STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogrammet I statsvitenskap. 180 studiepoeng. Tromsø

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogrammet I statsvitenskap. 180 studiepoeng. Tromsø"

Svein-Erik Pettersen
5 år siden
Visninger:

1 STUDIEPLAN Bachelogadspogammet I statsvitenskap 180 studiepoeng Tomsø Studieplanen e godkjent av styet ved tidligee Samfunnsvitenskapelig fakultet den Studieplanen ble sist evidet Gjelde fa og med

2 Navn på studiepogam/ Study pogamme name Oppnådd gad/ Degee obtained Bokmål: Bachelogadspogam i statsvitenskap Nynosk: Bachelogadspogam i statsvitenskap Engelsk: Bachelo's Degee Pogamme in Political Science Bachelogad i statsvitenskap Målguppe/ Taget goup Opptakskav, fokunnskapskav, anbefalte fokunnskape/ Admission equiements, equied peequisite, ecommended peequisite knowledge Læingsutbyttebeskivelse/ The study pogamme s Leaning Outcome Målguppen fo bachelogadspogammet e pesone med geneell studiekompetanse elle pesone med lang og omfattende ealkompetanse innenfo politisk abeid. Vi ønske studente på statsvitenskap som e inteesset i politikk på lokalt, nasjonalt og intenasjonalt nivå, hvodan state og oganisasjone fungee og som ønske å tilegne seg teoetisk kunnskap om dette Geneell studiekompetanse elle ealkompetanse Ette fullføt pogam skal kandidatene ha følgende læingsutbytte: Kunnskape Kandidaten ha kunnskap om: det statsvitenskapelige fagomådet, dets histoie, egenat, tadisjone og omfang sentale faglige disipline og tilhøende temae, poblemstillinge og teoie ulike samfunnsvitenskapelige metode aktuelt fosknings- og utviklingsabeid innen faget Fedighete Kandidaten kan: skive en agumenteende og eflekteende fagtekst tekke egne slutninge baset på analyse anvende faglige kunnskape og elevante esultate fa fosknings- og utviklingsabeid innen faget identifisee, behandle og vudee infomasjon kitisk Geneell kompetanse 2

3 Faglig innhold og beskivelse av studiet/ Academic content and disciption of the study pogamme Kandidaten kan: abeide med faglige poblemstillinge fomidle faglig infomasjon og kommunisee om faglige tema planlegge og gjennomføe vaiete abeidsoppgave og posjekte i tåd med etiske etningslinje, individuelt og i guppe videeutvikle egne kunnskape, fedighete og foståelse gjennom videe studie og ykesliv Bachelogadspogammet i statsvitenskap gi studentene kunnskape om oganiseingen av det noske politisk-administative appaatet på ulike styingsnivåe i stat og kommune, og innsikt i hvodan dette påvike foløpet av politiske beslutningsposesse og innholdet i offentlig politikk. He e oganisasjons- og beslutningsteoi en viktig faglig tilnæming. Studiet gi også en innføing i institusjone og politiske posesse i ande state samt innblikk i og teoetiske pespektive på hvodan state samhandle på intenasjonale aenae, eksempelvis innen EU, FN og Vedens Handelsoganisasjon (WTO). Tabell: oppbygging av studiepogam/ Table: pogamme stuctue De føste ne bestå av obligatoiske innføingsemne i de ulike delene av faget statsvitenskap i tillegg til examen philosophicum og examen facultatum. Innføingsemnene omfatte offentlig politikk og administasjon, oganisasjonsteoi, politisk teoi, sammenlignende politikk og intenasjonal politikk. I fjede, femte og eventuelt sjette komme de valgfie delene av studiet. Studentene anbefales da et elle to ved et utenlandsk læested. Se eget avsnitt om utenlandsopphold. Det kan også tas emne i ande fag ved UiT Noges aktiske univesitet. Studente som vil ta bachelogad i statsvitenskap må ta minimum 100 studiepoeng i statsvitenskap samt examen philosophicum/examen facultatum. Fodypningen skal bestå av 60 studiepoeng obligatoiske statsvitenskapelige emne på 1000-nivå (inkl. SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode), STV-2020 bachelooppgave i statsvitenskap (20 stp.) og ett statsvitenskapelig valgemne på 2000-nivå. De esteende 60 studiepoeng kan tas som fie valgemne. Valgemnene kan også tas fa ande fagomåde ved UiT Noges aktiske univesitet. Emne som e tatt ved et annet studiested kan søkes innpasset i gaden. Det e også mulig å velge ett elle to ved et utenlandsk læested. 3

4 Semeste 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. STV-1000 Politisk EXF-0714 STV-1001 Politisk analyse Examen teoi: Histoiske og facultatum ved aktuelle pespektive HSL-fakultetet 2. FIL-0700 Examen STV-1002 STV-1003 philosophicum Offentlig politikk Sammenlignende og euopeisk politikk administasjon: Institusjone og posesse i nosk politikk 3. STV-1004 STV-1005 Global SVF-1050 Oganisasjonsteo politikk: Samfunnsvitenskape i: Analyse av Innføing i lig metode modene intenasjonale oganisasjone 4. Utveksling/valgfi Utveksling/valgf Utveksling/valgfitt tt emne itt emne emne 4

5 5. Utveksling/valgfi Utveksling/valgf Utveksling/valgfitt tt emne itt emne emne 6. Valgfitt STVemne på nivå STV-2020 Bachelooppgave i statsvitenskap Undevisnings-, læings- og vudeingsfome/ Leaning activites, examination and assessement Undevisning Undevisningen bestå av foelesninge, seminae og veiledning (individuelt elle i guppe). Emne på 1000-nivå bestå av en kombinasjon av foelesninge og seminaundevisning. På 2000-nivå gis det nomalt ikke seminae. På enkelte emne gis det veiledning i fobindelse med hjemmeoppgave elle abeidskav. Undevisningsfom og omfang e næmee beskevet i de enkelte emnebeskivelsene. Eksamen og vudeing I hovedsak vil følgende eksamensfome benyttes: hjemmeeksamen med oppgitt tema hjemmeeksamen med selvvalgt tema skiftlig skoleeksamen muntlig Disse eksamensfomene e valgt fo å pøve studentene i foskjellige type kunnskap, både elatet til gjengivelse og beskivelse av teoetiske pespektive og begepe, og til efleksjon og anvendelse av disse pespektivene på faglige og paktiske poblemstillinge. Videe gi det studentene mulighet til å utvikle sin skiftlige og muntlige kompetanse, og til å femstille sin kunnskap på ulike måte. Mens skoleeksamen e valgt fo å kontollee at studentene ha tilegnet seg ovesikt og beddekunnskap i emnet, bukes hjemmeeksamen fo å teste evnen til faglig fodypning i en poblemstilling og til å besvae slike poblemstillinge på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emne fo å pøve studentenes evne til muntlig femstilling og til å eflektee ove en gitt poblemstilling i diekte dialog med en samtalepatne. Muntlig eksamen kan også bukes til å teste beddekunnskap i det aktuelle emnet og fo å utdype og supplee skiftlige besvaelse. Noen emne ha abeidskav som må væe avlagt og godkjent fø endelig eksamen i emnet kan levees. 5

6 Relevans/ The study pogamme s elevance Fo vudeing av eksamen benyttes det en kaakteskala fa A-F, de F e styk. Kontinuasjonseksamen e sæskilt omhandlet i de enkelte emnebeskivelse. En bachelogad i statsvitenskap e elevant fo abeid i offentlig så vel som pivat viksomhet. Kandidatene e kvalifiset fo abeid i kommune, depatemente og ande offentlige etate. I pivat sekto e statsvitee kvalifiset fo abeid bl.a. innen media, konsulentfimae og fivillige oganisasjone - nasjonalt og intenasjonalt. Bachelogaden kvalifisee også til opptak til mastegadspogam i statsvitenskap elle oganisasjon og ledelse. Det e kav om et kaaktegjennomsnitt på C elle bede i fodypningen fo opptak til mastepogammene. Abeidsomfang/ Wok scope Undevisnings- og eksamensspåk/ Language of instuction and examination Bachelogadspogammet i statsvitenskap ha et omfang på 180 studiepoeng (ECTS), med nomet studietid på 3 å. Fo å nå læingsmålene må studentene fovente å abeide 40 time i uken med studiene, inkludet foelesninge, seminae og selvstudium. Fo deltidsstudente e foventet abeidstid 20 time i uken Hovedsakelig nosk, med enkelte valgemne på engelsk Intenasjonalisein g/ Intenationalisatio n Beskivelsen av det faglige innholdet nevne de statsvitenskapelige subdisiplinene som studentene ha mulighete til å spesialisee seg innenfo, deiblant intenasjonal politikk og kompaativ politikk. Studiets intenasjonale dimensjon e videe vektlagt unde flee av kunnskapsmålene. Den avspeiles også gjennom flee valgemne med tydelig intenasjonal innetning. Både obligatoiske emne og valgemne benytte intenasjonal pensumlitteatu. Studentutveksling/ Student exchange Administativt ansvalig og faglig ansvalig/ Administative esponsibility and academic esponsibility Det anbefales å ta et elle to i utlandet. På pogamsiden til bachelopogammet i statsvitenskap finnes ovesikt ove univesitete som instituttet ha utvekslingsavtale med. Studentene bø væe godt i gang med sine studie fø utveksling gjennomføes. Utenlandsstudie må væe fohåndsgodkjent som del av studentenes utdanningsplan. Bachelogadspogammet i statsvitenskap ligge innunde Institutt fo samfunnsvitenskap ved Fakultet fo humanioa, samfunnsvitenskap og læeutdanning. Institutt fo samfunnsvitenskap e administativt ansvalig fo pogammet og pogamstyet fo statsvitenskap, MPA og oganisasjon og ledelse e faglig ansvalig fo pogammet. 6

7 Kvalitetssiking/ Quality assuance Studiepogammet bli evaluet ålig. Emnene som inngå i studiepogammet bli evaluet minimum en gang i løpet av pogampeioden. I emneevalueingen inngå både student- og faglæeevalueing. 7

Like dokumenter

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved