Moro med planteori Prateplanleggingas triumf og tragedie

Transkript

1 Moro med planteori Prateplanleggingas triumf og tragedie Kommuneplankonferansen 2019, Halden, februar Professor Terje Skjeggedal

2 Hvordan skal det gå med norsk planlegging? Teoretiske og praktiske refleksjoner med bakgrunn i mer enn 40 år som planlegger, forsker og lærer. planlegging etter pbl bærekraftig utvikling og planlegging planlegging utenom tettstedene evaluering av pbl framtidas planleggere 2

3

4

5 Kilde: SSB

6

7 Plan, 1/2013

8

9

10 Valdres, 12. mai 1979

11 Reguleringsplan Fagernes Vest Nes 1979

12 Synoptisk planlegging Medalen, 2011

13 Samfunnsplanlegging - Arealplanlegging Samfunnsplanlegging Samfunnsplanlegging Arealplanlegging Arealplanlegging

14

15 Fra byplan til samfunnsplanlegging Bygningsloven av 1924: Byplanlegging for byer og tettsteder Bygningsloven av 1965: Fysisk oversiktsplanlegging for alle kommuner: Generalplan for utbygging Plan- og bygningsloven av 1985: Samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Kommuneplanlegging for å samordne fysisk, økonomisk, sosial, estetisk og kulturell utvikling Plan- og bygningsloven av 2008: Fremme bærekraftig utvikling, bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver. Kommuneplan med samfunnsdel, handlingsdel og arealdel 15

16 Lovvedtak Lov Overordnet formål Samfunnsmessig utfordring Viktige instrumenter Utvikling av norsk planlovgivning (Falleth og Holsen, 2018, s. 37) 1924 Bygningslov Regulering Detaljstyring av utvikling av byer 1965 Bygningslov Overordnet styring av urbanisering 1981 Planlov Bedre levekårene i hele landet Modernisering av hele landet Natur- og miljøhensyn Byplankartet, regulerings-plan Generalplan, regionplan (fylkesplan) All utbygging etter plan 1985 Plan- og bygningslov Samordning Omstilling av offentlig sektor Kommuneplan med lang- og kortsiktig del 2008 Plan- og bygningslov Bærekraftig utvikling Strategisk styring av markedsstyrt byutvikling Planstrategi, arealplaner m. gj. gående formål

17 Hva er planlegging (etter pbl)? Mål middel orientert: instrumentell rasjonalitet Planlegging er prosessorientert og produktorientert (planen) «Offentlig planlegging er å gripe inn i prosesser for å påvirke det mønsteret som dannes av mange aktørers strev for å gjøre det beste ut av situasjonen» (etter Brox 1992) generativ planlegging Men også prinsipper, modeller og løsninger generativ mønsterplanlegging Pbl: Ambisiøse intensjoner, urealistiske forventninger 17

18 «Med en spissformulering har ambisjonen om en samordnet, politisk styrt helhet beveget seg fra arealstyring til adferdsstyring» (Terje Kleven (2011): Fra gjenreisning til samfunnsplanlegging, s. 378)

19 Planlegging som profesjon og vitenskap Planlegging er en profesjon, et fag, for å utarbeide planer Planlegging er en vitenskapelig disiplin som inngår i en rekke disipliner som arkitektur, ingeniørvitenskap, geografi, sosiologi, statsvitenskap, biologi osv. Planlegging må læres gjennom praksis og teori 19

20 Børrud og Grønning, 2018

21 (Meld. St. 18 ( ))

22 Støa 2015

23 Støa 2017

24 Hanssen og Aarsæther, 2018

25 Hanssen og Aarsæther, 2018

26 «Bærekraftig utvikling» i PBL 1 1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Bærekraftig utvikling" omfatter fremme av f.eks. verdiskapning, næringsvirksomhet og sysselsetting, vilkår for folkehelse, gode boliger, bomiljø og oppvekstkår Begrepet Bærekraftig utvikling handler om balansen mellom økonomisk og sosial utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. En bærekraftig utvikling kan oppnås gjennom en bærekraftig utnyttelse av ressursene Bestemmelsen peker på det sentrale formålet med en samordnet samfunnsplanlegging; Bruken av arealer og andre ressurser skal vurderes i sammenheng med en bredere samfunnsplanlegging hvor også f.eks. økonomiske, sosiale og kulturelle forhold omfattes KMD Lovkommentar 2009

27 Krav til bærekraftig byutvikling Redusere byenes bidrag til klimaendring og tilpasse byene til de klimaendringene som likevel ikke kan unngås Begrense energiforbruket Redusere forurensingene Beskytte naturområder og landbruksressurser Begrense forbruket av miljøbelastende byggematerialer 27

28 Krav til bærekraftig byutvikling, forts. Dekke boligbehov og sikre god tilgjengelighet til arbeidsplasser, skoler, servicefunksjoner og fritidsaktiviteter Sørge for et trygt og sundt miljø for innbyggerne, med særlig oppmerksomhet mot de mest sårbare befolkningsgruppene Næss

29 Arealplanstrategier for bærekraftig byutvikling Den kompakte byen Den grønne byen Nærhetsbyen 29

30

31 MD, 2000 men hva mangler her?

32 MD, 2012

33 Gå mer - Kjør mindre

34 Hva er medvirkning? Borgernes deltakelse i offentlig planlegging, som er rettet inn mot å bringe kunnskap og/eller synspunkter inn i planprosessen i den hensikt å påvirke de beslutningene som blir tatt, og som ikke dreier seg om å stemme ved valg (Ringholm og Sandkjær Hanssen, 2018) Hvorfor: protester, aksjoner (1970-tallet), nærmiljø, deltakelse (1980-tallet), nettverk, partnerskap (1990- tallet) Begrunnelse: 1) effektivisering, 2) demokratisering 34

35

36 Arnsteins «medvirkningsstige» (Arnstein, 1969)

37 Medvirkningsbestemmelser (KMD, H-2302 B)

38 Medvirkningsmodellen Deltakelse Forventninger Forpliktelser Innflytelse (Skjeggedal og Sletterød, 1991)

39 «Government» «Governance» Planøkonomi Hierarki Offentlig styring Sterk kommunal styring av planlegging Kommunalt ansvar for utbygging og tjenester Markedsøkonomi Nettverk og partnerskap Individuell frihet Kommunen som tilrettelegger for markedet Privatisering av offentlige tjenester

40 Planleggere, politikere og utbyggere (Medalen 2011, Garnåsjordet 2000)

41 Prosjektbasert byutvikling 90 prosent av alle detaljreguleringsplaner fremmes av private aktører

42

43

44 Hva er LNFR-områder? "restområdene" mellom utbygging (2 %) og vern (18 %) PBL styrer utbygging av boliger, hytter, ervervsbebyggelse, m.m. aktiviteter knytta til stedbunden næring/primærnæring styres av egne særlover, som skogbruksloven, jordloven og reindriftsloven 44

45 Natur og samfunn ingen observasjoner av naturen er nøytrale eller objektive forvaltningsregimene "velger" økologiske observasjoner som avspeiler deres interesser og verdigrunnlag arealplanlegging og naturforvaltning krever både naturfaglig og samfunnsfaglig kompetanse 45

46 Natursyn forestillinger om naturen og hvordan den kan benyttes, som ofte anses så selvfølgelige at de sjelden blir satt spørsmål ved ulike natursyn preger planlegging og forvaltning to grunnleggende og ulike natursyn: (1) knytta til produktiv naturbruk og (2) knytta til rekreativ naturbruk 46

47 Eksempel: Naturen som villmark Kilde: NOU 1974:30B Hardangervidda NOU 1974:30B Villmarksområder INON: Kilde: Vil INON 47

48 Forvaltning av større verneområder myndigheten etter Naturmangfoldloven lagt til staten ved fylkesmennene konflikter mellom statlige vernemyndigheter og kommunene forsøk med lokal (kommunal) forvaltning i 4 områder ny forvaltningsmodell fra 2010 interkommunale, politiske styrer og verneområdeforvaltere plassert lokalt, men ansatt hos fylkesmennene 48

49 To forvaltningsregimer Lovgrunnlag Fastsetter mål Vedtar planer Forvalter planer Revisjon av planer Plan- og bygningsloven (2008): Bebygde områder og LNFR-områder Regjering Kommunestyre a Kommunestyre/ Kommune Skal vurderes hvert fjerde år Naturmangfoldloven (2009): Områdevern Regjering Regjering Interkommunalt verneområdestyre/ Fylkesmann Ingen rutiner for revisjon a Forutsatt at ikke berørt regionalt eller statlig organ har fremma innsigelse i spørsmål som er av vesentlig regional eller nasjonal betydning (pbl 5-4).

50 Utfordringer for planlegging i fjellområdene To forskjellige regimer knytta til naturmangfoldlov og plan- og bygningslov: ingen har ansvar for integrert planlegging i fjellområdene Planlegginga er bare delvis desentralisert til kommunenivå Kombinasjonen av bruk og vern er svak i verneområdene og ensidig basert på naturfaglig kompetanse Forslag: Områdevernet bør flyttes fra naturmangfoldloven til plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel! 50

51 Fritidsboliger antall fritidsboliger har økt fra om lag i 1970 til i 2016 bygges ca 5000 ny fritidsboliger per år gjennomsnittlig bruksareal for nybygde fritidsboliger har økt fra 62 m 2 i 1983 til 100 m 2 i 2008 betydelige konsekvenser for arealbruk, natur og samfunn konsekvensene er i liten grad systematisk kartlagt eller forskningsmessig belys planleggingsprinsippene er ennå stort sett de samme som ble utvikla av Fjellplanteamet på 1960-tallet hyttepolitikken dreier seg mest om villreinområder, dispensasjoner i strandsona, hyttestørrelse og takvinkler, boplikt 51

52 Tre hovedtyper hytteområder i fjell- og skogsområder: Tradisjonelle Fritidsboligfelt Fjellandsbyer

53 Rekreativ pendling Rekreative områder lokalisering av fritidsboliger vekst av pagus otium - nye rekrasjonsbyer i utmarka Gamle rurale sentra som opplever urbaniseringen og arbeidspendling Rekreativ pendling Urbanisering Arbeidspendling Bo og arbeidsområde i byer (Oslo)

54 Flerhushjemmet

55 Hva skaper «flerhushjemmet»? Vekst i husholdningens velstand, både inntekter og eiendeler Bedre infrastruktur og transport gir økt rekkevidde og mobilitet Økt kontroll over disponering av egen tid, fleksibel arbeidstid Økning i antall husholdninger pga. økende befolkning og reduserte husholdningsstørrelser 55

56 Oslo-regionen - fritidsboliger med eiere bosatt i Oslo tettsted 56

57 Kunnskapsstatus fritidsboliger Om fritidsboliger Antall og standard Lokalisering og utbygging Eiere og bruk Om konsekvenser Natur og landskap Friluftsliv Energi- og ressursbruk Lokalsamfunn, i bygd og by Offentlige tjenester Politikk og demokrati Transport, lokalt - regionalt Regional utvikling, bygd - by Om prinsipper, modeller og metoder Fritidsboligen Stedsutvikling Fritidsboligfeltet/fjellandsbyen

58 Fra kommuneplan til gjennomføring (MD, T-1491)

59 Fra kommuneplan til gjennomføring - revidert X X X X X (MD, T-1491)

60

61

62 Planleggerutdanninger ved NTNU Basis i arkitektur og ingeniørvitenskap 1910: Norges tekniske høgskole 1920: Professor i byggekunst og byregulering: Sverre Pedersen 1956: Institutt for by- og regionplanlegging 1960-: Planundervisning for bygningsingeniørstudenter : Kursus i by- og regionplanlegging 1996: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 2005: 2-årig master i fysisk planlegging 2016: Fusjon og samla campusutvikling 62

63 Eksisterende relevante program Eiendom & Forvaltning 2-årig Arkitektur 5-årig UEP 2-årig Fysisk Planlegging 2-årig Siv. Ing Bygg & Miljøteknikk 5-årig

64 Mulig kapasitetsøkning i eksisterende program MULIG ØKT KAPASITET FRA ca TIL ca 125 OPPTAK HVERT ÅR Arkitektur 5-årig UEP 2-årig MOBILISERE STUDENTER TIL ØKT ANTALL MASTEREMNER + STUDIELØP PLANLEGGING Fysisk Planlegging 2-årig ØKT OPPTAK Eiendom & Forvaltning 2-årig MOBILISERE STUDENTER TIL ØKT ANTALL MASTEREMNER + evt. STUDIELØP Siv. Ing Bygg & Miljøteknikk 5-årig

65 Mulig kapasitetsøkning i eksisterende program og tverrfaglig samarbeid Humaniora OPPTAK HVERT ÅR Arkitektur 5-årig MOBILISERE STUDENTER TIL ØKT ANTALL MASTEREMNER + STUDIELØP PLANLEGGING Bolig Transformasjon UEP 2-årig Fysisk Planlegging 2-årig Eiendom & Forvaltning 2-årig Samfunnsvitenskap Naturvitenskap MOBILISERE STUDENTER TIL ØKT ANTALL MASTEREMNER + evt. STUDIELØP MULIG UNDERLAG FOR NYTT UTDANNINGS- PROGRAM OG YTTERLIGERE KAPASITETS-ØKNING Siv. Ing Bygg & Miljøteknikk 5-årig ØKT OPPTAK

66 Foto: Per Gustav Thingstad