Tema: Helseinformasjon

Transkript

1 37. ågang Tema: Helseinfomasjon Folkebibliotek og helseinfomasjon

2 inde soteing ved innleveing Ønske dee at innlevet mateiale bli levet til et skjemet omåde, slik at dee kan gjennomgå og behandle mateialet nå det passe inn i abeidsdagen? Vi tilby nå inde, en imelig soteingsenhet som kobles sammen med Mjølne innleveing. Det kan settes opp soteing opptil fem enhete og soteingen kan skje baset på buk av både stekkode og RFID-bikke. Mjølne innleveingsenhet montees i en vegg og soteingsenheten kobles til og plassees i ommet på baksiden av veggen. if bokvogne med fjæbelastet bunn, kan settes opp ved hvet Bibliotek-ysteme A Postboks Lavik Tlf fimapost@bibliofil.no avkast på soteingsenheten. oteingen styes av infomasjon i biblioteksystemet, og kommunikasjon skje ved buk av ip2-potokollen. Vi tilby Mjølne + inde med te avkast og te if bokvogne, fedig montet i vegg og igangsatt fo ca k , eks. mva. e videoklipp av soteingen på våe nettside: Kontakt oss gjene fo me infomasjon! må- månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttm månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmån månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyt nyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånytt månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttm månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmån nyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånytt månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttm månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttm 6 månytt 8 18 Pesisjon e viktig 24 Pasientbibliotek som del av læesente Pesisjon e viktig... 8 Helseinfomasjon via folkebibliotek et nosk foposjekt Even om database: Dålig helse på nettet NBF Tidsskiftfomidlingen pesialguppen fo medisin og helse e viktig Folkebibliotek og helseinfomasjon en selvfølge? Helsebiblioteket.no mot en kunnskapsbaset navigasjon Med pasienten i sentum Bokanmeldelse: MedLibTain: Hjelp til bibliotekae som undevise Pasientbibliotek som del av læesente Behovet fo makedsføing ved et medisinsk bibliotek Bibliotekaen som samabeidspat Retningslinje vise vei Pyamiden angee kunnskap Kunnskapsbaset paksis i eldeomsogen Medical ubject Headings Bibliotekae og systematiske søk Tvefaglig veiledning i Wiki Langeud Medical ubject Headings -snat på nosk Bibliotekae og systematiske søk Nytt fa NBF Helseinfomasjon e viktig Både fag- og folkebibliotekene spille en sto olle nå det gjelde å fomidle stoff om helse. Bibliotekae kan aldi stille en diagnose elle anbefale en behandling femfo en annen, men de Ingid. tephensen Redaktø Inn- holdinnhold- InnholdInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinn- holdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnholdinnhol- dinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnhol- Innhold å vet du hva som skje! Helsebiblioteket.no mot en kunnskapsbaset navigasjon 38 Medical ubject Headings kan gi åd om helseinfomasjonsessuse som kan hjelpe innbyggee til å samabeide med helsepesonell om valg knyttet til helse og sykdom. Folkebibliotek bø buke tid på å læe de ulike bukeguppene i næmiljøet å kjenne. De vil da lettee se dees behov fo helseinfomasjon. Tvefaglige patneskap i kommunen kan væe nyttige og ivaeta bibliotekaenes behov fo essuse. Det e viktig å makedsføe folkebibliotekets tilbud av helseinfomasjon ovefo kommunen og innbyggene. tudie vise at små folkebibliotek ha stoe fodele av å satse på helseinfomasjon selv om satsningen e liten. I UA og Canada e bibliotekaene opptatt av å tilby tilgang til infomasjon om helse på ulike spåk. Folkebibliotekene se det som sin oppgave å bida til at digitale skillelinje bytes ned. Lik tilgang til helseinfomasjon e en ettighet. Denne satsningen ha føt til at bibliotekene e blitt me synlige. Og antall besøkende ha økt. Bibliotekae spille også en sto olle nå helsepesonell skal ta en avgjøelse. Høgskolen i Begen ha en videeutdanning kalt Kunnskapsbaset paksis fo bibliotekae. Lena Nodheim e lede fo posjektet. Hun mene målet e å læe helseabeidee å foeta målettede søk i essusene. - Hensikten e fo det føste å bida til at man yte bede sevice ovefo pasientene elle bukee av tjenesten, denest at man selv ha bede tilgang på foskningsmateiale som gjø at man kan finne sva på egne, faglige spøsmål, hevde Nodheim. Dette bladet du holde i hånden e et temanumme om helse. En sto takk til spesialguppen fo medisin og helse som ha gjot dette mulig. bibliotekfoum

3 ha o en ha o et Ledeen n e t e e d d et Le odet Ledeen ha odet Ledeen ha oa d n o e e Lede- odet Ledt Ledeen hledeen ha odet Ledeeen ha oddet Ledeenn en haen ha oden ha odet Ledeen ha odet Ledeen ha odet Ledee eeodet:a odet deen ha odet Led en ha o en ha dha LedeLedeen e L t h e e e d ha odet Ledeenn ha odet LLedeen ha odet Ledae odet LedLedeen ha det en hn Utgive o ha odet Ledeen ha odet Ledeen ha e d a e h L t odetdet Ledee Nosk Bibliotekfoening ha o det Ledeen ynlige odebibliotek a a h h n Redaktø: Ingid. tephensen ha odet Ledeedet Ledeeeen ha o I edaksjonen: Andes Eicson d o månytt: Tounn Helene Fediksen LeJeg ha med glede egistet sto inteesse ha o Redaksjon og ekspedisjon fo bibliotek i iksmedia i de siste månedene. h aet Nosk Bibliotekfoening d Aguktid elle ikke, biblioteksake ha væt o Postboks 6540 synlig fo folk flest i somme: Ettestad, 0606 Oslo odet Aftenposten, NRK Kultunytt, Dagsavisen, Alt du tenge til en imelig pis... elvbetjeningsautomate Møble Innedningshjelp Belysning Mikofilm cannee femtidens bibliotek ynspodukte Rekvisita og utsty Rulleakiv Lyttestasjone Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Ingebog Rygh Hjothen lede Nosk Bibliotekfoening Egonomipodukte Repaasjonsmaskine fo CD/DVD BIBLIOTE KUTTY n fo bibl Hovedkatal oge iotek, ak iv og mus Alt du R eum tenge elvbetjen ingsautom ate Møble Innednin gshjelp Belysning cannee Mikofilm ynspod ukte Rulleaki Postboks 9102, 3036 Dammen Tlf Faks salg salg@biblioteksevice.no v Rekvisita og utsty Lyttestasj one Repaasjo femtidens nsmaskin e fo CD/DVD bibliotek Egonomi podukte Navnet Vi designe Nationen og Klassekampen ha tatt opp og omtalt bl.a. bibliotekbuk og tilfedshet med bibliotek, e-bøke, pofileing av bibliotek, fomidling i bibliotekene, tanspotabeidebibliotek og bibliotekloven. Univesitets- og høgskolebibliotekene e også heftig debattet. Et i utgangspunktet svæt negativt innspill ble en gylden anledning fo bibliotekfolk til å fotelle hva dagens UH-bibliotek faktisk dive med. Nyåpning I Molde va åpningen av det nye kultuhuset Plassen foanledningen til en fie sides epotasje om bibliotekets histoie i Romsdals Budstikke: Fa stille bibliotek til åpent hus. Gatulee til biblioteksjef Evy isilie Begum med omtalen og med åpningen av et flott og spennende bibliotek. på god sevice AMME LAVE PRIER TIL ALLE Redaksjonsåd Lede: Ellen Hemanud Liv Evju Randi Nilsen Idunn Bøyum Fosidebilde Fosidebilde: Andes Eicson Design, layout og poduksjon Opplag: 3500 IN Åsabonnement: k 350,Gatis til NBF-medlemme ditt nye bibliotek Åets bibliotek FØR Telefon: Telefaks: E-post: ingid.stephensen@ noskbibliotek foening.no Webside Rimelig BOKPLAT Beste kvalitet! ETTER Levees i Matt, Blank og Miljøvennlig. Miljøvennlig bokplast e selvsagt vå imeligste. Kvalitetsbokplast til Noges laveste pise! Roboto Helautomatisk Rutenett på dekkpapiet foenkle påføingen Kan løsnes ette påføing og festes på nytt DVD/CD Repaasjonsmaskin Fa k 117,- p. ull á 25 mete. Tanspaent selvklebende bokplast tot utvalg, hele 13 dimensjone Helautomatisk la maskinen gjøe jobben Tykkelse Miljøvennlig du epaee, i stedet fo å kaste80 my Lagevae Effektiv epaee opp til 100 skive om gangen Buk dagen me effektivt mens maskinen abeide fo deg Ikke glem Bokplastskape fo Bukevennlig legg skivene på søylen, og maskinen gjø esten enkel påføing av bokplasten! Maskinen e askt tjent inn figjø medabeidene til annet abeide Repaee alle type skive spill, lydbøke, DVD og CD, inkl. Blue Ray Penge spaes du slippe å sette av så mye penge til nykjøp nå skivene bli epaet Billig i dift hve epaasjon koste k 3,37. Hva koste en ny lydbok elle et nytt spilll? En sjeldent god anledning til å skape blest og oppmeksomhet om bibliotek e kåingen av Åets bibliotek. Pisen e den gjeveste pisen et nosk bibliotek kan få. Og tildelingen ha dessuten i de siste åene skapt god pessedekning, både fo finaliste og sælig fo vinneen. Nå e tiden kommet til å nominee kandidate til Åets bibliotek 2012, og jeg håpe at vi få inn mange gode foslag fø fisten utløpe 1. oktobe. Jeg vil oppfode alle som vedsette bibliotekene sine til å løfte dem fem med en nominasjon. Me om det et annet sted i denne utgaven av Bibliotekfoum. Alle type bibliotek Kåingen e en fantastisk mulighet fo et bibliotek til å bli synlig på blant bibliotekbukee og bibliotekeiee: kommunepolitikee, univesitete og ande institusjone vil nok sette pis på om nettopp dees bibliotek bli Åets bibliotek. Pisen kan gå til alle type bibliotek: folkebibliotek, fagbibliotek, mobile bibliotek, skolebibliotek, UH-bibliotek og digitale bibliotek. I 2011 kom det inn 27 foslag til tittelen åets bibliotek, fodelt på 15 bibliotek, og det ene nettbiblioteket Helsebiblioteket.no gikk av med seieen. uksesshistoiene Pisen e en anledning til å komme gjennom i media med positive sake om bibliotek. Altfo ofte handle det om nedleggingstuede filiale og manglende tilbud. Med tildelingen av Åets bibliotek ha vi en mulighet til å sette suksesshistoien bibliotek på katet og løfte fem alt det fantastiske som foegå i bibliotek i hele landet! Annonsepise 2012 Fomat 4 fage ot 1/1 side , ,1/2 side 8 000, ,1/4 side 6 300, ,- All bestilling av annonse skal skje via H-Media. Ring Mona tlf: E-post: mona.jogensud@hsmedia.no Utgivelse 2012 N. 6 N Oktobe 12. Novembe Bibliotekfoum fobeholde seg etten til å gjøe bladets innhold tilgjengelig også i elektonisk fom. Vi ta med glede imot stoff, men fobeholde oss ette avtale etten til å fokote og edigee manuset samt avgjøe nå og om bidaget skal publisees. Blade meket e medlem av Den Noske Fagpesses Foening Bladet tykkes på klofitt miljøvennlig papi Postboks 9102, 3036 Dammen Tlf Faks salg@biblioteksevice.no bibliotekfoum

4 månyttmånyttm tmånyttmånyttmånyttmånyttmåny t ttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttm ttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmån ttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmåny ytt- månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmån ytt- månyttmånyttmånyttm nytt- månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmån nytt- månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmån må- månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttm månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmån månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånyttmå- nyttmånyttmånytt månyttmånyttmånyttmånyttmånyttmånytt- månyttmånyttm månytt- månyttmåny nytt- månyttmånyttmå- nyttmånytt månytt- månytt- månyttm månytt- månyttm månytt ensuet kjemdump av Poject Censoed. Hvet å publisee de en liste ove de mest ovesette nyhetssakene i UA. Oganisasjonen Poject Censoed lage hvet å en ovesikt ove de mest ovesette nyhetssakene i UA. I Censoed 2012 gå den ubestidte føsteplassen til nyheten om at flee ameikanske soldate dø ved selvmod enn i kamp, kunne man lese i Le Monde Diplomatique 11. juni. tudente og foskee ved sosiologi-instituttet ved onoma Univesity i Califonia ha de siste 35 åene laget og gitt ut ovesikten ove de glemte nyhetssakene. På åets liste ha det blitt plass til flee sake som vike i ovekant konspiatoiske fo en gjennomsnittlig nosk lese, og en del e så pass lokale at de neppe inteessee ande enn ameikanene. Det e imidletid med et pa sake som handle om pesonven, som kan vike diekte skemmende utenfo UA. Man beolige nemlig med at innskenkningen av ettighete bae amme ande lands bogee. THF Litteatu på katet «Pin-A-Tale» ha Bitish Libay kalt et posjekt på nettet. I fobindelse med Olympiaden ha man laget en utstilling kalt «Witing Bitain: Wastelands to Wondelands», de man ha knyttet litteæe vek til stede som beskives i teksten. Pin-A-Tale e publikums bidag til posjektet, de folk oppfodes til å meke av stede på katet og legge inn infomasjon om hvodan et bestemt vek e knyttet til stedet. Biblioteket oppfode også til å laste opp et bilde av det aktuelle stedet. Posjektet omfatte alt fa sangtekste til de stoe klassikene. THF Et atlas vende hjem Et 50-talls stjålne bøke fa Kungliga biblioteket (KB) e på vei hjem ette å ha væt på avveie i ca 10 å, kunne man lese i Dagens Nyhete 27. juni. Blant bøkene fantes et atlas fa 1597, som skal væe det føste tykte katet ove det ameikanske kontinent. Det skal bae finnes i ni eksempla. Den såkalte KB-mannen stod bak tyveiene. Han begikk selvmod i 6 bibliotekfoum THF Dette katet ove Akensas i 1895 e nesten fo nytt å egne ved siden av atlaset som e på vei tilbake til Kungliga Biblioteket i tockholm. På tide å lese - Hvofo lese læee så lite, spute biblioteka og kultuvite Kisti Tveiteeid i en atikkel i Bede skole n 1, Hun unde seg ove at læee som tale så vamt fo elevenes lesing, ikke i like sto gad se nytten av å lese fo egen del. kal du lede en klasse og ive fo me lesing, må du selv vite og ha efat at det e læing i å eflektee ove en nylest tekst sammen med ande, det gi støtte til abeidet. Det gi deg et fagspåk, skive hun. Tveiteeid ha fått mange eaksjone på atikkelen, noen støttende, ande minde fonøyde. I nummeet ette svae en læe at hun gjene skulle lest me, men at hun ikke ha tid. Hadde det føltes viktig nok fo henne, ville hun vel tatt seg tid, kan man jo tenke. THF Tilby e-bøke, savne ettespøsel I UA tilby 75 % av alle bibliotek e-bøke, men selv om mange bibliotekbukee ha sine egne nettbett, ha ikke utlånet tatt av. I følge en undesøkelse utføt av The Pew Reseach Cente skyldes det at få bibliotekbukee ha oppdaget tilbudet. Det meldte Illinois-avisen The tate Jounal-Registe 24. juni. 62 % av befolkningen fa 16 å og oppove visste ikke om dees bibliotek tilby e-bøke. Blant dem som hadde lånekot va 58 % usike på om de kunne buke biblioteket til å skaffe seg e-bøke. Blant bibliotekbukee med lesebett va det bae 12 % som hadde bukt biblioteket til å skaffe seg tilgang på e-bøke det siste ået, mens nesten halvpaten va usike på om dette va en del av bibliotektilbudet. Det e tydeligvis vanskelig å nå fam til folk med budskapet, men enkelte bibliotek appotee likevel at de ha fått nye bibliotekbukee nettopp på gunn av at de tilby e-bøke. THF En donnings tanke 111 å ette sin død ha donning Victoia fått sine inneste tanke publiset på intenett av ettekommeen donning Elizabeth II. Den poduktive damen skev dagbok og ha ove side lagt ut om tanke, tvil, soge, lengsle, politiske meninge og sladde, skev The Guadian 24. mai. I dagbøkene fotelle donningen om møte med statsministee, sine banefødsle (hun fikk ni ban), kig, fed og kjæligheten til ektemannen Albet. Alle bite vil ha gatis adgang til dagbøkene, mens ande fikk tilgang bae ut juni. En bibliotekvesjon vil imidletid væe tilgjengelig fo beboee utenfo tobitannia også ette juni, hevde avisen. THF Tenketank om bibliotek Foto: Wikimedia commons En ny tenketank skal finne løsninge fo hvodan danske bibliotek skal satse famove. Danmaks Biblioteksfoening, foskningsbibliotek, skolebibliotek og en ekke bibliotekfoeninge skal væe med å gi sitt bidag, fotalte Kisteligt Dagblad 19. juni. - Vi må døfte næmee hvodan bibliotekene skal famstå i dag og i famtiden, sa Michel teen-hansen, diektø i Danmaks Biblioteksfoening til avisen. Danske bibliotek ha blitt anklaget fo å konkuee diekte med musikkbansjen ette at de tilbød en gatis musikktjeneste. Digitaliseing av bøke og musikk vil væe blant oppgavene bibliotekene kan tenkes å ha famove, men det e viktig at de ikke utkonkuee det kommesielle makedet, komme det fam i atikkelen. Det bli ansatt en lede fo tenketanken ove sommeen. THF Det euopeiske bibliotek Nettstedet The Euopean Libay (theeuopeanlibay.og) tilby tilgang til samlinge fa 48 nasjonalbibliotek og en ekke ledende foskningsbibliotek via ett felles søk. Det bety at man ha adgang til ove 100 millione kilde av alle type. Man få også lenke til tilsvaende søk i Euopeana. Ved et søk på Henik Ibsen få man nesten teff fa ti land. Bae døyt 500 av dem e noske. Databasen e gatis, og det e mulig å ekspotee til Mendeley og Zoteo. THF Donning Victoia i 1843 malt av Fanz Xave Wintehalte. keive bøke til skeivt bibliotek Ønske våpenfobud I Michigan e det tillatt å bæe våpen på offentlige stede. Noen unntak finnes, nemlig banke, eligiøse fosamlingslokale, ettssale, teate, spotsaenae, banehage, sykehus og bae. Bibliotek stå ikke på listen. Nå ønske styet fo The Baldwin Public Libay en lovending, meldte Detoitavisen Obseve & Eccentic 24. juni. Foslaget kom ette at en guppe menneske som hadde deltatt på en tilstelning til støtte fo våpen, hadde bestemt seg fo å ta seg en tu på biblioteket ettepå. iden alle ba månytt Blant homofile i Ottawa ha det vakt sto oppstandelse at to bokhandle med skeiv litteatu som sitt spesiale legges ned omtent samtidig. De ha defo oppfodet folk til å kjøpe bøke i to eksemplae: ett til seg selv og ett til The Kelly McGinnis Libay, kunne Ottawa Citizen beette 25. juni. Biblioteket, som definee seg som «alt annet enn staight», ha næmee 7000 title innenfo alle sjangee, skevet med tanke på homofile, lesbiske, bifile elle tansseksuelle. Kanskje kunne man tenke seg tilsvaende kampanje med utgangspunkt i ande bukeguppe elle innenfo bestemte fag og sjangee? THF Våpen høe neppe hjemme på biblioteket, veken i UA elle Noge. Foto: Wikimedia Commons / Philippe Kulapski våpen, ble både ansatte og bibliotekbukee skemt. Bibliotekstyet synes bae politifolk skulle få lov til å bæe våpen på biblioteket, sa bibliotekdiektø Doug Koschik til avisen. He på beget ville vel de fleste synes bevæpnet politi på bibliotek va skemmende nok. THF bibliotekfoum

5 Pesisjon e viktig Lena Nodheim lede posjektet fo studiet Kunnskapsbaset paksis. ente fo Kunnskapsbaset paksis holde til på Høgskolen i Begen. Med noen tastetykk finne man ut at dette e en abeidsmåte knyttet til helsesektoen. Men he finnes også en egen videeutdanning kalt Kunnskapsbaset paksis fo bibliotekae. Hva gå dette konseptet ut på, hvo e sammenhengen mellom helseabeidene og bibliotekaene, og hvem e denne undevisningen myntet på? Lena Nodheim e posjektlede fo studiet Kunnskapsbaset paksis fo bibliotekae ved Høgskolen i Begen. Hun e selv biblioteka, men ha i liten gad hatt biblioteket som abeidsplass. Alleede som bachelostudent kom hun inn i de medisinske bibliotekenes veden, og mottok de impulse til å utfoske feltet videe. - om student hadde jeg min ande paksispeiode på Rikshospitalets medisinske bibliotek i 1998, og skjønte at feltet medisin, helsefag og bibliotek hadde veldig aktivt miljø, og jeg fant et fengende fagomåde de. Akkuat i disse åene begynte Kunnskapsbaset paksis å spie fem i Noge, føst og femst i et miljø på det som het tatens institutt fo folkehelse, nå Folkehelseinstituttet. En av bibliotekaene jeg taff i paksisen ga meg stikkodene fo å sette meg inn i Kunnskapsbaset paksis: David ackett, Reseach libaian og metode. ackett e opphavsmannen til Evidence based medicine, tilnyttet McMaste-univesitetet i Canada. I Noge e EBP blitt kalt Kunnskapsbaset paksis. Reseach libaian, elle foskningsbibliotekaen, ha som vi skal se, en sental olle. Og metoden e i gunn det Kunnskapsbaset paksis deie seg om: å skape seg et vektøy fo å fobede beslutningsgunnlaget i abeidet en utføe. Nodheim utdype: - Nå du som lege, sykepleie, egoteapeut elle som Med jevne mellomom komme oppslag i pessen om feilbehandling av pasiente på sykehus. Desom du jobbe med helse, ha avgjøelsene du ta noen gange stoe konsekvense fo andes liv. Like damatisk e det ikke i bibliotek, men også bibliotekae ha et yke de pesisjon e viktig, både i møtet med bukene og i abeid med utvikling. Bibliotekaene ha dessuten en olle å spille nå helsepesonell skal ta sine avgjøelse. Tekst og foto: Inge Knoff, filansjounalist biblioteka møte en poblemstilling, hente du kunnskap fa de kildene du ha tilgjengelig. Det føste du oppsøke e din egen efaing. I en god del tilfelle vil det vise seg å ikke væe tilstekkelig fo å foeta en kvalifiset avgjøelse. Du kan dessuten hente kunnskap fa bukeene av tjenesten du epesentee. Det tedje, å hente kunnskap fa foskningen, epesentee den nye tenkningen som ligge bak Kunnskapsbaset paksis. I oganiseingen av denne kunnskapen ha medisinske bibliotekae væt sentale. Det man da gjø e å systematisk da inn foskning på paksisnæe spøsmål. Denne hente man fa oppslagsvek og database. I Kunnskapsbaset paksis e det viktig med buk av oppsummet foskning, såkalte systematiske ovesikte. Fofattene bak en slik ovesikt skal ha søkt ette, vudet og oppsummet foskning gjot om samme tema på en tydelig måte, ette eksplisitte kiteie. De skal væe baset på uttømmende søk, slik at det ikke e noe som e ovesett, fo eksempel nå kunnskapen om effekten av tiltak fo en sykdom skal pesentees. Bibliotekaen delta i et tvefaglig team med fagekspetise og statistikee og e med sin litteatusøkkompetanse viktig fo at all elevant foskning bli tatt med. Den mest kjente oganisasjonen som lage systematiske ovesikte e The Cochane Collaboation, en intenasjonalt anekjent oganisasjon som lage systematiske ovesikte om effekt av tiltak i helsetjenesten. Med kusing i Kunnskapsbaset paksis læe helseabeidee å foeta målettede søk i essusene. Hensikten e fo det føste å bida til at man yte bede sevice ovenfo pasientene elle bukene av tjenesten man epesentee, og fo det ande at man selv ha bede tilgang på foskningsmateiale som gjø at man kan finne sva på egne, faglige spøsmål. Nodheim undevise i buk av -pyamiden. Man begynne øvest med oppslagsvek og søke i de stoe helsefaglige efeansedatabasene nedest i pyamiden desom man ikke finne sva i kildene øvest. Helseabeidee få en oppsummet ovesikt ove sitt felt, slik at de slippe å ta stilling til myldeet som finnes nedest i -pyamiden, pimæstudiene, det som e foskenes oiginalabeide. En god tilgang på tidsskifte, oppslagsvek og database ha vi i Noge på helsebiblioteket.no. Videeutdanning fo bibliotekae I kjølvannet av videeutdanningen av ansatte i helsetjenesten og de fagansatte ved helsefaglige utdanninge, egistete ledelsen ved ente fo Kunnskapsbaset paksis at også helse- og sosialfaglige bibliotekae hadde behov fo skoleing. Nodheim fikk i 2006 hovedansva fo å utvikle bibliotekadelen og gjode det blant annet i samåd med pesialguppen fo medisin og helsefag i Nosk Bibliotekfoening. Hun e ask til å undesteke at selv om studiet ble utfomet med bibliotekae fa helsefaglige bibliotek i tankene kan ande også ha nytte av det, og alle e velkommen. Ingen fa folkebiblioteksektoen ha likevel deltatt i studiet så langt, men på minde kus Nodheim ha holdt undt om i landet ha alle type bibliotek væt epesentet. Også de som ikke ha bibliotekautdanning kan delta, desom de ha iktig gunnutdanning og vudees å ha nok efaing fa bibliotekviksomhet. Typiske deltagee e bibliotekae med helsefag som abeidsfelt, som jobbe på sykehus, klinikke, fovaltning, høgskole, foskningsinstitutte elle stiftelse. Tinnene i kunnskapsbaset paksis Føste tinn i Kunnskapsbaset paksis e efleksjon ove egen paksis. Neste tinn e spøsmålsfomuleing, de man benytte enkle vektøy fo å konketisee spøsmålene. Rammeveket e litt anneledes fo bibliotek- enn fo helsefag, men e baset på samme pinsippe. pøsmålene kategoisees av bibliotekaen: - Hvem handle det om? E det fo eksempel høgskolestudente? Hva ha du tenkt å holde på med? E det nettbaset undevisning? kal det sammenlignes med tadisjonell ansikt-til-ansikt undevisning? Og hva skal utbyttet væe? Bede fedighete i litteatusøk? Hvilken setting e vi i? E det et høgskolebibliotek elle et sykehusbibliotek? elv om det føst og femst e helsesektoen jeg foholde meg til nå det gjelde bibliotek, e dette pinsippe man kan buke på alle bibliotekspøsmål. Nå spøsmålene e blitt spisset gjøes litteatusøket. En foskjell mellom helse- og biblioteksfag e at det finnes enomt mye me foskning på føstnevnte felt. LIA og LITA femheves av Nodheim som de femste databasene fo bibliotekfoskning. Føstnevnte e det få biblioteke som abonnee på. istnevnte e gatis, men kunne væt bede: Den e paadoksalt nok dålig indekset, noe som gjø det til en utfoding fo bibliotekae å søke i egen faglitteatu. Nodheim fotelle at det også finnes sekundætidsskifte, som plukke foskningsatikle fa ande utgivelse. - Hvis man finne en studie som både e elevant og metodisk god, fo eksempel i Jounal of Libaianship, lage man et sammendag på denne på 1 til 3 side, som så publisees i et eget tidsskift som hete Evidence Based Libaianship Infomation Pactice EBLIP. Det EBLIP gjø e altså å plukke ut og oppsummee foskningsatiklene fa ande faglige tidsskifte, og demed gjøe dem lettee tilgjengelig fo bibliotekaene. Det e et open accesstidsskift, tilgjengelig fo alle på intenett, og atiklene he bida til at de som ønske det lettee holde seg faglig oppdatet. Fjede tinn e en kitisk vudeing av litteatuen en ha funnet. Hvodan man vudee på denne Med kusing i Kunnskapsbaset paksis læe helseabeidee å foeta målettede søk i essusene. måten læes man opp i gjennom studiet, blant annet ved å lese faglige atikle. Nodheim fotelle at en innvending som ofte dukke opp e om det vikelig e slik at vi skal vudee fo bukene våe? - vaet e nei, men nå du skal veilede elle undevise e det nødvendig å kjenne pinsippene fo det fagfeltet du jobbe i, uavhengig av om det e helse- elle bibliotekfaglig. Nodheim sette opp studiet i Kunnskapsbaset paksis fo bibliotekae nå mange nok melde inteesse. Ette et pa ås pause kuset hun et nytt kull i Nodheim fotelle at de ha hatt god espons på videeutdanningen, spesielt på delen som deie seg om sevice ovefo bukene: De ha læt en systematikk som hjelpe dem nå de komme tilbake til jobben. Man ha læt om nye infomasjonskilde og buke dem i støe gad både i veiledning og i undevisning av studente og helsepesonell. Dette e det bibliotekaen anse som sin hovedolle. På biten som deie seg om søk ette foskning på egne spøsmål gå det igjen at det settes av fo lite tid til slik aktivitet. Konfontet med et bilde av foige kull på studiets nettside bekefte Nodheim at kjønnsfodelingen e enda skjevee enn i Biblioteknoge elles: 99% av deltagene e dame! å langt ha det deltatt to menn. Det skyldes nok at det hovedsakelig e dame som jobbe i de medisinske og helsefaglige bibliotekene. Dessvee, kan man kanskje si, det skulle helst væt litt bede fodelt. Uansett kjønn: Rustne lesee vet nå hvo de kan melde sin inteesse desom de ønske en faglig oppgadeing. e også vå atikkel av Monica tolt Pedesen om -pyamiden s.34. Kilde og nettside av inteesse: index.php/eblip 8 bibliotekfoum 5 12 bibliotekfoum

6 Helseinfomasjon via folkebibliotek et nosk foposjekt Folkebibliotek få spøsmål om gaviditet og fødsel, kosthold, ulike diagnose og medisinbuk. Noen bibliotek få flest spøsmål om ikke-synlige sykdomme og tilstande som fo eksempel ADHD, dysleksi og depesjon. Folk spø på egne vegne elle fo familie og venne, noen e studente og noen e ansatt i kommunehelsetjenesten. Hvilke kilde bukes fo å svae på disse spøsmålene? E det flee kilde vi som bibliotekansatte bude kjenne til? Buke biblioteket dees e-essuse på en effektiv måte? LM Infomasjonstjeneste innledet 2011 et samabeid med Ebook Libay (EBL). Gjennom dette samabeidet kan våe kunde nå søke e-bøke fa vedens ledende TM-folag. Ebook Libays modell basee seg på enkel buk fodi biblioteket få pemanente bukeettighete til e-bøkene og 325 utlånsdage fo hvet kjøp. Tekst: Elin Opheim, ykehuset Innlandet, og tange bibliotek 10 bibliotekfoum 5 12 Både utenfo og i helsetjenesten ha det funnet sted en evolusjon i tilgang til infomasjon om helse og sykdom på intenett. Mengden av tilgjengelig infomasjon e økende. amtidig e helseinfomasjon et omåde med infomasjonskilde av vaieende kvalitet. Dette gi utfodinge fo de som ha spøsmål, og fo ansatte i folkebibliotek som skal vise bukee til gode essuse. Foposjektet skal undesøke hvodan folkebibliotek kan fomidle helseinfomasjon til innbyggee og til ansatte i kommunehelsetjenesten. Videe e det viktig å diskutee hvodan folke-, høgskole -og sykehusbibliotek kan samabeide fo å dekke behovene til ulike bukeguppe. I Noge ha vi Helsebiblioteket som gi nasjonal tilgang til anekjente kilde og som satse på infomasjon til pasiente og påøende. Men kjenne og buke ansatte i folkebibliotek Helsebiblioteket? En enkel spøeundesøkelse ble i apil sendt ut til alle noske folkebibliotek. Resultatene vise at mange ikke ha høt om Helsebiblioteket. 101 av 191 oppgi at de buke Helsebiblioteket. Ove 90 av disse buke intenett daglig fo å svae på spøsmål fa bukee. Ingen buke Helsebiblioteket daglig og kun to ukentlig. 71 oppgi at de buke Helsebiblioteket sjeldnee enn 1-3 gange p måned. Komme det fæe spøsmål om helse i noske folkebibliotek enn i folkebibliotek ande stede? Elle, komme ikke spøsmålene fodi folkebibliotek ikke ha synliggjot et tilbud elle en kompetanse? Ansatte i folkebibliotek ønske me kunnskap om hvodan de kan finne, vudee og pesentee helseinfomasjon fa nettessuse og database, og foposjektet skal i slutten av august gjennomføe og evaluee et to-dages kus. Innhold i kus Helsebiblioteket, søkekilde Kunnskapsbaset paksis, kvalitetsvudeing Helsetjenestene / -nivåe Relasjon til buke Medisinske od og uttykk, emneod enee på høsten bli det møte med ansatte i kommunehelsetjenesten, med bukeoganisasjone og innbyggee fo å katlegge infomasjonsbehov og ønske om samabeid og tjeneste. Foposjektet avsluttes i novembe. Ønske du å følge posjektet undeveis og gjene komme med innspill, så kan du besøke bloggen Helseinfoviafolkebibliotek.wodpess.com Fakta om foposjektet: Posjektlede Elin Opheim Vaighet: 1. mas til 30. novembe 2012 Posjektstøtte fa Nasjonalbiblioteket amabeidspatnee: tange kommune (posjekteie) ykehuset Innlandet Høgskolen i Hedmak Høgskolen i Gjøvik Hedmak fylkesbibliotek Utviklingssente fo sykehjem i Hedmak Posjektets hovedmål: 1. å undesøke helseinfomasjonsolle og -tjeneste fa folkebibliotek 2. å vudee og pøve ut aktuelle tjeneste og samabeid mellom folkebibliotek, høgskole- og fagbibliotek 3. å utvikle kompetansehevende kus fo (folkebibliotekansatte) i folkebibliotek i helse infomasjonsessuse. Fodele med EBL ove title enkel lisensmodell; bukeen kan bla i fulltekst i opptil 10 minutte fø lånetiden aktivees. På denne måten betale biblioteket kun fo bukte e-bøke enkel bukemodell; bøkene kan leses av et fletall pesone samtidig, de kan leses ove intenett elle lastes ned til egen datamaskin støtte bukestyt innkjøp viktige appoteingsvektøy fo å få en ovesikt ove bibliotekets samlinge og tilgang til bukestatistikk Vil du pøve EBL gatis i 30 dage? Ta kontakt med Heli Isoaho, kundesjef tlf elle heli.isoaho@lminfo.no LM Infomasjonstjeneste LM Infomasjonstjeneste e den ledende tilbyde av abonnements- og infomasjonshåndteingstjeneste i Nod-Euopa. Vi tilby våe kunde administasjon av tidsskiftabonnemente, e-bøke og database samt podukte fo buk og håndteing av e-essuse. Våe kunde bestå av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedifte samt dees infomasjonssente.

7 Bli bibliotekskunde hos Adlibis! Nodens støste nettbokhandel med ove 10 millione title i sotimentet. Adlibis ambisjon e å bli bibliotekenes beste bokleveandø på utvalg, pis, leveing og tilleggstjeneste. Få 20 % biblioteksabatt* Bestill plastede og utustede bøke Lave pise, stot utvalg og ask leveing Kontakt oss: Telefon: E-post: kundesevice@adlibis.com base E database Eveno nomdatabase Evenomda Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenom Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabas Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenom Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabas Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Even Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Even Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Even Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Even Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Even Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Even Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Evenomdatabase Even Even om database Fo flee å siden va jeg så uheldig å stifte nækontakt med lymfekeft. Takket væe skape knive, kaftig medisin og ikke minst dyktig pesonell på t Olav hospital i Tondheim gikk det ba, og jeg e nå fiskmeldt. Men man tenke jo en del på hva som kunne ha skjedd, spesielt hvis jeg hadde fulgt ådene fa altenativ medisin som dukke opp nå man søke på odene cance cue på Google elle Bing. Jeg vudee svaenes kvalitet ut fa hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fulgt ådene fa dem: Død, levende, død, død, levende osv. Det e inteessant lesing. Jeg ha tidligee ost Helsebiblioteket fo abeidet de gjø med å gi oss god helseinfomasjon. palten denne gang e dediset til dem som se kitisk på dålig infomasjon fa kvakksalvee, falske apostle og ande. La oss føst se på de noske stedene. Helsebiblioteket ha vudet kvaliteten på noske helsenettstede og ha en liste på 13 som ha fått høyest poengsum. På denne finne vi foskning.no, utgitt av Foskningsådet. Det e i utgangspunktet ikke noe helsenettsted, men ha mye om helse og om tvilsom helseinfomasjon. Beste metode fo å finne noe e å søke i Google på det man e ute ette og avgense til site:foskning.no På Helsebibliotekets liste e også Nasjonalt infomasjonssente fo altenativ behandling, nifab.no. NIFAB e et sente ved Univesitetet i Tomsø og finansiees av Helse- og omsogsdepatementet. De infomee om alle fome fo altenative behandlinge og ha mye god infomasjon. unn kepsis, sunnskepsis.no, e et esultat av et støe fosknings -og utviklingsposjekt, og e i sin helhet finansiet av Høgskolen i Oslo og Akeshus. Den ha ikke så mye diekte faktainfomasjon, men svæt mange gode åd om hvo man kan finne det. Den noske foeningen kepsis, skepsis.no, ha mye også om altenative helsetilbud. pesielt i diskusjonsfoumet, hvo debatten kan gå meget hett. Beste måten å buke stedet på e som på foskning.no: øk på et emne og avgens til site:skepsis.no. Da få man se innleggene i diskusjonene. Dålig helse på nettet Det e noen engelskspåklige stede som ha den skapeste kitikken av tvilsom helseinfomasjon. Føst blant disse e Quackwatch, quackwatch.og. Quackwatch e en gammel og innholdsik intenettjeneste, jeg skev om den i denne spalten i Bibliotekfoum n 4 i 2006 og da va den ti å gammel. Den e ikke blitt minde med tiden. Quackwatch e fulgt opp med ove tyve assosiete stede, som canceteatmentwatch.og, devicewatch.og og dietscam.og fo å nevne noen. Det e mulig å søke i alle samtidig hvis det e spesielle ting man e ute ette. Infomasjonen de e godt dokumentet med liste til foskningsabeide. Det e mitt føste valg fo å sjekke sæ helseinfomasjon. Whats the ham, whatstheham. net e en annet vedifullt nettsted. om navnet sie, ha de samlet eksemple på hvodan kvakksalvee kan skade folk. Banneet dees sie: 368,379 people killed, 306,096 injued and ove $2,815,931,000 in economic damages. Det e depimeende å se hvodan gal behandling kan ha katastofale esultate. Vil man se på foskningsabeide, e selvfølgelig base som Pubmed og de ande som e anbefalt av Helsebiblioteket de beste. Men jeg vil også anbefale søk i Google chola, og da ette abeide av Edzad Enst som ha væt pofesso i altenativ medisin og e en av de skapeste kitikene. Han e meget poduktiv, høyt sitet og mange av atiklene hans e gatis på nettet. Han e medfofatte av boken Tick o Teatment? Altenative Medicine on Tial. Legen Ben Goldace ha skevet Bad cience som e baset på en spalte han hadde i The Guadian og som e samlet på nettstedet badscience.net. He ta han fo seg ikke bae dålig medisin, men også hvodan pessen ukitisk buke slik infomasjon. Han e også kitisk til mye av det famasøytisk industi gjø. Boken e ovesatt til nosk i å: Kvakksalvene. Et oppgjø med tvilsom medisin, falske slankekue og naive medie. Begge bøkene anbefales vamt. *Gjelde bae noske fastpisede bøke i bokguppene 2-9 Av føstebiblioteka Even Hatmann Flood, UBiT evflood@boadpak.no Flee atikle av Even Hatmann Flood: bibliotekfoum

8 KONTAKT O - Pisen på noske tidsskifte ligge ofte unde abonnementspis - Vi ta oss av eklamasjone - Hovedfist fo avbestillinge e 1. oktobe - Bestillinge mottas hele ået - Én hovedfaktua NYE TITLER AFTENPOTEN JUNIOR Aftenposten Junio - e en ukeavis fo ban som vil følge med på det som skje. Aftenposten Junio foklae vanskelige sammenhenge og fotelle om det viktigste som ha skjedd den siste uken. Avisen e skevet fo, og til dels av, ban. He kan man lese nyhete fa Noge og veden, om natuvitenskap, kultu, dy og spot. Gublise og tegneseie e selvsagt også med. Aftenposten Junio ha flee faste spaltiste. Bl.a. Andeas Wahl som skive om vitenskap og ekspeimente, Pette kjeven og Helene Ui med en spåkspalte, og Vea Micaelsen som svae på spøsmål om følelse og ting ban lue på. Det e godt å vite. Også fo ban. Aftenposten Junio e ikke en del av Aftenposten, men keve et eget abonnement. Avisen levees tisdage til abonnente på Østlandet og på onsdage i esten av landet. 52 n. ålig Utgive: Aftenposten Folag Utgives odinæe pis ette 1. septembe: k. Vå pis k k. ÅRBOKEN ROM & MØBLER Rom & møble inneholde de beste inteiø- og møbelposjekte som e gjennomføt av noske inteiøakitekte og møbeldesignee MNIL, i løpet av siste å. Posjektene hentes fa offentlige og pivate bygg og dekke alt fa kontoe, skole, banehage, kike, hotelle, seveingsstede, showom, butikke, bolige og det siste innen møbeldesign. Åboken e nyttig fo eleve og studente som studee inteiø og design og ikke minst fo alle dem som ønske å bli bede kjent med hva som øe seg i bansjen. He kan man hente inspiasjon, idee og kunnskap. Nåløyet fo å få med et posjekt e tangt. Hvet å komme det inn ove dobbelt så mange posjekte som de som juyens godkjenne. Åboken 2012 e en jubileumsutgave - den 25. i ekken. Redaktø e Ole Rikad Høisæthe, Ofeus folag. Det e også mulig å bestille åbøkene fa peioden fo en gunstig pis: 220 k pe utgave Utgive: Noske inteiøakitektes og møbeldesignees landsfoening (NIL) Odinæ pis: 355 k. Vå pis 344 k. pesialguppen fo medisin og helsefag e viktig - Det bety mye fo oss som jobbe innen helsefag at vi ha en aktiv spesialguppe. Det som gjø MH til noe spesielt e gløden til medlemmene og at folk bida i dugnadsånd. Og at MH gi et faglig og sosialt nettvek som e gull vedt sælig fo de som jobbe i små bibliotek. Medlemmene få mye igjen fo medlemskapet. Vi aangee mange kus og dele ut ause eisestipend hvet å, opplyse Kaen Buset, lede av spesialguppen fo medisin og helsefag (MH) Inge- Anne Follaug Mentzoni Andes Abahamsen Evelyn kolemesta Bjeke AUTOFEMINA Autofemina gjø bilbansjen litt me feminin. Det e et faktum at halvpaten av alle som kjøe bil e kvinne, men det gjenspeiles ikke i dagens bilmagasine. Autofemina lansee nå et nytt magasinkonsept hvo bil, mote og livsstil stå i fokus fa kvinnes pespektiv. Repotasje, potette, utstysguide, ban i bil, hund i bil, kvinne med spesielle bile og mye me e ingediensene i dette nye bilbladet som e det eneste i sitt slag i Noge, kandinavia og Euopa. 6 n ålig. Utgive: Autofemina A/ Odinæ pis/vå pis: 290 k (inkl mva) LANDEVEI Teengsykkels stosatsing på LANDEVEI ha blitt en suksess, og i 2012 utkomme det 4 utgave av Landevei. Magasinet ble svæt godt mottatt av sykkelmiljøet i Noge med sitt fokus på sykkelglede, lidelse og lidenskap på asfalt! Landevei e et entusiastmagasin, kydet med stjenepotette, fobukestoff og omantiske fotellinge om sykling i hele veden. Utgives visjon e å væe en kilde til inspiasjon, fo deg som syklist. Bladet inneholde test av landeveissykle i ulike pisklasse, guide til ulike itt, epotasje, potette og de beste bildene. 4 n ålig. Utgive: Fi flyt A/ Odinæ pis/vå pis: 229 k (inkl mva) ITE NYTT -Industien (IN ) utg. av Teknisk ukeblad e opphøt. Kedit følge -Tapi Akademisk Folag ha endet navn til Akademika folag -I følge utgive e tidsskiftet Gaba foeløpig lagt på is. Det siste nummeet som e kommet, e n 3/ Vi anse det defo fo opphøt og sende kedit -I 2012 e ikke lenge Vaebilmagasinet en del av pakken: Buktnytt/Anleggsmagasinet/TanspotMagasinet. Nåvæende abonnente få Vaebilmagasinet også i Fo nye abonnente koste Vaebilmagasinet 216 k (inkl. mva) AVBETILLINGFRIT om tidligee å e fisten fo avbestilling 1. oktobe. Det e ingen fist fo bestillinge, men hvis dee skal bestille utenlandske abonnement og ønske å state med n , anbefale vi å sende bestillingen innen 1. oktobe. Tekst: Ingid. tephensen. Foto: pivat pesialguppen statet i det små i Det begynte som en inteesseklubb fo bibliotekae i medisinske bibliotek i Oslo-omådet. Theklubben ble den kalt, og Maen Hvadal ledet klubben i 22 å. Hun fikk senee (1985) kongens fotjenstmedalje i gull fo sitt engasjement. - Også den gangen va man opptatt av å tilby medlemmene det de hadde mest behov fo. Jeg vil he nevne tidsskiftsamabeid, samkatalog, lånefomidling og kus. Fo eksempel va kus innen data og bukeopplæing populæt, fotelle Buset. Føst i 1975 ble Theklubben, som skiftet navn til spesialguppe fo medisinske bibliotek, en del av NBF. Det ble satt fokus på bibliotekfoskning, katalogsamabeid og automatiseing, og fa 1976 ha foeningen hatt sitt eget tidsskift. I 1992 skiftet man navn til MH pesialguppe fo medisin og helsefag. - Medisinske bibliotek ha alltid væt langt femme nå det gjelde teknologisk utvikling og til å ta i buk ny teknologi. Videe e medisinske bibliotek aktive med å undestøtte endinge som skje i bukemiljøene. om eksempel kan nevnes Kunnskapsbaset paksis både i medisin, helse og bibliotek. Vikeplanen fo 2012 slå fast at vi skal abeide fo å femme bibliotek- og infomasjonsviksomhet innen medisin og helsefag. En av våe viktigste oppgave e å bygge opp og synliggjøe medlemmenes kompetanse, foklae Buset, som e glad fo det stoe engasjement blant medlemmene. - Vi ha flee medlemsmøte og aangee kus og seminae. I å skal vi aangee et tedages semina med kus og fodag på Gjøvik i tillegg til medlemsmøte. Det e viktig at vi aangee kus Kaen Buset ose dugnadsånden som bida til å heve kompetansen i samsva med og engasjementet blant medlemmene. medlemmenes ønske og behov. Vi vil også fotsette med ufomelle, sosiale møte fo medlemmene annen hve måned, undesteke Buset, som synes MH e en meget aktiv og synlig spesialguppe. - Vi e på Facebook og gi ut e-tidskiftet MH-nytt. Videe jobbe vi med å videutvikle buken av sosiale medie til kommunikasjon mellom medlemmene, sie Buset, og fotsette: - Vi ha et godt nettvek både nasjonalt og intenasjonalt, blant annet et tett og godt samabeid med Helsebiblioteket.no. Nodisk og euopeisk samabeidet gi faglig påfyll, å møte kollege fa esten av Euopa e inspieende. Vi ha engasjet oss i Nodic Baltic Association fo Health Infomation, som e en sammenslutning av nodiske og baltiske foeninge tilsvaende MH, påpeke Kaen Buset som lede den aktive spesialguppen med en stabil medlemsmasse. Disse sidene i Bibliotekfoum bli fotløpende oveføt til våe web-side unde Nye title og iste nytt. Vå adesse: e-post: tidsskift@noskbibliotekfoening.no bibliotekfoum

9 Folkebibliotek og helseinfomasjon en selvfølge? Biblioteksentalen Folkebibliotekene e lokale innfallspote til kunnskap (Unescos manifest om folkebiblioteket) og sentale fo innbyggenes mulighet til å fotsette å læe hele livet og fo å skaffe infomasjon fo å kunne ta egne beslutninge på ulike omåde. De fleste av oss må ta beslutninge knyttet til helsespøsmål; ta elle ikke ta vaksine, behandle elle vente-og-se, e det bivikninge av medisinen jeg ta, hvodan kan jeg foebygge? E dette spøsmål som folkebibliotekene skal hjelpe til med å finne infomasjon om? Tekst: Elin Opheim, ykehuset Innlandet og tange bibliotek. Ameikanske folkebibliotek ha i lang tid sett helseinfomasjon som en selvfølgelig del av sitt abeidsfelt. Det ha også væt finansieing på plass fo å femme en slik satsing. I UA ha en defo sett en ekke posjekte i folkebibliotek og patneskap mellom folkebibliotek og helsefagbibliotek. Hvem spø? tudie fa UA vise at kvinne spø me enn menn. De som e ove 64 å, se ut til å spøe oftee enn lånee mellom 40 og 64 å, og de som e ynge. Bibliotekbukee spø på egne vegne og stille også spøsmål fo familiemedlemme og venne. Anslag fo hvo mange helseelatete spøsmål som stilles vaiee mellom 5% og 20% av alle efeansespøsmål. Hva spøes det om? pøsmål om helsefemming og sykdomsfoebygging e mest vanlig. Mange spøsmål gjelde hjelp til å lokalisee helsetjeneste. Bibliotekbukee spø nå de e fiske, nå de ha fått en diagnose og nå de e unde behandling. Helsepesonell e fotsatt den viktigste infomasjonskilden og diskusjonspatneen, men mange ønske å lese infomasjon fa ulike kilde og å buke tid på å sette seg inn i temaet. Refeanseintevjuet femholdes som svæt viktig fo å kunne spesifisee hvilken infomasjon bukeen ønske og hvilke kilde som kan væe aktuelle. Refeanseintevjuet kan også væe en god anledning til å tydeliggjøe den bibliotekansattes olle. Hvilken olle skal den bibliotekansatte ha? Bibliotekae kan aldi diagnostisee elle anbefale en behandling femfo en annen, men kan gi åd om helseinfomasjonsessuse som kan hjelpe innbyggee å samabeide med helsepesonell om valg knyttet til helse og sykdom. Det e viktig å kunne peke på gode infomasjonsessuse innen altenativ medisin. Lånee ønske å kunne gå ut av biblioteket med noe i hånden. elv om en aktuell bok skal fjenlånes, bø låneen få med en elevant bosjye elle annet mateiell. Hvodan komme i gang med helseinfomasjon i folkebibliotek? Efaingene fa ameikanske bibliotek som ha satset på helseinfomasjon, vise at bibliotekaene e motivete og komfotable nå det gjelde kontakt med bibliotekbukee angående helseinfomasjon. Bibliotekaene synes ikke det stjele fo mye tid fa annet abeid. Folkebibliotek bø buke tid på å læe å kjenne de ulike bukeguppene i næmiljøet og dees behov fo helseinfomasjon å kjenne. Tvefaglige patneskap i kommunen kan væe nyttige og ivaeta bibliotekaenes behov fo essuse, fedighete og støtte. Bibliotekae kan fo eksempel væe del av helsetjenesteteam, samabeide med lokalpolitikee, gi tilbud til banefamilie gjennom skole og foeldemøte. Folkebibliotek kan satse på ett elle flee av følgende tiltak: amlinge Oppsøkende viksomhet Nettessuse Aangemente Tvefaglig samabeid Det e viktig å makedsføe folkebibliotekets tilbud av helseinfomasjon ovefo kommune og innbyggee. atsingen kan binge nye bukee til biblioteket fysisk, elle til nettside, desom biblioteket satse på nettessuse. tudie som e gjot vise at små folkebibliotek da stoe fodele av satsing på helseinfomasjon, også om satsingen skje i liten skala. Baiee og divkefte Utfodinge fo ansatte i folkebibliotek som ønske å satse me på helseinfomasjon e at dette e et omåde i ask ending og med en egen teminologi. Det kan væe vanskelig å avgense egen olle ovefo buke som fovente me. pøsmålene som komme kan væe både fo geneelle og fo spesifikke, og det keves gode kommunikasjonsevne i møte med sensitive og følelssesladde spøsmål. Helseinfomasjon anses som viktig av bibliotekansatte. Folkebibliotekene i UA og Kanada ha væt opptatt av tilgang til helseinfomasjon på ulike spåk og helseinfomasjon med enkelt spåk. Folkebibliotekene se det som sin oppgave å bida til at digitale skillelinje bytes ned, og anse at lik tilgang til infomasjon om helse e en ettighet. atsing på helseinfomasjon føe til støe synlighet og økende besøkstall fo bibliotekene. Helsefemmende svensk satsing Folkebibliotekene i Vindelns kommun i Nod-veige gjennomføte posjektet Bibliotek Väl Befinnande fa 2008 til Hovedmålene fo posjektet va å femme helse, se biblioteket som en aktø i helsefemmende abeid og å bli et modellbibliotek fo ande. Bibliotekene hadde også et ønske om økt synlighet og økte besøkstall. I Vindelns kommun e det et hovedbibliotek og fie filiale. Bibliotekene valgte ulike hovedtemae fo posjektet: Kom i fom Leve sammen Helse fo sjelen Kultu og helse Hvet tema hadde en egen utstilling som gikk på omgang mellom hovedbiblioteket og filialene. Posjektet hadde midle til å bygge opp en egen boksamling. Bøkene ble skilt ut fa øvig samling og plasset i en egen og helseavdeling. Bibliotekene lånte også ut gåstave og skittellee. I tåd med temaene aangete biblioteket godt besøkte foedag, teateog filmfoestillinge og konsete. Et vellykket tiltak va quizspøsmål plasset ut på tuløype, he va det mulighet fo å vinne bokpemie. Biblioteket samabeidet med folkeunivesitet og voksenopplæing, folkehøyskole og idettslag, tannhelsetjeneste, kiken og lokale butikke fo å nevne noen. Egne aangemente ble ettet mot småbansfoelde som guppe, elle hadde ban og ungdommes helse som tema. Evalueingen av posjektet viste at helse va iktig valg av emne. Innbyggene i kommunen vudete posjektet som vellykket. Bibliotekaene håpe samabeid med ande aktøe kan fotsette ette posjektslutt, de se at biblioteket ha blitt me synlig og kan fylle en funksjon innen helseomådet. De mene videe at foholdsvis små bibliotek kan gjennomføe stoe og anneledes posjekte uten å ta knekken på seg selv, og håpe flee bibliotek vil satse på tiltak som ligge utenfo dees nomale nedslagsfelt. Ha du lyst til å lese me? Nettside Om posjekt Bibliotek Väl Befinnande Medical Libay Association, Resouces fo Health consumes Medical Libay Association, Consume and Patient Health infomation section (blant annet bibliogafi) Atikle Chobot MC (200?): The challenge of poviding consume health infomation sevices in public libaies. Ameican association fo the advancement of science. Tilgjengelig fa. Gillaspy ML(2005): Factos affecting the povision of consume health infomation in public libaies: the last five yeas. Libay tends; 53(3): Goytia EJ et al (2005): Readiness and capacity of libaians in public libaies to implement a beast cance outeach and sceening campaign in medically undeseved communities. Cance contol; 12(suppl 2):13-20 Kouame G, Hais M, Muay (2005): Consume health infomation fom both sides of the efeence desk. Libay tends; 53(3): UTLÅNKLARE LYDBØKER! Bestille du lydbøke hos oss spae du både tid og penge. om en tjeneste kan du velge å få lydbøkene helt klae til utlån. Boken komme i en spesiallaget boks med plastlomme til hve enkelt cd. Biblioteksentalen tilby et bedt utvalg av lydbøke, det beste fa alle folag! Kontakt kundesevice på tlf , kundesevice@bibsent.no elle gå inn på fo me infomasjon. 16 bibliotekfoum 5 12 bibliotekfoum

10 Helsebiblioteket.no: Mot en kunnskapsbaset navigasjon Helsebiblioteket.no ble lanset 6. juni iden den gang ha nettstedet vokst og behovet fo en god navigasjonsstuktu e støe enn noen gang. Abeidet med nye inngange til innholdet i nettbiblioteket e i full gang, og denne gangen ha vi hentet inspiasjon fa kunnskapsbaset paksis. Tekst: Hege Undedal, edaksjonssjef og Hans Pette Fosseng, nettedaktø, Helsebiblioteket.no Da abeidet statet ble det oppettet en abeidsguppe som holde i posjektet. Guppen bestå av to pesone fa Helsebibliotekets edaksjon og en inteaksjonsdesigne fa IKT-seksjonen i Nasjonalt kunnskapssente fo helsetjenesten. Ved behov tekke guppen inn ande pesone med elevant kompetanse, og både nett- og kommunikasjonsspesialiste, bibliotekae, designee og ande e involvet i posessen. Vi ha valgt en systematisk tilnæming til oppgavene og statet med å katlegge og analysee alle data vi ha om buken av nettstedet. Innsikt i hva bukene faktisk gjø og søke ette, gi beslutningsgunnlag fo hvilket innhold som må pioitees, hvilke endinge vi må gjøe og hva som kan kuttes ut. Kildene omfatte webstatistikk, søkelogge, buketeste med helsepesonell, spøeundesøkelse og tilbakemeldinge til Helsebibliotekets bukestøtte. I tillegg ha vi lest oss opp på litteatu om beste paksis på web geneelt. Dette gi oss et godt utgangspunkt fo det videe abeidet. Det gundige foabeidet gi også et bilde av hva bukene e fonøyde med. Hva som fungee og hva vi gjø iktig, e minst like viktig å katlegge. Buketesting Neste skitt va å definee innhold og funksjonalitet fo det viktigste innholdet, identifiset gjennom dataene vi ha analyset. Deette skissete vi hvodan ulike side og type innhold kan se ut. Helsebiblioteket ha god efaing med å buketeste løsningene fo å finne ut om idee fungee i paksis. Dette e viktig både undeveis, fø og ette lanseing av ny vesjon. Buketesting kan gjøes på alt fa papiskisse til et fullt fungeende nettsted og testpesonene e epesentante fa våe målguppe. Den nye designen skal ikke bae oppleves som bukevennlig fo målguppen, men også fo de som jobbe med nettsidene til daglig. Den øvige edaksjonen e defo viktige bidagsytee i posessen. Posjektet handle like mye om å fobede intene edaksjonelle utine som å videeutvikle selve nettstedet. En edaksjon som e stolte av og føle et eieskap til nettstedet, e en kitisk suksessfakto. Kunnskapsbaset navigasjonsstuktu Målet fo denne posessen e ikke bae å lage et nettsted som e enkelt å finne fam i. Vi jobbe også med å bygge inn pinsippe fa kunnskapsbaset paksis i navigasjonsstuktuen. Ett slikt pinsipp handle enkelt foklat om å lete ette sva på kliniske spøsmål i oppsummet foskning fø du lete blant enkeltstudie. I paksis bety dette at en lege som søke kunnskap i fobindelse med pasientmøtet, bø velge ande kilde enn en som vil holde seg faglig oppdatet elle som vil vite «alt» om et tema. Vi tenke oss at navigasjonen hovedsakelig skal bygges undt te situasjone: Pasientmøtet, fodypning og faglig oppdateing. Bukeen skal ikke behøve å kunne noe om kunnskapsbaset paksis fo å velge iktig kilde til sitt infomasjonsbehov. He ha «6-pyamiden» væt en inspiasjonskilde. Modellen, som ha sitt opphav ved McMaste Univesity i Canada, femstille kunnskap i et hieaki de innholdet på hvet nivå bygge på innholdet i nivåene unde. På de øveste nivåene finne vi kunnskapsbasete oppslagsvek, etningslinje og kvalitetsvudete systematiske ovesikte. Nedest i pyamiden ligge pimæstudiene. Nå en klinike søke sva skal jakten state i infomasjonen i toppen av pyamiden. Dette gi et bedt gunnlag og pålitelige esultate som egne seg som utgangspunkt fo kliniske beslutninge. 6-pyamiden i sin oppinnelige fom omme ikke alt innholdet i Helsebiblioteket, men bukes som inspiasjon nå vi jobbe med stuktu og ulike buksmønste. Et me enhetlig nettsted Det e vanskelig å si noe absolutt om nå de ulike kildene e elevante innenfo vå tedeling, men i jungelen av kilde ønske vi å gi åd og veilede tavle klinikee. Denne måten å dele inn infomasjonsbehov og kunnskap på e alleede testet ut i minde skala på enkeltside på Helsebiblioteket.no, fo eksempel emnesiden fo allmennmedisin. I tillegg ligge pinsippene til gunn fo funksjonaliteten i Helsebibliotekets søk. He få bukeen teff både fa Helsebibliotekets egne side og fa de fleste ekstene essuse i samlingen. øk på de vanligste diagnosene gjenkjennes, og i disse tilfellene pesentees teff hentet fa kilde høyt opp i pyamiden øvest. lik ledes en buke som søke åd i fobindelse med pasientmøtet til den mest oppsummete og kvalitetsvudete kunnskapen føst. Målet e at Helsebiblioteket.no skal femstå som me enhetlig ved at vi benytte oss av de samme navigasjonspisnippene på hele nettstedet. Ambisiøst abeid I et vanlig bibliotek bida den daglige kontakten med bukene til en løpende koigeing av samlingen og de øvige tjenestene. I et nettbibliotek må vi innhente disse tilbakemeldingene me aktivt og kontinuelig abeide med å fobede innhold, navigasjon og design slik at bukene få gjot det de skal så askt som mulig. Vi håpe og to at den jobben vi Bokmessen septembe 2012 gjø nå skal gi Helsebiblioteket.no et løft, både ovefo bukene og innad i edaksjonen. Utmekelsen Åets bibliotek 2011 va en sto inspiasjon fo oss. Kanskje kan abeidet danne utgangspunkt fo en pis fa webbansjen også? I å fokusee vi på menneske som deg. Åets messe e en nodisk kultumanifestasjon med den nodiske litteatuen i sentum. He diskutees bæekaftig velfed, gønn vekst og ande nodiske kjenevedie. Dessuten finnes det en ekke inteessante seminae og et eget scenepogam om nettopp biblioteket. Velkommen til venska Mässan i Götebog. Refeanse: 1. DiCenso A, Bayley L, Haynes RB. Accessing peappaised evidence: finetuning the 5 model into a 6 model. Ann Inten Med, 2009; 115: JC3-2. Helsebiblioteket.no: Helsebiblioteket.no e et offentlig finansiet nettsted som gi helsepesonell og studente innen medisin og helsefag gatis tilgang til kunnskapsessuse som oppslagsvek, database og tidsskifte. Helsebiblioteket.no diftes av Nasjonalt kunnskapssente fo helsetjenesten og mottok som føste heldigitale bibliotek Nosk bibliotekfoenings pis «Åets bibliotek 2011». Kunnskapsbaset paksis: Kunnskapsbaset paksis (KBP) e å ta faglige avgjøelse baset på systematisk innhentet foskningsbaset kunnskap, efaingsbaset kunnskap og pasientens ønske og behov i en gitt situasjon (Fa Kunnskapsbasetpaksis.no). 6-pyamiden: «-pyamiden» (1) ha sitt opphav ved McMaste Univesity i Canada. Modellen femstille kunnskap i et hieaki de innholdet på hvet nivå bygge på nivået unde. Kilde til pimæstudie ligge nedest, mens ulike kilde til oppsummet foskning ligge på de øve nivåene. 18 bibliotekfoum 5 12

11 sentum De siste pa åene ha Helse- og omsogsdepatementet (HoD) og Kunnskapsdepatementet (KD) lagt fem flee meldinge som Med pasienten i gi amme fo en femtidsettet nosk helsepolitikk, med pasienten i sentum. Ved å lytte skal vi finne nye sva Tekst: Hilde Tygstad, biblioteka, Diakonhjemmet høgskole Innsatsomåde fo de foeslåtte ammene e samhandling, paksisnæ kompetanseutvikling og infastuktu fo kunnskapsutvikling. Ette min vudeing omåde de bibliotek og bibliotekae kan gjøe en (liten) foskjell. Det ha væt mye debatt i mediene om hvovidt efomene vil vike ette intensjonene elle ei, jeg la dette ligge i denne omgang og gi helle en oienteing om innholdet i de ulike dokumentene. amhandlingsefomen e den støste stuktuendingen i helsesektoen siden innføingen av de egionale helsefoetakene i Refomen foutsette at: En støe andel av helse- og omsogstjenestene skal ytes i kommunene, de folk leve og bo. Pasientene og bukene skal væe i sentum. Tilbudet skal ha god kvalitet. Pasiente og bukee skal oppleve at de få helhetlig hjelp uten svikt og budd i behandlingsfoløpet. Dette innebæe økt satsning på helsefemmende abeid og foebygging. Ulike ledd i helsetjenesten skal jobbe bede sammen og tjeneste skal flyttes næmee de folk bo, altså til kommunene. I tillegg skal de spesialisete fagmiljøene stykes. amabeidet og abeidsdelingen mellom sykehus og kommune stykes, og staten skal øke sin styingsinnsats. Refomen gjennomføes gadvis, men statskuddet fo efomen gikk 1. janua 2012 og det legges opp til en gadvis innføing. Oppbyggingen av helsetilbudene i kommunene komme til å skje ove tid, og mange kommune e alleede godt i gang. Hovedgepene i efomen beskives i Nasjonal helse- og omsogsplan ( ). Folkehelseloven e vedtatt, og i kommunene samles fopliktelsene i en felles lov fo helse- og omsogstjenesten. I tillegg foeslås det å flytte fem milliade kone fa staten til kommunene. Antall åsvek i omsogstjenestene e økt de siste åene, og det e avsatt 300 millione ålig til kompetansetiltak. Fa ha ca ansatte i omsogssektoen fått tilskudd til gunn-, ette- og videeutdanning. Innovasjon i omsog Hagenutvalget anbefale nye gep, men advae mot å kaste vak på den noske velfedsmodellen. De kalle utvalgets innstilling fo Næomsog - Den ande samhandlingsefomen, og fokusee på samspill 20 bibliotekfoum 5 12 med familie, lokalsamfunn og ideelle oganisasjone. I tillegg intodusees Teknoplan teknologistøttet omsog. Et nasjonalt pogam fo kommunal innovasjon i omsog skal etablees, og en posent av diftsutgiftene i omsogssektoen skal settes av til foskning, utvikling og innovasjon. Utviklingen av omsogsfeltet som næing stå sentalt i utedningen. Nye fome fo leveanse til kommunene gi potensiale fo en nosk innovasjonsbaset næing. Omsogstjenesten bli betaktet som læende, innovativ og nyskapende. Det e defo viktig å skape kultu fo utvikling av nye idee og keative løsninge. Paallelt skal man abeide systematisk med efaingsdeling og å ta i buk ny fagkunnskap og teknologi. Hagenutvalget femholde at kunnskapsutviklingen bø kjennetegnes av flefaglighet, og væe paksisnæ og paksisdeven, med kote fobindelse mellom kunnskapspoduksjon og ny paksis. Relevant kunnskap skal ikke bae komme fa tadisjonelle akademiske miljøe, men også fa samabeid med paksisfeltet. Det foventes at omsogstjenestene styke sitt eget kunnskapsbegep og kunnskap baset på feltets egenat. Den noske velfedsmodellen bygge på desentaliset oganiseing, noe som kan væe et godt utgangspunkt fo paksisnæ kunnskapsutvikling. Ny efaing og kunnskap må samles, dokumentees, genealisees og spes. Dette foutsette at noen ha et tydelig nasjonalt ansva. Omsogssektoen ha behov fo kunnskapsbaset utvikling og paksis, noe som ikke la seg ealisee uten en oveodnet stategisk plan fo utvikling av en nasjonal infastuktu fo kunnskapspoduksjon. I mas la egjeingen fem meldingen Utdanning fo velfed. amspill i paksis. He pesisees det at samspillet mellom utdanning og abeidsliv må stykes blant annet ved at: Helse- og velfedstjenestene skal få støe innflytelse på utdanningene. Abeidslivet som læingsaena skal tydeliggjøes og utnyttes bede i utdanningene. Ikke alt kan læes i utdanningen. Abeidslivet ta et støe ansva fo fedigkvalifiseingen til yket ette endt utdanning. Dette skal konket skje ved at samspillet mellom de ulike utdanningene og utdanningsnivåene stykes. tudente på ulike nivåe innenfo samme fagomåde bø ha elemente av felles paksis, og man ønske å unngå blindveie i utdanningssystemet. amspillet mellom utdanning, foskning og tjenesteutøvelse skal bedes, blant annet ved at kunnskapsgunnlaget fo utdanning og ykesutøvelse stykes gjennom paksisnæ foskning i samabeid mellom utdanningsinstitusjonene og paksisfeltet Regjeingen vil utvikle en me helhetlig og stategisk buk av de samlede essusene til foskning og utvikling innenfo helse- og sosialfag gjennom koodineing og samabeidsaenae på tves av sektoene. I tillegg vil egjeingen øke kvaliteten på foskningen ved å legge til ette fo felles foskningsinnsats på tves av fagmiljøe og institusjone som en del av AK-politikken (amabeid, abeidsdeling og faglig konsentasjon). Livslang læing bli viktig i og med at nye tiltak fo kvalifiseing av fagpesonalet i utdanningene skal vudees. Kilde Meld. t. 16 (2011). Nasjonal helse- og omsogsplan ( ). Oslo: KD. Bind n: 16( ) ul: TM DDDPDF.pdf Meld. t. 13 (2012). Utdanning fo velfed : samspill i paksis. Oslo: KD. Bind n: 13( ) ul: TM DDDPDF.pdf NOU (2011) Innovasjon i omsog (Hagen-tvalget). Oslo: KD. Bind n: NOU 2011:11 ul: NOU DDDPDF.pdf t.meld. n. 47 (2009). amhandlingsefomen. Rett behandling på ett sted til ett tid. Oslo: HoD. Bind n: 47( ) ul: TM DDDPDF.pdf Vi to på å LYTTE! Det å LYTTE e en av våe viktigste ledestjene i kontakten med våe bukee og samabeidspatnee, og ikke minst i abeidet med å utvikle et biblioteksystem som møte og fome femtiden: En femtid i stadig ending - akkuat som oss. Velkommen i våt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-sente A Malehaugveien 20 Pb Ettestad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no bibliotekfoum

12 kanm Bokanmel Bo kanmeldelse Bokanme Bokanmeldelse Bokanmel Bok e Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanm eldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel eldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bo se Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bok a n - meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelde nmel- delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse else Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel Bokanmeldelse nmel- delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokannmel- delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse anmel- delse Bokanmel Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bibliotekae læe lite om å undevise i sin utdanning, og mange føle seg ikke komfotable i undevisningssituasjonen. Nå kan de få tips i en gatis, digital bok fo undevisende bibliotekae: MedLib- Tain. Become a competent teache of infomation skills. I en spøeundesøkelse foetatt blant noske bibliotekae i medisinske og helsefaglige bibliotek i 2009, svate hele 40 % at de ikke følte seg komfotable i en undevisningssituasjon. Bae 12 % svate at de følte seg veldig sikke og 47 % følte seg sikke. At så mange føle seg usikke i undevisningsollen, synes vi va en høy andel. Dette til toss fo at mange bibliotekae ha solid undevisningsefaing. Av de 100 espondentene svate 58 % at de hadde undevist i ove 6 å, 27 % hadde undevist i 3-6 å. Bibliotekaene ha undevisningsplikt både ovefo studente, faglige tilsatte og foskee. På spøsmål om type undevisning svate 65 % at de holdt foelesninge fo støe guppe, 84 % undeviste små guppe, og 80 % hadde en-til-en undevisning. Få bibliotekae ha læt noe om å undevise i sin utdanning, og det meste om undevisning ha de tilegnet seg undeveis i ykeslivet og på ulike kus. Videeutdanning e en viktig kilde fo oppdateing, og pesialguppen fo medisin og helsefag (MH) tilby jevnlig kus om ulike temae fo medisinske bibliotekae. Nå foeligge det en gatis, digital bok fo undevisende bibliotekae med mange undevisningstips: "Med- LibTain. Become a bette teache of health infomation skills. Boka gi MedLibTain: Hjelp til bibliotekae som undevise Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelm e l - delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelm e l - delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelm e l - delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokandelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse faktakunnskap ettet mot bibliotekae og tips til videe lesing. Boka bestå av 5 module med i alt 21 kapitle. Modulene omhandle: 1. Undevisningens ABC 2. Infomasjonsessuse og søking 3. Kunnskapsbaset paksis i helsefag og foskningsmetode 4. Publiseing og copyight 5. Makedsføing og oganiseing av kus i infomasjonskompetanse Boka kan egne seg fo selvstudium fo å læe nytt om elle fiske opp ulike emne, elle i fobeedelse av undevisning til ulike bukeguppe. I boka kan du finne gode idee til makedsføing av bibliotekopplæingen, et kapittel om kitisk vudeing av atikle og kiteie fo evalueing av webside. Videe om hva du må ta hensyn til i planlegging av undevisningen og hvodan finne ut av bukenes behov. Boka dekke også temae som metode fo kusevalueing, den «gode undevise» i fohold til kommunikasjon og koppsspåk, samt Open Access, opphavsett og plagiat. På slutten av hvet kapittel e det foslag til øvelse fo kusdeltakene og undevisningstips. I tillegg til disse temaene e det også noen kapitle som e ettet diekte mot medisinske og helsefaglige bibliotekae. Fo eksempel om medisinsk teminologi, om medisinske database og hvodan holde seg oppdatet innenfo det medisinske fagomådet. Hele boka e skevet på engelsk og kan væe et godt utgangspunkt og hjelpemiddel fo alle som skal utfome undevisningsmateiell fo utenlandske deltakee. Boka e gatis tilgjengelig fa Den nevnte spøeundesøkelsen ble gjennomføt både i Polen og Noge våen Undesøkelsen va en del av MedLibTain-posjektet. MedLib- Tain ha væt et samabeidsposjekt mellom MH og medisinske bibliotek i Kakow med Jagiellonian Univesity Libay som hovedsamabeidspatne. Posjektet hadde som mål å utvikle et undevisningsopplegg/kus fo ansatte i medisinske og helsefaglige bibliotek som dive med undevisning og opplæing. Det 2-åige posjektet ble avsluttet i desembe Posjektet va finansiet av Nowegian funds/eea Gants. Fa Noge deltok 7 bibliotekae fa 4 ulike bibliotek. Randi Bolstad va nosk koodinato. Randi Bolstad og Regina Küfne Lein fa Univesitetsbiblioteket i Begen Hege letsjøe fa Helsediektoatet Føydis Løken, Kain Bakkemo og Anne tenhamme fa Høgskolen i Buskeud Iene Hunskå, Betanien diakonale høgskole og Haaldsplass diakonale høgskole Ta MedLibTain-toget og bli en bede undevise! Av Regina Küfne Lein, univesitetsbiblioteka, Univesitetsbiblioteket i Begen og Iene Hunskå, hovedbiblioteka, Betanien diakonale høgskole og Haaldsplass diakonale høgskole Utlånsautomat elvbetjeningsautomat med touchsceen til en imelig pis! Passe fo alle modene biblioteksystem/bibsys Poduksjon, salg, sevice og suppot i Noge Klae sva og ask hjelp nå du tenge det tekkodebaset og klagjot fo RFID Elle RFID baset med RFID bikke væt bukevennlig og diftssikke Egonomisk avundet abeidsplate lank, stilent og elegant design Ingen løse dele elle ledninge Enkle og logiske skjembilde Tenge minimalt med plass Lagevae/Kot leveingstid kjult kabelføing Nosk podukt Plug and play tøyfi navnet på god sevice Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Dammen Tlf Faks salg@biblioteksevice.no 22 bibliotekfoum 5 12

13 Pasientbibliotek som del av læesente Pasientbiblioteket på Ullevål ble etablet i 1935 og hadde i mange å en unik posisjon blant pasientbibliotekene i Noge. I 2000 ble biblioteket integet i et nyetablet Læesente fo pasiente og påøende Tekst: tig E. Nodnes og Liv-Beit Henschien, Læesenteet OU, Ullevål, Foto: Andes Eicson Denne omleggingen va et ledd i det lovpålagte kavet om bede infomasjon til denne guppen. Konseptet va nytt, et fysisk sente fo pasiente, påøende og ansatte som fomidlet infomasjon, sevice og opplæing. enteet skulle utfomes og bemannes ette infomasjonsfaglige og pedagogiske pinsippe. Gevinsten skulle væe en avlastning fo helsepesonell og et utvidet tilbud til pasiente og påøende. Fullt integete infomasjons- og bibliotektjeneste va en hoveddel av tilbudet. Nye, modene lokale med møte- og kusom, gjode at senteet ble et utstillingsvindu i sykehuset, en modell som fikk sto oppmeksomhet i hele Noden og som mange ønsket/ønske å kopiee. Denne kombinasjonsmodellen esultete også i at Læesenteet ble nominet til Åets bibliotek i I fobindelse med en støe omoganiseing og nedbemanning ved Oslo univesitetssykehus i 2011, skjedde det en omlegging av bibliotektjenesten ved Læesenteet. eksjonen ha nå navnet Helseinfomasjon til pasiente og påøende og bibliotekets hovedfokus e, som navnet tilsie, helseinfomasjon. Våe bukee e i hovedsak pasiente og påøende ved sykehuset, men vi avvise ingen som henvende seg til oss med helseelatete spøsmål. Læesenteet ha også deltatt i den nasjonale digitale efeansetjenesten, Biblioteksva. He besvate vi helsefaglige spøsmål fa 2006 til tjenesten ble lagt ned i Bibliotekaen binge oden i kaos Nettbuken øke stadig og søking ette helseinfomasjon e en av de mest populæe nettaktivitetene. En fesk dansk undesøkelse vise at 56% av alle danske søke helseinfomasjon minst en gang i kvatalet. Bae 6% sie at de aldi gjø det. (Kilde: sundhed.dk/sevice/pesseum/pessemeddelelse/tovaedig-sundhedsinfomation-hitte/.) Tallene fo Noge vil tolig væe tilsvaende. Men mengden av infomasjon e enom og det e ikke alltid like lett å fostå og vudee kvaliteten. Den danske undesøkelsen vise også at mange oppleve det som enkelt å finne infomasjon, men vanskelig å vudee tovedigheten på det de ha funnet. Dette keve tilettelegging, veiledning og kvalitetsvudeing. Det e he biblioteket komme inn med sin kompetanse ved å gi bukene kvalitetsvudet infomasjon, vise dem hvo dette kan finnes og skaffe til veie tilpasset litteatu, bosjye og fagatikle. Et meget nyttig vektøy i våt daglige abeid e MIL (kandinavisk medisinsk infomasjon fo legfolk). He finnes kvalitetsvudete nettstede på nosk, dansk elle svensk om sykdomme og dees behandling.( Læesenteet ha væt aktivt med i dette nodiske samabeidsposjektet i mange å. Likevedige helsetjeneste Våt helsevesen e baset på pinsippet om at alle skal ha samme tilgang til helsetjenestene uansett alde, kjønn, etnisitet, eligion, sosioøkonomisk posisjon og geogafisk bosted. Tjenestene skal væe likevedige med hensyn til tilgjengelighet, buk og esultat. Vi ha som mål at biblioteket skal væe et unikt lavteskeltilbud som kan favne alle. I en tid med fokus på å sike flest mulig tilgang til likevedige helsetjeneste ha biblioteket en viktig olle som møteplass og aena fo læing og mesting. elv om antall liggedøgn ha gått ned, bety ikke dette umiddelbat at behovet fo bibliotektjeneste på sykehuset e minde i dag. En må i støe gad diffeensiee målguppene. Mange utsatte pasientguppe ha stot behov fo og nytte av bibliotektjeneste. Disse utgjø alleede i dag en sto del av de besøkende. Eksemple på slike guppe e: Minoitetsspåklige Biblioteket inneha en kompetanse som e en viktig essus fo sykehuset i møtet med en stadig økende flekultuell befolkning. Omtent hve femte pasient ved Oslo univesitetssykehus ha flekultuell bakgunn. Dette kan gi stoe utfodinge i kommunikasjonen mellom pasient, påøende og helsepesonell. Bibliotekets oppgave he e å finne kvalitetsvudet helseinfomasjon på ande spåk og ha dette lett tilgjengelig. Pasiente og beboee innen psykiati og us Fo mange pasiente innen us og psykiati e biblioteket et viktig teapeutisk tilbud. Bae det å lese en bok kan i seg selv gjøe at en oppleve en teapeutisk effekt fysisk elle psykisk. Nå dette så videeutvikles i en posess med samtale om boka med mulighet fo identifiseing, kan dette væe med på å skape ny innsikt og som igjen kan føe til en positiv foanding. Vi ha i liten gad pøvd ut litteatuteapi og biblioteapi ved Ullevål, men det e spennende abeidsfome som i støe gad kunne settes i system og pøves ut også he i landet. Ban/Ungdom Det e viktig at bukee i guppen ban og ungdom ha tilgang til bøke, ulike medie og gode bibliotektjeneste med tilgang til intenett, sosiale medie som Facebook, Twitte osv. En sælig såba guppe e ungdom på sykehus. Disse ligge ofte på sengeposte fo voksne de svæt lite e tilettelagt fo dees behov. Bibliotekets olle i dagene ette teoen Læesenteet og biblioteket va påøendesente ette teoen 22.juli Da ble bibliotekets viktige funksjon som møteplass og fisted meget tydelig. Det viste seg at både de påøende og pasientene hadde et stot behov fo infomasjonstjeneste og tilgang til inteaktive tjeneste, lese lokalavise på nett, finne kommunal infomasjon, ha kontakt med venne/ familie via Facebook osv. Mange ga også uttykk fo at bae det å komme bot fa sengeposten og de taumene de stod midt oppe i, hadde sto vedi i seg selv. Det ble stedet de de kunne puste tilnæmet nomalt. 24 bibliotekfoum 5 12 bibliotekfoum

14 Å jobbe på tves av faglige gense En av de stoe, positive efaingene ette å ha jobbet 12 å ved Læesenteet og biblioteket, e nytten av tvefaglighet i det daglige abeidet. I et tvefaglig team, som fouten bibliotekae ha bestått av sykepleiee, fysioteapeute og sosionom, to vi alle guppe ha hatt nytte av hveandes kunnskape. Etiske dilemmae ha blitt diskutet, likeledes taushetsplikt og olle. Faguttykk e blitt foklat og spøsmål stilt, - alt i alt nyttige og læeike koektiv og en vedifull måte å videeutvikle både seg selv og abeidsplassen. I et tvefaglig team, som fouten bibliotekae ha bestått av sykepleiee, fysioteapeute og sosionom, to vi alle guppe ha hatt nytte av hveandes kunnskape. Etiske poblemstillinge om bibliotekae må vi alltid huske på hvem vi e og hvo vi e. Vi skal aldi stille en diagnose elle foeslå behandlingsmetode. Vi skal fomidle det tykte od fa gode, kuante kilde og væe et supplement til den infomasjon helsepesonell gi. Medisinsk infomasjon til pasiente e ikke bae viktig, men også lovpålagt i henhold til Pasientettighetsloven av Likevel klage mange pasiente og påøende på mangelfull infomasjon i møte med helsevesenet. Det kan væe mange ulike åsake til dette. En viktig gunn e at infomasjonen bli gitt på feil tidspunkt. Bukeen e ikke mottakelig de og da og nå det meste av infomasjonen i tillegg gis muntlig, vil det oppleves som lite tilfedsstillende. Veken pasient elle påøende e som egel inteesset i, elle føle behov fo mye infomasjon i akuttfasen. Det e oftest i behandlingsfoløpet spøsmålene dukke opp og man få behov fo å vite me og da e ikke helsepesonellet tilgjengelig og kan svae. Enkelte sende sine pasiente diekte til oss fo at vi kan gi utfyllende infomasjon. Noen bukee be om oppdatet infomasjon som de kan ta med til sine behandlee. Hvodan fomidle vi infomasjonen En skankesituasjon i et bibliotek e ikke det mest ideelle stedet fo å fomidle sensitiv infomasjon. Vi pøve så langt det e mulig å finne en stille kok, et eget om fo et slikt efeanseintevju. Noen e i sjokkfase, mens ande ikke skjønne alvoet i den diagnosen de ha fått. Det e en håfin balansegang å vite hva som e det iktige å gjøe i slike situasjone. Det e viktig å finne fam til ståstedet spøsmålsstilleen ha, hva vet han/hun, hva slags infomasjon ha han/hun fått. Vå efaing e at nå bukene komme så langt at de henvende seg til biblioteket, så e de også fobeedt på å høe om konsekvense, famtidsutsikte o.s.v. Famtida e nå Utviklingen i samfunnet og i helsevesenet gå fot. Det e blitt hevdet at lovfestet ett til infomasjon og medvikning (bukemedvikning) innebæe et paadigmeskifte i helsetjenesten. Pasienten skal ikke lenge væe en passiv mottake av helsetjeneste, men en aktiv deltake som få væe med på å ta viktige beslutninge som angå egen helse. DM-metoden (haed Descision Making) e eksempel på dette. Metoden innebæe en sto gad av involveing og medvikning de målet e en aktiv deltakelse fa pasienten i vanskelige beslutninge om behandlingsaltenative. Livstilssykdomme amme stadig flee og helsemyndighetene oppfode folk til å ta ansva fo egen helse. Alle disse tendene keve at pasiente og påøende få god og nødvendig infomasjon og at de selv tilegne seg kunnskap. Alleede i dag e det slik at mange bukee ha funnet sin egen diagnose på nettet, de diskutee behandlingen med ande og innhente infomasjon om altenative behandlingsfome. De e minde autoitetsto og vil gjene ha en second opinion. De google, blogge, twite og buke nettsamfunn som PatientsLike Me hvo pasiente fa hele veden kan legge inn opplysninge om egen sykdom, symptome, behandling og effekt av ulike tiltak. I en slik veden med stadig økende ettespøsel ette helse og med kunnskapsike pasiente/påøende som stille kav, ha biblioteket en viktig olle som kvalitetsveilede, guide og ekspeditø. Men det e en annen guppe som e minst like viktig fo biblioteket: De svakeste pasientguppene, de som ikke e på nett, og som ofte sitte fast i dålige utine og livsstilsmønste. å langt ha ikke helsevesenet lykkes godt i å nå ut til disse med infomasjon om foebygging slik at man kan fohinde at sykdom oppstå og unngå at sykdommen fovees me enn nødvendig nå den føst ha kommet. Dette e også guppe som ha støe behov fo å bli kjent med sine ettighete, få kunnskap om sykdommen og om ulike behandlingsfome. Biblioteket som et ufomelt møtested og med tilbud til alle samfunnsguppe, ha et stot potensial fo å møte denne pasientguppen og på den måten bli et viktig bindeledd mellom pasient og behandle. Det som sette en begensning fo bibliotekets aktivitete e i sto gad de ammebetingelse det abeide unde. Visjon Vå visjon e å gi omsog i det kote møtet vi ha med bukeen. Alle som komme til oss skal bli sett, høt og tatt på alvo. om et supplement til den infomasjon helsepesonell gi skal vi legge til ette fo at pasiente og påøende få tilgang til aktuell infomasjon og gis mulighet fo læing, efleksjon, inspiasjon og opplevelse. Kom ikkje med heile sanningi om biblioteka sitte man som egel inne med stoe mengde infomasjon, som man gjene vil dele med bukeen. Mange å som fomidle av helseinfomasjon ha imidletid læt oss at begensning e en kunst. elv de som tøste ette infomasjon, kan lett dukne i mengden. Vi pøve å etteleve Olav H. Hauges od: Kom ikkje med heile sanningi kom ikkje med havet fo min toste, kom ikkje med himmelen nå eg bed um ljos, men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom, slik fuglane be med seg vassdopa få lauget og vinden eit kon av salt. tig E. Nodnes e spesialbiblioteka og Liv-Beit Henschien e seksjonslede, begge ved Oslo univesitetssykehus, Ullevål spa plass! BYTT TIL CD/DVD-LOMMER Få plass til ca. 4 gange så mange title elle buk plassen til noe ganske annet! und ounds plassbespaende CD/DVD-lomme av miljøvennlig plast finnes til så vel konvensjonell håndteing som til RFID-avlesing og kan huse 1-6 skive, omslag, bosjye, bibliogafisk etikett og fagemakeing. Lommene bukes av de fleste danske musikkbibliotek. Ta gjene kontakt fo et attaktivt intoduksjonstilbud og en pøvepakke med ulike type lomme. e det stoe utvalget i nettbutikken vå. Mange av våe podukte kan også bestilles fa B Euobib A elle Biblioteksevice A. kontakt oss fo INTRODUKJON TILBUD og pøvepakke 26 bibliotekfoum 5 12 UND OUND AP ENDRUP BYVEJ 6 DK 3480 FREDENBORG, DANMARK TLF HOP ONLINE PÅ

15 Behovet fo makedsføing ved et medisinsk bibliotek EAHIL, Euopean Association fo Health Infomation and Libaies, aangee hvet å en konfeanse fo bibliotekae og infomasjonsabeidee innen medisin- og helsefag. Det e en populæ konfeanse, og Noge e som egel godt epesentet med opptil 20 deltakee ålig. Dette e hovedsakelig en euopeisk samling, men også land som Austalia, Canada og UA delta. Tekst: Hanne Elise Rustlie, pesialbiblioteka, ykehuset Innlandet HF Inntykkene e mange ette en konfeanse, og det e et tema som fascinete som jeg skal tekke fam:makedsføing. Kunnskapsbaset jobbing De fleste sykehusene i Noge, inkludet ykehuset Innlandet HF (I), jobbe med kunnskapsbaset paksis. om bibliotekae abeide vi mest med å hjelpe klinikee og å legge til ette fo kunnskapsbaset paksis i den kliniske hvedagen. I løpet av det siste ået ha bibliotektjenesten i I blitt me oppmeksom på våt eget fagomåde og hvodan vi selv skal jobbe kunnskapsbaset. Fø vi ende nettside elle foande utine utføe vi i økt gad bukeundesøkelse og systematisk abeid ved å følge den kunnskapsbasete sikelen. Vi ha tenkt å jobbe kunnskapsbaset i abeidet med makedsføing. Noe våe biblioteke i I ha manglet lenge e god og gundig makedsføing. Alt fo få ansatte vet om tjenestene våe, og det e noe vi ønske å gjøe noe med. I janua 2012 avsluttet vi mange tykte tidsskifte til fodel fo elektoniske. Infomasjon om dette ut til de e ansatte e et av våe makedsføingsposjekte denne høsten. Men hvodan! På åets EAHIL-konfeanse va det et foedag som passet midt i blinken på de utfodingene vi stå ovefo i bibliotektjenesten i I. Posjektet hete Getting tated how to stat and incease the outeach activity at a hospital libay og ble ledet av Kain Bystöm ved Uppsala- univesitetet i veige. De sjekket foskningen og pøvde ut foskjellige metode fo makedsføing. Hovedidéen va å ha en flyttba stand som skulle fungee som et infomasjonspunkt fo biblioteket. Denne standen hadde de utenfo sykehusets kafeteia og i næheten av konfeanse som ble aanget på sykehuset. Fø de begynte hadde de laget en bosjye, penne med biblioteklogo og kjøpt inn søtsake. De aangete i tillegg til dette lunsjmøte hos de ansatte hvo de hadde med gatis 28 bibliotekfoum 5 12 baguette. På facebook hadde de også en egen infomasjonsside. Av disse to aktivitetene va det standen som et infomasjonspunkt som fungete best og hvo de nådde flest ansatte. Bystöm foklae videe at et møte mellom biblioteka og ansatt på et pa minutte kan gjøe en sto foskjell fo økt buk av biblioteket. Hun sie også at flee ansatte kom bot fo å spøe om noe de ha lut på lenge. kal makedsføe de elektoniske tidsskiftene Til bibliotektjenesten i Is egen makedsføing e dette efainge vi kan da god nytte av. I løpet av høsten 2012 skal vi makedsføe våe elektoniske tilbud til de ansatte, og da hovedsakelig de elektoniske tidsskiftene. Jeg to spesielt det å ha en slags stand hvo vi kan infomee de ansatte om det gode tilbudet vi ha, kan væe inteessant. Det kan væe lut å fokusee på makedsføingsteknikke som ikke nødvendigvis ta så lang tid fo de ansatte, samtidig som de ansatte få stot faglig utbytte. I Uppsala ga de bot penne med biblioteklogo og søtsake. Det viket også som en god idé. Vi tenge vikemidle som gjø at de ansatte huske biblioteket og fobinde bibliotekae med noe positivt. Makedsføingsposjektet fa Uppsala va vikelig inspieende. Og jeg kan med imelig sto sikkehet si at vi komme til å adoptee noen av teknikkene til I. elv om det ikke diekte ha noe med makedsføing av bibliotektjeneste å gjøe, va det et posjekt fa Austalia jeg vil nevne. Foedaget het ound election: podcasts pove positive av Daniel McDonald ved Toowoomba Clinical Libay evice. På lik linje med bibliotekene i I dekke Toowoomba Clinical Libay evice stoe geogafiske omåde. Bibliotekaene i Toowoomba ha laget et podcast bibliotektilbud, hovedsakelig fo lege og ande klinikee som kjøe bil ove stoe avstande. I stedet fo å høe på musikk elle adio få de muligheten til å høe podcast fa biblioteket. Biblioteket ha et podcast filbibliotek hvo de ansatte kan velge selv hva de vil høe. Det e faglydbøke og atikle som e tilgjengelig på podcast. Hvis de ansatte vil ha med dette i bilen fo å buke tiden me effektivt mellom sykehusene, kan biblioteket benne en CD hvis de ikke ha ipod utgang i bilen. De hadde flee ipod huffle til utlån som på fohånd va lastet med podcasts, elle de kunne bestille egne sammensatte temae. Jeg syntes dette posjektet va vikelig mosomt å høe om. Hva om vi kan låne ut ipod huffle med infomasjon om bibliotektjeneste osv. Dette kan væe noe å spinne videe på som et altenativt tilbud til ansatte som sjeldent, ha tid til å væe med på undevisning i egi av bibliotektjenesten. Det kan væe et tekkplaste på fo eksempel en makedsføingsstand. Jevnt ove på en konfeanse som EAHIL som vae i te dage e det noen få ting man huske. De tingene man huske bite seg gjene fast også. Jeg se fam til å diskutee med de ande ansatte i Is bibliotektjeneste om Uppsalas makedsføingstips og ikke minst efaingene de ha gjot i Austalia med ipod huffles. Målet e å komme fot i gang med makedsføingen slik at de ansatte bli kla ove våt elektoniske tilbud. Og som en følge av det håpe vi statistikken ove buken av elektoniske tjeneste kan begynne å peke oppove. Hanne Elise Rustlie mottok et stipend fa NBF fo å delta på konfeansen Euopean Association fo Health infomation and Libaies (EAHIL) som ble aanget i somme. e fo detalje undt abeidsmetoden. confeence/?q=node/534 ykehuset Innlandet HF ha åtte foskjellige fysiske sykehus spedt ove Hedmak og Oppland. Ved seks av disse sykehusene ha bibliotektjenesten avdelingsbibliotek. Det e ved Hama, andeud, Reinsvoll, Gjøvik, Elveum og Lillehamme. Bibliotektjenesten betjene også Konsvinge og Tynset som ikke ha eget avdelingsbibliotek. iste nytt fa B Euobib! Nye Nesodden Bibliotek Tangenten Les me og se bilde fa det nye oganiske, femtidsettede biblioteket på

16 Bibliotekaen som samabeidspat Bibliotekaen e en viktig samabeidspat nå sykepleiestudenten skal øke buken av foskning i paksis. Tekst: Anett Kolstad, Læingssente og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akeshus Helse- og omsogsplanen legge vekt på at det e viktig å sike kunnskapsbaset paksis (KBP) i alle dele av helse- og omsogstjenesten og fo å gjennomføe samhandlingsefomen i Noge (Helse- og omsogsdepatementet, 2011, s. 11, 57, 113). Kunnskapsbaset paksis e å eflektee ove egen paksis og finne ut om en kan tilby tjeneste på bede måte. Det innebæe å holde seg oppdatet innen eget fag ved å buke egen efaing, se bukeens behov og skaffe nyee foskning som eventuelt kan bida til nye måte å utføe abeidet på (Notvedt, 2007). Det e pøvd ut flee modelle fo integeing av kunnskapsbaset paksis i Noge, men det tengs flee eksemple (andvik, 2011). De fleste modellene e pøvd ut i tilknytning til sykehuspaksis. Flee e pøvd ut ove kotee posjektpeiode og i de tilfellene en biblioteka e involvet, e det ofte på bestilling. Læingssente og bibliotek ved Høgskolen i Oslo ha væt samabeidspatne i utviklingen av kunnskapsbaset paksis i sykepleiestudentenes føste paksispeiode på Langeud sykehjem i te å. Målet va å øke buken av foskning i paksis. Tvefaglig veiledningsteam I sykepleieutdanningen e 50 % av studiet paktisk ettet (Bjøke, 2011). Det e en viktig og sto del av studentenes utdanning. I Ged Bjøkes appot Paksisutvikling famheves at samabeid mellom høgskole og paksisfelt e en foutsetning fo at studente skal få en paksisopplæing av god kvalitet. En kunnskapsbaset paksis foutsette at samabeidet inkludee høgskolens bibliotek som ha samme mål som utdanningen; å utdanne gode pofesjonsutøvee. Dette fo å sike en oppdatet og kvalitetssiket digital og fysisk samling, tilgang på faglige essuse og veiledning fo å finne fam. I Langeudmodellen hadde veiledene komplementæe kompetanse, noe som va viktig fo kvaliteten på veiledningen. amspillet mellom biblioteka, faglæee og paksisveiledee va avgjøende fo at studentene skulle få engasjement fo eget fag, stille seg eflekteende til paksis og demed se viktigheten av å søke nyee faglitteatu og foskning. Det va viktig at veiledene hadde samme mål, eksempelvis kav om efleksjon og å øke buken av foskning. Det kevde åpenhet fo kitiske blikk fa avdelingenes side, samtidig som det va kav om tydelig satsing fa institusjonsledelsen. Det ble satt inn flee kompetansehevende tiltak fo å øke buken av foskning, blant annet søkekus i faglige database og buk av læingsvektøyet Wiki. På initiativ fa posjektguppen gjennomføte flee fa det tvefaglige veiledningsteamet etteutdanning i kunnskapsbaset paksis høsten Dette teamet ble etablet som essusteam i KBP våen 2011 og skal fungee som bindeledd mellom utdanning, bibliotek og paksissted famove. Poblemstillinge fa paksisfeltet og bibliotekaens peke-oppgave tudentene skulle klae å elatee poblemstillinge i paksisfeltet til alle delene i modellen fo KBP. Med utgangspunkt i egne efainge, skulle studentene finne inteessante omåde å undesøke. Blant flee oppgave skulle studentene lage læingsmål, skive ukelogge og jobbe med studieoppgave som skulle pesentees fo avdelingen. tudentene skulle buke alle delene i modellen, begunne og vise hvodan de hadde søkt ette foskning. Med dette utgangspunktet skulle de pesentee nye tiltak fo avdelingen. tudentene levete i føste paksispeiode sine abeide i Fonte. Det e høgskolens læingsplattfom som paksisveiledene på sykehjemmet ikke hadde tilgang til. Intensjonen om å dele, veilede sammen og læe av hveande ble ikke oppfylt hvis vi skulle fotsette med Fonte. Læingssente og bibliotek va inteesset i å pøve ut flee type digitale vektøy fo veiledning. Defo ble blogg og ette hvet Wiki oppettet. Bibliotekaen bido med å peke på nå, hvo og hvodan studentene kunne søke foskning samtidig som faglæe og paksisveilede veiledet i sykepleiefaget. Det skjedde både på møte med læingsguppe og i skiftlige innleveinge i Fonte, blogg elle Wiki. Økte buken av foskning? Om studentene bukte foskning i paksispeioden og hvodan de gjode det, e i fed med å bli analyset. He kan vi si noe om tendense. De alle fleste studentene ble engasjete og nysgjeige på eget fag i paksispeioden. Det kan tyde på at det å væe i paksis gjode at de enklee kunne finne poblemstillinge som inteessete dem ette noen ukes efainge. Nesten alle søkte noe foskning, mens mange læte søkemetode fo å finne foskning. De ble me kjent med faglige database og fosto at de måtte begunne valg av database og atikle. Det vise spesielt studieoppgaven med undevisning, men også siste kunnskapslogg hvo studentene beskive hva de ha læt. Det va imidletid foskjell på de åtte læingsguppene. Det va en stek tendens til at de læingsguppene hvo biblioteka, faglæe og paksisveilede veiledet AMMEN, hadde best esultat. Disse guppene hadde fokus på å søke foskning fa føste dag, fodi faglæe poengtete viktigheten av det. tudentene la inn skiftlige abeide undeveis i Wiki og ba oftee om veiledning i fohold til søkeod, søkemetode og database. Paksisveiledee som va i disse læingsguppene va aktive med veiledning i Wiki. Faglig utvikling i paksis handle om gode samabeidselasjone, tid og essuse Det handlet ikke bae om kultuending fo paksisstedet, men også fo utdanning og læingssente. Det kevde tid, kompetanseheving og efaingsutveksling både om fysisk og digital veiledning. amabeidet fotsette og tvefaglig veiledning skal komme flee studente til gode. hyllesystem fo Toco A Refeanse: Bjøke, G. (2011). Paksisutvikling 2010: amabeid mellom høgskole og paksisfelt fo utvikling avpaksisstudie i sykepleieutdanning (Vol. 2011/3). tod: Høgskolen tod/haugesund. Helse- og omsogsdepatementet. (2011, s. 11, 57, 113). Nasjonal helseog omsogsplan: (Vol. n. 16 ( )). [Oslo]: [Regjeingen]. Notvedt, M. W. (2007). Å abeide og undevise kunnskapsbaset: en abeidsbok fo sykepleiee. Oslo: Nosk sykepleiefobund. andvik, G. K., Kjesti tokke og Monica Notvedt. (2011). Hvilke stategie e effektive ved implementeing av kunnskapsbaset paksis i sykehus? [Reseach Aticle]. ykepleien Foskning, 6(2), Fakta Posjekt: pilleom fo infomasjonssøk i paksis, et delposjekt i Langeudmodellen en læingsmodell i vedi og kunnskapsbaset sykepleie i sykehjem ( ) Tvefaglig veiledningsteam: Ca 50 paksisveiledee fa sykehjemmet knyttet til de åtte læingsguppene 2-5 faglæee fa sykepleieutdanningen 1-2 bibliotekae fa Læingssente og bibliotek Åtte læingsguppe i ni paksispeiode: 50 studente fodelt i guppene pe paksispeiode, totalt 450 studente i posjekttiden. Designee: Anne Cecilie Hopstock Inteiøakitekt / Møbeldesigne MNIL Cathine M. V. Edwads Inteiøakitekt / Møbeldesigne MNIL NUPI (Nosk Utenikspolitisk Institutt) 30 bibliotekfoum 5 12

17 Retningslinje vise vei I Noge bukes ulike publikasjone til fomidling av faglige åd og anbefalinge, deiblant kunnskapsbasete faglige etningslinje utabeidet i helse- og omsogstjenesten, og nasjonale faglige etningslinje utgitt av Helsediektoatet. Tekst: Hege letsjøe og Caoline Hodt-Billington, Helsediektoatet Kunnskapsbasete faglige etningslinje inneholde systematisk utabeidede åd og anbefalinge knyttet til foebygging, diagnostikk, behandling og/elle oppfølging innenfo helse- og omsogstjenestene. Rådene og anbefalingene som gis skal væe konkete, de skal hjelpe helsepesonell og pasiente til å ta gode beslutninge og de skal bida til å edusee uønsket vaiasjon samt femme god kvalitet i helse- og omsogstjenestene. Retningslinje utabeides ette intenasjonal metodikk som ta utgangspunkt i kunnskapsbaset paksis. Dette innebæe at foskningsbaset kunnskap, pasientenes elle bukenes ønske og behov samt efaingsbaset kunnskap skal vudees i en kontekst av vedie, essusbuk, pioiteingskiteie, love og foskifte. Gadeing av kvalitet I gode etningslinje gadees kvaliteten på dokumentasjonen. Hensikten e at leseen skal vite i hvilken gad esultatene i de studiene etningslinjen bygge på e til å stole på. Abeidsguppen vudee så kunnskapsgunnlaget i en kontekst av vedie, essusbuk, pioiteingskiteie, love og foskifte fø de komme fem til en anbefaling. tyken på anbefalingene gadees med utgangspunkt i: kvaliteten på dokumentasjonen nyttevedien av et anbefalt tiltak i fohold til mulige bivikninge vudeing av vedie, pefeanse og etikk om en eventuell positiv effekt e vedt kostnadene ved tiltaket Vudeingene omking dette bø gjøes ede fo i etningslinjen slik at det komme tydelig fem hva anbefalingen bygge på. Bibliotekaens olle En etningslinje vil omhandle flee poblemstillinge. Disse spøsmålene skal besvaes med anbefalinge i etningslinjen. Å fomulee gode poblemstillinge og tydelige spøsmål e et viktig utgangspunkt fo utabeidelse av kunnskapsbasete anbefalinge som kan opeasjonalisees og komme til nytte i en klinisk hvedag. Bibliotekaene e viktige bidagsytee nå poblemstillingene utfomes. Hvet spøsmål utabeides i et PICO fomat (P=population, I=intevention, C=compaison, O=outcome) som også danne gunnlaget fo litteatusøk. Det e defo viktig at bibliotekaen e med på utfomingen av spøsmålene. En godt stuktuet poblemstilling/pico gi me pesise søk. Innledningsvis i etningslinjeabeidet skal det utføes søk fo å finne ut om det e utgitt etningslinje om tema fa fø, både i Noge og i ande land. Disse etningslinjene kan kvalitetsvudees fo å se om de kan bukes som gunnlag fo ny etningslinje. E det fo eksempel nylig gitt ut etningslinje i veige elle Danmak om samme tema, og disse vudees til å væe av god kvalitet, kan man se om disse kan tilpasses lokale elle noske fohold. Antagelig vil det væe behov fo suppleingssøk fa den tiden etningslinjens søk ble avsluttet, fo å fange opp nyee studie. Guppen som utabeide etningslinjen vil så vudee om de nye studiene vil ha noen innvikning på konklusjonene i etningslinjens kunnskapsgunnlag. Bibliotekaenes bidag i søk ette gode systematiske ovesikte av høy kvalitet danne ofte hovedelementet i abeidet med å finne elevant og kvalitetssiket dokumentasjon som kan benyttes i etningslinje. En systematisk ovesikt e en stuktuet oppsummeing og analyse av eksisteende kunnskap om et klat definet poblem. ystematiske litteatusøk Hvis det ikke finnes systematiske ovesikte, skal det utføes systematiske litteatusøk med utgangspunkt i PICO spøsmålet. Med systematiske søk mene vi en systematisk tilnæing til litteatusøket, hvo vi dokumentee femgangsmåte og søkepofile. Et systematisk søk skal væe tanspaent, det vil si det skal væe mulig å ettepøve (Haaldstad & Chistophesen, 2008, s. 149). Ideelt sett bø abeidsguppen som utabeide etningslinjen utabeide en systematisk ovesikt med bakgunn i teffene fa det systematiske litteatusøket. Dette kan imidletid væe både tids- og essuskevende å utføe. Noen gange vil det beste kunnskapsgunnlaget utgjøes av en enkeltstudie. I slike tilfelle bø bibliotekaene ha bidatt til gode litteatusøk fo å utelukke at det kan finnes ande elevante studie. I etningslinjeabeidet kan bibliotekaen bistå i abeidsguppen undeveis i posessen fo å delta i diskusjonen som skal sike at all tilgjengelig, elevant litteatu innhentes. En etningslinje vil ha bidag fa flee fofattee som buke foskjellige måte å henvise til litteatu på. Fo en konsekvent efeeing kan bibliotekaen også hjelpe til med efeansehåndteing. Alle efeansene legges inn i et efeansehåndteingssystem og kobles opp mot innholdet i etningslinjen. Dette kan væe en omfattende jobb ved føste gangs utgivelse, men databasen som bli laget med efeanse kan i sto gad gjenbukes ved oppdateing av etningslinjen. Helsebiblioteket.no Helsebiblioteket.no ha samlet noske etningslinje i en åpen database på He finnes det både etningslinje fa ulike spesialistmiljøe og nasjonale etningslinje fa Helsediektoatet. Retningslinjesidene på Helsebiblioteket inneholde også litteatu om etningslinjeabeid, infomasjon om vektøyet AGREE og annet elevant stoff. Helsebiblioteket.no gi også fi tilgang til den intenasjonale databasen Guidelines Intenational Netwok (G-I-N) som inneholde me enn 5000 etningslinje, kunnskapsoppsummeinge og nyhete fa medlemslandene i nettveket. Retningslinje fo etningslinje e en veilede i etningslinjeabeid. Helsediektoatet vil i løpet av sommeen 2012 publisee en evidet utgave av veiledeen med ønske om at den skal bida til bevissthet og kunnskap omking behovet fo gode kunnskapsgunnlag og tanspaente posesse nå man utabeide etningslinje i helse- og omsogstjenesten på omåde de det ikke utabeides nasjonale faglige etningslinje (Å lage etningslinje). Helsediektoatets nasjonale faglige etningslinje e nasjonalt nomeende, og ofte igangsatt ette oppdag fa Helse- og omsogsdepatementet, ette initiativ fa Helsediektoatet selv elle ette foespøsel fa et ekstent fagmiljø. entale fagmiljøe og tjenestemottakee/pasiente e aktivt involvet i utabeidelsen. Fohold som tale fo å utabeide en nasjonal faglig etningslinje kan væe omåde med fae fo svikt i pasientsikkeheten, sto fae fo uønsket vaiasjon i tjenestene, behov fo bede samhandling i tjenestene, sto essusbuk og spøsmål som omfatte stoe pasientguppe. På Helsediektoatets nettside finne du ovesikt ove publisete og påbegynte nasjonale etningslinje. Haaldstad, A.-M. B., & Chistophesen, E. (2008). Litteatusøk og pesonlige efeansedatabase. I: P. Laake, H. B. Benestad & B. R. Olsen (Eds.), Foskning i medisin og biofag (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Helsediektoatet (2012, 2. desembe). Nasjonal faglige etningslinje. Hentet fa no/kvalitet-planlegging/nasjonale-etningslinje/ide/default. aspx Å lage etningslinje fo helse- og omsogstjenestene: Retningslinje fo etningslinje (unde utabeidelse). Oslo: Helsediektoatet. Bibliotekaens bidag i etningslinjeabeid Undevisning i søkemetodikk ystematisk litteatusøk Bida til å sike fullstendig kunnskapsgunnlag Refeansehåndteing La stekkodene hjelpe dee! Alle biblioteke ønske seg en effektiv og pålitelig løsning fo meking av bøke samt inn- og utleveing. Inteconnect A ha levet stekkodelesee, etikette, etikettskivee og pogamvae fo inn-/utleveing av bøke i me enn 20 å. Be om efeanse, vi ha mange! Ring elle kontakt oss på data@inteconnect.no Uansett hva slags bibliotek du dive så kan vi levee effektivitet ved inn-/utleveing og meking av bøke Inteconnect A ha levet stekkodelesee, etikette, etikettskivee og pogamvae fo inn-/utleveing av bøke i me enn 20 å. Be om efeanse, vi ha mange! Ring elle kontakt oss på data@inteconnect.no 32 bibliotekfoum 5 12

18 Pyamiden angee kunnskap Kunnskapsbaset paksis i eldeomsogen Kunnskapsbaset paksis (KBP) keve kultu- og oganisasjonsending, noe som bekeftes av foskning og fofattenes egne posjekte. Tekst: Hilde Tygstad, biblioteka, Diakonhjemmet høgskole og Anett Kolstad, biblioteka ved Læingssente og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akeshus I kunnskapsbaset paksis e det å basee kliniske beslutninge på oppsummet foskning femfo pimæstudie et viktig pinsipp. 6-pyamiden e en modell som illustee denne måten å angee kunnskap på. Tekst: Monica tolt Pedesen, biblioteka, ykehuset Innlandet Modellen e utviklet av Bian Haynes, pofesso ved McMaste Univesity i Canada. Tanken bak e å sotee kunnskap i ulike nivåe ette gad av kvalitetsvudeing og oppsummeing. Pyamiden bestå av totalt seks tinn som på engelsk ha navn som begynne på bokstaven s, deav 6-pyamiden. Innholdet i et tinn bygge på innholdet i tinnet unde. På det nedeste nivået finne man enkeltstudie elle pimæstudie. Dette e oiginalatikle om kvalitative elle kvantitative foskningposjekte. De stoe medisinske databasene som MEDLINE, PsycINFO, Embase og CINAHL, e sentale kilde til slik litteatu På det ande nivået finne man kvalitetsvudete, oppsummete enkeltstudie. Dette e atikle som ofte finnes i sekundætidsskifte som fo eksempel Evidence-Based Nusing, Evidence-Based Medicine osv. Atiklene e baset på en enkeltstudie som e kvalitetsvudet og oppsummet i et sammendag. ammendaget følges gjene av kommentae omking den kliniske nyttevedien av de oppsummete funnene. På det tedje nivået finne man systematiske ovesikte. He sammenfattes all dokumentasjon om ett fokuset spøsmål ved hjelp av en tydelig og systematisk metode fo å finne, vudee og oppsummee alle elevante atikle om temaet. Hensikten e å gi et mest mulig komplett bilde av hva som finnes av foskning innenfo et omåde. Cochane Database of ystematic Reviews e den mest sentale kilden til systematiske ovesikte om effekt av tiltak. Det fjede nivået inneholde oppsummete, kvalitetsvudete systematiske ovesikte. Posessen e stot sett sammenfallende med den vi beskev på nivå to, og eksemple på elevante kilde e Database of Abstacts of Reviews (DARE) (unde Othe Reviews i Cochane Libay ) og sekundætidsskifte som Evidence-Based Medicine. På nivå fem finnes sammendag i fom av kliniske etningslinje og kunnskapsbasete oppslagsvek. Dette e kunnskap som basee seg på det den beste kvalitetsvudete og oppsummete foskningen som finnes. Helsebiblioteket ha samlet noske etningslinje og veiledee i en åpen database på BMJ Best Pactice og UpToDate e eksemple på geneelle oppslagsvek. Øvest i pyamiden finne vi kliniske beslutningsstøttesysteme de helseabeideen få foslag til tiltak baset på oppsummet foskning og data fa pasientjounalen. like systeme e foeløpig ikke utabeidet, og i påvente av denne typen teknologi velge noen å plassee kunnskapsbasete fagposedye i det øveste nivået i pyamiden. På Helsebiblioteket.no finnes posedye fa Nasjonalt nettvek fo fagposedye. Tanken bak et slikt hieaki av kunnskap e at helseabeideen alltid skal state jakten på sva i toppen av pyamiden. Desom man ikke finne sva på det øveste nivået, gå man nedove i pyamiden til man finne det man lete ette. lik sike man at kliniske beslutninge e tuftet på den mest pålitelige og oppsummete kunnskapen. McMastes Pyamidesøk på helsebiblioteket. no og Kunnskapsegget på kunnskapsegget.no e to vektøy inspiet av 6-pyamiden. He kan du søke i flee kilde samtidig og få teffene sotet ette hvilket nivå i pyamiden kilden e plasset på. Begge disse essusene kan væe nyttige stede å state jakten på sva. E etiske etningslinje gaantist fo kunnskapsbaset paksis i eldeomsogen? Avgjøende faktoe e aenae fo fagdiskusjone og fagutvikling, foanking i ledelsen, tilgang til infomasjonsessuse og sist men ikke minst, tid (Tanney 2007, s. 18). Pofesjonene i helsevesenet kjennetegnes av en veldefinet pofesjonsetikk. Etiske etningslinje fo sykepleiee beskive gunnleggende vedie fo utøvelsen av yket, og skal gi legitimitet i klinisk paksis, utdanning og ovefo myndighetene. Det va defo svæt inteessant å egistee at de evidete Ykesetiske etningslinje fo sykepleiee (2011) alleede i det innledende kapittelet fokusee på fosknings- og kunnskapsbaset paksis. 1.1 ykepleie skal bygge på foskning, efaingsbaset kompetanse og bukekunnskap. 1.4 ykepleieen holde seg oppdatet om foskning, utvikling og dokumentet paksis innen eget fagomåde, og bida til at ny kunnskap anvendes i paksis. 1.5 Ledee av sykepleietjeneste ha et sæskilt ansva fo å skape om fo fagutvikling og etisk efleksjon, og buke ykesetiske etningslinje som et styingsvektøy. I den foige utgaven av etningslinjene ble dette omådet omtalt i kapittel 5 (2001, s. 8). Denne fofemmelsen e ette vå vudeing en indikasjon på at kunnskapsutvikling i paksis, inkludet infomasjonskompetanse, bli stadig viktigee fo utøvelse av iktig og god fosknings- og efaingsbaset sykepleie. Dette ble bekeftet av pofesso Liv Wegeland øbye som medviket i evideingen av etningslinjene. Undheim et al. ha katlagt infomasjonskompetanse og kunnskapsbaset paksis, og knytte an til de ykesetiske etningslinjene, i atikkelen Økt infomasjonskompetanse hos sykepleiee og studente. Denne studien dokumentee at sykepleiee oppleve fohold knyttet til tilettelegging på abeidsplass og tidsaspektet som de støste hindinge i fohold til faglig oppdateing (s. 55). Mangel på tid e den faktoen de fleste nevne som en utfoding, dette bekeftes i studiene til Dee og Tanney (2005, 2007). Helsepesonell geneelt, og i eldeomsogen spesielt, ettelyse en eell diskusjon om hvem som ha ansva fo å tilettelegge fo kunnskapsutvikling i paksis. På Helse- og omsogsdepatementets blogg: Hvodan skape kultu fo læing og fobeding? - skive Nils : Tid til å oppdatee seg, og teknologi til å innehente kunnskap gjennom helsebiblioteket.no Anekjennelse fo at oppdateing e en nødvendighet blant ledee. Den nasjonale helse- og omsogsplanen femheve tvefaglig samabeid mellom tjenestene (s. 113). Ette vå vudeing vil en ny helse- og omsogspolitikk med kultu fo læing og utvikling keve nye samabeidselasjone. Det e defo positivt at Kykje-, utdannings og foskningskomiteen, i behandlingen av meldingen om utdanning fo velfed, foeslå at det innføes kombinete stillinge innenfo helsefagene. Disse skal fungee som en bo mellom utdanningene og paksisfeltet og sike at utdanningsinstitusjonene e à jou med paksis (Innst ). Refeanse Dee, C. (2005). Infomation-seeking behavio of nusing students and clinical nuse. J Med Lb Assoc, Vol 93( 2), Innst. 320 ( ). Innstilling til totinget få kykje-, utdannings- og foskingskomiteen. ul: totinget/ /inns pdf Kolstad, A. (2012) Langeudmodellen ul: Meld. t. 16 (2011). Nasjonal helse- og omsogsplan ( ). Oslo: KD. Bind n: 16( ul: TM DDDPDF.pdf NF (2011). Ykesetiske etningslinje fo sykepleiee ul: Content/785285/NF v1-YER-hefte_pdf.pdf NF (2001). Ykesetiske etningslinje fo sykepleiee ul: ykesetiske-etningslinje-fo-sykepleiee.pdf Tanney NH et al. (2007) Hospital nuses' use of knowledge-based infomation esouces. Nusing outlook, 55, Tygstad, H. (2012) Infomasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjeneste til elde (2012). Posjektappot til Nasjonalbiblioteket Undheim, Liv Thohild; Wisløff, Else M. medstad; Rønning, Elisabeth Ruud (2011). Økt infomasjonskompetanse hos sykepleiee og studente. ykepleien Foskning, 6 (1) bibliotekfoum 5 12 bibliotekfoum

19 Tvefaglig veiledning i Wiki Langeud fa søkeod til søk i faglige database Tvefaglig veiledning mellom faglæe, paksisveilede og biblioteka i Wiki ga nye pespektive på hvofo Wiki kan væe et nyttig vektøy i læing og samhandling Tekst: Anett Kolstad, Læingssente og bibliotek, Høgskolen i Oslo og Akeshus Læingssente og bibliotek vil sammen med sykepleieutdanningen videeføe efainge fa peioden med buk av vektøyet Wiki fa posjektet pilleom fo infomasjonssøk i paksis, et delposjekt i Langeudmodellen : en læingsmodell i vedi- og kunnskapsbaset sykepleie i sykehjem. I det posjektet ble 50 føsteås bachelostudente veiledet mens de va i paksisfeltet. Wad Cunningham lansete den føste Wikien alleede i Han (Cunningham, 2001) beskev en Wiki som følge: "A wiki invites all uses to edit any page o to ceate new pages within the wiki Web site, using only a Web bowse without any exta add ons. A wiki is not a caefully cafted site fo casual visitos. Instead, it seeks to involve the visito in an ongoing pocess of ceation and collaboation that constantly changes the Web site landscape." Cunninghams beskivelse e femdeles gjeldende. I tillegg e det mulig med integeing av ulike type vektøy i en Wiki, fo eksempel blogg. Bloggene bestå ofte av kotee innlegg elle poste. De e odnet i omvendt konologisk oden med nyeste post øvest. Postene bli laget i akiv. Posjektet hadde et sosiokultuelt læingspespektiv. Dette læingspespektivet famheve at det viktigste læingsmiljøet e den hvedagslige inteaksjonen og den natulige samtalen. Læing og utvikling skje gjennom deltakelse i sosiale paksise og vi læe av hveande (äljö, 2001). Da posjektets Wiki ble utviklet, va tanken at inteaksjonen mellom posjektdeltakene også skulle skje vituelt, uavhengig av fysisk samvæ. Tanken va å flytte det fysiske fellesskapet til det vituelle nå en ikke hadde mulighet til å kommunisee fysisk. Dette va noe av begunnelsen fo å velge Wiki som læingsplattfom, mens veien gikk via Fonte og blogg. Hensikten med denne atikkelen e å dele noen efainge med oppbygging og samabeid i Wiki Langeud. Veien fa Fonte til Wiki Langeud Da posjektet statet, bukte studentene læingsplattfomen Fonte til å legge inn oppgave, og faglæee ga skiftlig tilbakemelding i samme system. Faglæee og bibliotekae hadde tilgang, men det hadde ikke paksisveiledee. Kav til økt buk av foskningsatikle, føte til at jeg fikk mange e-poste om utfodinge med å søke fa studentene. Nå jeg fikk e-poste, va det ingen ande som så spøsmålene som kom inn og svaene som ble gitt. Demed kom tanken om en aena de vi kunne se hveandes veiledning og veilede sammen. Læingssenteet foeslo defo å oppette en blogg i Wodpess med tilgang fo alle i posjektet. Ette hvet oppsto behovet fo et vektøy som hadde bede funksjonalitet enn bloggen. Bloggen fungete ikke tilfedsstillende som et vektøy fo å legge inn studieoppgave og som samhandlingsaena. Wikien i Google ble defo oppettet med infomasjonsside, integet blogg, kommentafelte og mappe fo oppgaveinnleveing inndelt ette læingsguppe. Hvodan ble Wiki bukt til veiledning? Posjektguppen endet og tilpasset stuktuen i Wiki ette nye efainge fa hve paksispeiode. Det va viktig at skjembilde og oppbygging holdt seg lik i løpet av en paksispeiode. Elles kunne det skape foviing. Den integete bloggen ble bukt til å legge inn beskjede, mens kommentafeltene ble bukt til veiledning. Faglæee og bibliotekae veiledet i støst gad. Noen av paksisveiledene veiledet studente i søking, men de fleste bukte Wikien til å holde seg oppdatet på sine studente og eventuelle endinge i pogammet. Veiledee som opplevde godt samabeid i fysiske møte med studentguppe, va også me aktive i Wiki. tudentene va vant til å levee fedige studieoppgave, men i posjektet måtte de levee egne dokumente fo poblemstilling og søkeposess i fokant og undeveis. Demed fikk de synliggjot hvodan de tenkte. Det va helt nødvendig, fo elles fikk de ikke den hjelpen de tengte. Det ble en mevedi i fohold til å jobbe muntlig med veiledning. kiftliggjøingen gjode at veiledninge ble laget, kunne deles og demed leses på nytt. tudentene bukte kommentafeltene til å stille spøsmål, spesielt om valg av søkeod og database. Faglæee, bibliotekae og paksisveiledee veiledet sammen i kommentafeltene. Av og til ble det lagt inn eksta foklainge i fom av wod-dokumente. Det va inteessant å se hvodan faglæee og paksisveiledee veiledet i fohold til poblemstilling og elevans fo sykepleiefaget, fo deette å gi åd om søking. Dette læte jeg mye av, fodi jeg ha en tendens til å sevee oppskiften på hvodan et søk skal gjøes fø jeg finne studentenes ståsted. Fokus på foskning ble noen gange fo stot. tudentens ståsted tilsa i flee tilfelle at kommunens hjemmeside elle faktaside på Helsebiblioteket kunne duge som utgangspunkt i føste omgang. Fonte, blogg og Wiki kan sees på som vektøy fo støtte i læeposesse på en annen måte enn teksten elle læebøkene. Måten å spøe og svae på fikk også en me kollegial kaakte slik äljö også famheve (2001, s. 253). tudentene va positive til veiledningen i Wiki, i hovedsak fodi det ga ask espons utenom de fysiske møtene og tydeligee veiledning med skiftliggjøing. Flee av studentene uttykte at det kunne væe enklee å stille spøsmål skiftlig i stedet fo muntlig. Flee av veiledene syntes det va utfodende å veilede skiftlig. Noen av gunnene va at veiledningen ble synlig fo alle, den skulle tjene mange studente samtidig og en måtte tenke litt anneledes enn ved muntlig veiledning. Veien videe amabeidet i paksisfeltet på Langeud ha føt til flee kav til å søke foskning i studieoppgave i paksisfeltet. Det e nedfelt i nye fagplane og abeidshefte fo sykepleieutdanningen i 2012/2013. Læingssenteet e involvet i abeidet med paksispeiode i mye støe gad enn tidligee. Veiledningen skal væe så næt studentens behov som mulig. Det bø tilstebes at flee veilede sammen slik som i Langeudmodellen. I en veiledningssituasjon vil det å væe tilgjengelig på felles læingsplattfom fotsatt væe viktig. Læingssenteet skal famove utvikle og tilettelegge et spekte av digitale vektøy fo bede veiledning. Det skal væe mulig å hente fam det veiledningsvektøyet som passe best i en gitt situasjon. Det kan væe å chatte, dele skjem fo å vise noe, tilby sceencasts fo å vise enkle søkeposedye, hente fam videosnutte som gi demonstasjon og skiftlige tilbakemeldinge i tåd med oppgavene studentene ha. Litteatu: Cunningham, W. (2001). The Wiki Way : Quick Collaboation on the Web. äljö, R. (2001). Læing i paksis: et sosiokultuelt pespektiv. Oslo: Cappelen akademisk. Lesebev På jobb, du liksom. iden jeg entet abeidslivet fo alvo i 2004, ha jeg væt så heldig å få delta på mange konfeanse i både inn- og utland. Jeg ha besøkt disse konfeansene som biblioteksjef, kultukonsulent, som skoleansatt og nå i det siste som ådgive ved Buskeud fylkesbibliotek. Nå e jeg alleede lei - i en alde av 32 å. La oss si jeg ha væt på 50 konfeanse på åtte å. Uten unntak foløpe de omtent slik: Jeg tas i mot med navneskilt, kaffe og fukt, hilse på kjente og finne meg en stol i konfeansesalen. De bli jeg sittende. Og sittende. Det holdes lange foedag og jeg sitte sammen med opptil 300 ande menneske med samme inteessefelt. Vi stie. På slutten av foedagene kan vi stille spøsmål hvis det e tid igjen. Hvis vi tø, selvfølgelig. Lunsj. Viktig punkt på pogammet. Lunsjen skal bli snakkisen på mangt et pauseom ette at konfeansen e ove. Va den deilig, bae god elle skuffende? Vi lepje i oss laksefilet og sitonfommage og glede oss, desom maten e god, til kveldens middag og pogamposten sosialt samvæ. Mogenen ette sette vi oss på stolen vå og stie oss gjennom esten av konfeansen. Ettepå betale abeidsplassen min eise- og oppholdsutgifte fo deltakelsen, mens jeg fylle ut et evalueingsskjema om hva som va ba og dålig. Hua, ja dette e vikelig vedt pengene! Vi ha altså en situasjon de de beste innen ulike inteessefelt møtes fo å gjøe te ting: sitte, stie og spise. Dette plage meg. Mange av de som e på konfeanse e jo minst like dyktige som foedagsholdene og kan ha masse å tilføe. Hvofo skal de bae sitte på stolene sine? Jeg vil ikke bae høe på én foedagsholde, jeg vil jobbe med henne, i guppe, sammen med esten av deltakene. Jeg vil jobbe, ikke stie. Kom igjen, vi sitte jo bae de og stie. Okei, noen få tvite litt, kanskje en bloggpost he og de, men stot sett kun stiing. Kanskje ha aangøene lagt opp til summeguppe elle boblefoum elle hva de nå måtte finne på kalle det, men det komme jo ikke noe av vedi ut av disse helle. Innimellom stå jeg de oppe selv. Holde foedag fo folk som stie og kanskje gjespe litt. Masse flinke folk jeg tolig vil ha masse igjen fo å jobbe sammen med. Tenk å kunne pitche foedagene sine som idee vi kan abeide med isteden! Bli kjent med de ande deltakene gjennom samabeid. Med dagens konfeanseutfoming må jeg deimot tvinge meg på dem i en pause fo i det hele tatt å få tatt dem i handa. Ikke slik å fostå at dette e noe jeg må gjøe. Det e nemlig ingenting som foventes av en konfeansegjenge, ingen input til konfeansen elle output fa konfeansen. Det e på tide å innømme at måten vi aangee konfeanse på e håpløst passiviseende, og det e på høy tid at vi ende paksis. Hvis ikke ha i alle fall både jeg og min abeidsplass, skattebetalte som vi e, me igjen fo pengene ved å holde meg hjemme. es på neste konfeanse! Pette von Kogh Rådgive, Buskeud fylkesbibliotek 36 bibliotekfoum 5 12 bibliotekfoum

20 Medical ubject Headings -snat på nosk Mange ha høt om MeH (Medical ubject Headings), disse engelske temene som bukes til å beskive innholdet i medisinske atikle og bøke. Tekst: igun Espelien Aasen, foskningsbiblioteka, Nasjonalt kunnskapssente fo helsetjenesten, Helsebiblioteket.no og Anette Munthe, hovedbiblioteka, Univesitetet i Oslo, Medisinsk bibliotek. llustasjon: Chistine Hauka Munthe. Men vet du at MeH-vokabulaet e ovesatt til 27 spåk og at det snat komme på nosk? I denne atikkelen vil vi si litt om hva MeH e, hva det kan bukes til og hvofo det e viktig med en nosk ovesettelse. MeH e et kontollet vokabula, utviklet av National Libay of Medicine, som bestå av ove emne innen medisin og elatete fagomåde. Hvet emne ha minst en foetukket tem, men kan i tillegg ha opp til 29 altenative teme (synonyme, me populæe teme o.l.). Totalt inneholde vokabulaet ca teme. I tillegg til alle temene, ha hvet emne en definisjon og en unik identifikato. Identifikatoen e viktig fodi den gjø vokabulaet konsistent og spåkuavhengig. Emnet e det samme uansett hva man kalle det! Eksempelvis ble foetukket tem fo emnet med Id D i å endet fa «Mental etadation» til «Intellectual disability». Dette ha liten paktisk betydning. Identifikatoen gjø at slike spåklige endinge ikke medføe behov fo eindekseing. Det finnes mange type kontollete vokabulae. Felles fo alle e at de bukes til å samle noe som handle om det samme, og til å edusee tvetydighet. I Noge ha vi manglet gode kontollete vokabulae, og ofte bukt fie emneod ved indekseing av litteatu. Dette e en lettvint løsning som gi tilfeldige teff ved søking. MeH e sannsynligvis vedens mest bukte standadisete vokabula. Det e foeløpig ovesatt til 27 spåk og bukes bl. a. til indekseing av litteatu i databasene Pub- Med/Medline, Cochane Libay, CINAHL og vemed+. I Noge bukes MeH av 22 bibliotek som katalogisee sin litteatu i BIBY. Noen flee om en ta med dem som buke ande biblioteksysteme MeH bukes også på nettstede som Health On the Net Foundation (HON), den fanske helsepotalen CIMeF og pasientpotalen MedlinePlus. Mapping mellom ulike begepssysteme MeH-identifikatoen gjø at MeH kan bukes til ovesettelse mellom ulike spåk, og den kan bukes til å koble et emne i MeH til tilsvaende i ande begepssysteme (vokabulae, klassifikasjone og kodesysteme). Et eksempel på mapping i paksis, kan ses i pasientpotalen MIL ( Vokabulaet i MIL bestå av ca 2000 emne, stot sett beskevet med folkelige teme. Dette vokabulaet e ikke MeH, men alle emne som e identisk med et emne i MeH (ca 80%) e «mappet» mot MeH ved hjelp av den unike identifikatoen. Dette gjø det mulig, med utgangspunkt i populæe noske teme, å søke i utenlandske base og få elevante teff. Også i WebDewey, som nå bli ovesatt til nosk, e det statet et abeid med å mappe Dewey og MeH. Det ligge natuligvis noen utfodinge i at MeH e langt me detaljet innen medisin enn det Dewey e, men mulighetene det åpne fo e vel vedt å utfoske. Hvofo ovesette MeH til nosk? På midten av 1990-tallet begynte tsjekkene å ovesette MeH, og svenskene fulgte hakk i hel. Kaolinska institutet i tockholm ha ansva fo indekseing av atikle i nodiske medisinske tidsskifte i Medline. Dees egne nodiske efeansedatabase, de den ene inneholdt svenske teme og den ande engelsk MeH, ble sammenliknet mht buk. elv om databasen med MeH va kvalitetsmessig klat best, viste det seg at databasen med svenske teme ble me bukt av helsepesonell. Det motivete til å ovesette MeH til svensk. Innen utgangen av 1997 va de mest aktuelle emnene ovesatt, og både svenske og engelske MeH-teme ble søkbae i databasen vi nå omtale som vemed+. I Noge e vemed+ flittig bukt av studente som skal buke MeH ved søking i intenasjonale database. Ved søk på noske tittelod e det mulig å finne koekte svenske og engelske MeH-teme, og demed bli tyggee på begepet man søke på. Et fosøk på å ovesette MeH til nosk i 1999 føte ikke fam, men våen 2009 statet Helsebiblioteket.no posjektet med ovesettelsen. Nettstedets behov fo standadisete emneod, økende kav til nosk medisinsk fagspåk og kav til helsepesonell om at dees viksomhet skal væe kunnskapsbaset va viktige gunne til avgjøelsen. Gevinste ved ovesettelse av MeH Hovedmålet med å ovesette MeH til nosk e å få et solid nosk begeps- og emneodsystem fo medisin og helsefag. Myndighetene vektlegge paallellspåklighet, og en felles inngang til noske og engelske MeH vil styke målene i t. meld. 35( ) Mål og meining ein heilskaplig nosk spåkpolitikk. Men MeH på nosk vil føst og femst kunne fobede gjenfinning av helsefaglig infomasjon, føe til me pesis kommunikasjon, og gi studente et pedagogisk vektøy til buk i utdanningen. MeH inneholde ikke bae synonyme, men vise også hvodan emneod plassee seg i fohold til hveande i et hieaki. Dette e nyttig fo studente og ande som skal læe hvodan ulike medisinske fagteme foholde seg til hveande. Antakelig vil nosk MeH bli tatt i buk av alle helsefaglige utdanninge, helsepotale og tidsskifte. Det vil gi et løft fo samabeid og kompetanseheving innen mange bibliotektype, spesielt innen utdanning, foskning og helsetjenesten. MeH som odbok Nosk MeH vil bli fitt tilgjengelig fo alle og kan fungee som flespåklig definisjonsodbok. Et oppslagsvek som inneholde både pofesjonelle og folkelige teme vil væe nyttig, blant annet fo dem som ha væt hos lege elle på sykehus og lue på hva vanskelige pofesjonelle teme bety. vensk MeH bukes mye av helsepesonell, men også av jounaliste og pasiente. Ved å ha en standadiset teminologi kan man oppnå me pesis kommunikasjon og unngå å kaste bot tid på å diskutee hvilke od man skal benytte i alt fa bosjyemateiell og nettside til fagkommunikasjon. En ovesettelse av MeH kan også bida til å styke nosk medisinsk fagteminologi. Alle ovesatte teme e kvalitetssiket av ekspete innen sine fagfelt. amabeid Abeidet med ovesettelse av MeH ble initiet av Helsebiblioteket.no Med støtte fa Tidsskift fo Den noske legefoening, KITH (Kompetansesente fo IT i helse- og sosialsektoen, som fa e en del av Helsediektoatet), HelseNoge.no (Helsediektoatets avdeling Helsepotal), påkådet, Univesitetsbibliotekene og IRU (tatens Institutt fo Rusmiddelfoskning) vil av MeH væe ovesatt innen Vi næme oss målet om noske emneod som en del av et intenasjonalt, levende emneodsystem. amabeid med ande lands ovesettee gi gode mulighete fo utvikling av nosk MeH. Våe svenske kollege e næe samabeidspatnee og vil inkludee nosk MeH i databasen vemed+. Dette vil bli en beikelse fo nodiske bukee. I veige e det utviklet en MeH-applikasjon fo mobil, og man e i full gang med å gjøe MeH tilgjengelig som linked data. Denne type nyvinninge kan vi, med nosk MeH, lett nyttegjøe oss. Vi kan også selv bida til utvikling og fobedinge av MeH-vokabulaet på intenasjonal basis. Fagfobundet fo alle som jobbe i bibliotek Fagfobundet: ivaeta bibliotekansattes faglige ettighete keve ett til heltid ha stipendodning fo medlemme vil gunnlovsfeste det offentliges ansva fo kultu Biblioteket skal: væe et åpent og tilgjengelig møtested væe en aena fo kunnskap og kultu væe en essus fo skole og lokalsamfunn tilby digitale kunnsapsessuse Velkommen som medlem! end M Fagfobundet medlem til Du få gunstig fosiking. La dyktige tillitsvalgte ivaeta ettighetene dine! Foto: Jan Lillehame 38 bibliotekfoum 5 12