Veileder for mentorer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for mentorer"

Transkript

1 Veilede fo mentoe Utabeidet av Likestillingssenteet 2011

2 Food Likestillingssenteet ha siden 2006 diftet mentonettveket Velkommen inn, et mentonettvek spesielt ettet mot innvandekvinne. Mentoene i Velkommen inn e vanlige kvinne med efaing fa ykeslivet. Dees motivasjon fo å væe mento e å kunne væe til nytte, bety noe fo ande, og bida med sin kompetanse i inkludeingsabeidet fo innvandekvinne i Noge. Undeveis i utviklingen av mentonettveket opplevde vi at det va behov fo en veilede fo mentoene. Følgefoskningen av Østlandsfoskning avdekket også et behov fo at mentoene få innspill på spøsmål de ha. Hva foventes det egentlig av meg som mento? Hva skal jeg gjøe sammen med min adept? Hvodan kan jeg imøtekomme ulike utfodinge? Høsten 2010 fikk Likestillingssenteet innvilget en søknad om midle av Bane-, likestillings- og inkludeingsdepatementet til å lage en nasjonal veilede. Veiledeen e utabeidet i samabeid med Tina Mathisen ved Østlandsfoskning. I tillegg ha Nina Johannesen ved Likestillingssenteet kommet med nyttige innspill undeveis i posessen. I abeidet med Velkommen inn ha Likestillingssenteet knyttet kontakte og utvekslet efainge med flee mentoodninge. Vi vil takke alle fo nyttige og gode innspill. Spesiell takk til Mentonettveket i Tondheim som ha bidatt med en histoie om et mentopa og sitate. Vi håpe veiledeen vil komme til nytte fo mange mentoe. Lykke til med din mentooppgave! Hama mai 2011 Goo Ree-Lindstad Senioådgive Likestillingssenteet Innholdsfotegnelse Food... 2 Leseveiledning... 4 I Hva e en mento og hvofo ha mentoodninge?... 5 Mento og adept... 5 Hvofo mentoodninge?... 6 Hvofo bli mento?... 6 Hva innebæe det å væe mento?... 7 II Fobeedelse til mentoollen Gensesetting og din olle som mento Fastsetting av møteplan og amme fo møtet Avklaing av foventninge Avklaing av adeptens ønske og mål Fallguve hva en mento bø væe oppmeksom på III Hva skal vi gjøe og snakke om? Fase i en mentoelasjon Mentohjulet Foslag til aktivitete IV Den gode samtalen Å skape en god samtale Ha du fostått adeptens budskap? Å gi os og tilbakemeldinge V Nå adepten komme fa en annen kultu Kultufoståelse Spåk VI Mento gjø en foskjell Tips og litteatu

3 Leseveiledning I Hva e en mento og hvofo ha mentoodninge? At eg e til, Det veit eg. Eg kjenne pusten min Og eit og anna hjeteslag. Men eg vil noko mei, enn bee å vea, eg vil vea nokon, som bety noko, i det stoe fellesskapet. Eg vil vea med, eg vil vea sakna, Eg vil at nokon skal by seg og vea gla fo, at eg finns. Eg vil at nokon skal sjå det eg kan sjølv om eg ikkje kan alt, og eg teng di hjelp til å sjå min eigen vedi. Eg e eit menneske. ikkje mei og ikkje minde. eg e til. Henny-Kistin Aspeanden Navasete Veiledeen skal gi tips og åd om hva det innebæe å væe mento, og hvodan få til en god mentoelasjon. I utgangspunktet e veiledeen tilpasset mentoodninge i abeidslivet. Noen av temaene i veiledeen e ment fo helt nye mentoe, mens ande temae e ment å gi nyttige innspill til de som alleede ha lang efaing med å væe mento. Veiledeen kan benyttes som et oppslagsvek. Den kan også gi tips til samtaletemae på mentosamlinge. I og med at veiledeen e ment å favne mange mentoodninge med ulike målguppe, ha vi fosøkt å ta med geneelle tips og åd, men leseen vil kunne oppdage at noen av tipsene ikke e tilpasset dees mentoelasjon. He e det bae å buke skjønn og plukke med seg innspill som teffe akkuat deg og din mentoelasjon. I Noge ha mentoodninge tadisjonelt væt knyttet til abeidslivet, og da spesielt kaieeveileding de målet ha væt ekutteing til ledestillinge. Vi finne også mentoodninge i skole og utdanning, ungdomsabeid og i sosialomsogen. I senee tid ha mentoing som metode fått støe oppmeksomhet også i fivillig sekto. Slike mentoodninge ha hovedsakelig væt ettet mot målguppe som av ulike åsake ha falt utenfo stosamfunnets fellesskap. Eksemple på dette kan væe menneske som i lenge peiode ha væt utenfo abeidslivet gunnet sykdom elle fengselsopphold, unge funksjonshemmede som aldi ha væt ute i jobb, elle innvandee som oppleve baiee i fohold til å bli integet i det noske abeidsmakedet. Mentoskap e en eldgammel metode fo å oveføe kunnskape fa et menneske til et annet. Odet mento ha sin oppinnelse i gesk mytologi. Da Odyssevs skulle ut i kig, utpekte han sin kloke og efane venn Mento til å ta seg av sønnen. Mento og adept En mento e en peson som gi av sin viten, innsikt, efainge og kompetanse til noen som ha behov fo denne kunnskapen. En mento benytte sine efainge og kunnskape fo å veilede ande. Kunnskapsutvekslingen skje gjennom å buke samtalen som metode. Pesonen som få nyte godt av mentoens kompetanse bli efeet til med ulike benevnelse. Noen kalle denne pesonen fo mentee, mentopatne elle potesjè. He ha vi valgt å kalle denne pesonen fo adept. I mentoodninge de abeidslivet e i fokus, e ofte ykesbakgunn og ykesønske utgangspunktet fo å koble en mento og adept i en mentoelasjon. Mentoelasjonen skal fungee som et læingsfellesskap som kan sette i gang posesse hos adepten de målet e egenutvikling og kompetanseheving. Adepten kan dele efainge med mentoen, bli utfodet til å se ting med nye øyne, få oppmunting og veiledning. Min mento ha hjulpet meg med å finne en jobb, noe som betydde mye fo meg. Nå ha jeg god selvtillit som peson og som abeidstake. Adept i Velkommen inn 4 5

4 Hvofo mentoodninge? Mentoodninge ha som mål å bida både på et oveodnet samfunnsnivå og på individnivå. En mentoodning e en vinn-vinn-situasjon fo alle pate. Abeidsmakedet En mentoodning bida til å utjevne foskjelle som finnes i abeidsmakedet. Dette kan væe gjennom å ha fokus på guppe med lavee sysselsettingsgad enn befolkningen fo øvig (etnisitet, nedsatt funksjonsevne, kiminelle, tidligee usavhengige m.m) elle ved å ekuttee flee kvinne til ledestillinge. Ettespøselen ette abeidskaft vil øke i Noge i famtida. Det e defo viktig at all kompetanse og essuse vi ha i befolkningen bli tatt i buk. Mentoodninge bida til et mangfoldig abeidsliv. Adeptenes økte selvtillitt Fo adeptene innebæe en mento at de få bistand i sin konkete situasjon. Vi vet at ove halvpaten av alle ansettelse skje gjennom nettvek et nettvek mange kan mangle. Med bistand fa en mento komme flee av adeptene ut i jobb elle paksisplass, noen ta videe utdanning og ande få motivasjon og pågangsmot til å jobbe videe mot sine dømme. Selv fo de som ikke kan vise til konkete esultat (fo eksempel ny jobb), e mentoodninge en viktig aena fo å næme seg målene adepten ha satt. Adepten ha fått økt kunnskap om samfunnet og abeidslivet. Det sosiale møtet mellom adepten og mento kan væe en meget positiv efaing med nye impulse og økt motivasjon, som igjen føe med seg at adepten oppnå økt selvinnsikt, selvfølelse og selvtillitt. Å væe mento e givende Mentoene på sin side fomidle at det e givende å kunne bety noe fo ande og dele av sin kunnskap. Mentoene få økt kunnskap om adeptenes situasjon, og kan væe opinionsdannee i sitt nettvek. Hvofo bli mento? De fleste kan væe en god mento. Å væe mento e en givende og enkel måte å bli kjent med både seg selv og ande og få et utvidet nettvek. Å kunne væe til nytte fo et annet menneske gi glede og mening. Som mento vil du oppleve å: Dele din kompetanse med noen som ha buk fo den Bli kjent med nye menneske Bety noe fo ande Få innsikt og viten om hvodan ande se og oppleve abeidslivet Få økt innsikt og kunnskap om samfunnet Hva innebæe det å væe mento? Mentos oppgave e å motivee adepten til å sette i gang en foanding. En mento skal utfode og sette søkelys på mulighetene adepten ha i stedet fo hindingene. Hvis fo eksempel en peson ha væt utenfo abeidslivet ove lenge tid, tæe dette på selvfølelsen, og det e lett å havne i en spial av negative tanke. En mento skal bida til å byte denne negative tankegangen og hjelpe til med å finne fam til det adepten e god på. I en mentoelasjon møtes mento og adept som likevedige. Dette til toss fo at en mentoelasjon kan ses som et asymmetisk maktfohold de mento bli sett på som den som gi noe, og adepten den som motta noe. Efainge fa mentonettveket Velkommen inn vise at adeptene også ha mye å gi og læe bot til mento. At adepten se ting med ande øyne og stille spøsmålstegn ved tatt-fo-gitthete i abeidslivet, kan gi mentoen nye idee om gamle vane. Rollen som mento innebæe at du: Må sette av tid til adepten Må kunne by på deg selv og væe åpen og støttende Bø buke eget nettvek aktivt ta kontakt og finne de som e behjelpelige i fohold til å gjøe adepten kjent i abeidslivet Bø fotelle om nome og uskevne egle i det noske abeidslivet Gi spåklig støtte desom du e mento fo en minoitetsspåklig adept Tillit og åpenhet e en foutsetning fo godt mentoskap. 6 7

5 Å vite at det nytte «Å væe mento, e å væe en god lytte, en god samtalepatne,» sie Maia. «Å ha en mento, e å vite at det e en som se meg, en som by seg om meg, det e å væe ivaetatt,» sie Zaha. Maia e mentoen til Zaha, og de ha kjent hveande i et å. Det e et bekjentskap som ha gitt begge mye glede, mye å tenke ove, ny innsikt og noen nedtue. Zaha e midt i livet. Hun kom til Noge fo te å siden, ha univesitetsutdannelse, ha mann og ban. Ette hvet ble livet i hjemlandet uutholdelig. Det va undetykkelse, ingen ytingsfihet, myndighetene nektet henne å buke mosmålet og hun mistet jobben som læe. Det va tungt å leve. Til slutt følte Zaha at hun ikke klate å puste, hun ville puste, ville leve i sitt kjæe land, sammen med familie og venne, men hun klate det ikke. Sammen med ett av bana sine flyktet hun til Noge. Maia e pensjonist. Hun ha et levd liv bak seg og mange efainge, som kvinne, som ykesaktiv i skolen og som aktiv lokalpolitike. Maia ha familie og stoe omsogsoppgave. Maia ønsket å gi bistand til innvandekvinne, fo hun tenkte; «Vi gjennomleve mye tistesse i våt eget liv, men det e kanskje me tistesse i andes liv.». Med sin bede ykesefaing ha hun kompetanse til å hjelpe ande med å læe nosk og finne veien ut i abeidslivet. Og så møttes Zaha og Maia. Begge va spente da de fo føste gang møttes på byens bibliotek. De fant tonen lett, og de snakket og snakket. Tiden fløy, og i løpet av den samtalen hadde begge fått fotalt mye av sin livshistoie, og begge visste at de hadde møtt et menneske de ville bli glad i. Nå Zaha og Maia møtes, snakke de føst og femst om Zahas famtid i Noge; hennes vei til å bli noskspåklig og om veien ut i ykeslivet. Med en mento få Zaha innsikt og tilgang på infomasjon hun tenge fo å komme inn i det noske samfunnet. Det e godt å vite at det e et menneske som spø hvodan det gå, det e godt å vite at det e en som by seg. Uten mento ville Zaha følt seg me hjelpeløs og utygg. Zaha vet at hun alltid kan snakke med Maia, og Maia vil alltid væe de og lytte. Zaha og Maia pøve å møtes annen hve uke, et pa time hve gang. Som oftest møtes de på en kafé. Et pa gange ha Zaha uteblitt fa avtalte møte. Maia bli usikke. Hvofo komme ikke Zaha? Ha hun ikke lyst? Tenge hun ikke Maia lenge? Skal de avslutte mentofoholdet? Men Maia vet at det ikke e slik. Maia vet at det skyldes kultufoskjelle, et annet syn på tid og avtale. Maia vet at Zaha ha sine møke dage, dage fulle av angst fo de som e igjen i hjemlandet, vil hun noensinne se dem igjen, vil hennes mann og ban komme seg ut og hit til Noge? Maia tillate seg likevel å bli både skuffet og sint, og minne seg selv på at hun e mento ikke fo sin egen skyld, men fo den andes. Hun legge til: «Å væe mento e en øvelse i å tene seg opp til å godta dette «omtentlige», en øvelse i å bli aus nok nå det gjelde. Og samtidig vise hvo gensene gå, hva som ikke akseptees he i Noge.» I hjemlandet hadde Zaha en godt betalt jobb, en jobb hun va utdannet til. Aldi hadde hun foestilt seg å ha en annen jobb. I Noge ha hun hatt mange foskjellige jobbe i fobindelse med spåkpaksis. Hun ha jobbet i kantine, med enhold, på sykehjem og på skole som spåkassistent. Zaha e glad i å jobbe, enten det e høyt elle lavt på angstigen. Å jobbe gi henne en følelse av fihet og tygghet, og at hun e med i samfunnet. Og hun ha et klat mål; en dag vil hun igjen væe læe. Hun vet at veien e lang og batt, men hun stå på med målettet abeid, sto egeninnsats og med mentos hjelp og veiledning. Det viktigste fo Maia som mento, e å lytte og å væe en god samtalepatne. Hun pøve å hjelpe Zaha til å se altenative. Maia vokte seg vel fo å gi åd, gjøe valgene. Maias oppgave e å ettespøe efleksjone, og få Zaha til å se konsekvense av de valgene hun ta. Det e viktig å få Zaha til å skjønne at det ikke bae finnes ett mulig sva, ett mulig valg, ett fasitsva på utfodinge og spøsmål. Zaha må selv finne ut av den situasjonen hun e i. Nå Zaha selv gjø sine valg, vil hun også gjøe efainge ut fa disse valgene, og så kan de snakke sammen om disse efaingene. Å væe mento e en ik efaing. Maia ha læt mye nytt. Maia ha blitt kjent med ande innvandekvinne, kvinne som e en del av vå noske, flekultuelle hvedag. Kvinne som ønske og tenge å utvide sitt kjennskap til Noge og nodmenn, til nosk samfunnsliv, nosk kultu- og abeidsliv. Maia ha opplevd det som positivt å væe mento, fo det gi nytt pespektiv på eget liv, på egne mulighete, på egne valg. 8 9

6 II Fobeedelse til mentoollen Som mento e det en del fohold det e geit å ha tenkt i gjennom på fohånd som en fobeedelse til mentoollen. Fo å få en god mentoelasjon e det viktig at du avklae fo deg selv hvilken olle du vil ha, og at du og adepten avklae dees foventinge til hveande. I tillegg må adepten fomidle sine behov og sette seg mål som dee sammen jobbe mot. En god stuktu på møtene bida også til økt utbytte fo begge pate. Klokskap (sunt folkevett) og systematikk e gode ingediense fo å lykkes som mento. Gensesetting og din olle som mento Som mento må du ta stilling til og avklae en ekke fohold i utøvelsen av å væe mento. Du må selv kjenne på hvo dine gense gå, og hva du føle deg bekvem med. Som mento må du ta stilling til hvo langt og hvo mye du ønske å involvee deg i adeptens liv. E du utelukkende inteesset i å væe en faglig støtte elle vil du også ha en sosial elasjon? Enkelte adepte kan ha utfodinge i pivatlivet som de gjene vil snakke om og få åd i fohold til. He må du selv avgjøe hva du synes e natulig og mulig fo deg å gå inn i. Å hjelpe adepten til å finne fem til ett instans e også god hjelp. Husk at du veken e adeptens lege, familie-ådgive, psykolog elle teapeut. Ta kontakt med posjektledelsen hvis du e i tvil om hva du skal gjøe elle hvem adepten bø henvende seg til. Som mento må jeg stille meg disse spøsmålene: Vet jeg godt nok hva adepten fovente av meg? Hva ha adepten egentlig buk fo, og kan jeg imøtekomme disse behovene? På hvilken måte kan jeg best mulig veilede og støtte min adept? Hva legge jeg i min olle som mento? Hvilken olle bli jeg tillagt? Hvilke gense ønske jeg å sette? Fastsetting av møteplan og amme fo møtet All efaing tilsie at stuktu i mentoelasjonen øke nyttevedien fo adepten. Både du og din adept kan ha knapt med tid og det e defo viktig at dee avklae hvo ofte dee skal møtes, og hvo lenge møtene skal vae. Dee bø lage en møteplan med dato, tidspunkt, sted og tema. En god egel e å alltid ha avtalt nå og hvo dee skal møtes neste gang. Foutsigbahet e med på å skape tygghet i elasjonen og adepten vil oppleve det positivt å slippe å mase fo å få et møte med deg. Fo at møtene skal væe hensiktsmessige, e det lut å sette noen amme fo hva møtene bø inneholde. Det kan væe ba å state med en oppsummeing fa foige møte fo å høe hva som ha skjedd siden sist. He e det om fo å komme med tilbakemeldinge og diskutee efainge. Hvet møte bø ha et elle flee temae som dee avtale på fohånd. Til sist bø dee oppsummee hva dee ha blitt enige om, og hva som skal gjøes fam mot neste møte, og avtale neste møtetidspunkt og møtested. I et godt møte e det selvsagt også tid til den løse og ufomelle paten som e med på å knytte dee sammen som mentopa. Huskeliste fo en god dagsoden til møtene mellom mento og adept: Hva ha skjedd siden sist? Hva skal vi snakke om i dag? Hvo lang tid ha vi? Diskutee dagens tema Hva skal til fo å komme et stykke videe? Hva må adepten gjøe nå? Oppsummeing konklusjone, hvem gjø hva? Avtale neste møte Avklaing av foventninge Det gunnleggende fo en god mentoelasjon e å avklae tidlig hvilke foventninge dee ha til hveande. Adeptene vil ha ulike ståsted og tanke om hva de ønske å oppnå gjennom en mentoelasjon. Disse foventingene må du som mento få innsikt i. Dee må defo diskutee hva målet med mentoelasjonen e. E dee enige? Du må gi tydelige tilbakemeldinge til adepten om du kan innfi foventningene elle ikke. Noen adepte kan ha uimelige stoe foventninge om at mento skal skaffe dem en jobb. Defo e det viktig så tidlig som mulig å avklae at det keves sto egeninnsats av adepten, og at du som mento kun kan bistå i posessen. Du må også væe oppmeksom på ikke å ha uealistiske ambisjone på adeptens vegne. Det e viktig å lytte til adepten og finne ut hvo 10 11

7 hun elle han stå, og at adepten bestemme tempoet. Hvis utfodingene bli fo stoe elle fo mange, kan adepten føle seg oveveldet og ønske å gi opp. Hvis jeg skal lykkes med å føe et menneske mot et bestemt mål så må jeg møte henne de hun e, og begynne akkuat de. Søen Kikegaad Avklaing av adeptens ønske og mål Fo å kunne bistå adepten, må du som mento kjenne til hennes/hans ønske og behov. Enkelte gange kan det væe vanskelig fo adepten å vite hva hun elle han ha behov fo. I boksen nedenfo gis eksemple på tema adepten kan ha behov fo veiledning i fohold til. Eksemple på tema adepten kan ha behov fo veiledning i fohold til kan væe: Å finne elevante jobbe å søke på Skive jobbsøknade Skive CV Pesentee seg selv og øve på jobbintevju Hvodan buke hele sin kompetanse Hva som foventes i ulike yke Behov fo me utdanning Foståelse av hvodan abeidslivet fungee Nosk spåkfoståelse Det finnes flee metode dee kan benytte fo å katlegge og få i gang diskusjon som kan hjelpe adepten videe. Te slike metode e: Synliggjøe adeptens styke og svakhete, lage et tankekat og nettvekskat. Fo å finne fam til ealistiske mål må adepten state med å fomidle styke og svakhete, sitt mestingsnivå. Adepten kan fo eksempel vudee egne fedighete innenfo en ekke omåde og gi seg selv en plasseing på en skala fa fa 0 til 10 (hvo 10 e poblemfitt). Med denne metoden kan dee avdekke adeptens styke og svakhete og hvilke omåde som bø pioitees. Tankekat (elle mind map) e en nedtegning av tanke og idee og bukes fo å få ovesikt og sette ting i sammenheng. Metoden gå ut på å skive et od/begep (poblemstilingen) i midten av et ak, fo deette skive ned tanke som dukke opp i tilknytning til poblemstillingen. Ta gjene utgangspunkt i omåde adepten kan ha behov fo veiledning i fohold til. Et tankekat kan væe med på å klagjøe adeptens utfodinge. Hvilke mulighete og hindinge adepten stå ovefo vil komme tydeligee fem, og da e det lettee å velge ut hva dee skal jobbe videe med, og på hvilken måte. Ofte e det lettee å se hva som tengs nå man ha katet foan seg. Eksempel på et tankekat hvo utgangspunktet e finne jobb

8 Nettvekskat e føst og femst et edskap fo å katlegge pesone adepten kjenne og som kan væe en essus. Det vanligste e å katlegge: familie, slekt, venne, kollegae på jobb/skole og ande som kan væe offentlige ansatte, helsepesonell, naboe etc. Ved å lage et nettvekskat vil dee finne ut nettveket adepten ha å spille på. Hvodan kan eksisteende nettvek benyttes? Hvodan utvide nettveket hvis det synes nødvendig. Nettvekskat bø bukes med vasomhet da et lite nettvek hos en adept kan føe til oppgitthet og esignasjon. På den ande siden e det mange som ikke tenke ove at de kjenne så mange som de gjø væ keativ og ikke selektiv! Offentlige ansatte Jan Familie Kai Leif Kollegae Som mento må du vudee om disse metodene kan væe aktuelle. Hvis du ikke føle deg bekvem med å benytte disse te metodene skal du la de ligge. Det e også mulig at dee ikke skal buke alle te metodene. Fo en mento e det helle ikke påkevd å kunne gi tips, tilbakemeldinge og åd innenfo alle omådene adepten tenge bistand. Konsente deg om de omådene du selv e tygg og god på kanskje ande kan bistå på de øvige omådene. Onkel/tante Slekt Søskenban Go Mo Momo Fa Olav Toleif Ole Tom Kistin Jøgen Elin Eksempel på Nettvekskat, de som ha næhet til Olav innebæe stekee bånd enn til de som e lenge unna. Las Symbolbuk: = Mann = Kvinne Venne Fallguve hva en mento bø væe oppmeksom på Å få til et godt samspill mellom menneske kan væe kevende. Det kan defo væe lut å kjenne til noen fallguve. Kommunikasjonssvikt å oveta andes fotelling Din viktigste oppgave som mento e å væe en aktiv lytte. Du må hele tiden tenke ove hva adepten fotelle slik at du kan stille gode og utdypende spøsmål. En vanlig feil mange gjø, e å la seg ive med og oveta den andes fotelling. Nå vi høe ande fotelle, elatee vi ofte det som bli sagt til hendelse i våe egne liv. La adepten fotelle fedig, og diskutee hennes/ hans opplevelse fø du komme med dine efainge. Husk at det e adepten som e hovedpesonen. Tiden mellom møtene Det e et felles ansva å oppettholde kontakten. Det bø ikke gå fo lang tid mellom møtene. Av efaing vet vi at jo lenge tid det gå mellom møtene, desto vanskeligee e det å plukke opp tåden fa foige møte og fokusee på veien famove. Fo å få til kontinuitet i elasjonen, e det en god idé å holde kontakt også i tiden mellom møtene. Noen mentopa gjø dette ved å snakkes på telefon, sende hveande SMS elle snakke via nettstede som Facebook, MSN og liknende. Husk å sette egne gense fo hvilke aenae du ønske å væe tilgjengelig på. Nå mentos ønske om å væe den gode hjelpe ikke bli oppfylt Pesone som bestemme seg fo å væe mento, ha i de fleste tilfelle et stekt ønske om å væe til nytte fo et annet menneske. Fo en adept kan det væe kevende å væe med i et mentonettvek, fodi det sette i gang en posess og tvinge adepten til å foholde seg til utfodinge på abeidsmakedet. Samtidig kan adepten ha ande utfodinge i livet, som ta mye tid og kefte, og som kan medføe at adepten tekke seg unna. Det kan væe fusteende å oppleve at adepten ikke ta kontakt elle ikke vil ha kontakt. Det e viktig at begge pate e oppmeksomme på slike situasjone og snakke sammen. Kanskje tenge adepten en pause? Slike situasjone oppstå av og til, og det e viktig at veken mento elle adept føle skyld

9 III Hva skal vi gjøe og snakke om En mentoelasjon vae som egel i ett ås tid. Hva skal mentopaene fylle denne tiden med? Hvilke aktivitete vil det væe natulig å gjøe sammen? Noen mentopa vil askt finne sin måte å jobbe på, ande vil kunne slite litt med å finne en god fom. I denne delen beskives de ulike fasene i en mentoelasjon og foslag til aktivitete. Fase i en mentoelasjon Det finnes ingen egel fo hvo lenge en mentoelasjon skal vae. Noen ha få møte ove en kot peiode, ande møtes mange gange ove en peiode på flee å, mens ande igjen ha en konket avtalepeiode på ett å. Suksessen på en mentoelasjon avhenge ikke av hvo lenge en elasjon vae. Det finnes helle ingen fasitsva på innhold elle hvodan en mentoelasjon skal utvikle seg. Det vi deimot se e at jo me stuktuet dee abeide, desto bede utbytte vil både mento og adept få. En mentoelasjon kan deles i te fase. Jeg læe noe nytt hve gang jeg møte en ny peson, som jeg ta med meg nå jeg møte den neste... Mentee i Mentonettvek i Tondheim Bli-kjent-fasen I de fleste mentoodningene undeskives en mentoavtale. I noen odninge undeskives avtalen i møte med posjektledelsen, i ande odninge undeskives avtalen ette at mento og adept ha møttes noen gange og funnet ut at de passe sammen. Uavhengig av de paktiske sidene, bestå bli-kjent-fasen av 1-3 møte. He skal dee snakke om hvem dee e, bakgunn og ønske fo famtida. Bli-kjent-fasen kan oppleves som utfodende. Å bli kjent med et nytt menneske e givende, men keve også at du selv e aktiv. Mentoingfasen Mentoingfasen e den lengste fasen, og state med at dee lage en samabeidsplan. Planen vil væe etningsgivende fo de øvige møtene. Undeveis i elasjonen e det viktig at dee evaluee og snakke om hva dee ha oppnådd. E dee på ett vei? Ha adepten ande behov? Tenge adepten en annen type bistand? Noen mentotilbud e en del av et støe kompetansehevende tiltak, mens ande mentoodninge tilby enkelte kus, seminae elle møte fo både mentoene og adeptene. Disse enkelttilbudene gi efaingsutveksling og inspiasjon. Vi anbefale deg å delta på tilbudene som eksistee innenfo odningen du e med i. Det handle ikke så mye om hva mento kan gjøe fo meg, men helle hva jeg kan gjøe fo å buke min nye kunnskap ett... Mentee i Mentonettvek i Tondheim Avslutning I noen odninge e tidspeioden fo mentoelasjonen avklat på fohånd. I ande odninge kan avslutningstidspunktet væe me fleksibelt og væe avhengig av oppnådde esultate. De det ikke e en endelig sluttdato, kan det væe vanskelig å avslutte elasjonen. Spesielt hvis dee undeveis ikke ha abeidet stuktuet mot et mål. Undeveis i mentoelasjone bø dee vudee om det oppleves som nyttig og hensiktsmessig å fotsette. Dee bø avslutte nå: Adepten ikke lenge oppleve behov fo en mento (fo eksempel ved oppnådde mål) Den ene elle ande ikke vise ansva elle inteesse fo å møtes lenge Adept fomidle samme poblemstilling om og om igjen Mento fomidle de samme åd og tips om og om igjen Avslutningsfasen bø bestå av minst ett møte. He skal dee evaluee esultatene og utbyttet dee begge ha hatt av mentoelasjonen. Hvilke mål e nådd, hvilke mål e ikke nådd? Hva gjenstå? Hvo gå veien videe? 16 17

10 Mentohjulet Mentohjulet illustee hvilke temae en bø ha væt innom i løpet av mentoelasjonen. He kan du finne tips til temae det kan væe viktig fo adepten å diskutee med deg. Rekkefølgen og hvo lenge dee eflektee ved de enkelte temaene vil vaiee ette den enkelte adepts ønske og behov. Foslag til aktivitete Stat - bli kjent Unde de føste møtene skal dee buke tid på å bli kjent med hveande. Den beste måten å gjøe det på e å stille spøsmål og fotelle. Å bygge opp tillit keve at du som mento både lytte til det adepten fotelle, og at du selv vise åpenhet. Det e likevel ikke alle som synes det e like enkelt å snakke om seg selv, defo kan det væe en god idé å gjøe noe sammen. Gå på tu, konsete, kafé elle utstillinge sammen, dette e helt opp til dee. Ved å gjøe noe sammen bli dee enda bede kjent. Dessuten kan felles opplevelse gjøe det lettee å få i gang paten neste gang. Det e viktig at dee i løpet av de føste møtene vudee hvodan dee passe sammen, og om kjemien stemme. I mange odninge skal dee skive unde på en avtale og utabeide en plan fo hva mentoelasjonen skal inneholde. Avklaing av mål og foventninge Fo å øke nytten av mentoelasjonen e det viktig å avklae foventninge til hveande, og at adepten definee mål hun/han ønske å nå. Lag en selvanalyse. Hva e adepten god på og hvo tengs det me kunnskap? Diskute famtidige mål hva skal til fo at de kan ealisees? Fokuse på famtid og ikke på fotid Abeidsmakedet Ette å ha avklat adeptens mål og ønske, kan det væe lut å state med å få en ovesikt ove hvilke mulighete som finnes på abeidsmakedet. Hvilke jobbe e elevante og hvo kan adepten lete fo å finne aktuelle jobbe å søke på? Gjø en katlegging sammen. Kompetanse / utdanning Hva slags kompetanse og utdanning keves fo å jobbe innenfo et bestemt yke? Mangle adepten noe kompetanse? Hvodan kan adepten skaffe seg økt kompetanse? Sjekke studietilbud m.m. på nett etc. Fagfoståelse Hva innebæe det å jobbe innenfo et bestemt yke? Hva keves det av kompetanse? He kan dee diskutee ykesspesifikke tema. Bevisstgjøe adepten på sin kompetanse og hvo den kan benyttes Hvodan få adeptens ealkompetanse fomaliset Kan dee besøke en abeidsplass? Ha mento et nettvek å spille på? E det noen bøke elle atikle dee kan lese? Foklae faguttykk og fagod Lete/søke ette jobb Hvodan skal adepten gå fam fo å finne en ønsket jobb? Hvo finne man ledige stillinge? Nett, avise, oppsøke aktuelle abeidsplasse m.m. Skive søknade og CV. Lage visittkot Tene på jobbintevju og hvodan adepten pesentee seg Adepten lage en kot pesentasjon av seg selv skiftlig og muntlig Ha du et nettvek å spille på? Abeidsplassfoståelse Unde dette temaet kan det væe lut å diskutee abeidskultu, egle og ettighete, skevne og uskevne egle, skikk og buk på ulike abeidsplasse og foventninge til ledee og ansatte. Kan dee besøke en abeidsplass? Ha du et nettvek å spille på? E det noen bøke elle atikle dee kan lese? Avslutning veien videe Ha mentoelasjonen væt nyttig fo dee begge? Hva ha dee oppnådd? Hva gjenstå? Hva må adepten gjøe videe? Skal dee fotsette å ha kontakt? En avslutning fotjene en makeing hvofo ikke makee med en kake og en kopp te? Jeg ha kaften og enegien som skal til, men vet ikke veien. - Mento kan hjelpe meg med den... Mentee i Mentonettvek i Tondheim 18 19

11 Veien til å paktisee som lege IV Den gode samtalen Saha e 54 å og fa Iak. Hun e lege og ha lang abeidsefaing fa hjemlandet. I 2002 kom Saha til Noge og statet askt med noskopplæing. Hennes døm va å abeide som lege i Noge. Hun kontaktet mentonettveket i Tondheim kommune ette avlagt eksamen i nosk, men eksamensesultatene va fo svake til at hun kunne state opp med videe kvalifiseing i fohold til legeyket. Saha mistet toen på at hun noen gang skulle klae å gjenoppta sitt tidligee yke. Hun pøvde seg defo i ande yke som i vaieende gad va beslektet med legeyket, men opplevde ikke at hun lyktes. Saha opplevde situasjonen sin som utygg og stod ovefo et veivalg i fohold til hva hun skulle satse på famove. Hennes døm va fotsatt å abeide som lege, og ønsket seg defo en lege som mento. En peson som kunne væe en støtte fo henne. Ledelsen av mentonettveket oppmuntet Saha til å holde fast på dømmen sin, og klate å finne en mento til henne som va lege. Legen va imidletid svæt pesset på tid. Hun foeslo defo at hun kunne dele mentooppgaven med en annen lege, en kollega med utenlandsk oppinnelse, som selv hadde efaing med å kvalifisee seg som lege i Noge. Saha gikk opp til ny eksamen i nosk og denne gangen med gode esultate, slik at hun kunne gå videe i kvalifiseingen mot å bli godkjent som lege i Noge. Ved hjelp av mento ble det lettee å komme i gang med posessen og holde fast på målet. Saha skev en avtale med hve av mentoene. Avtalene ga amme fo teffsted, hvo ofte de skulle møtes og hvodan kommunikasjonen skulle foegå mellom møtene. I abeidet med utfoming av avtalene kom de fem til hva de skulle abeide spesielt med. Den utenlandske mentoen skulle bida i fohold til de medisinsk faglige utfodingene, mens den noske mentoen skulle snakke om de kultuelle kodene som kan væe utfodende på noske sykehus. Saha vekslet på å ha møte med begge mentoene sammen og hve fo seg. Hun fobeedte seg godt til møtene og va opptatt av å døfte fagteminologi og læe om hvilke kultufoskjelle det kan væe mellom et iakisk og et nosk sykehus. Ette hvet ble fokuset ettet mot at Saha kunne hospitee ved et sykehus og ette hvet bestå medisinsk fagpøve. Mentoene bido med oppmunting, egne efainge og fungete som døåpnee. Samtalene va peget av fotolighet. Samabeidet vate i ett å. Saha ha fomidlet til oss hvo glad hun e fo å ha hatt mentoe som motivete og ga henne styke til å møte utfodingene. Mentoene fotelle at det va beikende å få innblikk i situasjonen til et annet menneske som ønsket å bygge opp sin kaiee i et nytt land. De sitte også igjen med en opplevelse av at dees abeidsinnsats va liten, men svæt betydningsfull. Saha e i dag i jobb som lege på et nosk sykehus. Samtalen e et viktig vektøy fo å bli kjent med hveande, byte ned fodomme, og et utgangspunkt fo å oppnå ending. En samtale mellom to menneske innebæe som egel buk av både stemme, koppsspåk, høsel og syn. I denne delen e det dialogen og det som bli sagt, vi legge vekt på. Hun hjelpe meg nå jeg skal gjøe noe vanskelig. Hun lytte til meg og fosøke å fostå hva jeg mene. Adept i Velkommen inn Å skape en god samtale All dialog og samtale i mentoelasjonen må ha et anekjennende pespektiv. Dette innebæe ikke nødvendigvis at du skal akseptee elle væe enige i hva adepten sie og gjø. Du må væe åpen og lyttende og ikke fodømmende. Målet e at begge pate gjennom samtalen skal utvide sin hoisont og se ande og nye sammenhenge. En god samtale kjennetegnes ved at paten flyte og spøsmålene som stilles gi avklainge undeveis. Vi vet at enkelte adepte kan ha vanskelig fo å fomulee og snakke om seg selv, og at mento lett kan få ansva fo å få famdift i samtalen. Mento kan få flyt i samtalen ved å stille nyttige og gode spøsmål som kan væe klagjøende fo adepten. Å stille de iktige spøsmålene keve øvelse. Enkle huskeegle nå du stille spøsmål: Stille klae og kote spøsmål Stille ett spøsmål om gangen Ta deg tid og vent på sva lytt aktivt og systematisk Ikke stille spøsmålene slik at de oppleves som et fohø Fo noen adepte kan det væe vanskelig å kommentee sine positive side. Å pesentee seg selv kan defo oppleves som poblematisk og unatulig. Klae mento å bida til at adepten se sine steke side, vil adepten let

12 tee bli fotolig med å pesentee og fomidle disse til ande. En god spøeteknikk e å benytte hv-od til å åpne en samtale. De beste hv-odene e: hva, hvilke og hvodan. Hvofo bø bukes med fosiktighet da det gi foklaende og ikke beskivende sva. I åpne spøsmål bukes spøeodene fo å få en histoie fotalt: Hvodan va det? Kan du fotelle? Hva gjode du----? Hvodan opplevde du? På hvilken måte? Lukkede spøsmål kan som egel besvaes med ja elle nei elle benyttes fo konkete avklainge: Ha du søkt jobbe i kommunen? Ønske du å videeutdanne deg? ved å fokusee på mulighetene og ikke gave seg ned i poblemene. Typiske spøsmål fo å få i gang en dialog kan væe: Foestill deg at ting va slik du ønsket det skulle væe hvodan va det da? Kan du huske en situasjon hvo det gikk ba hva va det som skjedde da? Hva gjode du nå det gikk ba? Kjenne du noen som ha fått det til? Hva gjode hun/han? Kan du gjøe det samme? Od skape vikelighete. Å væe bevisst hvodan du pesentee det du fotelle, få betydning fo hvodan ande tolke det du sie. Måten du sie ting på kan skape åpenhet elle baiee. Din innstilling som mento kan væe dømmende elle utfoskende og vil skape ulike eaksjone hos adepten. I de to innammede feltene vises eksemple på holdninge til en mento med enten dømmende elle åpen og utfoskende innstilling. Ha du fostått adeptens budskap? Både i fohold til spåk og meningsinnhold kan det væe lut å tenke gjennom om du ha oppfattet budskapet til adepten iktig. En enkel måte å gjøe dette på e aktiv lytting ved å gjenta innholdet i budskapet som et spøsmål: Mene du at? Ha jeg fostått deg iktig nå du sie..? Elle du kan sjekke ut ved å stille kontollspøsmål: E det slik at..? Du synes altså at.? Å gi os og tilbakemeldinge Vi e alle avhengig av andes bekeftelse og støtte fo å vokse som individe. Motiveende tilbakemeldinge bygge opp selvtilliten og påpeke positiv adfed elle egenskape. Mento ha en viktig olle med å gi adepten positive tilbakemeldinge som hun elle han kan vokse på. Det finnes mange måte å gi os og tilbakemeldinge. Du kan blant annet påpeke fakta (slik du se det) elle også gi en begunnelse fo hvofo: Den jobben kan du med dine kvalifikasjone søke på elle Du e en peson til å stole på, e flink med menneske og vil passe til den jobben. Det e hyggelig å væe din mento elle Med din bakgunn og pesonlighet ha du gode sjanse til å få en jobb, jeg e glad hvis jeg kan væe til hjelp. Du bø unngå ledende spøsmål: Du ønske en jobb, gjø du ikke? Bude du ikke.? En kjent kommunikasjonsteoi e løsnigsfokuset tilnæming (LØFT) hvo fokuset e på ønsket femtid i spøsmålsfomuleingene og endingsabeidet som må til. Det e løsningen som ha fokus og ikke poblemet. Adepten skal finne løsninge som hun kan jobbe mot Dømmende innstilling Slik gå det ikke an å gjøe det! Jammen til pass fo deg Du kan da ikke Uinteesset og automatisk Opptatt av poblemene og åsake til pobleme Se ette feil Åpen og utfoskende innstilling Hm, hva e det som få deg til? Dette va inteessant Dette kan ikke væe geit, hva kan jeg bida med? Lydhø og nyanset Opptatt av å finne løsninge Undende Hva e du god til? Flott - det klate du ba elle Jeg synes pesentasjonen din va fin, du snakket høyt, tydelig og klat. I tilegg til anekjennelse e det også viktig å koigee og gi konstuktiv kitikk de det e natulig. Tilbakemeldingene dine vil som egel bli tatt best i mot om du ha en åpen og utfoskende innstilling og ikke en dømmende innstilling

13 V Nå adepten komme fa en annen kultu Denne delen e spesielt ettet mot mentoe som ha en adept med innvandebakgunn. Temaene som tas opp kan også væe av inteesse fo ande. Kultufoståelse Å komme fa foskjellige kultue kan innebæe at vi ha ulik oppdagelse og fostå og tolke ting ulikt. Vi kan defo oppdage at vi eagee foskjellig på samme situasjon. Kultu e ett sett av oppfatninge, vedie og nome som deles av flee. Vediene vi ha med oss fa vå kultu, påvike hvodan vi gi mening til det vi oppleve. Likevel e det ikke slik at en kultu e statisk elle ensatet. Folk innenfo samme kultufellesskap kan utvikle kultuen i ulike etninge ut i fa alde, kjønn, klasse og så videe. Det bety også at to unge jente med ulik kultubakgunn kan ha me til felles med hveande på gunn av alde, enn de ha til sine foelde. På et geneelt plan kan vi si at alt som e læt e kultuelt, mens alt som e medfødt e natulig. Kultu omfatte spåk, mat, skikke, håndvek, musikk, dans, tadisjone og alt det som sæpege et fellesskap. Edwad Tylo definete i 1871 kultu på denne måten: Kultu e den komplekse helhet som bestå av kunnskape, tosfome, kunst, moal, jus og skikke, fouten alle de øvige fedighete og vane et menneske ha tilegnet seg som medlem av et samfunn. Å møte menneske fa ande kultue e både spennende og utfodende. Noen gange kan det oppstå usikkehet undt hvodan ting en sie elle gjø, bli tolket. Hvis du e edd fo at adepten ha misfostått deg, så still oppfølgingsspøsmål. Du kan også be adepten gjenfotelle hvodan hun elle han oppfattet det du sa. Antakelig vil dee ette hvet læe hveande bede å kjenne, og lettee fostå nå missfoståelse oppstå. Selv om det e spennende å læe om ande kultue, e det viktig å huske på å møte adepten som et individ og ikke som en epesentant fo sin kultu. Ved å fokusee på det dee ha felles, slik som ykesbakgunn, utdanning og inteesse, vil dee finne mange felles efeanseamme å bygge på. Spåk Efainge vise at spåket e en av de støste baieene femmedspåklige adepte stå ovefo, både i elasjonen til mento og i abeidslivet. Hvis adepten ha væt i Noge i kot tid, kan spåkpobleme føe til misfoståelse. Da kan det væe nyttig å stille oppklaende spøsmål slik som beskevet unde kapitlet om Den gode samtalen, fo å væe sikke på at du ha fostått iktig. Du vil askt få et innblikk i adeptens noskfedighete. Det e viktig at du tilpasse din egen spåkbuk i fohold til adeptens nivå. Husk å snakke sakte og tydelig hvis adepten ha behov fo det. Ofte e meningsinnholdet foståelig selv om adepten ha gammatiske feil. Undesøk om adepten ønske tilbakemelding (etting) på spåk. Nå du ette spåket må du tenke ette nå og hvodan du gjø det, slik at det bli læing og ikke oppleves som kitikk. Samtidig e det viktig at du som mento fosøke å se fobi de spåklige poblemene og ta adepten på alvo. Ofte e det slik at adepte som ha væt i Noge en god stund, fostå spåket bede enn de snakke det. Pøv å finne en balansegang de du både sike at dee fostå hveande, samtidig som du unngå å vike ovelegen fodi du kjenne spåket bede enn adepten. Det e viktig å væe oppmeksom på at spåk kan skape avmakt. I noen tilfelle kan det væe en lettvinn løsning fo adepten å la mento snakke fo seg, fo eksempel i støe fosamlinge, fodi spåket e vanskelig. I slike situasjone kan det væe en fae fo at mento bli litt vel ivig, og faktisk gjøe adepten en bjønetjeneste. Du må gjene gi spåklig hjelp i visse situasjone, men husk også å ha foventninge til adepten, gi støtte og oppmunting til at adepten pøve selv

14 VI Mento gjø en foskjell Samspillet mellom mento og adept e fo de fleste et vedifullt bidag til pesonlig vekst og økt kompetanse. Å føle seg knyttet til et annet menneske gi glede. Som mento gjø du en viktig jobb og fylle en olle i adeptens liv som ande ikke fylle. Samtidig e det å væe mento en samfunnsnyttig oppgave. Du ha en spesiell olle som mento da du: Se pesonen Vise inteesse og oppiktighet Dele av din kunnskap Gi tilhøighet Inspiee, motivee, klagjø Bygge opp selvfølelsen En god holdning og et godt utgangspunkt fo både mento og adept kan vi læe av Pippi: Dette ha jeg ikke gjot fø, da klae jeg det sikket. Pippi Langstømpe Eg gå min veg, Den bukta og bende seg famåt. I motbakka og undabakka. I motvind og medvind. Om vegen e ukjend, og målet uklåt. E det godt Om nokon kan takke vegen I lag med meg, Men Gå ikkje føe, det e min veg og Gå ikkje bak, då e eg aleine Gå saman med meg, og gi meg den støtta Eg teng I min eigen fat I mi takt Med mitt eige kompass Takk fo at du e mento! Så kan eg takke fo tuen Med vissa om At eg fann Min eigen veg. Henny-Kistin Aspeanden Navasete 26

15 Tips og litteatu Det kan væe vanskelig å vite hvo en kan finne hjelp til å skive søknad og CV, hvo en kan lete ette jobbannonse, finne studietilbud og liknende. Nedenfo ha vi defo satt opp noen elevante nettside som kan gi infomasjon, og som kan bukes som et vektøy i posessen mot å komme ut i abeidslivet. Nettside: Litteatu IMDi. (2008). VI og DE. En håndbok om kommunikasjon på tves av kultue. IMDi. Likestillingssenteet. (2011). Katlegging av mentoodninge i abeidslivet. Likestillingssenteet. Mathisen, Pette. (2008). Mento. Om mentoing i teoi og paksis. Fagbokfolaget. Øiestad, Guo. (2006). Feedback. Gyldendal. Kontaktinfo: Goo Ree-Lindstad Vangsvegen 73, 2317 Hama Tlf: Gafisk design/illustasjone/epo: Gafika AS

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier Veilede fo adepte Buk mento - unngå omveie At eg e til, Det veit eg. Eg kjenne pusten min Og eit og anna hjeteslag. Men eg vil noko mei, enn bee å vea, eg vil vea nokon, som bety noko, i det stoe fellesskapet.

Detaljer

trygghet FASE 1: barnehage

trygghet FASE 1: barnehage tygghet banehage De voksnes olle Banemøte Leikeguppe Guppeaktivitet Hjemmebesøk Samlinge Måltid Påkledning Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 tygghet tygghet «Banehagen skal bistå

Detaljer

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012 : Hva kjennetegne bana i denne fasen? De voksnes olle Banemøte Påkledning Samlinge Måltid Posjekte Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 «Omsog, oppdagelse og læing i banehagen skal femme

Detaljer

egenverd FASE 3: barnehage

egenverd FASE 3: barnehage : egenved banehage Hva kjennetegne bana i fase 3? De voksnes olle Banemøte Gadeobe Måltid Samlingsstund Uteleiken Konfliktløsning Posjekt Vudeing Haug banehage 2011-2012 egenved egenved «Banehagen skal

Detaljer

Slik bruker du pakken

Slik bruker du pakken Slik buke du pakken Kompetanseutviklingspakken Lesestategie og leseengasjement Dette e infomasjon til deg/dee som skal lede femdiften i kollegiet. He finne du en ovesikt ove pakkens innhold til hjelp i

Detaljer

Billige arboresenser og matchinger

Billige arboresenser og matchinger Billige aboesense og matchinge Magnus Lie Hetland 16. jan 009 Dette e foelesningsnotate til føste foelesning i faget Algoitmekonstuksjon, videegående kus, ved Institutt fo datateknikk og infomasjonsvitenskap,

Detaljer

STUDIESPESIALISERENDE

STUDIESPESIALISERENDE STUDIESPESIALISERENDE Utdanningspogammet: God allmenndanning e til glede og nytte fo alle. He vil du få opplæing som gi solid gunnlag fo videe studie. Alle vil oppnå geneell studiekompetanse og med visse

Detaljer

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002 E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage 2011 maianne@fuedesign.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandle: Bitt Jonassen Akiv: 144 F17 Akivsaksn.: 13/167-7 Klageadgang: Nei REGIONAL BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN Administasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage maianne@futuia.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning av nye

Detaljer

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa Qwetyuiopasdfghjklzxcvbnmqw etyuiopasdfghjklzxcvbnmqwet yuiopasdfghjklzxcvbnmqwetyui opasdfghjklzxcvbnmqwetyuiopa ÅRSMELDING 2013 sdfghjklzxcvbnmqwetyuiopasdf AURLAND IL ghjklzxcvbnmqwetyuiopasdfghj REKNESKAP

Detaljer

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere Kus fo nosklæee og engelsklæee Velg mellom pogam fo småtinnet elle mellomtinnet og gled deg til et pust i bakken med faglig påfyll og paktiske undevisningstips. nosk fo banetinnet I Salto flettes de gunnleggende

Detaljer

BIOS 2 Biologi... 2...

BIOS 2 Biologi... 2... Figue kapittel 6: ven Figu s. 174 Egenskape Blomstefage Dominant egenskap Lilla ecessiv egenskap Hvit Noen av de egenskapene Mendel testet, va blomstefage, føfage og føfom. På side 279 finne du en ovesikt

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002 Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.

Detaljer

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. "Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten Fo mangfold mot diskimineing Endings til Vedtekte Landsmøtet 2015 Foslagsstille Gammel tekst Ny tekst Begunnelse "Følgende dokumente legges til gunn fo viksomheten 1 Ny tekst Fø 1 - Vedtekte: Beskive eglene

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN Åstimetallet i faget: _38 Kistendom Hovedomådet kistendom omfatte kistendommen i histoisk pespektiv og hvodan kistendommen bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag, Bibelen som kilde til kultufoståelse

Detaljer

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd Livea - livsstil - vekteduksjon n 1-2015 Vekteduksjon - Livsstilskus k. 1200,- p. mnd kusplan 2015 Kus state nå! Les me s. 3 Gikk ned 26 kg på 16 uke "Nå føle jeg at jeg vikelig nyte mat - fo føste gang"

Detaljer

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352 Statusappot undevisningsviksomhet og øvige kompetansetiltak ARA 2. halvå 2013 Jeg laget i juli 2013 en tilsvaende statusappot fo undevisningsviksomheten i ARA fo 1. halvå 2013 som undevisningslede e ansvalig

Detaljer

Interkommunal rehabiliteringsplan 2015-2018

Interkommunal rehabiliteringsplan 2015-2018 Intekommunal ehabiliteingsplan 215-218 Food Abeidsguppa fo det intekommunale samabeidet fo ehabiliteing takke fo oppdaget med skive intekommunal ehabiliteingsplan fo kommunene Badu, Lavangen, Salangen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

AGENDA: Faste saker: Saksdokumente r

AGENDA: Faste saker: Saksdokumente r FAU-møte, tisdag 12.desembe 2017 kl. 18.00 20.30 Sted: Pesonalommet, Bjønsletta skole Møtelede: Cathine Foss Stene ( FAU-lede) Refeent: Anne Lise Stosand Caolina, Øyvind, Tine, Ragnhild, Heniette, Monica,

Detaljer

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581

Detaljer

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet.

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet. REFERAT fa møte n. 05/09 Tafikksikkehetsutvalget i Sø-Tøndelag, tosdag 19. novembe 2009 kl 09.00 på distiktskontoet, Statens hus, Pinsenes gt. 1, møteom 4.135 i 1. etasje Til stede: Meldt fofall: Ikke

Detaljer

Mentor. - veien til inkludering

Mentor. - veien til inkludering Mentor - veien til inkludering 1 Velkommen som mentor og mentorpartner! KUN arbeider for utvikling av gode, bærekraftige lokalsamfunn. Det er viktig at alle får brukt sine ressurser, og mestrer livet i

Detaljer

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Nosk mal: Saside (ilak mo kenkelse av opphavse m.m. på Inene) Sian Fagenæs og Espen Anebeg Bøse Opphavsesfoeningen elg. 1 Poposisjon om ilak mo opphavseskenkelse på Inene Inngå som del av helhelig evisjon

Detaljer

Ungdomsleire i Norge

Ungdomsleire i Norge Ungdomsleie i Noge Det ble pa Riksm0tet i 2010 vedtatt a folate odningen med at hve enkelt leiaang0 skulle S0ge fo finansieingen av sin lei. I stedet skulle innbetalingene sanies i ions Noge, som ette

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10

Årsplan Samfunnsfag 10 Åsplan Samfunnsfag 10 Fag: Samfunnsfag Klasse: 10 Å: 2017-2018 Faglæa: Gjemund Føland Peiod e 34-37 Emne Kompetansemål Kjelde Abeidsmåta/ Vudeing Val 2017 Gjee geie fo koleis ulike politiske pati femja

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Omsogskomite Møtested: Kjenehuset dagsente, Enebakkveien 18 Møtetid: Mandag 10. novembe 2014 kl. 18.00 Seketaiat: 2343887 Møtelede:

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006

Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006 1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april)

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april) Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme

Detaljer

Obj104. Ukentlige lekser med oppgaver knyttet til de fire regneartene, tid, omgjøring mellom ulike enheter, brøk, algebra og problemløsning

Obj104. Ukentlige lekser med oppgaver knyttet til de fire regneartene, tid, omgjøring mellom ulike enheter, brøk, algebra og problemløsning Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagetun skole Åsplan i matematikk fo 6. tinn 2014/15 Ukentlige lekse med oppgave knyttet til de fie egneatene, tid, omgjøing mellom ulike enhete, bøk, algeba poblemløsning TID TEMA

Detaljer

Honningsvåg HONNINGSVÅG. HONNINGSVÅG sett fra SW. HONNINGSVÅG NOHVG Sjøkart Nr. 103 Havneinfo:

Honningsvåg HONNINGSVÅG. HONNINGSVÅG sett fra SW. HONNINGSVÅG NOHVG Sjøkart Nr. 103 Havneinfo: HONNINGSÅG NOHG Sjøkat N. Havneinfo: Havnevakt HF kanal, Tlf + 8 0 Fax + 8, mob + Losfomidlingen Honningsvåg Lødingen Tlf + 6 8 Fax + 6 8 pilot.lodingen@kystveket.no HF kanal / Honningsvåg e administasjonssente

Detaljer

KulTur. Proffene. Landsturnering

KulTur. Proffene. Landsturnering N. 9 2012 17. ågang KulTu Poffene Landstuneing In o nh ld esn l t y ø h Kino med Kino med høytlesning Kjæe lese! ing He e Infoposten fo oktobe. I dette nummeet kan du lese om flotte dage på Ganes, om landstuneing

Detaljer

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved 84 8 Eksamenstening 8 Eksamens tening Uten hjelpemidle E1 (Kapittel 1) Polynomfunksjonen P e gitt ved P ( ) = 7 + 14 8, DP = R. a Det kan vises at alle heltallige løsninge av P() = 0 gå opp i konstantleddet

Detaljer

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN Sodalen fo livskvalitet Åstimetallet i faget: 76 Læeplan i samfunnsfag - kompetansemål Kompetansemål ette 7. åssteget Utfoskaen Hovudomådet gip ove i og

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3

Innhold. 1. Innledning... 3 Risikobaset tilsyn Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking Evalueing av makeds- og kedittisikonivå DAO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2. Makedsisiko... 4 2.1 Metodikken... 4 2.2 Renteisiko...

Detaljer

Veileder for mentorer

Veileder for mentorer Veileder for mentorer Utarbeidet av Likestillingssenteret Januar 2011 Goro Ree-Lindstad 2 Innholdsfortegnelse Forord 3 Leseveiledning 4 I Hva er en mentor og hvorfor ha mentorordninger? 5 Mentor og adept

Detaljer

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner Newtons love i to og te dimensjone 7..13 innleveing: buk iktige boks! FYS-MEK 111 7..13 1 Skått kast kontaktkaft: luftmotstand langtekkende kaft: gavitasjon initialbetingelse: () v() v v cos( α ) iˆ +

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Oppsal samfunnshus, Vetlandsveien 99/101 Møtetid: Mandag 17. novembe 2014 kl. 18.30 Seketaiat: Theese Kloumann

Detaljer

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel. Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Publisert fra 24.01.2012 til 31.12.2012 19 respondenter (1 unike) 1. Hvilke av utsagnene nedenfor passer for deg? 1 Jeg kontaktet karrieresenteret og ga beskjed om at

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS

RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS RAPPORT STATENS VEGVESEN Ending E014 Flomvudeing eksisteende E6 OPPDRAGSNUMMER 12143214 [12143214-R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS SAMUEL VINGERHAGEN epo002.docx 2013-06-14 Sweco epo002.docx 2013-06-14

Detaljer

Tema: Helseinformasjon

Tema: Helseinformasjon 37. ågang 5 2012 Tema: Helseinfomasjon Folkebibliotek og helseinfomasjon inde soteing ved innleveing Ønske dee at innlevet mateiale bli levet til et skjemet omåde, slik at dee kan gjennomgå og behandle

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagetun skole Åsplan i Samfunnsfag fo 5.-6. tinn 2017/18 Det vil hele skoleået væe stot fokus på å integee de gunnleggende fedighetene i faget. Gunnleggjande fedigheite: Gunnleggjande

Detaljer

Småkraftsprosjektet i Luster

Småkraftsprosjektet i Luster Småkaftsposjektet i Luste I 2003 stata Luste kommune, Luste Spaebank og Luste Enegivek Småkaftposjektet i Luste. Utgangspunktet va ei auka inteesse fo å bygge ut minde kaftvek til poduksjon av elektisk

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Betraktninger rundt det klassiske elektronet.

Betraktninger rundt det klassiske elektronet. Betaktninge undt det klassiske elektonet. Kistian Beland Matteus Häge - 1 - - - Innholdsfotegnelse: 1. Sammendag - 5 -. Innledning - 6 -. Innledende betaktninge - 7-4. Vå elektonmodell - 8-5. Enegi i feltene

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 0. INNLEDNING. Klassifikasjon av spill.

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 0. INNLEDNING. Klassifikasjon av spill. FOEESNINGSNOAE I SPIEOI Gei. Asheim, våen 00 (oppdatet 00.0.0). Spillteoi studee flepesons-beslutningspobleme. Spillteoi analysee aktøe som e asjonelle (ha veldefinete pefeanse) esonnee stategisk (ta hensyn

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner Newtons love i to og te dimensjone 9..17 Oblig e lagt ut. Innleveing: Mandag,.. FYS-MEK 111 9..17 1 Skått kast med luftmotstand F net F D G D v v mg ˆj hoisontal og vetikal bevegelse ikke lenge uavhengig:

Detaljer

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002 DEN NORSKE MEDEFESTVAL TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNBUSS 8. - 10. APRL 2002 n i \ 1 fl i! : \. \, l Begen: Tlf5554 1050 Fax 55541051 Postadesse: Pb 714, Sentum 5807 Begen Besøksadesse:

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Hammerfest HAMMERFEST. MELKEØYA sett fra S

Hammerfest HAMMERFEST. MELKEØYA sett fra S HAMMERFET b) a) Fobudssone (sjøkat 9, 09) Fobud mot alle fatøy nå et tankskip /fatøy til teminalen befinne seg de og e undeveis. IKRINFELT (sjøkat 9, 09) Fobud fo alle fatøy uten tillatelse fa teminalen.

Detaljer

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Plan for arbeidsøkten:

Plan for arbeidsøkten: Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y

b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

For Utvikling av Marsimartnan

For Utvikling av Marsimartnan Levange kommune PROSJEKTPLAN Fo Utvikling av Masimatnan Posjektet i PLP-sammenheng Rådmannen ha vedtatt at vi ved alt posjektabeid skal benytte PLP-modellen/metodikken. Dette posjektet e et FORPROSJEKT

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING Posjektet i PLP-sammenheng Linje - oganisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Posjektoganisasjon Fostudie Foposjekt Hovedposjekt Det e besluttet at alt posjektabeid

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn Høgskole i Telemk Avdelig fo estetiske fg, folkekultu og læeutdig BOKMÅL 4. mi 007 EKSAMEN I MATEMATIKK 3 Tid: 6 time Modul 5 studiepoeg, itet kus Notodde/Posgu Oppgvesettet e på 7 side (ikludet fomelsmlig).

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015

Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015 Løsningsfoslag Fysikk Høst 015 Oppgave Sva Foklaing a) A Vi pøve oss fa ed noen kjente fole: ε vbl B ε Φ vl t vl Nå vi nå egne ed enhete på denne foelen få vi Wb B s s Wb Magnetfeltet kan altså åles i

Detaljer