane g på bil), beliggende i et bymråde vil det pplagt være både mange interessenter g samtidig en del kryssende ønsker g behv. Interessentanalysen nedenfr gjøres på følgende vis: Kapittel 2: Innledningsvis srteres de ulike interessentene i hvedgrupper. Deretter angis fr hver hvedgruppe av interessenter: Hvilken type interessent det er, de viktigste aktørene innenfr denne gruppen, hvilken rlle / aktivitet de spiller i frhld til Alnabruterminalen g en skjønnsmessig kvalitativ vurdering av interessentenes evne til å påvirke prsjektet. Fr hver interessentgruppe beskrives deretter interessentens hldning / preferanser / ønsker / behv / krav sm er relevante fr dette prsjektet (Videre utvikling av Alnabruterminalen), slik dette fremkmmer av kildematerialet. Dette srteres eller pririteres ikke denne type vurderinger hører hjemme i behvsanalysen i delrapprt 04 men kmmenteres der relevant. Kapittel 3: Beskriver g kmmentere de mest sentrale behvsknfliktene identifisert ver I kapittel 4 ppsummeres analysen ved at interessentene samles i en matrise, der de kvalitative beskrivelsene ver verføres til en +/- -skala mht.: Hldning til prsjektet Videre utvikling av Alnabruterminalen, slik dette er definert gjennm rammene gitt av ppdragsbrev fra Samferdselsdepartementet Antatt evne til å påvirke prsjektet (skala str middels liten, med mellmløsninger) Dette gir en mer lettfattelig helhetlig versikt, selv m +/- -skalaer nødvendigvis er en frenkling av beskrivelsene g skal leses med ne varsmhet. Det er tre frhld ved denne interessentanalysen sm ønskes presisert: Det første gjelder detaljnivå på beskrivelsene: Alle interessentene har generelt sett behv fr en gdt fungerende terminal på Alnabru. Dagens terminal har jevnt ver nedslitt infrastruktur, sprgemetrien er primærttilpasset et annet frmål g det er begrensninger på bruken av deler av sprene. Dette er frhld sm berører alle aktørene på Alnabru negativt. Slike behv kan frdeles utver en rekke ulike funksjner g fag innenfr: Lgistikk g flaskehalser på terminal Veg g trafikk g mkringliggende infrastruktur utenfr terminal, Jernbaneteknikk (sm spr, signal sv.) 8 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

9 INNLEDNING Øvrige frhld sm løfteutstyr på terminal, prsedyrer g systemer på terminal, sikkerhetsrutiner, løsninger fr frhld sm snørydding mv. Dette kan igjen brytes videre ned på nye (under)fagmråder. Slike tekniske beskrivelser kan føres svært langt, men er nedenfr beskrevet i den grad det bidrar til knseptvalgfasen. Sm hvedprinsipp er det frsøkt lagt seg på et KVU-relevant nivå, der primærintensjnen er å frembringe infrmasjn relevant fr å underbygge et gdt knseptvalg g gjennmførbare løsninger. Det er samtidig søkt unngått å gjengi spesifikke detaljer knyttet til ptensielle løsninger. Dette hører hjemme i detaljeringsfasen etter et knseptvalg. Dette leder ver til det andre frhldet: Beskrivelsene av interessene i denne rapprten er fr de sentrale aktørenes vedkmmende en ppsummering. Fr detaljer vises til kildelisten ver, ikke minst delrapprt 03 Oppsummeringsntat fra Verksted 1. Det tredje frhldet gjelder beskrivelsene knyttet til knseptvalg: Interessentanalysen skal i utgangspunktet være knseptvergripende, dvs. ikke knyttet til bestemte løsninger. Beskrivelsene nedenfr må likevel leses med SDs føringer m en videreføring g videreutvikling fr Alnabru fr øye. Her er dermed et sentralt knseptvalg at Alnabruterminalen skal videreutvikles allerede fattet gjennm departementets bestilling/ppdragsbrev. Interessentanalysen søker innenfr dette likevel å gi et helhetlig bilde. 1.2 INNDELING AV INTERESSENTER Nedenfr er det inndelt i tre hvedgrupper av interessenter, ref. JBVs metdikk: Primære interessenter, dvs. aktører sm direkte berøres av infrastrukturen ved at de selv fte er brukere av denne Sekundære interessenter, dvs. spradiske brukere av infrastrukturen g andre sm blir direkte berørt av denne Øvrige interessenter Inndelingen bygger på enkelte frutsetninger, primært at «infrastrukturen» defineres sm terminalfunksjner. Jernbaneverkets (JBV) driftsbase mtales fr eksempel derfr under Øvrige interessenter, selv m de i dag er lkalisert innenfr terminalmrådet. Generelt er JBV en str ffentlig virksmhet med ulike interesser på Alnabru, g det er i interessentanalysen nedenfr skilt på dette etter ulike hvedfunksjner. I analysen er interessene til landets innbyggere, byens innbyggere g bydelenes innbyggere generelt sett ivaretatt gjennm mtalen av henhldsvis interessentene nasjnale myndigheter, Osl kmmune g beflkningen. Interessene til selve prsjektrganisasjnen sm skal utvikle Alnabru videre mtales ikke separat nedenfr, da prsjektrganisasjnen ljalt skal følge pp Jernbaneverkets prsjektmål fr prsjektet g dette derfr fanges pp av mtalen av JBVs interesser g prsjektutløsende behv. Omtalen av markedsaktørene inkluderer gså evt. nye fremtidige aktører i de ulike markedssegmentene. På basis av dette er det valgt følgende gruppevise frdeling av interessentene: ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 9

10 INNLEDNING Tabell 1: Interssenter Primære interessenter Sekundære interessenter Øvrige interessenter Gdstg- g skifteperatører Terminalperatører Samlastere / speditører / lgistikkbedrifter Vareeiere Jernbaneverket gjennm ansvar fr trafikkstyring av terminalen g nylig vertakelse av dispsisjnsretten til NSBs del av jernbaneterminalen Verkstedsperatørene på Alnabru Øvrig transprtnæring (vei, sjø, luft) Næringsliv fr øvrig sm berøres av tiltaket (primært reginen, men gjelder gså nasjnalt gitt Alnabrus rlle), øvrige terminaler i Nrge g sluttbrukere/knsumenter. Jernbaneverket utver ansvarlig fr drift på Alnabru Passasjertgperatører g passasjerer Grunneiere / dispnerer av grunn g eiere av infrastruktur på terminal Beflkning/naber sm berøres av terminalen via trafikk, støy, arealbruk, barriereeffekt mv. Inkluderer lkale vel-freninger g bydelene Osl kmmune sm vertskmmune, herunder sm planmyndighet, veiinfrastruktureier, byantikvar, brannmyndighet mv. Statlige aktører, herunder Statens vegvesen, Tllvesenet, Statens Jernbanetilsyn, Plitietaten, Fylkesmannen, Statsbygg, nød- g sikkerhetsetater Overrdnet myndighet (ved statlige departementer) Interesserganisasjner, sm næringslivsrganisasjner, arbeidstakerrganisasjner g miljørganisasjner 1.3 KORT OM TERMINALFUNKSJONER Nedenfr gis, sm en krt leseveiledning, en versikt ver sentrale frhld ved en jernbaneterminal. Det vises fr øvrig til Rapprt 01 Status g dagens situasjn, men helt krt baserer en kmbiterminal seg på følgende driftsknsept: Frakter i nasjnalt g internasjnalt nettverk, g frakt ver lengre distanser fra by til by i kmbitg Lasting g lssing av cntainere, semihengere g vekselflak mellm tg g lastebil fr speditører g samlastere Lastes m fra/til bil eller fra tg til tg på terminaler, fr så evt. senere mlasting til bil g videre distribusjn Alnabruterminalen trafikkeres gså av annen type gdstransprter utver kmbitransprt, men kulepunktene ver gjengir det sentrale driftsknseptet utført på dagens terminal. 10 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

11 INNLEDNING Samlet sett utgjør primærfunksjner på en terminal av Alnabrus frmat av følgende: Løftetjenester Transprt av lastbærere Lager g depttjenester Fasiliteter fr vgnlast (mindre vanlig på en str kmbiterminal) Skifting Adkmst- g prttjenesten Lkal distribusjn Verksted Funksjnsbehvet inne på selve terminalen kan i hvedsak inndeles i følgende hvedpster: Tabell 2: Funksjner Lastegater Adkmstmråde Ankmst-/ avgangsspr Service Hensettingsspr Lastespr Deptareal Kjøreareal (lastebil) Lasting g lssing Kntrllsne inn, identifikasjn g kntrll av last / kjøretøy Ventesne fr innkjøring i lastegater Kntrllsne ut, identifikasjn g kntrll av last / kjøretøy Tllkntrll Sm relevant; ppstillingsmråder Ankmst, avgang g krttids-ppstilling med tilkblet lk. Klargjøring av tg før avgang. Skifte mellm elektrisk/diesellk Bremseprøver Snøhåndtering Verksted fr ulik type vedlikehld Hensetting defekte vgner Mindre service på vgner g lk Påfyll diesel, sand mv. Påfyll luft (lufttrykkanlegg) Daglig drift g helg / lavtrafikkperider Bufring ved driftsavvik Reserve vgnstammer Skiftelk Hensetting EL-lk Henting av tgstammer Skifting av vgner g vgngrupper En rekke aktører på Alnabru vil bli mtalt nedenfr. Sm en leserveiledning gis her en krt versikt ver rllene innen gdstransprt g peratørfunksjn av terminalen: RailCmbi AS fungerende terminalperatør med avtale med Jernbaneverket m drift av kraner g hvedprt. RailCmbi laster g lsser primært fr CargNet, men gså fr andre gdsperatører. RailCmbi er en del av NSB-knsernet CargNet AS gdstgperatør. Del av NSB-knsernet Green Carg AB gdstgperatør. Samarbeider med Grenland Rail g CargNet. RailLgistics bistår i hvedsak Green Carg med markedsrettede aktiviteter, med en agentrlle fr Green Carg CargLink (gdstgperatør) la ned virksmheten februar 2016, g kmmer ikke til å bli videre mtalt i rapprten. CargLink brukte primært Mtrtransprt sm terminalperatør. ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 11

12 2 Interessentanalyse 2.1 PRIMÆRE INTERESSENTER HOVEDGRUPPE: GODSTOGOPERATØRER Aktører i hvedgruppen: CargNet (datterselskap av NSB), Green Carg, (med RailLgistics sm agent) g Grenland Rail. Eventuelt andre utenlandske tgperatører, g evt. nye nrske aktører i markedet. Rlle/aktivitet på Alnabruterminalen: Eier eller leaser/langtidsleier lkmtiv g vgner Frakter gds til, fra eller via Alnabru, enten gitt via fast kapasitet i aktørenes tg eller bestilling iht. varierende behv Hensetting av vgnstammer g lk i krtere perider Evt. gså hensetting av utstyr i lengre perider, blant annet fr kapasitet ved ekstrabehv g fr tyngre vedlikehld Håndterer vgnene på terminal (skifting), sammen med terminalperatørene Evne til å påvirke prsjektet: Gdsperatørenes evne til å påvirke prsjektet kan inndeles i t: Direkte i prsjektperiden: De har str interesse av prsjektet g betydelig mulighet til påvirkning gjennm innspill, høringer, deltakelse i referansegrupper mv. Indirekte i driftsperiden: Gevinstrealisering i prsjektet avhenger av at det utvikles løsninger på Alnabru sm er attraktive fr alle markedsaktørene. Dette avhenger av en rekke frhld utver selve Alnabruterminalen, men markedsaktørene vilje/ønske m å bruke g videreutvikle sin bruk av terminalen er det sm til syvende g sist er avgjørende fr m prsjektet blir vellykket Interesser: Gdstg- g skifteperatører Enkel g gd tilgjengelighet på Alnabruterminalen, sm bidrar til å redusere enhetskstnadene fr aktiviteter på terminal (skifte-, løfte- g depttjenester): Gd styring/krdinering av aktivitetene g aktørene på Alnabru, kmbinert med / balansert med frihet fr aktørene til å drive slik at de ptimerer sitt eget vlum g tilbud. Alnabru både sm en kmbiterminal g sm et nav fr gdstransprten i Nrge, herunder tgbygging med vgnlastvgner. Best mulig tilbud til brukerne/vareeierne, slik at det gis vlum til frsendelser g best mulig ppfylling av tg. Enkel lgistikk på terminal, herunder et velfungerende terminalperativsystem (TOS) g signalsystem Kmmentarer Hensetting av større mengder av gdstgperatørenes materiell i lengre perider på terminalen er i utgangspunktet ikke ønskelig, da det tar sprkapasitet på terminalen g vanskeliggjør en gd lgistikk Alnabru gdt beliggende iht. jernbanenettet, men gså tilknyttet sterkt trafikkerte 12 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

13 Interesser: Gdstg- g skifteperatører Gd g enkel tilgang til/fra hvedspr Minst mulig venting før tilgang til lastespr g håndtering. Fr hver aktør; priritet til lastespr Effektiv g sikker håndtering sm minimerer kstnadene. Gd sikkerhet/hms fr sine ansatte på Alnabru Lett tilgjengelighet fr servicetjenester på terminalen, herunder større g mindre reparasjn av materiell (vgner, lk), bytte av enkeltkmpnenter g påfylling av lje/drivstff g sand. Dette fr å unngå bruk av tid/kstnader på å håndtere dette andre steder enn på terminalen. Her er både beliggenhet/avstand, funksjn g pris viktige frhld fr aktørene Enkel g tilstrekkelig hensettingskapasitet i nærheten av terminalen. En viss fleksibilitet mht. hensetting av materiell, inklusive i helg Tgbygge-funksjnalitet på Alnabru; rangering av kmbivgner g vgnlastvgner, herunder skifting av vgnlastvgner inn i kmbitg Eget spr fr krttidsstalling g hensetting av 6-8 tglkmtiver i nærheten av ppmøteplass fr lkførere Luft til tgstammer/bremsesystemer ved lastespr Best mulig lgistikk på Alnabru, slik at aktørene ikke behøver å vente unødig på hverandre Enkelte gdstgperatører ønsker funksjnalitet på Alnabru fr håndtering (lasting g lssing) av vgnlast Gd tilgang til lk-verksted (på Nyland), herunder fr ERTMSutrulling Tilgang til lastespr på ikke-diskriminerende vilkår under ny rganisering, samtidig sm det er nk kapasitet g at det er gd regularitet/punktlighet i avgang fra Alnabru (med så få g små frsinkelser på Alnabru sm mulig) Tilgang til lasting/lssing av lange tg (sm reduserer enhetspriser på frakt) Adgang til å frakte gds i lastbærere av typer sm etterspørres av markedet i tilstrekkelig mfang. (Dette behvet varierer mellm de ulike aktørene g deres virksmhet, se kapittel 3.) Gde g enhetlige signalanlegg fr hele terminalen, unngår tidkrevende g mer risikable manuelle løsninger. Muligheter fr felles kmmunikasjn Kmmentarer jernbanestrekninger (eks. Hvedbanen; Osltunnelen). Viktig å trekke tett disse aktørene inn i knseptutviklingsfase. Invlvere g i den grad mulig frankre løsning underveis. Infrmere m fremdrift i prsjektet underveis Alnabru er en kmbiterminal, dvs. en transprtløsning hvr samme lastbærer (vekselbehlder/ vekselflak/cntainer, semihenger) kan verføres mellm på ulike transprtmidler. Terminalen trafikkeres gså av ne vgnlast, sm medfører et peratøren må stykke pp tgstammene i større grad enn hva sm gjøres fr kmbitransprten. Skifteaktiviteten spiser sprkapasitet, men bidrar samtidig gså til å bedre lønnsmheten i kmbitg fr enkeltaktørene, ved å ptimalisere tgene. I tillegg leverer Green Carg vgnlast g sjø-cntainere. Det rapprteres gså m at det drives ne lasting av vgnlast på reachstackerspr på Alnabru Signalanlegget er gammelt, delt i flere systemer g deler av terminalen er dessuten ufrriglet. (56 håndtstilte sprvekslere i syd). Innebærer en sikkerhetsrisik fr aktørene sm perer på terminalen, samtidig sm det er et tungvint system. Per i dag er det flere aktører inne g mange skiftelk er; ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 13

14 Interesser: Gdstg- g skifteperatører Gd belysning på terminal Frutsigbarhet mht. rganisatriske løsninger på Alnabru Fysisk løsning på terminal med gd lgistikk sm reduserer skiftebehvet (skifting kster penger fr gdstgperatørene) Kapasitet g pålitelighet på jernbanestrekningene, herunder ved innkjøring g utkjøring fra Alnabru. Generelt en frutsigbarhet g langsiktighet mkring rammer fr gdstransprt på jernbane Fr nye aktører: Adgang fr nye aktører å levere gds på, frmelt g i praksis, ikke-diskriminerende vilkår Fr tømmer-tg; adgang til å kunne bruke Alnabruterminalen sm snu-funksjner mv. (er ingen lasting/lssing av tømmertg på Alnabru i dag) Kmmentarer gir press i flaskehalsene g tar hensettingsspr. Blir mange bevegelser. Kmbinert med at det ikke er felles kmmunikasjn g systemer, blir det en stresset arbeidsdag. Kapital-dyre skiftelk; venting er en kstnad; 3 persnell på hver maskin. Hver aktør har ønske m mer effektiv drift g bedre tilgang fr egne maskiner. HOVEDGRUPPE: TERMINALOPERATØRER Aktører i hvedgruppen: RailCmbi g Mtrtransprt Evt. nye fremtidige aktører i markedet. Rlle/aktivitet på Alnabruterminalen: Lssing g lasting, inkl. drift av kraner, trucker, terminaltraktr g reachstackers Mellmlagring av gds Skifting se egen mtale i kapittel Servicefunksjner sm snørydding, fylling av luft g kntrll av brems g last før adgang etc. RailCmbi har per i dag gså prtkntrllfunksjn fr hvedprten g drift av de t kranene, etter avtale med JBV Bakgrunn: Alnabru har frem til relativt nylig vært drevet av én terminalperatør RailCmbi (tidligere CargNet), men de siste årene har terminalen blitt åpnet fr nye aktører. Samtidig har Jernbaneverket fra vertatt ansvaret fr driften av Alnabruterminalen, men med midlertidig driftsavtale med RailCmbi på enkelte funksjner (kran, gate). Iht. føringer fra Samferdselsdepartementet skal det åpnes fr knkurranse på terminaldriften, men hvrdan g når dette skjer på Alnabru er freløpig ikke avklart, ref. mtale av nrmative behv i Rapprt 04. Sentrale frhld fr terminalperatørers knkurransesituasjn er en gd funksjnalitet g balanse på terminalen (mellm C-spr, RH-spr g øvrige spr), generelt krte avstander mellm funksjnene g gd deptkapasitet. En effektiv, kapasitetssterk g driftssikker terminal er priritert fr terminalperatørene. Evne til å påvirke prsjektet: 14 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

15 Str interesse av prsjektet, sm sammen med valg mkring rganisering legger sentrale premisser fr dem. Betydelig mulighet fr påvirkning av løsning gjennm høringsinnspill, dialg, deltakelse i referansegrupper mv. Interesser: Terminalperatørene Effektiv drift av terminal; at tgene får tilgang til lastespr raskt / iht. plan Gd regularitet på Alnabru, gir frutsigbarhet g bedre evne til å planlegge arbeid g belastning. Gir attraktivitet i terminalen, sm igjen genererer vlum g strdriftsfrdeler Et velfungerende TOS-system. IT-infrastruktur/-systemer sm underbygger effektiv drift på terminalen g gir mulighet fr effektiv styring g krdinering av lgistikken g transprtene; der alle relevante aktører kan utveksle nødvendig infrmasjn i et felles system Effektive g krdinerte rdninger fr vedlikehld Løsninger sm ivaretar RAMS-aspekter på terminalen, herundersikkerhet inne på terminal mht. kryssinger, grensesnitt lastebil-tg, adgangs- g avgangskntrll sv. Om mulig ingen plankryssinger mellm spr g kjørevei Gd tilrettelegging fr vintervedlikehld (frebyggende g krrektiv). Effektive løsninger fr g plassering av utstyr/avisingsanlegg fr å mtvirke g fjerne is g snø fra vgnstammer, særlig fr bggie g vgnbrønner. Her er tilgjengelighet fr maskiner g avstand fr mannskapene sm utfører jbben viktig Mest mulig effektiv utnyttelse av skiftelk g mannskap Tilgang til skiftespr g RH-spr i tilstrekkelig mfang, dvs. tilstrekkelig antall RH-spr, g lengde Alle skifteaktørene ønsker best mulig adgang fr sine skiftelk, herunder hensettingsmråder fr skiftelk Kmmentarer Vgner sm skal repareres, hensettes på Alnabru før de fraktes videre (avhengig av hvem sm drifter vgnene). Dette beslaglegger sprkapasitet Invlvere terminalperatørene i knseptutviklingsfasen. Hlde løpende rientert underveis i gjennmførings-fasen Snø g is innebærer til dels betydelig ekstraarbeid fr terminalperatørene Per i dag str frihet fr aktørene der ppe; er en relativt åpen terminal. Det er utfrdringer knyttet til sikkerhet/sikker ppbevaring av gds på Alnabru i dag Interesser på g rundt lastespret: Tilstrekkelig areal til en velfungerende, sikker g effektiv terminaldrift. Tilstrekkelig lange g helst gjennmgående spr g tilstrekkelig laste- g lssearealer, slik at terminalen kan fungerer effektivt. Etter ny rganisering en ikkediskriminerende g frutsigbar tilgang til lastespr, sm dekker deres behv Gd sikkerhet rundt lastespret g på lastegatene, bla. mht. kryssing lastebil / tg g lastebil / reachstackers. Lastegater med tilstrekkelig plass fr reachstackere, m dette skal brukes Tilstrekkelig plass fr mellmlagring g plass fr truck/reachstackers til å arbeide effektivt mellm ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 15

16 Interesser: Terminalperatørene Kmmentarer lastesprene (bredde på lastgater) g kryssing av spr. Tilstrekkelig med deptarealer sentralt beliggende på terminal. Flatt terminalmråde / så lite helning sm mulig Generelt en effektiv lgistikk på terminal sm gir få g små frsinkelser g gd frutsigbarhet. En rbust terminal der frsinkelser i minst mulig grad frplanter seg videre. Hlde antallet skiftebevegelser nede til hva sm er strengt nødvendig. Sikkert g pålitelig signalsystem Relativt enkel tilgang til back-up vgner fr ppbygging av tgstammer Effektiv tilgang g gd styring av levering/henting av last med lastebil (TOS g prtkntrll). Gd kntrll g registrering med hvem sm kmmer inn på mrådet, leveranse/henting av gds g registrering av evt. skader føretter Begrenset mfang av mellmlagring på terminal, men tilstrekkelige arealer i nærhet til å løse mellmlagring effektivt uten å bruke fr lang tid på transprt Gde løsninger g tilstrekkelig areal fr dept (liten avstand, nk areal) g frhld sm snøpplag etc. Gd tilgjengelighet g tilstrekkelig areal til et velfungerende servicesenter. Et servicetilbud fra terminalen til peratørene fr eksempelvis fylling av lje/drivstff, sand, øvrige servicefunksjner fr mannskap mv. Laste-/lsseutstyr (kraner) sm er gdt vedlikehldt, driftssikre, effektive g at terminalperatørene har gd g frutsigbar tilgang Fr øvrig: Frutsigbarhet i rganisatriske løsninger på Alnabru Terminalen åpen fr alle kunder Fr RailCmbi; ryddighet g frutsigbarhet mht. JBVs vertakelse av drift, bla. mht. kraner Enkelte peratører ønsker funksjnalitet på Alnabru fr håndtering (lasting g lssing) av vgnlast Bedre versikt ver hvilke skader sm er ppstått på terminalen, eksempelvis vha. kameravervåkning inn g ut 16 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

17 HOVEDGRUPPE: SAMLASTERE/SPEDITØRER/LOGISTIKKBEDRIFTER/LASTEBILEIERE Aktører i hvedgruppen: DB Schenker, Bring/Psten 3, PstNrd. I tillegg lastebileiere. Andre aktører sm kan ønske å etablere seg på / utnytte Alnabru fr kmbitransprter, sm DSV, DHL med flere. Rlle/aktivitet på Alnabruterminalen: Bestiller kapasitet hs gdstgperatører Mttar, pakker g sender gds i lastbærere mellm terminaler, med henting fra eller viderefrsendelse til sluttbruker gjennm eget distribusjnssystem. Evne til å påvirke prsjektet: Direkte: Str interesse av prsjektet. Betydelig mulighet fr påvirkning av løsning. Indirekte/gevinstrealisering: En terminal er avhengig av at samlasterne ønsker å bruke denne. J mer vlum sm genereres, j mer knkurransedyktig blir i utgangspunktet terminalen Interesser: Samlasterne Kstnadseffektiv drift fr samlasternes virksmhet, herunder effektiv lgistikk mellm samlasterne g terminalperatørene: Samlasterne har behv fr sømløshet i tilbudet uavhengig av tg- g terminalperatør, med rask g enkel fremføring g håndtering. Tidsbruk g punktlighet særlig viktig fr dem, samt tilstrekkelig frekvens på tgene g å begrense tidsbruk g mlastinger før endelig destinasjn Reduksjn av enhetskstnadene tilknyttet terminalhåndteringen. Terminalhåndtering er kstnadsdrivende i transprtkjeden. Enkel trafikal tilgang til terminalen mht. mliggende vegsystem g en viss parkeringsmulighet/ppstillingsmulighet rundt terminalen Enklest mulig tilgang til selve terminalen fra samlasternes lgistikkterminaler (På Alnabru; bevaring av egne adkmster fr DB Schenker g PstNrd) Krtest mulig vei mellm terminalen g samlasternes distribusjnsanlegg, g gde internveier. Tilstrekkelige arealer fr utvidelse, sm nødvendig Fleksibilitet til deres perasjner, samtidig sm det er kntrll g styring med tilgang g sikkerhet på terminal. Nødvendig vervåkning g kntrll på mrådet; kamera g mannskap fr å hindre skader/tyveri av gds. Krtest mulig avstand mellm dept g mellmlagre Enkel g trafikksikker tilgang til evt. satellitt-lgistikkterminaler (beliggende utenfr Alnabru) Generelt interesse av en gdt fungerende terminal (effektiv, driftssikker g knkurransedyktig), tilsvarende sm gdstgperatørene g samlasterne: 3 Bring leverer hele cntainere på vegne av kunder, men pakker ikke frsendelser fra frskjellige kunder inn i samme cntainer. De er derfr ikke en samlaster på linjen med PstNrd g DB Schenker, men mtales likevel her i dette kapittelet, ettersm interessene er sammenfallende. Interessene til service-virksmheter tilknyttet samlasterne, sm Therm King g Veøy Øst, inngår gså i denne gruppen. ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 17

18 Interesser: Samlasterne Tilfredsstillende kapasitet g fungerende g sikre tekniske anlegg, gd regularitet, lange g effektive lastegater. Effektiv rganisering av driften på terminalen IT-systemer sm gir mest mulig effektiv styring av lgistikken g transprtene, herunder utveksling av infrmasjn i et felles system. Tilbudet på Alnabru i frkant av etterspørselen, ikke i etterkant. Målkrav til sikkerhet, punktlighet g pålitelighet fr terminalen, g et pris- g kstnadsbilde sm gjør at baneløsninger kan knkurrere med andre transprtløsninger: Gdstransprt på jernbane sm et knkurransedyktig alternativ til bil g fly. [Dette berr på en rekke frhld utenfr selve Alnabruterminalen (jernbanenettet g kapasitet; standard, tillatt hastighet, kurvatur g helning, tillatt lengde tg, dbbeltspr/kryssingsspr; tilgang fr gdstransprt i nettet; tgkapasitet (lk g vgner) g priritering i ruteplan; driftssikkerhet g regularitet; tilbud g kapasitet på andre terminaler; avgifter, reguleringer mht. lastebil sv.)] Ikke-diskriminerende tilgang fr nye aktører Generelt en frutsigbarhet g langsiktighet mkring rammer fr gdstransprt på jernbane i Nrge 18 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

19 HOVEDGRUPPE: VAREEIERE Aktører i hvedgruppen: Det vil være en rekke stre g mindre aktører her, men blant de mest sentrale står COOP, NrgesGruppen, Cla, REMA 1000 g BAMA. Rlle/aktivitet på Alnabruterminalen: Vareeierne bestiller nrmalt leveranser direkte gjennm samlasterne, sm så rdner frsendelsen (i så fall nærliggende å klassifisere sm en sekundær interessent). Om lag 80 pst. av kmbilast på bane er rganisert gjennm samlastere. Det er gså en viss praksis der vareeierne selv tar et større ansvar fr leveransen, ved å bestille frakt direkte fra gdstgperatørene g lasting/lssing gjennm terminalperatørene (i så fall er de nærliggende å klassifisere sm en primær interessent). Evne til å påvirke prsjektet: Vareeierne kan påvirke planleggingen indirekte, gjennm høringer, næringsrganisasjner, media mv. Selv m samlasterne er den primære beslutningstakeren mht. valg av transprtmåte, kan gså vareeierne gi føringer sm premierer eller virker mt gdstransprt på bane I driftsfasen er vareeierne, nrmalt gjennm samlasterne, hvedkundegruppen fr terminalen. Det er en rekke frhld sm er viktig fr vareeierne mht. valg av transprtmåte (vei, bane, sjø, luft) fr ulike vareslag, særlig: Abslutt g relativ pris Leveringssikkerhet / regularitet / pålitelighet / gd frutsigbarhet Tid på leveranse Kvalitet i leveranse, herunder sikkerhet g behandling av gds Bærekraftige/miljøvennlige løsninger En viss fleksibilitet Vareeiernes behv g krav vil variere med ulike typer gds. Interesser Vareeiere En gdt fungerende terminal sm gjør jernbanen til et attraktivt alternativ fr vareeierne, gir lavere priser g sm øker knkurransen mellm ulike transprtmåter både innenlands g mt utlandet (imprt/eksprt): Kmmentarer Tilstrekkelig kapasitet på terminal Høy regularitet, høy leveransesikkerhet Kstnadseffektive løsninger Relativt rask fremføring av gds, inkl. å minimere ventetid på terminal (avhenger ne av gdstypen) Avgangspunktligheten på terminalen påvirker risikpåslag i pris verfr kunder, der høyere punktlighet gir raskere transprttid fr gds g lavere pris fr vareeier, sm igjen kan gi grunnlag fr høyere vlum Frhld utenfr dette prsjektet, sm kapasitet g funksjnalitet på andre terminaler, gd infrastruktur g tilgang i jernbanenettet fr gdstransprt. ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 19

20 Interesser Vareeiere Kmmentarer Generelt en frutsigbarhet g langsiktighet mkring rammer fr gdstransprt på jernbane. I de tilfeller der vareeierne selv besørger leveranse til/fra terminal: Lett atkmst g gd tilgjengelighet fr deres lastebiler Likeverdig (knkurransenøytral) knkurranse / tilbud fr alle aktører på terminalene, gså fr internasjnale aktører. Terminalperatørene skal tilby sine tjenester knkurransenøytralt til alle 20 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

21 HOVEDGRUPPE: JERNBANEVERKET, SOM EIER/DRIFTER OG MHT. DRIFTSBASE PÅ TERMINALEN Aktører i hvedgruppen: Jernbaneverket er driftsansvarlig g eier av Alnabruterminalen (JBV eier ikke NSBs/ROMs del av jernbaneterminalen, men har dispneringsrett ver disse arealene så lengde de anvendes til jernbanefrmål). Har avtaler med terminalperatører fr enkelte definerte ppgaver. Rlle/aktivitet på Alnabruterminalen: Jernbaneverket har vertatt driftsansvaret fra Alnabru fra RailCmbi/CargNet fra JBV har ansvaret fr følgende ppgaver på terminal: Kapasitetsfrdeling på terminalen Trafikkstyring / tgekspedisjnskntrllører. (TXP legger tgveien, mens skifterne selv legger skifteveien g flytter sprvekslerne m manuelt innenfr sitt skiftemråde.) Sikkerhet gatekntrll (per i dag etter avtale med RailCmbi) g skilting Drift av kranene (per i dag etter avtale med RailCmbi) [TOS (TerminalOperatørSystem) Et system sm styrer g kntrllerer terminalens aktiviteter, g sm kmmuniserer med relevante eksterne systemer: Styring av bil, kran, tg, dept g ptimalisering/simulering mellm prsessene. Flere systemer i randsnen ; prtkntrll, faktureringssystem, depthåndtering, sv. Per skrivende stund er det ikke et felles TOS-plattfrm mellm aktørene pprettet.] Evne til å påvirke prsjektet: JBV har direkte påvirkning på prsjektet. Prsjekteier g premissgiver fr prsjektet. Interesser JBV sm driftsansvarlig Interesser JBV sm eier g driftsansvarlig av terminalen: En driftssikker g kmmersielt attraktiv terminal med høy avgangspunktlighet g en kapasitet tilpasset markedets behv. Ønsker vekst både i innenlandsmarkedet g eksprt/imprt, særlig sistnevnte; både flere tg, lengre tg g best mulig ppfylling av tgene. Dette innebærer ppgradering av infrastrukturen, økt kapasitet g en bedre rganisering av terminalen. En terminal med tjenester av gd kvalitet, men sm ikke påfører JBV ufrhldsmessige driftsutgifter Et enhetlig sikringsanlegg fr å både levere sikker tgframføring, samt bedre arbeidsfrhldene til TXP: Valg av sikre g driftseffektive løsninger fr tekniske fag sm signal, elkraft, sikkerhetsløsninger mv. Standardiserte løsninger sm gir mest mulig gds per aktivitet Kmmentarer Det er per i dag ingen helhetlig styring av terminalen. Jernbaneverket gir tgvei gjennm signalanlegget, men har ingen direkte styring med trafikken. Per i dag har ikke TXP visuell versikt ver hele terminalen Vitale deler av infrastrukturen på Alnabru nærmer seg teknisk levealder ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 21

22 Interesser JBV sm driftsansvarlig Drift med et ttalansvar fr aktiviteter på mråde, sm gir en ttalstyring g høyere effektivitet g sikkerhet Optimalisere arealet g lgistikken på terminal. Bedre kntrll med skiftebevegelser på terminalen. Redusere ledetid/transprttid gjennm terminalen til et nødvendig minimum Gdt samarbeid mellm aktørene på terminalen; vil bistå i trafikkflyten på terminal g gjøre det enklere å krdinere/styre/planlegge aktivitetene. Bedre g mer samrdnet aktivitet sm sikrer effektiv utnyttelse av spr, lastegater g annen viktig infrastruktur på terminalene. Gd dialg g evt. samarbeidsfrum sm underbygger en gd drift på Alnabru Minimere antall vgner g lk på terminal sm ikke er direkte tilknyttet terminaldriften, til hva sm er nødvendig ut fra beredskap/reservekapasitet Kmmentarer Driftsfrmen g antall peratører er endret betydelig i frhld til de funksjnsbehv terminalen er bygget fr Det begynner å bli vanskelig å få tak i reservedeler g kmpetanse på de eldre signalanleggene på Alnabru. Svært sårbart m eksempelvis lynnedslag Gd sikkerhet på terminal, både fr å hindre/minimere persner med uærlige hensikters tilgang g fr å hindre uautrisert kryssing av spr En terminal sm er framtidsrettet g har en innebygget fleksibilitet fr videre utvikling. Fleksibilitet i utviklingen av terminalen iht. behv, særlig hvis gjøres i egne utbyggingstrinn (stegvis/gradvis utbygging iht. etterspørsel) Effektiv g samtidig knkurransenøytral frdeling av sentrale parametere sm mellmlagrings- g deptkapasitet, hensettingsspr g lastespr. Adgang fr nye aktører å levere gds på, frmelt g i praksis, ikke-diskriminerende vilkår. Terminalperatørene skal tilby sine tjenester til alle g være knkurransenøytrale. Prisings- g perasjnelle mdeller sm gjør jernbanen knkurransedyktig på betydelige vlum i gdstransprten En jernbaneinfrastruktur sm minimerer frsinkelser inn til terminal, g en terminalstruktur i landet sm underbygger jernbanen sm en effektiv transprtør av gds. Enhetlig styring g krdinering av alle terminaler Et linjenett sm er rbust, sikkert g gir gd kapasitet fr gdstrafikk. Evt. gså priritering av gdstgtrafikk, samt nye dedikerte spr fr gds Om mulig, bedre utnyttelse av kapasiteten utver døgnet. Nå peaks m mrgen g m ettermiddag, der sistnevnte dels inntreffer parallelt med ettermiddagsrushet ut fra Osl. Driftsbasen: gd adgang ut til spret, krt avstand fra Osl S, gd tilgang med bil, tilstrekkelig arealer 22 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

23 2.2 SEKUNDÆRE INTERESSENTER HOVEDGRUPPE: VERKSTEDSOPERATØR MANTENA Aktører i hvedgruppen: Mantena, et selskap i NSB-knsernet; lkverksted Grrud g ansvarlig fr vgnverksted Alnabru. Evt. nye aktører i markedet. Rlle/aktivitet på Alnabruterminalen: Vedlikehld g reparasjn av vgner/utstyr g lkmtiv Relativt nøytral hldning til prsjektet, så lenge får egnede arealer til egen virksmhet Evne til å påvirke prsjektet: Indirekte sm høringspart. Interesser Verkstedsperatører Tilstrekkelige arealer fr virksmheten Lkalisering i nærheten av terminal, fr effektiv lgistikk fr frakt av vgner, lk g deler Kmmentarer Per mars 2016: Mantena vil bli lagt under det nye utbyggingsselskapet. Gd linjelgistikk rundt verkstedene; enkelt tilgang fra terminal g hvedspr Gd tilgang til virksmheten, bla. ffentlig transprt fr ansatte g parkeringsmråder Langsiktighet g frutsigbarhet mht. arealtilgang HOVEDGRUPPE: ØVRIG TRANSPORTNÆRING Akører i hvedgruppen: Transprtørbedrifter ikke mtalt tidligere g evt. ny aktører. Rlle/aktivitet på Alnabruterminalen: Henter/leverer gds til Alnabru, utver samlastere g vareeiere mtalt ver Evt. gså knkurrerende virksmhet til jernbanetransprten g terminalen Evne til å påvirke prsjektet: Gjennm høringsuttalelser etc. Mye av veksten på Alnabru frventes å kmme utenfr samlater-segmentet, slik at denne gruppen g vareeiere kan være viktig Interesser Øvrig transprtnæringen Sammensatte interesser, avhengig av kmmersielt utgangspunkt. I sum antas en begrenset psitiv interesse av prsjektet. En effektiv Alnabruterminal sm en del av et større transprtnett fr kmbitransprter, bla. fr å avlaste veinettet. Fr rene lastebiltransprtører; større markedsandeler fr egen transprtvirksmhet Kmmentarer Samspillet mellm sjø g bane; dels knkurrenter, men gså interesse av å gi et gdt knkurrerende tilbud mt lastebil. ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 23

24 Interesser Øvrig transprtnæringen Kmmentarer Enkel tilgang til Alnabru, effektive systemer fr registrering, kntrll g levere/hente gds. Gd frutsigbarhet fr når gds kan leveres/hentes Generelt enkelt g raskt tilgang til terminalen fra riksveinettet. Gd sammenheng mellm trafikkløsninger på terminal g frhld til hvedveinettet g adkmst/tilgang herfra. Fr adkmstmrådet; viktig at gir effektiv flyt g lgistikk, dvs. vegsystem g trafikkflyten på terminalen med minst mulig mveger g flaskehalser/grensesnitt mt tg- g skiftebevegelser, effektive prsesser fr autmatisk veiing g identifisering av kjøretøy med last, helst i fart, samt at de sm skal registreres manuelt g/eller selvregistrering i minst mulig grad hindrer flyten fr de andre. Nk kapasitet i gate g minimert grensesnitt mt tg. En registrering ved adkmst g adgang ut av terminalen, g generelt bedre kntrll g sikkerhet ved terminalen, herunder mht. skader på lastebil g utstyr. Gd adkmst fr egne ansatte g besøkende (parkering, kllektiv transprt) Sm nødvendig; ppstillingsplasser (marshalling yards) utenfr Alnabru, i påvente av slt til innkjøring på Alnabru. Optimalt sett så nært Alnabru sm mulig. Et gdt g effektivt TOS-system Tilstrekkelig areal avsatt til servicefrmål, fr eksempel fr vask, vedlikehld g drivstff g sekundært vernattingsmuligheter/hybler ift. hvilebestemmelsene i lastebiltrafikken HOVEDGRUPPE: NÆRINGSLIV FOR ØVRIG, ØVRIG TERMINALER OG SLUTTBRUKERE Aktører i hvedgruppen: Næringslivsrganisasjner, øvrige terminaler g sluttbrukere/knsumenter. Rlle/aktivitet på Alnabruterminalen: Ingen direkte rlle, men påvirkes av en effektiv transprtlgistikk-kjede Evne til å påvirke prsjektet: Indirekte, gjennm høringer Interesser Øvrig næringsliv g sluttbrukere Generelt; ønsker knkurransedyktige, bærekraftige, sikre, miljøvennlige g driftssikre transprtløsninger, sm bidrar både til et levedyktig næringsliv g gd tilgang på prdukter fr knsumentene Næringslivsrganisasjner g næringsliv i Osl-reginen: Effektive, frutsigbare g fleksible gdstransprter fremmer knkurransedyktige g Kmmentarer Maksimering av investeringer på Alnabru er avhengig av gdt fungerende terminaler i 24 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02

25 Interesser Øvrig næringsliv g sluttbrukere bærekraftige transprtløsninger. Tilfredsstille etterspørselen etter transprtløsninger, g gi knkurransekraft til næringslivet i reginen Kmmentarer andre enden av linjenettet Næringsliv i andre deler av Nrge; j mer effektiv g knkurransedyktig Alnabru er, sm et nav fr gdstransprten i Nrge, j mer effektivt blir generelt gdstransprt på bane i Nrge. Dette kan gså bidra til å presse priser på andre transprtfrmer, hvilket bidrar til å gjøre næringslivet mer knkurransedyktig. Øvrige terminaler i Nrge g i utlandet; en effektiv g knkurransedyktig Alnabru med kapasitet til å generere økt vlum ver egne terminaler. Andre jernbaneterminaler: De har interesse av at Alnabru tar sin andel av det ttale behv fr hensetting av materiell ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02 25

26 2.3 ØVRIG INTERESSENTER HOVEDGRUPPE: JERNBANEVERKET UTENOM TERMINALDRIFT Nedenfr fkuseres primært på følgende aktører innen JBV: Jernbanedirektørens staber Strategi g samfunn (herunder Kapasitet) Trafikk g markedsdivisjnen Terminaler Trafikk Øst Infrastrukturdivisjnen Oslkrridren Plan g teknikk Signal g tele Evne til å påvirke prsjektet: Str intern påvirkningsevne, kan sette krav til prsjektet. Interne høringsparter fr prsjektet Interesser JBV fr øvrig (utver terminaldrift) Teknisk g utbyggingsmessig gjennmførbare tiltak på Alnabru. Kstnadseffektive g driftssikre løsninger på Alnabru, sm begrenser risik g sårbarhet både i utbyggings- g driftsfasen. Fleksibilitet i løsning, sm kmbinerer mulighet fr en trinnvis utbygging i tråd med føringer fra departementet, med en håndterbar driftssituasjn på Alnabru g sm i den grad mulig begrenser ekstrakstnader sm følger av utbygging under terminal i drift. Gd balanse mellm investeringsg driftstiltak. Gd prsjektstyring i plan-, detaljerings- g gjennmføringsfase. Kmmentarer Trenger gde løsninger fr evt. JBV-funksjner sm frtrenges fra selve terminalmrådet Planer/løsninger fr Alnabru utfrmes iht. interne g eksterne retningslinjer g regelverk Samrdning av planer fr Alnabru med øvrige prsesser g prsjekter i JBV. Sørge fr at tiltakene på Alnabru er balansert i frhld til kapasitet i nettet g øvrige terminaler Interesser knyttet til Alnabru utver selve terminaldriften: Tilfredsstillende mfang g beliggenhet fr hensetting av driftsmateriell (gule vgner/maskiner) i Osl-mrådet, ref. driftsbasenbehlde driftsbasen på Alnabru, på grunn av beredskap g respnstid. De ønsker å være på østsiden av tunnelen, g ikke lenger ut enn Alnabru. Gde løsninger fr evt. erstatningsareal fr virksmheter/ funksjner sm flyttes fra Alnabruterminalen (fr å priritere ren terminalvirksmhet) Generelt å ppfylle visjnen Mer på skinner: 26 ALNABRU UTREDNING FASE 2 VIDERE UTVIKLING AV ALNABRUTERMINALEN DELRAPPORT 02