Høringssvar om endring I forskrift om IT-standarder I offentlig forvaltning

Transkript

1 ' Direktratet fr frvaltning g IKT DIF! pstbks 8115 Dep, 0032 Osl. E-pst: pstmttak@difi.n Sak;'" 6 Avd. () i (". Arkiv DIFI sin ref: 2012/498 Osl, Fri prgramvare i sklen v/knut Yrvin Rubina Ranas gate Osl Høringssvar m endring I frskrift m IT-standarder I ffentlig frvaltning Først lit m FRISK (Fri prgramvare i sklen). Vi er en idealistisk medlemsrganisasjn sm vil tilrettelegge fr g infrmere m bruk av fri prgramvare i nrske skler. Vi rganiserer en rekke friprg-prsjekter med utvikling av ppulære friprg-prdukter, nrskversetting, versetting til nrd-samisk, utviklersamlinger g knferanser der det er åpent fr alle å delta. FRISK har ver 10 års erfaring med å bidra til utvikling, versetting, pakking g distribusjn av ppulære friprg-prdukter på Internett. Prduktene brukes på en rekke plattfrmer fra Windws, Linux g Mac, til mbile systemer sm f.eks. MeeG, Yct g innebygd Linux. FRISK rganiserer utviklersamlingene til Sklelinux sm brukes i mange nrske skler. Andre prdukter vi bidrar til har en markedsandel på samlet sett rundt 18 prsent! sm f.eks.openoffice.rg med derivater sm LibreOffice. Teknlgi laget i Sklelinux brukes av ver 50 milliner brukere i mange land sm en del av Debian g Ubuntu. Vi samarbeider med utviklere sm lager kryssplattfrm mediaspilleren VLe sm kan vise til ver en milliard nedlastinger siden versjn 1.0. Ut fra teknisk-faglige arbeide i ver 10 år med å støtte verdensledende plattfrmer fra Windws g Mac, til Linux g nettbrett, har vi et slid erfaringsgrunnlag å uttale ss m dkumentstandarder. Vår erfaring strekker seg lengre enn den begrensede bruken nrsk ffentlig frvaltning har i frhld til dkumentfrmater. Våre synspunkter er preget av et videre perspektiv sm gjelder flk flest, med et spesielt fkus på elever i sklen g eksplsjnen av smarte Internett-enheter. Dette må vi gjøre da vi støtter ver hundretusen elever g lærere i nrske skler, men gså milliner av elever g lærere internasjnalt. Videre har vi mye direkte tilbakemeldinger g brukermedvirkning med de sm bruker teknlgene vi er med på å utvikle i frie utviklersamfunn. Da med støtte g utbud av prgramprdukter sm støtter mange flere plattfrmer enn hva sm er vanlig fr ffentlige virksmheter sm fte har låst seg til Micrsft-eide frmater g prdukter. Kryssplattfrm støtte er helt grunnleggende fr FRISK. I vår verden velger brukerne fritt hvilken plattfrm, kmmunikasjnverktøy g frmater de fretrekker. Vi fremmer en åpen infrastruktur fr innhenting, bearbeiding g utveksling av elektrnisk infrmasjn. Vi tilbyr markedsledende prgrammer g systemer sm underbygger reelt åpne standarder med fri prgramvare. Da uten å låse flk til bestemte prdukter g prdusenter slik man fte ser med prdusentlåste systemer g frmater. Over til svar på høringen: Markedsandel fr OpenOffice.rg g derivater i en del markeder inkludert Nrge: O l 0102/051 internatinal-penffice-market -shares.html Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 1 Av 13

2 Innhldsliste 1. Høringen bygger på usant premiss Høringsfrslaget gjør at Standard Nrge g ISO har feilet Brukerprblemer Frslag i strid med den generelle IT-utviklingen Nen markedsindikatrer på smart-eksplsjnen Glbale salget av Intemett-enhter Endringer sm skyldes markedsituasjnen Hva betyr endringene i bruksmønsteret til flk flest Interesser sm trekker i t mtsatte retninger DIFI sitt samfunnsansvar Anbefalinger Høringen bygger på usant premiss DIFI hevder i ftnte 3 på side 3 at «Krav m å støtte OOXML vil indirekte sikre støtte fr dc frmatet, sm er utbredt både blant ffentlige». Dette skal være en delbegrunnelsen fr å begrense det ffentliges frpliktelse til å ta imt redigerbare dkumenter til ISO-standardene ODF g OOXML i kapittel 3.2 i høringen. Samtidig kan det ffentlige selv dele hva sm helst av redigerebare dkumenter. Gjennmfører DIFI en standardisering av OOXML Strict slik ISO krever, vil man ikke kunne mtta Micrsft-dkumenter med filendeisen dc. Altså skjer det mtsatte av hva DIFI hevder m man følger frmatkravet fra ISO. Man vil heller ikke kunne mtta OOXML-dkumenter fra mye bruke kntrpakker sm MS Office. Dette frdi OOXML Strict sm er frmatet ISO stiller seg bak har kastet ut Micrsft-eide tillegg. Ingen kntrpakker har støtte fr dette idag. Bakgrunnen er sm følger: Micrsft-eide tillegg (både dkumenterte g udkumentere) ble med i Transitinal-utgaven av OOXML sm en del av standardprsessen i ISO i 2007 g Transitinal-utgaven skulle ikke støttes i fremtidige kntrprdukter ble det bestemt i 2008, ne sm nå er fire år siden. Dette er ikke fulgt pp av Micrsft sine kntrprgrammer. OOXML-frmatet Micrsft støtter i MS Office 2010 er spesielt merket sm «Transitinal»2. Altså snakker vi en versjn av dkumentfrmat sm var laget fr å være en vergang til et reelt åpent frmat merket «Strict». Derfr er det ikke faglig belegg fr å påstå at XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er i bruk, selv m ISO-kmiteen har bestemt seg fr det. Derfr bygger DIFI sitt frslag på usant premiss når det freslås å tillate OOXML når det ffentlige mttar redigerbare dkumenter. Dette kan frklares med at DIFI har kmmet i skade fr å gjøre pp regning uten vert. Dr. Alex Brwn beskriver situasjnen 3 Micrsft har handlet sm m standardiseringen i ISO ikke har skjedd i frhld til egen prduktutvikling. Det er derfr Micrsft-dkumenter feiler testing mt ISO-standarden, skriver Brwn i sin blgg. Brwn er ingen hvem sm helst innen IT-standarder. Han var fagpersnen sm fant en løsning på den grdiske knuten det var å få OOXML-frmatet gdkjent gjennm den mdiskuterte ISO-prssessen i 2007 g Da ved å sikre enighet m at Strict-OOXML var løsingen fr fremtidige kntrpakker. Dette var fire år siden. Sm vi allerede vet, ble ikke dette fulgt pp av Micrsft i MS Office Wikipedia dkumenterer at MS Office 2010 kun støtter Transitina1-utgaven av OOXML: Office 20 l O#New features 3 Micrsft Fai1s the Stanard Test (31. mars 2010): Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 2Av 13

3 2. Høringsfrslaget gjør at Standard Nrge g ISO har feilet Standard Nrge er de sm frvalter det Nrske medlemskapet i den Internasjnale Organisasinen fr Standardisering (ISO). Hvedmålsetningen har vært å sette seg selv på kartet når det gjelder standardisering i IT-bransjen. Standard Nrge hevdet fr fire år siden at de ville ta styringen ver Micrsft-eide dkumentfrmat fr framtiden. På den måten ville de kanskje bli mer aktuelle sm rgan fr IT-standardisering. Standard Nrge std på plitikken m å mfavne Micrsft g Micrsft-partnere sin tlkning av OOXML trass i kraftige faglig-tekniske advarsler belagt med dkumentasjn. Nå nå DIFI freslår å fjerne både ODF g OOXML fra kravet ffentlige har ved publisering av redigerbare dkumenter, så viser det at Standard Nrge har mistet mye av styringen med dkumentstandarder. Blir frslaget i høringen gjennmført, ser det ut sm Standard Nrge har gjrt seg selv en bjørnetjeneste. Frslaget til DIFI blir ikke bedre når man gså vet at Micrsft ikke har fulgt pp å implementere OOXML Strict fra ISO. Micrsft støtter Transitinal-utgaven av OOXML framfr OOXML Strict. Det er Strict-utgaven sm ISO har bestemt skulle brukes i kntrprdukter etter bråket rundt Micrsft sin påvirkning av standardiseringsprsessen i Vi kan ikke annet enn å vise sympati fr f.eks. Shahzad Rana sm er ansatt av Micrsft fr å delta i gruppen sm jbber med dkumentstandarder hs Standard Nrge. Hans ppgave har vært å evangelisere ett OOXML-frmat sm ingen støtter, heller ikke Micrsft. 3. Brukerprblemer I Januar 2012 fikk DIFI en presentasjn m erfaringene med OpenOffice.rg, LibreOffice g ODF både i Asker g Kngsberg. Innføringen av ODF g LibreOffice gikk greit i Kngsberg ne intervju i Cmputerwrld bekrefters. Dette skyldes at kmmunen tk i bruk feilrettingene sm ble gjrt i prsjektet. Asker kmmune rullet ikke ut feilrettinger i prduksjn fr så å knkludere at OpenOffice.rg feilet. Teknlgier sm ble integrert var: Micrsft Windws (server g desktp) Sak-arkivprdukt sm følger NOARK-standarden (fra esak fra EDB nå Evry) Samvirke med e-pstsystemet Nettlesere (IE, Firefx, Opera) Ledelsessystem basert på Wiki Læringsplatfrm (It's Learning, Frnter) Oversikt ver feiltyper sm ble avdekket i prsjektene: 10 av feilene skyldes Micrsft-prdukter: Feil ppsett av Windws (nettverksinnstillinger g registry). Feil i Micrsft Office g Internet Explrer. 4 Prtestene mt hvrdan Micrsft g Micrsft-partnere påvirket ISO ved behandling av OOXML: f Office Open XML#Cmplaints abut the natinal bdies prc ess 5 Om innføringen av LibreOffice i Kngsberg kmmune i Cmputerwrld: Lykkes der andre feiler ( ): Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 3Av 13

4 2 av feil skyltes leverandører av fagsystemene: Leverandør av ett av fagsystemene ville ikke bruke feilrettet ActiveX-kmpnet Feil bruk av Micrsft-biblitek (DLL-er). 1 feil sm skyldes Libre/OpenOffice. Micrsft anbefaler ss å lage mgåelse i OpenOffice fr feil en feil i MS Office. Alle feil ble rettet eller det ble laget en mgåelse sm gjrde at alt virket 100% fr sluttbruker. Sluttbrukere bekreftet alle feil g feilrettinger gjennm systematisert brukertesting før rettelser ble rullet ut g satt i prduksjn. Etter hva vi kan bringe på det rene kstet knsulentinnsatsen i Kngsberg kmmune under krner. Kngsberg kmmune rapprterer at de sparer milliner på LibreOffice. Asker kmmune betalte 4 milliner krner fr å ppgradere til bl.a nyere utgave av Micrsft Office. DIFI har gså blitt spurt m å etterlyse sluttrapprt fra Asker kmmune m utprøving av OpenOffice.rg da den ikke hadde kmmet til DIFI i januar Vi har heller ikke mttatt slik rapprt fra Akser selv etter muntlige g skriftlige henvendelser både til Asker kmmune g DIF!. Etter hva vi erfaringer har ikke DIFI fulgt pp erfaringene fra arbeidet med ODF g LibreOffice i flere kmmuner. Da kan det ha feste seg ett inntrykk av at ODF er mislykket frdi en eneste kmmune har versett faglig-tekniske råd. Da ved ikke å rulle ut feilrettinger sm brukere bekrefter virker med OpenOffice.rg. Samtidig er mange kmmuner g ffentlige etater uttrygge på erfaringene fra Kngsberg kmmune. Det vil ikke tr at Kngsberg kmmune har brukt så lite sm krner på å få LibreOffice integrert med sentrale fagsystemer. Leverandørene sm gså er Micrsft-partnere gjør hva de kan fr at kmmunene frtsetter å bruke millinbeløp på Micrsft-prdukter. Vi har senere fått vite at dette skyldes at flere leverandører av fagsystem legger m sine prdukter til å være en skreddersøm av SharePint. Da låses man ytterligere til Micrsft, slik det blir frklart i avsnittet: «Interesser sm trekker i t mtsatte retninger» 4. Frslag i strid med den generelle IT-utviklingen Vi er midt inne i slid mlegging av IT-bruken fra PC-systemer til alle mulige slags smarte Internett-enheter. Salget av smarte Internett-enheter har passerte det ttale salget av Windwslisener fr snart t år siden. Flk bruker mer g mer nettbrett g mbil til å lese g tidvis behandle dkumenter. Dette betyr at redigerbare dkumenter tas i bruk på mange flere Internett-enheter enn før. Det betyr gså at flere reelt åpne frmater sm ODF g kryssplattfrm skytjenester fr dkumentbehandling blir benyttet. Dette frdi det vil være frretningsmessig uklkt å hindre bruken av smarte Internett-enheter ved å begrense seg til Micrsft-låste frmater sm OOXML Transitinal Nen markedsindikatrer på smart-eksplsjnen Veksten av smarte Internett-enheter 50% med 6 milliner enheter i nrske hjem fra 2010 til 9 milliner i 2011 viser undersøkelse av Nrstat fr Kabel Nrge. Veksten i salg av smartmbiler med Andrid g ios vkser 10 ganger raskere enn PC-revlusjnen på 1980-tallet i følge analyseselskapet Flurry6. Salget av smartmbiler går dbbelt så raskt sm Internett-revlusjnen g tre ganger raskere en veksten i ssiale medier ppsummerer analyseselskapet. Wintel-mnplet er 6 los and Andrid expleds lntematinally (Aug 2012). Adptin-Exp ldes-internatinall y Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 4Av 13

5 ver i følge Analyseselskapet Asyrnc: 100% Share f Persnal Cmputing Platfrms 75% t 50% 25% 0% !J Glbale salget av In terne tt-enh ter Glbal Internet Device Shipments 300, ,000 Bl L 'ITI LIGENC r 200,000 VI "O C (1! :; 150,000..c 100,000 50,000 PCs 1Q08 2Q08 3Q08 4Q08 1Q09 2Q09 3Q09 4Q09 1QlO 2QlO 3QlO 4QlO 1Q11 2Q11 3Q11 4Q111Q12 2Q12 Surce: Gartner, IDe, Strategy Ana/yties cmpany re/eases Også den ttale bruken av smarte Intemett-enhter sm brett g mbil er på vei til å vkse frbi bruken av PC-systemer ttalt. Mye tyder på et kryssningspunkt i Nrd-Eurpa m t til tre år. Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 5Av 13

6 Aktiveringer av Andrid-enehter glbalt har passert det ttale salget av Windws-lisenser. PCæraen er ver frklarer analyseselskapet Asymc sm denne kurven ver salget av frskjellige plattfrmer dkumenterer (Asymc Juni 2012): asymc.cm Units Shipped Per Year (Lg scale) ! f :'. ' K Windws Mbile! Macintsh I Phnc l, l Other I smart- I Andrid phnes i P d tablets 1000 tuch RIM tablets Symbian TRS-80 NaXT Other Endringer sm skyldes markedsituasjnen Nrges største medieknsern Schibsted har lenge vært på Internett siden midten av 1990-tallet med blant annet VG g annnsesuksessen finn.n. I august i år annnserte selskapet at de ville kutte 500 milliner krner i avisene g legge mer ver på nett. Det var en vekst på 16% i rubrikkannnser siste driftskvartal med et driftsresultat på 50% rapprterer Schibsted 7 VG rapprterer at nettavisen fr brett g mbil er på vei til å passere PC-utgaven. finn.n rapprterer at bruken av brett g mbil har økt fra 1 prsent til ver 25 prsent på t g et halvt år. 7 Resultatet fr Schipsted fr mai, juni g juli Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 6Av 13

7 I I I Nye kanaler målt i andel av t rafikken på FINN.n 30,00 % l "'''''' 1 20,00 %. I I 15,00 % I I 10,00 % I I 5,00,. Ol QJ - a... a... t:!!!,.c.e! a a... ri...,... ni c r E a Ol c. E a a a ri ri... ri rl rl... ri N N N N N N ri rl rl rl rl i ,. rl c. "" 3< :> t:.c c. 3< > '" &.!:l <li!!!,.e! E a 5: <Ol.e! c. r C "O r E Ol c: "O r E E a a. ni c "" Besøk nye kanaler '" c N... N N rl... N c. QJ..>< '" '" N N > i} c: "O 0.00% Utviklingen i Nrge samsvarer med situasjnen i andre vestlige land sm f.eks. USA. Business Insider gjrde på nvember 2010 g mai 2011 en studies på hvrdan leserne brukte nettbrettet (ipad), bærbare eller skrivebrdsystem (klassisk PC). 8 Undersøkelse av tiden man bruker på frskjellige datamaskinsystemer: 1-5?p= l Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 7 Av 13

8 40" What perce ntage f yur persnal-cmputing time d yu spend using the fllwing devices 3 30,. 25% :27.20% 32% 20% l,'. Nv-l May-l1 10% 0% De;ktp laplp,pad SmartphM 4.4 Hva betyr endringene i bruksmønsteret til flk flest De enrme endringene i IT-bransjen går nå 10 ganger frtere enn PC-eksplsjnen. PC-æraen er ver. Mediebruken har flyttet seg fra stasjnære g etterhvert bærbare PC-system til at stadig mer datautveksling skjer på brett g mbil. Dette vil skjer mer g mer gså med redigerbare dkumenter. Hrace Dediu fra analyseselskapet Asymc beskriver et fremtidsbilde m ett til t år med deknstruksjn av Windws-frdelen. Micrsft har utvilsmt hatt en unik psisjn i markedet sm gjør at prgram-prdusenter alltid tar ekstra hensyn til selskapets pririteringer. Dette frdi Apple vil selge flere enheter med ios g OS X enn det ttale salget av enheter med Windws m ett til t år. Andrid-aktiveringer passerte det ttale salget av Windws-lisenser allerede i juni i år. Når mer en 20 prsent bruker andre plattfrmen en markedslederen, g veksten har skjedd bare på 2-3 år. Da er det stre endringer på gang. I tillegg kmmer alle Internett-enhetene i bilen. Det blir mer g mer vanlig med smarte TV-apparater hjemme sv. Mange snakker m ios g Andrid. Men gså Linux-embedded vkser kraftig. Knsekvensene fr Micrsft er at endringene i markedet svekker plattfrm-frdelen med Windw. Selskapet blir mer sårbar fr direkte knkurranse. Dette var ne de ikke trengte å bekymre seg fr før. Nå bare må Windws knkurrere m brukernes gunst. Micrsft må gså knkurrere m prgramutviklere, investeringer i selskaper, g den implisitte velvilje Micrsft har hatt i mer enn ett tiår. Prfesjnelle utviklere g frretningsflk i Silicne Valley i USA beskriver fremgangen til Andrid sm m lufta suges ut av rmmet til andre øksystemer. (Dette er et engelskspråklig idim sm viser til hva sm skjer når en brann suger ut all lufta fra et rm, g liv dør. Det betyr gså flk sm er på fest slutter å prate frdi de blir verrasket eller sjkkert aven persn sm tar all ppmerksmheten). Nå er det ios, Linux-baserte Andrid g innebygd Linux tar mesteparten av lufta ut av knkurrerende øksystemer. Salgstallene snakker fr seg selv. Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 8Av 13

9 4.5 Interesser sm trekker i t mtsatte retninger Med endringene vi ser i markedet, vil man på den ene siden ha mer tradisjnelle IT-aktører. De gjør mange grep i et frsøk på å låse brukerne til sine plattfrmer. Prdusenter frutsetter 100% prduktljalitet i det man bruker teknlgien uavhengig m man er kunde eller ikke. På den andre siden ønsker de sm tilbyr tjenester g prdukter å nå ut til størst mulig marked. De velger kryssplattfrm teknlgier fr å få dette til. La ss ta nen eksempler på tsidigheten i markedet. Skulle finn.n kutte søtlen fr brett g mbil med ios g Andrid ved å låse seg til f.eks. Micrsft-teknlgi sm ActiveX, ville selskapet gså si nei takk til mange brukere. Idag er ver 25% av besøket til finn. n fra enheter sm kjører på ios eller Andrid på brett g mbil. Frtsetter veksten vil vi se en dbling i løpet av 2 V2 til 3 år. Det betyr en halvering av de sm bruker Windws på finn.n i løpet av 5-6 år. Dette innebærer betydelig risik m man ikke har kryssplattfrm systemer g tjenester. Brukerne vil velge tjenester g prdukter sm gir full funksjnalitet på iphne, ipad g Andrid-enhet. Låser man seg til Micrsft-teknlgi, vil mange søke seg til andre tjenester. Fr VG sin del er det nærmere halvparten sm nå bruker brett eller mbil fr å lese nyhetene. Om finn.n nylig har erklært at de satser fr fullt på kryssplattfrm løsninger fr nett, brett g mbil. Så har VG gjrt dette i flere år. Å snu denne utviklingen vekk fra kryssplattfrm fr finn.n g VG vil hindre g kanskje snu vekst til tilbakegang. Utviklingen til frdel ved Internett-distribusjn g kryssplattfrm løsninger har allerede utløst enrme mtkrefter. Selskaper sm Micrsft g Apple gjør mye fr å hindre eller stppe markedsutviklingen i sine kjernemarkeder ved å låse brukerne til bestemte prdukter. Her følger nen eksempler med salg av musikk fra nettbutikken itunes fra Apple. Det andre er låsingen prduktlåsingen til Micrsft Windws g Office med dkumentsystemet Sharepint. Førsteamanuensis ved Rutgers University Schl f Law, Michael A. Carrier har skrevet rapprten «Cpyright and Innvatin: The Untld Stry». Her beskrives platebransjen sin kamp mt ny teknlgi. Dette har dempet innvasjnen i bransjen. Platebransjen frarådet investering i teknlgi ved å verdrive skadene ved piratkpiering. Dette ble tydeliggjrt ved høring m frslag til endringer i Åndsverkslven i 2005 på Strtinget der platebransjen slss fr frtsatt CD-distribusjn. De mistenkeliggjrde aktører sm anbefalte musikk-distribusjn på Internett. Dette selv m filmbransjens representanter allerede så frdelen ved filmutleie direkte på Internett. Blant annet hadde Filmarkivet satt igang et prsjekt m å leie ut film med åpne standarder. De ønsket å støtte Windws, Linux g Mac på skrivebrdet, frskjellige nettlesere g på sikt, mbile enheter. Nå kjenner vi resultatet. Platebransjen har gitt fra seg mye av kntrllen ver musikkdistribusjn. Først tillt platebransjen at musikken ble låst til Apple itunes. Der gav de fra seg kntrll ver hva prisen var til kunde fr de enkelte låter. Frbrukermbudet sl fast at prduktlåsing av musikk til itunes var ulvlig. Apple måtte låse pp itunes fr andre plattfrmer etter at Frbrukermbudet fikk med seg frbrukermyndigheter i 40 eurpeiske land. Senere har vi sett framveksten av strømetjenester sm Sptify g Wimp. Strømmetjenester vkst raskt vkste det frbi fysisk CD-salg. I denne mveltningen har platebransjen tapt mange milliarder dllar rapprterer Michael A. C arri er. En rekke kmmuner har tatt i bruk Micrsft Sharepint. Prduktet frutsetter 32-bits Internet Explrer, ActiveX, 32-bits MS Office g Outlk fr å levere all funksjnalitet dkumenterer 9 Micrsft på Technet. Har man 64-bits-utgaven av MS Office kan man ikke lage nye dkumenter, sende til andre sm har Sharepint, eller signere skjema. Situasjnen er ytterligere begrenset fr nettlesere uten støtte fr ActiveX på Windws. Det er ingen mulighet å få full funksjnalitet på OS 9 Micrsft-dkumentasjn på prduktlåsingen til MS Sharepint med ActiveX: Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 9Av 13

10 X fra Apple eller Linux. Resultatet av prduktlåsingen med Sharepint, er det blir vanskelig m ikke umulig å ta i bruk markedsledende nettbrett med ios g Andrid. Nå reklameres det med at man kan bruke en tynn Windws-klient på nettbrett, men da får man svært begrenset brukerpplevelse da PC-skrivebrd ikke er laget fr navigering med firngene. Det er laget fr mus g tastatur. Kmmuner sm bruker Sharepint låser ser dermed ute fra den eksplsive veksten av smarte Internett-enheter. Flere kmmuner argumenterer med at dette skal gå bra med Windws 8 på nett brett. Dette bare understreker i hvilken utstrekning prduktlåsingen hindrer knkurranse. Utfrdringen her er at man viderefører et prdusentmnpl. Kmmuner med Micrsft-låsing kan vanskelig skaffe seg utstyr med ios eller Andrid. Micrsft slipper knkurranse g kan ppretthlde høyere priser på sine kjerneprdukter. Man stenger seg fr bruk av ansattes eget utstyr basert på andre system enn Windws. Dette vil gi lignende effekter sm vi har sett i platebransjen. Kmmuner blir hengende etter i frhld til den eksplsive innvasjnens m skjer med ny teknlgi på smarte Internett-enheter. Kmmuner sm allerede ligger 10 år etter i IT-utviklingen, vil nå sakke enda mer etter. Samtidig vil de betale mer fr dette enn m situasjnen hadde vært fri knkurranse basert på reelle åpne standarder sm f.eks. ODF framfr OOXML. Oppsummert: De sm lever av å levere nyheter, infrmasjn g tjenester på Internett jbber aktivt med kryssplattfrm løsninger fr å dekke størst mulig marked. Eksplsjnen av smarte Internettenheter går 10 ganger raskere enn PC-eksplsjnen p 1980-tallet g dbbelt så raskt sm Internet-eksplsjnen på 1990-tallet. Det er å undergrave sin egen frretning å kreve at kundene blir låst til en plattfrm. Det er åpne reelle standarder sm er nrmen. Markedet taler fr seg selv. Det er enrme mtkrefter mt kryssplattfrm ved at prdusenter låser kunder til sine prdukter g tjenester. Låsingen skjer med prdusenteide frmater g løsninger. Dette gjør de fr å etablere høyest mulig barrierer fr å velge andre løsninger slik vi ser med Sharepint fra Micrsft. De sm har med seg nettbrett fra Apple på jbben får ikke brukt full funksjnalitet. Man pplever redusert funksjnalitet m man bruker Linux på hjemmekntret. Enda mer ppsiktsvekkende er det at man gså mister mye funksjnalitet m man bruker 64-bits-utgaven av MS Office eller Internet Explrer. Selv ikke Micrsft selv klarer å levere full funksjnalitet med egne hvedprdukter. Fr brukerne innfører prduktlåsingen betydelige ekstrakstnader i mangel på fleksibilitet vi tar fr gitt når man bruker dagligdagse medier g skytjenester på Internett. Når det ffentlige vil ta vekk krav til reelle åpne standarder, bidrar man gså til å hindre innvasjn i IT-markedet fr det ffentlige. Med tanke på eksplsjnen av Internett-enheter, setter man seg helt på siden av utviklingens på lignende måte sm vi har sett i platebransjen. Man behlder dyre kstnads strukturer uten å hente ut de stre frdelen med kryssplattfrm teknlgier basert på reelle åpne standarder. 5. DIFI sitt samfunnsansvar I praksis snur frslaget til DIFI pp ned på gjeldende bestemmelser fr redigerbare dkumenter. Framfr å stille krav til at det ffentlige støtter ppunder brgerens frie valg av verktøy fr å bruke redigerbare dkumenter, så slipper det ffentlige et «brysmt» krav ved publisering av redigerbare dkumenter. Samtidig kan det ffentlige låse seg ande hardere fast i Micrsft-eide prdukter sm MS Office g Sharepint. Fr å få frslaget m OOXML realisert slik høringsntatet legger pp til i kapittel 3.2 g ftnte 3 side 3, må man mfrtlke hva ISO har besluttet m OOXML-frmatet. I praksis betyr dette at DIFI freslår å verlate reguleringen av standardiserte lese- g Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 10 Av 13

11 skrivedkumenter til en eneste markedsaktør. Dette er en aktør sm ikke en gang følger pp standardisering de jbber fr i egne prdukter i følge Dr. Alex Brwn var den fremste talspersnen fr å inkludere OOXML sm ISO-standard gitt at man sluttet å støtte den prdusentlåste g mangelfulle Micrsft-utgaven av OOXML. Denne ble merket Transitinal. Avtalen var å legge m til OOXML-Strict ne ISO bestemte seg fr å gjøre allerede fr fire år siden. Frslaget er derfr det mtsatte av hva sm er DIFI sitt samfunnsansvar. Framfr at frslaget er en frbedring g et mildt dytt til frdel fr fri knkurranse mellm prdukter sm håndterer redigerbare dkumenter ffentlig g privat sektr. Så velger DIFlg støtte idelgi sm kalles selvregulering. Da ved å gi den største markedsaktøren enda mer kntrll ver markedet m det ikke var nk fra før i ffentlig sektr. Nå må man spørre hva sm gjør at DIFI anbefaler idelgien m selvregulering. Men først litt m hvrdan dette henger sammen. Selvregulering er en idelgi basert at nen trr at markedsaktørenes egeninteresse best er i stand til å beskytte verdiene til eierne g samfunnet. Idelgien har lenge vært svært utbredt blant ledere g ansatte i bank- g finanssektren. Den støttes fte av frskere på øknmiske universitet g i betydelige deler av teknlgiindustrien. Først de siste årene har vi nk en gang erfart hvr skadelig selvregulering kan være. Finanskrisen skyldes den idelgiske tr på selvregulering, frtalte Alan Greenspan under senatshøringene i Han var sentralbanksjef i USA i 18 år g gikk av med pensjn i 2006, bare t år før den verdensmspennende finanskrisen var ett faktum. «Jeg gjrt feil i å frutsette at bedriftenes egeninteresser i et selvregulert marked ville være den beste måten å beskytte aksjnærene g deres aksjekapital i bedriftene»lo, frtalte han under høringene m finanskrisen. Den tidligere sentralbanksjefen har vært kjent fr i ver 40 år sm sterk talspersn fr selvregulering. Det at idelgien jeg har trdd på så lenge viser seg å være feil, er en gåte fr meg sm jeg frtsatt ikke har løst, frtalte Greenspan kmiteen. Han frtsatte med at han måtte frhlde meg til erfaringene fra virkeligheten. Frslaget i høringen strekker seg lengre enn å være på linje med idelgisk selvregulering. Hæringsfrslaget framstår sm ren kmpiskapitalismeli. Dette frdi fremgang g frtsatt bruk av Micrsft-prdukter avhenger av nære relasjn mellm selskapet, selskapets partnere g ffentlig ansatte. Man bidrar til kmpiskapitalisme gjennm ffentlige tillatelser eller "ekspertuttalelser" til frdel fr ett bestemt selskap. Denne høringen er en slik «ekspertuttalelse». Man velger kmpiskapitalisme i mtsats til samfunnets plitiske ppgave m å fremme fri knkurranse g innvasjn frdi dette skaper et bedre samfunn. Kmpiskapitalismen i frslaget skjer ved at man åpner fr deling av prduktlåst OOXML. Fenmenet inntreffer i det MS Office er «standardprduktet» i ffentlige etater, stat g kmmune. Dette skyldes ikke bare utbredelsen av MS Office g den fullstendig mangelfulle gjennmføringsevnen DIFI har vist i å følge pp vellykket innføring av ODF g OpenOffice.rg/LibreOffice i det ffentlige. Det skyldes gså den massive prduktlåsingen Micrsft legger pp til med Sharepint, bruk av OOXML-Transitinal g andre prdukter beskrevet i underkapitlet m: «Interesser sm trekker i mtsatt retning». Selvmtsigende nk vil gså Micrsft tape på selvregulering. Framfr å mdemisere prduktene Micrsft leverer slik at de gså støtter ledende plattfrmer sm ios g Andrid, har selskapet låst seg ut fra ver halvparten av markedet fr smarte Internett-enheter. Knkurrentene sm f.eks. Alfresc støtter allerede brett g mbil med ios g Andrid. Da i tillegg til Windws, Mac g Linux. Ved at Micrsft henger etter, så vil gså selskapet g sentrale partnere tape markedsandeler. 10 Allan Greenspan svarer på spørsmål m sin selvreguleringsidelgi i kngresshøring m finanskrisen i 2008: 11 Kmpiskapitalisme frklart i Wikipedia (en: Crny Capitalism): capitalism Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 11 Av 13

12 Vi ser allerede nå hvrdan Micrsft sine mest sentrale partnere sm HP, Dell g nå gså Nkia sliter med stagnasjn g stre tap frdi de har satset hele sin framtid på at Windws skal frtsette å gi stre inntekter basert plattfrmfrdeler g nettverkseffekter i markedet. HP har nylig annnsert at ansatte mister jbben sin. Nkia har allerede sagt pp sm knsekvens av at Windws Phne ikke selger på langt nær ifrhld til frventningene. Mange spør når kuttene kmmer i Dell. Med andre rd er heller ikke Micrsft eller partnerne tjent med å låse seg selv ute fra knkurrentenes plattfrmer. 6. Anbefalinger Nå vil sikkert DIFI mtta mange høringer sm jubler ver frslaget m å kutte kravet til g publisere ODF, spesielt i fra kmmuner g ffentlige etater. Spesielt gjelder dette IT-sjefer sm i handling mener at Micrsft sine prdukter er det eneste rette. De kan frtsette å spre rundt seg med en ett eller annen tilfeldig versjn av OOXML. Det er dette høringen i praksis legger pp til m frslaget slik det står idag, blir gjrt m til frskrift. Da kan IT-sjefene klemme enda sterkere til med Micrsft-låsingen, g kreve nettbrett med Windws 8 uten engang å vurdere brett med f.eks. ios, Andrid eller Plasma Active. «IT-strategien» kan frtsatt ha ppgradering til nyeste Windws g MS Office på tpp, slik det har vært de siste ti årene. Men da glemmer man at det har gått 17 år siden flk std i kø fr å kjøpe PC med Windws 95, Micrsft mest vellykkede lansering nen sinne. Man har heller ikke fått med seg at flk frtsatt står i kø fran «eplebutikken» hver gang Apple kmmer med en prduktppgradering, ne sm har pågått de siste fem årene. Endringene i IT-bransjen går nå dbbelt så frt sm under Internetteksplsjnen på 1990-tallet g ti ganger raskere enn PC-eksplsjnen på 1980-tallet. Det siste tiåret har Micrsft strt sett gått glipp av alle stre teknlgisuksesser i IT-bransjen fra musikkdistribusjn på nett til smarttelefn-eksplsjnen. Det sm har skjedd kalles Micrsft sitt tapte tiår 12 Tneangivende krefter spår lav interesse fr Windws 8 g at Steve Ballmer må gå. Hele markedet fr Internett-enheter er i mfattende endring. Da er det full kryssplattfrm støtte g reelt åpne standarder med bl.a ODF sm burde være DIFI sin plitikk framfr enda mer mer prduktlåsing til Micrsft med OOXML. I denne situasjnen bør DIFI frkaste frslaget m OOXML i høringen. Det framstår sm reaksjnært g ren kmpiskapitalisme til frdel fr Micrsft. Frslaget kan skyldes at DIFI mangler grunnleggende frståelse fr knkurransen i markedet, g hvrdan markedet skades med fr mye selvregulering uten å ta hensyn til nettverkseffekter l3 i IT-markedet. Men det fratar ikke DIFI ansvaret fr den plitikken de freslår. Kjører DIFI på med sitt frslag, vil vi belyse knsekvensene gjennm partiapparatene til partiene på Strtinget. DIFI bør gså følge pp arbeidet sm er gjrt med ODF g LibreOffice i Kngsberg kmmune. Dette fr å styrke faglig integritet slik at det står i frhld til DIFI sitt nye ansvarsmråde med å frvalte ffentlige IT-standarder. Dette har blitt spesielt viktig ettersm Frnyingsdepartementet har abdisert i viktige spørsmål knyttet til IT-plitikk g knkurranse i markedet. DIFI bør gså undersøke m Asker kmmune har levert skriftlig sluttrapprt fra sitt prøveprsjekt med ODF g OpenOffice.rg sm de sier ble avsluttet i mai DIFI er allerede fått rientering m at kmmunen aldri installerte OpenOffice.rg i henhld til standarden. De rullet heller ikke ut feilrettinger sm ble gjrt gjennm prsjektet. Dette mens Kngsberg kmmune har lykkes både med utrulling g bruk av LibreOffice sammen med viktige fagsystemer i kmmunen. 12 Artikkel m Micrsft sitt tapte tiår i Vanity Fair fra august 2012: Il/08/micrsft -lst-mj-steve-ballmer 13 Nettverkseffekt frklart i Wikipedia: Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 12 Av 13

13 Fr Fri Prgramvare i sklen (FRISK), Osl // J-,},(j;'f) Jffl 0/ / ' Knut Yrvin Leder Svar på høring m IT-standarder i ffentlig frvaltning fra FRISK 13 Av 13

14