Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Transkript

1 Plan- og bygningsloven og folkehelse - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 9. september 2015 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

2 Innhold Fylkeskommunen Oppgaver Plan- og bygningsloven: Litt om planlegging Lovens formål Hensyn som skal ivaretas i planlegging etter pbl Planhierarkiet etter plan- og bygningsloven Folkehelseloven: Fylkeskommunens ansvar Forholdet mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven 2

3 Fylkeskommunens oppgaver Videregående utdanning Tannhelsetjeneste Næringsutvikling Samferdsel og kollektivtransport Kultur og idrett Naturforvaltning og friluftsliv Kulturminnevern Samfunnsplanlegging Tilskudd og støtteordninger Folkehelse 3

4 Fylkeskommunens oppgaver 4

5 Om planlegging 5

6 Arealplanlegging à Samfunnsplanlegging? 6

7 Planlegging i Norge 7

8 8

9 Hva kjennetegner planlegging? En plan skisserer en løsning på en utfordring. Den kan være: Romlig: Arealplanløsning for et geografisk område Samfunnsmessig: Disponering av ressurser/strategier innenfor et eller flere tema Eller begge deler (f.eks. kommuneplan) Planer i mange formater: Store / strategiske (statlig, regionalt eller overordnet kommunalt) Avgrensede i: - areal «vi skal bygge/bevare dette» - tema «Vi skal jobbe slik» 9

10 Plan- og bygningslovens formål 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 10

11 Mål for planlegging etter loven Plan-og bygningsloven skal være et virkemiddel for å: Legge rammer for hvordan summen av enkeltbeslutninger skal påvirke omgivelsene og samfunnet i et lengre perspektiv (Ot.prp. nr. 32 ( )) Ø Tiltak og handling skal avklares og være i samsvar med planlegging - Fokus på plan, og ikke enkeltsaker Ø Lovgivers intensjon er at planlegging blir satt i et perspektiv, der kommunestyret tar stilling til samlet planinnsats. - Planstrategi 11

12 Hensyn (supplerer formålet) 3-1 Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) jordressursene, kvaliteter i landskapet c) samisk kultur d) verdiskaping og næringsutvikling e) bomiljø f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) klimahensyn h) samfunnssikkerhet 12

13 Planmyndighetene: Plan- og bygningsloven gir myndighet til: Kongen, ved KMD - (bestiller og legger rammer) Fylkeskommunen - Regional planmyndighet Kommunene - («Alt» skjer til sist her) 13

14 Planhierarkiet Statlig nivå 6-1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 6-2. Statlige planretningslinjer (sterkere enn RPR) 6-3. Statlige planbestemmelser 6-4. Statlig arealplan 7-1. Regional planstrategi 8-1. Regional plan 8-5. Regional planbestemmelse Regionalt nivå Kommunalt nivå Kommunal planstrategi Kommuneplan Kommunedelplan Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Arealplansystemet

15 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Utarbeides hvert fjerde år, og skisserer hva regjeringen mener skal vektlegges i regional og kommunal planlegging. Erstatter system med stortingsmeldinger om regional og kommunal planlegging og rundskriv om nasjonale mål og interesser i fylkesplanleggingen. 15

16 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging vedtatt ved Kgl. res. 12. juni Viktige tema: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 16

17 Viktige mål: Fremme helse hos befolkningen Redusere helseforskjeller Fremme helsevennlige valg Viktige virkemidler: Kompakt tettstedsutvikling Gode steder - møteplasser 17

18 Det ligger mye forebygging i arealplanlegging Noen omforente planleggingsprinsipper som fremmer folkehelsa: Komprimert by- og tettstedsutvikling Korte avstander legger til rette for bilfrihet. Gode møteplasser Urbane møteplasser 100-metersskogen, grøntområder etc. Krav til UU og minste uteoppholdsareal Bokvalitet og boliggjøring. 18

19 Funn: Største fremmer for folkehelse i nærmiljøet: NATUR Største hemmer for folkehelse i nærmiljøet: MANGEL PÅ SOSIALE MØTEPLASSER 19

20 Foto: Kari Huvestad Bedre møteplasser Amdalsplass i Tvedestrand (prosjekt Byløft)

21 Lekeplass på torvet i Arendal Foto: Kari Huvestad

22 3-4.Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og

23 Hvilken rolle gir dette til Fylkeskommunene i samfunnsplanlegging? Pådriver- og støtterolle for kommunene. Faglige innspill til planer og veiledning Har innsigelsesmyndighet (men bruker den sjelden) Ikke tilsyn Kompetansebygging Særlig gjennom ulike fagnettverk Gå foran i regionalt samarbeid om oppgaver som er viktige i fylket/regionen. Regionale planer er produkt av brede samarbeid der mange aktører kan være involvert. 23

24 Regional planlegging Lovpålagt planoppgave Regional planstrategi Vedtas èn gang i hver valgperiode (innen ett år etter konstituering). Bekrivende del: Skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer: Befolkning, samfunn, helse, ++ - Indikatorer Strategisk del: Fastsette mål. vurdere langsiktige muligheter. ta stilling til videre regional planlegging (en plan for planer). Frivillig(e) planoppgav(er) Regional plan og planbestemmelse Regional plan lages for de tema som blir bestemt i regional planstrategi. Kan omhandle virksomhet, tema eller geografisk område. Skal legges til grunn for regional, lokal og statlig virksomhet og planlegging i regionen. Regional planbestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk kan fastsettes. NB: Krav om medvirkning i all planlegging! 24

25 Prosesskrav - medvirkning 5-1.Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. 25

26 Aktører interesser i planlegging Berørte og høringsparter: utbyggere naboer velforeninger barn/ unge kommunelege eldreråd rådet for funksjonshemmede næringsliv andre.. Ønsket utvikling av planområdet Andre interessenter: Næringsforening båtforening Fortidsminneforeningen Andre myndigheter: Fylkesmannen Fylkeskommunen Statens vegvesen Riksantikvaren Fiskeridirektoratet... 26

27 Medvirkning i en planprosess Oppstartsmøte - Ønsker - Utfordringer / krav Dialog PLANMYNDIGHET Rådmannens anbefaling Oppstart planarbeid Utarbeidelse av plan 1. gangs politisk behandling Vedtak av plan Kunngjøring (avis, Internett) Dialog Endring av plan? Kunngjøring Innspill Innspill / innsigelse ALLMENNHET, BERØRTE MYNDIGHETER, ANDRE PARTER 27

28 Fylkestingperiode plansyklus 1. år 2. år 3. år 4. år Regional planstrategi ß Revidere regional plan? à Planoppgaver som bestemt i regional planstrategi + nye behov Handlingsdel/ Økonomiplan HD/ØP HD/ØP HD/ØP 28

29 Regional planstrategi for Aust-Agder 29

30 Regional plan Hovedsatsingsområder Klima: Høye mål - lave utslipp. Det gode liv: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. 30

31 Utfordring Strategi/tiltak 31

32 Regional arealplan 32

33 Forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid Lov av 24. juni 2011 nr. 29 ikrafttredelse Helseperspektivet var allerede tatt inn i plan- og bygningsloven fra 2009, men folkehelseloven presiserer betydningen av formål og hensyn i pbl. 33

34 Folkehelseloven kapittel 4 - om fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. 34

35 Folkehelseloven kapittel 4 - oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 21.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 25, b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller

36 Folkehelseloven kapittel 4 - oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 21.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket... Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 7-1. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. 36

37 Regional planstrategi og folkehelselov 21 Nasjonale folkehelseprofiler (folkehelseinstituttet) 21, 2. ledd bokstav a): opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig Fast utvalg indikatorer. Sammenlikningsgrunnlag fylker (og kommuner) imellom.

38 Folkehelsebarometer for Aust-Agder 2015

39 39

40 Noen utfordringer ved regional folkehelseinformasjon Viktig for fylkeskommunen å identifisere særtrekk for fylket/ regionen: Mobilisere bredt for økt kunnskap om utfordringene. Initiere samarbeid og tiltak for å adressere disse. Det er store variasjoner innenfor de enkelte fylkene/regionene

41 Utdanningsnivå 2014 (pst høyere utdanning) 35 Gjerstad ,2 8,7 6,7 5,8 4,3 1,8 24,4 22,7 21,4 22,2 20,1 Sosialhjelpsmottakere år ( ) (pst) 5 13,5 3,7 3,3 2,9 18,7 19,9 16 7,4 23,4 4 3,4 1,2 18,2 16,8 13,5 4,3 16,8 4,6 21,5 4,1 18 4,7 24,5 Lang Kort Tvedestrand 0 Froland Arendal Valle Risør Aust- Agder Norge Evje og Hornnes Iveland Grimstad Lillesand Birkenes Vegårshei Åmli

42 Arbeid med regionale folkehelseoversikter som grunnlag for regional planstrategi Systematisere, tilgjengeliggjøre og tolke informasjon og statistikk som allerede finnes, f.eks.: Statistikkportalen Årlig tilstandsrapport for videregående opplæring.... Etablere ny kunnskap der det er nødvendig. Ungdata (2016) - kartlegge den lokale oppvekstsituasjonen, tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Folkehelseundersøkelse omfattende spørreundersøkelse som skal gjennomføres på Agder ( )

43 Regional folkehelseinformasjon 21, 2. ledd bokstav b): relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. 43

44 Prinsipp for håndtering av folkehelse i plan Regional planstrategi Beskrive tilstanden, og hvilke prinsipper, strategier og planer regionen vil arbeide etter for å møte utfordringene. Regionplan Agder 2020 Overordnede mål, retningslinjer og tiltak for regionens arbeid. Andre regionale planer Tematiske planer med detaljerte mål, strategier og tiltak for de enkelte tema (f.eks. LIM, VINN). Tiltak Gjennomføring. Oppfølging i budsjett/økonomiplan 44

45 Eksempel: - gjennomføring av videregående utdanning Regional planstrategi Beskrivelse: 70% av elevene gjennomfører og består videregående utdanning. Økt andel siden Strategi: Videreføre og styrke program for bedre gjennomføring m.m. Regionplan Agder 2020 Mål: Frafallet er vesentlig redusert i Strategi: Kvalitet, lærelyst, samarbeid. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) (tidl. «ny giv») «Plan» for samarbeid mellom FK, staten og alle kommunene for å utvikle, formidle og implementere tiltak som forebygger frafall og tilbakefører «frafalte». Konkrete mål. Tiltak/prioritering Gjennomføring av PBG i kommunene og på vgs i samsvar med disponeringer i Budsjett og økonomiplan 45

46 Viktig å merke seg: Planlegging etter loven: Skal/må-oppgaver (kan ikke velge bort) Ulike interesser skal samordnes. «Folkehelsekoordinatorenes utfordring»: Hvor finnes kunnskapen? Hvem har virkemidler? Hvilke planer trenger vi? For å koordinere og systematisere innsatsen 46

47 Ikke slik... 47